BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: 20.01.2009 Saksnr.: 200602811/31 Emnekode: BBY 5120 Saksbeh.: SVST Laksevåg, Rv 555, Breivikskiftet-Drotningsvik, kollektivfelt. Plannummer P 1912.00.00. Forslag til reguleringsplan, 1. gangs behandling, utlegging til offentlig ettersyn Sammendrag Det er utarbeidet reguleringsforslag for kollektivfelt langs rv 555 Sotraveien på en strekning med lengde ca 900 m mellom Breivikskiftet og Drotningsvik. Kollektivfeltene anlegges som en utvidelse av eksisterende veg, som da blir utformet som en smal firefeltsveg med midtdeler. Støyskjermingstiltak inngår i planen. Formål med planarbeidet er bedre utnytting av tilgjengelig kapasitet på Sotraveien, bedre framkommelighet for kollektivtransporten med egne kollektivfelt og bedre av- og påkjøringsforhold i kryssområdene. Planarbeidet er prioritert i Bergensprogrammet. Det er kommet inn 9 innspill til oppstart av arbeidet. Fra næringsdrivende i området er det satt fram ønske om å utvide reguleringsområdet og å regulere inn vegforbindelse fra Janaflaten ned til Breivikskiftet. Dette er ikke innarbeidet i planen. Fra beboere og velforeninger er det
pekt på støyproblem, og at tiltaket ikke løser problemet med at det er for mange biler på vegen. Et forslag til kommunedelplan for alternative løsninger for det framtidige Sotrasambandet er under behandling. Dette vil være et omfattende og mer langsiktig system. Kollektivfeltene anses å være et såpass enkelt og rimelig tiltak at det ikke har betydning for valg av framtidig løsning for Sotrasambandet. Fagetatens forslag til vedtak I medhold av plan-og bygningslovens 27-1 nr 2 legges følgende forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn: Laksevåg, Rv 555, Breivikskiftet-Drotningsvik, kollektivfelt. Plannummer P 1912.00.00, datert 07.01.08, trykt bilag A. Tilhørende reguleringsbestemmelser, datert 07.01.08, trykt bilag B. PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder Svein Steine prosjektleder Trykte bilag: A. Forslag til reguleringsplan P 1912.00.00, plankart datert 07.01.2008, dok. 34 B. Forslag til reguleringsbestemmelser P 1912.00.00, datert 07.01.2008, dok. 32 C. Planrapport, dok. 31 Utrykte bilag: 1. Støyrapport med kartvedlegg, dok. 33 Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se http://www.bergen.kommune.no/innsynpb/, snr 200602811 Side 2 av 11
I N N H O L D 1 Bakgrunn og planprosess 3 2 Formål og planstatus 4 2.1 Formål med planarbeidet 4 2.2 Overordnede planer 4 2.3 Reguleringsplaner i området 4 3. Beskrivelse av planområdet og miljøforhold 5 3.1 Planområdet 5 4 Beskrivelse av planforslaget 6 4.1 Planens innhold 6 4.2 Konsekvenser av planforslaget 7 4.3 Kostnader 9 4.4 Antatt gjennomføring 9 4.5 Reguleringsbestemmelser 9 5 Uttalelser/merknad til oppstart 9 5.1 Gjennomgang av innkomne uttalelser 9 6 Fagetatens vurdering 11 SAKSUTREDNING 1. Bakgrunn og planprosess Rv 555 Sotraveien fungerer som eneste forbindelsesåre mellom Bergen og kommunene på Sotra og Øygarden. Vegen betjener også nærings- og boligområdene i Drotningsvik og Godvik/Leirvik/Breiviken. Trafikkforholdene på rv 555 er i dag preget av for liten vegkapasitet og køer i rushperiodene. Årsdøgntrafikken mellom Breivikskiftet og Drotningsvik er på om lag 25000 kjt/døgn. Dette er i utgangspunktet en trafikkbelastning som overstiger kapasiteten på en 2-feltsveg. En økning av kapasiteten vil kreve utbygging til 4 felt. Dette vil ligge fram i tid. Statens vegvesen har vurdert mulige tiltak som kan gi visse forbedringer på kort sikt, og som