Virksomhetsplan for Vassmyra skole 2012

Virksomhetsplan for Vassmyra skole 2012

1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Mandal kommunes visjon... 3 3. Virksomhetsplan... 4 4. Sammendrag... 4 5. Verdigrunnlag... 6 6. Presentasjon av enheten... 7 6.1. Basistjenester eksistensgrunnlag... 7 6.2. Organisasjonskart... 8 6.3. Elevgrunnlag... 9 7. Brukere... 11 7.1. Status... 11 7.1.1. Elevundersøkelsen... 11 7.1.2. Foreldreundersøkelsen... 13 7.2. Vurdering... 14 7.3. Målsetting / ambisjonsnivå... 14 7.4. Tiltak / handlingsplan... 15 8. Medarbeidere... 16 8.1. Status... 16 8.1.1. Nærvær/Fravær... 16 8.1.2. Medarbeidertilfredshet... 17 8.1.3. Kompetanse... 18 8.2. Vurdering... 19 8.3. Målsetting / ambisjonsnivå... 21 8.4. Tiltak / handlingsplan... 21 9. Økonomi... 22 9.1. Status... 22 9.2. Vurdering... 22 9.3. Målsetting/ambisjonsnivå... 23 9.4. Tiltak/handlingsplan... 24 10. Resultat/kvalitet... 25 10.1. Status... 25 Nasjonale prøver... 25 10.2 Vurdering... 26 10.3 Målsetting/ambisjonsnivå... 27 10.3 Tiltak/handlingsplan... 28 11.Oppsummering målsettinger... 30

2. Mandal kommunes visjon I visjonen ligger: - Mandal har det som skal til - Mandal er det selvfølgelige valg - Mandal er stedet med flest soldager i året - det er (sole)klart! Mandal soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at flere vil flytte til byen. At flere ønsker Mandal som sin bo- og arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved næringsetablering. Visjonen Mandal soleklart har satt kursen for Mandal fram til 2017. Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som oppleves av alle våre innbyggere som den kommunen som har det som skal til. Vi har derfor ved denne planrevisjonen spesielt valgt å jobbe for: o Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barn og unge skal bli tatt på alvor og hørt. o Sikre en verdig og meningsfull hverdag også for innbyggere som av helsemessige, sosiale eller strukturelle årsaker ikke har lønnet arbeid. o Utvikle kulturlivet i Mandal som trivselsfaktor og kulturell møteplass for innbyggere i hele regionen. o Skape attraktive møteplasser og tilgjengelighet for folk i alle aldre med ulike behov. o Eldre innbyggere i kommunen skal oppleve en god hverdag. o Like muligheter og rettigheter i samfunnet for alle uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, trosbekjennelse, kjønn og nasjonalitet. o Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. o Styrke bruker- og innbyggerperspektivet i tjenesteproduksjonen. o Tilrettelegge for et attraktivt og godt botilbud. o Forvaltning av strandsonen og utvikling i eksisterende og nye hytteområder 3

3. Virksomhetsplan Den årlige virksomhetsplanen skal være et aktivt arbeidsdokument for den enkelte enhet. Virksomhetsplanen skal inneholde status, satsingsområder og tiltak forbundet med perspektiver som brukere, medarbeidere, økonomi og resultatkvalitet. Det er viktig at virksomhetsplanen blir til som et resultat av prosesser i kollegiet der man har et felles syn på utfordringer og virkemidler for å oppnå god kvalitet i sine tjenester. 4. Sammendrag Virksomhetsplan 2011 for Vassmyra har følgende hovedområder: Brukere: Målsettinger: Ytterligere å redusere mobbing Bedre garderobeforholdene i gymsalen Utvikle økt kompetanse på ulike former for vurdering for dermed å kunne gi elevene bedre faglig veiledning. Bedre svarprosenten i alle brukerundersøkelser Medarbeiderere: Målsettinger: Faglig- og personlig utvikling ved å dra veksler på hverandres kompetanse. Høyere svarprosent på medarbeiderundersøkelsen Sykefravær på et lavest mulig nivå gjennom tilrettelegging av arbeidet i størst mulig grad. Bedre de fysiske arbeidsforholdene på lærernes arbeidsplasser. 4

Økonomi Målsettinger: Å ha en åpen og ryddig økonomistyring. Å levere et regnskap i balanse. Resultatkvalitet Målsetting: å øke elevenes lesekompetanse i alle fag å øke resultatene i nasjonale prøver å etablere et formelt samarbeid med Holum- og Ime barneskoler å øke lærernes kompetanse innen vurdering Hovedmål 2012 1. Sikre en fortsatt sunn og ryddig økonomi. 2. Viderføring av skoleutviklingsprogrammet Respekt. 3. Utvikle leseferdighetene gjennom tverrfaglig fokus på lærings- og lesestrategier 4. Delta i prosjekt om vurdering for læring. 5

