Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete anbefalinger Frykt for svekkelse i global vekst og Kina spesielt, har vært de viktigste driverne i valutamarkedet de siste ukene vi tror dette er forbigående Vi tror fortsatt på oljeprisoppgang og kronestyrkelse, men av den mer moderate sorten GBP har vært den store taperen av valutaene vi følger siden sist, mens SEK har klart seg brukbart til tross for kraftig børsfall. Anbefalingen om å selge GBP/SEK har gitt 9% avkastning på 8 uker Analytiker/Financial Engineer Marius Støvneng Hovde, SpareBank 1 Markets, marius.stovneng.hovde@sb1markets.no, tlf. 93 21 98 90 www.sb1markets.no Telefon 07300 Copyright 2007 SpareBank 1 SMN. All Rights Reserved. Refer to last page.
Den norske kronen Den importveide kronen (I-44) er rundt 8% svakere enn for et år siden, og rundt 2% svakere enn ved forrige valutarapport, 25. november. Siden kronen var på det sterkeste nivå i fjor, 7. mai, og siden da er svekkelsen på rundt 13%. Norges Banks anslag for I-44 i Pengepolitisk Rapport 4/2015, fra 17. desember er at I44 kursen i snitt skal være på rundt 107,48 i årets første kvartal. Snittet så langt i januar er på rundt 110. For 3 år siden kronen var på sitt sterkeste nivå noensinne, da I-44 kursen var nede på 84,4 i februar 2013. Siden da er svekkelsen på rundt 30%. Under ser vi på noen av de viktigste driverne for den norske kronen, og hvordan disse har utviklet seg den siste tiden. Disse driverne er: Oljepris Volatilitet Norske makrotall relativt til forventning (surpriseindeks) Renteforventninger Norges Banks månedlige valutakjøp 2016 2017 2018 49,25 58,50 67,50 Konsensusanslagene over er ned med henholdsvis 9, 7 og 3 USD per fat fra ultimo november. Vær oppmerksom på at dette er vesentlig mindre enn nedgangen i spotprisen på olje i samme periode. Fallet i oljeprisen det siste 1,5 året kan i stor grad tilskrives at tilbudet av olje er for stort, men det siste fallet må også tilskrives flykt fra risiko og lavere vekstforventninger til Kina spesielt, men også global økonomi. SpareBank 1 Markets oljeanalytiker anslår at oljemarkedet vil være i fysisk balanse først i 2. halvår 2016, men at prisen vil begynne å stige noe i forkant av dette, fordi markedet vil diskontere inn dette før det faktisk skjer. Selv om vi tror oljeprisen kan forbli svak i en del måneder til, så har den nå falt så lavt at vi ikke ser for oss at den lenger vil være noen vesentlig negativ driver for kronen i det korte bildet. I tillegg så tror vi at den pågående børsuroen ikke i tilstrekkelig grad er fundamentalt forankret og at risikoviljen snart vil komme tilbake. Dette vil være positivt for oljeprisen også på kort sikt. På lengre sikt vil oljeprisutviklingen etter vår mening være en klart positiv driver for norske kroner. Unntaket er selvfølgelig hvis oljeprisen blir liggende lavt i veldig lang tid, da det vil ha en indirekte effekt på kronen, fordi det vil kunne tvinge Norges Bank til å kutte renten flere ganger. Noe av denne indirekte effekten er sannsynligvis allerede tatt ut, og Norges Bank må kutte renten minst to ganger til for at dette skal slå ut i ytterligere kronesvekkelse. Historien tilbake til 1990 viser at 4. kvartal i snitt har vært det klart svakeste kvartalet for oljeprisen og at perioden februar-april har gitt en prisoppgang som er betydelig høyere enn snittet for alle måneder totalt sett. Oljeprisen er i dag i ferd med å tangere nivået fra natt til mandag på det laveste nivået siden 2003, med en pris på 27,7 USD per fat. Dette er en nedgang på over 40% fra valutarapporten i slutten av november. Aksjemarkedsvolatiliteten, gitt ved VIX indeksen (opsjoner på S&P500 indeksen), har steget klart siden forrige rapport, og er nå høy nok til å være en klar negativ driver for kronen. Konsensusanslaget for oljeprisen (Brent, Crude ($/fat) er som følger): 2
