Årsplan 2013/2014 HYLESTAD BARNEHAGE

Transkript

1 Årsplan 2013/2014 HYLESTAD BARNEHAGE 1

2 VELKOMEN TIL HYLESTAD BARNEHAGE Årsplan for barnehage er meint som eit bidrag til å gjere foreldre, personalet, eigar, politikarar og andre som er knytt til barnehagen kjent med kva tankar me har og kva me vektlegg i det pedagogiske arbeidet. I Hylestad barnehage har me som målsetting at alle barn skal ha ein meiningsfylt kvardag. Årsplanen skal vise våre tankar, refleksjonar og planar for korleis me praktisk har tenkt å gjennomføre dei mål me har. Årsplanen for Hylestad barnehage 2013/1014 er skriven med «Lov om barnehagar» og «Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen» som utgangspunkt. Planen er utarbeida i lag med personalgruppa og forslag/ynskje frå foreldregruppa er tatt med. Etter evaluering i lag med forldra kom det fram ynskje om ei økt satsing på drama og musikk, variert kosthald og turar i nærområde. Derfor er satsingsområdet vårt dette barnehageåret; Kropp, rørsle og helse. Vårt syn på læring handlar om å stadfeste barna i deira søken etter meining og meistring i livet. Årsplan er godkjend i samarbeidsutvalet, 9.september

3 1. Informasjon -Nyttig å vite ved barnehagestart- Hylestad barnehage er ein av to kommunale barnehagar i Valle kommune. Barnehagen ligg på Nomeland tett inntil Hylestad Skule. Personalrom, kontor og lager er i andre høgda, medan avdelingane; Systog og Attistog, kjøkken og garderobar er i første høgda. Me har barn i alderen 1-6år Opningstider: Opningstida er: 07:00 16:00 Jol- og nyttårsaften er bhg stengt. Onsdag før skjærtorsdag: Kl Samdrift med Valle barnehage og sfo i jol- og påskeveka. I barnehageåret 2013/2014 er Hylestad barnehage open medan Valle barnehage er stengt. Hylestad barnehage og sfo samarbeider og i haust- og vinterferien. Postadresse: Hylestad Barnehage, Nomeland 4748 Rysstad Tlf: (styrar kontor) (kommunalt sentralbord) Det kommunale sentralbordet kan hjelpe deg dersom du ikkje når fram til avdelingane, eller til styrarkontor. Styrar: Liv Tanche-Larsen. ltl@valle.kommune.no Pedagogisk leiar Systog: Stine Haugeland. stine.haugeland@valle.kommune.no tlf: Systog Pedagogisk leiar Attistog: Bente Bjørgum. Bente.Bjorgum@valle.kommune.no tlf: Attistog Tilsette barnehageåret Bente Bjørgum, førskule lærar/pedagogisk leiar Hilde Kiland, fagarbeidar Tove A. Helle, assistent Stine Haugeland, pedagogisk leiar, Siri N. Melhus førskule lærar/ pedagogisk leiar og ansvarleg for klubben Hege K. Langeid, fagarbeidar Ingunn Anette Bratteland, assistent Marit Løyland er i permisjon fram til nyttår, pedagogisk leiar 3

4 Måltid: Barna får alle måltider i barnehagen. Frukost, frukt, lunsj/middag og ettermiddagsmat. Føresette betaler for maten. Pris vert fastsett av kommunestyret i budsjettmøtet. Me fylgjer retningslinjene til helsedirektoratet; «bra mat i barnehagen». Ferie og plandagar: Barnehagen har 5 plandagar, og sumarferie i tre veker frå og med andre måndag i juli. Barnehagen er i denne perioden stengd. Plandagar dette barnehageåret er: 12. og 13.aug,18.okt.2013, 2.og 30.mai I tillegg er barnehagen stengt jol- og nyttarsaften. Onsdag før Skjætorsdag: 07:00 12:00 Vedtekter og søknad om barnehageplass Desse finn du på kommunen si heimeside. Papirversjon kan du få i barnehagen. I vedtektene finn du mykje nyttig informasjon som er viktig for deg som brukar av barnehagen. Kom i hug: Portane til barnehagen skal alltid vere lukka! Gjev barnehagen melding dersom barnet ditt ikkje kjem i barnehagen. Gjev barnehagen melding dersom nokon andre enn avtala skal hente barnet ditt. Dersom noko oppstår som vedkjem barnet si helse og trivsel i barnehagekvardagen, så ver grei å gje informasjon til oss. Då kan me best mogeleg støtte barnet. For å ivareta innemiljøet, vil me at alle barn, foreldre og personal skal bruke blå sokker på utesko inne. 4