5. Verdigrunnlag Mandal kommune er preget av et positivt menneskesyn basert på respekt, tillit og service som kjennetegnes ved: åpenhet og respekt gode relasjoner mellom innbyggere / ansatte / institusjoner der innbyggerne møtes med service og likeverd der ledelsen eksponerer kjerneverdiene har godt humør MANDAL KOMMUNE SKAL HA EN ORGANISASJON PREGET AV: Brukerorientering Aktiv innbygger- / brukerdialog valgfrihet fleksibilitet Offensiv / proaktiv holdning som gjenspeiler: initiativ stå på vilje frihet under ansvar kreativitet glede konkurransevilje Helhetstenking team smidighet fellesskapets interesser 6

6. Presentasjon av enheten 6.1. Basistjenester eksistensgrunnlag Vassmyra skole gir opplæring for elever fra 8. til 10. trinn. Vassmyra skole gir opplæring i følge Lov 1998-07-17: Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (opplæringslova) m/forskrifter. Skolens opplæring følger Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen Kunnskapsløftet, fra august 2006. Formålet med opplæringen: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. (Opplæringslova 1-1). Vassmyra har en visjon om å framstå som en meget sterk bidragsyter til i samarbeid med barneskolene og videregående skole å utvikle et gjennomgående utdanningsløp som gir gode faglige- og menneskelige resultater for våre elever. 7

Egne fagledere og samlingsstyrere Ledergruppe Virksomhetsplan 2011 for Vassmyra skole 6.2. Organisasjonskart Rektor Alf Willy Vestergren Inspektør Jahn Kristensen Spes.ped.- koordingator Wenche Dommersnes Rådgiver Kari Anne Wiig Fjeld Sekretær Tove Tånevig Teamleder 8. tr. Brita Baskår 7 faglærere 4 assistenter Ansatte fra andre Teamleder 9. tr. 8 faglærere enheter (rengjøring, Magne Høyberget vaktmester, helessøster, Teamleder 10. tr. Signe B. Roland 8 faglærere famileterapeut) Skinsnes skole med egen avdelingsleder samt fire pedagoger og to assistenter. 8

6.3. Elevgrunnlag ANTALL ELEVER FORVENTET ANTALL ELEVER Måleindikator 2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 Jenter 108 100 111 Gutter 130 145 140 Totalt 238 245 251 241 237 236 Tabell 1: Oversikt antall elever siste 3 år og forventet antall elever de neste 3 årene. Kilde GSI. ANTALL ELEVER MED SPESIALUNDERVISNING 5.1 Måleindikator 2009/10 2010/11 2011/12 Jenter 2 5 6 Gutter 10 15 19 Totalt 12 20 25 Tabell 2: Oversikt antall elever med spesialundervisning. Kilde: GSI ANTALL ELEVER MED SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING 2.8 Måleindikator 2009/10 2010/11 2011/12 Totalt 0 1 0 Tabell 3: Oversikt antall elever med særskilt språkopplæring. Kilde: GSI Kommentarer: Prognosene viser at elevgrunnlaget er relativt stabilt de nærmeste årene. Vi må likevel være klar over at tendensen de siste årene har vært at stadig flere familier bytter bostedskommune. Både høsten 2010 og 2011 fikk skolen en rekke nye elever som en ikke visste om på forhånd, og med tanke på at også disse skal utrustes med bøker og PC-er uten å være en del av det økonomiske beregningsgrunnlaget for skolens drift, ser en at det ligger både økonomiske og pedagogiske utfordringer her. Fra høsten 2016 vil skolen gå inn i en periode der antall elever vil øke kraftig. I øyeblikket er ikke skolen dimensjonert til å ta imot så mange elever, og det må i de nærmeste årene foretas konkrete grep for å sikre at en er forberedt på elevtallsutviklingen. 9

Ansatte ANSATTE 2009/10 2010/11 2011/12 Enhet Måleindikator Vassmyra Skinsnes Vassmyra Skinsnes Vassmyra Skinsnes Ansatte 32 5 32 5 31 6 8.-10. trinn Antall årsverk 28 3,7 28 3,7 27 4,7 Antall kvinner 18 1 18 1 12 1 Antall menn 14 4 14 4 19 5 Ansatte heltid 20 3 20 3 21 4 Ansatte deltid 12 2 12 2 11 2 Tabell 6: Oversikt over antall ansatte, kjønnsfordeling og stillingsstørrelse Kommentar: Blant de som har gått av som lærere de siste årene, er det en stor overvekt av menn. Likevel er kjønnsfordelingen relativt godt balansert i forhold til svært mange andre skoler. Dette er noe en vil arbeide for å opprettholde når en i løpet av de kommende årene skal gjennomgå en relativt stor utskifting av det pedagogiske personalet. Antall ansatte inkluderer personale til å ivareta elever som er finansiert av andre kommuner. 10