bedrer kollektivtrafikkens konkurranseforhold. Det foreslås utbygging av kollektivfelt i begge retninger sammen med en utbedring av krysset i Drotningsvik. Gjennomføring av tiltakene krever vedtatt reguleringsplan. Krysset i Drotningsvik mangler i dag akselerasjonsfelt for trafikk som kommer fra sidevegene og inn på riksvegen. Dette påvirker kapasiteten på riksvegen, spesielt i kjøreretning til sentrum. Løsningene for av- og påkjøringsfeltene er sett som en del av løsningene for kollektivfelt. Det andre krysset på strekningen, Breivikkrysset, er utbedret i 2006 i forbindelse med etableringer i næringsområdet like ved krysset. Side 3 av 11
Oppstart av planarbeidet ble vedtatt av kommunaldirektøren den 30.10.06 og ble kunngjort den 13.11.06. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev. Drotningsvik Stiavatnet Breivikskiftet Janaflaten Avgrensning av planområdet - reguleringsplan for kollektivfelt langs rv 555, strekningen Breivikskiftet-Drotningsvik Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Cowi for Statens vegvesen. Fagetaten har deltatt under vegs i planprosessen ved drøfting av foreløpige planutkast. Planforslag er mottatt med brev av 26.03.08 fra Statens vegvesen. 2 Formål og planstatus 2.1 Formål med planarbeidet - Bedre framkommelighet for kollektivtransporten med egne kollektivfelt - Bedre utnytting av tilgjengelig kapasitet på Sotraveien - Forbedre trafikksikkerheten ved bedre av- og påkjøringsforhold i kryssområdene - Legge til rette for bedre adkomst til busslommene for gående og syklende - Vurdere løsninger som kan inngå i sammenhengende gang- og sykkelvegnett langs rv 555 Planarbeidet er prioritert i Bergensprogrammet. 2.2 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel viser senterområde i Drotningsvik nord for riksvegen (S28, lokalsenter type 2), regulerte fri- og grøntområder i og rundt Stiavatnet og for øvrig eksisterende byggeområder langs riksvegen. Det pågår for tiden planarbeid med kommunedelplan for nytt fastlandssamband Sotra-Bergen. Styrking av kollektivtilbudet er en viktig premiss i dette arbeidet. Realisering av nytt samband er uansett noe som ligger noe fram i tid 2.3 Reguleringsplaner i området Vegområdet omfattes av eller avgrenses mot følgende tidligere reguleringsplaner: Drotningsvik sør, planområde 1, gnr 35, 36 og 37, plannr 4.709.00.00 vedtatt 24.11.1986 Drotningsvik sør, planområde 2, gnr 35, 36 og 37, plannr 712.00.00, vedtatt 29.09.1986 RV 555 mellom Ørjebekk og Sotra bru, plannr 344.00.00, vedtatt 28.11.1975 Alvehaugen forretningsområde, plannr 764.01.00, vedtatt 22.01.2007. Side 4 av 11
3. Beskrivelse av planområdet Utstrekning Reguleringsområdet omfatter eksisterende rv 555 fra Breivikskiftet i øst til Drotningsvik i vest, en strekning på ca 900 meter, og omfatter i tillegg kryssområde ved Drotningsvik. Planområdet utgjør ca 30 dekar. Topografi, landskap En analyse av landskapet finnes i fagrapporten Overordna landskapsanalyse utarbeidet i samband med konsekvensutredning av kommunedelplan for Sotrasambandet, dok 29. Det omtales som småskala landskap og terreng, til dels storskala veganlegg, kraftlinje og bygninger. Det lokale vegnettet følger det kuperte terrenget, mens Sotravegen og kraftlinjene mot Kollsnes går på tvers av landform og terreng og skaper en kraftig visuell barriere i området, særlig i Nordre og Vestre Drotningsvik. Eksisterende infrastruktur og bebyggelse Eksisterende vegstrukturer m.m. innenfor eller inntil planområdet er Rv 555, tofeltsveg med midtdeler, med kryssområder ved