ÅRSPLAN 2016/17 HYLESTAD OG VALLE BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2016/17 HYLESTAD OG VALLE BARNEHAGE

2 Presentasjon Valle Kommune har to kommunale barnehagar. Hylestad barnehage ligg på Nomeland ved Hylestad Skule. Valle Barnehage ligg rett sør for Valle sentrum, attmed Valle Skule. Båe barnehagane har skogen som nabo og nyttar dette som ein stor del av det pedagogiske arbeidet. Me har fleire spanande prosjekter me arbeider med som Barn i Rus, Agderprosjektet og BRAVO. Barnehagen lagar ein årsplan kvar vår. Årsplanen skal spegle det pedagogiske innhaldet der våre tankar, refleksjonar og planar for arbeidet med barna det komande barnehageåret. Årsplanen tek utgangspunkt i «Lov om barnehagar» og «rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver». Det er personalet i Hylestad og Valle barnehage som på personalmøter og gjennom oppgåver, refleksjonar og diskusjonar har utforma årsplanen. 1

3 Hensikt med årsplanen Lov om barnehagar og rammeplanen er saman med kommunale planar styrande for barnehagen si verksemd, og er ein forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av verksemda. Alle barnehagar skal ha ein årsplan som presenterer barnehagen. Årsplanen har fleire funksjonar: Eit arbeidsreiskap for barnehagepersonalet til å styre verksemda i ei bevisst retning. Eit utgangspunkt for foreldra til å kunne påverke innhaldet i barnehagen. Eit grunnlag for det kommunale tilsynet med barnehagen. Ein informasjon om det pedagogiske innhaldet til foreldra, politikarane, kommunen, samarbeidspartnarar og andre interesserte. Godkjent i samarbeidsutvalet

4 Nyttig å vite ved barnehagestart Opningstid: Alle vekedagar kl Syn respekt for dei tilsette si arbeidstid - barna skal hentast innan kl Jol og nyttårskveld: Stengt Onsdag før skjærtorsdag: Kl Dette skjer kvar dag: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barnehagen opnar. Felles frukost. Leik på avdelingane Ulike aktivitetar på avdelingane. Måltid. Sovetid for dei minste. Uteleik og andre aktiviteter for resten. Personalet avviklar pause. Ettermiddagsmåltid. Leik ute og inne. Barnehagen stenger. Klokkesletta kan variere noko frå dag til dag. Me ynskjer at barna vanlegvis skal vere i barnehagen mellom kl og av omsyn til turar, utfluktar og andre aktivitetar. 3

5 Måltid Barna får alle måltida i barnehagen og skal ikkje ha med nyste. Forsikring Barna er forsikra i den tida dei er i barnehagen. Forsikringa gjeld ikkje for reise til og frå barnehagen, det er eit foreldreansvar, - men sjølvsagt er barna forsikra på turar som barnehagen organiserer. Ferie- og plandagar: Barnehagen har 5 tariffeste plandagar, og sumarferie i tre veker frå og med andre måndag i juli. Nytt barnehageår startar 18.august. Plandager i 2016 er 15., 16. august og 4.november. Plandager i 2017 er 2.januar og 26.mai. 4

6 Barnehagen sin visjon er: Det er godt å vere meg Me vil sjå og høyre godt etter det barna seier og gjer Me må vere sensitive for å i møtekome barna sine behov som søvn, skjerming, mat, trøyst Me vil anerkjenne barnet for den dei er og ha tid til barna Me vil gjeve det smilande andlet til alle barn Me vil syte for god, næringsrik mat og balanse mellom kvile og aktivitet Barna skal oppleve meistring gjennom at me vaksne er delaktige i lag med barna og det dei held på med Me vil gjeve barna oppmuntring og utfordring Me vil vere trygge, varme, tydelege og omsorgsfulle vaksne I barnehagen vår skal der vere tid, rom og val til å leike Gjennom god leik dannar barna gode venskap, som førebyggjer mobbing Me har nulltoleranse for mobbing Dei vaksne skal vere tilstade med barna, observere og vere med på aktivitetar ute og inne Me vil ha eit tett og godt samarbeid med foreldre Barnehagen vil forplikte seg til å jobbe med desse punkta, då gjev me moglegheit til gode oppvekstvilkår i barnehagen vår. 5

