NOU2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Innledning Innledningsvis vil vi redegjøre for hvordan vi har håndtert Ludvigsenutvalgets utredning i vårt fylkeslag. Fylkesstyret hadde en gjennomgang av NOU 2015:8 og Utdanningsforbundets debatthefte på møte 13.august. Etter fylkesstyrets vurdering, var spørsmålene i heftet omfattende og krevende å svare på, og vi valgte derfor å omformulere noen av spørsmålene og kutte ned på antallet før vi 17.august sendte saken på høring i lokallagene med følgende oppfordring: Ludvigsenutvalgets hovedutredning NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser, er nå ute på høring. I den forbindelse har Utdanningsforbundet laget et eget debatthefte, Debatthefte om fremtidens skole, som ble sendt til alle lokallaga 10.august. Lokallaga ble da bedt om å sende e-posten med lenke til heftet videre til klubbene, så det håper vi alle har gjort. Dette er en svært sentral utredning som legger premissene for utvikling av skolen i tiårene som kommer. Det er derfor viktig at dere engasjerer dere og kommer med innspill i denne saken. Fylkesstyret har vurdert heftet, og vi er klar over at det til dels er mange og komplekse spørsmål som legges fram til debatt. Vi håper likevel ikke det skremmer noen fra å ytre seg. For å gjøre det litt mer overkommelig å svare, har fylkesstyret prøvd å redusere omfanget av spørsmålene noe. I det vedlagte Word-dokumentet har vi plukket ut en del spørsmål vi ønsker at dere svarer på. Det er ikke slik at alle må svare på alle spørsmålene, det viktigste er at dere kommer med deres synspunkter der dere føler dere har noe å bidra med. Det betyr selvfølgelig også at dere kan svare på spørsmål fra debattheftet som vi ikke har tatt med, eller komme med innspill til andre sider av utredningen. Lenke til debattheftet: http://www.utdanningsforbundet.no/pagefiles/286035/debatthefte%20om%20fremtidens%20skole.pdf Lenke til NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser: http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/nou201520150008000dddpdfs.pdf Fremtidens skole var også tema på tillitsvalgtkurset, OU-418, i Molde 7.-8.september. Da hadde Torbjørn Ryssevik fra sentralt sekretariat en grundig gjennomgang av utvalgets innstilling. Innspill fra lokallagene 11 av våre lokallag har sendt inn høringssvar. Ut fra svarene, ser det ut til å ha vært en bred debatt ute i lokallagene på tross av relativt kort høringsfrist. De fleste lokallagene har på en god måte involvert klubbene i dette arbeidet. På noen områder er lokallagene samstemte, på andre områder spriker høringsinnspillene så mye at det er vanskelig å oppsummere synspunktene i et felles dokument. Vi har derfor valgt å samle alle svarene fra lokallagene i et eget dokument som følger vedlagt. 1
Høringsuttalelse fra fylkesstyret - uttalelsen følger kronologien i debattheftet På bakgrunn av de innkomne svarene fra lokallagene, en omfattende debatt i Utdanningspolitisk utvalg og i fylkesstyret, har fylkesstyret i møte 12. oktober vedtatt følgende høringsuttalelse: A. Hva skal elevene lære i fremtidens skole? Når læreplanverket skal fornyes, anbefaler utvalget at man tar utgangspunkt i fagområder, og ikke i skolefagene slik man har gjort tidligere. Når de nye fagene skal etableres, foreslås de grunnleggende ferdighetene inn i læreplanmålene for fagene. Utvalget ser for seg en bred forståelse av kompetansebegrepet hvor blant annet sosiale og emosjonelle kompetanser inngår. (Sitat fra debattheftet s. 3.) Fylkesstyret støtter utvalgets brede kompetansesyn, herunder forsalget om å integrere de fagovergripende kompetansene inn i læreplanmålene for fagene. Vi tror dette kan bidra til å gjøre det lettere for lærerne å vektlegge arbeidet