Breivikskiftet og Drotningsvik Drotningsvikveien med undergang under rv 555 Janaveien med bro over rv 555 Gangbro over rv 555 ved Drotningsvik senter Langs rv 555 er det bebyggelse for næring og bolig, med atkomst fra lokalvegnettet. På nordsiden er det butikker - Drotningsvik senter i vest og Plantasjen avd. Drotningsvik, Kiwi Godvik og Rema 1000 Godvik (tidligere Lidl) i øst. På sørsiden ligger boliger i Janahaugen/Janastølen i vest og næringseiendommer lenger øst langs Janaflaten. Kulturmiljø og potensiale for automatisk fredete kulturminner Byantikvaren (dok 27) ber om at tiltakshaver beskriver og dokumenterer planområdet med hensyn på mulige kulturminner og kulturminnemiljø. Det ligger ikke automatisk fredete kulturminner som er kjent i området som berøres av reguleringsplanen. Kulturminner og kulturmiljø i et større område er beskrevet og utredet i deltemarapporten Kulturmiljø utarbeidet som fagrapport i forbindelse med konsekvensutredning av kommunedelplan for Sotrasambandet, i samsvar med godkjent planprogram. Rapporten finnes som dok. 30 i saken. I rapporten er det gitt en prognose for hvor stort potensiale det er for at hittil ukjente automatisk fredete kulturminner kan ligge i område langs vegtraseen. Vurderingen av potensialet for nye funn er inndelt i tre hovedgrupper; stort potensiale, middels potensiale og lite potensiale. Her er det viktig å huske at område som faller inn under kategorien lite potensiale, tross alt har et potensiale område vurdert som uten potensiale er ikke markert. Verdien til eventuelt nye funn av automatisk fredete kulturminner er hverken relevant eller mulig å vurdere, og er derfor ikke behandlet i rapporten. Vurdering av potensiale for nye funn av automatisk fredete kulturminner er stipulert ut fra erfaring og kjennskap til både området og landsdelen. Kjente funn fra området gir dessuten en god indikasjon på hva, og størrelsen på det som eventuelt ligger igjen under jorden. Det må Side 5 av 11
presiseres at det bare er gjort overflateundersøkelser. Prøvestikking og lignende lå hverken innenfor prosjektet sin tidsramme eller mandat. Denne delen av prosessen vil de antikvariske myndighetene Hordaland fylkeskommune på land og eventuelt Bergen sjøfartsmuseum i vann utføre når endelig trase er valgt. Når dette arbeidet er ferdig, vil undersøkelsesplikten i 9 i kulturminneloven være oppfylt. I området som er aktuelt for denne reguleringsplanen er det ikke vist potensiale for automatisk fredete kulturminner i den nevnte rapporten. I utredningen av denne reguleringsplanen er det derfor ikke funnet grunn til å gjøre ytterligere undersøkelser i marken. Det finnes heller ikke kulturmiljø som har betydning for reguleringsplanen. Trafikksituasjon Dagens rv 555 har en trafikkbelastning på 27200 kjøretøyer i døgnet i Harafjellstunnelen og 24800 på Sotrabrua (2007). Mellom Breivikskiftet og Drotningsvik er årsdøgntrafikken på om lag 25000 kjt/døgn. Det oppstår forsinkelser i rushtiden. Målinger av forsinkelser på bussrutene (2006) viser i gjennomsnitt ca 10 min forsinkelse samlet på strekningen fra Straume mot Bergen sentrum i morgenrushet og ca 10 min forsinkelse samlet fra Bergen sentrum mot Straume i ettermiddagsrushet. Det alt vesentlige av forsinkelsene ligger på strekningene nærmere, og i, Bergen sentrum. Isolert til den regulerte strekningen mellom Drotningsvik og Breivikskiftet er det i gjennomsnitt rundt ½ min forsinkelse i morgenrushet og rundt 1 min forsinkelse i ettermiddagsrushet. 