Kommunedelplan for steinressurser i Larvik (utkast)

Kommunedelplan for steinressurser i Larvik (utkast) Fase 1 Konsekvensutredning - overordnet nivå Faktadel Mars 2009 Bilde: Universitetet i Oslo

Forord Det er gjennomført en konsekvensanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av en egen kommunedelplan for steinindustrien i Larvik kommune. Analysene er utarbeidet av konsulentgruppen Civitas AS. Oppdragsleder har vært siviløkonom J. Gaute Taarneby. Landskapsarkitekt Eivind Orre har vært en sentral oppdragsmedarbeider i hele prosessen. Andre i Civitas som har bidratt har vært sivilingeniør Asbjørg Næss og arkitekt Ellen Haug. Vurderinger rundt naturverdier og biologisk mangfold er utført av cand. agric. Leif Simonsen i ASK Rådgivning. Hovedansvarlig i Larvik kommune har vært Hanne Holmen. Anne Therese Anvik, Trine Flesche og Kolbjørn Hem har vært viktige kontaktpersoner. Viktige bidragsytere i kommunen knyttet til de forskjellige tema har vært jordbrukssjef Rolf Tvedten, skogsbrukssjef Rolf Gjølberg og fagkonsulent Einar Kolstad på landbrukskontoret. Bjørn Harald Sti har bidratt i forhold til trafikale forhold og Kjetil Fevik på vann og avløp. I Vestfold fylkeskommune har spesialkonsulent Trude Aga Brun og arkeolog Cristian Tonning bidratt i forhold til automatisk fredede kulturminner. Rådgiver Siv Abrahamsen Anholt har bidratt på nyere tids kulturminner sammen med lokalhistoriker Tor Bjørvik. Mars 2009 J. Gaute Taarneby Civitas AS K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 2

Innhold Forord 2 Innhold 3 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Metodikk, prosess og medvirkning 4 2 Fakta om Larvik kommune 6 Befolkningsstruktur 6 Næringsviksomhet 6 Larvik i regionen 7 Transport og kommunikasjon i kommunen og regionen 8 3 Fakta om steinressursene i Larvik 11 Geologiske data 11 Marked 11 Produksjon av steinblokker 13 Produksjon av biprodukter 14 Skjære- og boreteknikk 14 Aktører og sysselsetting 14 De store industriområdene 15 Transport av stein 15 K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 3

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Larvik kommune har startet opp et planarbeid med å lage en kommunedelplan for Steinressurser i Larvik kommune. I den forbindelse har kommunen satt ut arbeidet med konsekvensutredningene. Kommunen vil selv utarbeide øvrige planmateriale og plankart med bestemmelser. For reguleringsplanarbeidet har de enkelte bruddeierne engasjert egne konsulenter for sitt planarbeid. Konsekvensutredningen skal gjøres på to nivåer (faser): Fase 1 - Konsekvensutredning på overordnet nivå (kommunedelplannivå) Fase 2 - Konsekvensutredning av innspillområdene S2, S5, S19 og S45 (detaljert som reguleringsplaner) Konsekvensutredningene av innspillsområdene skal brukes både i kommunedelplanarbeidet og i de påfølgende reguleringsplanene. Denne rapporten er del 1 av to rapporter for fase 1 (faktadelen). Del 2 er selve konsekvensutredningen for fase 1. Det er i tillegg laget egne rapporter for hvert av de fire utvalgte innspillområdene i fase 2. 1.2 Metodikk, prosess og medvirkning Konsekvensutredningene er gjennomført i medhold av plan- og bygningslovens Kap. VII-a, og skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn er tatt i betraktning under forberedelsen av planen Det er trukket inn fagmiljøer innenfor hvert relevant tema som innehar nødvendig kompetanse for å foreta de riktige faglige vurderingene. Konsekvensutredningene er utarbeidet i nært samarbeid både med kommunen og steinbruddene. Det er gjennomført befaringer på hvert av innspillområdene, som også er en del av orienteringsgrunnlaget for fase 1. Det er ut fra fire nivåer for dimensjonering av tid utarbeidet temakart. De fire nivåene fremgår nedenfor: 1. Flere hundre års perspektiv (300 år) 2. Lang sikt (40 år perspektiv) 3. Kort og mellom lang sikt (4-10 års perspektiv, reguleringsplannivå) Punktene 1 og 2 inngår i denne overordnede vurderingen (fase 1, del 2). Punkt 3 redegjøres det for i en egen utredning basert på konkrete innspillsområder (fase 2). K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 4

