Hvordan tilpasse helseutdanningene og sikre rekruttering til kommunene?

Transkript

1 Hvordan tilpasse helseutdanningene og sikre rekruttering til kommunene? Helen Brandstorp Stipendiat, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø Turnusveileder, Fylkesmannen i Finnmark

2 Utvalg av profesjonene Leger Sykepleiere Hjelpepleiere Miljøterapeuter Fysioterapeuter Jordmødre Ambulansepersonell Tannleger og tannpleiere Ergoterapeuter Psykologer Farmasøyter Og andre

3 Disposisjon Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) Generelt om rekruttering og stabilisering med WHO s anbefalinger. Tiltak i nord. Turnuslegereformen: Nybegynnerstillinger?

4 Peder A. Halvorsen: Alta Helge Lund: Os/Røros Per H. Baadnes Per Stensland: Sogndal Svein R. Steinert Helen Brandstorp Elisabeth Swensen: Seljord Kartsen Kehlet: Senja Robert Tunestveit: Ål Ivar J. Aaraas Nasjonalt senter for distriktsmedisin

5 Formålet med NSDM er å fremme forskning, fagutvikling, utdanning og nettverk blant leger og helsepersonell i distriktene for å bygge bro mellom praksis og akademi og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i helsetjenesten i distriktene.

6 Aaraas IJ, Swensen E. National Centre of Rural Medicine in Norway: a bridge from rural practice to the academy. Rural and Remote Health 8 (online), 2008: 948. Available from:

7 Fylkeslegen i Finnmark, Karin Straume Increasing access to health workers in remote and rural areas through improved retention. Global Policy Reommendations

8

9

10

11 Desentralisert sykepleieutdanning 1986: Høyskolen i Finnmark fikk midler til å utrede muligheten (Sykepleierforbundet var sterkt imot). 1991: Første desentraliserte klasse. 1996: Forskriftsregulert, skal være midlertidige i områder der behovene er mest presserende. 2008: Nordsamisk tilpasset utdanning. 2010: Agder, Sør-Trøndelag, Bergen, Hallingdal, Gjøvik + flere steder.

12 Finnmarksmodellen 30 % av de teoretiske forelesningene erstattet med gruppelæring via 3-veis videokonferanser. Det elektroniske klasserommet er felles plattform for alle studenter - og har redusert kostnader. Lokale tutorer i hjemkommuner og nærmeste sykehus.

13 Rekordmange søkere i Troms 177 søkere til 60 plasser januar Flere unge. Undervisning og veiledning knyttet til fire ulike steder i Troms (Tromsø, Finnsnes, Bardufoss og Nord-Troms). Samme faglige innhold og opptakskrav som fulltids utdanning. Teoriundervisningen foregår i grupper ved de lokale studiestedene. Praksis i kommunehelsetjenesten gjennomføres primært i studentens hjemkommune Praksis i spesialisthelsetjenesten gjennomføres ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Deltidsstudium på 4 år.

14 Mulige gevinster Tilpasset språk og kulturkunnskap - til pasienter og til den lokale helsetjenesten Mer stabile sykepleiere enn de importerte pga tilhørighet? - familie/venner og kolleganettverk Bedret læringsmiljø i kommunene? - tverrfaglighet - smitteeffekt

15 1. amanuensis Gudrun Nilsen. Publiserer snart en artikkel om erfaringene med desentralisert sykepleie i Finnmark. Fra hjemmesiden til Høyskolen i Finnmark.

16 Det er rekruttering og stabilisering av leger som er hovedutfordringen. Selv om stabilisering av de ulike profesjonene sannsynligvis vil påvirke hverandre.

17 Legeutdanning - for god fordeling Plassering av grunnutdanningsstedet. - Universitet til Nord-Norge i Inntak av studenter fra distriktene. - Kvoter for Nord-Norge og for samer (til sammen 60%). Utplassering i grunnutdanningen. - Positive erfaringer utenfor universitetsbyen er viktig! Lokalisering av turnustjenesten. Lokalisering av spesialistutdanningen.

