Vedlegg: Notat vedr. Revisjon av medisinstudiet fra studentrepr. Haakon M. Lindekleiv

Transkript

1 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR SAMFUNNSMEDISIN S Til: STYRINGSGRUPPEN for prosjektet: Revisjon av profesjonsstudiet i medisin Møtedato: 24. juni 2006 Arkivref.: 2010/ ATE001/ S : Ulike studieløp desentralisert studiemodell Vedlegg: Notat vedr. Revisjon av medisinstudiet fra studentrepr. Haakon M. Lindekleiv Medisinstudiet i Tromsø har vist seg å være en viktig rekrutteringsbase for leger til Nord-Norge, som det framgår av oversikten nedenfor: Medisinstudiet i Tromsø Hvor blir det av dem som utdannes her? Studie 1988: Forsdahl, Grundnes & al. Resultater Basert på fem års siden eksamen ( ): 72 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 36 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge 1993: Tollan & Magnus. Basert på elleve år siden eksamen ( ): 82 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 37 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge 2004: Alexandersen, Hasvold & al. Basert på fem år siden eksamen ( ): 75 % av Tromsø-kandidater fra nord arbeidet i Nord-Norge 19 % av Tromsø-kandidater fra sør arbeidet i Nord-Norge 7 % av Oslo-kandidater (UiO) arbeidet i Nord-Norge Utlånt av Ivar Aaraas, ISM, UiT Likevel er det fremdeles skjev legedekning i Norge, og flere udekkede fastlegelister i Nord-Norge enn i landet for øvrig. 66 av kommunene i Nord-Norge har færre enn 5000 innbyggere, og i 26 av disse stod turnusleger for mer enn 30% av legeårsverkene høsten 2008 (Hdir.Nybyrjarstillingar for legar, 2010). Dette betyr at legedekningen i mange kommuner er ustabil, og dekkes i stor grad av uerfarne leger (turnusleger og vikarer). Helt fra revisjonsarbeidet startet, har det vært en uttalt målsetting om at medisinstudiet i Tromsø skal være rettet mot behovet for leger i landsdelen både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, og at man skal legge særlig vekt på en distriktsmedisinsk profil Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Samhandlingsreformen har forsterket behovet for en slik profil. Intensjonen er at alle studenter skal få økt og variert praksiserfaring fra læringsarenaer utenfor universitetsklinikken. I den nye studieplanen har det vært framsatt sterke ønsker om å forsterke landsdelsprofilen- /distriktsmedisinsk profil ved å tilby alternative studieløp for en del av studentene. Et desentralisert studieløp er for så vidt allerede igangsatt for deler av kullet, i det vi høsten 2009 kunne tilby inntil 20 studenter å ta 6. studieår i Nordland, med base ved NJSH i Bodø. 12 studenter tok i mot tilbudet. Fra nå av tilbyr vi inntil 25 studenter å ta både 5. og 6. studieår i Nordland. Men dette studietilbudet er et speilbilde av studiet i Tromsø, og har derfor ikke noen spesiell distriktsmedisinsk profil. Prosjektgruppa har i møte 11.juni diskutert mulige modeller for desentralisert studieløp, inklusive forslag i notat fra studentrepr. Haakon M. Lindekleiv. Lindekleiv foreslår et pilotprosjekt med fullstendig desentralisert studietilbud, der studenter tas opp og studerer utenfor Tromsø i hele studietida. Forslaget er vedlagt i separat vedlegg. Prosjektgruppen mente, ut fra en helhetsvurdering (faglig kvalitetssikring, økonomi/kostnader m.m), at forslaget fra Lindekleiv blir for ressurskrevende. Prosjektgruppen diskuterte en alternativ modell der alle studenter starter studiet ved campus i Tromsø og tar de første 3-3,5 studieår i Tromsø. Deretter går deler av studentkullet ut i en desentralisert modell, der de har base utenfor Tromsø resten av studietida. Dette er tenkt som et prosjekt, dvs at ordningen innføres som et årlig tilbud men at ordningen evalueres og evt revideres etter at prosjektperioden på 3-5 år er gjennomført. Ingen av forslagene er realitetsdrøftet med eksterne parter i helsetjenesten i Nordland, Troms eller Finnmark, så de ulike modellene er å betrakte som høyst tentative. Momenter fra diskusjonen i Revisjonsgruppa Dersom man skal ha en desentralisering av medisinstudiet må det ha en klar hensikt. Før man enes om hensikt og målsetting er det vanskelig å dimensjonere tiltaket i studentvolum og tidsbruk. Det kan framføres flere motiver for å jobbe mot en desentralisering av studiet. 1) Lakseeffekten. Tid i lokalsamfunn øker sannsynligheten for varig tilknytning. 2) Politikk. Man kunne tenke seg en begrunnelse som at UiTø s medisinerutdanning skal være ledende på alternative og nytenkende modeller. 3) Fag. Faget i primærhelsetjenesten er ikke identisk med faget på universitetssykehus. Relativt få leger blir i universitetssykehus. Universitetssykehus er seg selv nok. Samhandling og samfunnsforståelse. 4) Kapasitet. Universitetssykehuset og Tromsø, evt sammen med NLSH og Bodø, har for lite pasientgrunnlag, derav nødvendig desentralisering. Vurdering: Alle nevnte begrunnelser virker i større eller mindre grad sammen. 2