Som grafen over viser, så har imidlertid volatiliteten gitt ved VIX indeksen vært vesentlig lavere nå enn den var i august, til tross for at børsfallet er mye større denne gangen. Valutamarkedsvolatiliteten (målt ved gjennomsnittet av EUR/USD, EUR/JPY og USD/JPY volatiliteten) er omtrent på samme nivå som ved forrige rapport, etter å ha vært en del lavere gjennom desember. Det er ingen tvil om at nøkkeltallene fra Norge de siste månedene viser at oljebremsen også har smittet over til andre deler av økonomien og at Norge er inne i en nedgangskonjunktur. Dette er naturlig nok negativt for kronen, men med dagens svake krone tror vi svært mye av dette er priset inn i kursen. Norske nøkkeltall har svekket seg noe relativt til forventning gjennom høsten, men leverer i snitt omtrent som forventningene (surpriseindeks rundt 0, se graf under). Etter at Norges Bank for første gang kjøpte norske kroner i oktober 2014, med 250 millioner kroner daglig, har beløpene de kjøper norske kroner for, økt til en foreløpig topp på 700 millioner kroner daglig i perioden februarnovember i år. I desember ble dette redusert til 600 millioner kroner per dag og nå i januar, 500 millioner. Med såpass store kjøp av norske kroner, er dette en faktor som definitivt vil bidra til å styrke kronen over tid, forutsatt at ikke andre sjokk, som et nytt kraftig fall i oljeprisen, eller en rask økning i risikoaversjonen oppstår. Korrelasjonsanalyse (Se Appendix II): Langsiktige korrelasjoner med EUR/NOK: Korrelasjo 1-års n med rullerende EUR/NOK korr. Gjennomsnittl. korrelasjon siste år Olje -0,34-0,33 VIX 0,38 0,26 EUR/USD 0,26 0,24 EUR/SEK -0,04-0,04 Rentediff -0,43-0,40 Kortsiktige korrelasjoner med EUR/NOK: Korrelasjo 1 mnd n med rullerende EUR/NOK korr. Gjennomsnittl. korrelasjon siste mnd Olje -0,55-0,42 VIX 0,53 0,36 EUR/USD 0,36 0,44 EUR/SEK 0,07-0,16 Rentediff -0,41-0,32 Langsiktige korrelasjoner med USD/NOK: Korrelasjon 1-års med rullerende USD/NOK korr. Gjennomsnittl. korrelasjon siste år Olje -0,33-0,38 VIX 0,08 0,10 EUR/USD -0,67-0,61 USD/SEK 0,63 0,65 Rentediff -0,23-0,26 Kortsiktige korrelasjoner med USD/NOK: Korrelasjon 1 mnd med rullerende USD/NOK korr. Gjennomsnittl. korrelasjon siste mnd Olje -0,37-0,42 VIX 0,09-0,04 EUR/USD -0,44-0,52 USD/SEK 0,60 0,56 Rentediff -0,47-0,27 Hovedkonklusjonene fra disse tabellene er som følger: Korrelasjonene har steget de siste ukene, og særlig de kortsiktige korrelasjonene mellom endringer i henholdsvis oljepris og VIX indeksen med endringer i EUR/NOK er høye. Dette henger sannsynligvis sammen med at det igjen har vært en klar trend i både kronekurs og oljepris siden forrige rapport. Det er fortsatt slik at endringer i volatilitet (VIX indeksen) er langt tettere 3