Det er for hvert nivå av dimensjonering av tid vurdert følgende strategier: 1. Utnytte eksisterende brudd. 2. Åpne for utvidelser av eksisterende brudd 3. Knytte en/flere eksisterende brudd sammen. 4. Åpne nye brudd 5. Kombinasjon av 1-4. Det vil bli foretatt en beskrivelse av de ulike utbyggingsstrategiene og sett på hvilke konsekvenser de kan få for miljø, naturressurser og samfunnsinteresser. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 5

2 Fakta om Larvik kommune Larvik er både en by og en kommune, som etter den store kommunesammenslåingen i 1988 er den kommunen som har størst areal i Vestfold fylke. Kommunen grenser i nord mot Lardal, i øst mot Andebu og Sandefjord, og i vest mot Porsgrunn og Siljan kommuner. Larvik kommune omtaler seg selv som en kulturkommune, en havneby, et kommunikasjonsmessig knutepunkt og et reisemål, med et variert og solid næringsliv. Befolkningsstruktur Larvik kommune har ca. 40 000 innbyggere og et totalareal på ca 530 km 2. Kommunen har hatt en jevn befolkningsvekt siste årene (0,6 %) og er generelt å betrakte som en vekstkommune. SSB definerer i alt seks tettsteder i kommunen. Det største er byen Larvik med 23 164 innbyggere pr. 1.1.2006. Også tettstedet Stavern er på ny gitt bystatus, og har 5 611 innbyggere. Helgeroa og Nevlunghavn er vokst sammen til ett tettsted, og har 1 573 innbyggere. I ytre del av kommunen, på vei mot Sandefjord, ligger Tjølling med 1 511 innbyggere, Kvelde i Lågendalen har 884 innbyggere og Verningen ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen 776 innbyggere. I tillegg er tettstedet Sandefjord vokst inn i Larvik slik at 705 av innbyggerne i tettstedet Sandefjord bor i Larvik kommune. Regionen har i dag en befolkningsstyrt næringsutvikling, dvs. at drivkraften i næringsutviklingen er basert på tilflytting av arbeidskraft som igjen fører til etablering av arbeidsplasser. Det forventes en fortsatt stor tilflytting og befolkningsvekst i fylket. Befolkningsøkningen vil i stor grad være knyttet til byene. Det forventes store endringer i befolkningssammensetningen i fylket. I Larvik forventes befolkningsøkningen å skje i de øvre alderklassene, mens øvrige aldersklasser vil holde seg på dagens nivå. Endringen i befolkningssammensetning vil kunne få stor betydning for hvilke varer og tjenester som etterspørres i fremtiden. Det antas at det vil bli økt etterspørsel etter tjenester, fritid og kulturelle aktiviteter. Næringsviksomhet Larvik er kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag utgjøres firmaet av store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker sto ferdig i 2003. I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 6

Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. Steinindustrien er, sammen med anlegget på Slagentangen nord for Tønsberg, de største industriene i Vestfold. Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av Tjølling og Brunlanes har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbærdyrking. Handel og industri er de dominerende næringene i Larvik. Handelsnæringen er i vekst i Larvik. Denne næringen er utsatt i forhold til konjunktursvingninger. Kommunen har en netto utpendling på over 2000 personer. Den lave ledigheten i Larvik skjuler disse tallene, det er et stort behov for utvikling av arbeidsplasser lokalt. Netto utpendling svekker handelsstanden og befolkningsutviklingen i kommunen. Larvik i regionen Det regionale perspektivet er viktig Larviks plassering i en region med 350 000 mennesker innen en times reiseavstand (når E18 er bygd ut). For kapitalvarer er det et gap mellom Arendal og Drammensregionen for handel knyttet direkte til E18. Den sentrale lokaliseringen vil være mellom Sandefjord og Grenlandsområdet. Larvik er den sørligste byen i byregionenen Vestfoldbyen som har ca 180 000 innbyggere. Selv om Larvik ligger i Vestfold er det imidlertid like relevant regionsammenheng å knytte Larvik til Grenland, både i forhold til K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 7

Industri, næring og annen infrastruktur. Det er kort avstand til Porsgrunn og Skien med i alt 100 000 innbyggere. Den største industri- og næringsklyngen i Norge er nærmeste nabo til Steinindustrien og Larvik. Industriclusteret Grenland (ICG), Herøya industripark og Herøya Næringspark representerer Norges mest allsidige sammensatte industri med et stort antall større og mindre bedrifter. Områder er under sterk ekspansjon, og det er mangel på både arbeidskraft og arealer. Larvik har det til felles med sine naboer i Vestfold at byene historisk er nært knyttet til skipsfart. Larvik har imidlertid i langt større grad vært knyttet til industri i likhet med sine naboer i sør (Porsgrunn/skien/ Bamble). Både Grenland og Larvik har da også store havner for håndtering av industrivarer og internasjonal handel. Larviks utvikling kan således ikke sees isolert fra utviklingen i Grenland og søndre Telemark. Pendlingsavstanden er kort og vil bli ytterligere redusert med utbygging av E18 og jernbanen. E18 skal være ferdig utbygget innen 2013. For jernbanen er det vurdert å binde sammen Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Transport og kommunikasjon i kommunen og regionen Larvik har sannsynligvis et av landets beste beliggenheter i forhold til infrastruktur. Med utgangspunkt i byen kan en nå 400 000 mennesker i løpet av en time. Tønsberg og Skien er en halvtimes kjøre- eller togtur unna. Det er 20 minutter til Torp, Norges nest største flyplass. Dette gir en svært kort vei til Trondheim, Bergen og Stavanger. Ny motorvei og dobbeltspor jernbane gjør veien kort til Oslo. Ny terminal for Color Line og Larvik havn sine linjeskip til de største havnene nord-europa gjør veien kort til Kontinentet. Steinindustrien har en svært sentral beliggenhet langs med E18 i Vestfold, og ligger således sentralt i aksene Oslo Grenland/ Kristiansand og det store innlandet i regionen. Områdene ligger i relativ nær tilknytning til etablerte nærings- og industriområder i Larvik og Larvik havn, Grenlandsområdet og Grenland havn, Borgeskogen og lufthavnen på Torp. For ytterligere og effektivisere transportlinjene for steinindustrien er det etablert en egen utskipningshavn på Svartebukt. I forbindelse med opparbeidelse av ny trase for E18 vil det være mulig å bedre tilgjengeligheten for bruddene. I figur xx nedenfor tydeliggjøres Larvik sentrale plassering i forhold til forskjellige strukturer. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 8