5 2. Visjon og verdigrunnlag EIN MEINIGSFYLT KVARDAG FOR ALLE I BARNEHAGEN Kva me som tilsette legg i ein meiningsfylt kvardag peiker på kva me har som verdiar i eit dagleg samspel med barn i omsorg, leik, danning og læring. Kva me meiner om barn og barndom Korleis me legg til rette for læring Kva me meiner er viktig i arbeid saman med barn. Medviten rolla me har som vaksne I barnehageloven 1 finn ein barnehagen sitt samfunnsmandat. Her er verdiar som speglar samfunnet. Eit tydeleg bodskap om at barnehage er ein læringsarena der barn har rett til å medverke. Ei klar føring på korleis dei vaksne skal vere i dagleg samspel med barn. Våre verdiar ligg til grunn for all vår verksemd. Barnehageloven 1. Formål. Endret ved lov, Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Hylestad barnehage står for: Omsorg: Å vere vaksne som skaper tryggleik. Ser, lyttar og høyrer og anerkjenner borna sine uttrykk og behov. Respekt for menneskeverdet: Å vere vaksne som møter andre menneskjer med eit ope sinn. Åndsfridom:Å vere vaksne som syner respekt for det enkelte barn og familie sitt ideologiske og religiøse livssyn. Fellesskap: Å vere saman i ulikskap, der målet er å inkludere andre, og gjere kvarandre gode. Rett til å vere ulik: Å anerkjenne at vaksne og born har ulike meiningar, ynskjer og behov Medansvar: Å få delta i fellesskapet, og vere nysgjerrig på det som skjer, og både få og gi rettleiing. Likeverd: Å vere vaksne som i medvit av vår ulikskap, syner kollegaer, foreldre og born oppriktig interesse i eit mangfald av meiningar. 5

6 Likestilling: Å vere medviten at gutar og jenter er ulike, men skal ha lik sjanse til å bli sett og høyrde, og få delta i fellesskap i alle aktivitetar i barnehagen. Toleranse: Å syne kvarandre, foreldre og barn respekt og anerkjenne vår ulikskap. Synet på barn og barndom: I Hylestad barnehage vil me at kvart barn skal få ei oppleving av å være eineståande Me støttar kvar enkelt barn, og dit det er på veg, for best mogeleg utvikling av barnet si språklege og sosiale utvikling. Kvart einskild barn vert sett i kvardagen. Kvart einskild barn får utfordringar som bidrar til utvikling av heile barnet. I Hylestad barnehage ser me barndomen som ein livsfase med eigenverdi. I Hylestad barnehage skal barn få møte mange ulike aktivitetar, Barna skal få utfolde skaperglede, og kunne undre seg. Det fysiske miljøet skal vere stimulerande for leik og utforsking. Vaksenrolla i barnehagen: I Hylestad barnehage arbeider me jamleg med vår rolle som vaksen Me vil møte barn, foreldre og kvarandre med tillit, openheit og respekt. Me vil vere varme, tydelige og aktive vaksne. Barn si rett til medverknad: I Hylestad barnehage skal det gjerast kjent at barn har rett til å medele seg og kunne uttrykkje seg, og ha innflytelse på innhaldet i barnehagen Bli kjent med barna, og lære oss til å fange opp deira signal. Lyttande vaksne, som støtter opp om barn si undring og spørsmål Gjere kvardagen slik at det vert tid og rom for barna å kunne medverke. I dette ligg barna sine eigeninitierte aktivitetar. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet Lov om barnehager2006, 3 6

