Pasientforløp og behandlingslinjer - hvordan er det å være bindeledd mellom flere yrkesgrupper?
|
|
- Svein Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pasientforløp og behandlingslinjer - hvordan er det å være bindeledd mellom flere yrkesgrupper? Janne Nyland
2 BHL? BHL, hva er det? Hvorfor BHL? Hvordan skapes en behandlingslinje? Hva kan vi på kontor bidra med i utviklingen av behandlingslinjer?
3 Behandlingslinje hva er det? Care pathway, integrated care pathway, clinical pathway, critical pathway, behandlingsforløp, behandlingskjeder, behandlingslinjer etc Clinical pathways er det som brukes mest, og kommer fra USA (startet 1980) Care pathway benyttes mye i England Behandlingslinjer benyttes i Sykehuset Østfold og Helse Sør-Øst
4 Strategisk utviklingsplan for Sykehuset Østfold HF Utvikling av behandlingslinjer fra 2003 Skjøt fart i 2006 Konsulenter ansatt Struktur Volum 25 behandlingslinjer tatt i bruk innen 2008 Mål: Felles medisinsk faglig standard av høy kvalitet Virkemiddel: Ledelsesforankring og tverrfaglige team
5 Definisjon behandlingslinje Dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater Sykehuset Østfold HF Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet avdelingssjef Helge Stene-Johansen Copyright Sykehuset Østfold HF
6 Behandlingslinjer = Kjernevirksomheten i sykehus med fokus på faglig kvalitet, prosesser og samhandling Utgangspunkt i en definert diagnosegruppe DRG eller ICD-10 Faglig Kvalitet (Beste praksis/evdence based) Kommunehelsetjenester Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Utskrivelse Oppfølging Kommunehelsetjenester Ressursbruk knyttet til pasientforløpet (bla. KPP) Copyright Sykehuset Østfold HF
7 Eksempler på BHL, med utgangspunkt i definerte diagnosegrupper Bronkiolitt Nyoppdaget diabetes hos barn Barn med gastroenteritt ADHD Schizofreni Spiseforstyrrelser Ustabil angina Pneumoni Slag Cataract Lindrende behandling Lymfom Aorta aneurisme Hofteprotese Radiusfractur Søvn apne Nyrecancer Nyrestein Akutt abdomen Brystsmerter Gonatroser Brudd øvre femur Astma barn Varicer Ca coli Hyperplasi prostata Lungekreft Normal fødsel CP-barn Glaucom ADHD voksne Hysterectomi Sepsis
8 Forankring på alle nivå, viktig! RHF nivå strategisk satsning Adm.dir HF nivå Divisjonsdirektør Forplikte seg i sykehusledelsen Etterspørre, vise interesse, bidra på tvers Pushe der det trengs Avdelingssjef Har eierskapet Etterspørre, aktivt engasjert, gir legitimitet for arbeidet De kliniske teamene - Hva trenger teamene Behandlingslinje-ansvarlig lege (BAL) + tverrfaglig team Bli sett, bli oppmuntret og bli verdsatt Oppfølgning av veiledere
9 Hvorfor behandlingslinjer? Høyner kvaliteten i pasientbehandlingen (raskere diagnostikk og terapi) Gir mer effektiv ressursbruk Bidrar til tydeligere ordinasjon og kommunikasjon Gir mulighet for kontinuerlig oppfølgning av medisinske resultat Frigjør tid for legene og annet helsepersonell
