Halvårsplan haust Avd. Mosepjusken

Transkript

1 Halvårsplan haust 2013 Avd. Mosepjusken

2 Verdigrunnlag og overordna mål Hamramyra barnehagen har som mål å gje barna Den beste starten på livet. Dette skal vi gjere gjennom å ha fokus på verdiar som fellesskap, likeverd, omsorg og medansvar. Personalet skal som rollemodellar representera eit miljø som byggjer opp om respekt og toleranse. Barna skal møtast med varme og kjærleik av vaksne som ser både den enkelte og gruppa som heilskap, med dei behov som er. Barn og vaksne skal møtast med gjensidig respekt og ulikskapar skal sjåast på som ein rikdom for fellesskapet. Vårt satsingsområde er sosial kompetanse og evna til å vise empati i møte med andre vil vere ei av dei viktigaste eigenskapane vi som vaksne kan lære barna. Empati er: Empati er å forstå hvordan det er å gå i den andres sko samtidig som du vet at de ikke er dine Szalita 1976 Satsingsområde Sosial kompetanse Vi har sett sosial kompetanse som satsingsområde, fordi vi ser at det å oppøve slik kompetanse er eit viktig fundament for vidare læring og grunnlaget for all mellommenneskeleg samhandling. Rammeplan for barnehagen understrekar og dette i del to, barnhagen sitt innhald. Om sosial kompetanse seier planen mellom anna at: Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn

3 i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende (R-011:34). Fokus på sosial kompetanse harmonerar og med vår visjon om å gje barna den beste starten på livet. Vi har som mål å vere nære og trygge vaksne som skal gjere Hamramyra barnehage til ein trygg stad å vere, og at barna i løpet av si tid her skal verte rusta til å møte verda med dei beste føresetnader. Fokus på sosial kompetanse er viktig, fordi å mislukkast på dette området kan resultera i dårlege sosiale samhandlingar med andre barn og med vaksne. Det påverkar barna sin motivasjon, deira sjølvoppfatning og deira sjølvbilete (Lamer 1997:19). Vi meiner på bakgrunn av dette at arbeid med sosial kompetanse er essensielt viktig. Arbeid med dette må gå inn som ein naturleg del av all samhandling på avdelinga, noko som krev ein bevistgjeringsprosess hjå oss vaksne kring korleis vi møter det enkelte barnet og barnegruppa. Som vaksne har vi et viktig ansvar som rollemodellar og eit mål om å møte barna på ein måte som byggjer opp om verdiar som fellesskap, likeverd, omsorg og medansvar, verdiar som og er å finna i rammeplanen sitt verdigrunnlag (R-011:11-12). Ut frå dette ser vi at det her og ligg eit etisk aspekt, fordi: Den enkelte har aldrig med et andet mennekse at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd (Løgstrup 2010:25). For å kunne møte barna på ein god måte må vi som vaksne vere medvitne på dette ansvaret, fordi vi har definisjonsmakt i møte med barna, i kraft av at relasjonen til barna alltid vil vere asymmetrisk. Korleis vi nyttar oss av denne makta vil vere avgjerande for korleis barna opplever seg sjølv som menneske. Berit Bae 1 seier omgrepet definisjonsmakt viser til at vaksne er i ein mektig posisjon vis-à-vis barn når det gjeld deira oppleving av seg sjølv. Måten vaksne svarar på barn sin kommunikasjon, korleis dei set ord på barn sine handlingar og opplevingar, kva dei reagerar på og ikkje er å utøve definisjonsmakt. Vi kan nytta denne maktposisjonen på ein måte som fremjar barn si sjølvstende, deira tru på seg sjølv, respekt for seg 1 Berit Bae er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ho har vore, og er, ein markant stemme i det barnehagefaglege kunnskapsmiljøet.