7 3. Danning gjennom omsorg, leik og læring 3.1 Danning: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 formål, samfunnsmandatet 1. ledd, 1.avsnitt) Danning skjer når barn er i eit aktivt samspel med omgjevnaden, og det dannar seg eit medvite forhold til samfunnet som me er ein del av. Danning skjer heile tida, og forgår heile livet. Prosessen legg grunnlag for omsorg, leik og læring. Hylestad Barnehage skal vere ei plattform som best mogeleg bidrar til vidare danning. Difor skal barnehagen legge til rette for aktivitetar som førebur barna på eit fleirkulturelt samfunn, der barnet er medlem av eit større fellesskap. Gjennom danning legg ein grunnlag for allsidig utvikling. 3.2 Barnehagen, ein læringsarena: Barnehage er altomgripande Å lære er å mognast og utvikle kunnskap og dugleik. I denne prosessen vil me vaksne vere medviten det ansvar me har. Omsorg og læring må sjåast i samanheng. Gjennom møter med omsorgsfulle vaksne som støttar og roser barn når dei lærer, (les: utviklar seg positivt og meistrar noko nytt, både i sosial dugleik og anna) Barnehagen skal difor vere ein positiv læringsarena, og like fullt ein læringsarena for vaksne, - kva kan eg som vaksen lære av barna? Omgjevnaden verker inn på læring. Barnehagen vil kontinuerlig arbeide for at det er gode fysiske rammer og variasjon i materialar. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (barnehageloven 2 barnehagens innhald, 5. ledd) Me vil at barna i Hylestad barnehage skal lære gjennom å prøve sjølv, gjere seg erfaringar, og vere aktive i si utforsking. Me vil gje rom for barna sine initiativ, fantasi og undring. Me vil vere vaksne som støttar og utfordrar barna i positiv retning 3.3 Leik: Barnehagen skal i sammarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Barnehageloven 1 formål, samfunnsmandatet 1. ledd, 1.avsnitt) Leiken er løfta inn i samfunnsmandatet, og det er ei viktig anerkjenning av leik som meiningsfull aktivitet. Barn skal kunne delta i eit leikefellesskap, og utifrå det kunne knytte vennskap. Leiken har sin eigenverdi og er ei viktig side ved barnekulturen. Leik gir glede og energi, og gjer barnehagedagen meir meiningsfull. I leik styrker og utviklar barn sin identitet og sitt sjølvbilete. 7

8 I Hylestad barnehage vil me gje leiken gode vilkår. Barnehagen vil i planlegginga legge til rette at alle born opplever å kunne få deltake i eit leikefellesskap. Tid og rom for leik, allsidige materialar og leikeutstyr ute og inne. Vaksne skal vere vaken tilstade i barn sin leik, slik at me kan vere gode medspelarar og styrke opp om leiken. 3.4 Sosial kompetanse: Ein meiningsfylt kvardag handlar om å ha vener, nære relasjonar til andre barn og vaksne. Alle ynskjer å bli sett og inkludert, og vere ein del av eit positivt fellesskap. Sosial kompetanse tileigner barn seg i samhandling mellom barn, og mellom vaksne og barn Me vil styrke opp om barna sin sosiale kompetanse. Me vil at barna skal få opplevingar av eigenverdi og meistring i eit positivt fellesskap. Barnehagen skal målretta arbeide med sosial forståing og sosiale dugleik og bidrage til: At barna kan samarbeide, ta omsyn til, og syne omsut for andre. At barna tar kontakt med andre på ein positiv måte, og utviklar ei positiv haldning til seg sjølv At barna kan sjå ei sak frå fleire sider. At barna kommuniserer godt i fleire situasjonar. 3.5 Språkleg kompetanse: Småbarnsalderen er den grunnleggande perioden for språkutvikling. Samhandling gjennom kroppsspråk og leik med lydar er viktige faktorar for korleis barn nærmar seg andre. Språket er personleg, og identitet skapande. Språk er nært knytt til kjensler. I Hylestad barnehage vil me vaksne vere medvite den oppgåva me har for at barn skal få god språkstimulering Me vil vakent vere merksame på barna sitt språk, og stadfeste barna sitt uttrykk, og sette omgrep og ord til utrykka. Me vil vere aktive å tileigne oss kunnskap om språkstimulering, og nytte hjelpemidlar som stimulerer alle sider ved språkutviklinga. 8