10 Mandat Sør-øst RHF: Kvalitet i behandling og behandlingslinjer Styrke strategisk utvikling i regionen i tråd med regionale og nasjonale føringer og internasjonal utvikling Bygge på den erfaring som foreligger i regionen ved de ulike HF Bidra til utvikling av behandlingslinjer ved alle sykehus i Helse Sør-Øst - i en nettverksorganisasjon med representanter fra hvert sykehus, Utvikling av kliniske behandlingslinjer i et standardisert og systemisk IKT perspektiv, inkludert KPP Utdanne prosessledere ved de deltakende sykehus, med kompetanse til å videreutvikle nye behandlingslinjer
11 Helse Sør-Øst strategisk satsning på BHL 12 helseforetak 19 team 40 prosessveiledere
12 Starten på en behandlingslinje Behandlingslineansvarlig lege blir valgt Et behandlingslinje team blir sammensatt
13 Behandlingslinjeteamet Tverrfaglig sammensatt Behandlingslinje-ansvarlig lege (BAL) Gjensidig respekt Faglig og arbeidsmessig aksept Arbeider med pasientgruppen i det daglige Felles mål
14 Hvordan lager vi behandlingslinjer? Fellessamlinger (med flere BHL-team) Månedlige møter Arbeidsfordeling i grupper
15 Fellessamlinger Samling over to dager Utveksling av erfaringer Gode foredragsholdere Team building Push Sosialt
16 Modell for å utvikle behandlingslinjer 2007/2008 Referansegruppe Prosessveiledergruppe Team inkl. BAL fra hvert HF Ledelsesforankring RHF nivå Direktørgruppen Lokale ledere Involvering og spredning Læring og deling A FS P S D FS Veiledning og rådgivning: Personlig kontakt E-post Telefon A Prosessveiledere P S D FS Måloppnåelse Drift
17 Poster laget til felles samling på Gardermoen, mars-08
18 Månedlige møter Hele teamet er samlet og samarbeider Uhøytidlig tone Faglige diskusjoner Brainstorming Strukturer fastsettes Arbeidsoppgaver fordeles
19 Arbeidsfordeling Metodeansvarlig jobber med å sette de foreløpig, ferdige dokumentene inn i linjen Arbeidsgruppene arbeider med å finne beste evidens, oppdaterer/lage nye prosedyrer
20
21
22
23
24
25 KLASSIFIKASJON AV ALVORLIGHET: CRB-65 Confusion: Nyoppstått desorientering eller nedsatt bevissthet Respirasjon: Respirasjonsfrekvens > 30/min Blodtrykk: Hypotensjon. Systolisk < 90 mmhg eller diastolisk < 60 mmhg 65: Alder > 65 år Hvert punkt gir 1 poeng. 0-1 poeng: Kan oftest behandles hjemme med per oral antibiotika. Pasientens eget ønske og sosiale situasjon tas med i vurderingen 2 poeng: Innlegges. Iv antibiotika 3-4 poeng: Innlegges. Iv antibiotika. Vurder intensivavdeling. Viktige parametre som bør medføre innleggelse uavhengig av score på modellene er: -hypoxi -hemodynamisk ustabilitet -tolererer ikke/får ikke i seg medisiner per oralt -alvorlig komorbiditet
26
27 Valg av antibiotika ved pneumoni ervervet utenfor sykehus: Empirisk behandling: Benzylpenicillin 2-5 mill. IE 1 x 4 iv er førstevalget ved ukjent mikrobe. Ved penicillin straks-allergi: Erytromycin 500 mg 1 x 4 iv. Ved alvorlig pneumoni: Som over med tillegg av gentamicin 5 mg/kg 1 x 1 iv. Dersom det foreligger kontraindikasjon mot aminoglykosid: Cefotaksim 2 g 1 x 3 iv som monoterapi. Ved atypisk pneumoni (mykoplasma, klamydia): Erytromycin 500 mg 1 x 4 iv. Valg av antibiotika ved nosokomial pneumoni: Empirisk behandling: Benzylpenicillin 5 mill IE 1 x 4 iv. Ved mistanke om gram negative, intestinale stavbakterier, alvorlig pneumoni eller symptomstart 4 døgn etter innleggelse legges til Gentamicin; dosering som over. Dersom det foreligger kontraindikasjon mot aminoglykosid og/eller alvorlig sykdom: Cefotaksim 2 g 1 x 3 iv.