med bl.a. elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. I dagens skole har de målbare faglige resultatene fått for stort fokus på bekostning av de fagovergripende kompetansene som kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, og kompetanse i å utforske og skape. Nyere forskning gir god støtte for at disse fagovergripende kompetansene er kompetanser som kan læres og utvikles på linje med de mer fagspesifikke kompetansene. Skolen må på systemnivå ha stor oppmerksomhet knyttet til det psykososiale læringsmiljøet. Elevenes utvikling av sosiale og emosjonelle kompetanser, er avgjørende for hvordan den enkelte vil klare seg i seinere skolegang, arbeids- og samfunnsliv, og disse kompetansene må det derfor jobbes systematisk med helt fra starten av. Når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, er det stort sprik i tilbakemeldingen fra lokallagene om hvordan disse best ivaretas. Fylkesstyret støtter utvalgets forslag om å gå bort fra begrepet grunnleggende ferdigheter, og i stedet bruke kompetansebegrepet, nettopp fordi dette kan understøtte at kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom hele opplæringsløpet. Vi tenker også at det er naturlig å ta utgangspunkt i fagområder når en skal utvikle læreplanmål for fagene i fremtidens skole. Da har en et bedre utgangspunkt for å fordele de grunnleggende ferdighetene (kompetansene) mellom de ulike fagene, og tydeliggjøre hvem som har ansvaret for hva. Lesing, skriving og muntlig kompetanse er grunnleggende i all kunnskapstilegnelse, og må få spesiell oppmerksomhet i alle fag. Vi mener også at matematisk kompetanse i stor grad dreier seg om språklig kompetanse i form av begrepsforståelse og presise språklige uttrykk. Lese- og skriveopplæringen, særlig i de tre første årene, må være strukturert og systematisk, noe som krever tilstrekkelig med tid og god lærerkompetanse og lærertetthet. Særlig viktig blir dette i en skole med stadig større innslag av elever med et annet førstespråk enn norsk. Vi stiller oss undrende til at norskfaget kun blir en del av fagområdet språkfag, og at utvalget samtidig ser en mulighet til å redusere antall timer språkfag. 2
I kronikken «Norskfaget i fremtidens skole» i Dagsavisen 31. august, løftet Lars August Fodstad fram det spesielle ved norskfaget. Fylkesstyret støtter hans synspunkter, og vil særlig peke på at læreplanen i norskfaget i dag har en fagovergripende tenking i tråd med Ludvigsenutvalget: "... Et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling", hvor elevene innlemmes i " kultur- og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser". Faget "befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og samtidige, det nasjonale og globale", og skal " gi rom for både opplevelse og refleksjon", og " utvikle evnen til kritisk tenking". Norsk hører med andre ord hjemme i tre av utvalgets fire fagområder: språkfag, samfunns- og etikkfag og estetiske fag. Norsk er dermed et fag som i hele opplæringsløpet sprenger grensene for de enkelte fagområdene. Norskfaget bør derfor styrkes i framtidas skole, og ikke innsnevres slik utvalget foreslår, til kun å gjelde 2 formål: språk og kommunikasjon. På spørsmålet om hvilket ansvar og hvilke oppgaver rådgiverne bør ha i fremtidens skole, har lokallagene kommet med innspill som stort sett går i samme retning: «Rådgiverne bør fremdeles ha ansvar for oppfølging i overgangen mellom barne- og ungdomsskole og ungdomsskole og videregåendeskole. Rådgivende for elevene i forhold til ulike valg av fag og videre skolegang.» «De skal vel ha tilsvarende oppgaver som i dag, og må holde seg godt oppdatert på utviklingen og endringene som skjer i skolen.» «Det må være større fokus på hvilke muligheter