Bærekraftig utvikling

Like dokumenter
Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

UTVIKLINGSPLAN Pedagogiske rom

Samspel og livsmeistring

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

Velkomen til Mork barnehage

ÅRSPLAN SUNDE BARNEHAGE

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

Samspel og livsmeistring

LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER

BIGSET BARNEHAGE. -omsorg gjennom latter, leik og læring

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

I Borsheim skal vi vere saman om å skape livsglede med autoritative vaksne og medverkande barn.

Velkommen til foreldremøte

Vi kan saman Presentasjon av utviklingsarbeid i barnehagane, Herøyhallen 5.oktober 2009

Sandeid skule SFO Årsplan

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

Generell Årsplan Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

! Vurdering for utvikling. ! Rapport. Holmedal barnehage. Veke 14 ( ) Tema: Borns medverknad. Holmedal den 2.

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR

LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGANE I SELJORD

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

Årsplan Trollongane barnehage. Time kommune

Årsmelding for Urhei barnehage

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul

Kort oppsummering av det faglege utviklingsarbeidet Tjødnalio barnehagen har jobba med dei siste 3 åra

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

HANDBOK GRUPPELEIING

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Plan for overgangar. for barn og unge

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Halvårsplan haust Avd. Mosepjusken

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

Virksomhetsplan

Aktivitetsplan - Vår 2015 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Vedlegg til utvikingsplan 2012/2015

Øystese barneskule April - 08

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2016/17 HYLESTAD OG VALLE BARNEHAGE

Aktivitetsplan - Vår 2014 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland

Praktisk informasjon om Treungen barnehage

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

Barnehageplan for Vinje kommune

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

Årsplan Hvittingfoss barnehage

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

Informasjonshefte Tuv barnehage

Osterøy kommune ÅRSPLAN VALESTRAND BARNEHAGE SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Månadsplan for Hare November

ÅRSPLAN OG KALENDER HARØY BARNEHAGE 2010 / 2011

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Handlingsprogram og økonomiplan

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

Månadsbrev for Rosa september 2014

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

ÅRSPLAN TOKSEBAKKEN BARNEHAGE

Tema august: Tilvenning, bli kjent med alle i barnehagen, dagsrytmen og rutinar.

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

RAMMEPLAN. for innhaldet i og oppgåvene. til barnehagen

Tilvising til PPT. Etternamn Fornamn og mellomnamn Fødsels- og personnummer. Teneste som er ønska frå PPT (set kryss):

«Det man hører glemmer man, det man ser husker man og det man gjør forstår man (Loris Malaguzzi)

10/60-14/N-211//AMS

Årsplan for. barnehagane i Nordsido oppvekstområde. Hatlestrand, Ølve og Varaldsøy

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Demens i familien. Demenskonferansen mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

«Vi veit at vennskap er viktig for både born og vaksne» - UDIR- Handlingsplan mot krenking Trivselsplan for Barnehagane i Vang Kommune

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Handlingsplan for Sogn og Fjordane Orienteringskrins

"Barnehagen skal ved å ta utgangspunkt i borna sine interesser legge til rette for læring i både formelle og uformelle situasjonar

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Kvalitetsplan mot mobbing

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

ÅRSPLAN FOR TUETEIGEN BARNEHAGE

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune.

ETNE KOMMUNE K-LEAN BRUKARHANDBOK FOR LEIARAR OG VEILEDERE

SAMARBEIDSRUTINER FOR OVERGANG HEIM- BARNEHAGE I SKODJE KOMMUNE

Transkript:

Bærekraftig utvikling Deltakarar; Både små og store barn, men tilpassa til ulike aldrar Hovudansvarlege; Sven, Monica, Norun og Sissel Mål; Barna skal bli glad og trivast i naturen forstå samspelet i naturen og mellom mennesket og naturen Tenkje globalt, handle lokalt Bli eit miljøfyrtårn Tiltak og arbeidsmetodar; Leggje til rette for opplevingar som gir glede og mestring. Vegen er målet: Barna får observere, legge merke til, og vi filosoferer saman med dei over det dei ser. Vi finn oss plassar i skogen vi vitjar regelmessig. Vi føl med på skiftingane i årstidene. Vi ser på korleis elva og lokalmiljøet endrar seg gjennom året. Dyrespor, insekt og fuglar m.m. Kor kjem maten ifrå? «Frå natur til bord» Temaarbeid med gardsbesøk. Kjeldesortering: Vi sorterer, vaskar, brettar ev. gjenbrukar eller leverer på gjenbruksstasjonen. Varmkompostering i Steia: Vi skil ut matavfall, nyttar komposten i grønsaksåker og blomsterbed. I Gamlevegen vil barna bli kjent med omgrep som t.d kompostering, kjeldesortering og miljøstasjon m.m Forsking i Steia: Vi grev ned ulike ting og ser kva som skjer med dei. Kva skal evaluerast og når? Vi dokumenter ved å skrive logg, tekstskaping med barn i Steia, og bilete. Vi lagar utstilling som avslutting på tema. 2