korrelert med EUR/NOK enn med USD/NOK kursen. De siste årene, så har det som regel vært USD/NOK som har styrket seg mest når VIX indeksen har økt, men den noe endrede sammenhengen kan henge sammen med at perioder med økt uro nå, gir markedet mindre tro på renteheving i USA. Endringer i rentedifferansen har større påvirkning på EUR/NOK enn USD/NOK. Grafene under oppsummerer noe av dette: Kursutvikling siden forrige valutarapport, 25. november: Endring spotkurs Endring 3 mnd terminkurs EUR/NOK 5,44 % 5,45 % USD/NOK 2,69 % 2,67 % SEK/NOK 4,68 % 4,61 % GBP/NOK -3,97 % -3,96 % CHF/NOK 4,53 % 4,44 % JPY/NOK 8,00 % 8,04 % EUR/USD 2,69 % 2,72 % USD/JPY -4,99 % -5,01 % GBP/USD -6,46 % -6,45 % EUR/JPY -2,42 % -2,43 % Siden forrige rapport, for rundt 8 uker siden, har det vært store bevegelser, og ikke bare i form av svakere krone. JPY skiller seg ut som vinneren og GBP som taperen. Sistnevnte kan forklares hovedsakelig ut fra den kraftige økningen i risikoaversjon, som også har gitt seg utslag i det største børsfallet på flere år og ytterligere stup i oljeprisen. Svekkelsen av kroner har samme forklaring som styrkelsen av JPY. GBP har svekket seg fordi markedet nå er langt mer nøktern i forventningene til rentehevinger fra Bank of England. Dette er helt i tråd med hva vi har forventet. Momentum/teknisk analyse (se Appendix II): Markedsutvikling og -vurderinger I denne delen vil vi presentere utviklingstrekk i valutamarkedet, med fokus på valutakryssene EUR/NOK, USD/NOK, SEK/NOK, GBP/NOK, CHF/NOK, JPY/NOK, EUR/USD, USD/JPY, GBP/USD og EUR/JPY. Trend (200 dagers) Avvik fra trend, i standardavvik RSI EUR/NOK 9,09 1,57 58,1 USD/NOK 8,23 1,59 55,2 SEK/NOK 0,97 1,54 52,5 GBP/NOK 12,58-0,04 35,8 CHF/NOK 8,49 1,59 53,5 JPY/NOK 6,78 2,29 65,7 EUR/USD 1,11-0,63 53,5 USD/JPY 121,50-2,48 29,1 GBP/USD 1,53-3,41 14,8 EUR/JPY 134,27-2,29 32,6 Med bakgrunn i de kursbevegelsene vi presenterte og forklarte over, så har japanske yen nå blitt overkjøpt mot de fleste andre valutaer. Isolert sett er dette et argument for at 4
JPY styrkelsen skal stoppe opp, eller eventuelt at JPY skal svekkes noe. Dette er imidlertid kritisk avhengig av at børsfallet stopper opp. Grafene i appendikset viser også at alle valutaparene hvor norske kroner er involvert ligger over, og har gjort det i flere måneder. Et signal om kjøp av norske kroner vil kunne fremkomme dersom avviket blir vesentlig høyere enn 2 standardavvik fra 200 dagers snittet, eller dersom kursen bryter 200 dagers snittet på vei nedover. GBP/NOK ligger nå helt på grensen til å bryte ned under 200 dagers snittet, som ligger på 12,50-tallet. Risikojustert carry-avkastning (Se Appendix II): Valuta CaR nå CaR 25.11.15 EUR/NOK 21,24 % 25,30 % USD/NOK -4,03 % -5,37 % SEK/NOK 18,77 % 23,76 % GBP/NOK -0,06 % -1,83 % CHF/NOK 30,04 % 39,05 % JPY/NOK 16,84 % 18,78 % EUR/USD 28,89 % 30,04 % USD/JPY -28,41 % -33,27 % GBP/USD 4,79 % 4,84 % EUR/JPY 0,16 % -0,72 % Søylediagrammene under viser andelen år fra 2000-2015 med kursoppgang og kursnedgang i de respektive valutaparene i februar måned. Tabellen viser at carryen ved å kjøpe norske kroner har blitt lavere siden sist, noe som både kan forklares med lavere rente i NOK relativt til utlandet og høyere volatilitet. Særlig mot SEK og CHF er dette med på å forklare kronesvekkelsen i denne perioden. Sesongvariasjoner: Søylediagrammene under viser andelen av årene fra 2000-2015 med kursoppgang og kursnedgang i de respektive valutaparene i januar måned. Dette viser at januar i snitt har vært en relativt svak måned for norske kroner. Særlig gjelder dette i total kursbevegelse mot USD, GBP og JPY, og ikke nødvendigvis i antall år med svekkelse. Februar har i snitt vært en svært sterk måned for kronen, målt i antall år med kronestyrkelse mot de andre valutaene. Totalbevegelsen er signifikant mot GBP og JPY, med en total kronestyrkelse på henholdsvis 18 og 26%. 5
