ÅRSPLAN FOR TUETEIGEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR TUETEIGEN BARNEHAGE Ingen ville vel ynskje å leve utan vener, sjølv om han hadde alle andre godar. Aristoteles 1

2 ÅRSPLAN FOR TUETEIGEN BARNEHAGE, FELLESDEL Årsplanen skal syna det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Foreldre, personalet, studentar, administrasjonen, politikarar og andre les årsplanen. Årsplanen har fleire funksjonar: Arbeidsreiskap for personalet i barnehagen, til planlegging, dokumentasjon og vurdering Utgangspunkt for å gje foreldre høve til å kunne påverke innhaldet i barnehagen Grunnlag for heradet sitt tilsyn med barnehagen Informasjon om barnehagen sitt pedagogiske arbeid til eigar, politikarar, kommune, barnehagen sine samarbeidspartnarar og andre interesserte Barnehagen sine planar bør sjåast i samanheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av born sitt oppvekstmiljø. (Rammeplanen kap. 4). Årsplanen for Tueteigen barnehage er todelt; ein fellesdel og ein avdelingsdel. Fellesdelen tek føre seg rammefaktorar og målsetjingar som vedkjem heile barnehagen, medan avdelingsdelen inneheld opplysningar om kva den einskilde avdelinga vil leggja vekt på og korleis ein vil arbeida. På foreldremøtet om våren vil foreldre og personalet i fellesskap vurdere året som er gått. Då har ein òg idédugnad og drøftar komande årsplan. GODKJENNING: Årsplanen er gjennomgått og godkjend av samarbeidsutvalet i Tueteigen barnehage. Dato: Berit Irene Fære, leiar i samarbeidsutvalet Anne- Line Mæland, styrar 2

3 BARNEHAGEN SITT VERDIGRUNNLAG Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ta i vare borna sine behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Borna skal få utfalda skaparglede, undring og utforskartrong. Dei skal lære å ta vare på seg sjølve, kvarandre og naturen. Borna skal utvikle grunnleggjande kunnskapar og ferdigheiter. Dei skal ha rett til medverknad tilpassa alder og føresetnadar. Barnehagen skal møte borna med tillit og respekt, og anerkjenne barndomen sin eigenverdi. Den skal føre til trivnad og glede i leik og læring, og vera ein utfordrande og trygg stad for fellesskap og venskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeida alle formar for diskriminering. Barnehagelova 1. av 1.august Rammeplanen tek utgangspunkt i eit heilskapssyn på barn. I dette ligg det at borna si utvikling må sjåast som eit samspel mellom deira fysiske og mentale føresetnadar og miljøet som dei veks opp i. Toleranse og respekt skal vera grunnleggjande verdiar i barnehagen. Personalet har som rollemodellar eit særskilt ansvar for at barnehagen sitt verdigrunnlag vert etterlevd i praksis. 3

4 Personalet sitt pedagogiske grunnsyn Pedagogisk grunnsyn er noko me reflekterer over kontinuerlig gjennom planlegging, dokumentasjon og vurdering av det pedagogiske arbeidet. Med utgangspunkt i rammeplanen sitt verdigrunnlag syner skjemaet under kva som skal spegla seg att i det pedagogiske arbeidet med borna: Kriterium/målsetjingar Alle har like stor verdi. Barndomen er ein livsfase med eigenverdi likt med alle andre fasar i mennesket sitt livsløp Teikn på god praksis Respekten for den einskilde står sentralt Har forståing for at alle er ulike og ser kvart barn som eit individ Tek borna sine signal og ynskje på alvor Rammeplanen 1.4 Born si utvikling lyt sjåast som eit samspel mellom deira fysiske og mentale føresetnadar og miljøet dei veks opp i. Rammeplanen 1.4 Tilbyr borna eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø Omsorg og aktivitetar er tilpassa kvart enkelt barn og barnegruppe Barn er sosiale aktørar som sjølv bidreg til eigen og andre si læring Borna har rett til å gje uttrykk for sitt syn på barnehagen sin kvardag og få høve til å delta aktivt i det pedagogiske arbeidet Let borna få koma med ynskje og idear Har borna sine innspel med i planleggingsarbeidet Er bevisst på borna sitt kroppsspråk Rammeplanen 1.5 Barn undrar seg og stiller spørsmål, søker opplevingar og gjer erfaringar på eigne læringsarenaer Rammeplanen 1.4 Er lyttande og høyrer etter kva borna vil fortelja Er undrande i lag med borna Legg til rette for gode opplevingar i lag med andre Eit av barndomen sitt særpreg er samspel i leik, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finna stad, og der borna kan danne venskap Rammeplanen 1.4 Er engasjerte i samspel og leik på borna sine vilkår Hjelper born inn i leik som ikkje klarar det sjølv Alle borna har minst ein ven 4

5 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagen er ei pedagogisk verksemd som skal planleggjast, dokumenterast og vurderast. Det bør leggjast til rette for brei medverknad frå barna, foreldra, barnehagen sitt personale og eigarane når ein planlegg, dokumenterer og vurderer den pedagogiske verksemda. Rammeplanen, kap. 4. Pedagogisk utviklingsarbeid/satsingsområde Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen vera i endring og utvikling. Barnehagen skal vera ein lærande organisasjon, slik at han er rusta til å møta nye krav og utfordringar. Rammeplanen, kap. 1.7, s.21. Å driva utviklingsarbeid inneber å arbeida målretta og systematisk med eit satsingsområde for å utvikla barnehagen til å verta kvalitativt betre. Kunnskapsdepartementet sin kompetansesatsing for barnehagen i 2013 er Venskap og deltaking. Departementet sitt prioriterte område innan tema er: Barnehagen sitt psykososiale miljø Barn si rett til medverknad Språk Av desse områda vil me særskilt ha fokus på språk dette barnehageåret, utan at det utelukkar nokon av dei andre. Arbeid med språk er ein integrert del av barnehagekvardagen, og språk og samhandling er ein naturleg del av leiken. Personalet skal arbeida for å sjå samanhengen mellom språk, omsorg og leik, danning og læring. Korleis avdelingane vil arbeida og kva dei vil leggja vekt på innanfor utviklingsarbeid og satsingsområde, vil koma fram av dei avdelingsvise delane av årsplanen Tema: Borna har eit språkstimulerande miljø i barnehagen Kriterium/målsetjingar Teikn på god praksis Borna får tidleg og god språkstimulering Rammeplanen s. 40 Personalet er gode språklege førebilete Rammeplanen s. 41 Barnehagen ser til at alle barn får varierte og positive erfaringar med språket som kommunikasjonsmiddel Lov om barnehagar s. 110 Borna nyttar språket for å uttrykkje kjensler, ynskje og erfaringar Borna nyttar språket til å løysa konfliktar og til å skapa positive relasjonar i leik og anna samvær Borna opplever spenning og glede når forteljingar, songar, rim og regler vert formidla Personalet oppfattar og stadfestar uttrykket til borna, og set ord på inntrykka og opplevingane deira Personalet stimulerer borna sitt språk i leiken Personalet legg til rette for meiningsfulle opplevingar og skapar tid og rom for verbalt og ikkje- verbalt språk. Personalet reflekterer systematisk over eigne verdiar og handlingar i høve borna si språkutvikling Personalet og borna sine opplevingar og erfaringar syner att i planlegging, gjennomføring og vurdering Personalet støtter barn med anna språk enn norsk ved å arbeida aktivt med å fremja den norskspråklege kompetansen Foreldresamtalar og den daglege kontakten skapar felles forståing for borna si språkutvikling 5

