Samspel og livsmeistring

Transkript

1

2 Samspel og livsmeistring Hovudansvarlege; Stine-Marie, Marion, Anne-Marte og Heidi Deltakarar; Tilsette og foreldre saman med borna og dei hovudansvarlege. Mål; Skape tryggleik og tilknyting Bidra til at borna får god psykisk helse og sosial kompetanse som gjer dei betre rusta til å forstå seg sjølv, og kunne samspele med omgjevnadane og meistre livet sitt i framtida. Førebyggje og handtere byrjande mobbeåtferd. Oppdage og hjelpe dei borna/ familiane som har større utfordringar enn andre. FORDI: Nyare forsking syner at samspelet med barna sine næraste omsorgspersonar er avgjerande for utviklinga deira. Tidleg innsats er ei god investering i framtida! Tiltak og arbeidsmetodar; Byrjande mobbeåtferd: Personalet må: - Førebyggje, ved å lage gode inkluderande leikemiljø. Lære borna å akseptere og sjå at vi er ulike som ein verdi. Snakke om korleis vil vi ha det saman? - Lære borna å snakke om og med kvarandre på ein respektfull måte, sjølv om ein er ueinig. - Oppdage når det skjer negative handlingar. - Gripe inn når det skjer. Husk begge partar! - Melde frå til andre og lage ein plan for oppfølging. Grøne tankar - glade barn: ( mest i Steiavegen) Psykologisk førstehjelp til bruk i samlingar og i leiken. ( framleis bruke tryggleikssirkelen, sjå vedlegg 1 ) I Steia jobbar vi også med: - «Det er lov å seie nei» - «Gode og dårlege hemlegheiter» Barneintervju med Alfaungane om korleis dei har hatt det i barnehagen vår! Gjennom samtalar og samarbeid med foreldra skal vi hjelpe dei som treng litt ekstra støtte, ev formidle kontakt med andre. Evaluering: Avdelingane jobbar med praksisforteljingar ang å handtere byrjande mobbeåtferd. Bruke video for å sjå situasjonar endå betre. Dele erfaringar og reflektere kring korleis vi jobbar med byrjande mobbeåtferd.

3 UTVIKLINGSPLAN 2017 Teknologi Hovudansvarlege; Britt Siri, Monica, Hege og Trude Deltakarar; Både små og store, men på ulike måtar Mål; Den teknologiske praksisen skal ikkje erstatte andre aktivitetar i kvardagen, men bidra til barnas leik, kreativitet og læring. Byrjande forståing og digital dømmekraft. Barns medverknad Bruke problemløysing som metode for å stimulere læringsseteret i hjernen, og ruste borna for ei framtid i eit samfunn i stadig utvikling Gje borna positive haldningar og tru på eiga læreevne. Tiltak og arbeidsmetodar; Teknologi skal nyttast som eit hjelpemiddel saman med vaksne. Ulike grupper testar ut td: Geo-catching, QR-kodar, høgtaler på tur for å lokke fuglar. Bruke viltkamera til å lære om dyra i nærmiljøet. Bruke storskjerm til å skape felles fokus ved å syne bilete av ting vi har gjort saman og snakke om det. Snakke med borna om kva som er greit å ta bilete av og ikkje, og kva bileta kan brukast til, når ein jobbar med bilete. Lære respekt og at «det er lov å seie nei!» dersom nokon vil ta bilete av deg. Oppleve meistring i møte med varierte teknologiske utfordringar. Respondere positivt og ta tak i borna sine initiativ til å utforske i kvardagen. Undre seg saman med borna og stille spørsmål som kan hjelpe dei vidare og stimulere lysten til å utforske. La borna oppleve at deira refleksjonar er gode, rose nyfikenheit og initiativ til å utforske. Evaluering: Registrere kva dei ulike avdelingane og gruppene har gjort; kva mål dei ser at dei har jobba godt med og kva dei må jobbe med for å bli betre. Felles evaluering kvartalsvis, der ein vurderer planen vidare.