7. Brukere 7.1. Status Innenfor skolens virkeområde er det elevene som er de direkte brukerne av tjenestene. Samtidig vil foreldre være indirekte brukere av skolens tjenester. I denne delen av virksomhetsplanen blir det redegjort for hvilke verktøy skolen bruker for å måle brukernes opplevelser av tjenestene og resultatene av disse. Ved Vassmyra skole måler man brukertilfredsheten ved hjelp av følgende målinger: 7.1.1. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er utdanningsdirektoratets årlige undersøkelse blant elever på 10. trinn i grunnskolen. Formålet med denne brukerundersøkelsen er at elevene skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Undersøkelsen er nettbasert og svarene anonymiseres. Resultatene lagres forskriftsmessig og benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige skoleadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. RESULTATER ELEVUNDERSØKELSEN 10.trinn Måleindikator 2009 2010 2011 2012 2013 Målsettinger 2013 Mandal Landet Sosial trivsel 4,2 4,3 4,3 4,4 4,3 4,3 4,4 Trivsel med lærerne 3,8 3,6 3,7 4,1 4,2 3,8 4,1 Mestring Na 3,7 3,7 3,9 3,8 3,7 3,9 Faglig utfordring Na 4,3 4,4 4,3 4,3 4,3 Na Elevdemokrati 3,6 3,4 3,9 4,0 4,0 3,7 3,6 Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen 3,4 2,9 3,3 3,1 3,2 2,7 3,2 1,3 1,6 1,5 1,3 1,2 1,5 1,4 Motivasjon 3,8 3,9 3,9 4,0 4,1 3,9 4,2 Faglig veiledning 3,2 3,3 3,3 3,5 3,6 3,3 3,4 Medbestemmelse 2,1 2,3 2,7 2,8 3,0 2,6 Na Karriereveiledning 3,7 3,5 4,0 4,0 4,2 3,8 Na Svarprosent 80% 89% 73% 95% 95% 78% 84% Tabell 7: Viser resultater fra utdanningsdirektoratets elevundersøkelse. Svarskalaen er fra 1-5 der 5 er best Kilde: Utdanningsdirektoratet - Skoleporten 11

Kommentar: En merker seg at trivselsindikatoren fortsatt er tilfredsstillende. Samtidig er det grunn til å merke seg en score på 1,5 under emnet mobbing. Dette er høyere enn ønskelig, og må tas alvorlig. Kompetanseheving gjennom Respektprogrammet er et virkemiddel i denne sammenhengen, men samtidig må vi sikre oss at elevene har riktig forståelse av begrepet mobbing. Skolen hadde som målsetting i 2011 å øke elevenes oppfattelse av elevdemokrati og medbestemmelse. Vi ser at utviklingen er i tråd med skolens ambisjoner. Svarprosenten er lavere en ønsket. Skolen vil undersøke hvorfor dette er tilfelle. Svarprosenten bør være tilnærmet lik 100. 12

7.1.2. Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig blant alle foresatte med elever i grunnskolen i Mandal kommune. Undersøkelsen har til hensikt å gi et innblikk i hvordan foresatte opplever barnets skolegang og virksomhetens kvalitet. Undersøkelsen gjennomføres elektronisk og anonymt via Mandal kommunes eget system for brukerundersøkelser. RESULTATER FORELDREUNDERSØKELSEN Måleindikator 2009 2010 2011 Resultat for brukeren Målsettinger 2012 2013 Mandal 4,7 4,8 4,7 4,8 4,8 4,6 Trivsel 4,9 4,8 4,9 4,8 4,8 5 Brukermedvirkning 5,0 5,1 5,0 5,1 5,1 5 Tilgjengelighet 5,3 5,2 5,3 5,2 5,2 5,2 Informasjon 4,8 4,7 4,8 4,7 4,7 4,8 Fysisk læringsmiljø 4,6 5 4,6 5 5 4,2 Helhetlig, alt ialt 5,0 5,2 5,0 5,2 5,2 4,8 Svarprosent 33% 48% 90% 90% 36,5% Tabell 8: Viser resultatene av foreldreundersøkelsen siste 3 år. Skala 1-6 (best) Kilde: Mandal kommune. Kommentar: Svarprosenten er bedre enn i 2010, men er fortsatt ikke så god som ønsket. Selv om skolen denne gangen både oppfordret til- og la til rette for gjennomføring på skolen i forbindelse med konferanser, var det mange foreldre som likevel ønsket å gjennomføre undersøkelsen når de hadde kommet hjem. Sannsynligvis ligger mye av forklaringen på lav deltakelse her. Resultatene er relativt stabile. En ser en klar nedgang i Fysisk læringsmiljø. Kommentarer fra flere foreldre viser at det vurderes som uheldig at skolen har måttet etablere svært store klasser, noe som fører til trange forhold i klasserommene og med dette tilhørende store pedagogiske utfordringer. Også dusj- og garderobeforholdene i gymsalen er gjenstand for mange kritiske bemerkninger. 13

