Innledning. Arne Johannessen forbundsleiar

Beretning 2004

Innhold Innledning 1 Forbundets virksomhet og resultater i 2004 2 Virksomhetsplan 2 Tariffoppgjøret og lønn 2 Hovedtariffoppgjøret i 2004 2 Landsmøtet 2004 PF omorganiseres 6 Videreutvikling av samarbeid med lokallagene 7 Sivile i fokus 7 Kriminalpolitikk og ressurser 8 Omstilling og utvikling 9 Andre saker som krevde oppmerksomhet i 2004 12 Kompetanseutvikling 2004 15 Internasjonalt fagforeningssamarbeid 16 UHO-relatert arbeid 17 Forbundskontoret i 2004 18 Møter for det sentrale tillitsmannsapparatet 20 Politiforum beretning 2004 21 Årsberetning 2004 Hovedverneombudet 22 Årsberetninger for utvalgene 23 Sentralt tillitsvalgte 2004 før landsmøtet 26 Sentralt tillitsvalgte 2004 etter landsmøtet 28 Æresmedlemmer 2004 29 Hederstegninnehavere 29

Innledning 2004 har vore eit aktivt og viktig år for PF. I organisasjonen internt er det gjennomført store endringar, og politisk har forbundet innkassert mange sigrar. Det vart gjennomført eit historisk landsmøte i Bergen i september. Historisk fordi det vart gjort to vedtak på møtet som har store følgjer for forbundet framover. Frå no av skal PF gjennomføra landsmøter kvart år. Val skal gjennomførast anna kvart år. I tillegg vart det vedtatt at landsstyret i organisasjonen skal leggast ned. Dermed får organisasjonen to nivå forbundsstyret og landsmøte - i staden for tre. Ein organisasjon med mange nivå og ein styringsstruktur der den øvste leiinga berre møtast kvart fjerde år, er ikkje i stand til å opptre dynamisk i forhold til eit samfunn der det skjer endringar heile tida. Dessutan vil me ha meir fokus på lokallaga sin viktige rolle i Politiets Fellesforbund. Me håpar at organisasjonsendringane skal gjera fagforeininga i stand til å arbeida meir effektivt for å nå måla våre til beste for medlemmane. I 2004 var det eit hovudtariffoppgjer. Det blei ein tøff kamp. Uravstemminga avdekka og misnøye hos medlemmane. I ettertid har me sett at det vart eit brukbart oppgjer med god realvekst, på grunn av låg prisvekst og låg rente. Det som uroar fagforeininga er at 2004-oppgjeret viste klart at det frå politisk hald er eit sterkt ynskje om å endra tariffsystemet i staten i samband med moderniseringa av offentleg sektor. Me meinar ei slik utvikling er negativ for våre medlemmar, og vil gjera alt vi kan for å hindra den. Året vart prega av ei særs tragisk hending i Stavanger: i samband med eit forsøk på å rane NOKAS i Stavanger, vart politimannen Arne Sigve Klungland drepen. Det er heldigvis ikkje ofta ein politimann vert drepen i tenesta, men nettopp difor fekk denne saka stor politisk merksemd. Kva for metodar og moglegheiter politiet har for å hindra kriminalitet, vart sett på dagsorden att. Også budsjettsituasjonen i politiet kom opp att. På hausten endra Justisdepartementet våpeninstruksen, slik at det blei åpna for framskutt lagring av to-hands våpen i bil. Dette har vore ein viktig kampsak for PF. Politiet blei også med rette framheva som ein av vinnarane i statsbudsjettet for 2005. Det er ikkje tvil om at desse resultata hadde samanheng PF sitt langsiktige politiske arbeid og mediedekninga desse sakene fekk. Ein annan siger for PF var at Regjeringa i 2004 fremma eit forslag om nytt digitalt naudnett i Noreg. PF har, blant anna saman med hovudverneombodet i etaten, jobba mykje med å få politikarane til å forstå at politiet ikkje kan leva med dei sambandsløysingane dei har i dag. Eit nytt naudnett skal nå innførast med start i 2006/2007. Det einaste skåra i gleda er at det førebels manglar finansiering. Politireforma har vore mykje diskutert i 2004. Det som har gått galt i etaten har reforma fått skulda for. Dessutan blei det gjort vedtak i samband med omlegginga av den sivile rettspleia, som fikk følgjer for Politireforma. PF har i media og på andre måtar vore kritiske til at politikarane har detaljstyrt på det nivået dei har. Politirolleutvalet er i gong med sitt arbeid. PF sitter i referansegruppa, og representantar frå utvalet har vore til stades på møter og arrangement i PF regi der politiet si rolle har vore tema. Eg vil nytta høve til å takka dei mange tillitsvalte som står på til alle døgeret sine tider for medlemmane i PF, og for utviklinga av ein betre etat. Svært mykje godt arbeid vert lagt ned. Eg vil også takka politikarar og arbeidsgjevar for godt samarbeid. Arne Johannessen forbundsleiar 1

Forbundets virksomhet og resultater i 2004 Virksomhetsplan 2004 Handlingsprogrammet for perioden 2000-2004 beskriver målene organisasjonen skal oppnå i løpet av perioden. Stikkordene i handlingsprogrammet er et effektivt og handlekraftig fagforbund, lønns- og arbeidsvilkår, arbeidsmiljø, ressurstilgang, likestilling, utdanning, politirollen og internasjonalt politisamarbeid. Også for 2004 ble det laget en overordnet virksomhetsplan som utpekte disse sakene som viktigst: hovedtariffoppgjøret landsmøtet 2004 videreutvikling av samarbeid med lokallagene kampanjen «sivile i fokus» kriminalpolitikk og ressurser andre saker som krever oppmerksomhet Vi ønsket i tillegg fortsatt bevisstgjøring av organisasjonen rundt at de ulike sidene ved vårt arbeid henger sammen. Innsats på et område kan føre til resultater på andre. For å oppnå de beste resultatene når det gjelder for eksempel lønn, er det nødvendig også å arbeide på andre områder, som med etatens budsjett, alliansebygging, politirollen, bedre arbeidsvilkår for lokale tillitsvalgte osv. Tariffoppgjøret og lønn I 2003 og 2004 var politiets budsjetter meget stramme, og arbeidsgiver både sentralt og lokalt har forsøkt å begrense lønnsveksten mest mulig. Mellomoppgjøret i 2003 ble et 0-oppgjør, der til og med 2.3.3 hjemmelen ble tatt ut av de lokale forhandlingsbestemmelsene. Eneste utviklingen var at alle politidistrikt og særorgan ble lokale forhandlingssteder. Til tross for betydelig uenighet mellom POD og PF om hvordan kompetansekriteriene skal praktiseres, reduksjon i budsjettene og resultatet av mellomoppgjøret, brukte noen av politidistriktene den nye stillingsstrukturen og kompetansekriteriene til noe positivt. De knyttet opprykk fra pb1 til pb2 til innføring av ProblemOrientert Politiarbeid (POP) som ny tjenesteform med økt krav til kompetanse. Våren 2004 grep POD inn ovenfor to av disse politidistriktene, Oslo og Asker og Bærum. Direktoratet forsøkte blant annet å frata dem forhandlingsretten ved å foreslå at de ikke lengre skulle være lokale forhandlingssteder i hovedtariffoppgjøret i 2004. Dette lykkes de ikke med, og i hovedtariffoppgjøret ble fortsatt alle politidistriktene og særorganene lokale forhandlingssteder. En vesentlig del av lønnsarbeidet i 2003 og 2004 har vært å få plassert personell i grunnstillingene i rett stillingskode i forhold til kompetanse. Det har vært vanskelig å få arbeidsgiver til å akseptere allerede opparbeidet kompetanse, spesielt erfaringsbasert kompetanse. Dette har mange steder utviklet seg til en stillingskrig, der begge parter har mistet av syne ideen med ny personal- og lønnspolitikk for å realisere målene i politireformen. Hovedtariffoppgjøret i 2004 Oppsummering 0-oppgjøret i 2003 ga lite overheng til 2004. Det var beregnet til 0,4 prosent for staten. Med en forventet lønnsglidning i 2004 på 0,4 prosent ga dette muligheter for en brukbar disponibel ramme. Hovedtariffoppgjøret i 2004 ble et av de beste på mange år. Sammen med lav pristigning (ca 0,4 prosent) og lav rente, medførte oppgjøret en reallønnsvekst på ca 3 prosent. Det generelle tillegget på 1,67 prosent i staten, ga ca 1 1 /4 prosent kjøpekraftsforbedring alene. Samarbeidet mellom UHO, LO og YS i både hovedtarifforhandlingene, meglingen, de sentrale forhandlingene og i Statens lønnsutvalg var avgjørende for resultatet. Disse tre hovedsammenslutningene gikk sammen til brudd i forhandlingene allerede om morgenen den 29. april. Foto: Victor-Bjørn Nielsen 2