18 Universitetet i Tromsø Studie 1988: Forsdahl, Grundnes & al. Resultater Basert på undersøkelse 5 år etter siste eksamen ( ): 72 % av studenter fra nord, uteksaminert fra Tromsø jobbet i Nord-Norge 36 % av studenter fra sør, uteksaminert fra Tromsø jobbet i Nord-Norge Trenden var større blant kvinnelige leger 1993: Tollan & Magnus. Basert på undersøkelse 11 år etter siste eksamen ( ): 82 % av studenter fra nord, uteksaminert fra Tromsø jobbet i Nord-Norge 37 % av studenter fra sør, uteksaminert fra Tromsø jobbet i Nord-Norge 2004: Alexandersen, Hasvold & al. Basert på undersøkelse 5 år etter siste ekssamen ( ): 75 % av studenter fra nord, uteksaminert i Tromsø Jobbet i Nord-Norge 19 % av studenter fra sør, uteksaminert fra Tromsø jobbet i Nord-Norge 7 % av studenter uteksaminert i Oslo jobbet i Nord-Norge

19 Ny studieplan for medisin i Tromsø Bredt sammensatt revisjonsgruppe deltagere fra distriktskommuner og lokalsykehus. NSDM arrangert flere møter med pionerer på området fra Auatralia og Canada (McMaster University og Northern Ontario School of Medicine). Vi må forankre utdanninga der dei fleste og dei mest relevante pasientane er; på poliklinikkar, fastlegekontor, sjukeheimar, heimesjukepleie og lokalsjukehus. Nye undervisningsarenaer er ein internasjonal trend Praksis ute og teoretisk undervisning it- og nettbasert. Utdanninga på bli: Meir problem- og kasus-basert Større vekt på etikk, profesjonelle haldningar, ferdigheiter, kommunikasjon og tverrfagleg samarbeid Mentorar utanfor sjukehus Olav Helge Førde, dekanus 2009.

20 Lokaliseringssuksessen fulgt opp med: Tannlegeutdanning. Jordmorutdanning. Farmasiutdanning. Kilde: Fylkeslegen i Finnmark 2009.

21 Data fra turnusleger (83,7%) Regionalisert gruppebasert veiledning ila halvåret i kommunen. Lokal veiledning i kommunen. Dobbelt så mange turnusleger som forventet, ut fra bakgrunn, tok sin første jobb i Nord-Norge. Flest Tromsø-studenter, men også mange Oslo-studenter. Antallet turnusleger som ble allmennleger var også høyere enn forventet.

22

23 Rekruttering i Helse Finnmark I 2005 var 57 % av spesialiststillingene dekket av vikarer. I 2009 var det bare 13,7 % som ble dekket opp av vikarer. 86,5 % av stillingene er dekket av faste ansatte. Fleksibilitet i forhold til løsning på utfordringer (vær, familieforhold, faglige veiledningsordninger). Positivt fokus på fordelene (faglig bredde og selvstendighet).

24 Norske strategier Myndighetene har sterkest fokus på pleie og omsorgtjenestene. Bygge på de strukturer som allerede eksisterer eller er nødvendige overalt. Støtte til både fag og familie. Ta vare på viktige strukturer som - loddtrekning til turnustjenesten - desentralisert spesialistutdanning

25 Nybyrjarstillingar Forslag fra Helsedirektoratet til Helse og omsorgsdepartementet om ny ordning for overgangen fra student til yrkesutøver. Loddtrekningen som fordeler gode studenter ut over hele landet foreslås erstattes med et søknadsbasert system. Stor motstand, først fra studentene i nord, så vest og utland, allmennleger og anestesileger. God legefordeling ofres for en markedsstyrt mer effektiv løsning?

26 Erfaringen med det gode legeliv på landet: Gode råvarer, gode læringsbetingelser, gode kolleger