www.tfou.no Rapport 2014:12 FRAMTIDIG NATURBRUKSUTDANNING I NORDLAND Margrete Haugum Anne Sigrid Haugset Jon Marius Vaag Iversen Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2014:12 ISBN: 978-82-7732-201-8 ISSN: 0809-9642 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61 E-post: post@tfou.no
Tittel Forfattere Rapport : 2014:12 : Framtidig naturbruksutdanning i Nordland : Margrete Haugum, Anne Sigrid Haugset, Jon MariusVaag Iversen ISBN : 978-82-7732-201-8 ISSN : 0809 9642 Prosjektnummer : 2565 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeider(e) Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : Framtidig naturbruksutdanning i Nordland : Nordland fylkeskommune : Margrete Haugum : Morten Stene : Anne Sigrid Haugset, Jon Marius Vaag Iversen Gunnar Nossum : Utredningen ser på framtidig landbruksopplæring i Nordland, med fokus på behovet for utdanning framover og hvilken rolle praktisk opplæring har i landbruksutdanninga. : Norsk Dato : juli 2014 Antall sider : 60 Pris : 100, Utgiver : Landbruksutdanning, naturbruk, praktisk opplæring, agronom : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60
TFoU - rapport 2014:12 i FORORD Utredningen ser på både behovet for og formen på framtidig landbruksutdanning i Nordland. Landbruksutdanningen, er i dag en del av utdanningsprogrammet naturbruk og her finnes ulike tilbud innenfor både yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsløp. Hovedvekten er lagt på landbruksutdanning forstått som agronomutdanning (Vg3 landbruk). Utredningen er et oppdrag fra Nordland fylkeskommune og er knyttet til tilbudsstrukturen innenfor videregående opplæring som Nordland fylkeskommune fikk i oppdrag å gjennomgå i fylkestingssak 115-2013. Trøndelag Forskning og Utvikling AS takker for et interessant oppdrag. Samtidig vil vi rette en stor takk til de som har stilt opp og villig svart på våre spørsmål. Oppdraget er gjennomført på forsommeren 2014 og har en økonomisk ramme på kr 200 000. Steinkjer, juni 2014 Margrete Haugum prosjektleder
TFoU - rapport 2014:12 ii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i ii iv iv v 1. Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Problemstilling 1 1.3 Framgangsmåte 2 1.3.1 Eksisterende litteratur 2 1.3.2 Intervju 2 1.3.3 Statistikk 4 2. Utviklingen i norsk landbruksutdanning 5 2.1 Kort om historien 5 2.2 Dagens naturbruksutdanning 5 2.3 Utvikling i søkertall 6 3. Utviklingen i landbruksnæringa 8 3.1 Utviklinga i landbruket 8 3.2 Landbruket i Nordland 8 3.2.1 Kunnskap og kompetanse 9 3.2.2 Utvikling i antall foretak og produksjoner 9 3.2.3 Sysselsetting i landbruket 12 3.2.4 Regionale forskjeller 12 4. Utdanning ved landbruksskolene 15 4.1 Utdanningstilbudet i dag 15 4.2 Søkning til naturbruk i Nordland 15 4.2.1 Utvikling i søkertall 15 4.2.2 Elevenes grunner for å søke naturbruk 16 4.3 Dagens elever 17 4.3.1 Endringer i elevenes bakgrunn og erfaring 18 4.3.2 Studiekompetanse 19 4.3.3 Yrkesmuligheter 20 4.4 Endringer i lærerrollen 20 4.5 Utdanningen 22 4.5.1 Læring og utvikling på flere plan 22
TFoU - rapport 2014:12 iii 4.5.2 Reflekterte og teoribaserte praktikere 23 4.6 Praktisk opplæring 24 4.6.1 Elevenes syn på praktisk opplæring 24 4.6.2 Øvrige interessenters syn på praktisk opplæring 26 4.7 Relasjoner til landbruksnæringa og andre 27 5. Landbrukets kompetansebehov 28 5.1 Trender i nordlandsk landbruk 28 5.2 Kompetansebehov i framtidslandbruket 29 5.3 Arbeidskraftbehov 30 6. Framtidsrettet landbruksutdanning 32 6.1 Framtidas landbruk i Nordland 32 6.2 Arbeidskraft- og kompetansebehov 33 6.3 Alternative modeller for praktisk opplæring 34 6.3.1 Flytte praksisarenaene ut i næringa 34 6.3.2 Salg av skolegårdsbruket med fortsatt tilgang 35 6.3.3 Bortforpaktning der forpakter underviser 36 6.3.4 Lærlingeordning, 2 + 2 modellen 36 6.3.5 Sammenstilling av modellene 37 6.4 Tre dimensjoner i landbruksutdanningen 38 6.4.1 Fagkompetanse for en framtid i landbruksnæringa 39 6.4.2 Personlig utvikling for alle 39 6.4.3 Grønn studiekompetanse 40 6.4.4 Sammenstilling av dimensjonene ved naturbruksutdanninga 41 6.5 Framtidsrettet landbruksutdanning 43 6.5.1 Alternative utdanningsmodeller for framtidens bønder 44 6.6 Praktisk opplæring sin rolle i framtidsretta landbruksutdanning 47 7. Konklusjoner 49 7.1 Arbeidskraftbehovet i landbruket i Nordland neste 20 år 49 7.2 Alternative modeller for landbruksopplæring 49 7.3 Framtidsretta landbruksutdanning 49 7.4 Praktisk opplæring og infrastruktur 50 LITTERATURLISTE 51 Vedlegg 1: Intervjuguide elever Vedlegg 2: Intervjuguide skole Vedlegg 3: Intervjuguide generell
TFoU - rapport 2014:12 iv FIGURLISTE Figur side 2.1: Utdanningstilbud innenfor naturbruk 6 2.2: Kompetanse etter fem år i videregående skole. 7 3.2: Utvikling i antall foretak og størrelsen på foretakene i Nordland 11 3.2: Dyrket areal i Nordlandskommunene 13 6.1: Måltrianglet i yrkesopplæring. Etter Stene et. al (2014) 43 TABELLER Tabell side 3.1: Antall foretak som søker produksjonstillegg og areal/antall dyr 10 3.2: Regional fordeling av produksjoner, i antall foretak 14 4.1: Utdanningstilbudet ved skolene 15 4.2: Utvikling i søkertall på ulike naturbrukstilbud 16 6.1: Betydningen av de tre dimensjonene i naturbruksutdanningen 42 6.2: Alternative utdanningsmodeller for framtidens bønder 45
TFoU - rapport 2014:12 v SAMMENDRAG Denne utredningen ser på framtidig landbruksutdanning i Nordland. Landbruksutdanningen er en del av naturbruksutdanningen i videregående skole. Tradisjonelt forbindes landbruksutdanning med agronomutdanning i videregående skole og den gis i hovedsak på tradisjonelle landbruksskoler med egne skolegårdsbruk. I Nordland er det to tradisjonelle landbruksskoler; Kleiva og Marka som er avdelinger i henholdsvis Sortland videregående skole og Mosjøen videregående skole. Utredningene belyser følgende problemstillinger: Hva er arbeidskraftbehovet i ulike landbruksretninger i Nordland de neste 20 årene? Hva er en framtidsrettet landbruksskole/ landbruksutdanning? Hvilken rolle har praktisk opplæring i den framtidsrettede landbruksskolen/ utdanningen og hva krever dette av opplæringsinfrastruktur? Hvilke 4-5 alternative modeller for landbruksopplæring finnes utenfor den tradisjonelle landbruksskolen? Utredningen baserer seg på eksisterende statistikk om utdanning og landbruk i Nordland, den nasjonale evalueringen av naturbruksutdanningen og intervjuer med elever, ledelse og lærer ved de to skolene og andre aktører med relasjon til landbruket i Nordland. Ved begge landbruksskolene tilbys agronomutdanningen som består av Vg1 landbruk, Vg2 landbruk og gartnernæring og Vg3 landbruk. Ved Kleiva tilbys i tillegg Vg2 hest og hovslager annet hvert år. Ved Mosjøen tilbys Vg2 hest og hovslager, Vg2 skog og Vg3 naturforvaltning med studieforberedende. Til sammen er det 66 elevplasser ved Kleiva og 132 elevplasser ved Marka. Ikke alle elevplassene fylles opp. En framtidig landbruksutdanning må ta utgangspunkt i landbrukets behov for kompetanse i framtida. Det foregår en strukturrasjonalisering i landbruksnæringa hvor det blir færre og større bruk, samt at det vokser fram et mangfold av annen næringsvirksomhet basert på landbrukets ressurser, men som har en løsere kobling til landbruksutdannelse. Utviklingen mot færre og større bruk og utviklingen innenfor landbruket som næring gjør at kompetansebehovet til de som skal jobbe i næringa øker for at de skal være konkurransedyktige og nå de landbrukspolitiske målene. Det betyr at det i framtida vil være færre personer som trenger mer kompetanse.