7.2. Vurdering Resultatene viser at skolen kan bli enda flinkere til å fange opp mobbing. Gjennom Respekt håper vi å få økt vår innsikt i emnet for å stå enda sterkere i vårt arbeid for et skolemiljø preget av trygghet og toleranse for ulikheter. Det bemerkes fra flere hold om lite tilfredsstillende garderobeforhold i gymsalen. Det må være et mål for oss å score høyere på elevenes oppfatning av den faglige veiledningen de får. Sett i sammenheng med hvordan vurdering kan praktiseres, har vi muligheter til å forbedre oss ytterligere på dette feltet. Svarprosenten på alle undersøkelsene er for lav og må bedres i de påfølgende undersøkelsene. 7.3. Målsetting / ambisjonsnivå Vassmyra har følgende målsettinger: Ytterligere å redusere mobbing Bedre garderobeforholdene i gymsalen Utvikle økt kompetanse på ulike former for vurdering for dermed å kunne gi elevene bedre faglig veiledning. Bedre svarprosenten i alle brukerundersøkelser 14

7.4. Tiltak / handlingsplan Vi har allerede høstet gode erfaringer fra emner innen Respekt-programmet. Vinteren og våren 2012 er temaet mobbing sentralt i programmet, og vi ser fram til å motta tips og kunnskap om hvordan vi kan bli enda flinkere til å motarbeide mobbing, både fysisk, psykisk og via ulike nettbaserte plattformer. Det er satt av betydelig fellestid til dette våren 2012. Garderobeforholdene i gymsalen har i lengre tid vært kritisert og bemerket av både foreldre og elever. Det forgår nå en dialog med Bygg og eiendom om bedring av disse forholdene. Skolens ledelse har høsten 2011 vært i tett dialog med Fylkesmannen omkring emnet vurdering. Det har vært viktig for skolen å etablere gode rutiner innen underveisvurdering, halvårsvurdering, sluttvurdering,egenvurdering, elevsamtaler, karriereveiledning og konferanser. Skolen har utarbeidet et eget dokument som beskriver hvordan de ulike elementene innen vurdering skal gjennomføres ved Vassmyra skole, slik av vi sikrer både et godt læringsutbytte og at en opptrer i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Parallelt med dette arbeidet har skolen valgt å melde seg på Fylkesmannens prosjekt om vurdering. Dette prosjektet vil gi oss videre veiledning og nyttige tips i det viktige arbeidet som vurdering er. Svarprosenten ved gjennomføring av de ulike brukerundersøkelsene kan bedres gjennom følgende tiltak: Foreldreundersøkelsen: Her må vi som skole legge enda bedre til rette for at foreldre besvarer undersøkelsen før de forlater skolen etter konferansetime. Vi må i større grad insistere på at undersøkelsen ikke gjennomføres hjemme, men på datamaskiner som skolen stiller til rådighet. Elevundersøkelsen: Gjennomføres i regi av undervisningsinspektør på lik linje med nasjonale prøver. Oppsamlingsheat for elever med fravær må gjennomføres. 15