28 Hva skal vi med dem? Trenger vi egentlig BHL? Vi gjør det da bra nok i dag? Fungerer det??? FlytskjemaProblemløsning.jpg
29 Hva kan vi på kontor bidra med? Datakunnskaper Vi har ser organisasjonen på en annen måte Vi er vant med å arbeide strukturert Vi er vant omstruktureringer og det å måtte tenke nytt Vi kjenner ikke beste praksis, og kan stille de nødvendige spørsmål
30 Hvorfor ta på seg nye arbeidsoppgaver? Variasjon i forhold til arbeidsoppgaver Implementering Eierskap til behandlingslinjen Økt selvfølelse
31 Implementering, i det daglige Postsekretær: Arbeider tett med flere arbeidsgrupper Er sentral i avdelingen Kan påvirke til bruk i det daglige Opplæring i verktøy
32 Hvorfor trenger vi nye utfordringer Kan ta med nye inntrykk og ider tilbake til basisorganisasjonen. Blir kjent med kollegaer fra alle yrkesgrupper i sykehuset Gir en mulighet til å være med å forme den organisasjonen man er en del av Øker forståelsen Gir økt selvfølelse Gir avbrekk fra daglige gjøremål
33 Hvorfor behandlingslinjer? Rydder i eget hus Orden i sysakene Trygghet relatert til faglig praksis Forutsigbarhet for pasienter og helsepersonell Bidrar til tverrfaglig kommunikasjon redusere muntlige misforståelser Behandlingslinjer Forenkler tilgangen til dokumentasjon er konkrete og håndterbare! Gjør det De enklere avgrenser å ta i bruk et komplekst ny kunnskapsystem til en Godt grunnlag definert for informasjon pasientgruppe og opplæring og et av forløp pasienter og pårørende som de fleste kjenner seg igjen i. Godt grunnlag Samtidig for opplæring gjenspeiler av helsepersonell de helheten. Bidrar til et helhetsperspektiv på behandlingsforløpet Reduserer gapet mellom aktuell kunnskap/forskning og praksis Sikrer evidensbasert beste praksis til pasientene, som de forventer
34
Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Elektroniske behandlingslinjer
Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Elektroniske behandlingslinjer Ulf Ljungblad, direktør, dr. med 13. mars 2008 Mandat: Kvalitet i behandling og behandlingslinjer Styrke strategisk utvikling i regionen i
DetaljerPasientforløp/behandlingslinjer i Helse Sør-Øst RHF. Regional satsning for å sikre faglig kvalitet i behandlingen
Pasientforløp/behandlingslinjer i Helse Sør-Øst RHF. Regional satsning for å sikre faglig kvalitet i behandlingen Ulf Ljungblad, direktør, M.D. Ph. D. Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir møtt
DetaljerHva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering
Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering Ulf Ljungblad, direktør, dr. med Februar 2008 Hvordan kommer fremtiden til å se ut i helsetjenesten?
DetaljerÅrskonferansen NSH Behandlingslinjer som grunnlag for samhandling
Årskonferansen NSH Behandlingslinjer som grunnlag for samhandling Truls Korsgaard og Gro Sævil Helljesen Prosessledere Sykehuset Østfold HF Behandlingslinjer Kjernevirksomheten i sykehus med fokus på
DetaljerBehandlingslinje. Normal fødsel. NSH konferanse 20. nov. 2008. Eirik Eliassen Klinikksjef Kvinneklinikken STHF
Behandlingslinje Normal fødsel NSH konferanse 20. nov. 2008 Eirik Eliassen Klinikksjef Kvinneklinikken STHF 1 Generelt om behandlingslinjer Forankring Prosess Verktøy BHL Normal fødsel Bakgrunn Målsetting
DetaljerForutsetninger. Behandlingslinjer. Er det viktig med standardiserte behandlingsforløp? Nyttige eller bare bortkastet tid?