man har, og hva slags veier de må velge for å komme dit. Vise til alternativer eller sørge for at elevene opplever forskjellige yrker og hva de innebærer.» Fylkesstyret vil peke på behovet for at elevene på et tidligere tidspunkt enn i dag får karriereveiledning og kunnskap om hvilke fag som trengs i ulike yrker. Det er viktig med kompetente rådgivere i skolen. Etter vårt syn må det være at krav at rådgivere både har lærerutdanning og videre spesialisering. B. Sosiale og emosjonelle kompetanser i fremtidens skole Utvalget understreker at et prinsipp bør være at mål for elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse ikke tillegges vekt i seg selv i den samlede sluttvurderingen, men at de ses som forutsetninger for den kompetansen som eleven viser i faget. (Debattheftet s.10) Det finnes i dag mye faglitteratur og forskning om forventet utvikling av sosiale og emosjonelle kompetanser i forhold til ulike alderstrinn. Dette må bli en del av grunn- og videreutdanningen for lærere, og det må synliggjøres i læreplanene, slik at området får den tid og oppmerksomhet som det trenger. Vi mener det må satses på å øke den faglige kompetansen blant lærer når det gjelder å vurdere og veilede elevene i dere sosiale og emosjonelle utvikling. Dette er et område som først og fremst egner seg for formativ vurdering/underveisvurdering. Elevsamtaler/utviklingssamtaler og muntlige tilbakemeldinger vil her stå sentralt. Et godt samarbeid med hjemmet er viktig, og det må settes opp konkrete utviklingsmål som eleven har 3
mulighet for å nå. Gjennom å vise til at målene er innen rekkevidde, kan en bidra til å styrke elevenes utvikling også på dette området. Å veilede og vurdere elever i deres sosiale og emosjonelle utvikling, krever kompetente lærere som er seg sitt ansvar bevisst. Vi mener at lærerprofesjonens etiske plattform kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner rundt dette temaet. Dette er et område som vil kreve et tett lærersamarbeid. Det må løftes fram på systemnivå, og være gjenstand for drøfting og refleksjon i team rundt enkeltelever, på klassenivå og skolenivå. Rektor må med på laget. Slik refleksjon i fellesskap vil bidra til å øke kompetansen til enkeltlærere, så vel som kompetansen til hele kollegiet. Lokallagene nevner en del «programmer», f.eks. MOT, Zippy og andre sosialiseringsprogrammer som gode hjelpemidler. Fylkesstyret er i utgangspunktet skeptiske til slike kommersielle programmer som skal følges av alle. Vi mener at læreren, gjerne i samhandling med sine kolleger, må velge tilnærmingsmåte ut fra sitt profesjonelle skjønn, og basert på sin kjennskap til elevene og det sosiale miljøet i klassen. Utvalget presiserer jo også at lærere må ha handlingsrom til å tilpasse undervisningen etter elevene. På spørsmålet om hvilke oppgaver helsetjenesten bør ha i fremtidens skole, viser svarene fra lokallagene at de fleste ønsker en helsetjeneste som er mer tilstede på skolene og mer tilgjengelig for elevene. I tillegg til helsesøster nevnes også andre faggrupper som sjukepleiere, vernepleiere, miljøarbeidere og psykologer. Fylkesstyret mener slikt fagpersonell i skolesammenheng først og fremst bør ha en rolle som rådgiver og samarbeidspartner for lærerne, og at de bør inngå i tverrfaglige team. C. Dybdelæring et premiss for fremtidens skole? Dybdelæring krever at elevene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, og at de reflekterer over det de lærer og setter det i sammenheng med det de kan fra før. Denne formen for læring forutsetter at elevene er aktive i læringsprosessen, bruker læringsstrategier og vurderer sine læringsforløp... For å legge til rette for mer dybdelæring i skolen, anbefaler utvalget å redusere antall mål