6 Leik Barnehagen skal gje born høve til leik, livsutfalding og meiningsfylte opplevingar og aktivitetar. Rammeplanen kap Leiken skal alltid vera i fokus uavhengig av satsingsområde og utviklingsarbeid Kriterium/målsetjingar Vaksne vera bevisst si rolle i borna sin leik både ute og inne Teikn på god praksis Reflekterer rundt kvardagsforteljingar Er engasjert og interessert i det borna er opptekne av Er nærverande og tilgjengeleg, både fysisk og mentalt Støtta/hjelpa born inn i leik som ikkje klarar det sjølve Personalet gjev borna opplevingar og erfaringar som dei kan nytta i leiken sin Har fokus på leiken i planlegginga. Nyttar nærmiljøet aktivt med tanke på leik og læring Borna er med på praktisk arbeid Besøker andre avdelingar - nye impulsar på tvers av aldrar Gje tid og rom for at leiken skal kunne utvikle seg og for at borna kan danne venskap Har fleksible planar Har leiker som stimulerer og innbyr til leik Legg til rette det fysiske miljøet Har fokus på leik i vaksenstyrte aktivitetar Miljøvernprosjekt Barnehagen har Grønt flagg og har status som miljøbarnehage. I samarbeid med foreldra ynskjer me å oppdra borna til å verta miljøbevisste. Borna skal få kunnskap om miljøvern, om samspelet i naturen og ei byrjande forståing for berekraftig utvikling. Slik kan dei utvikla positive haldningar, gode vanar og kunnskapar om miljøspørsmål. Dette er eit tverrfagleg prosjekt, der miljøvern vert knytt opp til dei 7 fagområda. 6

7 Vurdering av innhaldet i barnehagen Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av dei viktigaste føresetnadane for utviklinga og læringa til barna. Barnegruppa og det enkelte barn sin trivnad og utvikling skal difor observerast og vurderast heile tida. Rammeplanen, kap.4.3. Alt det pedagogiske arbeidet som er nemnt i årsplanen vert gjort til gjenstand for vurdering og skal leggja grunnlag for vidare planlegging i arbeidet for at Tueteigen barnehage skal verta ein god plass for borna å vera. Dei sju fagområda Rammeplanen har fokus på læring og læringsomgrepet og han vektlegg fylgjande fagområde som alle borna skal få kjennskap til i løpet av tida dei er i barnehagen: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Tal, rom og form Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst, er eit område som vil vera i fokus gjennom heile året i barnehagen. Dei andre fagområda vert månadstema som går over ein eller to månader. På den måten får me fokusert på eit fag om gongen, arbeidd grundig med det, og slik gje borna rike erfaringar frå alle fagområda i rammeplanen. Korleis dei ulike avdelingane vil arbeida med og kva dei vil leggja vekt på omkring dei sju fagområda, vert framheva i avdelingsdelen av årsplanen. Pedagogisk dokumentasjon Kunnskap om personalet sitt arbeid og barn si verksemd i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagen si utvikling. Dokumentasjonen kan vera eit middel for å få fram ulike oppfatningar og opne for ein kritisk og reflekterande praksis. Born si læring og personalet sitt arbeid lyt gjerast synleg som grunnlag for refleksjon over barnehagen sitt verdigrunnlag og oppgåver og barnehagen som arena for leik, læring og arbeid Rammeplanen, kap.4.2 For å verta medvitne på og synleggjera fagområda i kvardagen og læringa som går føre seg i barnehagen vil me nytta fylgjande metodar: Digitale bilete: Kvar avdeling har digitalt kamera og nyttar det dagleg for å forevige kvardagssituasjonar og for å syne dei ulike fagområda og den læringa som går føre seg i barnehagen. Som ein visuell dokumentasjon av kvardagslivet vert bileta hengd opp godt synleg på dei ulike avdelingane, gjerne med ei lita forteljing eller kommentar til. Minneperm : Dette er ein perm som skal fylgja borna gjennom alle åra dei er i barnehagen. Her vil me setja inn bilete, teikningar og andre minner frå barnehagekvardagen. Permen får dei med seg heim den dagen dei sluttar i barnehagen. 7

8 Månadsbrev: Dette er ei vurdering og oppsummering av månaden som er gått. Brevet får de på slutten eller i byrjinga av kvar månad. Månadsbreva er òg eit arbeidsdokument for personalet når me om våren skal evaluera året som er gått. Praksisforteljingar: Praksisforteljingar er born og vaksne sine forteljingar frå små og store hendingar i barnehagekvardagen. Alle i personalet legg seg på minnet eller skriv ned opplevingar dei har hatt. Desse vert lagt fram på personalmøta til refleksjon og diskusjon. Målet med forteljingane er at me skal verta meir medvitne på kva konsekvensar handlingane våre kan få, og for at me skal få ei betre forståing for korleis borna har det. Born sin medverknad Jf. barnehagelova 3 skal borna få gje uttrykk for sitt syn på kvardagen i barnehagen. Dei skal ha høve til å vera aktive deltakarar i planlegging og vurdering av barnehagen si verksemd. Korleis dei ulike avdelingane vil arbeida med born sin medverknad kan de lesa i avdelingsdelane av årsplanen. FORELDRESAMARBEID Samarbeid mellom barnehagen og heimen er viktig for at barnehagen skal fungera godt, og foreldra er barnehagen sine viktigaste samarbeidspartnarar. Dette inneber at føresette naturleg inngår i arbeidet omkring deira eigne barn. Borna sin trivnad, tryggleik og utvikling er eit felles ansvar. Gjensidig respekt og likeverdig dialog mellom personalet og foreldra er difor naudsynt. Ulike tiltak som skal fremma samarbeidet mellom barnehagen og heimen: Den daglege kontakten når ungane kjem og når dei vert henta i barnehagen Foreldreråd og samarbeidsutval Foreldremøte Foreldrekaffi Foreldresamtalar Lucia- frukost Påskefrukost Sommarfest Pedagogisk dokumentasjon- bilete frå kvardagen i barnehagen 8