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Planens innhold Reguleringsplanen omfatter et område på vel 900 m lengde. Dagens Rv 555 utvides fra 2 til 4 felt, der de to nye feltene skal reserveres for kollektivtrafikk. Samlet regulert vegareal utvides i bredden med om lag 13 m. I tillegg til utviding av selve kjørebanen utvides også vegens sideareal på hver side fra ca 2 m til 5 m der det er fjellskjæringer. Dette blir gjort for å bedre sikkerheten, både ved nedfall av is/stein, og ved utforkjøringer. Den fysiske utvidelsen vil bli gjort over en strekning som utgjør ca 600 m lengde. Utvidelsen av vegen vil på den vestligste halvdelen ved Drotningsvik skje på begge sider av eksisterende veg. På den østligst halvdel ved Breivikskiftet vil tilnærmet all utvidelse av vegen skje nordover. I tillegg til at de ytterste feltene skal være kollektivfeltet, vil de ha kombinert funksjon som akselerasjons- og retardasjonsfelt. Det gir smidigere trafikkavvikling og bedre framkommelighet. Ved Breivikskiftet er løsningen tilpasset nybygd kryss. Ved Drotningsvik er løsningen tilpasset eksisterende veg mot Sotrabrua. Det er ikke tatt hensyn til evt. ny bro. Busslommeplassering er vurdert spesielt med tanke på trafikksikkerhet og tilkomst for passasjerene. Side 6 av 11
Ved Drotningsvik senter må eksisterende bro for lokalvegen (Janaveien) over riksvegen rives, og det må bygges ny bro med lengre spenn (ca 33 m). Eksisterende gangbro ca 40 m vest for Janaveien rives også, og gangtrafikken ledes på fortau på den nye vegbroen. Reguleringsplanen viser også et midlertidig trafikkområde (skravert) vest for lokalvegbroen. Dette benyttes i anleggsperioden for ny bro. Vegstandard Vegen er planlagt som vegklasse S6 etter vegnormalen (S6 Stamveger og andre hovedveger, ÅDT over 12 000 og fartsgrense 60 km/t ). Skiltet fartsgrense er i dag 70 km/t. Denne vil bli vurdert nedsatt til 60 km/t. Tverrprofil S6, 16 m vegbredde (mål i m) 4.2 Konsekvenser av planforslaget Støy fra vegtrafikken - beregninger Planforslaget er vurdert i forhold til retningslinjer for støy i arealplanlegingen, Miljøverndepartementets rundskriv T-1442, som trådte i kraft 26.01.2005. Retningslinjene gjelder utendørs støyforhold. Det er utarbeidet en egen støyrapport med kartvedlegg (dok 31). Det er gjort støyberegninger for tre situasjoner Side 7 av 11
- dagens situasjon - framskrevet trafikk til 2020 med planlagt vegutvidelse, men uten støyskjermer - framskrevet trafikk til 2020 med planlagt vegutvidelse og med tre foreslåtte støyskjermer Beregningene med trafikk for år 2020 og ny veggeometri viser at uten skjerming vil 2 bygg ha mer enn 65 db i mest utsatte fasade, 46 bygg vil ha mellom 55 og 65 db og 59 mindre eller lik 55 db. Med skjerming vil tilsvarende tall for antall hus være 1, 35 og 71. Det er også gjort en kontrollberegning med dagens trafikk og framtidig veggeometri. Denne viser at økningen av lydnivået for omgivelsene i det store og hele er forårsaket av økningen i trafikken og ikke av kollektivfeltet i seg selv.. Støy fra vegtrafikken - skjermingstiltak Slik vegsystemet er utformet, slik bebyggelsen ligger til og slik terrengformen er, er det ikke mulig å skjerme bebyggelsen mot støy med voller eller terrengbehandling. Til det er det ikke nok ledig areal disponibelt. Skjermer langs vegen, lokale skjermer på eiendommene eller fasadetiltak for eiendommene ut fra nærmere vurderinger av hver enkelt eiendom kan da være aktuelle tiltak. Støyskjerming skal gjennomføres i henhold til rundskriv T-1442. Disse tiltakene skal gjennomføres som en del av anlegget slik det er fastlagt