MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Aurskog-Høland kommune TID: 20.01.2014 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 30. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 08:15 Lunsj: kl 12:00 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/14 REFERATER Formannskapet: 2/14 HØRING AV FORSLAG TIL EN NY FORSKRIFT OM BEVILLING FOR TOBAKKSSALG 3/14 HØRING - ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - HERUNDER NORMERTE REGLER FOR INNDRAGNING AV BEVILLING OG ØKTE KRAV TIL KONTROLL MED BEVILLINGER 4/14 SØKNAD OM DISEPNSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - NYBYGG BIOFYRINGSANLEGG PÅ EIENDOMMEN 32/19 5/14 FORSLAG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR NEDRE HAUGFELTET, DEL AV 192/42 OG 66 2. GANGS BEHANDLING 6/14 UTTALELSE FRA KOMMUNEN - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO 7/14 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REKKEFØLGEBESTEMMELSENE, DIGERNESET FRILUFTSSENTER, 147/3 OG 12

8/14 ORDFØRER ORIENTERER 9/14 RÅDMANNEN ORIENTERER 10/14 EVENTUELT Plansaker: 11/14 SØKNAD OM RAMMETILLATELSE - DIVERSE TILTAK - DIGERNESET HYTTE- OG FRILUFTSSENTER - EIENDOMMEN 147/3, 147/12 SAMT 147/4 12/14 ULOVLIGHETSOPPFØLGNING - DIGERNESET 13/14 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR VANGEN HYTTEFELT 1. GANGS BEHANDLING 14/14 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORDJORDET - FELT B5, DEL 1 1. GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN 15/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR UTVIDELSE AV REMA 1000 PÅ AURSMOEN 16/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR PRESTÅSEN, AURSKOG, FOR PÅBYGG PÅ EKSISTERENDE BOLIG, 192/198 Bjørkelangen, 08.01.2014 Jan A. Mærli ordfører

SAK NR.: 1/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 166/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 14/1 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 1/14 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Referat Statens Strålevern om tillatelse etter forurensningsloven til radioaktiv forurensning, håndtering av radioaktivt avfall ved IFEs virksomhet på Kjeller, i Halden og Himdalen. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

SAK NR.: 2/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 464/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 13/3313 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U62 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 2/14 HØRING AV FORSLAG TIL EN NY FORSKRIFT OM BEVILLING FOR TOBAKKSSALG Vedlegg: 1. Helse- og omsorgsdepartementet Forslag til en ny forskrift om bevilling for tobakkssalg. Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om ny forskrift om bevillingsordning for tobakkssalg. Bakgrunnen er at Stortinget 19.03.13 vedtok gjennom endringer i tobakksskadeloven at det skal innføres en kommunal bevilling for salg av tobakksvarer. Ordningen skal tre i kraft 1.1.15. Bevillingsordningen bygger på samme modell som bevillingsordningen for alkoholsalg. Til forskjell fra alkoholforskriften er det ikke lagt opp til et fritt kommunalt skjønn ved søknadsbehandlingen, det er mindre vidtrekkende vandelskrav, en enklere gebyrordning samt ingen restriksjoner på salgstid og type utsalgssted. Fra 1.1.16 skal bevillingssøkere framlegge politiattest, som en del av vandelskontrollen. Forskriften skal gjelde for salg av tobakksvarer til forbrukere. Bevillingshaver og styrer for utsalgsstedet er ansvarlig for at salget av tobakksvarer foregår i overensbestemmelse med tobakksskadeloven. Blant annet skal bevillingshavere etablere internkontroll for å sikre at virksomheten driver i samsvar med tobakksskadeloven, forskrifter og andre krav som er satt til bevillingen. Det foreslås at de som skal selge tobakksvarer må søke kommunen om bevilling. Før søknaden tas opp til behandling må søknadsgebyret på kr. 2000 være innbetalt. Dessuten må styrer og stedfortreder ha avlagt og bestått en kunnskapsprøve. Kommunen vil bli ansvarlig for å avholde kunnskapsprøve som Helsedirektoratet vil utarbeide sammen med en pensumliste. Når bevilling er innvilget skal det årlig beregnes et bevillingsgebyr på kr. 4.000 per år. Det skal være anledning til å søke om bevilling for enkelt anledning. Søknads- og bevillingsgebyret er her foreslått til kr. 4.000.

Alle gebyrer skal tilfalle kommunen og gebyrinntektene skal kompensere for kommunens økte utgifter til saksbehandlingskompetanse. I likhet med alkoholomsetningen skal kommunen sørge for at det er kontroll ved utsalgsstedene. Det som skal kontrolleres er at tobakkslovgivningen overholdes. Dette omfatter i hovedsak kontroll av aldergrenser, forbud mot selvbetjening, reklame, rabattordninger og synlig oppstilling av tobakk. Det foreslås at det skal være muligheter for å kunne inndra en bevilling for kortere eller lenger tid dersom vandelskravene ikke lenger er oppfylt, eller dersom det er oppdaget brudd på tobakkslovgivningen. Relevante bestemmelser: Tobakksskadeloven av 09.03.1973 Vurderinger: Kommunen har allerede i dag et tilsynsansvar i forhold til tobakksskadeloven. Dette omfatter blant annet å se til at kravet om røykfrie lokaler opprettholdes. Praksis er at det samtidig med salgs- og skjenkekontroller også blir foretatt røykekontroll. Kommunen får nye oppgaver i forbindelse med bevillingsordningen for tobakkssalg. Merutgiftene som påløper skal kommunen få refundert gjennom gebyrordningen som blir etablert. Rådmannen mener at bevillingsordningen bidrar til å redusere tilgangen og dermed helseskadene ved bruk av tobakk. Dette er et godt folkehelsetiltak. Tobakksskadelovens formål er å oppnå et tobakksfritt samfunn og rådmannen mener forslaget om bevillingsordning bidrar til å komme et skritt videre på denne målsettingen. Økonomiske vurderinger: Kommunens utgifter til søknadsbehandling og kontroll vil dekkes av søknads- og bevillingsgebyr fra handelsnæringen. Kommunen tilføres i prinsippet ikke nye nettokostnader for å håndtere de nye bestemmelsene. Alternativer og konsekvenser: Stortinget for valgperioden 2009 2013 har 19.03.13 vedtatt at det skal innføres en kommunal bevillingsordning for salg av tobakksvarer. Det er forslaget til forskrifter for ordningen som er sendt på høring. Kommunen kan gi uttalelse til regelverket i forskriftene om krav til bevilling, kunnskapsprøve, gebyr, kontroll og inndragning. Rådmannen har ingen spesielle merknader til forskriftsutformingen. 5