Oslo (40 km) Regionen (Buskerud, Vestfold, Telemark) Høgskolen i Buskerud Drammen Oslofjordforbindelsen Steinindustri Kongsberg By Næringspark/industriområde Kunnskaps-og kompetansesenter Havn Flyplass Europaveg Jernbane Passasjer- og linjeskip Skageraktriangelet Kristiansand (190 km) Bremerhaven/Hamburg/ Rotterdam, m.fl. Bø Høgskolen i Telemark Immingham/Felixstowe Skien/ Porsgrunn Herøya næringspark Svartebukt Grenland havn Vestfold fylke Larvik kommune Hirtshals Bremerhaven/Hamburg/ Cuxhaven, m.fl. Larvik Havn Rotterdam/Antwerpem E 18 Larvik Tog Slagentangen Høgskolen i Vestfold Tønsberg Borgeskogen næringsområde Sandefjord Lufthavn Torp Sandefjord Vestfold næringspark Holmestrand Horten - Moss Fredrikstad (33 km) Göteborg (230 km) Sandefjord - Strømstad Figur 1 Transport/kommunikasjon og næringsklynger i regioenen Larvik har alltid vært å betrakte som en del av aksen Oslo-Drammen- Tønsberg-Sandefjord-Larvik eller vestviken relatert til Oslofjorden. Det er imidlertid vel så naturlig å knytte Larvik geografisk til Grenlands-område med omland, som det fremgår av kartet nedenfor ( Skagerrak porten ). Forbindelsen fra Larvik til resten av Norden og Europa er en av Norges beste. Et stort antall linkeskip og passasjerferger frekventerer kontinentet og UK. Fra Larvik går det ferje til Hirtshals i Danmark. Ferjeleiet er flyttet fra Indre havn i Larvik til Revet. Dette gir direkte forbindelse til E18 via riksvei 40. Med nye ferje vil overfarten til Danmark bli på under 4 timer og det er planlagt to anløp pr. døgn i Larvik. Fra Sandefjord er det ferjeforbindelse til Strømstad i Sverige. Det er under ½ times reisetid til Sandefjord lufthavn Torp med ruter til flere europeiske land. Befolkningen i byer og tettsteder som betjenes fra K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 9

Torp utgjør ca 38 millioner mennesker. Torp flyplass har hatt en sterk økning i antall passasjerer de siste årene. I tillegg er Larvik og regionen Grenland/ søndre Vestfold i ferd med å bli et av landets viktigste logistikk knutepunkt. Dette er viktig med tanke på at steinindustrien i kommunen har hele verden som sitt marked og er avhengig av effektive transportmuligheter på skip. Det kan i tilegg nevnes at reislivsnæringen i kommunen er hovedsakelig basert på norske turister og potensialet i det europeiske markedet er i liten grad utnyttet. Utviklingen fremover Utbygging av E18 og oppgradering av jernbanen vil gi bedre og raskere tilgjengelighet fra Oslo til Vestfold og Larvik. Det forventes en større integrering transportmessig mellom hovedstaden og byene på øst- og vestsiden av Oslofjorden. Etablering av en sivil flyplass på rygge i Østfold kan få konsekvenser for trafikkutviklingen på Torp. Betjening av Torp flyplass fra jernbanen er etablert. Første skritt er et stoppested på Råstad og skyttel-buss til flyplassen. I et lengre perspektiv kan det bli aktuelt å utvikle en "sømløs" overgang bane/fly ved en modernisert dobbeltsporet bane som en integrert del av en ny terminal på østsiden av rullebanen. Dette vil kunne få stor betydning for tilgjengelig-heten til flyplassen fra Larvik og andre byer i regionen. Utvikling av det lokale transportsystemet vil være viktig for å betjene havn og flyplass. Persontrafikken er pr. i dag dårlig utviklet både til Torp flyplass og ny ferjeterminal på Revet. Det arbeides med en ny kryss-løsning på Øya for å sikre fremkommelighet til E18 for ferjetrafikken. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 0