TFoU - rapport 2014:12 vi I dagens agronomutdanning har praktisk opplæring som foregår på skolegårdsbruket en sentral plass i utdanningen. Vi har skissert fem ulike modeller for alternative former for praktisk opplæring. Det er: 1. Skolegårdsbruk 2. Å flytte alle praksisarenaer ut i næringslivet 3. Salg av skolegårdsbruk og leie tilbake praksisarena 4. Bortforpaktning av skolegårdsbruket med gjenkjøp av praksisarenaer 5. Lærlingeordning Lærlingeordningen vil uansett kreve tilgang til en arena for praktisk opplæring det første og andre året. Modellen med skolegårdsbruk representerer en trygghet for opplæringssituasjonen i at man vet hva man har, mens de andre modellene er forbundet med ulike former for risiko. Skolegårdsbruket er den modellen hvor det ligger best til rette for å integrere praktisk og teoretisk opplæring. Den teknologiske utviklingen i landbruket gjør at nye løsninger vil komme hele tiden og det er krevende for skolegårdsbrukene å henge med i utviklingen. Samtidig er både nærhet til skolegårdsbruket og de gode mulighetene for å integrere praktisk og teoretisk opplæring en viktig infrastruktur for å gi innsikt og øve ferdigheter. En løsning kan være å kombinere skolegårdsbruket med andre former for praktisk opplæring for å gi elevene innsikt i et mangfoldig landbruk, uten selv å måtte ha alle produksjonene på skolegårdsbruket. Mye tyder på at en framtidsrettet landbruksutdanning i større grad enn i dag bør skille mellom utdanning av avløsere og gårdbrukere. Den skisserte lærlingeordningen (2+2 modell) kan være egnet for å utdanne avløsere og gårdsarbeidere. Dette er ingen stor yrkesgruppe, men med økt størrelse på gårdsbrukene vil det være behov for arbeidskraft i tillegg til gårdbrukeren. Det er mange signaler på at kompetanse er viktig for framtidens gårdbrukere og spesielt for å ivareta rollen som bedriftsleder og for å utvikle egen næringsvirksomhet. Innenfor andre yrker tilegnes denne kompetansen etter videregående utdanning og vi har fått signaler på at gårdbrukerrollen er krevende å fylle for en 19- åring med agronomutdanning. For å fylle framtidas kompetansebehov for til gårdbrukerne er det nødvendig med en utdanning ut over videregående skole i form av fagskole eller høgere utdanning.
TFoU - rapport 2014:12 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I forbindelse med fylkestingssak 115-2013 om økonomiplan 2014-2017 fikk utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune i oppdrag å gjennomgå tilbudsstrukturen innenfor videregående opplæring. Vedtaket sier følgende om landbruksskolene: «I den sammenheng vil det bli gjort en grundig vurdering av bl.a. de to landbruksskolene. Problemstillinger som vil bli lagt til grunn er at på den ene siden er det store forskjeller i søkningen til dette utdanningstilbudet og på den andre siden er det behov for å gjøre store investeringer på disse skolene dersom undervisningstilbudet skal videreføres som i dag. I generalplan er det antydet at investeringsbehovet ligger på over 100 mill. kr. Det vil derfor bli gjort en vurdering av om det er tilstrekkelig å ha en tradisjonell landbruksskole på et sted i fylket. Dette må også ses opp mot elevenes mulighet for å ta naturbruk ved skoler som tilbyr utdanningsprogrammet, men ikke er tradisjonelle landbruksskoler, ved skoler i andre fylker eller gjennom alternative opplæringsmodeller. Det vises til egen strukturplansak som planlegges fremmet i fylkestinget i juni 2014.» De to tradisjonelle landbruksskolene er Sortland videregående skole avdeling Kleiva og Mosjøen videregående skole avdeling Marka, som begge har skolegårdsbruk. Meløy videregående skoler og Vest-Lofoten videregående skole tilbyr utdanningsprogrammet naturbruk, med Vg1 naturbruk og Vg2 fiske og fangst og i tillegg Vg2 Akvakultur på Meløy videregående skole. 1.2 Problemstilling Oppdraget er avgrenset til følgende problemstillinger: Hva er arbeidskraftbehovet i ulike landbruksretninger i Nordland de neste 20 årene? Hva er en framtidsrettet landbruksskole/ landbruksutdanning? Hvilken rolle har praktisk opplæring i den framtidsrettede landbruksskolen/ utdanningen og hva krever dette av opplæringsinfrastruktur? Hvilke 4-5 alternative modeller for landbruksopplæring finnes utenfor den tradisjonelle landbruksskolen? Oppdraget har et framtidsperspektiv som ser på utviklingen i landbruket og framtidig utdannings- og kompetansebehov i forhold til naturbruksutdanningen og spesielt behovet for praktisk opplæring. Utredningen vil omhandle naturbruksutdanningen og landbrukets behov for utdanning og kompetanse, som grunnlag for å besvare problemstillingene. Dagens naturbruksutdanning i videregående skole favner bredere enn bare