Langsiktig prising/avvik fra kjøpekraftsparitet (Se Appendix II): Avvik fra historiske kurser (Se Apendix II): Kronen er fortsatt kraftig undervurdert i forhold til kjøpekraftsparitet. Isolert sett er dette klare argumenter for at langsiktige prognoser skal tilsi en betydelig kursnedgang (kronestyrkelse). Japanske yen er noe mindre underpriset nå enn ved forrige rapport. Styrkelsen i japanske yen kan forklares med at mye av pengene som har blitt plassert i det japanske aksjemarkedet de siste årene, har blitt valutasikret (yen har blitt solgt på termin). Dette på grunn av de store kvantitative lettelsene Japan har utført, som har bidratt til å svekke JPY og få opp børsen. Nikkei indeksen steg med nærmere 150% fra utgangen av 2012 til i fjor sommer. Mye av disse pengene er altså valutasikret, og når pengene blir tatt ut av Japan så medfører det kjøp av japanske yen. Nikkei har falt nærmere 20% siden desember, men her er det potensielt mer nedside, som igjen gir oppside for japanske yen. Avvik fra konsensusprognoser: Disse figurene illustrerer at den norske kronen er svært svak i et historisk perspektiv. Avviket er vesentlig mindre mot 20-års snittet enn mot 5-års snittet, men også relativt til 20-års snittet er det signifikant. Det største avviket er dagens kurs på CHF/NOK sammenlignet med 20-års snittet. Disse store avvikene kan være et argument for at kronen ikke skal svekkes videre selv om oljeprisen skulle stabilisere seg på dagens nivå. Mot USD er avviket på hele 40% relativt til 5-års snittet. Fremtidsutsikter/prognoser: Grafen over viser avviket mellom dagens kurs og konsensusprognoser for 3. kvartal i år. USD/NOK er nå på det nivået som konsensus forventer at den skal være i 3. kvartal neste år, med unntak av GBP/NOK, som forventes å stige 3-4%, så forventes det NOK styrkelse mot de andre valutaene. Det forventes videre dollarstyrkelse mot både JPY og EUR. Siden forrige rapport, 25. november, har kronen svekket seg betydelig, og er følgelig mye svakere på nåværende tidspunkt enn vi forutsatte da. Dette skyldes i stor grad det siste oljeprisfallet, som igjen henger sammen med det kraftige børsfallet. Vi tror børsfallet er forbigående og at markedene snart vil roe seg ned. Dette vil også kunne dra opp oljeprisen noe utover våren, og når vi nærmer oss 2017 så vil fundamentale forhold i oljemarkedet bidra til å 6
dra prisen ytterligere opp. Vi forutså en svekkelse av kronen på 1-måneds horisont, noe som ble riktig mot samtlige av valutaene vi utgir prognoser for (SEK, EUR, USD og GBP). GBP/NOK traff omtrent akkurat på enmånedsprognosen, mens mot de andre tre valutaene var kronesvekkelsen noe større. Under oppsummerer vi punktvis for hver enkelt valuta hvilke drivere vi ser i tiden fremover: Norge: Vi tror på sannsynlighetsovervekt for rentekutt fra Norges Bank i mars. Norges Bank legger opp til rentekutt enten i mars eller mai i Pengepolitisk Rapport 4/2014 fra 17. desember. Det kraftige oljeprisfallet gjør at vi tror kuttet kommer allerede på rentemøtet i mars. Vi forventer at dette blir det siste kuttet, men tror rentebanen vil ligge innen med opp mot 50% sannsynlighet for et nytt kutt i løpet av 2016. Denne sannsynligheten tror vi blir tatt ut av Norges Banks prognoser i løpet av 2016. Markedets prising er omtrent i tråd med Norges Banks prognoser for 2016. Derfor tror vi