3 Fakta om steinressursene i Larvik Geologiske data Larvikitten er klassifisert som en monzonitt, som er en meget sjelden bergart. Steinen er grovkornet, og består hovedsaklig av mineralet feltspat. Det karakteristiske, flotte fargespillet er en optisk effekt forårsaket av mikroskopiske vekslinger mellom to forskjellige typer feltspat med forskjellig lysbrytningsindeks. Den er avsatt i en meget spesiell geologisk formasjon, kalt Oslofeltet, som kun finnes i noen få områder i verden. Larvikitten er datert til å være avsatt for ca. 300 mill år siden. Marked I toppåret 2004 ble det eksporteres blokksteinsprodukter for 700 mill kroner per år. Produksjonen og salget har fram til da økt mer enn vanlig byggevareetterspørsel her i landet. 700 600 Omsetning (1000 mill) Ansatte 500 400 300 200 100 0 2006 2007 2008 Figur 2 Steinindustriens samlede omsetning og ansatte siste år Det har vært en nedgang i omsetningen på hele 23 prosent og i antall ansatte på 30 prosent fra 2007 til 2008. Markedet har med andre ord falt betydelig siste år og ved inngangen av 2009 knytter deg seg stor usikkerhet til konjunkturutviklingen på kort og lang sikt. De tradisjonelle markedene for larvikitt har vært Frankrike, Tyskland, England og Skottland. De siste 20 årene har Italia med all sin bearbeidingsindustri vært hovedavtakeren. Spania er også et betydelig steinland med stor produksjon av lokal stein. Store forbruksland som Tyskland, USA og Japan har relativt liten egenproduksjon av stein til bygningsformål. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 1

Ford, Detroit Universitetet i Oslo Mercedes-Benc One Liberty place, Filadelfia Larvikitt, som andre internasjonale steiner, brukes først og fremst til bygningsformål. Den er svært populær som fasade- og utsmykkingsstein. Både lys og mørk larvikitt har i polert form en allsidig anvendelse verden over. Den blir gjerne betraktet som en litt eksklusiv ornamentstein. Dette har selvfølgelig sterkt bidratt til larvikittens sterke stilling i et ellers rikt utvalg av steintyper i natursteinsmarkedet. Mest spesiell blir larvikitten når den poleres, og svært mange steder rundt omkring i verden finner vi polerte fasader og interiører av larvikitt. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 2

Fordi den er mye dyrere enn mye annen stein er det spesielt i prestisjeprosjekt til for eksempel hotellobbyer, banker og lignende at larvikitt benyttes. Benkeplater er også et stort bruksområde. Larvikitt er en bergart som tåler påvirkning fra de fleste angrep. Den er hard og kompakt og er relativt enkelt å vedlikeholde. På grunn av sin unike blå farge er den blitt en av de få klassiske bergartene som de fleste arkitekter over hele verden kjenner til. Produksjon av steinblokker De første uttakene av blokker av larvikitt skjedde i oldtiden da det ble tatt ut stein til bl.a. steinsetninger, bygdeborger, landemerker og kongeminner. Fra den tiden finner man også de første kunstverk i larvikitt i form av helleristninger. Forekomster av kommersielle brudd av larvikitt er imidlertid først omtalt i Nicolai Thychsens kjemiske håndbok som utkom i København i 1794. Her ble den kalt en bergart med labradoriserende feltspat. Bergarten ble først tatt i bruk som grunnmur, bl.a. i prestegården i Tjølling, fra 1805. Første steinbrudd ble åpnet av ingeniør Erik A. Gude på Lamøya ved Viksfjord i Tjølling i 1888 på basis av funn gjort av professor Th. Kjerulf fra Universitetet i Oslo. Etter ett års drift flyttet Gude til Varild innerst i Viksfjord i Tjølling. Året etter etablerte Brunlanes-ordfører Louis Narvesen steinbrudd på Varild, Vik og Klåstad, alle i Tjøllingområdet. Deretter ble det etablert det flere brudd i området i de påfølgende år. Parallelt med dette ble det igangsatt mange brudd i Tvedalen-området vest for Larvik. Svenske firmaer var blant de tidligste som etablerte steinbruddrift. Med disse kom erfarne steinarbeidere fra Sør-Sverige og Østfold. I dag er steinindustrien en av de største eksportnæringene i regionen. Det er store områder regulert for steinindustri i Tvedalen. I Tjølling er bruddene nord for Klåstadkilen og på Stålaker/Håkestad. Driften i bruddene er styrt av markedet, slik at det vil variere hvilket brudd som har mest aktivitet. M3 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Figur xx Total eksport av blokkstein fra Larvik (M 3 ) 1993 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3 Steinindustriens samlede produksjon av blokker for eksport (m 3 ) K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 3

