Hva skjer innen medisinutdanning i Norge?

Transkript

1 Hva skjer innen medisinutdanning i Norge? Revisjonsseminar 12.februar 2014 Inger Njølstad prodekan utdanning medisin og odontologi

2 Av og til en følelse av..

3 Aktuelle tema Alle reviderer sine studieplaner Felles kompetansekrav for medisinstudenter i Norge? Nasjonal eksamen i medisin? Nasjonal e-læringsportal Endringer i turnusordningen og autorisasjon Endringer i spesialistutdanningsstrukturen Samspillsmeldingen (Meld.St. 13)

4 Alle reviderer UiO UiB NTNU UiT og Helsefak går foran og har gjort de største endringene mht pedagogikk

5 Felles kompetansekrav i medisinstudiet Læringsutbytte vs kompetansekrav Felles krav til kunnskaper? praktiske prosedyrer? Studentene ønsker felles kompetansekrav SAK ønsker slik liste for å kunne sammenligne utdanninger utenfor EØS Prodekanene: enig om felles kompetansekrav før eventuell nasjonal eksamen i medisin Plan: utarbeide felles kompetansekrav; Start: praktiske prosedyrer, kliniske ferdigheter Arbeidsgruppe: én fagperson, én student fra hvert lærested Tidsplan: forslag klart sommeren 2014

6 Nasjonal eksamen i medisin Dekanene har vedtatt at vi skal sette i gang arbeidet Arbeidsgruppe m/repr fra alle fire fakulteter For hvem? Hvilket formål? Avsluttende eksamen for studenter ved UiB, UiO, UiT, NTNU? Arrangør: Universitetene? Inngangsport til spesialisering i helseforetakene? Arrangør: RHF-ene? Kvalitetskontroll av leger fra utlandet? Arrangør: Helsedirektoratet?

7 Eksamensform nasjonal eksamen Skriftlig? OSCE? HVA SKAL TESTES?

8 Endring av autorisasjon / turnustjeneste Medisinstudiet: profesjonsutdanning som kvalifiserer for begynnerstilling i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Fra 1950-tallet: 1 ½ år turnustjeneste obligatorisk for full autorisasjon som norsk lege. Fra 2013: bestått profesjonseksamen i medisin gir automatisk autorisasjon som lege. Leger med utenlandsk profesjonsutdannelse i medisin har også rett til autorisasjon, med eller uten turnustjeneste. Turnustjenesten beholdes i form av turnusstillinger av 1 ½ års varighet. obligatorisk del av alle spesialistutdanninger. Søknadsbasert Ikke turnusstilling til alle som søker LUT-leger hva med dem?

9 Endringer i struktur for spesialistutdanningen Oppdrag til Hdir fra HOD: omorganisering av spesialistutdanning. Prosjektledelse: HOD Rapport 2013 Foreliggende forslag til omorganisering av spesialistutdanningen Forslag til nye utdanningsplaner Forslag til ny ansvarsdeling Pågående konsekvensutredning blant RHFene og lærestedene Plan: ferdigstille for vedtaksbehandling høst 2014 Universitetenes rolle blir endret! Større ansvar innen Teoretisk utdanning Pedagogiske metoder Veilederopplæring

10

11 Styringsdokument for helseutdanningene HOD Samhandlingsreformen KD Samspillsmeldingen Tverrprofesjonell samarbeidslæring et krav fra KD

12 Senter for fremragende utdanning NOKUT bidra til kunnskapsbasert analyse og utvikling av undervisning og læringsarbeid som grunnlag for kvalitetsheving og fornyelse ved institusjonene stimulere universiteter og høyskoler til etablering og utvikling av fagmiljøer som tilbyr fremragende utdanning bidra til gode relasjoner mellom utdanning og relevante samfunns- og yrkesfelt bidra til utvikling og spredning av kunnskap

13 Søknadsprosess I NOKUT utlysning primo mars, søknadsfrist 12. mai sentra for fremragende utdanning enkeltinstitusjon eller konsortium 3 mill x 5 år; evt forlengelse.toppfinansiering! ønskelig med (minst?) ett senter til helse/sosial Samhandlingsreform, samspillmeldinga eksisterende eksellens Plan for disseminering NOKUT seminar 19. april : ikke for bredt, ikke for smalt, ikke luftslott, men gjerne hårete ideer