Konklusjon: Rådmannen mener at bevillingsordningen som foreslås for tobakkssalg er sammenfallende med formålene både i tobakksskadeloven og folkehelseloven. Forslaget til ny forskrift om tobakkssalg anbefales derfor tiltrådt. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune anbefaler at foreliggende forslag til ny forskrift om salg av tobakksvarer m.v. godkjennes. 6

SAK NR.: 3/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 19678/13 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 13/3263 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U60 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 3/14 HØRING - ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - HERUNDER NORMERTE REGLER FOR INNDRAGNING AV BEVILLING OG ØKTE KRAV TIL KONTROLL MED BEVILLINGER Vedlegg: 1. Forslag til regelendringer i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Helse- og omsorgsdepartementet høringsnotat om normerte regler for inndragning av bevilling, økte krav til kontroll med bevillinger. Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk. Forslaget har sammenheng med at alkoholkonsumet er økende, og omfanget av alkoholskader og -problemer er stort og øker med forbruket. Departementet mener å kunne dokumentere at det er store utfordringer knyttet til overskjenking og salg og skjenking til mindreårige. Det er kommunene som har ansvaret for oppfølging av bevillingene herunder kunne fastsette straffereaksjoner ved overtredelse. Det foreslås at det innføres nasjonale krav til kommunenes reaksjon ved brudd på alkohollovgivningen, og at regjeringen vil øke kravene til kommunens kontroll med bevillinger. Gjeldende rett er at kommunestyret eller den som er delegert myndighet kan inndra en bevilling for kortere eller lenger tid dersom vilkårene for å drive bevillingen ikke lenger er oppfylt. Det er kommunens skjønn som legges til grunn. Det skal tas hensyn til type overtredelse, overtredelses grovhet, om bevillingshaver kan klandres, og hva som er gjort for å rette opp forholdet.

Departementet foreslår at det blir etablert en ordning med prikkbelastning som vil strekke seg over 3 år. Ved oppsummering av prikker vil det være prikker som er tildelt i løpet av denne treårsperiode som kan gi grunnlag for et inndragningsvedtak. Som minste reaksjon foreslås én ukes inndragning, og bevillingshaver må ha åtte prikker for at det skal føre til inndragning. Følgende overtredelser skal føre til inndragning: Åtte prikker: - Salg og skjenking til mindreårige - Brudd på bistandsplikten - Brudd på kravet om forsvarlig drift - Hindring av kontroll Fire prikker: - Skjenking og salg til åpenbart påvirket person - Brudd på tidsbestemmelsene - Skjenking av alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol til personer mellom 18 og 20 år - Brudd på alderskrav for den som selger og skjenker alkoholholdig drikk To prikker: - Åpenbart påvirket person i lokalet/gi adgang til åpenbart påvirket person - Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem - Konsum av medbrakt alkoholholdig drikke - Gjester medtar alkohol ut av lokalet - Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens fastsatte frist/manglende betaling innen kommunens fastsatte frist - Brudd på regler om styrer og stedfortreder - Brudd på reklameforbudet Én prikk: - Brudd på reglene om alkoholfrie alternativer - Brudd på reglene om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted - Brudd på reglene om skjenkemengde for brennevin Det foreslås videre at kommunen i helt spesielle og svært formidlende omstendigheter kan tildele færre prikker, og motsatt tildele flere prikker dersom det er skjerpende omstendigheter. Høringsinstansene bes om særlig å vurdere om det foreslåtte nivået på reaksjoner er passe strengt. Økt kontroll Departementet foreslår en rekke tiltak for å øke kontrollene. De lanserer navnet Ansvarlig alkoholhåndtering og der det nærmeste ansvaret er tillagt kommunene lokalt. 8

Det forskriftsfestes at alle kontroller skal foretas av 2 personer. Departementet ber om tilbakemelding på tidspunktet for når kontroller skal gjennomføres. Bør det f eks stilles krav om sen skjenkekontroll, om dette bare skal skje fredag eller lørdag, og om sen kontroll bare skal skje en gang i året. Bevillingsgebyrene I dag betaler salgs- og skjenkestedene bevillingsgebyr etter omsetning målt i antall liter. Det er tenkningen av bevillingsgebyrene skal dekke de kostnader kommunen har i forhold til saksbehandling og kontrollvirksomhet. Noen kommuner har rapportert om økte utgifter til håndtering av alkoholsakene. Det foreslås å dele opp bevillingsgebyret i ett søknadsgebyr og omsetningsgebyr. Det foreslås konkret at det ved søknad om kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk skal det på forhånd betales et søknadsgebyr på kr. 8000 per søknad. Omsetningsgebyret skal fastsettes for et kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Så vidt en kan forstå står det intet i høringsnotatet om hvorvidt det ved fornyelse av bevillingen ved hvert fjerde år skal kreves opp en nytt saksbehandlingsgebyr. Relevante bestemmelser: - Alkoholloven m/forskrifter om omsetning av alkohol. - Politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill, vedtatt av kommunestyret 5. september 2011 Vurderinger: Prikkbelastningsordningen: Noen av de større kommunene har hatt ordninger med telling av antall overtredelser og advarsler før en bevilling er blitt inndratt. I Aurskog-Høland har det gjennom de siste 6 årene blitt foretatt 4 inndragninger, hvorav den lengste har vært på 14 dager. Det har ikke vært foretatt inndragninger siden 2010. Den første inndragningssaken i Aurskog-Hølands historie ble lagt fram for formannskapet i 2006, og har siden vært normgivende for behandlingen av avvikssakene. I alkoholmeldingene som legges fram for kommunestyret er det det redegjort nærmere for disse sakene. Kommunen har ved flere anledninger sendt varsel om inndragning ved manglende innbetaling av bevillingsgebyr, noe som har vært effektivt. I kommunens ruspolitiske handlingsplan er det tatt inn som et tiltak at det skal utarbeides retningslinjer for hvilke kriterier som skal legges til grunn ved inndragning av faste bevillinger. På grunn av få avvikshendelser de siste årene har det ikke blitt prioritert å utarbeide retningslinjer. At det kommer nasjonale føringer for inndragning kan hilses velkommen. 9