Er det viktig med standardiserte behandlingsforløp? Nyttige eller bare bortkastet tid? Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, OUS 1 Behandlingslinjer (pasientforløp, clinical microsystems ) 2 Forutsetninger
DetaljerBehandlingslinjer og pasientforløp - status. Gro Sævil Helljesen Helse Sør-Øst RHF 18 november 2011
Behandlingslinjer og pasientforløp - status Gro Sævil Helljesen Helse Sør-Øst RHF 18 november 2011 La oss begynne med slutten vet vi hvor gode vi er??? KLINISKE RESULTS Andel trombolysebehandlede (slag)
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerMetodikk og verktøy for utvikling av behandlingslinjer (BHL)
Metodikk og verktøy for utvikling av behandlingslinjer (BHL) Ulf Ljungblad, direktør, dr. med Gro Sævil Helljesen, R.N, M.Sc Truls Korsgaard, siv.ing., M.Sc Ledere, medarbeidere, kliniske team og prosessveiledere
DetaljerPalliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold
Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Generelle erfaringer Status og utfordringer Prosjekter innen palliasjon Kreftsykepleier Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus
DetaljerErfaringer med å satse på Behandlingslinjer
Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer NSH konferanse 20. og 21 november 2008 Oslo Kvalitetsrådgiver og prosessveileder Sykehuset i Vestfold HF Tone Enget Westbye Hvorfor behandlingslinjer? En motebølge?
DetaljerVerdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet
Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Pasientforløpet Fastlegebesøk Sykehus Sykehjem Hjemmetjenester Viktige mål: Sømløs Integrerte tjenester Kontinuitet Effektiv Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten
DetaljerForskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:
DetaljerAvtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og
DetaljerHvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?
Har vi helhetlige tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester? Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom
DetaljerHva kan vi lære av erfaringene fra arbeidet med redesign/behandlingslinjer?
Hva kan vi lære av erfaringene fra arbeidet med redesign/behandlingslinjer? Kari Sletnes IMPLEMENT HEALTHCARE Kunnskapssenteret 13. mars 2008 www.implement.dk Bakgrunn for erfaringsoppsummering pasientforløp
DetaljerKODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft
KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp
DetaljerUtvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging
Utvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging Stein Kaasa 1 Hovedelementer Økende insidens og prevalens Flere lever lenger med «aktiv» sykdom Flere langtidsoverlevere
DetaljerProsjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.
Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering
DetaljerBilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN
Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert
DetaljerArkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014
Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerSAK NR 049-2015 FREMSKRIVNINGSPROSJEKTET, ET DATAGRUNNLAG TIL BRUK I NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 049-2015 FREMSKRIVNINGSPROSJEKTET, ET DATAGRUNNLAG TIL BRUK I NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Forslag til vedtak: Styret
DetaljerSammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011
Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011 Helse Sør-Øst RHF Å sikre kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer
DetaljerHjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold
Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem
DetaljerGode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner
NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerHelse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester
Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Informasjonsmøte om anskaffelse av behandlingstilbud innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser Hamar - 25.oktober 2013 Anne Aasen Visjon: Gode og likeverdige
DetaljerFra visjon til virkelighet
Fra visjon til virkelighet -erfaringer fra strategiarbeid i Oslo universitetssykehus Tone Ikdahl - 040413 Oslo universitetssykehus: -et sykehus med store utfordringer Ventetid Flaskehalser Mange lokalisasjoner
DetaljerArbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012. Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Arbeidsmodell for pasienter med epilepsi og ASD 06.02.2012 Turi Tarjem og Iren K. Larsen, Avdeling for kompleks epilepsi SSE En sårbar pasientgruppe Arbeidsmodell 3-fasemodell basert på samarbeid mellom
DetaljerAmbulant KØH. Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16. Erfaringer og prosess
Ambulant KØH Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16 Erfaringer og prosess Presentasjon til OSS på Agder 03.12.2015 ved Nina E. Smith, leder av KØH tilbudet i Østre Agder Mål
DetaljerSYSTEMATISK HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER. Fase 1 Mai 2015 april 2016
SYSTEMATISK HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER Fase 1 Mai 2015 april 2016 Hvorfor fokus på vold og trusler om vold? Strategiplan i Helse Bergen - Trygghet, kvalitet, respekt Medarbeidere med rett kompetanse
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose SAMHANDLING OG ORGANISERING NSH 12.10.2009 Disposisjon Hva er en behandlingslinje? Hvorfor? Hvordan lage og implementere?
DetaljerOktoberseminar 2011 Solstrand
Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611
DetaljerBehandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet
Behandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet Sven Simonsen Seksjonsoverlege,barneavdelingen,Sykehuset Østfold,Fredrikstad Generelt om behandlingslinjer Et eksempel
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerAkuttbehandling av KOLS
Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,
DetaljerSkifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens
Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus
DetaljerPsykiatrien i Vestfold HF
Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.
DetaljerERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster
HVORFOR BRUKERMEDVIRKNING NYTTE SETT FRA FAGLIG HOLD ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster KRONSTAD DPS Brukermedvirkning Dagtjenester Ambulante tjenester, Polikliniske tjenester
DetaljerLykkes vi på Storetveit?
Lykkes vi på Storetveit? Erfaringer og utfordringer (Gleder og sorger) Jo Kåre Herfjord Overlege ved Storetveit sykehjem Bergen kommune Hva er det vi bør lykkes med? Hva er det vi bør lykkes med? Hva er
DetaljerVi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste
Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette
DetaljerStandardiserte pasientforløp Styremøte 15.juni 2017
Hovedmål Standardiserte pasientforløp Styremøte 15.juni 2017 Faglig forsvarlig, god faglig kvalitet på linje med de beste fremragende behandling God pasienttilfredshet God ressursutnyttelse God medarbeidertilfredshet
DetaljerBEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI
BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI - Samhandling med fastlegen Jørgen Nordentoft Martina Hansens Hospital NORDAF vintermøte 14. januar 2011 DISPOSISJON Bakgrunn Definisjon BHL-konseptet Suksess-kriterier
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerBruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital
Bruker Spør Bruker Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital Bakgrunn Planla en kvantitativ brukerundersøkelse ferdig utarbeidet spørreskjema Forespørsel fra HMN om å være pilot for Bruker Spør Bruker
DetaljerHvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.
Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use using DRG without CPP. DRG-systemet kommer fra USA
DetaljerArbeidet med pasientforløp ved St. Olavs Hospital + Helhetlige pasientforløp Sak til Administrativt samarbeidsutvalg 14/3-17
Arbeidet med pasientforløp ved St. Olavs Hospital + Helhetlige pasientforløp Sak til Administrativt samarbeidsutvalg 14/3-17 Tor Åm Samhandlingsdirektør Standardiserte pasientforløp; Krav til utredningstid,
DetaljerOrganiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.
Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
DetaljerSamhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler
Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått
DetaljerFAGUTVIKLING / KVALITET
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ETISK REFLEKSJON OG PALLIATIV PLAN - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme FAGUTVIKLING / KVALITET 1 VIKTIGE NØKKELPUNKT Systemkompetanse Samhandling
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER
BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER JORUNN BAKKE, LEDER BRUKERUTVALGET HELSE BERGEN CATHRINE BJORVATN, LEDER LMS BERGEN 18. SEPTEMBER 2014 KRAV OM BRUKERMEDVIRKNING I HELSEFORSKNING
DetaljerKvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K
Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran
DetaljerPlan for å redusere ventetider og innføre standardiserte pasientforløp
Plan for å redusere ventetider og innføre standardiserte pasientforløp Bakgrunn for arbeidet Styret har gitt arbeidet med å unngå fristbrudd og redusere ventetider høy prioritet over lang tid. Administrerende
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerHvordan ønsker vi å bli målt?
Hvordan ønsker vi å bli målt? ola.marstein@uus.no Utvalg for helseøkonomi og helsetjenester Norsk psykiatrisk forening Vår faglige fattigdom I mangel av noe bedre, grep statsråden(e) til antallet konsultasjoner
DetaljerInger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF
Bedre pasientopplæring ved hjelp av behandlingslinje og helsefilm for pasienter med Revmatoid artritt (RA) Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF Disposisjon Litt om leddgikt Behandlingslinje
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerStandardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri 03.06.2015
Standardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri 03.06.2015 Hilde Ranheim, Kvalitetsrådgiver Olga Marie Midtaune, Seksjonsleder Seksjon psykoser SL Agenda Satsningen på Standardiserte
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerPoliklinisk aktivitet HLK utredning og evaluering av organisering.
