Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen.



Like dokumenter
VELKOMMEN TIL ANDRE MØTE I PROSJEKTLEDERFORUM FOR KOMMUNEREFORMEN 14. NOVEMBER

Folkemøte kommunereform

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Østre Agder Verktøykasse

Tilbakemelding pr 1.juli 2015:

Prosjektplan - kommunereformen

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Resultater fra innbyggerundersøkelse i Sunndal kommune. Sunndal kommunestyre Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Korleis fatte eit vanskeleg, men riktig vedtak ut i frå folkehøyringar, fakta og lokal kunnskap?

Vår dato Deres dato «REFDATO» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/ Halsa kommunestyre 51/

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Oppdrag kommunereform RINDAL

Sør-Odal. - Kommunesammenslåing

Oppdrag kommunereform. Aure

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/ TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN FORPROSJEKTGRUPPE SKATT

NY KOMMUNESTRUKTUR HEMNE KOMMUNE FEBRUAR 2015

prosessveileder Fylkesmannen i Nordland

«Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Møteprotokoll for Tjenesteutvalget

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kommunereformprosessen Innherred

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEREFORM PÅ HAUGALANDET - INNHOLD OG PROSESS

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kommunestruktur på Nord-Jæren 2. dialogmøte 8. januar 2016 mellom ordførere og andre oppnevnte folkevalgte

Prosjektplan for kommunereformen

Kommunereformen - retningsvalg for Sunndal

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

Ørland kommune Arkiv: /2568

Oppstartsmøte kommunereformen. Fylkesmannens rolle og ansvar i kommunereformen/ dialog om den videre prosessen v/avdelingsdirektør Stian Lindgård

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE

Hvorfor regionalt samarbeid?

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet

Kommunesammenslåing lyst eller tvang?

Rindal kommune. Kommunereformen: Rådgivende folkeavstemming, spørreundersøkelse, møter og høring mai 2016

Referat fra prosessmøte kommunereform 11.mars.

Presentasjon - Gruppearbeid

Muligheter og utfordringer

Partiprogram for perioden

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Kommunereform - Status

Kommunereform utvikling av Oppland

2014/

Velkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/ Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

INNBYGGERPANELENE I FORSAND, HJELMELAND OG STRAND DOKUMENTASJON FRA MØTET 19. MAI 2015

Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler

Landskonferansen for regionråd 2011

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling

Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning

MOTTATTE INNSPILL TIL ORDFØRERENS POSTKASSE - KOMMUNEREFORMEN MIDTDALEN PR (6 sider)

ÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Gruppe 4: Demokratisk arena

PLANPROGRAM. kommuneplanens samfunnsdel og utredningsbehov i tilknytning til kommunereformen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Deres ref: Vår ref Dato 2014/

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Videre arbeid med kommunereformen

Kommunereform referat frå møte 7. april mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger

Oppsummering oppgavebesvarelser

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune

Referat felles regionrådsmøte for ORKidé og Orkdalsregionen

Ny kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

NOTAT 10929/2009/030/3OLY Mosvik 2010: Skisse - mulig samarbeid Innherred Samkommune og Mosvik kommune

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Planstrategi for Vestvågøy kommune

Transkript:

Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Vedlegg 1: Innspill til gruppearbeid Vedlegg 2: Spørsmål Vedlegg 3: Svar fra gruppene 1