Forhandlingene Staten ga oss en stor utfordring da de i forhandlingene ville endre lønns- og forhandlingssystemet og angrep sykelønnsordningen i staten. Akademikerne fulgte statens opplegg vedrørende forhandlingssystemet. Megling Lønnsoppgjøret gikk da til megling, og LO, YS og UHO skrev et felles brev til Riksmeglingsmannen. Der heter det blant annet: «I perioden fra åpningsmøtet fram til statens krav/tilbud 2 overlevert i møte 28. april gjennomførte partene to gruppearbeider, ett om Fellesbestemmelsene og ett om seniorpolitiske tiltak. Verken gjennom gruppearbeidene eller gjennom krav/tilbud 2 viste staten noen vilje til å imøtekomme hovedsammenslutningens krav på noe punkt. Derimot kom de med tilbud/krav som gjennomgående vil svekke opparbeidede rettigheter og ordninger.» Det ble en tøff megling, der vi gjennom UHO holdt fast på samarbeidet med LO og YS. Resultatet var full seier på alle de prinsipielle spørsmålene, og den økonomiske uttelling vurderes som meget god. Det følgende er tatt ut fra Riksmeglingsmannens møtebok: 1. Sentralt tillegg pr. 1. mai 2004 A-tabellens lønnstrinn 1 30 gis kr. 6 500,- i generelt tillegg A-tabellens lønnstrinn 31 70 gis 2,6 prosent økning A-tabellens lønnstrinn 71 86 gis kr. 12 900,- i generelt tillegg 2. Sentrale justeringsforhandlinger Det avsettes 0,41 % av lønnsmassen (datotall) til sentrale justeringer pr. 1. juni 2004. 3. Lokale forhandlinger Det avsettes 0,9 % av lønnsmassen (datotall) til lokale forhandlinger pr. 1. juni 2004. Denne pott tilføres resirkulerte midler som settes til 0,1 prosent. 4. Begynnerlønn oppjusteres fra 1. juni 2004 ved at alle lønnsrammer heves slik: 0 og 1 års ansiennitet heves med 4 lønnstrinn 2 og 3 års ansiennitet heves med 3 lønnstrinn 4 og 5 års ansiennitet heves med 2 lønnstrinn og 6 og 7 års ansiennitet heves med 1 lønnstrinn. 5. Fra 1. juni 2004 overføres Førstekonsulent kode 1067 til Førstekonsulent kode 1408 LR 22 med innplassering iht. ansiennitet. Stillinger innplassert i ltr. 52 54 overføres til 1363 Seniorkonsulent. 6. Topplønn på alle lønnsrammer heves med ett trinn pr. 1. juni 2004. 7. Alle lønnsspenn med topplønn opp til ltr. 85 utvides med ett lønnstrinn pr. 1. juni 2004. 8. 8 Kompensasjon for reiser innenlands Nr. 1 b endres slik: b. Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1). Forøvrig vises til omforente tvistespørsmål som partene allerede har nedtegnet. Øvrige krav tas ikke til følge. Regjeringen foreslår at påslaget på normrenten på 0,5 prosentpoeng ved beregning av boliglånsrenten i Statens pensjonskasse, fjernes. 3

Den økonomiske rammen ble beregnet til ca 3 3 /4 prosent, de tariffmessige tilleggene til i overkant av 2 3 /4 prosent. Vi var svært fornøyde med at det ble delt kroneog prosenttillegg. Det er et prinsipp som UHO fikk gjennomslag for ved tariffoppgjøret i 2002 og som altså ble videreført i 2004. Vi var også godt fornøyd med at vi fikk gjennomslag for et såpass stort tillegg på begynnerlønn på lønnsrammene. For UHO har det vært viktig å kjempe mot endringene i sykelønnsordningene som staten har ønsket. Dette er en sak som helt sikkert vil dukke opp senere. UHO skal kjempe for at de opparbeidede rettighetene om etablerte sykelønnsordninger skal bestå som tariffestede ordninger. PF og UHO har i mange sammenhenger tatt opp med staten at påslaget på normrenten på 0,5 prosentpoeng ved beregning av boliglånsrenten i Statens pensjonskasse, må fjernes, uten å lykkes. Selv om dette spørsmålet ikke er et tariffspørsmål, har Regjeringen gått med på å foreslå for Stortinget å endre renteberegningsmodellen, slik at boliglånsrenten går ned med 0,5 prosentpoeng. Det ble tøffe forhandlinger for medlemmene i UHO Stat. Foto: Victor-Bjørn Nielsen Uravstemning Riksmeglingsmannens skisse ble lagt ut til uravstemming, og i UHO-stat stemte 66,6 prosent JA til skissen og 33,4 prosent NEI. Uravstemningene viste at i nesten alle UHOs medlemsforbund stemte opp mot 90 prosent JA til skissen. Unntaket var politiet, der ja-flertallet var ca 56 prosent og ca 40 prosent stemte nei. Det er generelt ganske stor misnøye ute blant medlemmene når det gjelder lønn og arbeidsforhold i Politi- og lensmannsetaten. Det betyr at det ligger store utfordringer i de kommende lønnsoppgjørene. Sentrale justeringsforhandlinger pr 1.6.2005 Potten til sentrale justeringsforhandlinger i staten var på 0,41 prosent av lønnsmassen. Selv om dette er en historisk liten justeringspott, blir totalen av justeringer ikke ubetydelig når vi ser det i sammenheng med justeringer i selve hovedtariffoppgjøret, også med virkningsdato 1.6. Disse forhandlingene endte også i brudd. Tvisten sto om tre hovedtema: pottavsettinger til virksomheter i omstilling, opprettelse av nye stillingskoder/lønnsplaner i Forsvaret fordeling av de avsatte midler på 166,2 mill. kroner Staten ønsket å bruke pottene til å utjevne lønnsforskjeller som har oppstått som følge av omstillinger i staten og som virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte i de aktuelle virksomhetene. I tillegg var statens profil på tilleggene som ble tilbudt langt fra profilen i UHOs krav. For politiets del fikk UHO ikke gjennomslag for å innføre nye etatskoder for sivile, arrestforvarere ble ikke overført til lønnsramme, det ble ikke gitt noe mer til lederstillingene og det ble for dårlig uttelling på lønnsrammene 42 og 43. UHO-Stat og de andre fagorganisasjonene mente at staten måtte skaffe disse pengene på en annen måte og ikke gjennom å ta av en svært liten justeringspott. Det finnes dessuten spesielle virkemidler i Hovedtariffavtalen som kan tas i bruk for å rekruttere og beholde kompetanse i virksomhetene. Slike avsetninger har vært gjort tidligere, men da har potten vært vesentlig større, og partene enige om det. Pottavsetninger er ikke et virkemiddel i justeringsforhandlinger. En annen årsak til at det ble brudd, var statens krav om nye lønnsplaner og stillingskoder i Forsvaret. De ansatte i forsvaret er ikke medlemmer i UHO, men alle de involverte fagforbundene så etter hvert dette kravet som et forsøk på å innføre et nytt lønnssystem i Forsvaret uten de ansattes medvirkning. Dermed blir det også et angrep på det grunnleggende prinsippet om at de ansatte i en virksomhet skal være med i slike prosesser. Statens lønnsutvalg Onsdag 15. september klokken 13.00 avsa Statens lønnsutvalg sin kjennelse, og nok en gang gikk LO, 4