Det er opplistet fire hendelser som gir 8 prikker, og som medfører umiddelbar inndragning. I Aurskog-Høland har vi hatt ett tilfelle av sammenblanding av privat alkohol og alkohol som skal skjenkes i bevillingssammenheng. At det i denne samlingen også fantes flasker hvis opphav ikke kunne dokumenteres har kommunen ansett som alvorlig. Etter rådmannens oppfatning kan dette karakteriseres som uforsvarlig drift (åtte prikker), og dermed være grunnlag for inndragning. Kommunen skal vurdere om nivået på reaksjoner er passe strengt. Skjenking til mindreårige og åpenbart påvirkede personer har hittil vært vurdert som alvorlig, men skjenking til åpenbart påvirket person gir i forslag til prikksystem fire prikker. Manglende innlevering av omsetningsoppgaver gir 2 prikker, mens manglende innbetaling av bevillingsgebyr ikke gir prikkbelastning. Rådmannen mener at departementet bør vurdere om skjenking til åpenbart påvirket person og manglende innlevering og/eller innbetaling av bevillingsgebyr bør gi flere prikkbelastninger. Dersom departementet mener at det ved den fireårige fornyelsen av bevillingene skal kreves inn et gebyr som for ny søknad (kr. 8.000), mener kommunen at dette gebyret kan settes lavere. Det kan legges til grunn at en kjenner virksomheten og at saksbehandlingen ikke stiller så store krav som ved en ny bevilling. Økt kontroll og bevillingsgebyr I dag foretas kontroller av Securitas etter avtale og det er bare en person som foretar kontrollene. Det foreslås nå at det alltid skal være to kontrollører, hvilket vil fordyre kontrollene. Departementet foreslår at de økte kostandene skal kompenseres med økte gebyrer. I dag er det ingen avgifter knyttet til det å søke om en bevilling, men det betales bevillingsgebyr avhengig av omsetning etter at driften er kommet i gang. Forslaget om å kreve inn et saksbehandlingsgebyr på kr. 8.000 kan synes høyt for mindre virksomheter som ønsker å ha et tilbud med alkoholservering/salg. Med en dertil liten årlig omsetning kan dråpene som skjenkes bli relativt kostbare slik at det ikke i det hele tatt vil være lønnsomt å ha noen bevilling. Dette vil i så fall være i samsvar med alkohollovens formål om at forbruket skal reduseres. I Aurskog-Høland kommune har vi likevel flere mindre virksomheter som har fast bevilling, som vil kunne oppfatte gebyret som relativt høyt. Dersom den faste bevillingen ikke brukes regelmessig har imidlertid virksomheten mulighet for som et alternativ søke om ambulerende bevilling fra gang til gang. Sammenliknet med andre kommunale gebyrer som f eks søknad om dispensasjon fra reguleringsplan eller kommuneplan koster dette p.t. kr. 10.000. Departementet ber om uttalelse i forhold til tidspunktet for når kontroller skal gjennomføres. I Aurskog-Høland er det ved flere anledninger bedt om at noen skjenkekontroller gjennomføres etter midnatt, og at salgskontroller foretas like før stengetid. Dette fordi mulighetene for avvik er størst ved 10

disse tider. Kommunen bør derfor støtte opp om forslaget om at det gjennomføres sene skjenke- og salgskontroller, uten at det må tidfestes og at antall kontroller må oppgis. Økonomiske vurderinger: Forslagene om økte krav til kontroll og dels økte krav til kommunens administrasjon i forhold til strengere oppfølging av alkohollovens bestemmelser medfører økte kostnader for kommunen. Departementet legger til grunn at de nye saksbehandlingsgebyrene og en økning av bevillingsgebyrene skal dekke de kommunale kostnadene. Alternativer og konsekvenser: Rådmannen foreslår at departementet vurderer å gi en høyere prikkbelastning ved manglende innlevering av omsetningsoppgave og/eller innbetaling av bevillingsgebyr. Dessuten bør det vurderes om det skal gis prikkbelastning ved skjenking av alkohol hvis opphav ikke kan dokumenteres. Saksbehandlingsgebyret på kr. 8.000 kan synes relativt høyt for mindre virksomheter med lav omsetning. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune vil gi følgende uttalelse til høring forslag til endringer i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk: 1. Forslag til en ordning med nasjonale prikkbelastninger ved avvik tiltres med følgende merknader: o Departementet bør vurdere om skjenking til åpenbart påvirket person og manglende innlevering av omsetningsoppgaver og/eller innbetaling av bevillingsgebyr skal gis flere prikkbelastninger o Skjenking av alkohol hvis opphav ikke kan dokumenteres bør prikkbelastes. Alternativt at denne hendelsen forutsettes å falle inn under kategorien uforsvarlig drift med dertil 8 prikker. 2. Forslaget om å innføre et saksbehandlingsgebyr på kr. 8000 kan synes høyt for små virksomheter som ønsker å ha et tilbud om alkoholservering. 3. Aurskog-Høland kommune mener at det ved den fireårige fornyelsen av bevilling kan beregnes et lavere saksbehandlingsgebyr fordi saksbehandlingen ved fornyelse er enklere. 4. Skjenke- og salgskontroller bør foretas til alle tider på døgnet uten at det bør tid- eller tallfestes. Prinsippet bør være at kontroller bør foretas ved tidspunkter da mulighetene for avvik er størst. 11

SAK NR.: 4/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 19978/13 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 13/3836 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 32/19 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 4/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - NYBYGG BIOFYRINGSANLEGG PÅ EIENDOMMEN 32/19 Vedlegg: 1. Epost fra Akershus fylkeskommune, datert 11.12.2013 2. Epost fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 09.12.2013 3. Søknad om dispensasjon fra Knut Løkeberg, datert 04.12.2013 4. Situasjonskart 5. Bilde av omsøkt fyringsanlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tegninger tilknyttet byggesaken. Saksopplysninger: Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens byggeforbud i 100-metersbeltet mot vann og vassdrag i forbindelse med søknad om oppføring av et biofyringsanlegg på eiendommen 32/19. Omsøkt tiltak har ca. 25 m 2 BYA og er planlagt plassert ca. 35 meter fra Prestelva. Omsøkt tiltak er nabovarslet. Det er ikke innkommet merknader til omsøkt tiltak. I sin søknad om dispensasjon argumenterer tiltakshaver med at et biofyringsanlegg vil spare miljøet for unødig utslipp. Videre argumenteres det for at omsøkt plassering vil være hensiktsmessig for at anlegget skal kunne benyttes både til kalkunfjøs, korntørke og verksted. Tidligere i år ble det behandlet, og gitt dispensasjon for bygging av en større driftsbygning på samme eiendom. Det ble da gjort søk i naturbase for området, uten funn. Slikt søk er fra kommunens side også utført ved aktuell dispensasjonssøknad, uten funn. Akershus fylkeskommune krevde i tillegg registreringer av fornminner i området på grunn av den da omsøkte driftsbygningens størrelse. Det ble gjennomført slik registrering uten funn.

