Reguleringsplan for Alta sentrum Forslag til prinsipper for reguleringsplanarbeidet oppdatert

Transkript

1 Reguleringsplan for Alta sentrum Forslag til prinsipper for reguleringsplanarbeidet oppdatert

2 Innholdsfortegnelse 1 Generelt 1.1 Delutredning 1.2 Prosess 1.3 Inkluderende planprosess Sentrumsverksted Infomøter/ offentlig debatt 2 Prinsipper 2.1 Miljøprofil 2.2 Arkitektkonkurranse 2.3 Byggeområder Forretning/ kontor Boliger Offentlige formål 2.4 Trafikk Hovedinfrastruktur Kollektiv trafikk All-aktivitetsløype Varelevering Trafikksikkerhet 2.5 Bymiljø (Nordlysbyen) Grøntområder Kultur og offentlige utearealer Arkitektur og estetikk (arkitektonisk profil) Universell utforming Drift og vedlikehold 3 Konklusjon 3.1 Nordlysbyen 3.2 Plan for utearealer og grønststruktur 3.3 Boliger 3.4 Infrastruktur 2

3 Reguleringsplan for Alta sentrum Forslag til prinsipper for reguleringsplanarbeidet oppdatert Generelt Oppstart av revisjonsarbeidet for sentrumsområdet ble vedtatt i kommunestyret Her ble det gitt en rekke føringer (se vedlegg) som den nedsatte styringsgruppe og arbeidsgruppe ble bedt om å konkretisere ytterligere. Dette dokumentet har til hensikt å samle innspill, diskusjonstema og prioriterte tema til et felles plannotat. Notatet skal, sammen med innspill fra forvarsel og verkstedsarbeidet, danne grunnlag for det videre arbeide med sentrumsplanen. 1.1 Delutredning I forbindelse med sentrumsplanen er det en rekke tema som må utredes særskilt, herunder kjøremønster/ tids- og vektbegrensning, parkeringsproblematikken på sentrum generelt, og sol-/ skyggevurderinger. En stor del av utredningene vil bli igangsatt og gjennomført sideløpende med planprosessen. Det vil være viktig å prioritere delutredningene for å sikre at planarbeidet ikke blir for tungt og omfattende. 1.2 Prosess Som oppfølging av kommunestyrets vedtak (se vedlegg) er det blitt nedsatt en styrings- og en arbeidsgruppe. Deres oppgaver er å legge til rette for en inkluderende planprosess samt sortere og konkretisere innspill til sentrumsplanen. Styringsgruppe Bjørn-Atle Hansen, Rådmann Bengt Fjellheim, DU-sjef Ommund Heggheim, PU-sjef Arbeidsgruppe Hallgeir Strifeldt, Alta kommune PU Ulla Sennesvik, Alta kommune PU Linda V. Nielsen, Alta kommune PU Tom-Frode Hansen, Alta kommune DU Jan Pettersen, Alta kommune Kultur Katharina Granmo, Husbanken Vigdis Nesse, Alta reiselivsforum Dag Arne Johansen, Alta næringsforening Lene Stamnes Jørgensen, Ungdomsrådet Malen Sønvisen Moe, Ungdomsrådet Gunvald Jonas, Rådet for funksjonshemmede 3