YS og UHO av med seieren. Vi fikk medhold i at det kreves partsenighet for å kunne avsette potter i det sentrale justeringsoppgjøret. Det er dermed slått fast at avsetning av potter ikke er et virkemiddel etter hovedtariffavtalen. Staten ved AAD fikk videre ikke medhold i at det blir opprettet nye lønnsplaner- og koder for Forsvaret. Statens lønnsutvalg konkluderte med at det må gjennomføres en prosess mellom de lokale parter i Forsvaret der de gjennomgår behovet for nye koder/lønnsplaner før de sentrale parter kan ta stilling til dette. Endelig fordelte Statens lønnsutvalg de avsatte lønnsmidlene. De avsatte midlene er vesentlig mindre enn på svært lang tid. Med en slik trang ramme er flere viktige krav fra de tre hovedsammenslutningene ikke innfridd. Tatt i betraktning den disponible økonomiske rammen ble resultatet likevel akseptabelt. Lederne i de samarbeidende hovedsammenslutningene, Morten Øye, LO Stat, Tore Eugen Kvalheim, YS Stat og Arne Johannessen, UHO Stat, oppsummerte det historiske samarbeidet som startet i vinter: «Samarbeidet har nå båret oss gjennom forhandlingene, meklingen, justeringsoppgjøret med nemndsbehandling og har gitt et samlet bedre resultat enn vi ville ha fått hver for oss.» Noen av de kronemessige resultatene av justeringsforhandlingene: Forbedringer «midt på» i LR 09/10/13/17/42 og i øvre del av 43. Arkivleder og personalsjef: 1 trinn + bedring på topp i spenn. Kontorleder, 1409 sekretær og 1433 seniorsekretær: 1 trinn. Arrestforvarer: nytt spenn 26 36 (tidligere 24 34) Ledende arrestforvarer: nytt spenn 27 42 (tidligere 26 38) + alle 1 trinn. Politi- og sysselmannsførstebetjent: nytt spenn ltr. 44 55. (Gulv ltr. 44) Politi- og sysselmannsoverbetjent: nytt spenn ltr. 49 64. (Gulv ltr. 49) Lokal lønnsdannelse En stadig viktigere del av lønnsdannelsen skjer nå lokalt. Dette har vært en del av PFs strategi, og understøttet av at vi i 2002 fikk innført en ny stillingsstruktur for de politifaglige grunnstillingene knyttet til kompetansekriterier og retningslinjer for planmessig tjeneste. Politibetjent 1, politibetjent 2 og politibetjent 3 skal være en karriereveg for generalister og spesialister (som også går til politioverbetjent for spesialistene). Overordnet personalpolitikk 2002 til 2007 legger også grunnlaget for alternative karriereveger for alle kategorier stillinger. Når det gjelder politiets sivile tjenestemenn, har de allerede en stillingsstruktur som kan brukes. PF satte i gang et eget prosjekt i starten av 2004; Prosjekt lokalt lønnsarbeid. Hensikten var å bevisstgjøre lokallagene på at lokal lønnsdannelse skjer årets rundt, og på sammenhengen mellom resultatoppnåelse og virkemiddelbruk. Prosjektet utfordret lokallagene på sitt lokale lønnsarbeid, og ga innspill på muligheter, virkemiddelbruk og gode eksempler fra lokallag som hadde lykkes. Målet var bedre lønnsutvikling for PFs medlemmer. 2004 var første år der alle lokallagene gjennomførte årlige forhandlinger i henhold til Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.3. PF har gjennomført en spørreundersøkelse blant samtlige lokallag i etterkant av disse forhandlingene. Noen hovedtrekk fra denne undersøkelsen angående de årlige forhandlingene, der 29 av 34 lag har avgitt svar: Omforent lokal lønnspolitikk: 18 lag har dette på plass. Tilskudd til potten fra arbeidsgiver: 19 lag har fått tilskudd, varierende fra kr. 10 000,- til kr. 500 000,-. Lokallagenes viktigste prioriteringer: Politistillinger: Kompetansekritieriene politibetjent 3 som generalist og overgang fra politibetjent 1 til politibetjent 2 etter 7-års regelen. Ledere: Politiførstebetjent og politioverbetjent, samt rette opp skjevheter for ledere på driftsenheter. Sivile: Førstelinjepersonell, sivile på lensmannskontor herunder gjeldsordning, seniorer, ledende arrestforvarere og arrestforvarere. Selv om potten til sentrale justeringer var liten (0,41 prosent), fikk vi brukbar uttelling, og tok ut mer enn pro rata skulle tilsi. Lokallagene har stort sett fått gjennomslag for sine prioriteringer. Mange har hatt fokus på å rette opp skjevheter fra 2002-oppgjøret. Det er i liten grad skapt nye skjevheter. Begrunnelsen for dette er gjennomgående at skjevhetene fra 2002 fortsatt skaper utfordringer lokalt, også etter 2004. Undersøkelsen tok også for seg de øvrige områdene for lokal lønnsdannelse. Når det gjaldt Hovedtariffavtalen 2.3.4 var det store lokale variasjoner. Noen har lykkes bra, mens andre motarbeides av arbeidsgiver. Hovedtariffavtalen 2.3.5 flere lokallag rapporterte at de arbeider med krav/avtaler på området. Hovedtariffavtalen 2.3.8 jobbes det 5

aktivt med i alle lokallag i forhold til utlysing av stillinger. Fortsatt er det problemer knyttet til utlysing av politibetjent 3 som generalist. Seksmåneders regelen er lite brukt. Særavtaler Som en følge av at politidistriktene og særorganene er lokale forhandlingssteder, er det nå partene på dette nivået som disponerer inngåelse og revisjon av særavtaler som virkemiddel. Ett unntak er ArbeidsTidsBestemmelsene (ATB), som AAD og hovedorganisasjonene har gitt POD og forbundene fullmakt til å reforhandle. POD sendte ut et rundskriv til politimestrene i slutten av september der de la føringer for inngåelse av særavtaler lokalt. Etter PFs mening var deres fortolkning meget begrensende, og i et felles brev varslet vi sammen med PEL, NL, NTL og 2fo POD, våre lokallag og lokale arbeidsgiverrepresentanter at PODs fortolkning ikke er akseptabel. Dette medførte en ny prosess i POD for å få på plass omforente fortolkninger av dette i den overordnede lønnspolitikken. Dette arbeidet ble ikke sluttført i løpet av 2004. ATB POD sa høsten 2002 opp ATB til reforhandling. Se tidligere årsmeldinger. Som nevnt foran ble forhandlingsfullmakten for denne særavtalen flyttet til POD og forbundsnivået gjennom en protokoll mellom AAD og hovedorganisasjonene den 17.9.04, like før PFs landsmøte. Forhandlingene startet opp allerede 20.9, med et omforent ønske om å bli ferdige til 22.9 dagen før landsmøtets åpning. Det klarte vi ikke på grunn av behov for avklaringer fra Arbeidstilsynet. Ved utgangen av året hadde vi enda ikke mottatt svar fra Arbeidstilsynet. Forhandlingene fortsetter i 2005. Årvåkne dirigenter følger med. Målfrid Høivik og Bjørn Enge.Foto: Ole Martin Mortvedt Landsmøtet 2004 PF omorganiseres Vellykket arrangement Landsmøte ble avholdt i Bergen i tiden 23. 27. september. Planlegging av arrangementet og ferdigstillelse av dokumentene krevde mye arbeidskapasitet ved forbundskontoret og hos de ansvarlige i Bergen. Forbundskontoret retter en stor takk til PF Hordaland for et svært godt gjennomført arrangement. PF har fått meget gode tilbakemeldinger på arrangementet og innholdet i landsmøtet. Debattene var meget gode. Både innenlandske og utenlandske gjester ga uttrykk for at de var imponert over nivået i diskusjonene. Det var innkalt 193 delegater. I tillegg deltok andre representanter fra PF og inviterte gjester. I alt deltok rundt 250 personer på hele eller deler av landsmøtet. Historisk vedtak ny organisering Landsmøtet fattet et historisk vedtak, med organisering av PF på to nivåer. Landsmøtet og forbundsstyret er nå de besluttende organ i forbundet. Det ble også vedtatt å avholde årlige landsmøter. Valgperioden for landsmøtevalgte ble vedtatt til å være to år. Forbundsstyret ble utvidet ved at både leder av Norske Politiledere og Sivilutvalget går inn som fullverdige forbundsstyremedlemmer, og lederen av Likestillingsutvalget har møte-, tale- og forslagsrett. Dette ble innført som en prøveordning for to år. Bortsett fra til forbundsstyret har alle utvalg kun en vararepresentant, da årlige landsmøter gir større mulighet for å foreta suppleringsvalg ved behov. Antall delegater til landsmøtene ble vedtatt redusert, og vil bestå av 120 delegater fordelt matematisk etter medlemsantall, men hvor alle lokallag er representert med minst en delegat. Et av målene med den nye organiseringen er at lokallagene i større grad skal trekkes inn i beslutningsprosessen. Videreutvikling av samhandlingen med lokallagene blir særdeles viktig. Mye omtalt politisk debatt Under landsmøteavviklingen ble det avholdt en politisk debatt. Politidirektør Ingelin Killengreen holdt først en innledning. Deretter deltok justisminister Odd Einar Dørum, kommunal- og regional minister Erna Solberg, FrPs formann Carl I Hagen, SVs Ågot Valle og Knut Storberget fra AP i debatten sammen med forbundsleder Arne Johannessen. 6