TFoU - rapport 2014:12 2 landbruksutdanning, og i utredningen omtales både naturbruksutdanningen og landbruksutdanning, hvor forståelsen av landbruksutdanning er knyttet til opplæring for ulike typer jobber i landbruket. 1.3 Framgangsmåte I denne utredningen har vi basert oss på eksisterende evalueringer og undersøkelser som er relevant. I tillegg har vi samlet inn data gjennom intervjuer og statistikk over både utdanning og landbruk. 1.3.1 Eksisterende litteratur Den nasjonale evalueringen av naturbruksutdanningen (Sæter et al 2014) berører mange av forholdene omkring landbruk og utdanning. Den danner en viktig kunnskapsplattform for denne utredningen, men samtidig er det viktig å fange opp forholdene slik de er i Nordland. Et slikt fylkesperspektiv finner vi også i en utredning om Mære landbruksskole (Haugum et al 2013). Det betyr at det finnes eksisterende utredninger som vi bygger videre på. Vi har også benyttet oss av Landbruksmelding for Nordland 2013-16 og Regionalt næringsprogram for landbruket 2013-16. I tillegg har vi gjort intervjuer for å få innblikk i situasjonen i Nordland. 1.3.2 Intervju Vi har gjennomført intervjuer på Sortland videregående skole avdeling Kleiva og Mosjøen videregående skole avdeling Marka. Disse intervjuene er gjennomført som gruppeintervju på skolene med tre grupper; elever, lærer og ledelse. Ved Kleiva deltok følgende på gruppeintervjuene: Ledelsen; rektor, avdelingsleder naturbruk, leder for utviklingsavdelingen, leder for elevtjenester og rådgiving samt studieleder Elever; 6 elever fra henholdsvis Vg1 naturbruk, Vg2 landbruk og gartnernæring, Vg3 landbruk. Lærere med ansvar for programfag innen naturbruk; 7 lærere, hvorav de fleste har lang fartstid ved skolen, flere av dem ble ansatt i perioden 1978-1983. Lærerne underviser i ulike deler av programfagene på naturbruk, knyttet til sine spesialfelt. Flere er utdannet ved NLH (nå NMBU), en har doktorgrad. Ved Mosjøen videregående skole avdeling Marka intervjuet vi følgende personer: Elever; 5 elever, fra Vg2 skogbruk, Vg2 landbruk og gartnernæring (2 elever), Vg3 naturforvaltning, Vg3 landbruk. Lærere med ansvar for programfag innen naturbruk; 5 lærere, flere av dem har lang fartstid ved skolen (fra før 1990). Flere med utdanning fra NLH/NMBU. To av lærerne har også driftsansvar for praktiske avdelinger ved skolen. Ledelsen; rektor, studierektor ved avdeling Marka, avdelingsleder naturbruk, rådgiver, gårdsbestyrer.
TFoU - rapport 2014:12 3 Intervjuene ved de to naturbruksskolene ble gjennomført den 14. mai ved Sortland videregående skole, avdeling Kleiva, og den 15. mai ved Mosjøen videregående skole, avdeling Marka. Deltakerne i gruppeintervjuene ved skolene ble plukket ut på forhånd av skolens avdelingsleder, ut fra følgende kriterier: Både elever og lærere skulle representere så mange årstrinn og programområder som mulig innen naturbruksutdanningen Spesielt for elevene understreket vi at vi ønsket oss elever som hadde lyst til å snakke med oss, og som kunne forventes å prate villig om skolen og utdanningen sin. Tidligere erfaringer tilsier at en kan møte svært sjenerte elever, som kun svarer kort på direkte spørsmål. Da er det svært vanskelig å gjennomføre denne typen åpne intervjuer. Vi ønsket oss lærere som underviser elevene både i den teoretiske delen av programfagene og i praktisk opplæring ute på skolegårdsbruket Vi ba om å få snakke med avdelingsleder for naturbruk ved skolen, og orienterte disse to om oppdraget vårt, tema for intervjuene og formålet med besøkene ved skolen. Så ba vi vedkommende selv tenke gjennom hvem flere fra skolens ledelse som burde delta i intervjuet, og invitere disse. Skolene stilte et møterom til disposisjon for oss hele den dagen vi var ved skolen, og sørget for at intervjugruppene var på plass til avtalt tid. To forskere gjennomførte intervjuene og tok notater fra alle intervjuene, og disse notatene ble sammenstilt i etterkant av intervjuet. Elevene vi intervjuet ved skolene kan ikke sies å være representative for samtlige naturbrukselever ved skolene, etter som vi hadde bedt spesielt om «taleføre» elever. Både skolens ledelse og lærerkollegiet beskriver dem som relativt ressurssterke og engasjerte elever, og de framsto også som svært reflekterte og modne ungdommer. Sannsynligvis er elevene ved naturbruksskolene noe mer mangfoldige både i evner, interesser og bevissthet rundt problemstillingene våre, enn de elevene som deltok i gruppeintervjuene. Datamaterialet «overrepresenterer» dermed denne gruppen ressurssterke elever det er i stor grad deres meninger som kommer fram. Dette er imidlertid en gruppe elever som begge skolene har et ønske om og strategier for å trekke til seg flere av. I så måte er det spesielt interessant å høre deres synspunkter. I tillegg til intervjuene ved skolene har vi gjennomført intervju med andre aktører. Tre av disse intervjuene ble gjort i Bodø 13. mai 2014, mens de øvrige ble gjennomført som telefonintervjuer. Følgende ble intervjuet: Leder for Norsk landbruksrådgiving i Salten Representant for landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland Representant med ansvar for landbruk hos fylkeskommunens regionale utviklingsavdeling
TFoU - rapport 2014:12 4 Representant for utdanningsavdelingen i fylkeskommunen med ansvar for forsøket med 2+2-løp for agronomer Organisasjonssjef og leder i Nordland Bondelag Det ble utarbeidet tre intervjuguider (vedlegg 1-3), tilpasset henholdsvis elever ved naturbruk, ansatte ved skolene (ledelse og lærere) og øvrige interessenter (generell intervjuguide). Disse intervjuguidene ble for det meste benyttet som en «huskeliste» for at samtlige tema skulle bli berørt, og lista over spørsmål ble ikke fulgt slavisk i noen av intervjuene. 1.3.3 Statistikk Vi har også benyttet oss av eksisterende statistikk om utdanning i Nordland og tilgjengelig statistikk om landbruket i Nordland. Statistikk om utdanning i Nordland har vi fått fra Nordland fylkeskommune og statistikk om landbruket har vi hentet fra Statistisk sentralbyrå og Statens landbruksforvaltning.