I toppåret 2004 utgjorde eksporten av blokkstein neste 90 000 m 3 eller 300 000 tonn. Dette går frem av figur xx som viser produksjon av blokker for eksport. Eksporten vare noe lavere enn angitt produksjon for 2008. Fra 1992 til 2004 har stigningen vært på over 120 %. Det har tilsvarende vært et fall på ca. 30 % fra 2004 til 2008. Ved inngangen til 2009 knytter deg seg stor usikkerhet til konjunkturutviklingen på kort og lang sikt. Produksjon av biprodukter Biprodukter (skrotstein) utgjør ca. 2 mill m3 og er et sterkt voksende marked. Av dette eksporteres ca. 800.000 tonn over Larvik havn og Svartebukt. Det har vært en økning fra 2006 til 2008 på over 150 %. Se for øvrig figur 6 på side 34. Skjære- og boreteknikk Larvikitten produseres ved pall-/skivedrift. Store paller skytes løs med boring og skyting, eller i den senere tid med diamantwiresaging. Deretter sages pallene opp i skiver, Disse skivene deles videre i emner avhengig av naturfeil. Senere bores og kiles emnene til ferdige blokker for eksport. Aktører og sysselsetting Det er ved utgangen av 2008 et antall på fem større blokk-produserende firma, og ca 220 arbeidsplasser som er direkte tilknyttet industrien. I 2007 var antall ansatte 330 og seks blokkproduserende firma. AS Johs Nilsen & Co ble kjøpt opp av LL-gruppen i 2008. Indirekte gir virksomheten i tillegg et sted mellom 200-400 arbeidsplasser i tilknytning til transport og lignende. De fleste aktørene har utenlandske eiere. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 4

60000 50000 40000 M3 30000 20000 10000 0 LL -Gruppen Saga pearl AS Blue Pearl AS Larvik Granite AS Monzonite AS Figur 4 De store aktøreren i markedet (m 3 ) De store industriområdene Det er totalt 15 200 dekar regulert til steinindustri, hvorav 9000 dekar er uttak og deponi. Steinindustri/brudd Aktører Område Daa Regulert Uttak/ deponi Tvedalen LL-Gruppen Larvik Granite Saga Pearl AS Blue Pearl AS Monzonite Brunlanes 11 175 6 385 Malerød Larvik Granite Brunlanes 2 000 1 320 Klaastad LL-Gruppen Tjølling 770 500 Stålaker LL-Gruppen Larvik Granite Blue Pearl AS Tjølling 700 460 Liafjell Larvik Granite Tjølling 305 158 Brattås LL-Gruppen Tjølling 135 66 Vrangsund/Bua LL-Gruppen Brunlanes 74 59 Berganåsen/Sannesfeltet Blue Pearl AS Tjølling 66 49 Sum (ca.) 15 220 9 000 Tabell 1 Aktørene i de forskjellige bruddområdene K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 5

Hovedprodukter Eksporten av blokkstein over Larvik havn var i 2008 ca. 300.000 tonn, dvs. omtrent det samme som i toppåret 2004. Det vært en nær dobling av eksporten i løpet av de siste 12 år. 350000 300000 250000 Tonn 200000 150000 100000 50000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 5 Eksport av blokker over Larvik Havn (tonn) Tvedalen. Hovedproduktene for larvikittindustrien er blokker av naturstein. I produksjonen av Blue Pearl i Tvedalen utgjør blokkandelen mellom 3 og 5%. Nesten all produksjonen sendes med lastebiler ned til Larvik havn. Det finnes noen få kunder som henter blokker med egne transporter. Lastebilene som kjører til Larvik havn laster 30 tonn med blokker. Det ble i toppåret 2004 transportert ca. 160.000 tonn til Larvik havn, noe som tilsvarer ca. 5280 billass. Dette tilsvarer omtrent i snitt over året ca. 2-3 biler i timen. Denne transporten går fra alle brudd i K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 6