i reguleringsbestemmelsenes pkt 2.2. Det er vist tre støyskjermer innenfor reguleringsgrensen. På nordsiden av rv 555 er det en skjerm på det smale partiet mellom riksvegen og Drotningsvikveien, øst for undergangen (lengde ca 110 m, 3 m høy over stedlig terreng). På sørsiden av rv 555 er det to kortere skjermer: En skjerm mellom Janahaugen og riksvegen (lengde ca 60 m, kotehøyde topp skjerm 52) og en skjerm øst for rampen mellom riksvegen og Janaveien (lengde ca 70 m, kotehøyde topp skjerm 53 i vest, økende til 56 i øst). For øvrig må vurderes lokale skjermer på eiendommene eller fasadetiltak for eiendommene. Dette vil bli nærmere vurdert ved utarbeiding av byggeplan etter at reguleringsplanen er godkjent. Landskap Vegutvidelsen vil ikke medføre vesentlige landskapsvirkninger utover det som allerede framstår som virkninger av den eksisterende vegen. I hovedsak er det snakk om utvidete skjæringer. Jord og løsmasser fra linjen tas vare på og brukes til etablering av vegetasjon på fyllinger og skråninger mot fjellskjæringer. Tiltaket medfører at det blir mykere overgang til skjæringer og mer trafikksikkert sideterreng langs vegen. Der det er behov for støttemurer, vil det i størst mulig utstrekning bli benyttet tørrmurer av naturstein. Friluftsliv Friluftsinteresser vil i liten grad bli berørt av vegutvidelsen. Planområdet tangerer friområdet rundt Stiavatnet, men vegen vil ikke komme nærmere enn dagens skråningsutslag. Barn og unges interesser Reguleringsendringen innebærer bedre og tryggere kollektivtrafikkavvikling og bedre atkomst til busslommer. Skoleveger og lekeområder påvirkes ikke i vesentlig grad av tiltaket. Gang- og sykkeltrafikk Det legges ikke opp til nye gang- og sykkelforbindelser utenom atkomster til busslommene. Det er tillatt å sykle i kollektivfelt slik at det vil lettere å ta seg fram på sykkel langs Side 8 av 11
riksvegen. Imidlertid er vel trafikkforholdene i kryssområdene og i området ellers slik at det i praksis er lite attraktivt å sykle langs rv 555. 4.3 Kostnader Prosjektet er kostnadsberegnet til 60 mill kr (januar 2006). 4.4 Antatt gjennomføring Prosjektet ligger inne i Bergensprogrammet, med mulig oppstart i 2009. 4.5 Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelsene supplerer plankartet og er avgrenset til det som anses nødvendig. 5. Uttalelser/merknader til oppstart av planarbeidet I forbindelse med planoppstart er det kommet 9 uttalelser. Disse er fra: - Bergen kommune, Brannvesenet, 20.11.06 - Bergen kommune, Grønn etat, 15.12.06 - Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, 18.11.06 - Bergen kommune, Byantikvaren, 21.12.06 - BKK Nett AS, 11.12.06 - Paal Kahrs Eiendom AS, 18.12.06 - Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, også på vegne av Tide Buss AS, 15.12.06 - Evy E. Martinessen, 19.12.06 - Åge Andersen, for Nordre Drotningsvik Vel, Steinevikneset Vel, 19.12.06 5.1 Gjennomgang av innkomne uttalelser Innkomne uttalelser til oppstart av planarbeidet er sendt over til forslagsstiller Statens vegvesen med fagetatens foreløpige vurdering. Uttalelsene er gjengitt og kommentert i planrapporten. Brannvesenet (dokument nr 16) ønsker bedre og effektiv atkomst for utrykningskjøretøyer til bebyggelsen i området samt å bedre de trafikale forholdene på strekningen. Uttak til slokkevann må tas med i reguleringsplanen. Større vegbredde gir bedre atkomst/forbikjøringsmuligheter også for utrykningskjøretøyer. Det anses ikke som relevant å kreve planlegging av slokkevann som del av reguleringsplanen for kollektivfeltene