TFoU - rapport 2014:12 5 2. UTVIKLINGEN I NORSK LANDBRUKSUTDANNING 2.1 Kort om historien Fram til 1990 var landbruksskolene underlagt Landbruksdepartementet, for så å bli overført til den gang Kirke- og undervisningsdepartementet. Landbruksskolene ble overført til det videregående skolesystemet og ble i 1994 med i Reform 94, som blant annet ga ungdommer rett til tre års videregående utdanning. Videregående skoler fikk også en reform med Kunnskapsløftet i 2006, som medførte blant annet nye læreplaner. Utdanningen på landbruksskolen før 1990 ga kompetanse som agronomer og agroteknikere. Både Vg3 landbruk i dag og agronomutdanningen og agroteknikerutdanningen før 1990 er forholdsvis teoritunge utdanninger. Elever som velger Vg3 landbruk får tittelen agronom, mens tittelen agrotekniker ikke har vært i bruk etter 1990. Nye fagskoletilbud innenfor landbruk får bruke tittelen agrotekniker. Endringen i 1990 og 1994 førte til at elevgruppen på naturbruk ble yngre enn de som hadde gått på landbruksskolene før 1990. Mange av de som gikk agronomutdanning og agroteknikerutdanning før 1990 hadde avsluttet videregående skole eller hadde andre kurs fra landbruksskolen i bunn av utdanningen sin. Lengre tilbake var det også et krav om ett års praksis før de startet på agronomutdanningen. Spesielt med Reform 94 ble elevgruppen yngre ettersom ungdommer fikk rett til videregående opplæring, mens de som allerede hadde avsluttet en videregående opplæring mistet retten til mer utdanning på videregående nivå. I praksis betyr dette at utdanning til voksne, eller de som har brukt opp retten sin, må finansieres på andre måter. I dag tilbys voksenagronom i flere fylker, finansiert på litt ulike måter. 2.2 Dagens naturbruksutdanning Naturbruk er et av 15 utdanningsprogram i videregående skole. Naturbruksprogrammet er et hybridprogram fordi det gir både yrkeskompetanse og studiekompetanse. Naturbruk består av ett tilbud på Vg1, sju ulike Vg2 og ulike lærefag (lærling løp) eller Vg3 i skole. Under er det laget en skisse over mulighetene.
TFoU - rapport 2014:12 6 Figur 2.1: Utdanningstilbud innenfor naturbruk På Vg2 kan elevene velge blant sju ulike retninger. Innenfor alle retningene er det mulig å velge Vg3 Naturforvaltning som gir studiekompetanse. Vg3 Landbruk (agronom/ yrkesutdanning) kan velges av de som har Vg2 landbruk og gartnernæring. Hest og hovslager, skogbruk, reindrift, akvakultur og fiske og fangst er alle lærefag, noe som innebærer at elevene går ut i et 2-årig lærlingeløp etter avsluttet Vg2. Elever med yrkeskompetanse har rett til et fjerde påbyggingsår til generell studiekompetanse. Det er ikke uvanlig at elever velger både Vg3 landbruk og Vg3 naturforvaltning 1 og dermed får dobbeltkompetanse; både yrkeskompetanse og studiekompetanse. 2.3 Utvikling i søkertall Den nasjonale evalueringen av naturbruksutdanningen (Sæther et al 2014) viser at andelen elever som går på landbruksutdanning/naturbruk har vært relativt stabilt siden begynnelsen av 1970, på omkring 2-2,5 prosent av ungdomskullet. Andelen elever på de tradisjonelle landbruksfagene (landbruk og gartnernæring og skogbruk) har derimot blitt redusert og utgjør i dag litt over 40 prosent av de som går på naturbruk. Sæter et al (2014) har sett på hvilken kompetanse elevene har fem år etter at de startet på videregående skole og dette er gjengitt i figuren under. 1 For de som har Vg3 Landbruk er det mulig å velge Vg3 Naturforvaltning med studieforberedende eller Påbygg, hvor påbygg er et tilbud til alle som har yrkesfaglig kompetanse.
TFoU - rapport 2014:12 7 Studiekompetanse 31 % Yrkeskompetanse 9 % Dobbeltkompetanse 6 % Fagbrev 9 % Fortsatt i videregående skole/ ikke fullført 44 % Figur 2.2: Kompetanse etter fem år i videregående skole. Denne fordelingen viser at naturbruk i større grad utdanner til studiekompetanse enn til yrkeskompetanse. Vi ser også at det er en stor andel av elevene som fortsatt er i videregående skole eller som ikke har fullført fem år etter at de startet på videregående skole.
TFoU - rapport 2014:12 8 3. UTVIKLINGEN I LANDBRUKSNÆRINGA I dette kapitlet presenteres i grove trekk utviklinga i landbruket og spesielt i Nordland. 3.1 Utviklinga i landbruket Landbruksnæringa har eksistert lenge og har gjennomgått ulike utviklingsfaser, sterkt påvirket av teknologisk utvikling, avlsarbeid og planteforedling, samt politikk fordi landbruket i Norge er ei politisk styrt næring. Utviklinga i landbruket er preget av en strukturrasjonalisering, hvor antallet gårdsbruk blir færre, mens produksjonen stort sett opprettholdes. Det er ikke noe som tyder på at denne strukturrasjonaliseringen vil stoppe opp. Antall søkere til produksjonstillegg i Norge pr 20. august 2012 var 43 954, som er en nedgang på 1,8 prosent fra året før. Det betyr også at antallet gårdbrukere blir færre. I 2012 var det 9 893 628 da i drift som er en nedgang på 0,6 prosent fra året før. Med St.prp 8 (1992-93) ble inntektsmålsettingen i landbruket endret slik at ansvaret for inntektsskapingen ble lagt på næringsutøveren. Dette var starten på framveksten av ulike former for tilleggsnæringer eller annen næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdens ressurser. Landbruket som produsent av fellesgoder har etter hvert også blitt tydeligere politisk, og dette er blant annet forsterket med landbrukets klimamelding som i tittelen understreker at landbruket er en del av løsningen på klimautfordringene. Den nyeste landbruksmeldingen, Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken legger vekt på betydningen av kompetanse som en avgjørende faktor for kvalitet, innovasjon, teknologisk utvikling og produktutvikling i landbruks- og matsektoren. Det slås fast at sektoren har et sammensatt behov for kompetanse. Forskning og forvaltning i sektoren er avhengig av høg landbruksfaglig kompetanse, og for å utnytte ressursene best mulig må utdanningstilbudet for sektoren ses som en del av et helhetlig utdanningssystem. Videre heter det at et høgt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå de landbrukspolitiske målene. Bondeyrket beskrives som et kunnskapskrevende yrke som gir muligheter for å bruke egne evner og utdanning. Utvikling av utdanningstilbudene er et av flere tiltak for å gjøre det mer attraktivt å gå inn i landbruksyrkene og å styrke kompetansen i sektoren. 