9 PLAN FOR AVDELING MIDTEN Barnehagen sitt satsingsområde: SPRÅKSTIMULERING Hovudmål: - Personalet skal gje borna tidleg og god språkstimulering. - Personalet skal vera gode språklege førebileter. - Personalet skal sjå til at alle born får varierte og positive erfaringar med språket som kommunikasjonsmiddel. Kvifor: I rammeplanen for barnehagen står det at førskulealder er den aller viktigaste utviklingsperioden for språktileigning. For at borna skal få lyst til og nytta språket og samtidig meistra det betre, må me vaksne leggja til rette for at borna får vera i språklege samspel med andre born og vaksne. Å lære språk er noko av det viktigaste som skjer i eit born sitt liv. Born lærer språk best gjennom å vera språklege aktive, og me som vaksne har ansvar for å invitera alle born med i språklege aktiviteter. Gjennom språket kjem born inn i fellesskap med andre menneskjer difor ynskje me på Midten å ha særleg fokus på og leggja til rette for eit godt språkmiljø for borna. Korleis vil me arbeida for å nå hovudmåla: For å nå målet «personalet skal gje borna tidleg og god språkstimulering» må me som vaksne skapa ein trygg og positiv atmosfære som oppmuntrar borna til og uttrykkja seg. Me som vaksne skal fremje tillit mellom borna og dei vaksne og borna imellom slik at borna kjenner seg trygge og kan oppleva gleda ved å kommunisera og bruka språket sitt. Me skal oppmuntra borna til å formidla ynskjer og tankar ved å følgja opp borna sine initiativ og gje respons mellom anna ved å bruka ord «vil du leika med bilane, du?» når barnet peikar på nokre bilar på ei hylle. 9

10 For at borna lettare skal forstå og ta til seg nye ord og omgrep, ynskjer me òg å arbeida tredimensjonalt. Det gjer orda meir levande, og gjev borna ein konkret og direkte oppleving av orda. Me ynskjer blant anna og nytta «språkposar»; hemmelegheitsfulle og spennande språkposar med ulike gjenstandar som skal illustrera nye ord. Med målet «personalet skal vera gode språklege førebileter» skal me ved eit kvart høve der borna spontant inviterer til samtale, ta oss tid og visa interesse ved å gå inn i ein dialog med borna. Gjennom samtalar blir borna bevisste på den forma språket har, og me vaksne skal vera stillasbyggjar i samtalen. Me som støttande vaksne kan gjenta med ei heil setning det barnet berre uttrykkjer med enkeltord og på den måten utvider me det barnet seier, slik at ytringa får rett form: dersom barnet seier «Ola lesa», svarar den vaksne til dømes «har du lyst til å lesa Ola?». Me som vaksne må prøva å følgja borna sin tankegang, og prøva å unngå og leggja inn kommentarar eller spørsmål som gjer at samtalen blir kunnskapsinnretta. Me ynskjer å leggja til rette for at borna skal kunne kommunisera med kroppsspråket sitt; det non verbale språket. Kroppsspråket er blant anna gestar, mimikk, kroppshaldningar og åtferd, og er kommunikasjonen me tek inn med alle våre sansar. Me ynskjer at språk og samhandling skal bli ein naturleg del av leiken. Me som vaksne skal gå inn i borna sin leik for å hjelpa dei borna som treng det, og delta på ulike måtar for å stimulera det verbale språket deira. Ein måte å delta på er å leika parallelt med born for å stimulera språket deira. Me som vaksne må gli smidig inn i leiken utan å bli eit forstyrrande element. Den vaksne lyttar til korleis barnet snakkar i og kommenterer sin eigen leik, og gjer som barnet. Deretter kan den vaksne snakke om det ho sjølv gjer, og på den måten vera ein språkmodell for barnet. Den vaksne kan bidra med å setja ord på det barnet gjer og stilla opne spørsmål, til dømes oppklarande og stadfestande spørsmål. Samspelsleik set gjerne høgare krav til språkleg kompetanse, difor er det viktig at me vaksne gradvis nærmar oss leiken, og kjem med nokre språklege innspel, blant anna ved å setja ord på barnet sine intensjonar. Samstundes er det viktig at me vaksne støttar barnet når det sjølv bidreg med ytringar, eventuelt kan den vaksne leggja til ord som manglar for at bodskapen skal bli forståeleg. Det er viktig at barnet får bekrefta det me vaksne bidreg med. Ved rolleleik er det viktig at me vaksne trer støttande til og tilfører noko som gjev alle deltakarane i leiken moglegheit til å bruka språket sitt. Snakk med borna om innhaldet i ein slik leik, til dømes ved å la borna fortelja om sine erfaringar. Borna må få sjanse til å imitere og prøve ut ulike roller, samstundes som me vaksne kan vera språkmodellar ved å spele ut ulike roller. Me ynskjer å leggja til rette for at borna får tid, rom og utstyr til ulik rolleleik som til dømes butikk. Me vil blant anna rydde vekk utstyr og leiker som ikkje har vore i brukt på ei stund, får og så ta dei fram att etter ein stund og presentera dei for borna. For å nå målet «personalet skal sjå til at alle born får varierte og positive erfaringar med språket som kommunikasjonsmiddel» vil me nytta både kvardagssituasjonar, tilrettelagte aktivitetar og samlingsstunda til språkstimulering. Me som vaksne må leggja til rette for meiningsfulle opplevingar og skapa tid og rom for bruk av non verbalt og verbalt språk i kvardagssituasjonar, leik og ved tilrettelagt aktivitet. Born 10