Da det for svært kort tid siden ble gjennomført grundige undersøkelser i området omkring naturmangfold og fornminner, henvendte kommunen seg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune med forespørsel om aktuell dispensasjonssøknad kunne unnlates oversendt disse instansene for uttalelse. Dette ble akseptert av begge instanser, se vedlegg 1 og 2. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens punkt 3.1 slår fast at det i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Videre følger det av samme punkt, annet avsnitt, at andre tiltak enn fasadeendring ikke kan settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Av naturmangfoldloven 7 følger det at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 om byggeforbud i 100-metersbeltet vurderes å være: Sikre allmenhetens tilgang til vann og vassdrag. Naturhensyn, herunder hindre forurensning, samt uheldig påvirkning av vann, vassdrag og dyreliv. Andre samfunnsinteresser. 13

Disse hensynene vurderes ikke å bli berørte av tiltaket. Det omsøkte nybygget vurderes således ikke å påvirke de hensyn byggeforbudssonen mot vassdrag er ment å ivareta. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder ved forvaltning av fast eiendom. Kommunen har vurdert naturmangfoldloven 8-12 i tilknytning til omsøkt nybygg. Det er i den forbindelse gjort søk i Naturbase, uten funn. Det er rådmannens vurdering at plasseringen av det omsøkte tilbygget ikke vil øke effekten av påvirkning på området vesentlig grad, og således at tiltaket ikke medfører inngrep som vesentlig påvirker naturmangfoldet i området. Naturmangfoldloven 8 12 vurderes derfor ikke å være til hinder for å innvilge omsøkt dispensasjon. Ved den tidligere dispensasjonssøknaden på eiendommen krevde Akershus fylkeskommune registering av fornminner, da det er kjente fornminner i området. Registrering ble gjennomført uten funn. Kommunen vurderer imidlertid at ved en eventuell innvilgelse av aktuell dispensasjonssøknad, bør tiltakshaver gjøres oppmerksom på at alle fornminner er fredet, også slike som ikke er registrert. Dette er etterkommet i rådmannens innstilling til vedtak, punkt 2. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil da ha hjemmel til å godkjenne det omsøkte tiltaket i den etterfølgende behandlingen. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen vil mangle hjemmel for å godkjenne tiltaket. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. 14

Rådmannens innstilling:. 1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100- metersbeltet, jfr. planens punkt 3.1, godkjennes i henhold til søknad datert 04.12.2013. Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn kommuneplanens bestemmelse skal i vareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. 2. Tiltakshaver opplyses om at alle fornminner er fredet, også de som ikke er registrert. Dersom det støtes på fornminner under arbeidet med nybygget, må arbeidet umiddelbart stanses, og Akershus fylkeskommune skal straks varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2 ledd. 15

SAK NR.: 5/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 149/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 13/509 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 5/14 FORSLAG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR NEDRE HAUGFELTET, DEL AV 192/42 OG 66 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Forslag til utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F-sak 83/13, den 27.05.13: Forslag til utbyggingsavtale for Nedre Haug, del av 192/42 og 66, 1.gangs behandling. Saksopplysninger: I kommuneplanen heter det: «Før det kan igangsettes utbygging av område for boliger med mer enn 5 boligenheter skal det foreligge utbyggingsavtale mellom grunneier og kommunen.» I henhold til plan- og bygningsloven 17-4 skal oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale kunngjøres. Kunngjøring om dette ble gjort kjent gjennom brev til berørte parter datert 04.02.13 og gjennom annonse i lokalavisen. Det innkom en merknad, fra Aurskog vel datert 28.02.13. Denne ble kommentert i saksframlegget til 1.gangs behandlingen. Ved 1.gangs behandlingen vedtok formannskapet å legge forslaget til utbyggingsavtale ut til offentlig ettersyn. Forslaget til utbyggingsavtale lå ute på offentlig ettersyn med frist for uttalelser satt til 1.aug 13. Det innkom ingen merknader. Reguleringsplanen ble godkjent av kommunestyret den 16.12.13. Forslag til utbyggingsavtale legges fram for formannskapet til godkjenning. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven

Vurderinger: Det foreligger en utbyggingsavtale som sikrer gjennomføring av reguleringsplanen. Økonomiske vurderinger: Kommunens andel er budsjetterte midler, kr 1,8 millioner kroner til utbedring av Ullerud bro, som er gjennomført i 2013, samt kommunens halvdel i asfaltering av atkomstveiene. Konklusjon: Rådmannen anbefaler utbyggingsavtalen godkjent. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til utbyggingsavtale for Nedre Haug, del av gnr.192, bnr.42 og 66. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 17-4. 17

SAK NR.: 6/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 201/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 13/3663 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: N00 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 6/14 UTTALELSE FRA KOMMUNEN - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo - høring Saksopplysninger: Ruter, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i samarbeid utarbeidet et forslag til strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Strategien har som mål at: «Park and ride» skal kompensere for at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner eller et tjenlig busstilbud skal kunne reise kollektivt. «Park and ride» skal gjøre transportsystemet tilgjengelig for flest mulig, og gjøre det mulig blant annet å kombinere en kollektivreise med andre ærend som levering av barn i barnehage. Vurderinger: Aurskog-Høland kommunen er en pendlerkommune med FV170 som hovedtransportkorridor mot Oslo. FV170 har mye trafikk. Pendlere fra Aurskog-Høland kommune sliter med fremkommelighet særlig nå da FV22 mellom Fetsund og Lillestrøm oppgraderes. For å få flere til å reise kollektivt i Aurskog-Høland kommune er det viktig at det legges til rette for innfartsparkeringer og sykkelparkering ved holdeplasser langs kommunens hovedbusslinjer. Også innfartsparkeringer på stasjoner som Blaker langs Kongsvinger banen utvides i henhold til etterspørsel. Konklusjon:

Rådmannen anbefaler at formannskapet i Aurskog-Høland kommune støtter strategien fordi dette er en viktig sak for innbyggerne i kommunen. Rådmannens innstilling:. Formannskapet i Aurskog-Høland kommune har følgende synspunkter på Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo: 1. Strategiens forslag om å utvide park + ride for bil utenfor byområdet, særlig langs busskorridorene støttes av kommunen. 2. Strategiens forslag om å satse på park + ride for sykkel på holdeplasser støttes av kommunen. 3. Strategiens diskusjon på side 25 om fremtidige utvidelser av innfartsparkeringen på Blaker stasjon støttes av kommunen. Denne stasjonen tilbyr en rask og smidig forbindelse til tog for innbyggerne og er et viktig alternativ for pendlere som er berørt av oppgraderingen av RV22 mellom Fetsund og Lillestrøm. 19

SAK NR.: 7/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 148/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 13/1565 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 7/14 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REKKEFØLGEBESTEMMELSENE, DIGERNESET FRILUFTSSENTER, 147/3 OG 12 Vedlegg: 1. Klage fra Advokatfirma Frøynes datert 11.12.2013 2. F-sak 180/13, den 11.11.2013: Søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsene, Digerneset Friluftssenter, 147/3 og 12, uten vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedlegg til F-sak 180/13 Saksopplysninger: Formannskapet avslo søknaden om dispensasjon fra tre rekkefølgebestemmelser i F-sak 180/13, den 11.11.2013. Formannskapets vedtak er påklaget ved brev fra Advokatfirmaet Frøynes datert 11.12.2013. Klagen er kommet inn rettidig. Utskrift av F-sak 180/13 ble utsendt samtidig til adressatene, inkludert Advokatfirmaet Frøynes. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Forvaltningsloven Vurderinger: Klagen inneholder ingen nye momenter i saken, utover en påstand om forskjellsbehandling. Påstanden belegges med en innvilget dispensasjon for Vollajordet som det hevdes er nokså likelydende. For Vollajordet skal offentlig veinett være ferdig opparbeidet før det kan gis brukstillatelse for boliger. Dispensasjonen ble gitt for neste byggetrinn, som inneholder 44 boenheter. Det ble ikke gitt en dispensasjon generelt for hele Vollajordet. Dessuten forelå det ingen

nabomerknader. Og det foreligger utbyggingsavtale som ytterligere skal sikre gjennomføring av utbyggingen. Alternativer og konsekvenser: Klagen tas ikke til følge. Tidligere vedtak i saken står ved lag. Klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Å ta klagen til følge forutsetter at dispensasjonssøknaden først oversendes overordnete myndigheter til uttalelse, før ny behandling i formannskapet. Et ev. nytt vedtak kan påklages. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at det foreligger grunnlag for å imøtekomme klagen. Rådmannens innstilling:. Klagen fra Advokatfirmaet Frøynes datert 11.12.13, på formannskapets vedtak om å avslå søknaden datert 06.09.13 om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelse A i reguleringsbestemmelsene 4 i reguleringsplanen for Digerneset friluftssenter, gnr.147, bnr.3 og 12, tas ikke til følge. Begrunnelse: Klagen inneholder ingen nye momenter. Vedtaket er fattet med hjemmel i Forvaltningsloven. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. 21

SAK NR.: 8/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 169/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 14/39 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 8/14 ORDFØRER ORIENTERER

SAK NR.: 9/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 170/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 14/40 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 9/14 RÅDMANNEN ORIENTERER

SAK NR.: 10/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 171/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 14/41 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 10/14 EVENTUELT

SAK NR.: 11/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 466/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 13/3089 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 147/3 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 11/14 SØKNAD OM RAMMETILLATELSE - DIVERSE TILTAK - DIGERNESET HYTTE- OG FRILUFTSSENTER - EIENDOMMEN 147/3, 147/12 SAMT 147/4 Vedlegg: 1. Søknad om rammetillatelse diverse tiltak Digerneset hytte- og friluftssenter, brev fra Asplan viak AS, datert 27. september 2013. 2. Diverse korrespondanse mellom tiltakshaver i søknaden og kommunen om framdrift i saksbehandling, 16. 17. oktober 2013. 3. Foreløpig svar på søknad om rammetillatelse, brev datert 28. oktober 2013. 4. Korrigeringsbrev til foreløpig svar, brev datert 19. november 2013. 5. Notat etter telefonsamtale med tiltakshaver den 27. november 2013. 6. Revidert søknad om rammetillatelse, mottatt 4. desember 2013. 7. Foreløpig svar på revidert søknad om rammetillatelse, brev datert 11. desember 2013. 8. Revidert søknad om rammetillatelse, brev datert 17. desember 2013. 9. Tinglyst avtale om veirett over gnr. 147, bnr. 4, dokumentnummer 908617, tinglyst den 23. oktober 2013. 10. Reguleringsplan med bestemmelser for Digerneset hytte- og fritidsfelt, godkjent av kommunestyret 5. oktober 2009 stadfestet av fylkesmannen 14. mai 2010. 11. E-post fra Per Kristiansen, mottatt 17. september 2013. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Dokumenter fra den første søknaden om rammetillatelse fra 2011. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om rammetillatelse for diverse tiltak på Digerneset hytte- og friluftssenter. Søknaden, slik den nå foreligger (vedlegg 1 8), omfatter følgende tiltak: Renseanlegg for avløpsvann, med tilhørende ledningsanlegg. Vannverk (borebrønn, vannbehandlingsanlegg, brannvann og ledningsanlegg). Opparbeidelse av campingplass.