7 Pedagogisk innhald Det pedagogiske innhaldet i barnehagen byggjer på Barnehageloven og Rammeplanen. Me skal heile tida sjå omsorg, danning, leik, læring og sosial kompetanse i samanheng. Dette er gjensidige prosessar og det skjer dagleg i samspelet mellom dei vaksne, barna og miljøet rundt oss. Danning Barna får gjere eigne val og får støtte for det. Vaksne gjer barna bevisst på eigen veremåte og korleis me omgås kvarandre For oss betyr dette: Danning skjer heile tida og foregår heile livet. Me må syne respekt gjennom god åtferd og positiv veremåte. Me vil vise korleis me omgår kvarandre, viser hensyn og seier hei, hade og takker for maten. Sjølv om den vaksne veit utfallet, må me late barna prøve, feile og erfare sjølv. 6

8 Omsorg Barna opplever tryggleik når dei er i barnehagen og vert møtt av sensitive og omsorgsfulle vaksne. Vaksne møter barna der dei er, og anerkjenner barna sine uttrykk og behov. For oss betyr dette: Dette er barnehagen si primæroppgåve. For oss er det viktig at alle barn opplever at dei har eit fang å krype opp i. Me må vere tilgjengeleg, og vere der barna er. Me vil snakke med barna og ikkje til barna. Dei vaksne må vere sensitive for kva signal barna gjev oss. Barna skal oppleve at dei får mykje kos og ros, me skal sjå kvart individ. Ein omsorgsfull vaksen skal anerkjenne barna, ved å lytte, bekrefte, forstå og akseptere kvart enkelt barn. Omsorg betyr for oss å vere tydelege og setje grenser, slik at barna veit kva dei har å forhalde seg til, dette vil gje ein trygg og forutsigbar kvardag. Me vil møte barna når dei kjem om morgonen, slik at dei føler seg sett og velkomne. Leik Alle barn er med i leik. Barna får god tid til å utvikle leiken. For oss betyr dette: Det er svært viktig for oss at me gjev barna god tid til å starte ein leik, god tid til å halde på og tid til avslutte leiken. Ein god leik gjev mykje glede og energi. Barn bearbeider mykje når dei leiker og då må me vite når det er viktig å deltake eller bare vere observatør. For barn er leik ein alvorleg og avansert aktivitet som me vaksne må respektere. Vår oppgåve er å vere gode medspelarar. Det er dei vaksne sitt ansvar å hjelpe til når eit barn ikkje kjem inn i leiken. Me vil innreie rom ut frå barna sine interesser og ynskjer at barn utviklar gode evner til å setje i gong leiken sjølv. 7

9 Læring Barna får erfaringar i eit læringsmiljø som er variert og tilpassa alder og føresetnad. Barnehagen er ein arena for formell og uformell læring. For oss betyr dette: Alle vaksne må leggje tilrette for eit stimulerande, kreativt miljø som utviklar heile barnet. Det betyr at me må vere svært tilstades i her og no situasjonar. Me må bruke tid på å gjeve dei opplevingar som gjev dei læring og erfaringar. Me må vere gode til ikkje å forenkle fakta, forklaring eller ord me må take utgangspunkt kva barna er interessert i og integrere læring i dette. Me vil gjeve mykje rom for uformell læring, til dømes i påkledning, rundt måltid og i frileik. Formell læring skjer i samling, grupper og tema arbeid. Barns rett til medverknad Barna vert sett, høyrt og tatt på alvor uavhengig av alder. Barna har ein innflytelse på kvardagen sin. For oss betyr dette: Me vaksne i barnehagen må vere gode til å lytte og bruke tid på å få dette til. Me vil vere sensitive for å fange opp barna sine signal og høyre kva barna fortel oss. Barnehagen må leggje til rette for at planar som vert laga, kan bli endra undervegs. Me må organisere kvardagen vår slik at det vert tid og rom for medverknad. Me må vere bevisste på å ikkje avleie når barna prøver å fortelje oss noko, men prøve å sjå moglegheiter og ikkje begrensningar. Me vil ha barnesamtalar og barnemøter i løpet av året. 8