heller ikke at pengepolitikken vil være noen positiv driver for kronen med det første, men til en viss grad kan bli det i løpet av høsten eller inngangen til 2017. Oljeprisen ligger nå på laveste nivå siden 2003. Dette er sannsynligvis en kombinasjon av tilbuds- og etterspørselssidefaktorer. Vi tror bunnen er nær både målt i tid og pris. Dersom børsfallet stopper opp snart og risikoviljen tiltar, så vil dette kunne dra oljeprisen noe opp også i det korte bildet. Det vil ta noe tid før oljemarkedet er i fysisk balanse mellom tilbud og etterspørsel, men innen 2017 så er det grunn til å tro at fundamentale forhold også vil trekke oljeprisen noe opp. Norske kroner er kraftig undervurdert fundamentalt sett, noe som borger for en klar styrkelse på lang sikt. USA: Første renteheving fra FED kom i desember, og FED sa at renten skal opp 4 ganger i 2016. Etter dette har det kommet uttalelser som går i retning av at neste heving ikke kommer før i juni. Markedet priser nå inn heving først i september, og 1,5 heving (0,37%- poeng) over de kommende 12 månedene). Om noe, så er veksten i USA marginalt svakere nå enn da vi skrev forrige valutarapport i slutten av november. Skal vi tro tillitsindikatorene som har kommet i det siste så vil veksten svekkes ytterligere utover vinteren/våren, men det er litt tidlig å konkludere, blant annet fordi arbeidsmarkedet virker veldig sterkt og inflasjonen er stigende. Fundamentalt sett fremstår USD som klart overvurdert mot NOK, og marginalt overvurdert mot EUR. Vi tror USD vil være uendret til noe svakere mot EUR frem mot sommeren. Eurosonen: ECB skuffet markedene ved å annonsere en mindre økning enn ventet i de kvantitative lettelsene (QE) i desember. Vi innser at pengepolitikken fra ECB mest trolig vil være steadystate frem til sommeren. Mer QE kan absolutt komme på agendaen igjen, men neppe før til høsten. Pengepolitikken vil derfor være nøytral eller marginalt positiv for euro de kommende månedene, mens det er risiko for at den vil være en marginalt negativ driver for euro på lengre sikt. Storbritannia: De siste par månedene har gitt en svært kraftig pundsvekkelse, noe som henger sammen med at markedet har justert forventningene til når og hvor mye Bank of England hever renten. Markedet priser i følge Bloomberg inn kun rundt 5% sannsynlighet for renteheving i løpet av 2016 og rundt 25% sannsynlighet for kutt. Vi tror ikke på renteheving i år, men innser nå at prisingen i markedet er vel defensiv. GBP fremstår fortsatt som klart overvurdert mot norske kroner fundamentalt sett, men det er en risiko for at pundet kan korrigere i det korte bildet, etter å ha vært den store taperen ved inngangen til 2016. Sverige: Svensk økonomi går svært godt, men Riksbanken kjemper hardt for å unngå styrkelse av kronen. Dette har gitt seg utslag i at sentralbanksjefen har fått fullmakt til å intervenere i markedet. Dette vil bidra til å begrense oppsidepotensialet i SEK på kort sikt, men på lenger sikt så vil fundamentale 7
forhold sørge for en fortsatt sterk SEK, og sannsynligvis noe sterkere enn i dag. Basert på indikatorene og vurderingene over presenterer vi under våre prognoser på utviklingen i EUR/NOK, USD/NOK, GBP/NOK, SEK/NOK og EUR/USD på 1, 3, 6 og 12 måneders horisont: EUR/ NOK USD/ NOK GBP/ NOK SEK/ NOK EUR/ USD 1 mnd 3 mnd 6 mnd 1 år 9,5 9,3 9,3 8,8 8,65 8,45 8,85 8,4 12,65 12,75 12,85 12,15 1,02 1 1 0,99 1,10 1,10 1,05 1,05 8
