Hvor ønsker studenter å jobbe? Hvordan motivere for å jobbe i kommunene?

Hvor ønsker studenter å jobbe? Hvordan motivere for å jobbe i kommunene? NHS utdanningskonferanse 29.10.09 Inger Njølstad Professor, dr. med. Institutt for samfunnsmedisin Helsefak, UiT

To hovedspørsmål 1. Hvordan få studenter til å begynne å jobbe i distriktene 2. Hvordan få dem til å fortsette å bli der

Hvordan få studenter til å begynne å jobbe i distriktene? Rekruttering av studenter - hvem er de? Hvilke faktorer påvirker studentenes valg? Hvordan kan vi påvirke studentenes valg?

Historisk bakgrunn Universitetet i Tromsø Kjøpmann Hans A Meyer 1918 (Tidens Tegn): Det eneste effektive botemiddelet er etter min mening at skaffe landsdelen egne høiskoler og universitet, først og fremst da det siste. Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dygtige mænd med rot i folket og kjendskap til landsdelen, folk som føler seg hjemme heroppe i Nord-Norge, og finder det selvsagt og naturlig at leve sit liv og øve sit arbeide her.

Regionale forskjeller i noen helseparametre Finnmark Norge Spedbarnsdødelighet, 1955-60 32.3 19.9 Helseutgifter per capita, NOK 1959 42 92 (Oslo) Innbyggere per lege 1930 2423 1644 1961 1847 843 Allm. prakt. leger * 1956 1 Gynekologer 1978 0 * Utenom off.distriktsleger

Primærlegetjenesten Norge 1960 Antall leger per innbyggere sammenlignbart med andre vest-europeiske land Stor mangel på leger i distriktene særlig Nord-Norge og Vestlandet Fordelingsproblem!

Løsningen iflg Den norske Lægeforening Høyere lønn Lavere skatt Lengre ferier Brendselstillegg Fortrinnsrett ved søknad om jobb i sentrale strøk Utdanne flere leger sentralt som etter hvert vil diffundere ut i periferien

Løsningen iflg professor Torstein Bertelsen Observere - Hvem er legene i distriktene? Undersøke kausale faktorer bak den ujevne legefordelingen Hypoteser: 1) lakseeffekten 2) få personer fra distriktene blir leger Endre tankegangen! Ikke: diffusjon fra sentrum til periferi Men: periferien er sentrum Bygg det nye universitetet i Tromsø (i stedet for Trondheim)

Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av? Kjernegruppen i alle landsdeler: leger som er født der Lakseeffekten: 30 % høyere tendens til å flytte hjem heller enn et annet sted Autorisasjon etter fødested 1937-51* Nord-Norge 38.5 Trøndelag 41.2 Vestlandet 57.7 Sørlandet 64.7 Østlandet 60.5 Antall leger født i hver region/100 000 innbyggere Bertelsen T; Tidssskr Nor Lægeforen 1963;83:861-70

Tromsø eller Trondheim? eller Oslo? 1960 Kleppe-utvalget: Universitet i Tromsø? 1963 Universitetskomitéer Trondheim Wilhelmsen-komitéen Tromsø Ruud-komitéen 1964 Reaksjonene UiO og UiB Brodal-utvalget Øke inntaket i Oslo Nytt klinisk medisinstudium i Trondheim: 70 studenter Motvillig: medisinsk fakultet i Tromsø om 13 år (1978) En dissident: 40 studenter til Tromsø! Nå! Helsedirektøren Ikke nok pasienter og sykdommer til en universitetsklinikk i Tromsø Harstad Tidende Nedstigning fra tårnet. (akseptere at ) våre sykdommer er temmelig ordinære og ikke egnet til å bibringe vordende leger noen særlig innsikt i skrøpelighet og hvordan denne kan overvinnest

Medisinstudiet i Tromsø Hvor blir det av dem som utdannes her? Studie 1988: Forsdahl, Grundnes & al. 1993: Tollan & Magnus. 2004: Alexandersen, Hasvold & al. Resultater Basert på fem års siden eksamen (1979-1983): 72 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 36 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge Basert på elleve år siden eksamen (1979-1988): 82 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 37 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge Basert på fem år siden eksamen (1996-2001): 75 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 19 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge 7 % av Oslo-kandidater (UiO) arbeidet i Nord-Norge

Hvor ønsker du å bo og arbeide? Spørreskjema til medisinstudenter Foretrukket Studiested Fylke (n) UiT NTNU UiB UiO Annet Nordland 9 4 1 1 1 2 Troms 26 24 0 0 1 1 Finnmark 5 4 0 1 0 0 N-Norge 2 2 0 0 0 0 (-----------) Totalt 472 92 40 131 186 23 Rapport fra Helse- og sosialdept 1999

Ville du overveie allmennpraktikerjobb i Nord-Norge vs resten av landet, gitt ekstra fordeler Svar (%) N ja? nei ubesvart UiO 186 34 48 17 1 UiB 131 36 47 14 4 NTNU 40 18 53 28 1 UiT 92 62 32 5 1 Annet 23 43 39 9 9 Total 472 39 44 14 2 Rapport fra Helse- og sosialdept 1999

Turnustjeneste Troms-kommuner nov 2008 9 Tromsø-kandidater: 7-8 vil bli i Troms 13 andre kandidater: 2 vil bli i Troms

Odontologi ved Universitetet i Tromsø Tromsø-modellen 1. kull, 2009

Odontologi ved Universitetet i Tromsø Tromsømodellen Ekstern klinisk tjeneste ved 20 universitetsklinikker

Hvorfor velge Nord-Norge som arbeidssted? Studenter fra landsdelen (kvoter) Mye praksiserfaring i studiet Distrikts- og landsdelsprofil på studiet