Veier og parkeringsarealer på eiendommene gnr. 147, bnr. 3 og bnr. 147, bnr. 12. Tømmestasjon for toaletter fra bobiler og campingvogner. Terrenginngrep i forbindelse med opparbeidelse av hyttefelt, badeplass og campingplass. Opparbeidelse av regulert frisiktsone mot fv 228 Kjersundveien. Opparbeidelse av to brygger. Søknaden slik den foreligger nå er et resultat av følgende forhold: Asplan viak AS søkte om rammetillatelse den 27. september 2013 (vedlegg 1). Kommunen hadde dialog med tiltakshaver om framdrift i saksbehandlingen i etterkant av dette (vedlegg 2). Kommunen gikk gjennom søknaden og sendte den 28. oktober 2013 (vedlegg 3) et foreløpig svar til søker, hvor det ble vist til flere forhold i motstrid med gjeldende arealplan for området og enkelte avgjørende mangler. Den 19. november 2013 sendte kommunen i tillegg et korreksjonsbrev til sitt foreløpige svarbrev, hvor det ble vist til at kommunen også var blitt oppmerksom på at omsøkt molo ligger delvis utenfor regulert område. Den 27. november 2013 mottok kommunen opplysning av tiltakshaver om at den delen av atkomstveien som ligger over gnr. 147, bnr. 4 vil bli tatt ut av søknaden og i stedet vil bli omsøkt som en ett-trinns-søknad (vedlegg 5). Revidert søknad om rammetillatelse ble oversendt kommunen den 4. desember 2013 journalført dagen etter (vedlegg 6). Etter at kommunen hadde gått gjennom den reviderte søknaden sendte kommunen nytt foreløpig svar den 11. desember 2013 (vedlegg 7). Det ble her vist til at det fortsatt var forhold ved søknaden som var i motstrid med arealplan for området og at det var enkelte avgjørende mangler. Kommunen mottok den 17. desember 2013 (vedlegg 8) så en revidert søknad om rammetillatelse, og det ble bedt om at søknaden ble realitetsbehandlet slik den foreligger (vedlegg 8, side 38 av 39 siste avsnitt). Kommunen har selv innhentet den tinglyste avtalen om veirett over gnr. 147, bnr. 4 (vedlegg 9). Byggesaker er generelt underlagt administrativ behandling i Aurskog-Høland kommune. Kommunestyret fattet den 4. juni 2013, sak 23/13 vedtakets punkt 5, vedtak om at formannskapet skal behandle søknader om tiltak på gnr. 147, bnr. 3 samt gnr. 147, bnr. 30. Søknaden legges derfor fram til politisk behandling. Den varslede søknaden om opparbeidelse av atkomstvei over gnr. 147, bnr. 4 vil formodentlig ikke omfattes av dette delegeringsunntaket. I forbindelse med at søker nabovarslet tiltaket kom det inn flere nabomerknader disse er vedlagt søknaden (vedlegg 1, side 52-66 av 72). Søker har kommentert nabomerknadene (vedlegg 1, side 67-72). Rådmannens vurdering av nabomerknader går fram under overskriften «Vurderinger». 26

Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 4 utgjør lovens «byggesaksdel» og angir hvorledes byggesaker skal behandles av kommunen. Det er plan- og bygningslovens 20-1, 20-3 samt 20-4 som regulerer hvilke tiltak som er søknadspliktige. Sentrale deler av kommunens behandling av byggesaker kan sies å være blant annet: Vurdere søknadens utforming og dokumentasjon, og forhold til gjeldende arealplaner. Påse at nabovarsel foreligger, og vurdere eventuelle nabomerknader. Påse at eventuelle andre myndigheters interesser ivaretas. Vurdere om foretakene som søker om ansvarsrett i byggesaken kan godkjennes for det ansvar det søkes om ansvarsrett for. Plan- og bygningslovens 21-2, femte avsnitt, åpner opp for at søkere kan velge å dele opp sin søknad i søknad om rammetillatelse og søknad om igangsettingstillatelse. De ytre forhold skal være avklart ved rammetillatelse. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger igangsettingstillatelse, dersom to-trinns søknadsprosess velges som søknadsform. Vurderinger: Søknadens utforming og dokumentasjon samt forhold til gjeldende arealplaner Rådmannen viser til søknad og revisjoner til denne som er mottatt, samt kommunens foreløpige svar underveis (vedlegg 1, 3, 4, 6, 7 og 8). Som det går fram av dette vurderer rådmannen nå at søknaden slik den foreligger med ett unntak - er i samsvar med arealplan og ellers er tilfredsstillende for behandling. Unntaket er den søndre brygga moloen, ved badeplassen markert med «B» på reguleringsplanen for området (vedlegg 10). Rådmannen vurderer at gjeldende reguleringsplan for området ikke hjemler det omsøkte tiltaket, idet deler av tiltaket ligger utenfor planens begrensning, og fordi de tre omsøkte utstikkerne ikke vurderes å være i tråd med reguleringsbestemmelse 2, D4, hvor det står: «I område B ved badeplassen tillates eksisterende naturbaserte brygge utviklet til plass for bedende gjester og i forbindelse med kanoutleie, men skal ikke nyttes i forbindelse med annen båttrafikk». Nabovarsel og merknader til dette Advokat Evjenth som representerer eier av fritidseiendom gnr. 147, bnr. 31, Dag Schilling, har merknad til at det er søkt om opparbeidelse av vei og miljøstasjon over en etablert parkeringsplass på felt E2 (vedlegg 1, side 52-53 av 72). Schilling har også selv oversendt merknad om det samme forhold (vedlegg 1, side 54 av 72). Ansvarlig søker kommenterer til dette (vedlegg 1, side 67 av 72) at parkeringsplasser til hytter som har rett til parkering er forutsatt opprettholdt i reguleringsplan og bestemmelser. Rådmannen vil vise til at søknad om oppføring av miljøstasjon er tatt ut av søknaden og ikke omfattes av søknaden som skal behandles nå. Rådmannen vil ellers vise til at omsøkt vei og 27