10 Sosial kompetanse Barna opplever tryggleik og meistring i fellesskap med andre. Barna tileignar seg sosial kompetanse i samspel med barn og vaksne. For oss betyr dette: Me må vere aktive vaksne og tydelege der humor og glede skal prege kvardagen. For oss er det viktig at barna kan samarbeide, stundom setje eigne behov til side, vente på tur og vise omsorg. Ved å jobbe i små grupper, oppmodar me barna til samhandling og utvikling av vennskap. «barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og tøttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse» (Rammeplan for barnehage s.30) Likestilling Gutar og jenter får like moglegheiter. Personalet møter barna på individnivå, ikkje på kjønn. For oss betyr dette: For oss er det svært viktig at gutar og jenter vert behandla likt. Det er viktig at personalet reflekterer og arbeider med eigne holdningar. Personalet skal vere bevisste på korleis me møter foreldre med våre haldningar. Me vil ha dei same forventningane til gutar og jenter, dei skal få like mykje hjelp, og like mykje ros og anerkjenning. Barnehagen skal ha ei innreiing og material som tiltaler jenter og gutar og me vil oppfordre barna til fellesskap i alle aktivitetar. 9

11 Pedagogisk dokumentasjon Synleggjere det arbeidet vi gjer saman med barna. Gjeve foreldre og andre innblikk i barnehagekvardagen. For oss betyr dette: Dokumentasjon skal vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar slik at me kan reflektere over praksisen vår. Me vil bruke plakatar, bileter og utstillingar, som skal opne opp for dialog og refleksjon omkring og saman med barna sine læringsprosesser. Me ynskjer å vere prosessorientert og ha fokus på det som skjer undervegs og ikkje sluttproduktet. Vurdering av barnehagens arbeid Barna er med å vurderer barnehagen sin kvardag. Gjennom vurdering fornyar og forbetrar me praksisen vår. For oss betyr dette: Me vil bruke personalmøter, avdelingsmøter, planleggingsdager, medarbeidersamtaler og møter der me kontinuerleg reflekter over eigen praksis og gjennomførte planer. Til foreldresamtalane vil me ha nokre spørsmål i forkant som foreldre tenkjer over heime. Då får me leggje til rette for foreldre sine innspel og kva dei tenkjer om barnehagen sitt innhald og arbeid. Me vil vere opne og imøtekomande for tilbakemeldingar, konstruktiv kritikk, tips og innspel frå born og foreldre. Me ynskjer å bruke foreldrerepresentantane meir for vurdering av praksisen vår. 10

12 Fagområder For kvart fagområde er det formulert mål for arbeidet med å fremje utviklinga og læringa til barna, samt presisere personalansvaret. Fagområda vil overlappe kvarandre; språktrening kan gå føre seg i gymsalen, teljing og kunnskap om matematiske formar kan like gjerne lærast på ein skogstur som inne på kjøkkenet. Me jobber tverrfagleg og ser moglegheiter for rørsle gjennom dei andre fagområda. Kropp, rørsle og helse Barna får erfaring med varierte og allsidige rørsler og kroppslege utfordringar, ute og inne. Barna vidareutvikler sin kroppskontroll både den grov og fin motorisk rørsla. Tiltak: Me vaksne må take ansvar for å veksle mellom ro og aktivitet. For å få barn til å vere aktive over tid, må me leggje til rette for gode rutiner ved kosthald og sunt kosthald. Aktive vaksne som oppmuntrer til rørsle, tilrettelegger for aktivitet og anerkjenner barna. 11

13 Kommunikasjon, språk og tekst Barna auker ordforrådet sitt og sine kommunikative evner. Barna bruker språket sitt aktivt i relasjon med barn og vaksne, for å løyse konflikter og gjeve uttrykk for kjensler og behov. Tiltak: Alle gjennomfører BRAVO. Barnehagen skal bruke jamleg songar, rim og relger, dikt og høgtlesing. Me vaksne skal gjeve konstruktiv respons på barna sitt verbale og nonverbale språk. Me vaksne må setje ord på situasjoner, støtte barna i konflikter og setje ord på kjensler. Me vaksne skal vere tilstade med tid til å vere i den gode samtalen. Nærmiljø og samfunn Barna får kunnskap om sitt nærmiljø og ulike samfunn. Barna veit kven dei er og kvar dei kjem frå. Tiltak: Barna får møte personar, arbeidsplassar og institusjonar i nærmiljøet. Barnehagen skal ha opplegg kring dei ulike kulturar som er representert i barnehagen. Kart over Valle/Hylestad med bilete av husa til barna og namn på grenda dei bur i. Me vil vere med i TV-aksjonen, Røde kors. 12