3.2 Landbruket i Nordland Landbruket i Nordland beskrives i gjeldende Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 og Landbruksmelding for Nordland 2013-2016, henholdsvis fra Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. I tillegg gir ulike typer statistikk en beskrivelse av landbruket. Vi har avgrenset denne presentasjonen til i hovedsak å omfatte antall brukere/sysselsetting og omfanget av ulike produksjoner samt forhold
TFoU - rapport 2014:12 9 som berører kunnskap og kompetanse. Regionalt næringsprogram for landbruket slår fast at landbruket er ei viktig næring både for enkeltkommuner og for fylket som helhet. 3.2.1 Kunnskap og kompetanse Landbruksmelding for Nordland (2013-16) viser til at behovet for kunnskap er stort i ei næring som er i endring, og at fokus på ny kunnskap og kunnskapsformidling ut til gårdbrukerne derfor er en nøkkelfaktor for å nå målene i landbruksmeldingen og målene for Arktisk landbruk. I regionalt næringsprogram er kompetanse ett av tre strategiske satsingsområder. Det slås fast at landbruket er en kompetansenæring som er avhengig av ny kunnskap og faglig oppdaterte gårdbrukere og at kompetanseoppbygging er en livslang prosess. Det presiseres at gårdbrukeren er målgruppen. Ut fra gårdbrukernes behov skal det tilbys best mulig tilgang på kompetansetilbud på ulike nivå og fagområder som er relevant både for tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Videre er det viktig at allerede eksisterende kompetansetilbud og aktører i Nordland tas i bruk på en god måte og at det stimuleres til økt samarbeid mellom aktørene. I dette bildet er det viktig at Nordland har en kompetansestruktur og innhold knyttet til grunnutdanning og etter- og videreutdanning tilpasset næringa sitt behov, noe som også kommer til uttrykk i Landbruksmelding for Nordland. Med grunnutdanning tenkes det på et synlig, faglig godt og attraktivt videregående skoletilbud. De videregående skolene oppfordres til å søke samarbeid med andre for å supplere egne tilbud, samt at de bør se muligheten for å tilby etter- og videreutdanning. Det vises til at kompetanse og utdanning er et livslangt løp og at det er behov for kompetansetilbud ut over grunnutdanningen. Landbruksmelding for Nordland (2013-16) trekker fram kompetanse som avgjørende for kvalitet, innovasjon, teknologisk utvikling og produktutvikling i tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Naturbrukslinjene ved de videregående skolene er viktig for rekruttering til landbruket. Regionalt næringsprogram peker på at framtidens gårdbrukere i større grad må ha et høgt kunnskapsnivå, være en god (be)driftsleder, en god agronom og må klare å utnytte gårdens ressurser på en god måte. Landbruksmelding for Nordland (2013-16) peker på at det er viktig å videreutvikle et videregående kompetansetilbud som er tilpasset dagens skognæring. Videre er det viktig å styrke kompetansen og rekrutteringen til landbruksyrkene og landbrukets foredlingsindustri. 3.2.2 Utvikling i antall foretak og produksjoner Utviklingen i landbruket i Nordland følger de nasjonale trendene. I tabell 3.1 er en oversikt over antall søkere til produksjonstillegg og areal eller antall dyr i et utvalg av produksjoner i Nordland ved søknad om produksjonstillegg i 2013. Tallene er sammenlignet med tallene for hele landet og Nordland sine relative andeler er beregnet. Som et sammenligningsgrunnlag har Nordland 4,7 prosent av Norges befolkning. Nordland er det fylket som har flest landbrukseiendommer med hele 18976 i 2013, noe som utgjør 10 prosent av Norges landbrukseiendommer.
TFoU - rapport 2014:12 10 Tabell 3.1: Antall foretak som søker produksjonstillegg og areal/antall dyr Antall foretak Areal/Antall dyr Nordland Andel i Nordland Nordland Andel i Nordland Bær 30 3,8 % 135 0,6 % Grønnsaker 36 4,4 % 210 0,3 % Potet 295 12,9 % 1 897 1,5 % Korn 35 0,3 % 3 357 0,1 % Grovfôr 2 302 6,7 % 555 234 8,4 % Dyrket jord i drift 2 323 5,5 % 561 266 5,7 % Verpehøner 119 6,6 % 78 334 2,0 % Slaktegris 118 5,0 % 83 949 5,3 % Purker 63 5,1 % 2 496 4,7 % Slaktet lam 972 7,3 % 87 531 9,2 % Søyer 1 010 7,2 % 79 345 9,6 % Mjølkegeiter 27 7,7 % 3 309 9,4 % Ammekyr 389 7,6 % 5 501 7,5 % Mjølkekyr 711 7,1 % 16 000 6,9 % I tabell 3.1 ser vi at Nordland har en relativt stor produksjon av grovfôr og grovfôrbaserte produksjoner som sau, geit, melk og ammeku. Den nasjonale trenden med reduksjon i antall foretak og antall sysselsatte samt en opprettholdelse av produksjoner er også gjeldende for Nordland. Samtidig er det lite som tyder på at denne strukturrasjonaliseringen vil stoppe opp. Reduksjonen i antall foretak har vært større i Nordland enn resten av landet. I tiårsperioden fra 2004 til 2013 har antallet søkere om produksjonstilskudd blitt redusert med 24 prosent til 2 310 søkere. Figuren nedenfor viser utviklingen i antall foretak med dyrka jord i drift og gjennomsnittlig dyrkajord i drift per foretak i Nordland siden 2004. I likhet med landet for øvrig har gjennomsnittlig areal dyrka jord i drift per foretak økt ganske mye. Økningen i Nordland er på 17,5 prosent eller 37 dekar per foretak.