11 lærer når dei held på med noko dei er opptatt av difor skal me tilpassa dei språklege aktivitetane til borna sin dugleik, interesser og initiativ. Det meste og viktigaste av språkstimuleringsarbeidet skjer gjennom kvardagsaktivitetar, t.d. rundt matbordet, garderobesituasjonen eller i leik. Det er viktig at me vaksne sett namn på til dømes pålegget, blant anna ved og sei «vil du ha kvitost?» og «kan du senda meg agurk?». I garderobesituasjonen vil me til dømes snakka om det me gjer, det som skal skje eller om felles opplevingar me hadde til dømes på tur saman med borna. I samlingsstund vil me nytta få og enkle songar, rim, regler og eventyr kvar månad. Møte med til dømes eventyr medverkar til at borna gradvis tileignar seg forteljarkompetanse og blir i stand til å fortelja sjølve. Ein vaksen som fortel levande og engasjert, kan vekkje interesse hjå born. Jo meir involvert borna blir, desto større sjanse er det for at dei sjølve vil bli inspirert til å formidla eigne forteljingar. Me vil leggja vekt på å nytta få og enkle regel- og songleikar regelmessig. Enkle regel- og songleikar kan fungera språkstimulerande utan at borna treng å bruka mykje språk, samstundes er det gjentakande fraser som borna får god tid til å lære seg. Medan leiken går føre seg, brukar borna gjerne språket sitt spontant, og då skal me vaksne bidra med og til dømes koma med oppmuntrande kommentarar og opne spørsmål. Venskap: Born treng sosial kompetanse for å byggja opp venskap, og borna utviklar sin sosiale kompetanse gjennom samvær med vener. Venskap kan definerast som stabile relasjonar kjenneteikna av gjensidigheit og felles positive kjensler. Me som vaksne må leggja til rette for at borna skal få utvikla nærleik og tettheit til andre born, til dømes gjennom leik. Når venskap blir utvikla, oppsøkjer ikkje borna kvarandre tilfeldig utan dei ynskjer for eksempel å sitja att med kvarandre, dei følgjer etter kvarandre når ting skal gjerast, dei gjennomfører ein aktivitet saman og dei spør kvarandre direkte om dei skal leika, og me som vaksne må vera observante og gje borna moglegheit til å vera saman. Godt språk er særleg viktig for å få vener! Det verbale språket blir utvikla parallelt med leiken, og difor ynskjer me på å leggja vekt på språkstimulering. «Saman med gode vener kan me klara alt» Ole Brumm Slik vil me på avdeling Midten arbeida med Miljøvernprosjektet: - Både barn og vaksne skal læra seg om og aktivt nytta kjeldesortering; matavfall, papir, plast, metall og mjølkekartongar. - Både barn og vaksne skal syna måtehald, t.d. unngå å kasta mat og bruka passeleg mengde med papir til å tørka hendene etter handvask. - Me vil leggja vekt på å vera mykje ute i naturen, t.d. korte og lange turar i nærmiljøet og leik ute. - Når me er på tur vil me plukka opp boss som me finn i naturen. - Me vil ta med oss naturmateriale tilbake til barnehagen, for blant anna studera det nærare, nytta det i formingsaktivitetar eller kategoriseringsleik. 11

12 Barn sin medverknad: Me vil at borna på Midten skal få ta del i alt som går føre seg på avdelinga. Me vil ha fleksible planar slik at borna kan koma med sine ynskjer, som å vera inne eller ute, regelleik eller rolleleik og dei vil få vera med å bestemma kor me skal gå på tur. Det er ein skilnad på venskap og kameratskap. Kameratskap kan bli karakterisert ved at borna er innanfor ein spesiell kontekst, til dømes barnegruppa på avdeling Midten, treffer andre born som dei samhandlar med. Me som vaksne må akseptera og respektera at borna sjølve bestemm kven dei ynskjer å ha eit venskap med. Me skal passa på at vårt behov for pedagogisk planlegging ikkje øydelegg borna sitt venskapspotensiale ved til dømes å bruka uttrykket «alle skal vera venner». Som vaksne vil me aktivt oppmuntra og støtta borna til å gje uttrykk for kjensler og meiningar, både gjennom det verbale og det kroppslege språket. Borna må både få oppleva tilknyting og fellesskap, og kjenna at dei kan bestemme sjølve og uttrykkja sine eigne intensjonar. Me som vaksne må støtta borna til å undra seg og stilla spørsmål, samstundes som borna må takast på alvor når dei uttrykkjer sin kjensler, meiningar og tankar. 12

13 Kommunikasjon, språk og tekst - Læra borna til å nytta språket for å gje uttrykk for kjensler, ynskje og erfaringar, til å løysa konflikt og skapa positive relasjonar i leik. - Skapa eit språkstimulerande miljø for alle barn og oppmuntra til å lytta, samtala og leike med lyd, rim og rytme - Bøker lett tilgjengeleg - Gje støtte til born som har ulike former for kommunikasjonsvanskar, er lite språkleg aktive, eller har sein språkutvikling DETTE VIL ME LEGGJA VEKT PÅ INNAN FOR DEI 7 FAGOMRÅDA Kropp, rørsle og Kunst, kultur og Natur, miljø og Etikk, religion Nærmiljø og helse kreativitet teknikk og filosofi samfunn - Borna skal få ei - Bevisst forhold - Borna skal - Me vil bidra til - Borna få høve positiv til samspelet oppleva gleda ved at borna utviklar til å utvikla tillit sjølvoppfatning mellom kunst, å ferdast i naturen toleranse og til eiga gjennom kroppsleg kultur og leik - I nærmiljøet interesse for deltaking i og mestring - Borna skal få skal borna få kvarandre. påverknad på - Borna skal få bruka fantasi, høve til å læra om - Personalet skal fellesskapen høve til å skaffa seg kreativ tenking og dyr, fiskar, insekt møta ungane si - Bli kjend med gode erfaringar skapargleda til å og plantar tru, spørsmål og samfunnet vårt med allsidige uttrykkje, - Inkludera undring med gjennom rørsler og bearbeida og friluftsaktivitet og respekt, og me vil opplevingar og utfordringar kommunisera uteleik i skapa rom for erfaringar i - Leggja til rette for med kvardagen opplevingar, nærmiljøet. og inspirera til - Borna skal få ettertanke og - Bruka trygg og erfaringar om gode samtalar nærmiljøet til utfordrande leik korleis teknikk - Ved jole- og gode -Borna skal få gode kan nyttast i leik, påskeførebuinga opplevingar og erfaringar med samstundes få skal ungane få til læring som er uteliv i dei ulike vidareutvikla innblikk i tilpassa årstidene erfaringane dei tradisjonar me føresetnadane har med tekniske har ved og interessa til leiker høgtidene. borna Tal, rom og form - Borna få utforska og leika med tal, former og mønster gjennom eksperimentering og kvardagsaktivitetar - Tilgang på materiell som; spel, klossar, leiker og formingsmateriell som gjev erfaring med klassifisering, ordning, sortering og samanlikning 13

14 EMNEPLAN MIDTEN MÅNAD FAGOMRÅDE EMNE ARRANGEMENT MED FORELDRE SEPTEMBER Kommunikasjon, språk og tekst Eventyr OKTOBER Natur, miljø og teknikk Haust *Foreldrekaffi NOVEMBER Tal, rom og form Enkel teljing DESEMBER Etikk, religion og filosofi Joleførebuing *Lucia-frukost JANUAR Kunst, kultur og kreativitet Vinter FEBRUAR Kommunikasjon, språk og tekst Rim og regler *Foreldrekaffi MARS Natur, miljø og teknikk Påskeførebuing APRIL Natur, miljø og teknikk Vår *Påskefrukost MAI Kropp, rørsle og helse Kroppen vår JUNI/JULI Natur, miljø og teknikk Sommar *Sommarfest MÅNAD September Oktober Desember Januar/februar FELLESARRANGEMENT PÅ HUSET Born og personale ARRANGEMENT Brannvern veke Hausttur Nissefest Vinteraktivitetsdag Anna Caroline Varenius - pedagogisk leiar - 14