14 Natur, miljø og teknikk Barna opplever glede i naturen sitt mangfald til alle årstider. Barna lærer seg respekt for liv, natur og miljø. Tiltak: Fast turdag i nærområdet. Læren om fødsel, vekst, aldring og død. Få kjennskap til ulike eksperiment og kompostering. Engasjerte vaksne som tek tak i barna si interesse for det som er rundt oss i naturen. Etikk, religion og filosofi Respektere kvarandre for den me er eg er meg og du er deg. Barna får høve til spørsmål og undring i lag med barn og vaksne. Tiltak: Barna får kjennskap til høgtider og tradisjonar til dei barna som er representert i barnehage. Me vil synleggjere barnehagen sitt mangfald og at me lever i eit fleirkulturelt samfunn. Dei vaksne skal take barn si undring på alvor og ha gode samtalar kring barn si tru og tankar om liv og død. 13

15 Tal, rom og form Barna gler seg over å utforske og leike med tal og former. Barna får kjennskap til matematiske omgrep. Tiltak: Dei vaksne skal stimuler barn si evne til å bruke språket som reiskap for logisk tenking. Me må tilby materiale som gjev barna erfaringar med klassifisering, undring, sortering og samanlikningar. Leggje til rette for at barna får kjennskap til matematiske begrep som volum, tid, vekt og avstand. Alle dei vaksne skal vere bevisste over eigen bruk av begrep om matematiske omgrep i kvardagen. Kunst, kultur og kreativitet Barna skal få moglegheit og rom til å uttrykkje seg, skape og vere kreative ut frå eigne føresetnader. Barna får kjennskap til ulike musikksjangrar, som lokal, nasjonal og internasjonale sjangrar. Tiltak: Me vil bruke drama og skodespel. Barnehagen må ha tilgjengeleg ulik materiell, samt natur- og gjenbruksmateriell. Barna skal få opplevingar av ulike musikksjangrar. Me vil bruke bøker, kunst og instrument som kreativ utfolding. 14

16 Tema arbeid Tema arbeid betyr at me vèl eit ord som overskrift, men på kva slags måte eller kva som skal kome ut av det det er heilt opp til barna. Det er barna som skal vise veg og dei vaksne skal fylgje barna sine interesser og idear. Alle avdelingane skal jobbe med same tema, men det vert ut frå ulik alder og modning. Me vaksne skal inspirere og vere mentor for barna. Haust- tema er leik. Vår- tema er håndtverk. Tidleg innsats Barnehagen skal arbeide førebyggjande og det betyr at me skal starte så tidleg som råd. Ved å arbeide målretta vil me leggje til rette og gjeve barn best mogleg utviklingsmoglegheiter i barna sin oppvekst. Tidleg innsats omhandlar mykje meir enn berre å arbeide opp mot barna, det betyr også å arbeide tett med foreldre. Å støtte foreldre gjennom tidleg innsats er viktig, fordi det vil ha ringverknader ovanfor korleis foreldre ivareteke sine barn. Det vil vere ein økonomisk 15

17 gevinst for samfunnet ved å ha fokus på tidleg innsats, det er meir kostbart å reparere skadane seinare. Me vil at barna skal lære seg problemløysningar og me vil støtte dei i å verte ansvarsbevisste deltakarar i sine eigne liv. Me vil lære dei å hjelpe seg sjølv. Når me arbeider med tidleg innsats betyr det at me må gjere noko med det me ser, take det på alvor og akseptere at det er noko me må gjere. Me har mange ulike aktivitetar for å oppdage og avdekke når barn strever. Me arbeider med tidleg innsats kvar dag. Me vil likevel drage fram nokre fokusområder, som me får kompetanseheving på, brukar mykje tid på å diskutere, etablere rutinar og evaluere. Barn som bekymar. Me nyttar handlingsrettleiaren «FRÅ BEKYMRING TIL HANDLING». Denne rettleiaren har som føremål å kvalitetssikre framgangsmåte når me er bekymra for eit barn. Hovudfokuset har vore og vil framleis vere, å take vare på barnet. Tidleg intervensjon er å identifiserer og starte handteringa av eit problem på så tidleg tidspunkt at problemet forsvinn eller blir minimalisert. Små barn kan vise symptomer og åtferd som skaper uro og bekymring. Då er det viktig at me drøfter og involverer foreldre så tidleg som råd. De kan gå inn å lese meir om dette på 16