og forenkle målformuleringene ved at de formuleres på et enda mer overordnet nivå.. Tilstrekkelig tid til fordypning, utfordringer tilpasset den enkelte eleven og elevgruppens nivå, samt støtte og veiledning, er stikkord for lærernes arbeid. Utvalget mener at mer dybdelæring i skolen vil bidra til at elevene behersker sentrale elementer i fagene bedre og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet. Forståelse av det eleven har lært, er en forutsetning for og en konsekvens av dybdelæring. (fra s. 12 i debattheftet) Ett av lokallagene sier følgende om begrepet dybdelæring: «Dybdelæring er et godt begrep som en premiss for fremtidens skole. En forutsetning for å få til dette er imidlertid at konseptet for nasjonale prøver må endres. Det kan ikke lenger være slik at nasjonale prøver blir eneste kriterium for å vurdere skolens kvalitet. Det vil undergrave både tanken om dybdelære og praktiske fag. Testingsmengde og slik profilering av egen skole basert 4
på resultater fra nasjonale prøver er totalt uforenelig med intensjonene som Ludvigsenutvalget fremhever.» Lokallagene er positive til utvalgets forslag når det gjelder dybdelæring, og de er samstemte i at å kutte antall kompetansemål er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å legge til rette for mer dybdelæring. Det pekes også på at økt lærertetthet og mer tid til å følge opp den enkelte elev er sentrale forutsetninger for å lykkes. Større fleksibilitet i timefordelingen, med mulighet for å løse opp timeplanen, er også nevnt. Lærere må ha både tid og kompetanse til å gi konstruktive tilbakemeldinger underveis i arbeidet (formativ vurdering). Dette er synspunkter som fylkesstyret støtter. Færre mål vil gi mindre detaljerte mål, noe som vil gi større metode- og ansvarsfrihet til lærere og lærerkollegier. Verken lokallagene eller fylkesstyret ser noen motsetning mellom dybdelæring og tilpasset opplæring. Lærere kan drive med tilpasset undervisning selv om de går grundig inn i et tema. Det gjøres også i dag. Fordypning kan være en fordel også for svake elever. Samtlige lokallag som har avgitt svar, er enige om at lederrollen i dag ikke gir nok rom for faglig ledelse. Dette er også fylkesstyrets inntrykk. Skoleeier/kommunenivå må gi tydelige signaler til rektorene om at organisasjonsutvikling og lærernes faglig utvikling er områder som skal og må prioriteres. I dag ser vi alt for ofte at det kommuneledelsen først og fremst etterspør er budsjettdisiplin og ulike former for rapportering. Det er viktig at det utvikles kompetanseutviklingsplaner på skole- og kommunenivå. D. Hvordan skal skolefagene fornyes i fremtidens skole? Fylkesstyret er positive til utvalgets tanker om at det kan være hensiktsmessig å begynne fagfornyelse innenfor rammene av fagområder, ikke enkeltfag. Dersom man skal redusere antall kompetansemål kan det være lurt å starte med fagområdene, for slik å se fagene i sammenheng både horisontalt og vertikalt. Tilbakemeldingene fra lokallagene er her delt i synet på dette. (Når det gjelder norskfagets spesielle stilling, viser vi til det vi tidligere har sagt under pkt. A.) Når det gjelder tankene rundt utvikling av nye læreplaner, er lokallagene tydelige på at det må lyttes til lærerne/praktikerne i klasserommet. Fylkesstyret ser også behovet for å involvere fagmiljøer i høyere utdanning. Uansett er det viktig med prosesser som er åpne, og med romslige tidsrammer. Det må være rom for å innhente innspill og samordne seg med andre læreplangrupper både innad i og på tvers av fagområdene. Ett lokallag påpeker følgende som en premiss for en helhetlig tilnærming: «Det er viktig at lærerutdanningen tilpasses i forkant av omleggingen, og ikke i etterkant. Få mer forskningsbasert innflytelse, mindre politikerstyrt.» Lokallagene uttrykker et sterkt ønske om nasjonale læreplaner med tydelige, felles mål. Ett lokallag uttrykker det på følgende måte: «En bør vektlegge kvalitet-sammenheng med samfunnsutviklingen-noe som favner alle. Viktig at det er personer som utøver yrket i dag som skal arbeide med fagplaner. Ønske om ferdige fagplaner som kan gjelde for hele landet, mest mulig likt og mest mulig detaljert, slik at ikke lærere må bruke mye tid på læreplanarbeid og lokale læreplaner. 5