Debatten ble ledet av Bente Engesland. Denne formen for debatt var vellykket og ga mye medieomtale. Vedtakene Landsmøtets vedtak er tatt inn bakerst i årsmeldingen. Vedtakene gjenspeiler at det var en rekke viktige saker som ble behandlet. På grunn av tidspress valgte landsstyret å trekke sak 5.3 Utdanning og kompetanse. Etter landsmøtet er det laget en evalueringsrapport som forbundsstyret har behandlet. Videreutvikling av samarbeid med lokallagene En stor utfordring i forhold til omorganiseringen med to nivåer er å få en tettere dialog med lokallagene, slik at intensjonen om bedre og mer direkte samspill kan oppfylles. Dette er et område som må ha fokus i tiden fremover. Første lokallagsledersamling etter omorganiseringen ble avholdt i uke 49 på Pers Hotell, Gol. I forkant av samlingen var det sendt ut materiell til lokallagslederne som fokuserte på samhandlingsprosessene mellom nivåene i PF. Det var gruppearbeid på disse temaene. Mange gode innspill kom fram, innspill som det er nødvendig å arbeide videre med for å legge bedre grunnlag for samhandling. Det ble etterlyst tydeligere målformuleringer for denne type samlinger. Sivile i fokus Sivilutvalget har i samarbeid med forbundskontoret i 2004 gjennomført kampanjen «sivile i fokus». Hovedmålet med kampanjen var først og fremst å ha fornøyde og engasjerte medlemmer, dvs beholde de medlemmene vi allerede har. I tillegg var det også fokus på å verve nye medlemmer. Slagordet for kampanjen var «Politiets Fellesforbund for alle i politiet». Det ble laget en egen kampanjebrosjyre, i tillegg til plakater og t-skjorter som ble delt ut på oppstartssamling oktober 2003. PFs merkantile samarbeidspartnere ble utfordret, tok utfordringen, og gav flotte premier til konkurransen som ble utlyst. Ambisjonene var høye i forkant og underveis i kampanjeperioden. Det er ikke gjennomført noen undersøkelse i etterkant av kampanjen, slik at det er utfordrende å måle om PFs sivile medlemmer er mer fornøyde nå enn tidligere. Imidlertid planlegger sivilutvalget en oppfølgning av undersøkelsen «Hvordan er det Hordaland PF gjorde en formidabel jobb før og under landsmøtet. Fra venstre: Rune Molland, Konrad Grindeland, Jan Martin Skulstad, Jan Gunnar Bøe, Nina Schjelderup. Foto: Ole Martin Mortvedt 7

å være sivilt ansatt i politi- og lensmannsetaten», for nettopp å få svar på dette. PF fikk 250 nye medlemmer i kampanjeperioden fra oktober 2003 til september 2004. Alle lokallag som i kampanjeperioden ville ha besøk fra enten sivilutvalget eller forbundskontoret fikk det. Det ble lagt vekt på at temaene på samlingene skulle ha et organisasjonsmessig innhold. Hovedtariffavtalens bestemmelser og lønn var tema på alle samlinger. Andre tema var Hovedavtale og inkluderende arbeidsliv. Tilbakemeldingene har gjennomgående vært svært positive. Kampanjen ble gjennomført i de fleste lokallag, om enn med ulik vinkling. Oslo politiforening, som også vant 1. premien, gjennomførte samlinger/opplæring for tillitsvalgte med påfølgende stands ute på stasjonene hvor medlemmer og ikke-medlemmer ble oppsøkt og gitt informasjon om PF og hva vi står for. PF Sør-Trøndelag gjennomførte to samlinger med tema lønn og inkluderende arbeidsliv. I tillegg hadde PF Sør- Trøndelag fokus på lønn gjennom det å delta i pilotprosjektet «Kompetansebasert lønn for sivile». PF Sør-Trøndelag fikk andreplassen. PF Telemark tok tredjeplassen og PF Østfold ble nr fire. Premiene ble delt ut på landsmøte i Bergen i september. Selv om kampanjen formelt ble avsluttet på landsmøte, er kampanjen en begynnelse til noe som fortsetter i lokallagene, med flere fornøyde og engasjerte medlemmer av PF. Kriminalpolitikk og ressurser Fremskutt lagring av to-hånds våpen Spørsmålet om fremskutt lagring av tohånds-våpen ble igjen aktuelt i 2004. NOKAS-ranet i Stavanger og andre alvorlige hendelser aktualiserte debatten. PF ønsket en endring i våpeninstruksen som gjorde det mulig med fremskutt lagring også av tohånds-våpen og fremmet blant annet en sak i HAMU om dette. PF mener fremskutt lagring av tohånds-våpen ikke et spørsmål om ja eller nei til bevæpning av norsk politi. PF ser det som et virkemiddel for å unngå en generell bevæpning av politiet. Høsten 2004 endret Justisdepartementet våpeninstruksen slik at det ble mulig med fremskutt lagring av tohånds-våpen i politiets kjøretøy. POD laget nærmere retningslinjer om dette i samarbeid med organisasjonene og vernetjenesten. Endringene av våpeninstruksen og forskriftene fra POD ble i trå med PF sine ønsker. Kvitteringsordningen og synlig tjenestenummer Stortinget behandlet denne saken i vårsesjonen. Etter sterk politisk lobbyvirksomhet fra PF ble det ikke flertall i stortinget for å innføre kvitteringsordningen. Ordningen med synlig tjenestenummer ble vedtatt. For PF var det viktig i oppfølgingen av denne saken at tjenestenummeret ikke ble utformet så stort, og dermed så synlig, at det kunne brukes til å ramme tjenestemenn på lang avstand under utførelsen av oppdrag. Med den utformingen tjenestenummer har fått antar vi at denne faren er redusert. Hovedvernombudet Astri Johanne Holm i Oslo Politidistrikt fjerner gammelt utstyr når MP5 nå er på vei inn i bilene. Foto: Ole Martin Mortvedt 8