15 PLAN FOR AVDELING KJELLAREN HOVUDMÅL: Dette vil me arbeida særskilt med dette barnehageåret: Borna skal kjenna seg trygge og verdsett, og få gode opplevingar i samspel med andre. Me vil arbeida for å skapa eit språkstimulerande miljø på avdelinga. jf. Barnehagen sitt satsingsområde. Borna skal kjenna seg trygge og verdsett, og få gode opplevingar i samspel med andre Det er me vaksne som har ansvaret for at borna skal ha ein god kvardag og at dei får gode opplevingar i barnehagen. Det vil me gjera gjennom å syna omsorg og gje dei ei passeleg dose utfordringar. Kvart barn skal føla individuell omsorg og støtte, og oppleva å verta sett og respektert som den dei er. Det betyr i praksis at borna i Kjellaren skal møta vaksne som er tilstade her og no, som er nære, trygge, lydhøyre og engasjerte, og som ser det unike i kvart einskild barn! Samspelet med borna må vera prega av gjensidig forståing og respekt. Borna si oppleving av meistring er for ei stor del avhengig av om dei får positiv merksemd frå vaksne og andre rundt seg. Slik er det med oss vaksne, og slik er det med borna: Det du får positiv tilbakemelding på vil du gjera meir av! Korleis vil me arbeida for å oppnå dette? Me vil arbeida mykje med at borna skal kjenna seg trygge i barnehagen og i gruppa. Tryggleik skapar me gjennom: - Faste rutinar og ein dagsrytme som er forutsigbar - Omsorgsfulle og tydelege vaksne som syner ekte interessert for kvart einskild barn. Me vil gje kvar einskild både fysisk og kjenslemessig kontakt, men òg akseptera når borna ikkje ynskjer kontakt og heller vil ha litt tid for seg sjølve. - Grenser og reglar som gjev ei trygg ramme rundt barnehagedagen, og som me alle kan leva med. Det betyr få, men tydelege reglar som vert likt handheva av oss vaksne. - Ros og oppmuntring. Me må ta utgangspunkt i det borna kan, og gje dei positive tilbakemeldingar og nye utfordringar ut frå det. Me vil leggja vekt på å bruka positive ord og uttrykk i samspel med borna. - Å syna anerkjenning ved at borna vert møtt med forståing, men ikkje nødvendigvis aksept for si åtferd, som til dømes: Eg forstår at du har lyst på den bilen, men no er det nokon andre som har han. Det vil òg bety å møta borna positivt sjølv om me eigentleg er opptekne, og forklara dei kvifor dei må venta. Dela i mindre grupper einskilde dagar og når det er naturleg. Mindre grupper gjev auka tryggleik og det er lettare å sjå kvar einskild. Slik kan me i større grad leggja til rette for individuell oppfylging og planleggja aktivitetar ut frå borna sin alder og modningsnivå. I ei mindre gruppe er det òg lettare for borna å ta og oppretthalda kontakt med kvarandre. Me vil vera medvitne på at me er rollemodellar for borna: Born gjer ikkje fyrst og fremst det me fortel dei, men dei gjer som me gjer! Borna speglar den haldninga og åtferda dei ser hjå oss vaksne. Me vil vera gode modellar mellom anna ved å syna omsorg, opptre rolig og vennleg både overfor borna og kvarandre, vera tydelege og bestemte utan å heva stemma. 15

16 Me vil arbeida for å utvikla borna sin sosiale kompetanse. Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandla positivt med andre i ulike situasjonar; det handlar om å bry seg om andre, å ta andre sitt perspektiv, ta omsyn og syne omsorg. Me vil difor støtta borna og gje dei positiv tilbakemelding når dei syner omsorg og omsyn, og utfordra og hjelpa dei i situasjonar der dei ikkje automatisk handlar slik. Me vil leggja vekt på å få til eit tett samarbeid med heimen, som er prega av gjensidig forståing og respekt for kvarandre sitt ansvar og oppgåver i høve borna. Slik kan me formidla verdifull informasjon til kvarandre, og me som personale vil få best mogeleg kjennskap til kvart einskild barn. Den daglege foreldrekontakten ved levering og henting vert såleis særs viktig. I tillegg vert det lagt opp til meir formelle møter som foreldresamtalar og foreldremøte, samt at me vil invitera til uformelle samkomer, som: Lucia-frukost, påskefrukost og sommarfest. Me vil arbeida for å skapa eit språkstimulerande miljø på avdelinga Omsorg, danning, leik og læring er nært knytt saman i ein barnehagekvardag. Det beste born veit er å leika, og det er det mesteparten av tida deira i barnehagen går med til. Leiken står difor høgt i fokus i Kjellaren. I byrjinga er me vaksne den viktigaste leikepartnaren, men etter kvart er leiken viktig for å danna venskap og gode relasjonar borna imellom. Frå borna er heilt små søkjer dei kontakt med og finn glede i samspel og leik med andre born. Nokon born er naturleg gode leikarar, medan andre treng meir eller mindre hjelp og støtte frå oss vaksne. I leiken vert borna ikkje minst utfordra på den sosiale kompetansen; det å meistre balansen mellom å hevda eigne behov og det å sjå kva behov andre har. Det handlar kort sagt om å meistre samspel med andre. Språk, både kroppsspråk og verbalt språk, er ein viktig faktor i høve det å meistra samspel med andre. Born lærer best språk gjennom å sjølve vera språkleg aktive, og ved at vaksne rundt er bevisste på å stimulere språkutviklinga. 16

17 Slik vil me i Kjellaren arbeida for å nå måla i høve språk: Borna skal få tidleg og god språkutvikling - Me vil vera på golvet saman med borna. Dei minste borna treng vaksne i nærleiken som ser dei og som er tilgjengelege for samspel og leik. - Setja ord på det me driv med. Nytta namn på ting rundt oss og snakka om det me gjer. - Nytta utdrag frå teikn- til- tale, særskilt i høve fleirspråklege barn. I teikn- til- tale nyttar me både bilete, gjenstandar, ord og teikn. - Nytta konkretar for å læra nye ord og omgrep. Me vil mellom anna laga kassar med konkretar oppi som illustrerer ei bok, ein song, eit rim eller ei regla. - Innslag av song, rim og regler kvar dag, både spontant i kvardagen og i tilrettelagde samlingsstunder. - Nytta enkle regelleikar og songleikar som; Bjørnen søv, Du halling - Huset mitt : Kvar familie limer bilete av familien sin: mamma, pappa, sysken, besteforeldre, andre nære personar, kjæledyr på ein kartong som er forma som eit hus. Denne vert hengt på veggen i barnehagen, og er gjenstand for samtale. - Hengja opp bilete frå kvardagslivet i Kjellaren som kan vera utgangspunkt for samtale - Ha peikebøker og biletbøker med kort tekst tilgjengeleg som borna kan velja sjølv og som me les saman med borna. - Laga bokkassar for utvalte bøker. - Nytta enkle rytmeinstrument som, trommer, rytmepinnar og bjøllekrans - Gjenta og bekrefta i korte setningar det borna gjev uttrykk for med enkeltord og kroppsspråk, som til dømes: ja, der er ballen eller der er skoa dine, ja. Kom, skal me ta dei på. Personalet skal vera gode, språklege førebilete - Vera medviten på å nytta eit tydeleg og positivt språk oss vaksne imellom, og når me samhandlar og samtalar med borna - Tilpassa språket vårt til borna. Unngå for mange abstrakte ord og uttrykk, men òg vera medviten på kroppsspråket vårt i kvardagen. Det er viktig at det me seier står i samsvar med det me viser med kropp, mimikk og tonefall. - Me vil jamleg ta opp og vurdera vår rolle i høve språkstimulering på avdelingsmøta. Alle borna skal få varierte og positive erfaringar med språket som kommunikasjonsmiddel - Vera merksame på alle borna på avdelinga. Nokon born tek mykje kontakt med oss, medan andre i utgangspunktet leikar meir sjølvsendig. Me vil fordela merksemda vår for å vera sikre på at alle har ein god kvardag og får god oppfylging - Invitera born til samtale - Utnytta kvardagssituasjonane til å samtale om det me gjer; ved måltid, på stellebordet, ved påkledning - Gje borna tid til å svara. Små born treng tid til å tenkja og leita fram ord. - Stimulera den byrjande rolleleiken, Tre støttande til og Spinna vidare på borna sin leik når leiken stoppar opp, for å utvida repertoaret deira; og så skulle traktoren køyra opp i skogen for å henta ved.., bruka leike-språk ved til dømes å leggja om tonefall, gje dei ord/uttrykk/lydar som dei kan ta med seg i leik neste gong. - Redusera bakgrunnstøy som kan forstyrra samtale og samhandling; lata att dører, slå av radio, unngå vaksne som pratar over hovudet på borna - Fleirspråklege born skal få særskilt oppfylging i høve språket. 17