4 Nedenfor er skissert tidsplan/ milepæler for planprosessen. Detaljert framdriftsplan vil bli lagt frem i hovedutvalgsmøtet i oktober. Tidsplan/ milepæler: Tema Dato Kommunestyrevedtak Oppstart (styr.-/ arb.gr.) Forvarsel reg. plan Verksted/ oppsummering Høyde/ volum og boligutredn HMPU, prinsippdokument Utarbeidelse av skisseplan Okt. Infomøter Okt-Nov. Utarbeidelse av planforslag Des-Jan. HMPU, offentlig ettersyn Feb Inkluderende planprosess Bakgrunnen for å legge til rette for en inkluderende planprosess og innhente innspill fra ulike bybrukere er blant annet; å bedre forankringen og forståelsen for tilretteleggingen på sentrum for på den måte å sikre forutsigbarheten i den videre sentrumsutviklingen samt å øke ansvarsfølelse for og tilhørighetsforhold til sentrum Sentrumsverksted Med bakgrunn i tidligere erfaringer ønsker man å bruke verkstedsmetoden videre. Det ble avholdt sentrumsverksted der en rekke representanter for ulike fag- og brukergrupper ble invitert til å delta. Formålet var å prioritere diskusjonstema/ bærende prinsipper gjennom tverrfaglig samarbeid. Verkstedsgruppenes prioriteringer ga noen klare signaler om hvilke tema som var særlig viktige, og de prioriterte tema skal danne grunnlag for det videre planarbeidet og sentrumsutviklingen i et langsiktig perspektiv (se oppsummering fra verksted, vedlegg I) Infomøter/ offentlig debatt I etterkant av den politiske behandlingen vil det bli igangsatt utarbeidelse av skisseplan for sentrumsområdet. Planen vil danne grunnlag for den videre debatten. Det legges til rette for å bruke info-/ debattmøter i ulike brukergrupper som diskusjonsfora. Her vil eksempelvis næringsforeningen, ungdommens hus, idrettsforeninger m.m. kunne få mulighet for å diskutere sentrumsutvikling med likesinnede. 4

5 2. Bærende prinsipper Følgende tema er gjennom sentrumsplanprosessen så langt blitt definert som viktige prinsipper for utviklingen av sentrum. 2.1 Miljøprofil Med bakgrunn i samfunnsdelens hovedmål 2, ønsker kommunen fremover at miljøhensyn skal vektlegges i utformingen av Alta sentrum. Kriterier for miljø og bærekraftig utvikling, herunder også tilrettelegging for fjernvarme, må derfor inngå som en sentral del av den endelige reguleringsplanen. Blant de tema som i særlig grad må vurderes/ bearbeides er: - Fjernvarmeanlegg - Boliger og energi - Driftsansvar for sentrumsområdet - By- og bomiljø (trivselsfaktoren) - Tilrettelegging for kollektiv trafikk 2.2 Bebyggelsesstruktur Dagens bebyggelsesstruktur tar utgangspunkt i den klassiske rutenettbyen. En slik struktur gir begrensete muligheter for fortetting når man også ønsker å tilrettelegge for gode uterom i en by med lave solvinkler. Samtidig er det investert mye i dagens struktur, og det må derfor tidlig gjøres en faglig vurdering av hvordan man kan implementere nye prinsipper til den eksisterende strukturen. I den aktuelle planrevisjonen er det generelt viktig å vurdere hvordan Alta skal utvikle seg videre. 2.3 Byggeområder Alta sentrum vil også fremover være hovedsenter for Alta by og dette må vektlegges i forbindelse med prioritering av arealer til ulike formål. Videre vil Alta som regionssenter være et viktig satsningsområde. Ovenstående er definert i kommuneplanens samfunnsdel, delmål og Med bakgrunn i utredninger for høyde- og fortettingspotensialet må byggehøyder og grenser reguleres Forretning/ kontor Hovedformålet med sentrum vil fortsatt være forretnings- (og kontor-) virksomhet, og Alta må kunne tilby arealer til de som ønsker å etablere seg her. Samtidig må det være en klar styring av hvilken type etablering som skjer, hvilke områder som utbygges når, samt hvordan logistikk og søppelhåndtering ivaretas på en for alle tilfredsstillende måte. Det vil være viktig at ny næringsvirksomhet er med på å skape et positivt bilde av sentrum. Det bør vurderes i hvor høy grad næringslivet må være med på planlegge, tilrettelegge og finansiere utformingen av sentrum Boliger Det vil i framtiden bli flere boliger i sentrumsområdet og det må gjennom prosessen lages en prioritering av ulike 5