Narkomane i Oslo tilbys nå mer ordnede forhold å sette sprøyter i. Foto: Ole Martin Mortvedt Prøveordning med sprøyterom Stortinget vedtok en prøveordning der kommunene fikk adgang til å søke om tillatelse til å opprette lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyterom). PF var meget negativ i høringsrunden til denne ordningen. Det ble jobbet opp mot stortingspolitikerne i denne saken, men vi fikk ikke gjennomslag for vårt standpunkt her. Nytt nødnett I forbindelse med statsbudsjettet fremmet Regjeringen et tilleggsforslag om et nytt digitalt nødnett i Norge. Behovet for et nytt samband har vært påpekt av PF og vernetjenesten i en årrekke. Dagens sambandssituasjon er en sikkerhetsrisiko for de som arbeider i førstelinjetjeneste og er en hindring for samarbeid og samhandling med andre nødetater. Innføringen av det nye nødnettet skal skje gradvis, og vil starte i det sentrale østlandsområdet i løpet 2006/2007. Det vil minst ta 6 7 år før hele landet er dekket. Vedtaket i Stortinget om denne saken er en prinsippavgjørelse og en konkret beslutning om å starte innføringen. Konkrete beslutninger som sikrer bevilgninger til å gjennomføre hele utbyggingen er nødvendig i årene som kommer. PF må bidra til at dette skjer. Ressurser Revidert nasjonalbudsjett PF arbeidet også i 2004 mot revidert nasjonalbudsjett. 375 stillinger stod ubesatt på landsbasis. Særlig studentene fryktet at de ville uteksamineres til arbeidsledighet. PFs studentlag (nå PF studentene) arbeidet aktivt for å belyse temaet i mediene og lyktes med det. Resultatet var en bevilgning på revidert nasjonalbudsjett som ville sikre nylig uteksaminerte politifolk arbeid og som også ville sikre etterforskningen av den såkalte NOKAS- saken. PF deltok i de etterfølgende drøftingene om fordelingen. Forbundet var ikke tilfreds med den fordelingsprofilen Politidirektoratet i stor grad la opp til. Tilnærmet alle politidistrikt fikk tildeling. Men det innebar også at hvert distrikt fikk så lite penger at det ikke var mulig å ansette nyutdannede. En stor andel gikk til NOKAS-saken, til alle parters tilfredshet. Statsbudsjettet for 2005 Dette er kommentert nærmere i avsnittet om Kriminalpolitikk på dagsorden nå-prosjektet. Stortinget plusset kraftig på regjeringens forslag. Manglende oppslutning og kvalitet i innrapporteringen fra lokallagene er en stor utfordring i budsjettarbeidet. Temaet har vært tatt inn i grunnkurspakken gjennom hele 2004. Omstilling og utvikling Politireform fase 2 De fleste politidistrikt gjennomførte sine lokale prosjekt i løpet av 2003 og sendte inn sine forslag til politisk avklaring og godkjennelse i POD og Justisdepartementet. Etter planen skulle fase 2 iverksettes fra nyåret 2004, men ble først iverksatt på slutten av 2004. Årsaken til at det skjedde svært lite i 2004 var manglende politiske avklaringer i Justisdepartementet og de føringer som Stortingets Justiskomité ga i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2003. Nødvendig politiske avklaringer ble ikke gitt før etter Stortinget sin behandling av den sivile rettspleien på grunnplanet i juni 2004. Stortingets behandling av den sivile rettspleien førte blant annet til endringer i Politilovens 16. Endringene medførte at Kongen bestemmer hvor mange tjenestesteder eller tjenesteenheter et politidistrikt skal bestå av. Med godkjennelse fra Politidirektoratet kan flere tjenesteenheter gå sammen i en driftsenhet med en driftsenhetsleder. Forutsetningen er at alle tjenesteenheter opprettholdes og beholder sin lensmann eller politistasjonssjef. Mange lokale prosjekter i fase 2 hadde foreslått sammenslåinger av driftsenheter, mens andre lokale prosjekter foreslo ingen strukturelle endringer i fase 2. Konsekvensen av endringene i Politiloven ble at det ble svært få politiske vedtak om sammenslåing av tjenesteenheter, men at man i mange politidistrikt organiserte flere tjenesteenheter i en driftsenhet. Disse driftsenhetene vil bli etablert i første del av 2005. Sommeren 2004 ble det en stor mediedebatt om politiet og virkningen av Politireformen. Ordførere og andre politikere, ansatte i politiet og andre ga Politireformen skylden for det meste av det som gikk galt. Forbundsleder Arne Johannessen gikk i august ut i Aftenposten med et forslag om å legge ned 200 lensmannskontor, noe som skapte stor debatt. Det mange ikke fikk med seg var at Arne Johannessen skisserte tre løsninger som følge av ressurssituasjonen. Det var for det første å senke ambisjonsnivået betraktelig, for det andre la enda flere stillinger stå ubesatte eller for det tredje legge ned 200 lensmannskontor. 9

Like før årsskiftet kom det en politisk avklaring som sidestiller lensmannskontor og politistasjoner når det gjelder ansvaret for de sivile gjøremålene. Den endelige avklaringen vil skje gjennom en lovendring i løpet av 2005. Dette var en viktig og nødvendig avklaring for å lykkes med arbeidet med å utvikle den sivile rettpleien på grunnplanet. I 2005 skal det iverksettes lokale prosjekt for implementering av endringene i hvert enkelt politidistrikt. Forbundslederen kritiserte også politikerne for deres detaljstyring av reformarbeidet i norsk politi, noe som i stor grad reduserte mulighetene til å nå reformens mål. Politikerne sendte ut signal om nye krav og prioriteringer til politiet, samtidig som de ønsket at ingen ting skulle endres. Sivile rettspleien på grunnplanet Spørsmålet omkring organiseringen av den sivile rettspleien ble avgjort gjennom Stortingets behandling av Ot.prp. 43 (2003-2004). Stortinget fastslo at den sivile rettspleien på grunnplanet skulle samles i politi- og lensmannsetaten i hele landet. Det innebærer blant annet at politiet får ansvar for sekretariatsfunksjonen for forliksrådene. PF støttet at politiet skulle ha ansvaret for den sivile rettspleien i Norge. Forbundet var imidlertid svært kritisk til konsekvensene av de vedtak som Stortinget fattet i denne saken. PF mente at vedtakene ble svært førende for organiseringen av norsk politi og var på mange områder i strid med politireformens mål og intensjoner. En direkte konsekvens av vedtakene var at mange politistasjoner måtte skifte navn til lensmannskontor. Dette var helt uakseptabelt for PF, fordi det ville endre arbeidsvilkårene i form av høyere pensjonsalder for mange tilsatte i norsk politi. Det berørte også følelser, historie og kultur ved mange politistasjoner. Gjennom et politisk arbeid fikk PF klarlagt at de konsekvenser som vedtakene hadde ikke var tilsiktet, og at dette måtte rettes opp. Nye KRIPOS I første del av 2004 holdt to arbeidsgrupper på å utrede den framtidige organisering av særorgan i Norge. Den ene skulle se på framtidig struktur på særorganene og blant annet vurdere sammenslåing av KRIPOS og ØKOKRIM. Den andre skulle vurdere hvordan arbeidet med kriminaltekniske undersøkelser og analyse skulle organiseres. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett vedtok Stortinget at det skulle opprettes et nytt særorgan som ble kalt «Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet». I den nye enheten skal KRIPOS, CATCH og Politiets Datakrimsenter inngå. PF mente at også ØKOKRIM burde inngå i den nye enheten, men slik ble det ikke i denne omgang. Når det gjelder organiseringen av de kriminaltekniske undersøkelsene og analyse er det ikke avgjort. Etter innspill fra PF skal den nye enheten hete Nye KRIPOS. PF har deltatt i den sentrale styringsgruppen for etableringen av den nye enheten. Det videre arbeidet med å utvikle enheten vil foregå ved Nye KRIPOS i løpet av 2005. Opprettelse av Spesialenheten for politisaker Stortinget vedtok å opprette en ny enhet som skal behandle etterforskning og påtale i saker mot ansatte i politi- og påtalemyndigheten fra 01.01.05. SEFO ble nedlagt 31.12.04. Opprettelsen av enheten, og oppgavene som enheten skal behandle, har vært gjenstand for mye debatt og politisk påvirkning. PFs vinkling har vært at all etterforskning skal skje på en rettssikker måte for våre medlemmer og at klagesaker ikke skal behandles av enheten, men håndteres i linjeledelsen. Nye målekriterier PF mener at utvikling av nye målekriterier for politiets arbeid vil være et viktig bidrag for utvikling av etaten. I 2004 ble det gjennomført et prøveprosjekt i to politidistrikt, Vestfold og Gudbrandsdal, for å utvikle kriterier for å måle medarbeidertilfredshet. Forbundskontoret deltok i utviklingen av krite- 10