18 Vennskap og mobbing. Målet er at alle barna skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø i barnehagen. Dette er ein av kjerneoppgåvene til barnehagen som me har eit stort fokus på. Det er me vaksne som har ansvaret for barna sin trivsel og det førebyggjande arbeidet mot mobbing, og det starter hjå oss. Me har nulltoleranse mot mobbing. Alle barna skal føle seg trygge i barnehagen og bli godt ivaretatt både fysisk og psykisk. Sosial kompetanse er vesentleg for å motverke utvikling av problemåtferd som diskriminering og mobbing (rammeplanen kap 2.4). Barnehagen har ei samfunnsoppgåve i tidleg førebygging på dette området. Barn i barnehagealder er i sin mest formbare og utviklande alder. Barn si sosiale erfaringar gjennom samspel med andre barn og vaksne blir svært viktig for å skape gode sosiale eigenskapar og relasjonar. I leik og kvardagsaktiviteter får barna prøve ut roller og skaffar seg erfaringar som utviklar empati og forståing for verden rundt. Alle barna skal utvikle seg til å bli trygge både på seg sjølv og andre. Dei skal i leiken og samhandling med andre kunne omgås på ein god og inkluderande måte. 17

19 Me tek barn si sosiale utvikling på alvor, og vårt personale jobbar derfor med skape gode relasjonar og arenaer der vennskap byggjast. Dette gjer me ved å vere aktive vaksne i leiken, observere og rettleiar barna. Me delar inn i smågrupper ut i frå alder og behov. Gruppearbeid bidreg og til å knytte vennskap og skape gode relasjonar barn/barn og barn/vaksen. Grupper er ein god arena for å lære sosiale framferd. I grupper er lettare for barn å hevde seg sjølv og erfare fellesskap med andre. Det tryggjar sjølvkjensla og barna opplever meistring. Førskulegruppa / Agder - prosjektet I barnehageåret 2016/2017 skal førskulebarna i Valle barnehage være med på Agderprosjektet. Førskulebarna i Valle skal ha opplegg/aktivitetar minimum 8 timer i veka med ein fast pedagog (Jannicke Ruud). Desse timane vert fordelt over tre dagar. Timane vil vere basert på grunnmodellen i Agder-prosjektet som er: Trygge varme relasjonar, leikbasert læring, sosial kompetanse, sjølvregulering, matematikk og språk. Det vert jobba med desse områda gjennom ulike aktivitetar som allereie er klare. Agder - prosjektet er eit forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å skape ny kunnskap om kva som er viktig innhald for femåringane i barnehagen. Målet med prosjektet er å utvikle og teste ut leikbasert førskuleopplegg i 41 førskulegrupper (fokusgrupper) i Agderfylka. Hensikta med prosjektet er å bidra til at barn har likare og betre læringsgrunnlag ved skulestart. Valle barnehage vart teken ut som ei av fokusgruppene. Barna i fokusgruppene vert samanlikna med barn frå 41 førskulegrupper som fortset som før, gjennom før- og etter testar. Meir informasjon sjå: 18

20 Førskulegruppa i Hylestad barnehage skal difor ha førskuleopplegg som før, med fokus på førebuande aktivitetar innanfor dei ulike fagområda, samarbeid, sjølvstende og sosial kompetanse. Samtidig vil turar og bading vere fast aktivitetar kvar veke gjennom heile året for begge barnehagane. Me vil også ha fleire treff i lag med førskulebarna i Valle og Hylestad barnehage. Etter barnehageåret 2016/2017 vil materialet som vert brukt i Agder prosjektet vere tilgjengelig for alle barnehagar. Dersom prosjektet lykkast, er dette eit opplegg som begge barnehagane i Valle kommune vil nytte seg av i førskulegruppa framover. Overgang barnehage - skule I oktober tek pedagog i barnehagen kontakt med 1.klasse lærar. Dei vil lage ein møteplan for våren og etablere fadderordning Der skal vere fire treff mellom førskulegruppa og 1.klasse. Desse treffa starter opp etter jol og skal vere på skulen. Skulen arrangerer prøveskule i juni. Skulen er ansvarleg for innkalling og opplegg denne dagen. Overgangsmøte i juni mellom pedagog og lærer. Barnehagen har tett samarbeid med skulen for å gjere overgangen frå barnehagen til skulen best mogleg for barna. Me kan ha opptil fleire møter med skulen, for å formidle kva førskulegruppa har jobba i løpet av året. Barnehagen formidler informasjon om gruppa eller om det einskilde barn. 19