6 delområder. Det vil være vesentlig å vurdere hvor og hvor stor en andel boliger det skal bygges. Det er videre behov for konkrete bud på hvordan hensyn til bokvalitet (tilgjengelighet, privat og felles uteareal, lek ) ivaretas i den framtidige reguleringsplanen. Det må generelt vurderes hvilke krav til uteareal det skal stilles i sentrumsnære utbyggingsprosjekter. En frikjøpsordning for leke-/ uteareal må vurderes særskilt Offentlige formål Det må være disponibelt areal for offentlige formål innenfor sentrumsområdet. Tilrettelegging for en bybarnehage vil være nødvendig, samt sikring av areal til eventuelle fremtidige etableringer av kulturhus, rådhus og liknende funksjoner. Vurderinger omkring tilrettelegging for offentlige formål vil være særdeles viktig i forhold til en utvikling av Alta som regionssenter i et langsiktig perspektiv. 2.4 Trafikk Alta vil også i framtiden være en bil-by, og det vil derfor være viktig å vurdere hvordan man kommer seg til og fra sentrumsområdet, og ikke minst hvordan man beveger seg innenfor sentrumsområdet. Avlastningsveien over Aronnes vil i så måte være viktig i forhold til framtidig trafikkmønster. Målsetninger omkring trafikk er definert i kommuneplanens samfunnsdel, retningslinjene og Hovedinfrastruktur Tilrettelegging for flere forretninger, boliger og kontorer vil bety mer trafikk til og fra sentrum. Infrastrukturen, herunder også parkeringsareal/ -hus, må dimensjoneres etter dette. Opprettholdelse av krav om kjeller vil være viktig i forhold til å sikre tilstrekkelig egenparkering. Det må vurderes hvordan opparbeidingen av en velfungerende infrastruktur kan være med på å skape et attraktivt bysentrum. Videre må det vurderes hvordan man synliggjør Alta sentrum ved atkomst fra E6 og/ eller ny avlastningsvei over Aronnes. 6

7 2.4.2 Kollektiv trafikk Sentrum må tilrettelegges for kollektiv trafikk og etablering av et samlet trafikkknutepunkt, for blant annet buss og taxi, må vurderes. Igangsetting av egne prosjekter for å synliggjøre og fremme bruk av offentlige transportmidler må vurderes særskilt. Det må også vurderes om deler av Alta sentrum kan/ bør gjøres bil-fri All-aktivitetsløype Det må tilrettelegges for en trassé som muliggjør ferdsel til og fra, sentrum med eksempelvis hundeslede, ski og scooter. Det må vurderes om ubegrenset ferdsel (særlig motorisert) skal være tillatt i all-aktivitetsløypen eller om aktiviteten må reguleres. Det er i forbindelse med Finnmarksløpet gjort en rekke vurderinger omkring trasséens lokalisering som må tas med i planarbeidet Varelevering Sentrumsområdet har allerede i dag en rekke utfordringer i forbindelse med levering av varer. I tillegg vil tettere og høyere bebyggelse gi noen utfordringer i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Varelevering og utrykningsveier må derfor vurderes i forhold til logistikk og trafikksikkerhet som en del av reguleringsarbeidet. Kjøremønster samt tids- og vektbegrensninger er definert som en egen delutredning Trafikksikkerhet Hensyn til samferdselen mellom myke trafikanter og harde trafikanter vil også være viktig for sentrumsutviklingen. Atkomsten til og fra sentrum (tilrettelegging for fotgjengerfelt eller gangbru/ -undergang) samt ferdsel innenfor sentrumsområdet må vurderes. Det må vurderes om deler av Alta sentrum kan/ bør gjøres bil-fri. 7