riene og lokallagene deltok i de to prøvedistriktene. Resultatet av dette arbeidet vil forhåpentligvis bli klart i løpet av 2005. Frikjøp I forbindelse med gjennomføringen av Politireformen hadde PF i 2002 og til ut juni 2004 frikjøpt et ekstraordinært antall lokallagsledere. PF mente at de endringene som har skjedd og nye krav til etaten gjorde at det var nødvendig med et høyere ordinært frikjøp enn det som var før gjennomføringen av Politireformen. PF samarbeidet med de andre organisasjonene om dette spørsmålet i forhandlinger med POD. Resultatet var at PF fikk nesten ni nye årsverk frikjøpt enn det som var situasjonen før gjennomføringen av Politireformen. Alle de nye frikjøpte årsverkene ble fordelt til lokallagene etter fastlagte kriterier. Selv om dette var en kraftig økning i forhold til tidligere ordinært frikjøp, opplevde mange lokallagsledere en nedgang i frikjøpet i forhold til det ekstraordinære som var i forbindelse med Politireformen. Politirollen Utvikling av politirollen på bakgrunn av endringer i samfunnet og i kriminalitetsbildet var en viktig sak på PFs landsmøte. Justisdepartementet har også, etter blant annet påtrykk fra PF, nedsatt et utvalg som skal se på en framtidig politirolle i lys av endringene. PF deltar i en referansegruppe til utvalget. Utvalget har også hatt møter med forbundskontoret. Det deltok som observatører på Landsmøtet i Bergen og innledet til debatt på Lokallagsledersamlingen på Gol i november. Utvalgets arbeid vil danne grunnlaget for en omfattende politisk debatt om politirollen i 2005. UHO som sterkest ivret for en avvisning av forslagene, angrep på tallfakta og allianse med andre hovedsammenslutninger. De andre hovedsammenslutningene delte ikke UHOs syn og det ble derfor vanskelig å få til en felles tilnærming til de fremlagte forslagene. Pensjon og pensjonsregler er et vanskelig tema. Kunnskapsnivået generelt om komplekse pensjonsordninger er forholdsvis lavt. PF har derfor hatt pensjon som tema på alle grunnkursene i 2004. Tilbakemeldingene tyder på at læringseffekten har vært god. Ulempen er begrenset antall deltakere. Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte på disse kursene har vært reflektert og nyttig og vil gi et godt bidrag til valg av videre strategier for tjenestepensjoner og særaldersgrenser når dette behandles i 2005/2006. Kompetansebasert lønnssystem for sivile PF Sør-Trøndelag og PF Nord-Trøndelag gjennomførte i samarbeid med arbeidsgruppen «sivile etatskoder» hvert sitt pilotprosjekt første halvdel av 2004. Pilotprosjektene hadde som mål, sammen med arbeidsgiver, å etablere en felles tenking for på sikt å få til et kompetansebasert lønnsystem knyttet til eksisterende gjennomgående stillingskoder. Målsettingen var å bruke resultatene inn i lokale lønnsforhandlinger. Selve prosjektarbeidet ble avsluttet 1.5.2004. Erfaringene fra prosjektene vil bli videreført i 2005. Arbeidslivslovutvalgets innstilling UHO hadde en gruppe som arbeidet kontinuerlig i forbindelse med utvalgets innstilling. Gjennom UHO var det et godt samarbeid med LO og YS. Utvalget var delt i innstillingen på de fleste vesentlige punkter. UHO, LO og YS stod samlet mot angrepet på arbeidstakernes rettigheter. Pensjon Pensjonskommisjonen forslag ble i stor grad videreført i regjeringens stortingsmelding, som ble lagt fram 10. desember 2004. UHO hadde avvist de fleste av forslagene og kommet på sidelinjen i debatten. PF var en av medlemsorganisasjonene i En naturlig del av politirollen også i framtida? Terje Hovdal veileder en turist. Foto: Thomas Berg 11

Andre saker som krevde oppmerksomhet i 2004 Stavanger-saken 5. april 2004 vil stå fram som et vendepunkt i norsk kriminalbekjempelse. Den dagen ble Norsk Kontant Service i Stavanger ranet, politimannen Arne Sigve Klungland drept og vi fikk NOKAS-saken. NOKAS ble et vendepunkt. Justisminister og politidirektør var på arenaen ganske snart og ga tydelig signaler om at kriminaliteten hadde nådd et uakseptabelt nivå. Ord som «dette skal oppklares» og «dette skal ikke skje igjen» ble ord som mange bet seg merke i. Hele samfunnet og den politiske verden støttet opp om disse uttalelsene. Etterforskningen av NOKAS er den største etterforskningen som til dags dato har vært i Norge. I startfasen fikk Rogaland politidistrikt bistand fra Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Agder, Søndre Buskerud, Asker og Bærum, Ringerike, Romerike, Hedmark, Oslo og Kripos. Til sammen ble 180 mann satt på saken. I tillegg skulle den ordinære tjenesten gå videre. Hele politinorge ble satt på en enorm prøve. Elementer i NOKAS-saken førte til interne mistanker og uro. Det førte videre til Sefo etterforskning, og sentral og intern granskning. Sefo og Statsadvokaten i Rogaland har slått fast at det ikke var noe straffbart i politiets behandling forut og under ranet. Granskningene satt lys på utstyr, rutiner og kompetanse som må forbedres. Tid for ettertanke på Domkirkeplassen i Stavanger. Kriminalpolitikk på dagsorden nå! Under denne parolen iverksatte PF i 2004 sin største kriminalpolitiske satsing på lang tid. En egen prosjektgruppe ble nedsatt og en forbundssekretær fikk ansvaret for koordineringen og framdriften av prosjektet. Målet var å få vekket politikernes interesse for kriminalpolitikk og å sette PF i stand til å jobbe aktivt mot politikere også på lokalt nivå. Etter to år med nedgang i budsjettene og signaler om fortsatt nedgang var situasjonen i flere politidistrikt kritisk. Kvaliteten på politiarbeidet sank, mens brutalitet og profesjonalisme økte blant kriminelle. Politikernes manglende kunnskap om og interesse for kriminalpolitikk var et selvstendig problem. PF oppfordret alle lokallagslederne til å ta kontakt med partienes fylkeslag på våren 2004. Hensikten var å få grasrota i partiene til å bli oppmerksomme på kriminalpolitikk, for å sikre at dette temaet fikk like god behandling internt i partiene som alle andre velferdsområder. Våren 2004 var valgt fordi partiene på dette tidspunktet arbeidet med sine politiske programmer til stortingsvalget høsten 2005. Sentralt arbeidet forbundsleder direkte mot stortinget og mot partilederne. Både de lokale og sentrale aktivitetene hadde samme budskap. Faktahefter/politikkhefter var utarbeidet til hjelp i arbeidet. Tilbakemeldingene fra politikerne og fra lokallagslederne var meget gode. I 2004 ble PFs henvisninger til grovere kriminalitet bekreftet, gjennom det såkalt NOKAS ranet, hvor en polititjenestemann ble drept. PFs forventninger til budsjettforhandlingene og komitéinnstillingene i stortinget var store, og budsjettet viste seg å bli det beste på mange år. Kriminalpolitikk på dagsorden nå!-prosjektet ble avsluttet som prosjekt, men inngår nå som en fast arbeidsform for PF. PF 100 år i 2005 I 2004 ble arbeidet med planleggingen av aktivitetene i jubileumsåret organisert som et prosjekt. Beslutning om konferansested for jubileumsarrangementet i mai 2005 er tatt, nemlig Sentrum Kongress og Scene i Oslo. Videre ble det utgitt en egen jubileumskalender som alle PFs medlemmer fikk tilsendt rett før jul. Detaljplanleggingen av de enkelte aktivitetene gjenstår av arbeid inn i 2005. Godtgjørelsen til hundeførerne Denne saken handler i stor grad om at arbeidsgiver må tvinges til å ta en større del av ansvaret for politiets hundetjeneste. PF sa opp Særavtalen om godtgjørelser m.v. for politiets hundeførere til reforhandling i 2003. Samme år ble forhandlingsfullmakten for særavtaler generelt flyttet fra PF/POD-nivå og ut til lokallagene/politidistriktene og særorgan-nivå. Satsene i gjeldende særavtale har stått uendret i en årrekke. Engangsgodt- 12