9 4. Pedagogisk innhald For å nå barnehagen sin målsetting og innhald vil me nytte fagområda som verkty. Rammeplanen gjev oss føringar for arbeidet vårt. Den gjev oss klåre føresegner for korleis verksemda skal drivast. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø (forskrift til Rammeplanen, endra 2011) Det pedagogiske innhaldet i barnehagen skal vere allsidig og variert. Innhaldet skal støtte språkleg og sosial kompetanse gjennom felles opplevingar og samvær. Dagsrytma er struktur som skaper tryggleik og innsikt i dagen. Aktivitetar er stundom vaksenstyrt og tilrettelagt, og stundom ut av borna sin spontanitet. Dette skjer kvar dag. Dagsrytme 07:00 Barnehagen opnar. 07:00 08:30 Frukost, samdrift og leik på båe avdelingar. 09:00 Aktivitetar på kvar avdeling eller i grupper: (samling, leik, forming, musikk, matlaging, tur, gymsal o.l) 11:00 Måltid Sove/kvile etter maten for dei minste 12:00 14:00 Leik ute og inne, arbeid i grupper, personalet avviklar pause 14:00 Ettermiddagsmat, 14:00-16:00 Leik og aktivitetar ute el inne. 16:00 Barnehagen stenger 4.1 Læring. Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskap og ferdigheter. (barnehageloven 2 barnehagens innhold) Læring, ein kontinuerlig prosess. Kvar dag, i alle situasjonar. Formell og uformell. Læring er å få nye erfaringar, og sette det i samanheng med allereie anna kjent kunnskap. Denne samanfellinga fører til ny læring. Me trur at vennskap og tilrettelegging for gode relasjonar i barnehagen er ein føresetnad for god læring og ei oppleving av glede og meistring. Me vil støtte barna sin nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til eit godt grunnlag for livslang læring Me ynskjer at borna sine eigne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosessar og tema- og prosjektarbeid i barnehagen. 9

10 4.2 Tema og prosjektarbeid. Det er eit mål at barn si medverknad skal danne grunnlag for utforming av tema og prosjekt arbeidet i barnehagen. Dei vaksne har eit ansvar for faglege avgjersler, men gjennom inspirasjon og didaktisk kreativitet, aktiv lytting og pedagogisk merksemd trur me at personalet vil vere meir medvitne på barna sine ynskjer. Oftast vert eit prosjekt ut ifrå ein ide om noko. Kanskje er det noko ein undrar seg over? Kanskje er det noko ein vil lage? Ei forteljing ein har høyrd? Eit prosjekt kan vere stort eller lite, og ha varierande lengde. Frå berre akkurat no i dag til noko ein utviklar over tid og knytt nye element til. Arbeidsmetodar som me nytter er: Tema frå fagområda, samt spor som borna gjev oss. Desse spora er for dei minste sin del den vaksne si tolking av det dei ser som borna si interesse, og kunnskap om utviklinga hjå små barn. Dei større borna er meir direkte i sin kommunikasjon om ynskjer og kva dei undrar seg over. I barnesamtalar kjem det fram kva dei liker og ikkje liker så godt, og slik kan eit prosjekt starte. Gjennom arbeidet med fagområda vil me gje borna mange gode opplevingar og erfaringar, for både utforsking og læring. Me vil finne ut kva og korleis dette utrykkjer seg hjå borna. Me ynskjer å gje borna erfaring med ulike materialar og teknikkar, slik at dei får høve til å verte interesserte i dei ulike fagområda, og verte nysgjerrige, slik vil dei prøve ut meir. Det er erfaring med materialar og kva som er særtrekk med materiale som er målet, og ikkje fokusere på produkt. 4.3 Likestilling i eit likeverd perspektiv «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering». (barnehageloven 1) Menneskeleg likeverd, likestilling, åndsfridom og toleranse er sentrale samfunnsverdiar som vert lagt til grunn for omsorg, leik og læring i barnehagen. Likestilling mellom kjønna skal spegle barnehagen sin pedagogikk (rammeplanen, 2006) I Hylestad barnehage tolkar me det slik at at gutar og jenter då skal ha lik moglegheit til å bli sett og hørd, og oppmuntrast og få sjanse til å delta i alle aktivitetar i barnehagen. Personalet må reflektere over haldningane sine, og over samfunnet sine forventningar til gutar og jenter. 4.4 Pedagogisk dokumentasjon: Pedagogisk dokumentasjon inneber å ta bilete/film, skriftleg framstilling og synleggjere denne. Reflektere over det ein ser, saman med barn, og i personalgruppa. Pedagogisk dokumentasjon, handlar om å sjå, og forsøke å forstå kva som skjer. Slik vert pedagogisk dokumentasjon ein arbeidsform. Me vil synleggjere prosjektarbeid, og refleksjonar, som syner bruk av rammeplan som verkty Synleggjere små og store hendingar, og korleis eit prosjekt utviklar seg medan ein er i prosessen. Nytte digitale verkty aktivt. 10