Poliklinisk aktivitet HLK utredning og evaluering av organisering. Organisasjonsutviklingsprosjekt v/ Catherine Bjerke, Hjerte, lunge- og karklinikken, Oslo universitetssykehus HF Nasjonalt Topplederprogram
DetaljerRaskere Tilbake Hjerneskade
Raskere Tilbake Hjerneskade Arbeidsrettet rehabilitering Prosjektleder Inga Rønningen Prosjekt Raskere Tilbake Hjerneskade Tilbud for pasienter med ervervet hjerneskade Eneste Raskere Tilbake prosjekt
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerErfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
DetaljerHvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?
Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerPrioriteringsveileder geriatri
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerForventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med
DetaljerForprosjekt Pasientbehandling og samhandling
Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling Styremøte HMR 11.06.2014 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Trygghet Respekt Kvalitet Historisk 3 Utfordringer og trender Kunnskapsmengden dobles hvert annet år Pasientens
DetaljerDepresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,
DetaljerProsjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter
Prosjekt Utvikling av Lokalmedisinsk senter Hvorfor møte? Hvilken betydning vil du at dette prosjektet skal ha for: Kommunen Din arbeidsplass Ansatte Brukerne Hva er lokalmedisinsk senter? det tilbyr helhetlige
DetaljerFærder fyr, Tjøme kommune
Vestfold- et tfyrtårn for kunnskapsbasert praksis? Færder fyr, Tjøme kommune Vestfold Landets minste fylke i areal et av de tettest befolkede (227.000) Samarbeid mellom 12 kommuner (12k) USH og UHT= Utviklingssenter
DetaljerBrukermedvirkning i forbedringsarbeid
Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Hvem tar egentlig avgjørelsene? 100 Pasient /Familie Brukermedvirkning i forbedringsarbeid Kontroll Systemet 0 Lav Alvorlighetsgrad Høy Trulte Konsmo, seniorrådgiver
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerBRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011. Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås
BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011 Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen Kvalitet, Respekt, Trygghet Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Husker vi hovedfokuset i utfordringsbilde?
DetaljerLitt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015
Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler
DetaljerNasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem?
Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? NSH konferanse 10. februar 2006 Per Skretting Sosial- og helsedirektoratet Bakgrunn og føringer nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten
DetaljerSamhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
DetaljerInnovasjon hva er kriteriene?
Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av
DetaljerHELSE2030 HOVEDTEMA: Kommunikasjon og prioritering
HELSE2030 HOVEDTEMA: Kommunikasjon og prioritering Dato 30.06.2016 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Gruppesammensetning... 3 1.2 Arbeidsform... 3 1.3 Kommentarer til dette arbeidet... 3 2. Framtidsbilder
DetaljerSamhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren
Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?
DetaljerPasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse
Arkivsak Dato 15.03.213 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.03.2013 Sak nr 033-2013 Sakstype Temasak Sakstittel Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Ingress
DetaljerArbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover
Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF 24. Mai 2012 Bedre helse
DetaljerUtfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Utfordringer i overføring av behandler-
DetaljerDiabetesaksjon i Nord-Norge
Norges Diabetesforbund Møte med FYSAK koordinatorer 07.02.08 Disposisjon Norges Diabetesforbund Diabetes i Norge i dag Nasjonal diabetesstrategi og regional diabetesplan Presentasjon av prosjektet Diabetesaksjon
DetaljerBARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid
BARN MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid Leif Edvard Muruvik Vonen (kommun ) Torleif Hugdahl (sykehuset) St. Olavs Hospital Barne- og ungdomsklinikken,
DetaljerAure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
DetaljerVedlegg 3. KRAVSPESIFIKASJON Poliklinisk nevrofysiologiske undersøkelser og spesialsøvnundersøkelser
Vedlegg 3 KRAVSPESIFIKASJON Poliklinisk nevrofysiologiske undersøkelser og spesialsøvnundersøkelser 1 Innholdsfortegnelse Informasjon... 3 Overordnet beskrivelse... 3 Nærmere om kravspesifikasjonen...
DetaljerTverrfaglig samarbeid for barn og unge
Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Illustrasjon: Anne Hvål Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I BAMBLE KOMMUNE Samarbeidsmodellen skal bidra til godt samarbeid og
DetaljerHva skal ambulante akutteam være?
Hva skal ambulante akutteam være? Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund NSH konferanse 17.10.2011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
Detaljer