4 Leik Hovudansvarlege: Maren, Tonje, Nina og Sven Deltakarar; Både små og store, men på ulike måtar Mål; Skape inkluderande leikemiljø. Borna skal oppleve glede og meistring i leiken og i samspel med andre barn. Utvikle; eigen identitet, kreativitet, samspel sjå sola! Auke bornas leikekompetanse. Leiken er ein aktivitet med eigenverdi, og må få tid og rom. Borna skal få erfaring med ulike leikemiljø, og få inspirasjon til leik. Barns medverknad både i kvardag og evaluering. Tiltak og arbeidsmetodar; Lære borna eit felles leiketema som varer over ein lengre tidsperiode og som alle kan meistre å delta i. Vi skal vere motiverande vaksne som: - deltek «her-og-no» i leiken, for å gje næring til leiken og stimulere til utfalding og kommunikasjon. - legg til rette for at leiken skapar venskap - lager smågrupper for å skape felleskap - støttar barna i å utvikle leikekompetanse Borna lærer å: starte ein leik, utvikle den vidare, vere ein god leikekamerat, forstå leikekodar, ha fantasi, ta ulike roller, halde fokus, lytte, ta imot innspel og forhandle om reglar. Avdelingane skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert leik inne og ute ved å: - la borna få erfaringar med ulike miljø - bytte ut leikar med jamne mellomrom - tilpasse til barnas alder Avdelinga lagar framsyningar på storskjerm av leiken på avdelinga. Borna får vere med å velje kva bilete dei vil syne fram? Samtale med borna om leiken. Sjå sola i vedlegg Evaluering ; Pedagogisk dokumentasjon, ved hjelp av IKT / storskjerm og samtalar med borna. Lage tekstar av kva borna seier om bileta. Saman med borna i smågrupper/ etterpå reflektere på avdeling.

5 Personalutvikling Rammeplan Tiltak (kva) Få rammeplanen under huda, eit personleg ansvar. Tal, rom og form, eit område vi må bli meir bevisst gjennom dagen. Ulike samlingar som gjenspeglar rammeplanen. Leik Lese om og reflektere kring leik og leikeutviklinga til ungane. Pedagogisk dokumentasjon av leiken, på avdelingane. Samspel og livsmeistring Kurs og arbeide vidare med «Grøne tankar- glade barn» Delta i Inkluderande barnehage og skulemiljø. Arbeide med å førebygge og handtere byrjande mobbeåtferd. Bli bedre på barneintervju, vanskelige hemmelegheiter Lage rutinebeskrivingar for situasjonar som krev litt ekstra og som vi ynskjer å vere gode på. Bruke tverrfagleg team. IKT Plan over kva IKT utstyr vi treng og korleis det skal nyttast. Lage ein progresjonsplan for opplæringa. Lære meir om problemløysing som metode saman med borna. Utforske ulike former for IKT til pedagogisk dokumentasjon. Ta i bruk IKT-utstyr i samband med temaarbeid m.m. Personalsamarbeid. Refleksjon og rettleiing i høve vaksenrolla i barnehagen, på avdeling. (case, rettleiing, praksisforteljingar) Innhald i bunden og ubunden arbeidstid Innhald i rollene; avklare forventningar og ansvarsfordeling. Drøfte vaksenrettleiing; kva og korleis gjer vi det? Kva tid har vi til disposisjon? Frå plan til praksis. Bli gode på å planlegge, individuelt og saman. Kompetansedeling, det nokre er god på må andre få lære. PERSONALUTVIKLING VIDARE: Teknologi Inkluderande barnehagemiljø Språk og kulturelt mangfald Revidere arbeidsgrunnlaget vårt Teknologi Inkluderande barnehagemiljø Barnehagen sitt læringsmiljø