11 4.5 Dei sju fagområda frå rammeplanen I rammeplanen er alle fagområda formulert med eigne mål for arbeidet med å fremje læring og utvikling hjå barna. Personalansvaret vert presisert. I Hylestad barnehage skal arbeidet med fagområda vere ein synlege del av det pedagogiske innhaldet i barnehagen i kvardagen. Fagområda vert sjeldan arbeid med aleine. Når barnehagen er på tur, i gymsal, i kvardag situasjonar og leik vil fleire av fagområda verte synleg samstundes. Med fagområda i fokus sikrar me at barna får hauste erfaringar på mange områder. Arbeidet med fagområda skal vere tilpassa barna sin alder, mogning og interesser. Me ynskjer å arbeide med alle fagområda på ein god måte. Me vil som tilsette i barnehagen ha fokus på at kvardagen skal opplevast som meiningsfylt. Gjennom å reflektere over det som skjer i dei daglege hendingane. Vere lydhøre for barna sine utrykk, og la dei vere med på avgjersler som vedkjem deira kvardag Sjå barnehagen sin grovplan der me konkretiserer arbeidet med fagområda Me ynskjer å gje dykk eit kort oversyn av fagområda, samt innsikt i korleis vi tenkjer oss bruk av fagområda i det daglege kvardagslivet i barnehagen. Kommunikasjon, språk og tekst Det sentrale i dette fagområdet er at barnehagen skal ha eit språkstimulerande miljø. Det skapast gjennom aktivitetar som bl.a. leik, lesing, symbol, samtaler om ulike tema/ting barna er opptatt av, utforske og utvide omgrepsforståing. For at vi skal lukkast med dette må personalt nytte språk aktivt, ha tid til samtale og høgtlesing, leike med ord, rytme og song. Oppmuntre til eit gjensidig språkleg samspel mellom barn og vaksne. Kropp, rørsle og helse Her understrekes det at barn er kroppsleg aktive. Dei får erfaringar gjennom sanseinntrykk og rørsle, dei lærer seg sjølv og omverda å kjenne. Barnehagen skal legge til rette for at barna, utfrå sitt nivå får variert fysisk aktivitet både ute og inne i et inspirerande, trygt og utfordrande miljø. Barn har også rett til ro og kvile, og få eit bevisst forhold til kosthald og helse. Kunst, kultur og kreativitet Dette fagområdet omhandlar utrykksformer som song, dans, musikk, drama, språk og litteratur samt mange ulike utrykksformer innan ulike materialar. Det dreier seg om aktiviteter som bl.a. måling, teikning og forming i tre, leire, snø og plastellina. Vi skal gi barna erfaringar med dei ulike uttrykksformene, slik at dei får varierte måtar og uttrykke seg på. Erfaringane dei her får, gjer at dei utviklar fantasi, kreativ tenking og skaparglede.barnehagen nytter bl.a. lokale aktørar, museet og biblioteket for å gi barna innblikk i lokal kultur og varierte inntrykk. Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet har eit tydeleg bodskap at alt liv har verdi, og er i eit konstant samspel med kvarandre. Barna sin naturlege nyfikna ligg til grunn for å sanse, erfaring og utvikle kjærleik til dyr, vekstar og mangfaldet i naturen. Fagområdet inneber konkrete opplevingar med natur til alle årstider. Etikk, religion og filosofi I forhold til dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna tileignar seg de grunnleggande samfunnsnormer og verdiar. Barna skal bli kjend med kristen humanistisk arv og tradisjonar, som høgtidene jol og påske. Barnehagen skal ikkje vere forkynnande, og ha respekt for den enkelte heim si tru. Livssyn skal ikkje krenkast. Barn skal få tid til å undre seg, tenke og sjølv finne fram til ei forståing av viktige spørsmål om livet. Nærmiljø og samfunn Dette fagområdet legg opp til at barnehagen skal styrkje opp om tilknytinga til lokalsamfunnet. Barna skal få utforske og oppdage sitt nærmiljø.naturen, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjonar og levesett. Samstundes skal barna oppleve reell medverknad, få kjensle av at dei er verdifulle og viktige for fellesskapet, uavhengig av kjønn, og kvar i verda ein kjem frå. Tal, rom og form Fagområdet skal vere med å sikre at barna utviklar matematisk kompetanse, gjennom leik, eksperimentering og kvardags aktivitetar. Barnehagen skal gjennom observasjon vere merksame i forhold til matematikken barna uttrykker i leik og samtalar, og støtte barna sin matematiske utvikling. I omgrepet matematikk legg vi sortering, likskap/ulikskap, mål, mønster, omgrep, rom og form. Erfare, utforske og leike er sentrale tilnærmingsmåtar til dette fagområdet. 11

