Behandlingslinjer og pasientforløp - status. Gro Sævil Helljesen Helse Sør-Øst RHF 18 november 2011



Like dokumenter
Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Metodikk og verktøy for utvikling av behandlingslinjer (BHL)

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Behandlingslinje. Normal fødsel. NSH konferanse 20. nov Eirik Eliassen Klinikksjef Kvinneklinikken STHF

Pasientforløp/behandlingslinjer i Helse Sør-Øst RHF. Regional satsning for å sikre faglig kvalitet i behandlingen

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering

Velkommen til læringsnettverk Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Forskning på behandlingslinjer (clinical pathways) hva er status? v/ Ulf Ljungblad, direktør, dr. med., Helse Sør-Øst RHF

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Årskonferansen NSH Behandlingslinjer som grunnlag for samhandling

FAST TRACK hoftebrudd «Pakkeforløp» Landsmøte til Sterilforsyningsansatte. Fredag 8. april. Thon Arena, Lillestrøm Sisilie Skråmm; Sentraloperasjon.

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

Pasientforløp kols - presentasjon

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Er Pakkeforløpet svaret?

Status for kvalitet i Helse Nord

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Fremragende behandling

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Pasientforløp og behandlingslinjer - hvordan er det å være bindeledd mellom flere yrkesgrupper?

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Elektroniske behandlingslinjer

STRATEGI Fremragende behandling

Kvalitet ved Ahus - en oversikt

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Arbeidet med pasientforløp ved St. Olavs Hospital + Helhetlige pasientforløp Sak til Administrativt samarbeidsutvalg 14/3-17

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling

Ledelse og kvalitetsforbedring: Hva betyr ledelsesinvolvering og hvordan få til endring over tid? Stig Harthug

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Saksframlegg til styret

Behandlingsforløp som grunnlag for resultatmåling på ulike nivå 21 november

FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Akuttbehandling av KOLS

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Prosessteam som del av kvalitetssystemet

Standardiserte pasientforløp Styremøte 15.juni 2017

Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?

Opp å gå etter brudd POP

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Forutsetninger. Behandlingslinjer. Er det viktig med standardiserte behandlingsforløp? Nyttige eller bare bortkastet tid?

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Erfaringskonferanse Pakkeforløp Status Helse Sør-Øst RHF

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Fremragende behandling

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

Pakkeforløp for kreft

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Pakkeforløp i Helse Vest Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF

Norsk reform för effektivare samverkan

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer

Saksframlegg til styret

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Transkript:

Behandlingslinjer og pasientforløp - status Gro Sævil Helljesen Helse Sør-Øst RHF 18 november 2011

La oss begynne med slutten vet vi hvor gode vi er??? KLINISKE RESULTS Andel trombolysebehandlede (slag) Andel brystbevarende (brystkreft) Varighet ubehandlet psykose Andel tvangsinnlagte % Pneumoni som bidiagnose Andel brystbevarende beh. % Decubitus som bidiagnose Fall Infeksjoner (Nois) Komplikasjoner AKTIVITET I DAGLIGLIVET ADL EQ5D RESSURSUTNYTTELSE Preoperativ tid timer = Totalpasienter = Sammme dags innleggelse = % Reinnleggelser = Andel ØH innleggelser KAPP = PASIENT TILFREDSHET Ventetider Til vurdering Til behandling Fristbrudd? Ambulante konsultasjoner SAMHANDLING Andel med IP Epikrisetid Utskriningsklare pas

Behandlingsforløp/pasientforløp Forebygging Symptomer Vurdering Henvisning Diagnostisering Behandling Rehabilitering Oppfølging (Pasienten) (PHT) (PHT/HF) (PHT/HF) (PHT/HF) (PHT/HF) Hva er tiden for et forventet/normalt behandlingsforløp? Er det noen tider som er kritiske med tanke på effekt av behandlingen? Er det noen tider som medfører mye engstelse for pasienten? Hvor lang er evt. ventetiden fra henvisning til behandling? Kunne tiden fra symptom/skade til behandling iverksettes vært kortet ned på noen som helst måte?