14 Søknadsprosess II Vårt fortrinn: helsevitenskapelig fakultet HEL-FEL; Samhandling, tverrprofesjonell utdanning, desentraliserte utdanninger/praksis, FOSS, e-læring Strategi for utdanning; målrettet arbeid for kvalitet i utdanning Vertsinstitusjon: Helsefak Konsortiepartnere: UNN, Tromsø kommune Internasjonalt samarbeid: Linkøping universitet, Aarhus universitet, McMaster

15

16 INTER-BASE 1. semester: Felles helsefaglige tema for profesjonsutdanningene Forberedelse til universitetsstudier og profesjonell kompetanse INTER-PRAX Siste studieår IP samarbeidslæring om reelle pasienter i praktiske situasjoner Kjenne sin egen kompetanse for å verdsette og nyttiggjøre seg andres kompetanse INTER-SIM Siste studieår (leger, sykepleiere, radiografer etc) On campus (FOSS) og desentralisert (Bodø, Hammerfest etc) Avanserte dukker Teknologiske løsninger: VAKE, Videocare Håndtere adekvat akutte og/eller komplekse situasjoner

17 Vurdering av INTERPROF Styrker Konseptet Partnerskapet Internasjonale samarbeidspartnere- strategisk Nåværende eksellens Sterk og klar visjon Praktisk og gjennomførbar Klar ledelsesstruktur Klart fokus på innhold: IPE/IPL, moduler Velformulerte og relevante forskningsspørsmål Svakheter INTER-SIM, mulighet for innovativ videreutvikling Dissemineringsstrategi Workshops ikke nærmere beskrevet

18 Hovedpunkter i søknaden TPS innhold, kompetansemål, eksamensform Studentaktivering (student- og lærer-rollen) Lærerskolering Kulturutfordringer (Møter mellom kulturer)

19 INTER-PRAX aksjonsforskning Søknad til PraksisVEL (Bente Norbye) Tverrprofesjonell praksis i kommunehelsetjenesten Metode: aksjonsforskning Høy score ingen midler Pilotprosjekt 2013/2014 Studenter i Midt-Troms, kommunehelsetjenesten UiT Helsefak interne midler

20 Utdanningslegekontor/utdanningshelsesenter Undervisningslegekontor: Prosjekt Tromsø kommune, Balsfjord, Karlsøy, UIT Statlige samhandlingsmidler tildelt Studiebesøk McMaster University våren 2011 Utdanningshelsesenter Family medicine, David Price Samarbeidsprosjekt Tromsø kommune og Helsefak Treghet omkring lokaliteter og tilsettinger Januar 2014: Forslag om å bruke daglegevakta Veiledning : samarbeid ISM, Tromsø kommune v/fastlege daglegevakt Vår representant og primsus motor: Katrine Wennevold

21 Utfordringer knyttet til TPS i praksis TPS må skje i reelle pasientnære situasjoner, dvs i praksis Ansvarsforhold praksis i spesialist- vs primærhelsetjenesten Sørge for vs medvirke til Samarbeid med praksisinstitusjoner Samarbeidsorganer - 1 RHF, 1 UNN, 88 kommuner Kvalitet og relevans, avtaler Logistikk Praksisstedene Omfang: 2600 studentuker per år i Tromsø kommune Veiledningskompetanse Spesialist- vs primærhelsetjenesten, kompetanse om TPS Økonomi Penger følger studentene (?)

22 Regionalisering av medisinstudiet Finnmark Sterkt ønske fra bl.a Styringsgruppa for revisjon av medisinstudiet Sterkt ønske fra Helse Finnmark mfl om lignende ordning som Bodøpakken! Utvalg oppnevnt av FS våren 2013, medlemmer fra: Helsefak Studieledelsen faglig og administrativ IKM (hoved koordinator 5. år ) Studenter Helse Finnmark Fylkeslegen i Finnmark Kommunehelsetjenesten i Finnmark Samisk helsetjeneste Helse Nord

23 Regionalisering av medisinstudiet Kan vi lage en «Finnmarkspakke» på samme måte som vi har en «Bodøpakke»? Vest-Finnmark peker seg ut med Klinikk Hammerfest, Alta Helsesenter og SANKS i Karasjok. 12 studenter tar 8 moduler 6.år, mesteparten av tida i Hammerfest men med 6 uker i Alta og 3 uker i Karasjok. Høringsperiode mars og april. Behandles i Fakultetsstyret 15.mai.

24