4 sjølv og andre, men og på ein måte som underminerar barn si sjølvrespekt og deira sjølvstende. Problemet med definisjonsmakt er at den eine parten er avhengig av den andre på ein eller anna måte, i dette tilfellet barna som er prisgitt sine vaksne omsorgspersonar (Bae 1996:147). Refleksjon kring korleis vi ønskjer å møte barna, og kring korleis vi faktisk møter dei i det daglege er difor viktig. Slik kan vi verte meir medvitne på om våre visjonar stemmar overeins med måten vi utøvar praksis. Rammeplan for barnehagen seier at refleksjon kring eigne verdiar og handlingar skal vere ein del av personalet sine pedagogiske drøftingar (R-011:12). Sosial kompetanse mot ein definisjon Rammeplan for barnehagen seier sosial kompetanse er å kunne samhandla positivt med andre menneske i ulike situasjonar. Vidare at slik kompetanse vert uttrykt og tileigna av barn i samspel med kvarandre og med vaksne (R-011:34). Vi har difor eit ansvar for å gje barna nødvendige samspelserfaringar. Til dømes kan vi fremja sosial kompetanse med å rose når barna hjelper kvarandre, klemmar eller viser omsorg og kjærleik for dei rundt seg, for å vise at slik åtferd er akseptabel. Peronalet har vorte einige om å ta utgangspunkt i Kari Lamer 2 sin definisjon av sosial kompetanse, som deler omgrepet inn i fem hovudområde, som er: 1.) Empati og rolletaking som er evna til å setja seg inn i den andre sin situasjon, både når det gjeld kjensler og evna til å trekkja slutningar i beste hensikt overfor den andre (Lamer 1997:105). For å lære barna evna til å vise empati vil vi møte barna med omsorg og kjærleik. Vi skal vere nære vaksne som: Ser både det enkelte barnet og barnegruppa, når dei er glade, lei seg, frustrert i ekstase osv., og formidla forståing i møte med desse kjenslene. Barna skal oppleva at vi ser dei og det dei prøver å gje uttrykk for gjennom ulike kjensleuttrykk. 2 Kari Lamer er utdanna cand.paed. og arbeider for tida som førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo, avdeling for lærarutdanning. Ho har, med støtte frå Norges forskningsråd, dreve forsknings- og utviklingsarbeid på korleis ein kan fremja sosial kompetanse hjå barn.

5 Skapar ein trygg kvardag prega av nærleik, respekt, omsorg og forståing. Vi skal vere gode rollemodellar, til dømes vise barna korleis dei kan gje trøyst når nokon er lei seg eller. Vi skal og vise korleis dei kan dele den andre si glede når eit barn meistrar noko nytt eller fortel om noko kjekt det har opplevd. Vi skal vise korleis dei kan dele den andre sine kjensler, utan å eiga dei sjølv. 2.) Prososial åtferd som er positive, sosiale haldningar og handlingar, til dømes å hjelpa, dela, støtta, anerkjenna, oppmuntra, inkludera og visa omsorg. Handlingane er frivillige og til nytte for andre (Lamer 1997:105). For å lære barna slik åtferd meiner vi det er viktig å lære/vise dei: Om det å leva i eit fellesskap med andre gjennom å vera gode rollemodellar. Vi skal vise barna korleis dei kan ta vare på sine medmenneske og tre støttande fram i møte med andre, både barn og vaksne. Korleis dei kan vere anerkjennande i møte med andre, på ein måte som ikkje overkøyrer, dvs. lytta til, andrekjenna og vise forståing for det som vert sagt, svara og igjen lytta til den andre. Fleire av barna har ikkje utvikla fullt talespråk, men vi kan likevel respondera på dei kroppslege uttrykka som barna viser eller det dei gjev utrykk for gjennom ulike lydar. 3.) Sjølvkontroll som er evna til å utsetja eigne behov og ønskjer i situasjonar som krev turtaking, kompromi og felles avgjerder, samt situasjonar der vi må takla konfliktar. Det inneber å kunne planleggja, vurdera og kontrollera eiga åtferd (Lamer 1997:105). Når vi skal lære barna sjølvkontroll meiner vi det er viktig å lære barna: At vi må dele på leikar ol., fordi det kan vere andre som også vil vere med. At dei ikkje alltid kan få viljen, fordi andre kan ha andre behov enn dei sjølv. At dei ikkje alltid kan få full merksemd, fordi det kan vere andre som også har behov for vaksenkontakt eller det å vere del av eit fellesskap. At ikkje all åtferd er akseptabel, til dømes gjennom rollespel eller ved å forklara direkte i situasjonen. Når vi forklarar korleis barna ikkje skal oppføra seg, må vi og vise kva som er akseptabel åtferd, vi må gje dei eit alternativ. 4.) Sjølvhevding som er å ta initiativ i forhold til andre, til dømes i sosialt samspel, leik og felles aktivitetar. Det er å hevda eigne meiningar, ønskjer og behov, samt det