8. Medarbeidere 8.1. Status 8.1.1. Nærvær/Fravær Mandal kommune har prosedyre for sykefraværsoppfølging. Disse finnes på intranettet sammen med dokumentasjonsskjema for oppfølging, opplisting av aktuelle virkemidler og samtaleskjema for oppfølging. Prosedyren for sykefravær er billedliggjort i laminerte plakater som finnes på alle arbeidssteder. Månedlig tas det ut sykefraværsstatistikk for enhetene og pr. arbeidssted. Statistikken viser fraværsprosenten pr. måned og antall dager syk fordelt på egenmeldt/legemeldt korttidsfravær 1 16 dager og egenmeldt/legemeldt langtidsfravær over 16 dager. Sykefraværet blir generert inn i Fasett (dataverktøy for Balansert målstyring), senest 1 måned etter utløp av forrige måned. Lederne kan ta ut sykefraværet for sin enhet eller arbeidssted månedlig eller hittil i år. Kommunen rapporterer halvårlig sykefraværet til KS sitt PAI register. SYKEFRAVÆR Måleindikator 2009 2010 2011 Mandal Korttidsfravær 1-16 dager Langtidsfravær over 16 dager Målsetting 2012 Målsetting 2013 1,1% 0,9% 1,0% 1,8% 1,0% 1,0% 2% 4,1% 6,7% 5,0% 3,5% 3,5% Totalt 3,1% 5,0% 7,7% 6,8% 4,5% 4,5% Tabell 9: Oversikt over sykefraværet ved virksomheten fordelt på korttidsfravær og langtidsfravær. Kilde: Mandal kommune Kommentar: En ser at korttidsfraværet fortsatt er bemerkelsesverdig lite. Totalsummen trekkes imidlertid opp av langtidsfraværet. Langtidsfraværet skyldes bl.a. faktorer innen helsevesenet som vi dessverre ikke har kunnet påvirke. 16

8.1.2. Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres årlig blant alle kommunens ansatte. Undersøkelsen gjennomføres elektronisk og er anonymisert. Medarbeiderundersøkelsen har til hensikt å synliggjøre enhetens kvaliteter og utfordringer slik at man kan innføre tiltak for heve kvaliteten i virksomheten for enhetens ansatte. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Måleindikator 2009 2010 2011 Mandal Stolthet over egen arbeidsplass Målsettinger 2012 Målsettinger 2013 5 5,2 5,2 4,9 5,3 5,4 Helhetsvurdering trivsel 4,7 4,8 5,0 4,6 4,9 5,1 Svarprosent 83% 78% 78% 88% 95% 100% Medarbeidersamtale % 97% 100% 96% 89% 100% 100% Kvaliteten på medarbeidersamtalen 4,8 4,6 4,9 4,9 5,0 5,0 Gj.snitt totalt 4,8 4,6 4,8 4,6 4,8 4,9 Tabell 10: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen siste 3 år. Skala 1-6 (best). Kilde: Mandal kommune Kommentar: Resultatene viser først og fremst en meget høy score på samarbeid med kollegaene. Faglig- og personlig utvikling samt kvalitet på medarbeidersamtale har vært fokus siden forrige måling, og nå har resultatene her kommet opp på et tilfredsstillende nivå. Gjennomgående er resultatene meget gode og for det meste nært opptil målsettingene. Svarprosenten er for lav. I følge flere lærere skyldes dette tekniske problemer etterfulgt av forglemmelse når systemet virket igjen. 17

8.1.3. Kompetanse Kompetanseutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid for å heve medarbeidernes kompetanse på alle områder. Økt kompetanse gir bedre tjenester og mer fornøyde brukere, og det bidrar til stolte medarbeidere og bedre omdømme. Arbeidstakere søker seg til, og blir på arbeidssteder der de får bruke og utvikle sin kompetanse. Kommentar: Et dyktig personale er antagelig den viktigste enkeltfaktoren i det bildet som kan tegnes av skolens evne til å levere et godt produkt. Vassmyra skole har totalt sett et kollegium med meget god- og relevant kompetanse. Samtidig vet vi at det de neste årene vil finne sted en betydelig utskifting av lærerstaben, noe som stiller store krav til strukturer for å sikre at skolen klarer å erstatte både den faglige- og den menneskelige kompetansen. Lærertetthet: Tall fra Kostra de siste tre årene viser følgende utvikling av antall elever pr undervisningsrelatert årsverk: Antall elever pr lærerårsverk i ungdomsskolen 2007 2008 2009 2010 Mandal 14,2 15,0 15,7 16,9 Vest-Agder 15,4 15,5 15,0 15,4 Tabell 11 Landet 15,0 14,7 14,7 14,8 Kommentar: Antall elever pr. undervisningsrelatert årsverk i Mandal har økt sterkt de siste tre årene. 16,9 elever pr lærerårsverk er alarmerende høyt, og det må vurderes om en har kommet til et punkt der det er blitt for stor avstand mellom politiske ambisjoner og reelle muligheter til å nå de resultatene som ønskes. Dette må bl.a. vurderes i lys av at Kunnskapsløftet stiller meget høye krav til gode underveisvurderinger der den enkelte elev gis nødvendig veiledning i sitt arbeid for å oppnå de mål som settes. Dersom antall elever pr. undervisningsrelatert årsverk i Mandal fortsetter å ligge så høyt som tall fra Kostra viser, vil dette arbeidet møte utfordringer som kan vise seg å bli for store. 18