6 VEDLEGG 1 TRYGGLEIKSIRKELEN Fokus på barnets behov VEDLEGG 2

7 Grøne tankar - glade barn Å ha ord for å kunne uttrykkje tankar og kjensler som barn, og å bli trygge på å bruke dei, kan få stor betyding gjennom livet. Psykiske helseplager er eit av dagens store utfordringar. For at det skal bli enklare for ungane å sortere tankane og kjenslene sine, har vi tenkjebamse «Raud» og «Grøn». «Grøn» tenkjebamse symboliserer dei grøne gode tankane, dei som skaper trivsel, glede og tryggleik. Dei raude tankane er vonde tankar som gjer at vi blir redde, triste eller mister trua på kva vi kan få til. Solfrid Raknes, forskar ved Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unge (RKBU) Vest har laga opplegget i samarbeid med barnehagar og andre fagfolk. Ho seier; Jeg ønsker at barna skal lære å gjenkjenne følelser både hos seg selv og hos andre. Historiene kan sette i gang samtaler mellom barn og voksne om for eksempel: Hva skjer med kroppen min når jeg blir redd? Hva kan jeg gjøre for å bli mindre redd? Små filmsnutter og ulike digitale oppgaver skal sammen med boka om Emil, Trine og Roald hjelpe barna til å gjenkjenne følelser som for eksempel glede og redsel, tristhet og stolthet Du kan lese meir om «Raude og grøne tankar» på Det er lov å sei nei! Vi vil lære ungane at det ikkje er lov å bite og dytte, og at dersom andre gjer det mot dei, skal dei seie «Nei». Vi skal også lære andre å akseptere «Nei». Men kva viss den andre er ein vaksen, ein som gjer ting med kroppen deira som dei ikkje ein gong veit kva er? Barn har rett til å bli beskytta mot vald og overgrep. Ein viktig del av dette er å snakke med dei, og å gje dei naudsynt kunnskap. Barna må vite at dei sjølv rår over kroppen sin. Ingen skal gjere noko mot kroppen deira som dei sjølv ikkje vil. Viss det skjer, skal dei seie «stopp» og seie frå til ein vaksen. Det er ikkje alltid lett for eit barn. Vaksne kan true dei til å ikkje fortelje, eller dei kan få ungane til å tru at dette er deira vesle hemmelegheit. Difor må barn lære at det er skilnad på gode og vonde hemmelegheiter. Hemmelegheiter som gir klump i magen og som ein gruar seg til er ikkje gode hemmelegheiter. Vaksne må få vite om vonde hemmelegheiter. Den vaksne kan vere mamma eller pappa, eller ein av oss som jobbar i barnehagen. Koselege hemmelegheiter derimot, om kva ein har kjøpt i bursdagsgåve til storesyster, om alt gullet dei grov med i skogen, eller opplevingsturen under stovebordet med piknik og kakao er fint å ha saman. Barneintervju I barnehagar vert barneintervju brukt for å bli kjende med borna sine interesser og deira tankar om ting som hender i kvardagen, kva dei likar å gjere osv. Barneintervju kan også ha ein oppklarande og avdekkande men også førebyggjande effekt med tanke på barn som vert utsett for overgrep eller andre ubehagelege hendingar. Vi vil difor gjennomføre barneintervju med Alfaungane.

8 Teknologi det nye område vårt i utviklingsplanen 2018 I Rammeplan 2017 kom teknologi inn som eit nytt element og området «Natur, miljø og teknikk» vart endra til «Natur, miljø og teknologi». Likevel står det lite i rammeplanen om teknologi. For oss er dette eit nytt område som vi enno ikkje kjenner at vi er godt nok inne i, men vi kjem til å nytte mykje tid på å bli gode på dette i løpet av Samfunnet vårt står ovanfor eit teknologisk paradigmeskifte og vi kan ikkje i dag vite kva type jobbar borna våre kjem til å møte når dei blir vaksne. Så korleis førebu borna på ei framtid som er meir ukjent enn nokon gong før? Jo, vi veit at vi må gje borna allsidige erfaringar, stimulere læringssenteret i hjernen og gje borna tru på eiga evne til å lære. Forsking viser at problembasert læring der borna ikkje blir fortalt korleis dei skal løyse ei oppgåve, men derimot blir støtta til å jobbe aktivt med å løyse oppgåver sjølv, er det som stimulerer læringssenteret i hjernen best. Difor vil det vere eit mål at born og vaksne skal jobbe delvis problembasert med området teknologi.