parkeringsplass er i tråd med reguleringsplanen for området og at kommunens byggetillatelse ikke gir privatrettslig hjemmel til gjennomføring dersom slik privatrettslig hjemmel ikke skulle foreligge. Berit Karine og Kjell Audun Øgaard eier av fritidseiendom gnr. 147, bnr. 32, har merknad til en del av det samme forhold som merknadshaver nevnt i avsnitt over har (vedlegg 1, side 55 av 72). Det ytres skepsis til at den regulerte parkeringsplassen er stort nok til å dekke behovet, og det vises til en konflikt som har vært med tiltakshaver om parkering. Det sies også i merknad at man ikke ønsker å tilknytte seg felles vann og avløpssystem i området. Merknadshaver er og skeptisk til det foreslåtte lange bryggeanlegget som blir søkt om i område F1 og den økte motorbåttrafikken dette vil medføre. Når det gjelder parkeringsarealet viser ansvarlig søker til sin kommentar til Schilling (vedlegg 1, side 68 av 72). Til kravet om vann- og avløpstilknytning viser ansvarlig søker til at det er kommunen som er ansvarlig myndighet. Til merknaden om brygge ved F1 viser ansvarlig søker til at denne er i tråd med gjeldende reguleringsplan for området. Til merknaden om parkeringsplassen vil rådmannen vise til sin tidligere vurdering om dette avsnitt om nabomerknad fra Schilling/Evjenth. Annelise og Kjell Mathisen støtter Øgaards merknad til parkeringsplassen og ønsker ikke båtbrygga på F1 (vedlegg 1, side 56 av 72) med den trafikk og støy denne vil medføre. Ansvarlig søker viser til at Mathisen har veirett fram til hytta, og at bryggeanlegget ved F1 har vært gjennom reguleringsprosess (vedlegg 1, side 68 av 72). Til merknaden om parkeringsplassen vil rådmannen vise til sin tidligere vurdering om dette avsnitt om nabomerknad fra Schilling/Evjenth. Til merknad om bryggeanlegg vil rådmannen vise til at tiltaket har vært gjennom en reguleringsprosess som har endt opp i et reguleringsvedtak som hjemler tiltaket. Advokat Evjenth, som representerer eier av gnr. 147, bnr. 19, har merknad til at det er søkt om oppføring av renseanlegg tett inntil nabogrense samt molo og utstikkere langsmed grensen til eiendommen (vedlegg 1, side 58-63 av 72). Det vises til tidligere merknader mot å plassere renseanlegg så vidt nær naboeiendommen, og at grunnen må undersøkes for eventuell forurensning. Evjenth uttaler videre at det omsøkte tiltaket knyttet til moloen må være i strid med reguleringsplanen for området. Ansvarlig søker viser til at det er foretatt undersøkelser av eventuell forurensning i grunnen uten funn, og at lokaliseringen er behandlet som dispensasjon (vedlegg 1, side 69 av 72). Ansvarlig søker viser til at moloen slik den er søkt om er den som er vist til i reguleringsplanen. Rådmannen vil til renseanlegget kommentere at den omsøkte lokaliseringen har vært gjennom en dispensasjonsprosess, hvor det ble konkludert med at den valgte plasseringen i det nedlagte grustaket er den mest miljømessig gunstige. Dispensasjonsvedtaket ble påklaget med samme begrunnelse som benyttes i nabomerknad nå en klage som ikke ble tatt til følge av Fylkesmannen som klageinstans da den ble behandlet den 12. september 2012. Rådmannen er enig med merknadshaver i at det omsøkte tiltaket knyttet til moloen ikke er i tråd med reguleringsplanen for området, og ikke vil kunne godkjennes som omsøkt. Til eventuell forurensning i den nedlagte grusgropa kan det vises til at den påpekte mistanke er undersøkt av fagkyndige og det er konkludert med at det ikke er forurenset grunn i området. Advokat Evjenth, som representerer eier av gnr. 147, bnr. 4 Ove Kristian Stenby, eier av gnr. 147, bnr. 47 Steinar Dehlin og eier av gnr. 147 bnr. 8 Kjell Tore Skedsmo (vedlegg 1, side 64-66 av 72) har merknad til at de regulerte hyttetomtene i A1 er plassert delvis inn på Stenby sin eiendom gnr. 147, bnr. 4 og at bekk under vei ikke er inntegnet på plan hvilket må hensyntas for å opprettholde vannføring. Det vises videre til at en god del av de omsøkte terrengendringer allerede er 28

utført og rimer dårlig med bestemmelse under 3 i reguleringsplanen om at terreng og vegetasjon i størst mulig grad skal bevares. Det vises til at den omsøkte brygga i område F1 ikke er tilstrekkelig dokumentert. Det vises videre til at all bebyggelse på gnr. 147, bnr. 30 ligger i 100-meterssonen og at atkomstveien fram til fylkesveien ikke samsvarer med ekspropriasjonsvedtak. Ansvarlig søker kommenterer blant annet at figuren som klager viser til viser frisiktsone og at bekken vil ivaretas i seinere detaljprosjektering (vedlegg 1, side 70-71 av 72). Ansvarlig søker viser til reguleringsprosessen som har avklart at det kan utvikles bryggeanlegg ved F1. Rådmannen vil kommentere at grensen mellom gnr. 147, bnr. 4 og gnr. 147 bnr. 12 ikke er koordinatfestet ved oppmåling og dermed er usikker. I tilfelle reguleringsplanens regulerte hyttetomter går inn på naboens grunn, slik påstand er betyr naturligvis ikke dette at tiltakshaver gis rettigheter utover egen eiendom. Rådmannen vurderer videre at fastsettelse av rørdimensjon under teknisk infrastruktur må kunne avventes prosjektering ved søknad om igangsettingstillatelse. Til merknad om bryggeanlegget i F1 vil rådmannen vise til at forholdet har vært del av reguleringsprosess hvor utfallet ble reguleringsplanen slik den foreligger, hvor det kan tillates et bryggeanlegg av den størrelse som er søkt om nå. Per Kristiansen, eier av fritidseiendom gnr. 147, bnr. 27 har til nabovarsel oversendt sin tidligere merknad til reguleringsplanen da den var på høring (vedlegg 11). Det bes også om at plassering av miljøstasjon i Grytvika vurderes på nytt. Merknaden ble sendt direkte til kommunen og har ikke vært gjenstand for kommentar fra ansvarlig søker. Rådmannen vil vise til sin tidligere vurdering om disse forhold avsnitt om nabomerknad fra Schilling/Evjenth. Rådmannen vurderer at de endringer som er foretatt i søknad om rammetillatelse etter nabovarsel ble foretatt, ikke krever ny nabovarslingsrunde. Endringene gjelder i hovedsak forhold «fra det mer til det mindre». Deler av atkomstvei er tatt ut av søknad, det samme er pumpestasjon over bakkenivå ved det planlagte infiltrasjonsanlegget samt miljøstasjoner. Eventuelle andre myndigheter Rådmannen legger til grunn at reguleringsprosessen for området har ivaretatt forhold til andre myndigheter i tilstrekkelig grad. Ansvarsretter Rådmannen har ingen merknader til de siste revisjoner av søknader om ansvarsrett samt gjennomføringsplan i byggesaken (vedlegg 6, side 42-48 av 48). Alternativer og konsekvenser: Byggesaksdelen av plan- og bygningsloven er en såkalt «ja-lov», hvilket innebærer at det som ikke er forbudt er tillatt. Dersom kommunen ikke finner noe i en søknad i strid med lov eller planer og forskrifter vedtatt i henhold til lov, skal søknad godkjennes. I dette tilfelle vurderer rådmannen at en avgrenset del av søknaden om rammetillatelse er i strid med arealplan for området for øvrig finner ikke rådmannen at kommunen har hjemmel til å avslå søknaden slik den foreligger. 29