8.2. Vurdering Sykefraværet: Det svært lave korttidsfraværet viser et kollegium som strekker seg svært langt for at enheten skal innfri de forventninger som er førende for den daglige driften. Samtidig må en være bevisst på at staben også kjennetegnes av en relativt høy gjennomsnittsalder, noe som kan være utfordrende med tanke på langtidsfraværet. Best mulig tilrettelegging av arbeidsdagen og arbeidets innhold er viktige faktorer for å holde sykefraværet nede. Medarbeiderundersøkelsen: Resultatene viser først og fremst en meget høy score på samarbeid med kollegaene. Det er viktig å stimulere til fortsatt gode resultater på dette feltet siden det danner et viktig grunnlag for mange av de andre måleindikatorene. De fysiske arbeidsforholdene utgjør en stor utfordring med de store klassene som tilbringer timene sine i for små klasserom. Inntil økonomien bedres i kommunen, må vi leve med dette, men være påpasselig med å holde god orden og rutiner i det daglige for å unngå unødvendig frustrasjon i tillegg. Samtidig ønsker vi å bedre de personlige arbeidsplassene som lærerne disponerer. Bedriftshelsetjenesten har vurdert lysforholdene her som egnet til å utvikle tretthet og hodepine. Det er allerede et arbeid i gang for å bedre dette. Faglig- og personlig utvikling er alltid både ønskelig og nødvendig for en god skole. 2011 blir et økonomisk meget anstrengende år, og muligheter til kursing og skolering av de ansatte blir sannsynligvis tilsvarende liten. Det er derfor nødvendig å sikre gode interne strukturer for utveksling av erfaringer innen mange viktige pedagogiske felt som for eksempel vurderinger og metodikk. På denne måten vil vi kunne skape en relativt stor grad av faglig- og personlig utvikling fra egne rekker. Kvaliteten på medarbeidersamtalen oppleves bedre nå, og det er viktig at dette videreutvikles. Samtalene vil fortsatt ha et to-delt innhold: Faglige betraktninger rundt egen- og skolens pedagogiske praksis. Samtale rundt personlige forhold med tanke på trivsel, faglige utfordringer, samarbeidsrelasjoner og behov for spesiell tilrettelegging av deler av arbeidssituasjonen. 19

Kompetanse og kompetansesammensetning: Vassmyra har stort sett meget god og relevant kompetanse innen alle fagfelt. Det kan på sikt bli en utfordring å inneha nok fagkompetanse innen fremmedspråkene tysk og fransk. 20

8.3. Målsetting / ambisjonsnivå Med utgangspunkt i status og vurderinger har enheten valgt følgende målsettinger for kommende år: Faglig- og personlig utvikling ved å dra veksler på hverandres kompetanse. Høyere svarprosent på medarbeiderundersøkelsen Sykefravær på et lavest mulig nivå gjennom tilrettelegging av arbeidet i størst mulig grad. Bedre de fysiske arbeidsforholdene på lærernes arbeidsplasser. 8.4. Tiltak / handlingsplan Faglig- og personlig utvikling satses på gjennom økte muligheter til utveksling av erfaringer. Kollegiet inviteres til løpende ideutveksling om hvordan fellestiden kan utnyttes på beste måte i denne sammenhengen. Økt svarprosent vil kunne oppnås ved tettere oppfølging av den enkelte som av ulike grunner ikke har fått besvart undersøkelsen. Det er også viktig å poengtere overfor de ansatte at analyser av svarene danner grunnlag for fremtidige satsingsområder og har derfor relativt stor betydning for arbeidsdagen til den enkelte ansatte. Den enkelte ansatte følges tettere opp for å sikre at en ikke glemmer å gjennomføre undersøkelsen dersom en i en gitt periode har hatt problemer med innlogging. Det vil også settes av felles tid til gjennomføring.enheten har som målsetting å oppnå en svarprosent på 95% i 2012 og 100% i 2013. Sykefraværet søkes holdt på et lavest mulig nivå gjennom i størst mulig grad å tilrettelegge arbeid for de som ønsker at det tas spesielle hensyn med tanke på bl.a. forhold som angår helse. På lærernes arbeidsplasser flyttes taklys bakover for å unngå blending. Samtidig kjøpes det inn kontorlys som skal stå på den enkeltes skrivebord. 21