Tvedalen via Hallevannet til E-18 ved Farriseidet. Til Bommestad bru og deretter ned til Larvik havn via Elveveien. Den totale kjørelengden er ca. 15 km. Tjølling. I Tjølling er blokkandelen omkring 10%. Blokkene transporteres også med lastebilen til Larvik havn. Den totale mengden med blokkstein fra Tjølling til Lavik havn er ca. 125.000 tonn, noe som tilsvarer ca. 4.200 lass, dvs ca 20 lass pr dag. Transportlengden er ca. 10 km. Omtrent 2/3-deler av dette kommer fra Klåstad og Liafjellet. Mens 1/3-del kommer fra bruddene nord for Tjøllingvollen. Malerød. Transporten fra Malerød bruddene går ut på E-18 ved Paulertjønn, og går på E-18 til Bommestad bru. Og derfra på Elveveien ned til Larvik havn. Det transporteres drøyt 20.000 tonn, noe som tilsvarer drøyt 700 billass. Dvs. et lass hver andre time i gjennomsnitt. Avstanden fra bruddene til Larvik havn er omtrent 15 km. Biproduktene I 2008 ble det skipet ut over Larvik havn ca. 115.000 tonn med skrotstein. All denne transporten av skrotstein ble i hovedsak fraktet med lastebiler fra bruddene i Tjølling. Under kan man se mengden av eksport av grus og skrotstein fra 2003 til 2008. 900000 800000 Larvik havn Svartebukt Totalt 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 6 Eksport av biprodukter (storstein) i tonn De totale mengder eksportert varer hvert år med markedet. I figuren nedenfor er transporten illustrert i et flytdiagream. Figuren er i hovedsak basert på tall fra 2007. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 7

Transport av stein Blokkstein fraktes med bil til Larvik havn på Revet, mens birproduktene (skrotstein) har utskipningshavn ved Svartebukt Det går til sammen fra bruddene fra Tvedalen, Tjølling og Malerød ca 11 000 billass i året til Larvik havn. Skrotstein til Svartebukt gir ca 3800 billass. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 8

Blokker Biprodukter (storstein) E18 Langgangs- Veien/Solum Svartebukt 380 000 t E18 (Ikke brukt trasé) Tvedalen 160 000 t 15 km 380 000 t/ 72 ÅDT (12 kjt/time) Malerød 20 000 t 15 km Paulertjønn 160 000 t/ 30 ÅDT (5 kjt/time) Egen industrivei for storstein Mørjevegen Tvedalsveien E18 20 000 t / 4 ÅDT (1 kjt/t) Farriseidet Rv 302 Brunlanesveien 180 000 t 32 ÅDT (6 kjt/ time) Bommestad bru Rv 303 Tjøllingveien Elveveien Hedrum pukkverk 100 000 t Larvik Havn 300 000 t 120 000 t E18 100 000 t/20 ÅDT (4 kjt/time) Verningen Stålaker Håkastad 10 km 30 000 t/ 6 ÅDT (1 kjt/time) Krukåsen Håkestadveien Tjøllingvollen 120 000 t/ 24 ÅDT (4 kjt/time) + 120 000 t/ 24 ÅDT (4kjt/time) 40 000 t/ 8 ÅDT (2 kjt/time) Liafjellet Klåstad 10 km Bergan Sannes Figur 7 Flytdiagram for transport av stein fra steinbruddene i Larvik i toppåret 2004

Rådgivergruppen AS Civitas [år] Prosjekt [prosjektnummer] [prosjektnavn] Versjon [nr] Sist datert [dato] Gaute Taarneby Dokument3 Civitas Henrik Ibsens gate 5 0179 Oslo sentralbord 22 94 24 20 faks 22 94 24 21 Sikring av stiler a a a a a a 1 a a a T I T T E L E N P Å D O K U M E N T E T 2 1