TFoU - rapport 2014:12 11 3000 Utvikling i antall foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i NORDLAND 260 2500 250 antall foretak 2000 1500 1000 240 230 220 210 dekar 500 0 Antall foretak dyrket jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 200 190 Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad produksjonstilskudd 31. juli Figur 3.1: Utvikling i antall foretak og størrelsen på foretakene i Nordland Nordland preges av en høg andel leiejord, og i 2010 hadde omkring 80 prosent av driftsenhetene leiejord. Dette tilsvarte 48 prosent av jordbruksarealet. (Regionalt næringsprogram) Regionalt næringsprogram beskriver melkeproduksjon den tilhørende storfekjøttproduksjon som to av hjørnesteinene i landbruket i fylket. Store utmarks- og beiteressurser gjør at Nordland har naturlige fortrinn for småfehold (sau og geit). I regionalt næringsprogram er det gjort et strategisk valg og disse grovfôrbaserte produksjonene prioriteres ved bruk av offentlige virkemidler. Melkeproduksjonen er stor, men har hatt en stor reduksjon i antall produsenter og antallet er nesten halvert på 10 år. Geitmelkproduksjonen er mer enn halvert på 10 år. Antallet produsenter av ammeku er den eneste produksjonen som har økt. Svineproduksjon har hatt et oppsving i perioden 2008-2010 (Landbruksmelding for Nordland 2013-16). Det har vært en kraftig reduksjon i antallet produsenter med potet og grønnsaker. Nordland har ikke tatt del i den økningen som har vært innenfor kyllingproduksjon, men tre produsenter er etablert fra 2012 til 2013. Nordland er et av de store skogfylkene, og har 30 prosent av det skogbevokste arealet i landet. Det er et skifte fra barskog til lauvskog og en regional fordeling slik at barskog i
TFoU - rapport 2014:12 12 hovedsak finnes sør i fylket og i indre deler av fylket. Det er 43 prosent hogstmoden skog, årlig tilvekst er 1,1 millioner kubikkmeter, mens årlig avvirkning utgjør ca. 25 prosent av årlig tilvekst (Regionalt næringsprogram). Innenfor landbrukets foredlingsindustri gjenspeiles den strukturrasjonaliseringen som er blant primærprodusentene (Landbruksmelding for Nordland 2013-16). Foredlingsmulighetene for tømmer er også redusert i Nordland, mens for noen virkes typer er de bedret. 3.2.3 Sysselsetting i landbruket Sysselsettingen i jordbruket i Nordland går kraftig tilbake. Dette er en spesielt stor utfordring i kommuner der alternative sysselsettingsmuligheter er dårlig og i kommuner som ikke inngår i en større bo- og arbeidsmarkedsregion. (Landbruksmelding for Nordland 2013-2016). I følge SSB sin sysselsettingsstatistikk er 2740 personer sysselsatt i jordbruk og 184 personer sysselsatt i skogbruket i 2012, til sammen 2922 personer. Denne statistikken er beheftet med usikkerhet fordi mange innenfor jordbruk og skogbruk er selvstendig næringsdrivende og disse kommer med i statistikken hvis de året før hadde næringsinntekt fra jord- og skogbruket som den høgeste inntekt. Senter for Innovasjon og bedriftsøkonomi oppgir at i 2009 var det 3263 sysselsatte i jordbruket og at dette utgjør 2,9 prosent av antall sysselsatte i hele Nordland. Antall årsverk var samme år beregnet til 3149. Antall sysselsatte i jordbruket i 2009 viser en nedgang på 17 prosent fra 2000, og i 13 av kommunene er nedgangen på over 25 prosent (Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi 2011). 46,5 prosent av gårdbrukerne i Nordland har inntekt fra jordbruket som viktigste inntektskilde. (Landbruksmelding for Nordland 2013-16). 3.2.4 Regionale forskjeller Landbruket er en av de viktigste næringene i mange av kommunene i Nordland. Kommunene i Nordland er forskjellig i forhold til naturlig produksjonsgrunnlag og det er store forskjeller i jordbruksareal i ulike kommuner. Foran så vi at noen kommuner har opplevd en betydelig nedgang i sysselsettingen. I enkelte bygder ser man en utvikling mot ekstensiv produksjon på høgproduktive arealer (Regionalt næringsprogram). Tar vi utgangspunkt i arealet med dyrket jord er det noen kommuner som skiller seg ut som store. Det er Vestvågøy, Brønnøy, Sømna, Vefsn, Steigen, Bodø, Alstahaug og Rana. Figuren under viser hvordan de enkelte Nordlandskommunene fordeler seg.
TFoU - rapport 2014:12 13 Dyrket jord i drift TRÆNA RØST TYSFJORD SØRFOLD FLAKSTAD NARVIK LØDINGEN TJELDSUND ØKSNES HERØY EVENES HAMARØY GILDESKÅL RØDØY VÅGAN LURØY GRANE BALLANGEN SALTDAL BEIARN VEVELSTAD BINDAL NESNA BØ FAUSKE ANDØY VEGA DØNNA MELØY HATTFJELLDAL HADSEL HEMNES SORTLAND LEIRFJORD RANA ALSTAHAUG BODØ STEIGEN VEFSN SØMNA BRØNNØY VESTVÅGØY - 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 Figur 3.2: Dyrket areal i Nordlandskommunene. Kilde: SLF søknad om prod.tilskudd 2013.
TFoU - rapport 2014:12 14 Vi kommenterer ikke enkeltkommuner nærmere, men konstaterer at det er en del forskjeller mellom kommuner både i totalareal og jordbruksareal. Vi vil i det videre diskutere regionale forskjeller i produksjon med tanke på skolene i Nordland. Nordland deles tradisjonelt inn i fem regioner: Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Flest kommuner er i regionen Helgeland. Her er det 18 kommuner, 8 kommuner ligger i Salten, 6 kommuner i Lofoten, 6 kommuner i Ofoten og 5 kommuner i Vesterålen. I Nordland ligger Mosjøen videregående skole i region Helgeland, mens Sortland videregående skole ligger i region Vesterålen. Ettersom 18 av 44 kommuner ligger på Helgeland er regioninndelingen lite egnet til å sammenligne regionene, men den kan være informativ i forhold til å se hvilke produksjoner som er relativt store i de enkelte regionene. Tabellen under viser hvordan de viktigste produksjonene fordeler seg mellom regionene i fylket. Tabell 3.2: Regional fordeling av produksjoner, i antall foretak Helgeland Salten Lofoten Ofoten Vesterålen Andel foretak 54 % 19 % 9 % 6 % 12 % Dyrket jord i drift 55 % 19 % 10 % 6 % 12 % Grovfôr 55 % 19 % 10 % 6 % 12 % Korn 74 % 20 % 3 % 3 % Potet 42 % 27 % 8 % 10 % 14 % Grønnsaker 46 % 31 % 9 % 3 % 11 % Frukt 75 % 25 % Bær 43 % 23 % 10 % 3 % 20 % Mjølkekyr 63 % 17 % 6 % 5 % 11 % Ammekyr 60 % 18 % 5 % 7 % 10 % Mjølkegeiter 4 % 52 % 30 % 7 % 7 % Søyer 49 % 18 % 12 % 6 % 15 % Slakta lam 49 % 18 % 13 % 5 % 16 % Purker 67 % 12 % 10 % 3 % 7 % Slaktegris 71 % 10 % 7 % 3 % 9 % Verpehøner 47 % 22 % 11 % 7 % 13 % På Helgeland er en relativt høy andel av produksjonen av korn, melk, frukt og svin lokalisert. Nesten 1 av 5 foretak er lokalisert i Salten. Her ligger relativt sett en høy andel av produksjonen knyttet til potet, grønnsaker, frukt, bær og melkegeiter. Lofoten har under 10 prosent av foretakene. Også her er en relativt sett høy andel av foretakene knyttet til melkegeiter lokalisert. Ofoten har seks prosent av foretakene. Relativt sett er en høy andel av foretakene knyttet til potet lokalisert i Ofoten. I Vesterålen ligger i underkant av 12 prosent av foretakene og her er en relativt stor andel knyttet til bær og sau lokalisert.