gjørelsen på kr. 25.000,- har for som eksempel vært den samme siden 1987. Utfordringen for PF er at hundetjenesten i stor grad er basert på dugnadsinnsats hos hundeførerne Situasjonen er ofte at det er hundeførerne som er pådrivere for en velfungerende hundetjeneste i sitt distrikt ikke arbeidsgiver. Dette gir en svært vanskelig forhandlingssituasjon. Hundeførerne i dag bærer store deler av kostnadene selv. Noen har fått skattefradrag for sine utgifter. Men også her har man erfart en markant innskjerping der hundeførerne til og med får omgjort tidligere års skatteoppgjør. I Oslo tilspisset situasjonen seg høsten 2004. Hundeførerne var lei av å finansiere hundetjenesten. Samtlige med privateid hund trakk disse fra all tjeneste. Etter en tid ble partene lokalt enige om en ny særavtale for dekning av utgifter knyttet til hundetjenesten. Denne avtalen har mange positive elementer i seg, og vil forhåpentligvis bidra til at hundetjenesten også i andre deler av landet kan sikres bedre vilkår. POD nedsatte i 2003 en arbeidsgruppe som skulle vurdere alle faglige sider ved politiets hundetjeneste. Sluttrapport skulle etter utsatt frist leveres 1. mars 2004. Til tross for en rekke purringer fra PF til POD, har vi ikke mottatt en endelig rapport fra denne arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens mandat omfattet ikke selve hundeavtalen altså avtalen om dekning av utgifter til politiets hundeførere (som er omtalt over). PFs informasjonsvirksomhet PF har også i 2004 brukt informasjon som et virkemiddel for å nå sine politiske og administrative mål. I 2004 er www.pf.no etablert som en «tung» kanal for informasjon fra PF til allmennheten, medlemmer og beslutningstakere. Etter at første utgaven av den redesignede og oppdaterte siden så dagens lys ved årsskiftet har året blitt brukt til videreutvikling av både struktur og innhold. Siden blir oppdatert jevnlig og det er etablert en politikk der vi legger ut brev og andre offisielle dokumenter med korte nyhetsmeldinger på nettsidene. Dermed kan folk følge saksgangen over tid. Dette gjør det også mulig å henvise til nettsiden for informasjon, noe som kan avlaste saksbehandlere i enkelte situasjoner. I forhold til landsmøtet i september, ble det lagt vekt på at møtet visuelt skulle framstå med en overordnet og profesjonell profil. Designbyrået Anisdahl, Sand & partnere utviklet i samarbeid med PF et visuelt grafisk konsept. Konseptet ble fulgt opp i forhold til utvikling og produksjon av elementer til møtet; permer og skilleark, dekorelementer i og utenfor hotellet, skriveblokker osv. Dette ga et svært gjennomført og solid inntrykk, som bidro til at møtet fremstod som er profesjonelt arrangement. I forhold til landsmøtet ble det også lagt vekt på at PF skulle være synlig i mediene både før og under møtet. Det ble gjennomført spørreundersøkelser både via egne nettsider og via meningsmålingsbyrå, for å skaffe faktainformasjon saker kunne bygges opp rundt. Deretter ble sakene solgt til mediene. Dette var svært vellykket og ga mye medieomtale. For øvrig har informasjonsvirksomheten vært fokusert rundt å gi bistand i forbindelse med daglig aktivitet; produksjon av informasjonsmateriell, skriving av leserinnlegg til aktuelle politiske saker osv. Ny hundeavtale kom på plass i Oslo. Foto: Thomas Berg 13

Medlemsundersøkelse i 2004 PF gjennomførte i 2004 en medlemsundersøkelse. Hensikten var å finne ut noe om hvor tilfredse medlemmene er med fagorganisasjonen sin. PF ønsket også å se om tilfredsheten hadde utviklet seg positivt eller negativt fra forrige undersøkelse i 1999. Undersøkelsen ble gjennomført ved at spørreskjemaet ble lagt på www.pf.no med oppfordring til dem som var inne på siden om å svare via nettet. For å sikre et visst antall svar, fikk ca 1000 tilfeldig utvalgte medlemmer brev i posten der de ble bedt om å svare via internettsiden. 678 svar kom inn. Det tilsvarer en svarprosent på 70 (av de 1000 som fikk brev i posten). Det vurderes som veldig bra. Hovedkonklusjonen var at medlemmene var mer fornøyd med medlemskapet i 2004 enn i 1999. Dersom vi ser på de enkelte kategorier medlemmer, er kvinner og sivilt ansatte er litt mer fornøyde enn menn og politiutdannede. Når det gjelder sak, er mediekontakt det området der PF har hatt størst framgang siden 1999. Men når det gjelder lønn, var medlemmene mer fornøyde i 1999 enn i 2004. PF har altså en lang vei å gå for at medlemmene skal bli tilfredse med lønnen sin. Gunnar Larne argumenterte for at lønn skulle prioriteres høyere ut fra resultatene i medlemsundersøkelsen. Foto: Ole Martin Mortvedt 14

Kompetanseutvikling 2004 Strategi Hovedmålsettingen med kompetanseutviklingen er å sette den enkelte tillitsvalgte i stand til å utvikle Politiets Fellesforbund, fremme medlemmenes interesser og å bidra til et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Mål Informerte og engasjerte medlemmer. Nå prioriterte politiske føringer i Handlingsprogrammet. Dyktige tillitsvalgte. Økonomisk forsvarlig drift. Rammer Fra UHO fikk PF i 2004 tildelt kr. 7.924.816, i OU-midler. Forhandlingsledelse: Gruppelederne har gjennomført èn samling i 2004. Nytt program starter i 2005. Lokallagene: Gjennom betydelige økonomiske tilskudd til lokale kurs har PF bidratt til høy aktivitet og høyt engasjement lokalt. Lønnssaken: Lønn er i fokus på de aller fleste kompetansehevende tiltakene PF gjennomfører. PFs eksistensgrunnlag: Å holde på eksisterende medlemmer er svært viktig, samtidig som PF skal være et fullverdig tilbud for tilsatte som i dag er medlemmer i andre fagforeninger. Tiltak som ikke er gjennomført: Tillitsvalgtkurs 3 i uke 26. Aktivitet i perioden Det har vært meget høy aktivitet gjennom 2004, både lokalt (i politidistriktene og særorganene) og sentralt. Følgende aktivitet er gjennomført: TILTAK TID STED Tillitsvalgtkurs 2 Uke 9 Sanner Hotell, Gran Politisk prosjekt (lokallagslederne) Uke 11 Clarion Hotell, Gardermoen Seminar for nyvalgte lokallagsledere Uke 11 Forbundskontoret Kasserer- og regnskapskurs Uke 12 Quality Hotell Augustin, Trondheim Tillitsvalgtkurs 1 Uke 13 Hadeland Hotell, Gran Lederseminar Uke 14 Sundvolden Hotell, Krokkleiva LSI lokale lønnsforhandlinger, statistikk og informasjon (lokallagslederne) Uke 16 Sanner Hotell, Gran Sivilutvalget kontaktpersoner i lokallagene Uke 16 Sanner Hotell, Gran Likestillingsutvalget kontaktpersoner i lokallagene Uke 18 Sanner Hotell, Gran LSI (superbrukerne) Uke 34 Sanner Hotell, Gran Seminar for forbundsstyret Uke 41 Ilsetra, Hafjelltoppen Lønnsseminar (lokallagslederne) Uke 42 Rica Hotell, Gardermoen LSI (superbrukerne) Uke 42 Sundvolden Hotell, Krokkleiva Tillitsvalgtkurs 1 Uke 42 Sanner Hotell, Gran Tillitsvalgtkurs 2 Uke 48 Sanner Hotell, Gran Tillitsvalgtkurs 3 Uke 45 Sanner Hotell, Gran Forhandlingskompetanse (gruppelederne) Uke 47 Solstrand Hotell, Os Lederseminar Uke 49 Pers Hotell, Gol Norske Politiledere prosjekt Hele året Regionale og lokale seminar Prosjekt sivile i fokus Hele året Lokallagene Regionale samlinger leder og nestleder Hele året Sonene Tillitsvalgte i lokallagene Hele året Lokallagene Stipend Vår og høst 15

