MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/449 ELI103 Dato: MØTEINNKALLING Til: Programstyret medisin Møtetid: 30. april 2014 kl. 14:00-15:30 Møtested: MH U8.103 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. PM /2337 Tillegg til kvalitetsrapport for Profesjonsstudiet medisin 2013: Beskrivelser av bakenforliggende utfordringer knyttet til ny studieplan i medisin Saker til orientering/diskusjon: 1) Orientering om undervisningslegekontor 2) Plan for praksis i primærhelsetjenesten utenom 5. studieår 3) Klinisk undervisning studieår 4) Informasjon om studieplanen til PKUlærere på UNN 5) Statusoppdatering: Hvor er instituttene i arbeidet med Faculty Development? 6) Klagekommisjon for eksamen studieår 7) E- læringsressurser 8) Helsefaks studenter til Sommerskole i ledelse 9) Evaluering MED-300 Delemne 11 Blod og immunforsvar 10) Nytt tidspunkt for maimøtet i Programstyret medisin Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Elin Holm rådgiver UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 PM Tillegg til kvalitetsrapport for Profesjonsstudiet medisin 2013: Beskrivelser av bakenforliggende utfordringer knyttet til ny studieplan i medisin Ny studieplan for legeutdanningen organisatoriske utfordringer I arbeidet med å utvikle og implementere en ny studieplan for legeutdanningen har det vist seg en rekke forbundne organisatoriske utfordringer. Det er utfordringer som medfører ekstra arbeid i det daglige for fagligt og administrativt ansatte. Dette medfører frustrasjoner og relasjonelle problemer og gjør det betimelig at det fra fakultetets ledelse iverksettes en faktabasert, grundig og målrettet gjennomgang av organisasjonen og tas de relevante ledelsesmessige grep for å forandre og utvikle organisasjonen av legeutdanningen, slik at organisasjon bliver en støtte for utdanningsaktivitet frem for det motsatte. De vesentligste utfordringer er: Kommunikasjon Linjene for kommunikasjon er for lange og for svake. Det er et stort behov for kommunikasjon innenfor delemner, emner, fagenheter og institutter. Det er ofte mange ledd i en kommunikasjon, hvilket medfører at budskaper ikke når frem, forsinkes og at viktige aktører ikke kan bidra i kommunikasjonen. Kompetanseutvikling Studieplanen forutsetter en rekke kompetanser som det ikke er gitt at undervisere har. Faglig ansatte er primært tilsatt på bakgrunn av forskningskompetanse og ikke nødvendigvis pedagogisk kompetanse eller forståelse av fakultetets organisasjon, regelverk og verktøyer for undervisningsplanlegging. Tverrfaglighet Der er forhindringer for nødvendig samarbeid mellom fagpersoner. I alle strukturer og nivåer i organisasjonen delemne, emne, programstyre kreves det samarbeid på tvers av institutter og fagfelt for å få til en utdanning som er integrert på langs (med spirallæring og langsgående tema) og på tvers (med kliniske problemstillinger som det sentrale). Dette går på tvers av tre institutter (ISM, IKM, IMB) og talrike fagenheter, forskningsgrupper og fagligheter. Det er urealistisk å forvente at hver enkelt klarer å skape relasjoner til og samarbeide med personer som man ellers har sparsomt samarbeid med i det daglige og er lokalisert andre steder på MH-bygget og UNN. Samhandling - Det er problemer i samarbeid mellom fakultet og helsetjeneste. Ny studieplan skal styrke klinisk praksis i utdanningen, særlig i primærhelsetjenesten. Det forutsetter samhandling mellom fakultet og primær- og spesialisthelsetjeneste i tre fylker. De ulike sektorer har ulike prioriteter, ulike finansieringskilder og former, ulike ledelseslinjer. Utdanning er lavere prioritert enn klinisk produksjon og forskning. Det er et paradoks, at primærhelse står sentral i utdanningen, men ikke har egen statlig finansiering for utdanning som spesialisthelsetjenesten har det. Ledelse Lederoppgaver legges på personer som ikke kan vareta dette. En leder på legeutdanningen skal lede forandringsprosesser på tvers av fagenheter, institutter og henover grenseflater mot praksisfeltene i helsetjenesten. Det krever ledelseskompetanse og at det er en prioritert oppgave i lederens daglige arbeid. Mange lederfunksjoner ligger i 20% bistillinger hos personer som i tillegg har en