TFoU - rapport 2014:12 15 4. UTDANNING VED LANDBRUKSSKOLENE I dette kapitlet presenteres naturbruksutdanninga i Nordland og utvikling i søkertall. Funn og synspunkter fra intervjuene er med å gir en nærmere beskrivelse av naturbruksutdanningen. 4.1 Utdanningstilbudet i dag Utdanningstilbudet innenfor naturbruk ved de to skolene er gitt i tabellen under, sammen med antall plasser på de ulike tilbudene. For Vg2 hest og hovslager på Kleiva er det slik at tilbudet gis hvert annet år. Tabell 4.1: Kleiva Utdanningstilbudet ved skolene Marka Vg1 Naturbruk (30) Vg1 Naturbruk (45+12) Vg2 Landbruk og gartner (12) Vg2 Landbruk og gartner (24) Vg2 Hest og hovslager (0/12) Vg2 Hest og hovslager (12) Vg2 Skogbruk (12) Vg3 Landbruk (12) Vg3 Landbruk (12) Vg3 Naturforvaltning (15) Ved Marka er det et desentralisert tilbud om Vg1 Naturbruk i Hattfjelldal som har 12 elevplasser, derfor 45+12. Fra høsten 2014 vil Kleiva tilby Vg2 Akvakultur. Dette programmet vil være mulig å søke for alle elever som enten har Vg1 naturbruk eller Vg1 studieforberedende fra før. Uten å gå i dybden på læreplanene på naturbruk, har det kommet innspill på at praktiske ferdigheter ikke er en del av målene i læreplanen, noe som enkelte hevder burde være et naturlig mål i en læreplan innenfor naturbruksprogrammet. Lærerne hevder at naturbruk er en generell utdanning. Tilbake i tid var det slik at landbruksskolen var en allmennutdanning og de som gikk der ble ressurspersoner. 4.2 Søkning til naturbruk i Nordland 4.2.1 Utvikling i søkertall I tabellen under vises utvikling i søkertall pr 1. oktober på de ulike tilbudene de siste fire årene.
TFoU - rapport 2014:12 16 Tabell 4.2: Utvikling i søkertall på ulike naturbrukstilbud Kleiva Marka 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 Vg1 Naturbruk 18 16 18 24 41 45 45 39 Vg1 i Hattfjelldal 12 12 12 12 Vg2 Landbruk og 15 12 9 9 25 19 20 22 gartner Vg2 Skogbruk 9 13 12 7 Vg2 Hest og hovslager 11 0 8 0 12 10 12 12 Vg3 Landbruk 7 6 11 8 14 11 12 11 Vg3 Naturforvaltning 0 0 16 16 17 18 Totalt 51 34 46 41 129 126 130 121 Av tabellen framgår det at Kleiva totalt har i underkant av 50 elever hvert år, mens på Marka er det litt i overkant av 120 elever. På Kleiva tilbys i tillegg Helse og oppvekst, slik at det totale antallet elever ved avdelingen er noe større. I intervjuene på Kleiva kommer det fram at de største endringene i elevrekrutteringen skjedde i 1990 ved overflytting fra Landbruksdepartementet til Kunnskapsdepartementet og i 1994 med Reform-94. Før den tid hadde de fire ganger så mange elever. Reform-94 førte til at inntaksområdet ble utvidet (men ikke nok til å kompensere bortfallet av voksne elever), elevene ble yngre og det ble fokus på ungdommenes rett til utdanning. Fra Kleiva påpekes det at det tidligere var flere elever som hadde ambisjoner om høgere landbruksutdanning. I dag opplever Kleiva at elevtallet er kritisk lavt og det er krevende at ett vg1 tilbud gir muligheter til å velge tre vg2 tilbud. Fra skolene får vi høre at elevene stort sett kommer fra nærområdet eller fra andre steder i Nordland. Ved Marka driver de et utstrakt rekrutteringsarbeid og reiser rundt og besøker mange ungdomsskoler i deler av Nordland. Mange vet om landbruksskolen, men ikke hva det er. 4.2.2 Elevenes grunner for å søke naturbruk Da vi intervjuet elever ved naturbruksutdanningen i henholdsvis Kleiva og Marka, møtte vi 11 elever med relativt ulike karriereplaner. Felles for dem alle var imidlertid at de ga uttrykk for at de «ikke bare ville sitte i klasserommet», og at de ønsket en mer praktisk basert skolehverdag enn den de var vant til fra ungdomsskolen. Dette var en viktig grunn til at de hadde valgt naturbruksutdanningen. En av dem sa det på denne måten: Jeg visste at det var mye praktisk undervisning her, og jeg lærer bedre når jeg får det vist. Det er artig, det er mye som skjer her. Jeg tror at nesten alle som går her er lei av bare skoleteori.
TFoU - rapport 2014:12 17 Flere, spesielt jentene, nevner også at de er glad i dyr og ønsket utdanning der de fikk holde på med dyr. Det er flere som kommer fra gårdsbruk og har konkrete planer om å ta over dette, og et par elever som ikke kommer fra gård ønsker å kjøpe seg gårdsbruk. Relativt mange av elevene vi snakket med planlegger utdanningsløp som vil gi dem studiekompetanse. Dette gjør de på noe ulike måter, noen strekker utdanningen over fire år, noen intensiverer utdanningen med ekstra fag som tas som privatist og noen velger vg3 som gir studiekompetanse i stedet for agronomutdanning. Begrunnelsene elevene gir for disse valgene er også varierende. En del av elevene vi snakket med har studiekompetanse og høyere utdanning som hovedmål for utdanningen, andre sier at de trenger muligheten til å ta høyere utdanning for å ha noe å falle tilbake på dersom det blir nødvendig. En av dem sa det slik: Jeg vil ha agronomutdanningen. Men det er jo nesten nødvendig å ta den forbaskede studiekompetansen i dag det er vanskelig å få seg jobb uten å ha høyere utdanning. Og jeg trenger noe å kunne falle tilbake på (elev som planlegger dobbeltkompetanse agronom/studiekompetanse på fire år). Vi fikk høre fra elevene på Kleiva at det var enklere å komme inn på Vg3 Landbruk enn påbygging. Det fører til at elevene velger påbygging på det tredje året for da har de ennå «rett». På Kleiva fører dette til at elevene må skifte til en annen avdeling ved Sortland videregående skole for å få påbygg, for så å skifte tilbake til Kleiva for å ta Vg3 Landbruk. Elevene opplever at dette bryter opp studiemiljøet. En elev forteller at hun sliter med å lære seg språk, men at hun derimot er veldig flink i matematikk. Hun ser for seg å bli ingeniør, men samtidig bruke fire år slik at hun blir agronom i tillegg. Noe av grunnen til at hun valgte naturbruksutdanningen var at hun visste at her ble undervisningen tilrettelagt etter den enkeltes forutsetninger. For hennes del betyr det at hun får bruke litt mer tid på språk, og kan lære matematikk og andre realfag på kortere tid. Hun sier: Jeg klarer å ta mer fag her enn jeg ville gjort ved en annen, større skole. Her får man jobbe i sitt eget tempo, det er fleksibelt og man får mange valg. Det er få elever, og man ser hver enkelt. De aller fleste elevene vi snakker med bor på internatene ved skolene, og de forteller at det trives svært godt i skolehverdagen. De skryter av miljøarbeidere som legger til rette for aktiviteter og av det sosiale miljøet både elevene mellom og med ansatte ved skolen. 4.3 Dagens elever Elevene vi møter ved landbruksskolene er fornøyd med utdanningsvalget sitt. Fine dyr, artig og mye som skjer er beskrivelser på hvorfor de synes det er bra. De er mindre fornøyd med at skolen forfaller og at det er dårlig samarbeid mellom lærerne og de som jobber på gårdsbruket. På Kleiva kommenteres det at de ikke satser på det man kan, men heller velger å tilby Vg2 Akvakultur.