Monitorering i klinisk hverdag for å følge egne prosesser og forbedringene (DRG 257, 258, 259, 260 N=56) mastectomi and kvaderatectomi, Sykehuset Østfold 2006 (n=171) and 2007 (n=148) Preoperative HOURS 1 2 0 1 1 0 1 0 0 9 0 8 0 7 0 6 0 5 0 4 0 3 0 2 0 1 0 0 Gjennomsnittlig IC ha rt - P re o p T imreduksjon e r i 2007 for preoperativ SDA started liggetid 15. Mai 2006 reflection i timer and follow up 46 % improvement 22,6 timer til 6,4 timer 1 9 1 8 2 8 3 8 4 8 5 8 6 8 7 8 8 8 9 8 1 0 9 1 2 1 1 3 4 1 4 7 1 5 9 1 7 2 1 8 5 1 9 7 2 1 0 2 2 3 2 3 5 2 4 8 2 6 1 2 7 3 2 8 6 2 9 9330 19 2 Pa tie n ts in tim e o r d e r M e a n : 2 2. 6 2 U C L : 4 7. 0 5 M e a n : 1 3. 7 9 U C L : 5 7. 3 0 M e a n : 6. 4 3 U C L : 2 3. 0 2 M e a n : 9. 3 4 U C L : 3 7. 5 3 2006 2007 E p i D a ta A n a l y s i s G r a p h

Resultat etter strukturert journalgjennomgang - GTT. Halvparten av dødsfallene kunne vært unngått (forbygget), landsgjennomsnitt på 14,5% (VG 6 oktober 2011)

Vi har en god helsetjeneste, men kan også bli bedre. uten mer ressurser, ved å bruke ressursene på en BEDRE måte.. Editorials i internasjonale ledende tidskrifter har påpekt at 25-40% av kostnadene i helsetjenesten skyldes unødvendige undersøkelser, medisinske feil og infeksjoner 6-12% av pasientene påføres infeksjoner mens de er på sykehus Brukere/Pasientene ønsker bedre koordinering av tjenestene Samhandlingsreformen Det er for stor variasjon i medisinsk behandling og kliniske resultater i dagens helsetjeneste Nordisk Ministerråd, felles nordiske kvalitetsindikatorer Både organisatoriske og faglige indikatorer på PASIENTGRUPPENIVÅ

Behandlingslinjer og samhandlingsreformen Den gode dagen teamteam Hjemme Sykehjem Kunnskapsbasert praksis og Brukermedvirkning Hjemme Sykehjem team Kommunehelsetjenester Utredning Henvisning Diagnostikk Behandling Rehabiliter. Oppfølging team team team team team team team team team team team team team Ressursbruk og aktiviteter knyttet til pasientforløpet (bla. KPP/KAPP) Kommunehelsetjenester Prosess og systemforståelse logostikk, samhandling, del av flere system = helhet Det handler om å planlegge det som kan planlegges.. slik at utredning og Behandling ikke blir tilfeldig ut fra hvilken lege og annet helsepersonell man møter

Behandlingslinjer og samhandlingsreformen teamteam Den gode dagen Effektivitet Kommunehelsetjenester Produktivite Pasientsikkerhet Endringsprosesser Hjemme Sykehjem Kunnskapsbasert praksis og Brukermedvirkning Hjemme Sykehjem team Kommunehelsetjenester Utredning Henvisning Diagnostikk Behandling Rehabiliter. Oppfølging team team team team team team team team team team team team team Ressursbruk og aktiviteter knyttet til pasientforløpet (bla. KPP/KAPP) Prosess og systemforståelse logostikk, samhandling, del av flere system = helhet Det handler om å planlegge det som kan planlegges.. slik at utredning og Behandling ikke blir tilfeldig ut fra hvilken lege og annet helsepersonell man møter

Behandlingslinjer pasientforløp hensikt Målet er at pasientene opplever helhetlige pasientforløp Behandlingslinjer blir ett blant flere virkemidler for å bidra til til dette Ved at fagmiljøene selv utarbeider BHL, basert på medisinsk evidens, og i samspill med erfarne kolleger, sikrer man i større grad deling av kunnskap og beste praksis Samtidig må man alltid bruke klinisk skjønn, og bruke hodet lokalt

Et utdrag av behandlingslinjer i bruk og under utvikling i Helse Sør-Øst - ca 220 Bronkiolitt Barn med gastroenteritt ADHD barn ADHD voksne Schizofreni Spiseforstyrrelser Ustabil angina Lungebetennelse Hjerneslag Grå stær Lindrende behandling Lymfom Åreknuter Kreft i tykktarm Planlagt keisersnitt Nyoppdaget diabetes hos barn Aorta aneurisme Hofteprotese Lårhalsbrudd ØH Radiusfractur operativ behandling Nyrekreft Nyrestein Brystsmerter Gonatroser Astma barn Grønn stær Søvn apne Habilitering CP barn Skjeling Demens Tidlig psykose Muskeldystrofi Forstørret prostata Kirurgisk thyroidea Lungekreft Forstoppelse barn Rehabilitering etter amputasjon Sepsis/blodforgiftning Leddgikt Dyp venetrombose Blodpropp i lungen Normal fødsel Brystkreft Rehabilitering etter hjerneslag Autisme