Deltakarar; Tilsette og foreldre saman med borna og dei hovudansvarlege. Hovudansvarlege; Tonje, Hege, Øystein, Marit Samspel og tilknyting Mål; Trygge og glade born. Trygge og nøgde foreldre. Styrkje handlingskompetansen i barnehagen kring utsette born. Førebyggje lærevanskar, psykiske og sosiale vanskar blant born, ungdom og seinare vaksne. Fange opp og hjelpe dei borna der foreldra har større utfordringar enn andre. FORDI: Nyare forsking syner at samspelet med barna sine næraste omsorgspersonar er avgjerande for utviklinga deira. Tidleg innsats er ei god investering i framtida! Tiltak og arbeidsmetodar; Alle born får eigen tilknytingsperson i barnehagen. Gjennomføre oppstartsamtale 1 og 2. Setje av tid til formelle og uformelle samtaler som t.d. julepynting med foreldre. Setje av tid til observasjon av samspel. Vere sensitive og omsorgsfulle vaksne som er gode på å fange opp mimikk, tolke rørsler, kjensler og tale. Støtte og hjelpe borna til å meistre relasjonar mellom jamaldringar. Borna må ha omsorgspersonar som dei stolar på og som er tilgjengelege når dei treng det. Bevisstgjere vaksne på at dei har det fulle ansvaret for eit godt samspel med born. Rettleiing av dei vaksne og fagleg oppdatering. Lage gode rutinar internt og mellom ulike instansar for å fange opp og følgje opp utsatte barn. Kva skal evaluerast og når? Ein observerer kvarandre i samspel med ungane og reflekterar ikring det på avdelingsmøta i oktober /november og februar. Bruke praksisforteljing som refleksjonsgrunnlag for t.d. Er barna blitt trygge og glade? 3

Deltakarar: Alle barn og vaksne Hovudansvarlege: Karin Sissel, Maren, Eva Lisa, Johanna Danning Mål: Barna skal oppleve barnehagen som ein møteplass. Der kan dei i fellesskap få utvikle evna til refleksjon over handlingane sine og lære å bli ansvarlege. Å støtte barnet i å utvikle seg til det beste av seg sjølv. Å støtte barnet til å forstå seg sjølv som ein del av ein demokratisk prosess. Å møte barnet med respekt og refleksjon i si undring for å forstå verda. Tiltak og arbeidsmetodar; Nære og trygge vaksne. Folkeskikk, som t.d. lære seg å seie «god morgon», «ha det», «takk» og «ver så god». Medverknad: stimuler barna til refleksjon og tenkning. Ved bruk av t.d. tekstskapning som gjev barna hjelp til å forstå at det ein utrykkjer får ein vidare konsekvens. Medbestemming: barna får på nokre område ta sjølvstendige val. Dette kan t.d. vere å bli medlem av Hjortebrølet barnekor. La dei eldste barna ta del i å hjelpe dei yngre barna. Få ta aktivt del i daglege gjeremål. Syn at du har forventningar til barnet og trur det kan. Få innblikk i andre kulturar, t.d. gjennom Forut Evaluere: Val av dokmentasjonsmetode, refleksjon over kva som kjem fram på evaluering i ulike møtefora vi har. Fokus: vaksenrolla, medverknad, medbestemming og har barna fått teke aktivt del i ulike gjeremål? 4

Pedagogiske rom Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Gro, Nina Lill-Merethe og Marianne Mål; Skape rom - som inspirerer og appellerer til barns utforsking og utvikling. - som byggjer opp under fagområda i rammeplanen, i tillegg til omsorg, leik og læring Tiltak og arbeidsmetodar: Ta i bruk alle rom og la dei gjenspegle kva vi driv med; Møblere, tilby og tilpasse etter alder og interesse i barnegruppa. Byte jevnleg på kva leikar og utstyr vi har, og la det vere tilgjengeleg for borna. Ha tydelege leikeområder, og unngå overfylte rom som forstyrrar konsentrasjon. Vaksne som deltek i aktivitetar saman med borna, inspirerer til aktivitet og kreativitet; Gje borna nye idèar og innspel. Vere open for at barna får bruke mange av sine hundre språk (sjå Reggio Emilia) Skape rom for ro og fred og for uforstyrra leik. Dokumentere barnas bruk av ulike rom/ leikeområde, for å gjere forbetringar. Personalet drar på besøk til andre barnehagar for å få idèar til forbetringar. Evaluering; Legg vi til rette slik at vi oppnår måla våre? Korleis brukar borna leikeområda? Kva må vi jobbe meir med? 5

Personalutvikling Tiltak (kva) Evaluering Rammeplan Bli flinkare å skape progresjon i arbeidet med barna. Ansv. Eldrid Berekraftig utvikling Bli bevisste på å fremje berekraftig utvikling i tale og handling i arbeidet med barna. Redusere forbruk sjølve. Ansv. Styringsgruppa Danning Bli kjend og fortruleg med danningsomgrepet og kva det inneheld. Ansv. Eldrid Samspel og tilknytnad: Pedleiar rolla. UTVIKLINGSPLAN 2014 Lage plan over kva tilbod barna skal få i ulike samanhengar. Tenke progresjon og variasjon. Aldersinndelte grupper Avdeling og uformelle situasjonar Gå i gjennom kvardagen i barnehagen; - korleis tenkjer vi berekraftig utvikling i dei ulike områda? -kvar kan vi redusere forbruk i organisasjonen? Lage rutiner - for arbeidet med ungane - eigen organisasjon Få vår definisjon og visjon kjent for alle i personalet. Diskusjonar på møte Innarbeide verdiane våre Innarbeide oppgåvene for tilknytningspersonen i personlet. Bruke oppstartsamtale 1 og 2 Lage ein plan for overganger mellom avdeling og mellom Gamlevegen og Steia. Vurdere strukturelle kvalitetar. Drøfte voksenrettleiing, kva og korleis gjere vi det? (nytte ped.l møta?) Innhald i bunden og ubunden arbeidstid Utprøving nye arbeidstider Innhald i rolla, forventningar og avklaringar. Korleis fungerer dei ulike faggruppene? Klarer vi å redusere forbruk? Ein svart dunk er nok for Steiavegen? Har vi ein anerkjennande kommunikasjon? 2015 2016 Berekraftig utvikling Berekraftig utvikling Teknikk og eksperimentering Kreativitet Personalutvikling 6