Grønn etat (dokument nr 20) gjør oppmerksom på eksisterende grøntstruktur ved Stiavatnet. Det må ta hensyn til denne i det videre planarbeidet. Plan- og miljøetatens vurdering: Det påtenkte tiltaket er en marginal utvidelse i forhold til eksisterende vegareal. Det vil bli søkt å finne løsninger slik at det ikke beslaglegges grøntområde ved Stiavatnet. Vann og avløpsetaten (dokument nr 23) Vedlagt kart. Informerer om eksisterende anlegg og retningslinjer. Offentlige ledninger ligger langs med Sotraveien og krysser på 3 steder. Konkrete tilpassinger herunder eventuelle omlegginger av ledningssystemer o.l. må løses i sammenheng med byggeplaner for anlegget og framdriftsplaner for utføring. Byggeplan vil bli utarbeidet av Statens vegvesen etter at reguleringsplanen er godkjent. Side 9 av 11
Byantikvaren (dokument nr 27) Nyere tids kulturminner: Har ikke kjennskap til nyere tids kulturminnestrukturer i området. Ber om at tiltakshaver beskriver og dokumenterer planområdet med hensyn på mulige kulturminner og kulturminnemiljø. I dette området vil det være aktuelt å beskrive de omkringliggende områdene med tanke på kulturlandskapsverdier. Dersom man finner at det ikke finnes strukturer av antikvarisk og kulturell verdi, må dette også begrunnes og redegjøres for i videre planarbeid. Automatisk fredete kulturminner (AFK): Ikke kjennskap til registrerte AFK, vurderer det slik at tiltaket heller ikke kommer i konflikt med hittil ukjente AFK. Kulturminner og kulturmiljø vil bli vurdert og beskrevet i planarbeidet. Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, også på vegne av Tide Buss AS (dokument nr 21). Alle tiltak som legger til rette for å forbedre forholdene for kollektivtrafikken er svært viktig og vi gir det forestående planarbeidet vår fulle støtte. Ser på arbeidet som et viktig bidrag for å nå mål om redusert bruk av privatbil og en økning i kollektivtrafikken. Ser saken i sammenheng med Strategiplan for kollektivtrafikken i Bergen, Civitas desember 2005. Ber om å bli informert og kontaktet i arbeidet og er opptatt av at busslommene i Drotningsvik får en mer optimal plassering enn dagens løsning. Det vil bli søkt å finne løsninger mht. plassering av busslommer m.m. slik at effekten av kollektivfeltene blir størst mulig. BKK Nett AS (dokument nr 22) gjør oppmerksom på at de har kabler, linjer, bredbånd og nettstasjoner i området. Evt. omlegging må bekostes av utbygger dersom ikke annet er avtalt. Konkrete tilpassinger herunder eventuelle omlegginger av forsyningssystemer o.l. må løses i sammenheng med byggeplaner for anlegget og framdriftsplaner for utføring. Byggeplan vil bli utarbeidet av Statens vegvesen etter at reguleringsplanen er godkjent. Fjell kommune (dokument nr19). Ordføreren i Fjell skriver at Fjell kommune har tatt initiativ til å fremme en bompengeløsning for kollektivtrafikken mellom Storavatnet i Bergen og Kolltveit i Fjell. Det blir fremmet egen sak som også Bergen kommune vil få til behandling. Reguleringsarbeid som Bergen kommune har satt i gang vil løse noe av problemene for kollektivtrafikken, men dersom det ikke samtidig reguleres en løsning fram til Storavatnet ved avkjøring til Askøy, vil vi fremdeles ha en flaskehals for all trafikk. Fjell kommune ber Bergen kommune om å regulere også denne strekningen med kollektivfelt. Oppstartet regulering mellom Breivikkrysset og Drotningsvik omfatter en avgrenset strekning av rv 555 som kan løses som vegutviding i dagen og uten å komme i vesentlig konflikt med andre interesser. Eventuell regulering av kollektivfelt videre mot Storavatnet vil trolig være mer konfliktfylt pga bebyggelse nær inntil vegen, vil innebære store kostnader pga tunnel og vil i større grad kunne legge bindinger for framtidige løsninger for hovedforbindelsen mellom Sotra og Bergen. Evy E. Martinessen, Janahaugen11, 5074 Godvik (dokument nr 24) er sterkt plaget av trafikkstøy. Det vil bli helt forferdelig å få trafikken enda nærmere inn på seg. I den videre planlegging av rv 555 må det bli undersjøisk tunnel som løsning. Side 10 av 11