Alle problemer løses ikke ved å utvikle behandlingslinjer og helhetlige pasientforløp begynnelsen på noe, en sti= pathway i tverrfaglig setting Ca 30 diagnoser dekker 60% av pasientbehandlingen med opptaksområde ca 300 000 Hvis 80% av pasientene kan følge det planlagte forløpet = standardisert forløp for 50% av pasienten. Dette bidrar til Redusere tilfeldig individuell variasjon Reduksjon i feil og avvik Dessuten må man bruke klinisk skjønn og møtet handler om relasjoner!! Ved å strømlinjeforme og standardisere det vi kan standardisere frigjør man tid for å ivareta de mer komplekse og multisyke pasientene (både eldre og yngre) Teamutredning på de komplekse multisyke pasienter - mer av i fremtiden

Cochrane rapport mars 2010 Clinical pathways: effects on professional practice, patient outcomes, length of stay and hospital costs (Review). Rotter T, Kinsman L, James E, Machotta A, goethe H, Willis J, Snow P, Kugler J Konklusjon i rapporten: Behandlingslinjer er lenken mellom beste tilgjengelige evidens og klinisk praksis tilbyr medisinske anbefaleringer, prosess og tidsrammer for behandling av definerte pasientgrupper Dette innebærer en overføring av kliniske retningslinjer til lokale forhold og lokal klinisk praksis Beslutninger i helsetjenesten har tidligere vært bygget på oppfatninger og skjønn, men baserer seg nå stadig mer på sikre vitenskapelige resultat = evidence based practice (i Norge = kunnskapsbasert praksis)

Publisert i BMJ - januar 2011

Suksessfaktorer for å lykkes med forbedringsarbeid i helsetjenesten basert på eval Hva kjennetegner de som lykkes. evaluering av gjennombruddsprosjekter i Norge Suksessfaktor 1; INFORMASJON Fremskaffe kontinuerlig og pålitelig Kunnskap om beste praksis Fremskaffe kontinuerlig og pålitelig kunnskap om nåværende praksis Sammenligne egne oppnådde resultatet med andre Suksessfaktor 2; INVOLVERING OG ENGASJEMENT Involvere ledere på alle nivåer i forbedringsarbeidet Involvering pasienter og pårørende i alle steg av forbedringsarbeidet Forankre og involver profesjoner - tverrfaglighet Involver alle ansatte i forbedringsarbeidet Suksessfaktor 3; INFRASTRUKTUR Benytt forbedringskunnskap som base Utvikle læringssystemer som er skreddersydd de ulike profesjonene Benytt tverrfaglige team skreddersydd for emnet Skap et system for veiledning av forbedringsarbeidet Sikre et system for å få endringer til å bestå, samt oppfølgning

Utvikling av elektroniske behandlingslinjer er organisasjons- og virksomhetsutvikling ORGANISASJON Struktur og ledelse TEKNOLOGI Hvilke muligheter ligger i teknologien? KJERNEPROSESSER Pasientforløp/Behandlingslinjer Kunnskapsbasert praksis sømløse tjenester og god logistikk KOMPETANSE Hva trenger vi mer/mindre? RESULTATMÅLINGER Kvalitet og sikkerhet Effektivitet Kostnader/ økonomi Arbeidsmiljø

INVOLVERING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE PASIENTENS REISE - PASIENTGRUPPER ELEKTRONISKE LØSNINGER FOR SAMHANDLING LEDELSESINVOLVERING TVERRFAGLIG SAMARBEID TVERRFAGLIG SAMARBEID KLINISKE RESULTATER - VERDIKOMPASSET

I forbedringsarbeid er det nødvendig åha tidsperspektiv. Noe kan gåraskt, men det er en del ting som nødvendigvis måta tid! (Ulrich) Forbedring som resultat av trening og økt metodemestring forandring Lederes forventning Reell endringsprosess tid