6 å vise ei positiv sjølvoppfatning i forhold til dei handlingane ein sjølv tek initiativ til (Lamer 1997:105). For å lære barna sjølvhevding skal vi: Leggja til rette for sosialt samspel, leik og aktivitetar, både i større og mindre grupper. Gje rom for at barna får uttrykkja seg, både verbalt og non-verbalt. Lytta til det barna gjev uttrykk for (både verbalt og nonverbalt), også i ein hektisk kvardag, for å vise at det dei har på hjartet betyr noko. 5.) Leik, glede og humor som er å kjenna glede, slappa av, spøke og ha det moro. Det er å forstå leiken sine ulike signal og følgje dei skjulte reglane som leik ofte innehar (Lamer 1997:105). For å kunne lære barna dette meiner vi det er viktig å: Leggja til rette for leikegrupper og frileik, både med og utan støtte frå dei vaksne. Leik skal ha stor plass i kvardagen vår, den har eigenverdi og er barna sin viktigaste veg til læring. Vi skal vise respekt for at dette er barna sin arena og tre støttande til på barna sine premiss dersom det skulle oppstå konfliktar eller visst vi ser at nokon slit. Gjennom leiken utviklar barna sosial kompetanse, og evne til å forstå seg sjølv og andre vert modna. Å delta i leik og få vener er grunnlaget for at barna trivst i og opplever barnehagen som meiningsfull. DUÅ De utrolige årene Personalet skal frå oktober vere med på kurs i De utrolige årene, eit skule- og barnehageprogram som tek sikte på å styrka den sosiale kompetansen hjå barn og unge. Dette er eit kurs alle dei kommunale barnehagane i Fjell har vore med på. Meir informasjon er å finna i årsplanen. De vil og få informasjon på foreldremøtet i haust. Dei sju fagområda Fagområda Kunst, kultur og kreativitet fokus på forming, musikk, kultur og kulturarv. Fokus med dei yngste Erfara og få kjennskap gjennom sansar. Møte med musikk, forming, dans og drama. Introdusera barna for ulike material.

7 Nytta naturmaterial, teikning, maling og modellering. Gje positiv merksemd til barna si meistring av Kropp, rørsle og helse fokus på eigen kropp, rørsle og fysisk fostring. Kommunikasjon, språk og tekst arbeid med språk, tekst og musikk. Antal, rom og form arbeid med matematikk. Nærmiljø og samfunn eg og dei andre og nærmiljøet rundt. Etikk, religion og filosofi fokus på meg sjølv, dei andre og livet. Natur, miljø og teknikk fokus på natur, miljø og dyreliv. eigen kropp. Minirøris, tumleleik, balansetrening, hinderløype, fysisk aktivitet både ute og inne. Oppmuntra barna til å kle av og på seg sjølv. Leggja til rette for eit rikt språkmiljø. Støtte utviklinga av omgrep ved å setja ord på ting. Song og musikk, eventyr, snakka om det vi ser i bøker. Oppmuntra til utforsking. Støtta barna si matematiske utvikling, setja ord på antal, sortera og kategorisera. Verte kjent med nærmiljøet gjennom turar i området. Tid og rom for undring. Markering av høgtider. Kyrkjebesøk for dei eldste. Oppleva naturen med alle sansar. Små turar i all slags vær, heile året. Oppleva naturen sine endringar med årstidene. Oppleva glede i naturen. Oppleva insekt, dyr og planteliv. Samlingstunder Sosial kompetanse skal vere eit gjennomgåande tema i samlingsstundene. Fokus skal vere på song og musikk, små fortellingar, korleis vere mot kvarandre, ulike kjensler, plan for dagen og sosialt samvære. Barna skal oppleva tilhøyre gjennom å vere deltakarar, ikkje passive mottakarar. Vi legg ansvaret for samling til ei fast vakt, slik at innhaldet vert planlagt, fengande og ikkje tilfeldig. Siste fredag i månaden har vi fellessamling med Lyngtuslarane. Gjennom fellessamlingane ønskjer vi å knyta band på tvers av avd.