8 2.5 Nordlysbyen Alta (bymiljø) Sentrum må gis en arkitektonisk god og attraktiv utforming av hensyn til nye beboere så vel som besøkende utenifra. Dette innebærer tilrettelegging for ulike typer aktiviteter så vel som utforming, drift og vedlikehold av bygninger og utearealer. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder et eget delmål, 3.6 1, for utvikling av sentrum i denne retning Grøntområder Tilgang til grøntområder for allmennheten må prioriteres i form av grøntområder på sentrum samt turstier/ løyper til omkringliggende friområder. Gjennom planprosessen må det avklares i hvor høy grad det skal tilrettelegges for utearealer i de enkelte utbyggingsprosjektene fremfor i den overordnede planen. Det vil være vesentlig å vurdere så vel vinter- som sommervedlikehold Kultur og offentlige utearealer Det vil være viktig å vurdere hvordan sentrum kan tilrettelegges for ulike typer kulturaktiviteter som eksempelvis Borealisfestival, 17. mai-feiring, og Bluesfestival. Det vil generelt være viktig å sikre gode solforhold og dermed muligheten for uteopphold i det offentlige rommet. Det vil derfor være viktig å se utearealene i sammenheng med bygningshøyder. Det må vurderes i hvor høy grad ulike arrangører må være med på planlegge, tilrettelegge og finansiere utformingen av sentrum Arkitektur og estetikk Det må vurderes i hvor høy grad det skal legges føringer for blant annet utforming, materialbruk og farger. Opprettholdelse av krav om arkitektkompetanse vil være viktig i forhold til å tilrettelegge for og ivareta hensyn til god estetisk utforming innenfor sentrumsområdet. Det må vurderes i hvilken grad man skal stille særlige krav til arkitektonisk/ kunstnerisk utsmykking på Alta sentrum Universell utforming Sentrumsområdet skal kunne brukes av alle, og både bygninger og utearealer må gis en utforming som ivaretar premissene for universell utforming. Det er viktig å vurdere så vel vintersom sommervedlikehold i forhold til universell utforming. Det må videre vurderes hvor og hvordan det er mulig å tilrettelegge for boliger til personer med særlige behov, jfr. boligsosial handlingsplan for Alta kommune. 8

9 2.5.5 Drift og vedlikehold Helhetsinntrykket av sentrumsområdet forringes dersom det er lite ryddig og dårlig vedlikeholdt, og det må gjøres særskilte vurderinger av hvordan drift og vedlikehold ivaretas. Dårlig vedlikehold har en vesentlig innvirkning på trivselsfaktoren for nye beboere så vel som besøkende utenifra. Det må vurderes å etablere et eget sentrumskontor for drift og vedlikehold er en mulig løsning. 3. Konklusjon/ anbefaling Det er ved utarbeidelsen av denne oppsummering tatt utgangspunkt i de innspill som er kommet gjennom planprosessen, og de signaler som ble gitt i sentrumsverkstedet. Prinsipper, som er definert i avsnitt 2, vil bli lagt til grunn for planarbeidet i uprioritert rekkefølge. De viktigste prinsippene er beskrevet med en innledende del og opplisting av delelement/ tiltak som må vurderes i den videre planprosessen. Mange av de foreslåtte tiltak kopler seg også mot andre bærende prinsipper. Målsetningene er prioritert mens tiltakene er beskrevet i uprioritert rekkefølge. 3.1 Nordlysbyen Profilering av Alta som Nordlysbyen regionalt, nasjonalt og internasjonalt vil styrke rollen som regionssenter og trekke turister nordpå. Et overordnet fokus på Nordlysbyen, og kvalitetene i nord, ble prioritert høyt. Delelement/ tiltak: 1) Arkitektonisk profil som avspeiler en by som ligger nord for polarsirkelen og der det vinterstid er lite lys/ lave solvinkler. a. Byggehøyder/ -grenser b. Utearealer c. Bebyggelse, eksponering/ skilting mot E6 2) All-aktivitetsløype som gjør det mulig å bevege seg fra sentrum og ut i naturen. Løypen kan være to-delt for henholdsvis myke trafikanter og motorisert ferdsel. a. Plan for utearealer/ grøntstruktur b. Snøskuterparkering på sentrum 3) Kulturbygg/ offentlig bygg der man kan formidle og se nordlyset (også sommerstid), samt oppleve den fortidige, nåtidige og framtidige historien. a. Nordlysobservatorium b. Turistinfo c. Kulturarena 4) Offentlige arealer for å muliggjøre framtidig etablering av rådhus og andre offentlige funksjoner. 9