4 100% ansettelse i klinisk arbeid. Det er vanskelig å forene behovet for ledelse med dette praktiske vilkår. Felles for utfordringene er at kommunikasjon bliver langsom, ansvarsfordeling uklar, og beslutningsprosesser vanskelige. De pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for utdanningen er basert på forskning i medisinsk utdanning internasjonalt. Om vi skal lykkes med å utvikle en vitenskapelig basert, fremtidsrettet legeutdanning er det avgjørende at disse utfordringene tas på alvor av de aktørene som har mulighet til å skape de nødvendige endringer i organisasjonen. Utfordringene kommunikasjon, kompetanseutvikling, tverrfaglighet, samhandling, ledelse har i seg et potensial for en spennende utvikling på fakultetet. Torsten Risør 26. april 2014

5 For mye powerpoint for få pasienter - Utvikling av klinisk undervisning og praksis på medisinstudiet i Tromsø Vi medisinstudenter er glade for at man med den nye studieplanen søker å gjøre utdanningen i Tromsø bedre. Etter møter i STUDREP (forum for studentrepresentantene fra flere kull i de ulike delemnegruppene) ser vi positivt på hvordan man tilstreber mer case- arbeid og aktiviserende undervisningsformer, selv om dette også vil kreve evalueringer og forbedringer. Men vi føler at utviklingen av den kliniske utdanningen har havnet fullstendig i skyggen av reorganisering av de ulike delemner og undervisningsopplegg. Vi ønsker endringer mtp: 1) Omfang Vi føler det er en grov skeivfordeling i tidsbruken mellom forelesninger og klinisk praksis. Å få gode basisforelesninger med muligheter for spørsmål er viktig, men ellers finner vi all faktakunnskap for å dekke læreplanmålene i bøker og nettressurser. Aktuelle problemstillinger er: è Mer PKU? Flere og/eller lengre PKU- økter som gir mer praksiserfaring og følelse av kontinuitet i arbeid på sykehuset. è Innføre praksisperioder? Enten ved å reorganisere ressursene på UNN, eller å ta i bruk lokalsykehusene til feks. 3 ukers praksis på både 3. og 4. året. (For å kunne bruke UNN bedre vil man kanskje på sikt måtte tenke nytt når det gjelder kull- inndeling og kursrotasjon). 2) Kvalitet Slik PKU fungerer i dag er det for stor variasjon i kvaliteten på undervisningen. Fra å ha rene tavleforelesninger, bare i hvitt tøy, til gode pasientmøter og utfordrende klinisk problemløsning. Vi studenter ønsker at det skal eksistere en gitt struktur og målsetting for alle PKU- ene som legene er kjent med og gjennomfører. Vi mener et eksempel på en modell som fungerer godt er: 1) MED LEGE: Kort introduksjon av tema, fagområde og problemstillinger 2) Møte med pasient, opptak av relevant anamnese og klinisk undersøkelse 3) Selvstendig arbeid med info fra DIPS og fagressurser i bøker og på nett 4) MED LEGE: Oppsummering og diskusjon med forslag til videre utredning og behandling. Vår oppfordring: kutt ned antall forelesninger frigjør tid til PKU eller praksisperioder Slik vi i STUDREP ser det er dette en meget enkel grunnoppskrift, men den krever en vilje til innsats fra universitetet. Mye fagkunnskap kan innlæres ved egenstudier og arbeid med oppgaver som gjennomgås i grupper med veileder. Alle detaljer må ikke ha vært forelest. Vi studenter trenger universitetet for å fylle gapet mellom fagkunnskapen og arbeidslivet. At vi i dag har en så mangelfull reell praksiserfaring før 5.året er både uheldig og unødvendig. Dersom Universitetet i Tromsø med revisjonen vil løfte kvaliteten på medisinstudiet, MÅ dette på dagsorden. Og vi studenter vil selvfølgelig hjelpe til! Mvh. Rune Skogheim, leder av STUDREP (Studentrepresentanter i revisjonsarbeidet)

6

7