Tydelige nasjonale mål er viktig. Ikke så mye vektlegging på lokale læreplaner. Ønske om mål for hvert enkelt trinn. Slå sammen mål, ikke denne målstyringen ned til det minste.» Når det gjelder demokratisk kompetanse og sosialt ansvar kommer følgende til uttrykk fra lokallagene: «Den norske skolen er flinke på demokratisk kompetanse og sosialt ansvar. Læreplanen må legge til rette for å vedlikeholde det fokuset.» «Ta med elevene på vurderingsarbeid-medvirkning-holdningsskapende arbeid. Lære å uttrykke seg og få si sin mening. Demokratiske verdier / kunnskap og det psykososiale må vektlegges mer. Må tenke VI og OSS i et skolemiljøet» Når det gjelder spørsmålet om innføring av 2.fremmedspråk på barnetrinnet, er flertallet av lokallagene klart skeptiske til dette. Fra fylkesstyrets side vil vi i et multikulturelt samfunn løfte fram betydningen av morsmål. Vi ønsker en dreining mot det som i tidligere læreplaner var et uttalt mål, nemlig funksjonell tospråklighet. For å oppnå en sterkere relevans i fellesfagene i videregående opplæring, særlig på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, anbefaler utvalget at det utarbeides læreplaner i fellesfagene som er innrettet mot de ulike utdanningsprogrammene, og som virker sammen med programfagene for bedre læring for elevene. Dette forslaget støttes fullt ut av fylkesstyret. Praktiske og estetiske fag rommer mange fag som ikke nødvendigvis har en fellesnevner, utfordringen blir da å sikre de enkelte fagenes egenart i et felles fagområde. Lokallagene etterspør tydelige, konkrete mål i disse fagene. Alle de fem kunstfagene (drama, dans, musikk, kunst og håndverk, film og media) og kroppsøving, bør tydeliggjøres i nye læreplaner. I tillegg til et fellesområde med generelle mål må det være fagspesifikke mål for hvert enkelt fag. Vi er positive til et kroppsøvingsfag med mer vekt på en skapende og erfarende tilnærming, og med mindre vektlegging av prestasjoner og ferdigheter. Kognitiv forskning viser at lek, spill og fysisk bevegelse er viktige veier til læring og kognitiv utvikling. Det er da bemerkelsesverdig at begrepet «lek» ikke forekommer i Ludvigsenutvalgets utredning. E. Hvordan skal læreplanene utvikles i fremtidens skole? Utvalget ønsker å beholde og videreutvikle kompetanseorienterte læreplaner som styringsdokumenter for norsk skole. Utvalget anbefaler å se på læreplanutvikling som åpne og dialogbaserte prosesser, der aktørene i systemet påvirker hverandre. For at læreplanverket som helhet skal utvikles med god sammenheng, anbefaler utvalget at arbeidet med å fornye Generell del av læreplanen ses i sammenheng med utvalgets forslag. I tilbakemeldingene fra lokallagene, kommer det tydelig frem at lærernes stemme må bli hørt når det gjelder utvikling av nye nasjonale læreplaner. «Utviklingen av nye nasjonale læreplaner må være forskningsbasert. Lærere og skoleledere må være representert i utformingen (utvalg). Høringer rundt om i skolene er også et hensiktsmessig verktøy. Høringene må da også bli lyttet til 6