Internasjonalt fagforeningssamarbeid Nordisk fagforeningssamarbeid Vi erkjenner at arbeidsvilkårene for våre medlemmer påvirkes av beslutninger/forslag som fremmes i andre land. PF deltar derfor på to arenaer i det internasjonale politifaglige fagforeningsarbeidet. Det er Nordiska Polisförbundet (NPF) og EuroCOP. NPF består av fagforeningene i Norden, med to styremedlemmer fra hvert land. Forbundsleder Arne Johannessen var leder for NPF i 2004. Forbundsstyremedlem Jan Gunnar Bøe var vårt andre styremedlem fram til landsmøtet. Etter landsmøtet overtok Annie Sandersen Skotaam hans plass. Det har vært avholdt tre styremøter i NPF. Fokus i arbeidet har vært å få mer utbytte av medlemskapet og organisere det på en bedre måte. En arbeidsgruppe, hvor blant annet Egil Haaland deltok, utarbeidet forslag til nye vedtekter og arbeidsform for NPF. Disse ble vedtatt på årsmøtet i mars. Organisasjonssjef Egil Haaland har fungert som sekretær for NPF fram til oktober. Da ble det ansatt ny sekretær i Politiforbundet i Danmark, som overtok sekretærfunksjonen. Det ble avholdt seminar om lønns-, tariff- og forhandlingssystemer 22. november. Det er nyttig å utveksle erfaringer og tanker omkring utfordringer vi står ovenfor i det enkelte nasjonale forbund. Sør-Afrika Det har også i 2004 vært stillstand i PFs samarbeid med YS i Norad-regi ovenfor de sørafrikanske politiorganisasjonene. Europeisk fagforeningssamarbeid EuroCOP består av 18 medlemsorganisasjoner fra ulike land i Europa. Peter Ibsen, formann i Politiforbundet i Danmark, er 1. visepresident i EuroCOP. Han møter i EuroCOPs styre (Executivkomiteen). Det har ført til betydelig bedring i informasjon og kommunikasjon mellom EuroCOP og de nordiske politiorganisasjonene. EuroCOP er i utvikling som en viktig aktør på den europeiske, politiske arena. Dette registreres blant annet ved hvilket nivå innledere og deltagere fra EU er på. Det har vært avholdt to møter i EuroCOP. Forbundsleder Arne Johannessen er PFs representant på disse møtene. På møtet i mars deltok også Egil Haaland som observatør. Egil Haaland har deltatt i arbeidsgruppe i EuroCOP om temaet «Safer policing». 16

UHO-relatert arbeid UHO har blitt en av de ledende hovedorganisasjonene i løpet av den tiden den har eksistert. Dette skyldes at UHO har vært på banen og markert synspunktene i en rekke viktige saker for medlemsorganisasjonene. Det har vært avholdt ni styremøter i UHO. PF var representert i styret ved forbundsleder Arne Johannessen og forbundsnestleder Arne Jørgen Olafsen. Begge deltok på studietur til Brussel, hvor det ble gitt meget nyttig informasjon om internasjonalt arbeid. UHO har også avviklet tariffseminar. Forbundsleder Arne Johannessen har vært leder i forhandlingsutvalget på statlig sektor. PF er den største organisasjonen på statlig side, og har i tillegg vært representert med forbundsnestleder Arne Jørgen Olafsen, forbundsstyremedlem Marianne N. Frøland og forhandlingssjef Victor- Bjørn Nielsen. Etter landsmøtet valgte styret Liv Bente Asphjell som ny representant etter Marianne N. Frøland. Arne Jørgen Olafsen har vært leder av Konfliktberedskapstutvalget i UHO-stat. Arbeidet i UHO krever ressurser fra forbundskontoret gjennom deltagelse i arbeidsgrupper. Dette arbeidet er meget viktig for å kunne påvirke både UHOs utvikling og utviklingen i politiske saker. Forhandlingssjefene i medlemsorganisasjonene har ukentlige møter. Arbeid i utvalgene for Inkluderende arbeidsliv, statsbudsjettutvalget, pensjonsutvalget og ALLU har krevd ressurser fra PFs forbundskontor. UHO avholdt Representantskapsmøte i desember, hvor følgende saker ble prioritert for 2005: Inntektspolitikk og tariff 2005 Arbeidsliv og omstilling Pensjon Samfunn og økonomi Likestilling Høyere utdanning/fou Internasjonalt arbeid Etter representantskapsmøtet arrangerte UHO sin årlige konferanse hvor blant annet statsråd Høybråten deltok. 17

Forbundskontoret i 2004 Organisering og drift Forbundsleder Arne Johannessen er daglig og politisk leder av forbundskontoret. I administrative spørsmål er organisasjonssjef Egil Haaland stedfortreder for forbundsleder. Ved forbundskontoret er det kontinuerlig fokus på hvordan vi best kan løse oppgavene våre. Organiseringen er ikke statisk, og vi arbeider kontinuerlig for å finne bedre måter å organisere arbeidet på til beste for medlemmene. Det ble sent på året drøftet fram ny organiseringsmodell for kontoret, gjeldende fra 2005. Forbundskontorets bemanning er lav, sammenlignet med andre fagforeninger. Selv om det er inndelt i ansvarsområder, skal alle bidra på best mulig måte innen alle ansvarsområder. Dette gjenspeiles både i vår organisasjonsplan, og hvordan vi løser oppgavene. Strukturen er flat, med direkte rapportering til forbundsleder. Det er utstrakt brukt av teamarbeid for å løse konkrete oppgaver. Samarbeidet mellom de fast ansatte og de valgte er meget godt, og dette preger også arbeidsmiljøet på kontoret. Endringer i bemanningen Andreas Nilsen og Jan Erik Haugland ble valgt som distrikts-/forbundssekretær for en periode av fire år på landsstyremøtet i mars. Terje Tømmerås og Espen Jarle Hansen ble valgt som forbundssekretærer på landstyrets møte i august. Begge hadde vært valgt i verv på forbundskontoret. Espen Jarle Hansen ble ansatt som politioverbetjent i Rogaland politidistrikt, og sluttet 31.12.04. Organisasjonskart Politiforum Ole Martin/Thomas Informasjon Gry Jorunn Organisasjon og medlemspleie Egil, Elisabeth, Jan Erik, Espen og Terje Administrasjon Jørgen, Anne-Mette, Ann May, Mona, Inger, Hanne og Gry Forbundskontor Forsikringskontoret Forbundsleder Arne Forhandlinger og kurs Victor-Bjørn, Andreas og Sigve 18