Resyme av gruppearbeidet Spørsmål A Kommunen trenger ikke å ta en aktiv rolle i denne kommunereformen, men vi skal heller ikke sitte på gjerdet og vente uten å foreta oss noe. Vi bør ta kontakt med naboene våre og sondere terrenget. Det kan være fornuftig å få til en god dialog både med innbyggerne og nabokommunene. Vi bør ha en åpen og proaktiv rolle. Spørsmål B På spørsmålet om i hvilken retning Rindal kommune skal orientere seg er det veldig samstemt Nordover. Det er også viktig å prøve å få med seg Surnadal i den retningen. Vi ser at det er mest hensiktsmessig nordover og da med flere småkommuner sammen med en stor kommune. Vi har mye til felles med kommuner som Meldal, Snillfjord, Lensvik, Rennebu osv. Når vi er sammen med flere som er lik oss, vil vi kunne kjenne oss igjen i hverandre og stå opp mot ulempene ved samarbeid med storkommune som kan oppstå. Vi ønsker oss: Rindal, Surnadal, Meldal, Rennebu, Snillfjord, Agdenes, Orkdal. Befolkningen i Rindal tenker nok nordover som en naturlig retning å dra for tjenester fremfor utover fjordene. Dette har vært sagt og viser seg i infrastruktur når det gjelder service, f.eks. idrett, sykehus, kommunikasjon, handel. Om vi orienterer oss mot Surnadal, Halsa osv. kan vi lett falle litt i bakleksa, fordi det vil bli nødvendig å slå seg sammen med ytterligere kommuner utover fjordene. Vi tror ikke dette vil være til fordel for Rindal. Selv om vi i dag har en del gode samarbeid i Møre, tror vi at Rindal vi være bedre tjent med et samarbeid i Trøndelag. Spørsmål C Rindal bør ikke orientere seg Sør-vestover. Det er kun Surnadal og evnt. Halsa som er aktuelt for oss i den retningen. Fordelen med det er at vi i dag allerede har mye samarbeid. Ulempen er at vi fortsatt blir for små. Vi ønsker ikke å bli en utkant av Kristiansund. Spørsmål D Her er det delte oppfatninger om vi skal ha folkeavstemning. Noen mener det kan være aktuelt, mens andre mener bør vi absolutt ha. Det bør være et godt grunnlagsmateriale før man evnt, går til folkeavstemning. Dette kan ikke gjennomføres før prosessen har kommet langt og er godt gjennomarbeidet. Vi må også følge med den nasjonale utviklingen. Så må man være seg ansvaret bevist på hva man skal bruke resultatet til. Skal det være veiledende eller bestemmende? 2

Spørsmål E Forslag til arbeidsform og framdrift er: Etablere en dialog NÅ med naboer særlig Meldal Gjerne en mindre gruppe det alle partier deltar(ordfører+ gruppelederne) Jobbe aktivt internt Administrasjonen skaffer til vei grunnlagsmateriale Kommunestyret jobber I grupper med dette utover høsten, for å komme frem til et mest mulig omforent forslag. 3

Vedlegg 1 INNSPILL TIL GRUPPEARBEID I KOMMUNESTYRET 25.06.14 Et kommuneforlik i juni vil gi regjeringen et solid politisk grunnlag for å gjennomføre reformen. Mange kommuner over hele landet er i gang med å utrede kommunestrukturen. Dette betyr at det ikke kommer til å gå over. Hvorfor skal vi være med på denne reformen frivillig? Svaret vil bli en kombinasjon av politisk og økonomisk straff. Da er spørsmålet om vi skal være framover lent eller bakover lent 1. Prosessen i lokalsamfunnet Hvordan skal man gå frem for å involvere innbyggerne i kommunen i denne prosessen? Prosessen som gjennomføres vil få stor betydning for utfallet. Hva er riktig som neste steg nå i det framvoksende sammenslåingsarbeidet? 2. Kvalitet i tjenestetilbudet Hvordan skal kommunen ruste seg til framtidige krav angående kvalitet på tjenester som skal leveres. Hvilke kriterier for god kommunestruktur er viktig for oss? Ekspertutvalget sier at kommunen SKAL kunne lever alle pålagte oppgaver selv. 3. Struktur Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Det er 50 år siden forrige sammenslåing av kommuner. Kommunestrukturen har i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. Veldig mange tjenester kan nå utføres på nettet og man trenger ikke å møte opp i kommunehuset. Hva har det å bety for ny kommunestruktur? Hva kommer til å endre seg fra i dag? 4. Lokaldemokrati Hvordan sikre lokaldemokratiet i en ny, sammenslått kommune 4

Gruppeoppgaver i kommunestyret, 25. juni 2014. Vedlegg 2 A. Skal Rindal kommune jobbe aktivt og målretta for å bestå som egen kommune? Eller skal vi avvente prosessene i de to regionrådene? Eller skal vi ta snarlige initiativ overfor nabokommuner med sikte på ei rask avklaring? Vurder for og i mot i alle tre alternativene og begrunn svaret. B. Uavhengig av svaret på oppgave A, må det også svares på de neste oppgavene. Bør Rindal kommune orientere seg nordover med sikte på sammenslåing med kommuner i orkdalsregionen? Hva vil i tilfellet være naturlige grenser? Vurder for og i mot og begrunn konklusjonen. C. Bør Rindal kommune orientere sør-vestover med sikte på sammenslåing med andre Nordmørskommuner? Hva vil i tilfellet være naturlige grenser for oss? Vurder for og i mot og begrunn konklusjonen. D. Er det aktuelt med folkeavstemning i Rindal? I tilfelle over hvilket tema? Begrunn svaret. E. Forslag til arbeidsform og framdrift. 5