i etterkant. For å kunne komme med grunngitte synspunkt er det viktig at lærerne gis tid og anledning til å lese aktuell forskning.» Når det gjelder nasjonalt utformede veiledningsmateriell er dette materiell som må komme samtidig med læreplanene, ikke i etterkant. Ett av lokallagene skriver følgende om behovet for veiledningsmateriell: «Vi ønsker oss veiledningsressurser som er lett tilgjengelige, «matnyttige» og som tar for seg emner som lesestrategier, læringsstrategier, problemløsning og studieteknikk og andre viktige ferdigheter/ verktøy. Tips om hvordan man kan ha en praktisk tilnærming til fagene, oppøve kritisk tenkning og evne til kommunikasjon og samarbeid/ sosial kompetanse. Veiledning til hvordan man kan arbeide med grunnleggende ferdigheter, for eksempel den første lese- og skriveopplæring.» Om generell del skriver det samme lokallaget: «Vi mener den generelle delen bør spille en stor rolle i fremtidens skole. Den bør bidra til å utdanne elever som kan mestre voksenliv og yrkesliv. Den generelle delen bør integreres i undervisningen og bidra med mer fokus på emnene som er listet opp over.» (Se forrige avsnitt) Innspillene fra lokallagene peker på at det samfunnsmandatet vi finner nedfelt i formålsparagrafen og i generell del, omfatter viktige verdier som må løftes fram og synliggjøres i større grad enn i dag. Det er imidlertid ulike oppfatninger av hvordan dette best ivaretas. Noen ønsker at generell del beholdes som en egen del av læreplanverket, mens andre ønsker at den innarbeides som en integrert del av fagene. F. Undervisning og vurdering i fremtidens skole. Utvalget anbefaler å videreutvikle vurderingspraksisen slik vi kjenner den fra Kunnskapsløftet og fra den nasjonale satsningen Vurdering for læring. Vi mener den formative vurderingen bør være en sentral del av skolens vurderingspraksis. Nære og gode relasjoner mellom elev og lærer er avgjørende for en god og åpen tilbakemeldingskultur. Muntlige tilbakemeldinger under arbeidets gang, og i mer strukturerte elevsamtaler, er viktig når det gjelder tilbakemelding om faglig utvikling, og ikke minst som støtte for utvikling av elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. Som flere av lokallagene har påpekt, krever det større lærertetthet/mindre grupper med mer tid til den enkelte elev. Ingen av lokallagene ser noen motsetning mellom det å skape tillit mellom lærer og elev og å ha karakterer i orden og oppførsel. Fylkesstyret støtter utvalgets forslag om å sette ned et ekspertutvalg som skal vurdere på hvilke måter dagens eksamenssystem kan videreutvikles, og hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse. Vurdering av elevenes kompetanse på tvers av fag bør inngå i ekspertutvalgets mandat. 7
G. Hvilket bilde tegnes av læreren i fremtidens skole? På dette punktet har vi fått flere gode innspill fra lokallagene, som fylkeslaget gjerne støtter: «Lærerrollen vi trenger må baseres på god fagspesifikk kompetanse. Læreren skal være god på fag, didaktikk, som veileder og sosialt. I tillegg må lærerrollen endres slik at vi har tid nok til å kvalitetssikre fag og didaktikk på en måte som gjør oss i stand til å se hvor fallgruvene for elevene kommer og kunne sette inn ekstra fokus der. Vi må være god i fag og fagdidaktikk, samtidig som vi skal operere mest mulig på et tverrfaglig nivå. Lederrollen og klasseledelse er viktige stikkord. Myndighetene bør sørge for at det blir god nok TID til disposisjon for å kunne foreta detaljplanlegging av timene det betyr i hovedsak redusert leseplikt/undervisningstid. Tid til å se hver enkelt elev eleven i fokus viktig!» «Alle fag har behov for etter- og videreutdanning. Fag med minstekrav må vektlegges først siden det har tilbakevirkende kraft ihht antall studiepoeng for å kunne undervise i fagene: norsk, samisk, tegnspråk, engelsk og matematikk. Viktig å oppdatere lærerstaben på kunnskap tilknyttet ny forskning. Praktiskestetiske