21 Tilknytingspersonar Me vaksne i barnehagen arbeider heile året med å vere tilknytingsvaksne for barna. Det er viktig at alle barna blir sett kvar dag. Ved å dele hovudansvaret for barna i barnegruppa sikrar ein at alle barna vert ivaretatt på best mulig måte. Tilknytingspersonen skal gje barnet tryggleik ved å vere nær, ha positiv kontakt, prate og gje ekstra merksemd i løpet av dagen. Barnet skal føle/oppleve at ein vaksen bryr seg spesielt om han/henne. 20

22 Bravo. Me har fått kr. i gåve av Valle Sparebank. Det gjer det mogleg å ha fleire kurs på alle tilsette, få rettleiing på bruk av BRAVO og få nytt spanande material. Bravo-leiken går ut på å leike med alle sansar, smak, rørsle, syn, kjenne på ting, smak og luktesansen. Me må ikkje undervurderer barn si evne til å lære og take til seg kunnskap. Bravo leiken handlar det ikkje om vinnarar eller taparar fordi opplegget er ein leik og fordi barna vert ikkje målt etter prestasjonar. Barna skal sleppe å prestere eller syne kva dei har lært. Målet er at barna skal få tilgong til informasjon, orda, begrep, erfaringar og aktivitetane, og at dei vaksne gjennom positive tilbakemeldingar roser barna. Dette gjer at alle barna kan vere med, uavhengig av funksjonsnivå. Under leiken er barna i lag med trygge vaksne som vil barna vel, og har som mål at barna skal utvikle seg. Les meir på 21

23 Samarbeid heim barnehage Det er viktig med godt samarbeid mellom barnehagepersonale og foreldre. Me arbeider for at det skal være låg terskel for kontakt og samarbeid kring barna sin trivsel, læring og utvikling. Du får informasjon om barnehagen sitt pedagogiske innhald gjennom årsplan, foreldremøter og månadsbrev. Me legger stor vekt på å møte deg når du leverer og henter barnet ditt i barnehagen. Bringe- og hentesituasjonen er den viktigaste arenaen for å samtale om barnehagens kvardag og kva barnet dykkar har opplevd gjennom dagen. Send oss gjerne ein epostl eller ei melding når det er behov for det. Me ber også om at de foreldre informerer oss dersom noko skjer i familien som kan påverke barnet. Barnehagen forventar at du tek kontakt med oss dersom det er noko du undrar deg over. Det er du som kjenner barnet ditt best og me treng at du taler med oss, for å kunne hjelpe eller endre på noko. Me kaller inn til foreldresamtalar 2 gonger pr. år. Oppstartsamtale for nye barn kjem utanom foreldresamtalar. Dette gjeld og for barn som byter avdeling. Foreldreråd: Alle foreldre i barnehagen. Foreldrerådet vel foreldrerepresentantar, og desse sit i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet. SU består av representantar frå personalet og foreldre, samt politikarar. Styrar er sekretær og kallar inn til møter. Foreldre/føresette er den viktigaste samarbeidspartnaren vår, og me ynskjer openheit og tillit i vår kommunikasjon med deg. Me imøtekjem dine ynskjer og behov så langt det lar seg gjera, til det beste for ditt barn. Det skal vere ei brukargransking hausten

24 Praktisk huskeliste for føresette: Meld ifrå dersom andre enn føresette skal hente barnet. Meld ifrå til barnehagen om barnet skal ha fri eller er sjuk. Tøflar eller innesko. Merking av klede, sko, sutter, koseting og vogn med tilbehør. Klede og skotøy tilpassa ver og årstid. Me ynskjer at barna skal ha høve til å vere med på ulike aktivitetar som klatring, måling, vann- og sandleik. Er kleda for fine vil barna lett oppfatte det som ei avgrensing dei er redde for å skitne seg til. Send difor med klede som tåler rift og målingsflekkar. Ekstra skift (kvart barn har si eiga korg til dette). Bleier for dei som treng det. God tursekk med bryst og magereim når me skal på «langturar». Dette skjer kvart år: Riksteatervitjing. Nepespa måltid. Nissefest. Adventsamling kvar veke Luciafeiring Fastelaven/karneval Ski / akedag i februar / mars. Påskefrukost for barn, foreldre og tilsette i veka før påske. Vere med på «verdens aktivitetsdag» Ryddedag før 17.mai Førskulebarna har avslutningstur Førskulebarna har avslutningsfest m/føresette i juni. Foreldrekaffe i juni 23

25 Barnehageloven 1. Formål.Endret ved lov, Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering 24