Vedlegg 3 Gruppe 1 Ola T, Ann Elin, Stein, Line, Ola B A. Skal Rindal kommune jobbe aktivt og målretta for å bestå som egen kommune? Vil ikke jobbe for sammenslåing. Vis frem dette. Sitte på «gjerde» om en eventuell sammenslåing. Sette i gang en prosess for en plan B. Ikke «klatte» sammen kommuner i flere runder. Om dette blir gjennomført skal det «tas i». STOR KOMMUNE. Kan for vår del legge ned mellomste leddet. Eller skal vi avvente prosessene i de to regionrådene? Vi føler ikke ansvar for å lede prosessen i regionrådene. Dette må være opp til de «større og sentrale kommunene». Eller skal vi ta snarlige initiativ overfor nabokommuner med sikte på ei rask avklaring?-- Vurder for og i mot i alle tre alternativene og begrunn svaret. B. Uavhengig av svaret på oppgave A, må det også svares på de neste oppgavene. Bør Rindal kommune orientere seg nordover med sikte på sammenslåing med kommuner i orkdalsregionen? Om sammenslåingen omfatter flere en 3 kommuner, er det naturlig å se nordover. Kommunene Meldal, Rennebu og Orkdal bør være med. Øykommuner som Hitra og Frøya er ikke naturlige kommuner å slå seg sammen med. Hva vil i tilfellet være naturlige grenser? Vurder for og i mot og begrunn konklusjonen. C. Bør Rindal kommune orientere sør-vestover med sikte på sammenslåing med andre nordmørskommuner? Det eneste naturlige i denne retningen vil være Surnadal, eventuelt Halsa.--Eventuelt dele Surnadal i 3 deler. Stangvik mot Sunndal, Åsgård mot Halsa og Hemne og hoveddalføre med Rindal mot Trøndelag. Hva vil i tilfellet være naturlige grenser for oss? Vurder for og i mot og begrunn konklusjonen. D. Er det aktuelt med folkeavstemning i Rindal? I tilfelle over hvilket tema? Folkeavstemning om hvilken «region» vi skal tilhøre. Nordover eller vestover. Begrunn svaret. E. Forslag til arbeidsform og framdrift. Primært, «sett ne helænnj». Sekundært: Kommunestyret rådfører seg med folket om hvor vi hører til. Folkeavstemning ved neste kommunevalg?? 6

GRUPPE 2, Berit, Oddvar, Brit, Åge A) 1. Aktiv for egen kommune For: - Folket blir nærmere de som tar beslutningen - De som tar beslutningene er lokalkjent og nær de kommunale institusjonene. (eks. ta saker som går mer på livsløp) Mot: - Flere heltidspolitikere er mulig - Slipper stor grad av inhabilitet og at avgjørelser blir tatt på grunnlag av at en «kjenner». Mer likebehandling ut fra at en ikke «kjenner ansiktet». Behandler mer sak og ikke person. (eks. byggesak ressurs) A) 2 og 3 Behøver ikke å være en pådriver, men samtidig være aktivt med i ulike drøftinger og dialog m/retninger, slik at en ikke plutselig blir overkjørt. Kan være lurt å utvikle god dialog og ta et retningsvalg på et tidlig stadium i forhold til å få god dialog. Vi skal ikke sitte på gjerdet. Fordel å velge en retning hvor vi er flere små sammen f.eks. mot orkdalsregionen. Flere små sammen har flere likheter og kan stå sammen mot større kommuner. B) Vi ser at det er mest hensiktsmessig nordover og da med flere småkommuner sammen med storkommune. Vi har mye til felles med kommuner som Meldal, Snillfjord, Lensvik, Rennebu osv. Når vi er sammen med flere som er lik oss, vil vi kunne kjenne oss igjen i hverandre og stå opp mot ulempene ved samarbeid med storkommune som kan oppstå. Vi ønsker oss: Rindal, Surnadal, Meldal, Rennebu, Snillfjord, Agdenes, Orkdal. Befolkningen i Rindal tenker nok nordover som en naturlig retning å dra for tjenester fremfor utover fjordene. Dette har vært sagt og viser seg i 7