fag viktig i forhold til allsidighet for elevene.» Samarbeid og tverrfaglighet må prege arbeidsformene i fremtidens skole. Flere av lokallaga mener at en vil ha enda større behov for tid til for- og etterarbeid. Mulighetene for å gjennomføre en fleksibel undervisning er nært knyttet til antall elever i klassen/gruppen. Det etterlyses en nasjonal norm for klassestørrelse. Læreren som profesjonell yrkesutøver må være den som til enhver tid vurdere hvilke metoder som skal benyttes i undervisningen ut fra sitt kjennskap til klassen og enkeltelever. Ingen «oppskrift» passer i alle sammenhengen, det vil variere. Det læreren som, ut fra konteksten og kjennskap til relevant forskning, må bruke sitt profesjonelle skjønn til å velge passende undervisningsmetode. «Lærere må kunne forsvare metodevalget og kunne vise at de behersker flere metoder for å kunne gi tilpasset og variert undervisning.» «Forskningsbaserte metoder som en vet virker må være aktuell å benytte. Variasjon i undervisningsmetoder må fortsatt ha full fokus. Ulike læringsstiler må benyttes, da elevene lærer på ulike måter (hver sin stil).» Det ble også stilt spørsmål om den fremtidige rollen til det faglige og administrative støttesystemet (f.eks. PPT). Svarene fra lokallagene signaliserer behov for en PP-tjeneste som er tettere på. Det er tydelig ønsker om et tettere samarbeid med PPT enn det som er mulig i dag. Det vises til behovet for tidlig innsats. Også voksenopplæringen signaliserer at det er behov 8
større tilgang til PPT, og at det er behov for at PPT øker sin kompetanse i forhold til minoritetsspråklige elever i alle aldre. Fylkesstyret mener det må innføres nasjonale bemanningsnormer for PP-tjeneste. Dette må gjelde både antall stillinger og krav til kompetanse. Det er et stort behov for spesialpedagoger med mastergrad og psykologer, men dette er yrkesgrupper det er krevende å rekruttere til PPT pga. arbeidsvilkår og lønnsnivå. Her etterlyser vi felles normer og et nasjonalt løft. H. Implementering mer dialog og bedre forankring? Med henvisning til erfaringene fra innføring av Kunnskapsløftet, er lokallagene gjennomgående negative til å utvikle lokale læreplaner. Det som etterspørres er sentrale og mer konkrete læreplaner. Ett av lokallagene uttrykker det slik: «Masse tid som skapte skrivebordsplaner. Meningsløst arbeid som fungerte som ekstreme tidstyver og skapte frustrasjon. Det er ikke tid til å gjøre dette for alle lærere. Bedre å få sterkere føringer og eventuelt få på hver skole som tar et trinnvis ansvar.» På spørsmålet om hva som kan gjøres for at pedagogiske diskusjoner skal få tilstrekkelig plass ved den enkelte skole, er de fleste enige om at det må settes av mer tid til dette. Det pekes også på behov for kompetanseutvikling i personalet og rektors rolle i denne sammenheng: «Kompetansebygging og kompetanseutvikling. Viktig å dele, bruke tid til pedagogiske diskusjoner i mindre grupper. TID er her et viktig stikkord.» «Rektorar har alt for lite rom for å vere pedagogiske leiarar. Pedagogikk må prioriterast som arbeidsområde, og skuleeigar må styre inn dette i langt større grad enn no. Då er det andre arbeidsområde for rektor som må reduserast. Rektor som pedagogisk pådrivar er nøkkelen.» Fylkesstyret vil løfte fram betydningen av fellesskolen og en nasjonal utdanningspolitikk som gir et likeverdig skoletilbud landet rundt. I dagens samfunn med stor mobilitet, er det også viktig at elever som flytter møter en skole de kjenner igjen. Det er viktig at skolene/lærerkollegiene lokalt arbeider med læreplanene og tilpasser dem til sin virkelighet, men det er noe annet enn å lage læreplaner. Fylkesstyret støtter lokallagene i deres syn om at læreplaner må utvikles nasjonalt. 9