18 DEI 7 FAGOMRÅDA Rammeplan for barnehagen skisserer 7 fagområde som alle borna skal få rike og varierte erfaringar med i løpet av barnehageåret (sjå eigen oversikt over fagområda i fellesdelen). Dei 7 fagområda vil me arbeida med både i formelle og uformelle situasjonar. Formelle læringssituasjonar vil seia aktivitetar og situasjonar som er planlagde og som vert leia av personalet på avdelinga. Uformelle læringssituasjonar er dei som skjer her-og-no, dei som er kvardagslege i barnehagen og som kjem i situasjonar som er prega av leik og omsorg. Læring skjer både i formelle og uformelle situasjonar. Læring for dei minste handlar om å gje dei tid til å prøva sjølv; tid til å erfara, utforska og undra seg. Det beste me kan gjera er å gje dei yngste borna eit tilbod som tek vare på deira behov for å læra gjennom spontane aktivitetar i kvardagslivet, og som i størst mogeleg grad tek utgangspunkt i borna sin eigen aktivitet og behov. Me vaksne skal støtta og oppmuntra borna når det er behov, og gje utfordringar som stimulerer nysgjerrigheit. Me vaksne oppheld oss mykje på golvet, slik at det er lett å dumpa ned for å lesa ei bok, byggja med klossar, syngja ein song eller for å få litt kos og vaksenkontakt. Me vil nytta dei ulike fagområda som månadstema, der kvart fagområde går over ein eller to månadar. Me planlegg så aktivitetar ut frå det aktuelle fagområdet; desse vert tydeleggjort i månadsplanen som vert laga i forkant av kvar månad. Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst vil gå som ein raud tråd gjennom heile året, ettersom me dette barnehageåret har særskilt fokus på språkstimulering. BORNA SIN RETT TIL MEDVERKNAD Lov om barnehagar og rammeplanen, framhevar alle born sin rett til medverknad. Alle born kan ikkje gje like mykje verbal tilbakemelding på kva dei ynskjer og korleis dei har det. Dei minste borna formidlar fyrst og fremst sine synspunkt gjennom kroppshaldning, mimikk og andre kjenslemessige uttrykk. Dette må me vaksne på avdelinga ta omsyn til når me skal leggja til rette for tema, aktivitetar, rutinesituasjonar og i kvardagen generelt. Det handlar mykje om å observera, lytta til borna og tolka dei signala dei gjev oss. Til dømes kan det vera at eit barn tek ein vaksen i handa og går mot bokhylla. Slik gjev barnet uttrykk for at det vil sjå i bok, og den vaksne kan gå barnet i møte ved å finna boka saman med barnet og lesa. Det kan òg vera at me vaksne ser kva slags leik og aktivitetar som fenger borna, og endrar det fysiske miljøet eller fastsette planar på bakgrunn av dette. Me lagar difor ikkje detaljerte månads- eller vekeplanar i Kjellaren, men vil ha fokus på å vera fleksible og ikkje vera redde for å gå utanom det oppsette programmet. På denne måten har me i større grad høve til å arbeida med og leggja vekt på det borna er opptatt av. Når me skal planleggja må me òg alltid ha borna i fokus; me må ta utgangspunkt i kva borna er interessert i og kva utviklingsnivå dei er på. Det betyr at borna sine interesser og behov herog-no skal vera viktigare enn våre planar. 18

19 EMNEPLAN KJELLAREN MÅNAD FAGOMRÅDE EMNE ARRANGEMENT AUGUST SEPTEMBER/ OKTOBER Kommunikasjon, språk og tekst Tilvenjing Natur, miljø og teknikk Bær og frukt Foreldremøte 24.september Brannvernveke og brannøving veke 38 NOVEMBER Kunst, kultur og kreativitet Forming DESEMBER Etikk, religion og filosofi Advent- og Juleførebuing Luciafrukost 13. desember JANUAR Kommunikasjon språk og tekst Eventyr/ forteljing FEBRUAR Tal, rom og form Former og fargar MARS Kropp, rørsle og helse Kroppen min Foreldremøte APRIL Natur, miljø og teknikk Påske Dyr Påskefrukost 11. april MAI Nærmiljø og samfunn Sauen JUNI/JULI Natur, miljø og teknikk Sommar Ferieavvikling Sommarfest MÅNAD September Oktober Desember Januar/februar FELLESARRANGEMENT PÅ HUSET Born og personale ARRANGEMENT Brannvern veke Hausttur Nissefest Vinteraktivitetsdag Anita Herre pedagogisk leiar 19