8 Barns medverknad Barna skal som nemnd vere deltakarar i kvardagen, noko som betyr at vi må sjå barna som meir enn brikker vi kan nytta til å nå bestemte mål. Det er ikkje eit mål å berre kome gjennom dagen. For å illustrera vil vi retta blikket mot Hans skjervheim som seier det er gjennom språket vi kjem i kontakt med andre menneske, han skriv: Det er språket som gjer at vi har ei sams verd; forstår vi ikkje språket til kvarandre, lever vi i kvar vår verd, utan anna enn overfladisk kontakt (Skjervheim 1976:51). Vi skal gå i dialog med barna, vere anerkjennande vaksne som lyttar til barna, tek dei på alvor og gjev rom for ulike perspektiv, anten det gjeld val av aktivitetar eller det å stimulera til sjølvstende i kvardagen. Mange har ikkje utvikla talespråket fullt ut, noko som gjer at vi må lytta like mykje til kroppsspråket, som til talespårket, fordi kroppen er vår primære stad for erfaring og kommunikasjon med omverda. Toddlaren kommuniserar gjennom måten dei opptrer i møte med andre menneske på (Haugen et al. 2005:16). Dei eldste skal få vere ordensbarn etter tur, vere med å laga lunsj, frukt og hjelpa til med andre praktiske gjeremål. Barns medverknad omhandlar og retten til å hevda eigne meiningar, ein rett som er nedteikna i lov om barnehagar 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets sysnpunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (R- 011:17). Oversikt tema/aktivitetar hausten 2013 Månad Tema Aktivitet August September Jo mere vi er sammen vi byrjar nytt barnehageår. Fokus på å verte kjent med kvarandre, avdelinga, barnehagen, uteplassen og næreområdet. Høgtlesing, forteljarstunder med fokus på venskap og sosial kompetanse, samtale om det vi ser i bøkene. Leikegrupper på ulike rom.

9 September - Oktober November Desember Skapa gode relasjonar. Hausten kjem, vi seier farvel til sommaren. Fokus på endringar ute. Jul i barnehagen. Lage Mitt hus. Lage venskapsring. Turar i nærområdet. Formingsaktivitetar, laga individuelle ting i gruppe, andre gonger samarbeida om å laga noko felles. Turar i nærområdet. Utforsking, kva skjer med naturen når hausten kjem? FORUT-prosjekt, markering av FN-dagen. Julepynt og julebakst. Julefortellingar og juletradisjonar. Pappapepperkakebakedag, lysfest og nissefest. Turar i nærområdet. Litteratur Bae, Berit. (1996): Det interessante i det alminnelige. En artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk forum. Haugen, Synnøve., Løkken, Gunnvor. og Røthle, Monika. (2005): Hvordan blir småbarnspedagogikk til? I: Synnøve, Haugen., Gunnvor, Løkken. og Monika, Røthle (red.): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. Lamer, Kari. (1997): Du og eg og vi to! Om å fremme barns sosiale kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Løgstrup, Knud E. (2010): Den etiske fordring. Århus: Forlaget Klim. Skjervheim, Hans. (1976): Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Tanum-Norli.