Valutacase Sikring av inntekter i utenlandsk valuta ved bruk av opsjoner: Som prognosene våre på forrige side viser, så tror vi på noe kronestyrkelse over tid. Samtidig viser prognosene at vi ikke tror at kronen skal tilbake til «gamle» nivåer med det aller første. Det finnes også de som argumenterer for at kronen kan bli enda svakere og være svak i en lang periode. Månedens case viser eksempler på hvordan eksportører med inntekter i utenlandsk valuta kan sikre fremtidige inntekter i utenlandsk valuta, men samtidig delta i enda høyere kurser. Eksemplene tar utgangspunkt i EUR/NOK. Når man handler i opsjonsmarkedet så vil i tillegg til spotkurs og rentedifferanse, også volatiliteten spille en rolle for prisingen. Dagens prising i opsjonsmarkedet (volatilitet) tilsier større sannsynlighet for kursoppgang enn kursnedgang. Det vil si at aktører med behov for å sikre salg av EUR mot NOK (eksportører) kan få delta i en relativt stor oppside mot å gå noe ned (noe mindre gunstig) i sikringskurs. Dette illustreres av den svært tekniske grafen under, som viser at kjøpsopsjoner (call) med en viss sannsynlighet for utøvelse, har høyere pris enn en salgsopsjon (put) med tilsvarende sannsynlighet for utøvelse. o Eksempel 2: 9,40 10,08 Forklaring: valg av nedre og øvre kurs kan tilpasses til den enkeltes preferanser. I eksempel 1 på 6 måneder, så er eksportøren sikret en minimumskurs på 9,50 for de euroene som skal selges om 6 måneder. Eksportøren kan være med på kurser helt opp til 9,95. Kurser over 9,95 på forfall gir eksportøren salgskurs 9,95. Deltakende termin: 3 måneder: terminkurs 9,51 6 måneder: terminkurs 9,48 Forklaring: Eksportøren sikrer en minimumskurs på 9,48 om 6 måneder. Det vil si at eksportøren i verste fall mottar 9,48 kroner per euro om 6 måneder. Samtidig kan eksportøren delta ubegrenset på høyere kurser, på halvparten av beløpet. Med andre ord; skulle kursen på forfall om 6 måneder være 10,50, så vil eksportøren få 9,48 på halve beløpet og 10,50 på den andre; totalt 9,99. Grafen under oppsummerer forskjellen mellom de to alternative opsjonsstrategiene og en vanlig termin. Grafen ser på 6 måneder, med terminkurs 9,71, deltakende terminkurs på 9,48 og korridor med gulv på 9,40 og tak på 10,08. Vi viser to eksempler på slike strategier, en korridor og en deltakende termin. Begge disse strategiene er nullkoststrategier, i motsetning til når man handler enkle kjøps- eller salgsopsjoner, og man må betale en premie på forhånd. 3- og 6-måneders terminkurs ligger på ca 9,68 og 9,71. Alle priser er indikative og svinger kontinuerlig med markedet. Korridor: 3 måneder: o Eksempel 1: 9,50 9,89 o Eksempel 2: 9,40 10,00 6 måneder: o Eksempel 1: 9,50 9,95 Løpende case: Caset i forrige rapport var et spekulativt case på salg av GBP mot SEK på kurs 13,24. Kursmålet ble satt til 12,00. Vi ventet at det ville ta noe tid før kursen ville falle betydelig. Kursen har imidlertid allerede falt til 12,06 og har dermed gått 8,9% Selv om vi tror det er mer nedsidepotensial på lang sikt, så ser vi en betydelig risiko for korreksjon i det korte bildet. Vi tar derfor en pen gevinst på 1,18 SEK per GBP (8,9%) og avventer eventuelt ny posisjonering til kursen eventuelt har steget betydelig igjen. Vi beholder den løpende posisjonen på salg av EUR mot norske kroner, opprinnelig initiert på kurs 8,85. 9