Med dette til grunn foreligger det to alternative muligheter. Det kan fattes vedtak om å avslå hele søknaden, med begrunnelsen at søknaden ikke er i tråd med arealplan for området. Alternativt kan det kan fattes avslag på den avgrensede delen av søknaden, mens søknaden for øvrig godkjennes. Rådmannen vurderer ikke at den omsøkte opparbeidelsen av moloen er nødvendig for å oppfylle rekkefølgekravet om opparbeidelse av badeplass (se vedlegg 10, side 8 av 8-4 punkt A). Rådmannen ser ingen grunn til at kommunen ikke bør gå for det siste alternativet, og vil anbefale formannskapet å godkjenne søknaden med unntak av de tiltak som omhandler moloen. Konklusjon: Søknad om rammetillatelse med de siste endringer vurderes å kunne godkjennes med unntak av de omsøkte tiltak knyttet til brygge/molo mot sør ved badeplass markert «B» i reguleringsplan. Rådmannens innstilling:. Søknad om rammetillatelse er mottatt 2. oktober 2013 (vedlegg 1), revidert ved oversendelse mottatt 5. desember 2013 (vedlegg 6) og oversendelse mottatt 17. desember 2013 (vedlegg 8). Søknad om dispensasjon for plassering av renseanlegg for avløpsvann ble gitt av formannskapet den 26. mars 2012 stadfestet av Fylkesmannen som klageinstans den 12. september 2012. Gjelder: Rammetillatelse for diverse tiltak Digerneset hytte- og friluftssenter: Renseanlegg for avløpsvann, med tilhørende ledningsanlegg. Vannverk (borebrønn, vannbehandlingsanlegg, brannvann og ledningsanlegg). Opparbeidelse av campingplass. Veier og parkeringsarealer på eiendommene gnr. 147, bnr. 3 og bnr. 147, bnr. 12. Tømmestasjon for toaletter fra bobiler og campingvogner. Terrenginngrep i forbindelse med opparbeidelse av hyttefelt, badeplass og campingplass. Opparbeidelse av regulert frisiktsone mot fv 228 Kjersundveien. Opparbeidelse av to brygger. Gnr./Bnr.: 147/3, 147/12 samt 147/4 Byggested: Digerneset Tiltakshaver: Iwona Johansen Ansvarsoppgave: Ansvarlig foretak Faglig leder Ansvarsrett Asplan viak AS Ansvarlig søker SØK X Ansvarlig prosjekt PRO X X Ansv.kont. f. prosjekt KPR Ansvarlig utførende UTF Ansv.kont. f.utførelse KUT 30

Øverby takst og byggservice I henhold til plan- og bygningslovens 20-1 og 21-2 gis det rammetillatelse for anlegg av søknadens omsøkte tiltak, med unntak av omsøkt anlegg av brygge/molo med utstikkere ved reguleringsplanens område «B», da dette tiltaket vurderes å være i strid med arealplaner for området. Alt byggearbeid må utføres etter plan- og bygningslov med underliggende regelverk. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 28. En eventuell klage må fremsettes skriftlig innen 3 uker etter at vedtak er fattet. 31

SAK NR.: 12/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 225/14 Møtedato: 20.01.2014 Arkivsaksnr.: 13/2166 Saksbeh.: Thomas Grønnerød-Hemmingby Arkivnøkkel.: L40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 20.01.2014 12/14 ULOVLIGHETSOPPFØLGNING - DIGERNESET Vedlegg: 1. Varsel om ulovlighetsoppfølgning av 06.11.2013 2. Redegjørelse for informasjon om leilighet Digerneset, datert 14.11.2013 3. Uttalelse til forhåndsvarsel fra advokatfirmaet Frøynes datert 22.11.2013 4. Relevante bestemmelser med kommentarer fra www.rettsdata.no Utrykte vedlegg: 1. Rammesøknad fra Asplan Viak Saksopplysninger: Saken gjelder ulovlighetsoppfølgning knyttet til tiltak på gnr 147 bnr 3. Kommunestyret vedtok i K-sak 23/13, 04.06.2012 følgende vedtak: Punkt 1: Kommunestyret ber ordfører anmode politiet om å igangsette undersøkelser vedrørende byggesaksbehandling av tiltakene knyttet til gnr. 147 bnr. 30 og 3. Orientering om fremdriften legges frem på kommunestyrets møte. Punkt 2: Kommunestyret beslutter at vedtak på gnr. 147 gnr. 30 anses som angripelige vedtak som er beheftet med så alvorlige saksbehandlingsfeil at de skal omgjøres ved at tillatelsene trekkes tilbake. Tidligere søker skal informeres umiddelbart. Punkt 3: Rådmannen iverksetter ulovlighetsoppfølging av alle ulovlige tiltak på gnr. 147 bnr. 30 med en frist til 01.09.13 med å ferdigstille komplette søknader som sikrer at alle tiltakene omsøkes og behandles av sektormyndigheter og kommunen. Orientering om fremdriften legges fortløpende frem på kommunestyrets møter. Punkt 4: Rådmannen følger opp administrasjonens tilbakemelding av 25.10.12 og sørger for at tiltakshaver på gnr. 147 bnr. 3 får en frist til 01.09.13 med å ferdigstille komplette søknader av