Mal Helse Sør-Øst Navn på elektronisk behandlingslinjen Denne behandlingslinjen er laget for voksne med... Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie, informasjon og opplæring bygd på kunnskapsbasert medisin og beste praksis. Har du spørsmål eller kommentarer til behandlingslinjen, send en epost til.eller ring Behandlingsforløp/pasientforløp Forebygging Symptomer Vurdering Henvisning Diagnostisering Behandling Rehabilitering Oppfølging (Pasienten) (PHT) (PHT/HF) (PHT/HF) (PHT/HF) (PHT/HF) Pasient- og pårørendeopplæring Dokumentasjon Oppstartdokument Symptomer, forekomster og årsaker Overordnet flytskjema Kunnskapsgrunnlag og forskning (Linker) Prosedyrer og annen informasjon (Linker) Resultater og målinger Verdikompasset (Nøkkeltall) Kontinuerlige målinger (SPC) Ventetider Behandlingslinjeansvarlig lege: Kontaktperson: Godkjent dato:

Behandlingslinjer Behandlingslinjer (BHL) som konsept for virksomhetsutvikling og kommunikasjonsplattform. Ref. Samhandlingsreformen i dag ca 220 BHL i HSØ Pasienter og pårørendefastlegen Behandlingsforløp/pasientforløp Forebygging Symptomer Vurdering Henvisning Diagnostisering Behandling Rehabilitering Oppfølging (Pasienten) (PHT) (PHT/HF) (PHT/HF) (PHT/HF) (PHT/HF) Pasient- og pårørendeopplæring Dokumentasjon Oppstartdokument Symptomer, forekomster og årsaker Overordnet flytskjema Kunnskapsgrunnlag og forskning (Linker) Prosedyrer og annen informasjon (Linker) Resultater og målinger Verdikompasset (Nøkkeltall) Kontinuerlige målinger (SPC) Ventetider Forskning og utvikling BAL+team Behandlingslinjeansvarlig lege: Kontaktperson: Godkjent dato: Ledere Planleggeren Økonomen

Standardierte pasientforløp Behandlingslinjer Microsystemer Process redesign Målet er at pasientene opplever Helhetlige pasientforløp Lean Clinical pathway Behandlingskjeder Integrated care pathway

Behandlingslinjer kopler det kunnskapsbaserte, klinisk praksis og pasientens behov Normativt Deskriptivt Nasjonale retningslinjer, prosedyrer og faglig evidens + Aktuell kontekst Ressurser, lokaler, utstyr, geografi, logistikk etc. Behandlingslinjer Planlagt og forventet pasientforløp for en definert pasientgruppe, forankret i faglig evidens, effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. Tilpasset et bestemt HF med aktuelle kommunehelsetjenester og rehab.institusjoner + Aktuell pasient Individuell helsetilstand, behov, ressurser etc (Møtet handler om relasjoner, faglige vurderinger og klinisk skjønn) Behandlingsplan Individuelt forløp for aktuell pasient Behandlingsforløp Pasientens gang gjennom helsetjenesten og de faktiske møter og aktiviteter som inntreffer sett fra behandlers ståsted (inkluderer ulike behandlingsteam og enheter =behandlingskjede) Læringssirkel Der kliniske resultater og prosesser følges Pasientforløp Beskrivelse av pasientens gang, fra symptomer oppstår, gjennom helsetjenesten og de faktiske møter og aktiviteter som inntreffer, sett fra pasientens perspektiv Definisjon Helse Sør-Øst RHF

Kommunikasjon, deling og læring

Lansering Helseministeren åpnet kampanjen 27.januar 2011 Kampanje som virkemiddel for et langsiktig program for bedre pasientsikkerhet Mål: Færre pasientskader Bygge varige strukturer, systemer og kompetanse Endre pasientsikkerhetskultur

Den ansatte som ressurs Suksess handler om å kombinere kunnskaper Profesjonell kunnskap fag ferdigheter verdier og etikk Organisasjonskunnskap system/prosess variasjon motivasjon og endringspsykologi erfaringsbasert læring Team excellens Single excellens (best practice) System excellens (best process) Kontinuerlig forbedring

Nasjonalt samarbeid De ulike regionene ulik tilnærming alltid samarbeid Nå tiden moden for mer samkjøring Bygge på det andre har utviklet Sammen blir det bra

Dagens situasjon Sykehusene vet ikke hva de trenger Morgendagens situasjon Leverandører kan undervurdere kompleksiteten

Lansert 15 juni 2011 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 27

Dette handler om Lik i hele verden Best practice Best process Krever lokal tilpassning og forankring Best results Vi må tenke nytt og frigjøre oss fra gamle system og tenkemåter