Desentralisert utdanning vernepleierutdanning Høgskolen i Harstad Situasjonen 1986: mangel på vernepleiere i kommunene (HVPU-reformen) Lokalisering: > 50% av vernepleiere forblir i fylket der de er utdannet (Grimstad &Johansen 1986) Tiltak: desentralisert utdanningstilbud Første kull: n=32 Nesten alle hadde omsorg for barn; mot <50% av ordinære studenter Nesten alle: erfaring fra omsorgsarbeid (mot 50%) Mye praksis lokalt + kortvarige teorisamlinger Unødvendig å flytte Godt kjent med kommunens arbeidsplasser og personell Spørreskjema 1999 to første kull (n=41, svar fra 21) 21/21 hadde startet i vernepleieryrket etter studiet 18/21 bodde i samme kommune som før 17/21 jobbet fortsatt der

Desentralisert sykepleierutdanning Høgskolen i Tromsø (nå Helsefak UiT) Bakgrunn: mangel på sykepleiere i distrikt Tiltak 1986 og 1987: ekstra kull tatt opp i Tromsø Effekt: ingen bedring i distriktene Nytt tiltak: Desentralisert deltidsutdanning (30-40 per år) fra 1990 Prioritet: søkere fra kommuner med stor mangel Mange søkere, etablert i regionen Gjennomføringsprosenten er høy Gode eksamensresultater ingen B-utdanning! Undersøkelse blant de første kullene: 90% startet i jobb som sykepleier i hjemkommunen 70% jobber i hjem- eller nabokommune 10-15 år seinere

Desentralisert fysioterapiutdanning Høgskolen i Tromsø (nå Helsefak UiT) Bakgrunn studenters ønske om kombinasjon toppidrett/omsorg og utdanning Studiets distrikts-/kommuneprofil Desentralisert, nettstøttet deltidsstudium Fysio-nett Utstrakt praksis Teorisamlinger i Tromsø Nært og mye samarbeid med praksisfeltet Oppstart 2003, 15 studenter 7 ville ikke ha tatt ordinært studium i Tromsø 5 ønsket deltidsstudium

Ønske om framtidig yrke Pilotundersøkelse turnusleger i Troms 2008/9 2008/9, n=50, 60% kvinner Ønske om jobb (9 kategorier) (% ja) Somatisk sykehusavd > 70% Fastlege 60% Psykiatrisk sykehusavd < 20% DPS < 10% Ønsket kommunestørrelse 10-100 000 Svein Steinert et al, upubliserte data

Hvilke faktorer er viktig for valg av yrkeskarriere og bosted? Pilotundersøkelse turnusleger i Troms 2008-9 15 momenter, skala 1-9, andel (%) med score 7-9, dvs svært viktig Fagområde Fagmiljø 74 % (30% score=9) Mulighet til forskning Liten vaktbelastning Fastlønnstilling Høy inntektsmulighet Bokostnader Arbeidsmuligheter for partner 86 % (52% score= 9) Gode friluftsmuligheter Variert kulturtilbud Gode handlemuligheter Nærhet til familie/venner 72 % (46% score = 9) Svein Steinert et al, upubliserte data

Hvordan påvirke studentenes valg: Eksponér dem for kommunepraksis Universitetet i Tromsø Medisin, odontologi, helse- og omsorgsfag Praksiserfaring tidlig og seint i studiet Northern Ontario School of Medicine, Canada Kvoter for studenter fra nord Desentralisert studium 40% av studietida i distrikt McMaster University, Canada Desentralisert studium (allmennpraksis) for deler av kullet

Hvordan forbedre legedekningen i primærhelsetjenesten? 1970-90 tallet: ustabil situasjon i Nord-Norge Tromsø distriktslegekontor: > 100 leger i 6-legepraksis 1998: initiativ fra rådgiver Karin Straume hos Fylkeslegen i Finnmark Gruppebasert veiledningsprogram for turnusleger i de fire nordligste fylker 2000-tallet: Kautokeino-eksempelet Introduksjon til lokale forhold og lokal kultur 2009: Senja-legen Faglig miljø og vaktsamarbeid på tvers av kommunegrenser

Catch them young and treat them nice! Spesialistutdanning i kardiologi, UNN De første 25 kandidater siden 1975: 5 ble her Forandringen: Rekrutterte nyutdannede leger fra medisinstudiet i Tromsø Endrede betingelser for ansettelse Catch them young and treat them nice» Professor Knut Rasmussen Kompetansebygging ved øyeavd, UNN 0-1 professor siden 1975, én 1.aman noen år Forandringen: Rekrutterte leger utdannet ved UiT, født og oppvokst i landsdelen, lyst til å bli her Du må bygge på lokale ressurser!» Overlege Terje Christoffersen

Hvordan få de ansatte til å bli i kommunen? I Favorisering av de med lokal tilknytning God kundepleie Førsteinntrykket! Representasjon Sosialt fellesskap Obs! Kulturforskjeller Vakt- eller skiftbelastning til å leve med

Hvordan få de ansatte til å bli i kommunen? II Godt fagmiljø Passe utfordrende oppgaver Mulighet for faglig utvikling Lederens rolle og ansvar Faglig påfyll FoU-tid, seminarer, kurs Utvekslingsavtale med sykehus - hospitering? Stillinger akademi/praksis ( 2-er stillinger )

Oppsummering Sentrum -periferi Lakseeffekten! Favoriser lokale studenter Utdanningene ut til studentene eller vice versa Ikke glem: Kamp om ressurser og makt Gi dem praksiserfaring fra feltet Catch them young and treat them nice!