20 Kommunikasjon, språk og tekst -Me vil snakka om det me ser og opplever, og setja ord på handlingar og erfaringar. -Me vil nytta mykje song, rim og regler -Borna skal ha tilgang på bøker. Me vil lesa og samtala med borna om innhaldet/bileta -Borna skal få kjennskap til korte eventyr og forteljingar -Me vil hjelpa borna å hevda eigne ynskje og behov på ein positiv måte -Me vaksne vil vera gode språk-modellar; vera tydelege, setja ord på handlingar, nytta positive ord og uttrykk, nytta humor og fantasi -Me vil vera medvitne på borna sitt kroppsspråk, og ta deira signal og ynskjer på alvor. DETTE VIL ME LEGGJA VEKT PÅ INNANFOR DEI 7 FAGOMRÅDA Kropp, rørsle Kunst, kultur og Natur, miljø og Etikk, religion Nærmiljø og og helse kreativitet teknikk og filosofi samfunn -Me vil gje -Borna skal få Me vil vera bevisst -Me vil skapa -Me vil arbeida borna gode kjennskap til ulike på å gje borna tid og ro til for at både opplevingar typar skapande kunnskap om undring gutane og med uteaktivitet materiale miljøvern gjennom -Borna skal jentene på til alle -Borna skal få haldningar og gode tileigna seg avdelinga skal årstider, og erfara og prøva ut vanar: grunnleggjande få varierte erfaring med å ulike -Me vil gje borna regler og erfaringar i bevega seg i formingsteknikkar gode opplevingar i normer som å høve til kva ulike typar -Borna skal ha naturen saman med læra å syna leiker, utstyr og terreng tilgang til bøker, andre (leggja vekt på omsyn for opplevingar me -Borna skal få bilete og enkelt mykje uteaktivitet) kvarandre, tilbyr og gje dei høve til å utkledningsutstyr i - Hjelpa borna å venta på tur like mykje utfordra seg kvardagen kasta boss på rett -Borna skal få merksemd i sjølv motorisk -Me vil nytta plass kjennskap til kvardagen -Borna skal få musikk, (kjeldesortering) tradisjonar i -Borna skal få kunnskap om rytmeinstrument, -Borna skal få høve samband med kjennskap til kroppen sin song, dans og enkel til å studera og undra høgtider som barnehagen sitt (kroppsdelane) dramaleik i samspel seg over dyr, insekt jol og påske nærmiljø -Me vil med borna og plantar t.d.: -Me vil vera -Me vil arbeida innarbeida dyr/småkryp som gode for at alle borna gode vanar i eige tema, så frø rollemodellar skal oppleva at høve til -Borna skal få leika for borna ved å dei er verdfulle hygiene, som; og eksperimentera syna toleranse og har vener i handvask, med vatn og respekt barnehagen bordskikk og eit sunt kosthald Tal, rom og form -Borna skal få kjennskap til tala 1, 2, 3 og former; trekant, firkant, sirkel/runding -Me vil undra oss saman med borna om storleikar og tal, og slik kan me arbeida for å vidareutvikla den matematikken borna uttrykkjer naturleg gjennom leik og kvardagsaktivitetar. -Me vaksne vil vera medvitne på å bruka matematiske uttrykk i kvardagen som; stor, liten, større enn, mange, fleire, færre, fullt, tomt, lang, kort, o.l. 20

21 PLAN FOR AVDELING TOPPEN Hovudmål: - Vaksne skal vera aktive, deltakande og interesserte i borna sin leik både inne, ute og på tur - Fortsetja og fremma gode haldningar til miljøet blant borna. - Formidla glede ved å vera ute i naturen Dette året vil me på Toppen særskilt satsa på: Leik og samspel blant born og vaksne, i naturen. Kvifor?: Naturen byr på utfordringar til alle menneskje uansett utviklingsnivå og ferdigheiter. Alle kan meistra noko ut frå sine eigne føresetnadar. I naturen finnes det alltid noko borna kan bryna seg på, som dei sjølve oppdagar gjennom aktiv undersøking og utforsking. Opplevingar i naturen gjev naturlege grenser, utfordringar og opplevingar av mestring utan prestasjonskrav. I skogen blir opplevinga satt i sentrum, og born og vaksne kan fungera som likeverdige partar i samspelet. Me utforskar aktivt saman, og brukar alle sansane våre. Borna er svært flinke til å hjelpa og passa på kvarandre når me er på tur. Nye vennskap kan oppstå. Fleire forskarar meiner at naturen er den beste leikeplassen for born. Her får dei utfordringar dei elles ikkje møter i barnehagen og får stimulert alle sansane sine i eit miljø som heile tida er i endring (Temahefte om natur og miljø, 2006). Kvar tysdag og torsdag dette barnehageåret vil me ha turdag på Toppen. Nokre gonger tek me med oss mat på turen, mens andre gonger går me tilbake til barnehagen til mat. Me meiner det er viktig at borna kjenner glede ved å vera ute i naturen. Me samtalar med borna om kvar me skal gå på tur. Kva må me ha på oss? Skal me leita etter noko spesielt når me er på tur? Kanskje me finn noko spanande som me vil veta/finna ut meir om? Turane vil blant anna gå til sykkelstien, Hjortastien, til Tomta på andre sida av elva og til Kjerland. Når me går på tur vil me undra oss saman med borna over det som skjer i naturen ved dei ulike årstidene og studere dyr og dyrespor som me kjem over. Noko så enkelt som ein liten snigle på eit blad, kan vera veldig interessant å studera. Kva skjer dersom me rører den litt og korleis åler den seg framover på bladet? Etterlet den seg noko form for spor? Me grip fatt i det som borna er nyfikne på og lagar små prosjekt ut frå det. Finn me til dømes eit lite insekt på turen som borna er interessert i, kan me laga eit prosjekt om den. Kvar skal den? kor bur den? Har den familie? Kva et den? Kva «jobbar» den med? Dette er berre nokre av mange spørsmål me kan prøva å finna svara på. På turar bruker me kroppen vår aktivt, og samtalar med borna om det me opplever. Borna får vera med å ta bilete på turane, slik at me kan bruka desse til å kalla fram att opplevingane når me kjem tilbake til barnehagen. Vekerytmen: Måndag: Temagrupper, ut frå månadstema Tysdag: Turdag Onsdag: Open dag. Samarbeid med Midten Torsdag: Turdag Fredag: 5 års opplegg, temagruppe 21

22 SATSINGSOMRÅDET SPRÅK; Korleis vil me på Toppen arbeida for å nå målsetjingane våre? Utvikling av språk: Å lære språk er noko av det viktigaste som skjer i born sitt liv. Språk har stor betyding for den kjenslemessige, sosiale og intellektuelle utviklinga. Gjennom språket kjem born inn i fellesskapet med andre menneskje og lærer om verda og seg sjølv. Når born er i godt språkleg samspel, tileignar dei seg språk og lærer om kva språket kan brukast til og korleis dei skal beherske det. Dersom språket skal læres må det brukast, og dei vaksne må lytta. Det er nødvendig med felles omgrepsforståing for at me skal skjøna kvarandre. Når me snakkar saman, er me avhengig av at me legg det same i det me seier. Mange born oppfattar ikkje meiningsinnhaldet, fordi dei ikkje har tileigna seg nok omgrep. Eit born kan gjerne sei og delvis forstå setningar, utan å skjøna kva kvart enkelt ord betyr. Det å få eit ordforråd er ikkje berre å ha evna til å seie orda. Born må læra kva orda betyr og kva dei står for. Borna får tidleg og god språkstimulering - Me vil systematisk nytta språksprell (sjå forklaring under) - Nytta rim, regler, regelleikar, gåter og songar - Lesa bøker og samtala kring dei saman med borna - Gå på biblioteket saman med ei gruppe born fyrste torsdag i månaden klasse kjem å les siste tysdag i månaden. - Nytta bokkassar med konkretar når me les bøker. Spesielt i samlingsstund og gruppetid. - Dei vaksne skal fordela seg på dei ulike romma på avdelinga. 22