12 6. Overgong barnehage -skule Klubben er dei eldste borna i barnehagen. Dei har skuleførebuande aktivitetar kvar tysdag og torsdag 1timepå føremiddagen.. Det vert delt ut eit eige skriv til foreldre i klubben som syner mål og innhald for gruppa denne dagen. Ein av pedagogane har ansvar for innhald og planar, og fylgje gruppa. Ein gong på hausten kjem ansvarleg ved PPT kontoret på besøk i klubben. Samarbeidet med skulen er svært godt og har utforma seg slik: Før jol kallar 1.klasselærar inn ansvarleg pedagog for klubben til eit møte, der dei fastsett ein møteplan for fem treff mellom borna i klubben og 1. klasse. Desse treffa er på våren, og ansvaret er fordelt mellom lærar i skulen og pedagogisk ansvarleg for klubben. Førskulegruppa får ein fadderklasse på skulen. Kvart born får sin fadder. Desse kjem og på besøk i klubben, og klubben er i lag med desse ein gong på våren. Skulen arrangerer førskuledag når det nærmar seg sommaren. 7. Samarbeid Heim/barnehage Barnehage/nærmiljø Barnehagen ynskjer eit samarbeid som er prega av gjensidig openheit og respekt. Me ynskjer foreldra opplever barnehagen som ein god støttespelar og at me saman arbeider for barnet si læring, trivsel og utvikling. Foreldre får tilbod om foreldresamtale kvar haust og kvar vår. Oppstartsamtale i tillegg for foreldre som kjem med nye barn. Kvar vår og haust er det foreldremøte. Foreldremøte om hausten er gjennomgong av årsplan, innhald og arbeidsmåtar inneverande barnehageår. Foreldremøtet om våren er grunnlag for medverknad og evaluering av året som har vore. Det vert høve til foreldreråd på kvart møte. Barnehagen har eit eige samarbeidsutval, der styrar er sekretær. Samarbeidsutvalet har minimum eit møte kvart halvår. Båe styrarar og rektorar er innunder rammeområde oppvekst, og deltek i møter med leiar oppvekst som er felles leiar for skule og barnehage. Om lag tre gonger i løpet av barnehageåret deltek oppvekst på tverrfagleg team i lag med helsesøster, flyktningkonsulent, barnevernet, og PPT Barnehagen har jamleg kontakt med andre i nærmiljøet. Kyrkja, bibliotek og butikk, Brokke alpintsenter, friviljuge, setesdalsmuseet, lokale kunstnarar og utøvarar. Rikskonsertane kjem 2g i året 12