10 3.2 Plan for utearealer/ grønstruktur Det må sikres gode offentlige utearealer for alle, og det var bred enighet om at en overordnet strategi for utearealer må legges i bunnen for en framtidig sentrumsplan. Delelement/ tiltak: 1) Utearealer som avspeiler en by som ligger nord for polarsirkelen og der det vinterstid er lite lys/ lave solvinkler. Utearealer må være tilgjengelig for alle og må inneholde både sommer- og vinteraktiviteter. a. Sommeraktiviteter (kafe, lekeområde, beachvolley m.m.) b. Vinteraktiviteter (skøytebane, isskulptur, akebakke m.m.) c. Stier/ løyper til sentrumsnære friområder. d. Utsiktsløype/ -promenade langs randsonen. 2) Kvalitet og omfang på utearealer i tilknytning til boligprosjekter i sentrum. a. Frikjøpsordning/ min. areal b. Krav til landskapsarkitekt/ arkitekt. 3.3 Boligstrategi Nye boligområder i sentrumsområdet må sikres gode bokvaliteter, og det må defineres i hvilke områder, og hvordan, det skal tilrettelegges for boliger. Delelement/ tiltak: 1) Delområder innen sentrumsområdet defineres og prioriteres med utgangspunkt i boligutredning samt plan for utearealer/ grønstruktur. a. Randsonen b. Mellomsonen c. Kvartalsområdet 2) Krav til det enkelte boligprosjekt, i form av eksempelvis utearealer, parkering og estetiske hensyn, defineres gjennom plan- og byggesak. a. Byggehøyder/ -grenser b. Bebyggelsesplankrav. c. Privat og felles uteareal. d. Krav til arkitekt/ landskapsarkitekt. 10

11 3.4 Infrastruktur Tilrettelegging av infrastruktur over og under bakken er vesentlig for å sikre atkomst og kommunikasjon. Deler av nedenstående er formulert som konkrete utredninger. Delelement/ tiltak: 1) Helhetlig teknisk infrastruktur som sikrer en samlet utbygging både over og under bakken. a. Ny veitrasse for Løkkeveien. b. Samletrasseer for vann, avløp, kabler m.m. c. Søppelhåndtering/ -logistikk d. Parkeringshus/ -kjeller. 2) Sentralstasjon som et trafikkknutepunkt for ferdsel til og fra sentrum. a. Kollektiv transport. b. Taxi. c. All-aktivitetsløype. d. Turistbuss- og bobilfasiliteter. 3) Trafikksikkerhet for myke trafikanter a. Gangbru/ -tunnel, eller kulvertløsning, for sikker kryssing av E6. b. Bilbruk i sentrum, logistikk, kjøremønster og lokalisering. c. Sikker atkomst fra bolig til leke-/ utearealer. 11

12 Vedlegg: Oppsummering fra sentrumsverksted (utarbeidet av NORD, Northern Office for Research and Design) Noter: 1 Delmål 3.6. Alta vil ha et levende bysentrum med varierte handels- og servicetilbud der vi også kan bo, møtes, oppleve og skape. 2 Delmål 5.2. Alta vil være et levende og attraktivt regionssenter. 3 Retningslinje Alta vil legge til rette for kollektive transporttilbud, samt muligheter for å gå og sykle mellom daglige gjøremål. 4 Retningslinje. Alta vil arbeide for at Alta sentrum og ferdselsårene dit oppleves trygg å ferdes på for alle befolkningsgrupper. 12