23 - Vera tilgjengeleg for borna der dei er når dei treng oss. - Vera støttande og oppmuntrande i samtalar med borna. - Ta bilete på turar og ta med naturmateriale tilbake til barnehagen for seinare samtalar eller leikar. - Dei vaksne skal vera aktive i leiken til borna og på den måten nytta leiken til borna som «læringsarena» for språk. Personalet er gode språklege førebilete - Bevisst på kva ord me nyttar i samtalar med borna. - Nye og vanskelege ord kan gi rom for fundering. - Me vaksne skal gjenta nye ord fleire gonger slik at borna blir godt kjent med dei. - Setja ord på tankar og kjensler, og hjelpa borna med det same. - Når vaksne viser interesse for det borna seier, oppmuntrar me borna til å bruka språket aktivt. - Me skal ha augekontakt med barnet som snakkar, dersom det er naturleg. - Spørsmål frå dei vaksne bør vera formulert slik at borna må svare med meir enn ja eller nei. Opne spørsmål bør starta med kva, kven, kvar, korleis eller kvifor. - Dei vaksne skal spesielt støtta og oppmuntra born som ikkje er språkleg sterke. - På avdelingsmøta vil me stilla oss spørsmål som: Korleis nyttar me språket, både verbalt og ikkje-verbalt, saman med borna i løpet av ein dag? Er samtalane med borna prega av å vera monologiske eller dialogiske? Har me eit godt språkmiljø på Toppen? Kva er bra, kva kan me gjera betre? Barnehagen ser til at alle born får varierte og positive erfaringar med språket som kommunikasjonsmiddel - Invitera alle borna til å vera med i samtale. Hugsa spesielt på dei «stille» borna. - Nytta leikar som «mitt skip er lasta med» for å læra om over og underomgrep. - Gode samtalar skal ikkje avbrytast. Dersom det er mogleg skal me venta til samtalen er avslutta eller det er naturleg med ein pause. - Born som opplever å bli lytta til, blir gjerne motivert til å samtala på nytt. Ein god sirkel. Dei nyttar språket, og dermed vidareutviklar det. - Me vil gje tid og rom for at leik og venskap skal utvikla seg, og vera observante på at alle borna skal kjenna at dei har ein eller fleire vener i barnehagen. Språksprell: Språksprell er eit ferdig opplegg i leikform der borna får høve til å utvikla sitt språklege medvit gjennom kjekke aktivitetar. Å leika med språket er nyttig og viktig for alle born. Det metodiske opplegget rundt språksprell fokuserer på fire områder: Merksemd for lyd: - Formålet med desse leikane er å skjerpa borna sin merksemd for lyd generelt. Det er eit naturleg utgangspunkt for eit program som tek sikte på å utvikla merksemd for språklydar. I desse aktivitetane nyttar me sansane våre. Borna får trening i å halda på konsentrasjonen over tid. Rim og regler - Målet med desse aktivitetane er at dei skal bidra til å utvikla borna sin evne til å fokusera merksemda på språklege former og strukturar ikkje berre på innhaldet i det som blir sagt. I rim og regler står formelementer som ende- og bokstavrim, rytmiske strukturar og gjentaking i fokus. Leikane stimulerer rim- og rytmeoppfatning hjå borna. Stavingsdeling 23

24 - Desse leikane er med på å øva borna sitt fonologiske medvit, det vil seie evna til å oppfatte og utnytte informasjon om språket sin lydmessige struktur eller oppbygging. Forlydanalyse - I desse aktivitetane rettar me merksemda mot språklydane. Me lyttar og kjenner på ord. Kva er fyrste lyden i ordet? Dette jobbar me mest med saman med dei eldste borna. Innanfor kvart av desse områda er det sju ulike leikar. Det er vektlagt sterkt med å konkretisera og visualisera i den enkelte oppgåve. Fokuset skal vera at alle borna skal kjenna meistring og tryggleik. Bursdagfeiring på Toppen: Dette året vil me laga eit varmt måltid, gjerne med fisk når me skal feira bursdag på Toppen. Borna skal vera med å velja kva me skal laga. Dei vil elles, som før, få krona og bok med teikningar. Før mat har me samling for bursdagsbarnet der me fortel eit bursdagseventyr. Ei stund før bursdagen må de foreldre fylla ut eit spørjeskjema, slik at me på den måten kan laga eit eventyr til barnet. FORUT Tueteigen Barnehage har som tradisjon å vera med på Forut aksjonen. Dette ynskjer me å halda fram med i år òg. I år blir me betre kjent med ei jenta som heiter Lines, og dei andre landsbyborna i Bawatele i Malawi. Lines har begynt på skulen og ho har mista ei tann. I tillegg skal me på safari og møta nokre store, ville dyr. Det blir spanande. Kvardagen i Bawatele handlar mykje om regntida som gjer at det gror i maisåkeren og at det spirer og gror i mangotrea. Lines er vant til å henta vatn og luka i åkeren. Det er mykje jobb, men òg tid til leik. Det er like moro sjølv om fotballen er laga av plastposar og tau. Malawi er eit av verdas fattigaste land og treng enorm innsats for at fleire skal få nok mat, godt helsestell og utdanning. Gjennom FORUT sin barneaksjon, møter born i Noreg jamgamle born i andre land. Me viser fram likskap og ulikskap og vekker nysgjerrighet og skaper toleranse overfor den mangfaldige verda som omgir oss. Det blir forteljingar, songar og formingsaktivitetar knytt til temaet. Me vil dette året òg reise ned på Coopen for å selja varer. MILJØVERNPROSJEKT Områda me vil leggja vekt på er blant anna; kjeldesortering, halda fram med kjøkkenhage og kompostering. Me vil gå turar i naturen der me legg vekt på å samtala med borna om kvifor det er viktig at me tek boset med oss tilbake til barnehagen. Studera insekt og dyrespor me finn i naturen. Samtala med borna kring dette, kanskje det kan bli utgangspunkt for eit prosjekt? Miljøspørsmål er noko me vil arbeida med kvar månad. Det er òg spanande å samla inn litt naturmateriale når me går på tur. Dette kan me seinare nytta i formingsaktivitetar og til å leika med. Me vil halda fram med å sortera glas og metall, papir og plast. Ungane får vera med å skylja mjølkekartongar og eigne yoghurtbeger, for så å leggja avfallet i rett behaldar. Kvifor er det viktig å sortera bos? Kva skjer med det etter at bossbilen har vore og henta det? 24