TFoU - rapport 2014:12 18 4.3.1 Endringer i elevenes bakgrunn og erfaring På 90-tallet gikk elevgruppen fra å være 19-20-åringer med fullført videregående utdanning som gikk på ettårig agronomkurs, til å bli 16-åringer direkte fra ungdomsskolen som skulle ha treårig videregående opplæring med innretning mot naturbruk. Dette skjedde i forbindelse med Reform 94 og med at landbruksutdanningen ble en del av et felles system for videregående opplæring. Yngre og mindre modne elever ga i seg selv behov for pedagogiske endringer i utdanningen. I tillegg har lærerne inntrykk av at elevenes erfaring med gårdsbruk og gårdsarbeid er langt mindre i dag enn tidligere. Det er en langt større gruppe elever som kommer til landbruksskolen uten erfaringer med for eksempel produksjonsdyr, plantedyrking eller traktorkjøring. Samtidig understreker lærerne at de fortsatt får elever som har deltatt aktivt i gårdsdrift hjemme fra de var svært unge, slik at spennet i hvilken landbruksfaglig ballast elevene har med seg har økt. Ved en av skolene nevnes det at det stadig kommer flere elever som er allergiske mot dyr, med de utfordringene dette medfører på en naturbruksskole. Lærerne mener også at generelle praktiske ferdigheter, fysisk utholdenhet og evnen til å se hva som trengs å gjøres og så kunne ta i et tak generelt sett er dårligere blant dagens elevgruppe. De setter dette i sammenheng med endringer i ungdomskulturen og samfunnet, og understreker at det ikke er noe som er spesielt for naturbruksutdanningen. Faste turer skolen har hatt i utmarka må gjøres kortere og lettere for å få elevene med, rideøkter kan ikke vare mer enn 45 minutter og hele dager på 7 timer i fjøs eller verksted blir for fysisk tungt for en del elever. Elevene har færre referansepunkter til praktisk arbeid, rett og slett fordi de har gjort lite av det tidligere. Dette gir utfordringer for lærerne når det gjelder å finne kjente «tilknytningspunkter» for den nye kunnskapen, og undervisningen må starte på et mer elementært nivå enn tidligere. På vg1 må det settes av tid til å bli trygg på store dyr, vant til å ferdes i fjøs og ikke minst til å venne elevene til å holde ut i arbeid over litt tid. Lærerne mener også at elevene i naturbruksutdanningen i dag jevnt over har dårligere mental helse enn de hadde tidligere, og peker på at mange av dem ser ut til å slite med psykiske utfordringer av ulike typer. Noen har diagnoser, er under behandling og har spesialtilpassede opplegg, men ulike psykiske plager og problemer er vanlig blant de andre elevene også. Det fortelles om elever som har stort behov for voksenkontakt for å føle seg trygge ved skolen og i undervisningssammenheng, og om at mye tid brukes i en-til-en-kontakt med elever som sliter med ting. I tillegg mener lærerne at yngre elever i seg selv gjør at de har større behov for sosial oppfølging, omsorg og voksenkontakt. Mange faglig svake elever er veldig interesserte. Vi hører fra begge skolene at de er gode på å tilrettelegge opplæringen for elever som har behov, men også å gjøre tilpasninger til andre elever slik at de får muligheten til å ta de fagene de ønsker. Elevene gir uttrykk for at det er relativt få elever ved skolen som gjør det mulig å utøve denne fleksibiliteten: I tillegg opplever de at hver enkelt elev blir sett.
TFoU - rapport 2014:12 19 Haugum m.fl. (2013) viste at Mære landbruksskole i Nord-Trøndelag tiltrakk seg en rekke elever med behov for spesialundervisning. Årsaker til dette kunne være at naturbrukselever i større grad hadde høy praktisk kompetanse, men behov for tilrettelegging i teoretiske fag. Mære landbruksskole hadde også et godt rykte til å tilby elever med spesielle behov alternativ og god opplæring. Arenaen var særdeles godt egnet for spesiell tilrettelegging. Vi hører også at Kleiva og Marka har et godt rykte på seg når det gjelder å tilrettelegge undervisningen. Fra Marka får vi høre at skolen er god på integrering av svake elever. Marka peker også på internatet og heldøgnstilbudet som en av årsakene til at skolen får mange elever med ulike behov for tilrettelegging. Ved begge skolene hevdes det at elever med ulike behov for tilrettelegging til en viss grad blir anbefalt naturbruk. 4.3.2 Studiekompetanse Flere av elevene ved begge skolene så for seg en framtid i landbruket etter endt utdanning, og mente ikke det ville bli vanskelig å skaffe seg for eksempel jobb som avløser. Noen skulle gå rett inn i jobb på foreldrenes bruk, mens andre ønsket å kjøpe seg et gårdsbruk. Det var likevel slik at mange av dem ønsket å ta studiekompetanse i tillegg til naturbruksutdanningen, for å ha en «plan B» eller for å finansiere gårdsdrømmen sin. Naturbruksutdanning er mulig å kombinere med studiekompetanse på flere måter, også som full dobbeltkompetanse der en både får agronom/fagarbeidertittel og studiekompetanse som gir grunnlag for opptak til f. eks veterinærhøgskolen eller NMBU (tidligere landbrukshøgskolen, UMB). En kan også gå to år med naturbruk og hoppe over til påbygging for generell studiekompetanse eller Vg3 naturforvaltning med studiekompetanse, og eventuelt benytte prosjekt til fordypning eller privatistordninger for å få med seg ekstra fag (gjerne realfag) som en trenger. Flere av elevene vi snakket med var i slike «kombinasjonsløp med spesialtilpasninger». Det varierte om elevene ønsket å ha mulighet til å ta høyere utdanning som et «sikkerhetsnett» i tillegg til fagutdanningen, eller om høyere utdanning var den planlagte karrierevegen og naturbruksutdanningen var den foretrukne vegen for å komme dit. Vg3 naturforvaltning med studiekompetanse tilbys for tiden ikke ved Kleiva på grunn av svak søkning over flere år. Elevene herfra må derfor til Sortland for å ta påbyggingsåret dersom de ønsker studiekompetanse. Ledelsen og lærerne ved naturbruksutdanningene i Nordland skulle gjerne ønsket seg flere elever som planlegger høyere utdanning, og som tar vegen om naturbruksutdanning for å nå dette målet. Begge skolene legger til rette for disse elevene gjennom skreddersøm og individuelle tilpasninger. Ved Marka har en som mål at det skal være mulig å skaffe seg grunnlag for å søke på veterinærstudiet, som har spesielle krav til realfagskompetanse for opptak. Ledelsen og lærerne ved naturbruksskolene er opptatt av at det å ha med seg naturbruksutdanning i sekken når en tar høyere utdanning, spesielt innen landbruk, naturbruk eller andre biologisk baserte fag, gir «annerledes» akademikere som samfunnet trenger. Denne «annerledesheten» knyttes til fokuset på anvendt kunnskap, kobling mellom teori