Appendix I (trendgrafer): 9,8 9,6 9,4 9,2 9 8,8 8,6 8,4 8,2 8 EURNOK 9 8,5 8 7,5 7 6,5 CHFNOK 20.01.2015 20.02.2015 20.03.2015 20.04.2015 20.05.2015 20.06.2015 20.07.2015 20.08.2015 20.09.2015 20.10.2015 20.11.2015 20.12.2015 20.01.2016 EURNOK CHFNOK USDNOK JPYNOK 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 7,75 7,25 6,75 6,25 5,75 20.01.2015 20.02.2015 20.03.2015 20.04.2015 20.05.2015 20.06.2015 20.07.2015 20.08.2015 20.09.2015 20.10.2015 20.11.2015 20.12.2015 20.01.2016 USDNOK JPYNOK SEKNOK EURUSD 1,03 0,98 0,93 0,88 20.01.2015 20.02.2015 20.03.2015 20.04.2015 20.05.2015 20.06.2015 20.07.2015 20.08.2015 20.09.2015 20.10.2015 20.11.2015 20.12.2015 20.01.2016 1,4 1,35 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,05 1 SEKNOK EURUSD GBPNOK USDJPY 14 130 13 12 120 11 10 20.01.2015 20.02.2015 20.03.2015 20.04.2015 20.05.2015 20.06.2015 20.07.2015 20.08.2015 20.09.2015 20.10.2015 20.11.2015 20.12.2015 20.01.2016 110 100 GBPNOK USDJPY 10
GBPUSD 1,7 1,65 1,6 1,55 1,5 1,45 20.01.2015 20.02.2015 20.03.2015 20.04.2015 20.05.2015 20.06.2015 20.07.2015 20.08.2015 20.09.2015 20.10.2015 20.11.2015 20.12.2015 20.01.2016 GBPUSD 11
Appendix II (Forklaring av korrelasjonsanalyse og indikatorer utvalgte kryss): Korrelasjonsanalyse: I denne delen tar vi utgangspunkt i kursendringene i EUR/NOK og USD/NOK for å forsøke å vise hvordan endring i ulike faktorer har drevet kronen den siste tiden. Vi ser på korrelasjonsanalyse med henholdsvis 1-års (langsiktig) og 1 måneds (kortsiktig) rullerende korrelasjon, og sammenligner denne med gjennomsnittlig rullerende korrelasjon for henholdsvis siste år og siste måned. En korrelasjon som har en vesentlig større eller mindre absoluttverdi enn gjennomsnittet, tyder på at denne faktoren har vært viktigere den siste tiden enn den generelt er. Negativ korrelasjon vil si at en økning i faktoren gir en sterkere krone (nedgang i kursen), mens en positiv korrelasjon vil si at en økning i faktoren gire en svakere krone (sterkere EUR eller USD). For eksempel antar man vanligvis negativ korrelasjon mellom oljepris og EUR/NOK eller USD/NOK. Forklaring til tabell: korrelasjon: 1 er perfekt positiv korrelasjon Hver gang forklaringsfaktoren stiger, så stiger også valutakursen. -1 er det motsatte. Korrelasjon sier ingenting om kausalitet. Teknisk analyse/momentum: I vedlegg I ligger det grafer for hvert enkelt av de 10 valutakryssene, som viser kursutvikling og utvikling i 200 dagers rullerende gjennomsnitt. Kurser som over tid ligger over 200 dagers snittet regnes til å være i en stigende trend, og vise versa. Kurser som har for store bevegelser relativt til trenden vil ofte ha en tendens til å korrigere mot trenden. Vi anser kurser som beveger seg mer enn to standardavvik over/under trenden til å ha en overveiende sannsynlighet for å korrigere mot trenden. Relativ styrke indeks (RSI) måler om et aktivum er overkjøpt eller oversolgt. RSI over 70 indikerer oversolgt og varsler overveiende sannsynlighet for kursnedgang. RSI under 30 indikerer overkjøpt og varsler overveiende sannsynlighet for kursoppgang. Risikojustert carry-avkastning: En viktig vurderingsfaktor for mange investorer i valutamarkedet er hvilken rentedifferanse (carry) man kan oppnå ved å investere i et valutakryss. Selv om teorien sier at det man tjener på rentedifferansen, vil man tape på en tilsvarende kursendring, så viser empirien at dette ikke holder, i hvert fall ikke på kort sikt. Et vanlig mål på å vurdere attraktiviteten til et valutapar basert på dette kan være risikojustert carry-avkastning, eller rentedifferansen dividert på