infrastruktur når det gjelder service, f.eks. idrett, sykehus, kommunikasjon, handel. Om vi orienterer oss mot Surnadal, Halsa osv. kan vi lett falle litt i bakleksa, fordi det vil bli nødvendig å slå seg sammen med ytterligere kommuner utover fjordene. Vi tror ikke dette vil være til fordel for Rindal. Selv om vi i dag har et godt samarbeid i Møre, tror vi at Rindal vi være bedre tjent med et samarbeid i Trøndelag. C) Vi ser det som aktuelt å samarbeide med Surnadal NORDOVER! Vi ser ingen store fordeler med en større sammenslåing utover mot andre nordmørskommuner. Vi vil ikke bli en utkant av Kristiansund storkommune!!! D) Folkeavstemning bør vi absolutt ha. Det vil være avklarende og at vi da står mer stødig i valg. Folket blir hørt og det vil bli en mer rettferdig prosess. Folkeavstemning bør tas når prosessen har kommet så langt at vi har to reelle konkrete alternativ, og stå mellom 2 retninger vi skal velge å bli en del av. Dette vil si at folkeavstemning må komme på et stadium hvor prosessen har kommet langt og godt gjennomarbeidet. Vi ser det ikke som aktuelt å ha folkeavstemning på tidlige usikre stadier. Prosessen vil bli til sammen med nasjonal utvikling. Skal være forsiktig med folkeavstemning på et tidlig tidspunkt. 8

GRUPPE 3, Kirsti, Petter, Katja, Jo Jobbe aktivt eller avvente: - Vi har en plattform i dag: «Fra en til en» - Det er faktisk gjort ganske mye tankearbeid i Rindal i de to siste periodene. - Viktig hvilke konstellasjoner som vil utkrystallisere seg rundt oss - Må bruke 2014 til å skaffe faktagrunnlag for egne vedtak. Konklusjon: Avvente med aktiv intern jobbing for å få grunnlag for vedtak på førjulsvinteren. Vi skal «pynte brura» Orientering nordover: - Vi ønsker oss nordover, helst sammen med Surnadal - Hvor grensen skal gå nordover er avhengig av hvor store en må være for å greie å yte gode nok tjenester. Blir det en for stor kommune, vil dette gå på bekostning av representasjon og lokal påvirkning fra Rindal. Det kan være aktuelt med en større kommune hvis en finner en løsning som «bydelsutvalg» Orientering sør-vestover: - Mest aktuelt med Surnadal og Halsa - Fordel mye samarbeid i dag - Ulempe blir for små til å løse alle oppgaver Aktuelt med folkeavstemning: - Vesentlig at en greier å skaffe godt nok grunnlagsmateriale i forkant av en folkeavstemning - Må være inkluderende - Tema vil være avhengig av hva som kommer fram i grunnlagsmaterialet Arbeidsform og framdrift: 9

- Administrasjonen fremskaffer grunnlagsmateriale oppgaveløsning, interkommunalt samarbeid i geografi etc. - Kommunestyret jobber i grupper med dette utover høsten for å komme frem til et mest mulig omforent forslag 10

GRUPPE 4 Tove, Arild, Ola, John Ole, Ann Elin A) Egen kommune? Regionråd? Aktiv rolle mot naboer? B) - Kan ikke sitte på stolen og vente! - Må søke en dialog med naboer - Ikke nødvending å ta en lederrolle, men en åpen og proaktiv rolle Nordover med Surnadal Åpen, men gjerne/helst flere i tillegg til Meldal og Rindal mot Orkdal C) Kun Surnadal D) Aktuelt, men tvilsomt rett!! E) - Etablerer en dialog NÅ med naboer særlig Meldal - Gjerne en mindre gruppe der alle partier deltar (ordfører + gruppelederne AP, KRF, H) - Jobbe aktivt internt 11

12

13