9. Økonomi 9.1. Status Beskrivelse av enhetens systemer for økonomistyring / budsjettkontroll. MÅLEKART ØKONOMI Måleindikator 2008 2009 2010 2011 Budsjett 14 938 200 15 101 300 15 547 200 16 408 600 Regnskap 15 358 506 15 875 029 16 355 430 16 408 600 Avvik i kroner 420 306 773 729 808 230 0 Avvik i % 2,8% 5,1% 5,1% 0% Tabell 12: Oversikt over budsjett og regnskap med eventuelle budsjettavvik siste 3 år. Kilde. Mandal kommune Kommentar: Enheten har lykkes i å stabilisere den økonomiske situasjonen. Bortfall av stillinger og sammenslåing av klasser har vært harde, men nødvendige tiltak for å lykkes i dette arbeidet. Skolen har fornyet skolebøkene, og innen alle fag opererer vi nå i tråd med Kunnskapsløftet. For å lykkes i dette, har vi blant annet forskuttert innkjøp for 2012 og er skyldig skole felles nær ½ mill. kroner. Dette er budsjettert inn for tilbakebetaling i 2012. 9.2. Vurdering De to største utfordringene innen økonomiperspektivet i tiden som kommer, vil være: Ha nok ressurser til å gi alle elever tilpasset opplæring og rettighetselever nødvendig spesialundervisning. Kompetanseheving av personalet i tråd med de samfunnsmessige endringer som krever omstilling innen skolesektoren. 22

PRIORITERTE TILTAK VED ENDREDE RAMMEBETINGELSER 2 % større ramme 1. Økt spesialundervisning og tilpasset opplæring 2. Større lærertetthet 3. Kompetanseheving 9.3. Målsetting/ambisjonsnivå Å ha en åpen og ryddig økonomistyring. Å levere et regnskap i balanse. 23

9.4. Tiltak/handlingsplan Enheten vil arbeide for å oppnå målsettingene gjennom følgende tiltak: Grundig budsjettarbeid med fokus på realistiske budsjett-tall Månedlig regnskapskontroll i ledergruppen Nær kontakt med skolefaglig rådgiver og kommunalsjef Ledelsen ved skolen har som et av de viktigste prioriterte områder å opprettholde den økonomiske styringen som nå er etablert. Det er ønskelig å involvere faglederne i deler av innkjøp til sin seksjon gjennom å gi fagseksjonene ansvar for enkelte budsjettposter. 24

10. Resultat/kvalitet 10.1. Status Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. De nasjonale prøvene for 8. og 9. trinn skiller elevene i fem mestringsnivåer. Det er gjennomsnittsnivået for hver ferdighet som er gjengitt i tabellen under: Resultater Nasjonale prøver Måleindikator 2008 2009 2010 2011 Målsettinger 2012 2013 Mandal Landet Lesing 8.trinn 3,2 3,2 2,9 3,2 3,1 3,5 3,3 3,1 Lesing 9.trinn na na 3,4 3,3 3,1 3,5 3,4 3,5 Regning 8.trinn Regning 9.trinn 3,3 3,2 2,7 3,2 3,1 3,5 3,3 3,1 na na 3,5 3,4 3,0 3,5 3,4 3,4 Engelsk 2,8 3,1 2,8 2,8 3,0 3,5 3,0 3,0 Tabell 13: Oversikt over gjennomsnittsverdien for de nasjonale prøvene på 8. og 9. trinn trinn de tre siste årene. Skala 1-5 (best). Kilde: Skoleporten (Utdanningsdirektoratet). Kommentar: Resultatene viser at 8. trinnet presterer høyere i både lesing, regning enn forrige års 8. trinn som for øvrig presterte svært svakt. Det er derfor svært gledelig å registrere at disse elvene som nå går i 9. trinn, har hatt en fin utvikling i sine resultater. Årets 8. trinn presterer svakt i engelsk. 25

Avgangskarakterer og grunnskolepoeng Både standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Til sammen danner dette basis for hva man kaller grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. RESULTATER AVGANGSKARAKTERER 10.trinn Måleindikator 2008 2009 2010 2011 Målsettinger 2012 2013 2013 Mandal Landet Norsk standpunkt 3,9 3,9 3,7 3,6 3,9 4,2 3,7 3,8 Norsk eksamen na 3,3 3,7 3,8 3,9 4,2 3,7 3,5 Matematikk standpunkt Matematikk eksamen 3,6 3,8 3,5 3,5 3,9 4 3,5 3,5 3,6 3,9 na 2,8 3,9 4 2,8 3,1 Engelsk standpunkt 3,9 3,9 3,9 3,8 3,5 4 3,7 3,9 Engelsk eksamen na 2,9 na na 3,5 4 3,5 3,8 Grunnskolepoeng 39,6 39,9 38,6 38,6 40,0 41,1 38,5 39,8 10.2 Vurdering En registrer at eksamenskarakterene i norsk er bedre enn standpunkt. Dette er unormalt da en som regel finner at standpunktkarakterene er bedre enn eksamenskarakterene. En slik normalitet finner en i matematikk, men her er til gjengjeld eksamenskarakterene svært svake. Grunnskolepoengene er like resultatene i 2010 og ligger ennå noe under landsgjennomsnittet og enda lenger under egne målsettinger. 26