volatiliteten (standardavviket) til valutakrysset. Det vil si at jo høyere rentedifferanse, jo mer attraktivt, og jo høyere volatilitet, jo mindre attraktivt. Tabellen i rapporten oppsummer risikojustert carry avkastning (CaR) for de ulike valutakryssene på rapportens utgivelsesdato. Det er tatt utgangspunkt i 2-års terminkurs og 2-års volatilitet. Positiv verdi på CaR vil si at man tjener på rentedifferansen ved å selge valutakrysset (eksempelvis selge EUR mot NOK), mens negativ CaR vil si at man tjener på å kjøpe krysset (for eksempel kjøpe USD mot JPY). Kjøpekraftsparitet (PPP): Figuren i dette avsnittet viser hvordan dagens kurs ligger relativt til likevektkursen basert på teorien om kjøpekraftsparitet (PPP). Denne teorien går ut på at en vare skal koste det samme i to land, målt i samme valuta. Det vil si at dersom et land har større prisstigning enn et annet, så må valutaen svekke seg tilsvarende, slik at varen koster det samme. Denne teorien har liten forklaringskraft på kort sikt, men empirien viser at på lang sikt (5-10 år og mer), så har den god forklaringskraft, og viser at kursene tenderer til å bevege seg mot denne likevekten. Avvik fra 25% og oppover vil typisk være såpass signifikante at det gir stor sannsynlighet for en betydelig kursendring over tid. Avvik fra historiske kurser: Denne delen av rapporten viser hvordan dagens kurs avviker fra gjennomsnittlig kurs for valutakrysset, over perioder på henholdsvis 1, 5 og 20 år. Negative verdier vil si at dagens kurs ligger lavere enn gjennomsnittet for den respektive perioden, mens positive verdier vil si at dagens kurs ligger over gjennomsnittet for den respektive perioden. For eksempel dersom USD/NOK har verdien - 2% i 1-års grafen og 6% i 5-årsgrafen, så vil det si at dagens USD/NOK kurs er 2% lavere enn gjennomsnittet det siste året og 6% høyere enn gjennomsnittet de siste 5 årene. 12
DISCLAIMER Dette dokument er kun ment for bruk av personer og/eller selskaper som har fått tilgang til dokumentet fra SpareBank 1 SMN Markets. Enhver form for reproduksjon/gjenbruk av hele eller deler av dokumentet kan ikke finne sted uten forutgående samtykke fra SpareBank 1 SMN Markets. Informasjonen i dokumentet baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SpareBank 1 SMN Markets kan ikke innestå for at informasjonen er presis eller fullstendig, og informasjonen må følgelig sees i lys av dette. Uttalelsene i dokumentet gir uttrykk for SpareBank 1 SMN Markets oppfatning på det tidspunkt dokumentet ble utarbeidet, og oppfatningen er gjenstand for endringer uten særskilt varsel. SpareBank 1 SMN Markets påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller kostnader som skyldes bruk av og/eller forståelsen av dette dokumentet eller dets innhold. SpareBank 1 SMN Markets og/eller datterselskaper av SpareBank 1 SMN og/eller ansatte i konsernet kan være markedspleier (market maker) i, handle med eller ha posisjoner i omtalte markeder og/eller instrumenter, eller ha sikkerheter i omtalte eller beslektede instrumenter, eller yte finansielle råd og banktjenester til og innenfor de samme områder/markeder. Dette dokument skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter [eller valuta] eller posisjonstaking i omtalte markeder, og verken hele eller deler av dokumentet kan brukes som grunnlag for inngåelse av noen form for kontrakt eller forpliktelse. SpareBank 1 SMN Markets er en divisjon i SpareBank 1 SMN, org.nr. 937 901 003. 13