Det forutsettes at Statens vegvesen utarbeider støyvurdering og eventuelt forslag til avbøtende tiltak som del av reguleringsplanen. Åge Andersen (dokument nr 25) skriver på vegne av Nordre Drotningsvik Vel og Steinevikveset Vel. Kommentarer til oppstart: 1. Skeptisk til "å forskyve trafikkproblemet 800 meter til en pris av 400 mill kroner". 2. Lite trolig at kollektivfeltet vil kunne brukes sammen med nytt Sotrasamband 3. Vil ødelegge naturmiljø ved Stiavannet. 4. Busstoppene med inn- og utkjøring vil hindre flyten i trafikken. 5. Behov for akslerasjonsfelt ved Mesta. 6. Ikke god løsning hvis eneste hensikt er "midlertidig" løsning. Hovedproblemet er for mange biler på vegen og hvordan redusere denne og få bedre flyt. Innspill: A Bruke pengene til å subsidiere kollektivtrafikken til/fra Sotra B Vegprising C Mer attraktivt rutetilbud faste ruter og skyttelbusser. Planleggerne har kun konsentrert seg om en løsning, å bygge 2 kollektivfelter i en allerede trang korridor med industri og handel på begge sider. Ønsker at det blir vurdert alternativer - tradisjonelle som utradisjonellefor å få ned antall biler. Nordre Drotningsvik Vel og Steinevikneset Vel er en del av Nærmiljøutvalget i Drotningsvik. Da vi har naboskap til problemstillingen, ønsker vi å bli holdt løpende orientert om sakens fremdrift og aktuelle løsninger. Kollektivfeltet er ment å være et ledd i å bedre framkommeligheten for bussene og legge til rette for økt kollektivandel. Tiltaket vil ha en såpass liten kostnad at det ikke kan legge føringer for et framtidig Sotrasamband. Paal Kahrs Eiendom AS (dokument nr 26) imøteser arbeidet med forbedring av påkjørsel fra Janavegen til Sotravegen i retning Bergen. Ber om at reguleringsområdet utvides til også å gjelde den nye av- og påkjørselen til Lidl og Plantasjen i øst og Janaflaten i vest. Hensikten er å få en bedre tilknytning av næringstrafikken til et godt plankryss i retning Bergen for de næringsdrivende i Janaflaten. I dag går det en gangveg fra Janaflaten ned til dette krysset, og spørsmålet er om det er mulig å knytte sammen Janaflaten til denne løsningen. Anser det positivt for beboere i Janastølen dersom næringstrafikken blir mindre i området Janastølen- Janavegen. Har tatt kontakt med de andre næringsdrivende i området, som er positive til forslaget. Terrengforhold og høydeforskjell gjør det ikke helt enkelt å forlenge Janaflaten ned til toplanskrysset med rv 555. En slik løsning ville også kreve en endret løsning av Breivikkrysset. For kollektivtrafikken er dagens løsning med gangforbindelse tilfredsstillende. Vi vil ikke anbefale å utvide planområdet for kollektivfeltene med sikte på å utrede en kjøreforbindelse mellom Janastølen og Breivikkrysset. 6 Fagetatens vurdering Forslag til reguleringsplan for kollektivfelt legger grunnlaget for gode tekniske og miljømessige løsninger for et vegprosjekt som er viktig for framkommelighet for kollektivtrafikken, trafikksikkerhet og best mulig utnyttelse av tilgjengelig vegkapasitet. Side 11 av 11