13 8. Vurdering - av barnehagen sitt pedagogiske -og faglege innhald. Det daglege samspelet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutseningene for barns utvikling og læring (rammeplanen -2006) Difor skal det enkelte barn si trivsel og læring fortløpande observerast og vurderast. På det grunnlaget vert det gjort endringar. Hylestad barnehage er ein lærande organisasjon, som er i kontinuerlig utvikling. Vårt verkty er didaktisk tenkning: Kva, Kvifor og Korleis. I Månadsplanen frå kvar avdeling vert mål for perioden konkretisert. Dette kan gjerast på ulike vis: Mål kan definerast på bakgrunn av dei vaksne som er nær borna, og tolkar barna sine uttrykk og ynskjer. Direkte ynskjer frå barna sjølve. Avdelinga som definerer mål ut frå kva dei ser som verdifullt for barn og barnegruppa. Foreldre si medverknad og ynskjer for kva som skal vere barnehagen sitt innhald. I eit arbeidsår vil dette vere vekslande. Personalet vurderer fortløpande, for best mogeleg tilpassing av innhald og metode. Systematisk vurdering vert gjort på avdelingsmøte og personalmøte. Plandagar og medarbeidarsamtalar, er møter der ein reflekterer over eigen praksis, og gjennomførte planar og innhald. Praksisforteljingar, biletdokumentasjon og film vert viktige reiskap i vurderingsarbeidet. Foreldremøte, foreldresamtalar og Samarbeidsutval, er fora der medverknad på innhald, drift og metodar vert diskutert. Hylestad barnehage skal vere open og imøtekomande for tilbakemeldingar, konstruktiv kritikk, tips og innspel frå foreldra. 13

14 9. Årshjul Faste aktivitetar i barnehagen Hylestad barnehage har fleire faste tradisjonar som me markerer. Nokon av desse er i samarbeid med foreldrerepresentantane, og nokre tradisjonar er i samarbeid med eksterne aktørar. Bursdagen til kvart einskild barn markerast med flagg som heng utom avdelinga. Bursdagsamling med pynta krone, frukt og ljos. Rikskonsertane har konsert hjå oss ein gong kvar haust og vår. Heietur for klubben, Oftast går denne på høgheia, tidleg om hausten. Solidaritetsaksjon. Barn hjelper barn Ei markering i barnehagen, der foreldre og syskjen kan handle mat, og inntekta går til eit godt formål som hjelper barn i andre land. Adventsamling, kvar dag i desember. innhald og aktivitetar som skapar forventning og førebur jolefeiringa. Jolegudsteneste i Hylestad kyrkje, i lag med skulen for dei som ynskjer det. Nissefest (kveldstid. Foreldrerep planlegger i lag med personalet) Karneval. Med utgangspunkt i prosjekt/ tema i barnehagen. Kostyme og førebuing gjer me i barnehagen. Skidag i Brokke, for vanlege ski og akebrett. Foreldre held ski, barnehagen akeutstyr. Påskefrukost, for born, foreldre og tilsette, onsdag før palmehelga. Lokale kunstnarar og utøvarar samt ansvarleg ved biblioteket kjem til barnehagen 2 gonger i året. Klubben reiser til Mineralparken på Evje, som avslutningstur i mai/juni Avslutningsfest i juni for barna i klubben m/foreldre Meir informasjon om desse arrangementa og aktivitetane vil kome eige skriv eller i månadsbreva. 14