3 1) Det må nøye vurderes om lakseeffekten er en tilstrekkelig begrunnelse for å desentraliserer en akademisk utdanning. Det er stadig mindre aksept for denne type distriktspolitikk, jfr pågående diskusjon om turnusutplassering for leger. Mulige effekter i Nord Norge må også konsekvensutredes, det kan virke mot sin hensikt. 2) Politikk. Et tiltak må begrunnes utover hva som vil framstå politisk korrekt og interessant. 3) Fag. I Canada seiler desentralisering av utdannelsen under dette flagget, som virker mer legitimt og velfundert enn lakseeffekten. Det at studentene får noe annet, og for noen presumptivt bedre ut av, et desentralisert studium er viktig. Prevalens, insidens, sannsynlighet, leve med usikkerhet i behandlingsvalg, vaktsituasjon, forståelse for ulike helseaktørers plass i et større system, og for helse i samfunnet/kommunene er faktorer som vil han en annen vekting i forhold til læring på et universitet. Studentene vil møte mindre organtenking både i kropp og i organisasjon enn i sykehussystemet. I tillegg vil de i kommuner med stabil legedekning ha større nærhet til erfarne klinikere for veiledning, råd og læring. Dersom veien går via en argumentasjon om god faglighet i tilbudet blir lakseeffekten en naturlig følge av dette, selv om den ikke er et uttalt primærmål. 4) Dersom kapasitetsproblematikk ved de store institusjonene er utløsende må fortsatt den faglige vinklingen være førende for desentralisering. Andre momenter: Det er viktig å la alle studenter føle seg som en del av Universitetet i Tromsø. Å starte studiet sammen med andre studenter på campus i Tromsø vil være identitetsskapende,. Det å være student innebærer langt mer enn å få en ren yrkesutdannelse som lege universitetet skal også ha en allmenndannende funksjon. Universitetene i Canada som vi sammenligner oss med, krever en basis universitetsutdannelse før studentene begynner på medisinstudiet, som varer 3-4 år. Desentralisert fysioterapeututdanning og sykepleierutdanning ved UiT er først og fremst beregnet på personer som p.g.a. familiær situasjon eller lignende ikke har mulighet til å flytte til Tromsø for en 3-4 års periode. Mange er voksne kvinner som allerede jobber i helsevesenet i hjemkommunen, men som ønsker videre utdanning og mer kompetansekrevende arbeidsoppgaver. Det er viktig at lærer/veiledningsmiljøet på det desentraliserte studiestedet er stabilt og faglig godt. Studentene bør ikke komme enkeltvis til et sted de skal lære gjennom samhandling med andre studenter, legge fram arbeid for hverandre og samhandle med andre student-og yrkesgrupper. Lokalmedisinske studiesteder utenfor Tromsø vil ha en begrenset kapasitet til å ta imot studenter dersom dette innføres som årlig ordning. (4 studenter per år vil representere mellom 12 og 24 studenter som fast innslag i fagmiljøet, avhengig av varigheten av desentralisert studieløp). Et alternativ kan være at vi har flere desentraliserte læresteder som alternerer med å ta i mot studenter hvert 3-4 år, slik at alle til enhver tid har studenter, men ikke mer enn én gruppe ad gangen. Prosjektgruppens forslag: 3

4 UiT vil tilby ulike studieløp for medisinstudiet. Alle studieløp vil inneholde økt og mer variert praksis enn i dagens studieplan. Standard studieløp: standard studieforløp med hovedbase i Tromsø i hele studiet, med innslag av praksiserfaring fra primærhelsetjenesten de første 4 studieår, praksisperioder utenfor Tromsø i 5. studieår og praksissteder i nær-pendle-avstand fra Tromsø 6. studieår Distriktsmedisinsk studieløp: distriktsmedisinsk studieløp med base i Tromsø de første 3 eller 3,5 studieår (til og med internasjonalt semester og deretter base i Finnmark, Troms utenfor Tromsø eller Nordland. Eksempel: lokalmedisinsk senter Alta, med sykehuspraksis 5. studieår i Kirkenes/Hammerfest og 5. årspraksis på fastlegekontor i Finnmark. Andre alternativ kan være aktuelle. I Troms kan det lokalmedisinske senteret på Finnsnes eller Bardu være base, med sykehuspraksis ved UNN- Harstad og/eller UNN-Narvik. Antall studieplasser hvert sted: 4-6. Utvidelse av Bodø-modellen: Det er allerede vedtatt å tilby inntil 25 plasser årlig i 5. og 6. studieår i Bodø ved NLSH/Nordland. Det eksisterende desentraliserte studietilbudet i Nordland kan utvides slik: base i Tromsø de første 3 (3,5) år og deretter base i Nordland (Bodø, NLSH) / fastlegekontor/distriktsmedisinske- og distriktspsykiatriske senter i Nordland. Forskerlinje (dagens ordning): Forskerlinje kan kombineres med standard eller distriktsmedisinsk studieforløp. Prosjektgruppens forslag og forslag fra Haakon M. Lindekleiv legges frem for drøfting, og vedtak fattes i møtet. Tromsø, Arnfinn Sundsfjord Dekan Saksbehandler: Inger Njølstad, prosjektleder Enstemmig vedtak i styremøte : Styringsgruppen ber Revisjonsgruppen om å utvikle én studieplan med læringsmål som legger til rette for desentralisert utdanning. Til neste møte i Styringsgruppen bes Revisjonsgruppen: a) Utrede og definere desentralisert utdanning, desentralisert studieløp, desentralisert modell og de akademiske basene tydeligere, b) Utrede mulighetene for et pilotprosjekt med et fullt desentralisert medisinstudium fra 1. studieår, 4

5 c) Legge fram forslag til studieplan som medfører et mer desentralisert medisinstudium. Forslaget skal inkludere risikovurderinger knyttet til finansiering og undervisningsressurser på nye læringsarenaer 5