10.3 Målsetting/ambisjonsnivå Vassmyra skole har følgende målsetting: å øke elevenes lesekompetanse i alle fag å øke resultatene i nasjonale prøver å etablere et formelt samarbeid med Holum- og Ime barneskoler å øke lærernes kompetanse innen vurdering 27

10.3 Tiltak/handlingsplan Lesing er grunnlaget for all læring, og jo bedre elevene mestrer de ulike elementene innen lesing, jo større sjanse har de for å prestere bra i alle fag. Indikasjoner på om vi lykkes med denne satsingen, vil kunne leses ut av resultater i det fleste fag, i resultater fra nasjonale prøver, i eksamensresultater og standpunktkarakterer og i indikatorer som sier noe om motivasjon og opplevelse av mestring. Det er viktig at en vurderer slike indikatorer over tid, samtidig som en på kort sikt må være åpen for å kunne gjøre eventuelle korrigeringer av tiltak innen de ulike feltene. Nasjonale prøver 2011 for 9. trinn i lesing har gitt signaler om at skolens elever har utviklet seg meget bra innen lesing og regning fra 8. til 9. trinn. Dette kan være en viktig indikator på at skolen foreløpig ser ut til å lykkes i å utvikle lesing som en gjennomgående kompetanse. Skolen er også i ferd med å skolere lærere i ny metodikk tilpasset NyGiv, prosjektet som har som målsetting å hindre frafall i videregående skole gjennom å la faglig svake elever gjennomgå tilpasset metodikk og motivasjonspåvirkning den siste våren før overgang til videregående skole. En gjør regning med at økt kompetanse om denne metodikken innen lesing og regning vil innebære økt læringsutbytte også for andre elever enn de som ligger direkte innen målgruppen. Et viktig ledd i slik kompetansøkning er å kurse lærere i bruk av læringstrategier, både i tråd med metodikk innen NyGiv og i tråd med den kunnskap som ligger i Pedagogisk senter om dette emnet. For å bedre resultatene innen Nasjonale prøver vil vi sikre oss at elevene har så god kjennskap til prøveformen at de er i stand til å vise hva som er deres reelle kompetansenivå. Uten å legge til rette for uforholdsvis overdreven bruk av drilling i prøvetype, skal elevene likevel vite nok om dette til at de ikke underpresterer på grunn av misforståelser eller tekniske forutsetninger. Skoleklynge øst, som består at Holum og Ime barneskoler samt Vassmyra ungdomsskole har foreløpig ikke utnyttet det potensialet som ligger i et målrettet samarbeid omkring metodikk og læringsstrategier. 28

Vi har som målsetting å etablere et slikt formelt samarbeid for å kunne analysere resultater for så å benytte disse til å utvikle strategier for å oppnå gode prestasjoner i elevenes totale grunnskoleløp. Vi vet også at god oppfølging av den enkelte elev gjennom riktig bruk av vurdering, vil gi gode faglige resultater. Deltakelse i vurderingsprosjektet initiert av Fylkesmannen vil være et godt tiltak for å oppnå økt læringsutbytte for den enkelte elev. 29

11.Oppsummering målsettinger Gjennom hele 2012 vil skolen naturlig nok ha en rekke fokusområder for å oppnå ønskede resultater. De viktigste av disse er definert i denne virksomhetsplanen der mange ulike områder er belyst og vært gjenstand for mål og tiltak. Ikke minst vil faglig oppmerksomhet på gjennomføring, kvalitetssikring og erfaringsutveksling innen feltene vurdering og kjennetegn på måloppnåelse ligge som et grunnlag for det meste vi foretar oss det kommende år. Det er likevel viktig avslutte med å presisere hva som vil være de fire absolutt viktigste fokusområdene for Vassmyra i 2011: Sikre en fortsatt sunn og ryddig økonomi. Viderføring av antimobbeprogrammet Respekt. Utvikle leseferdighetene gjennom tverrfaglig fokus på lærings- og lesestrategier Delta i prosjekt om vurdering. Vassmyra, 30. 12. 2011 Alf Willy Vestergren Rektor 30