2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune og Vedtatt av kommunestyret juni 2011
Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn og prosess... 4 3. Innledning... 5 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk... 6 5. Beregningsgrunnlag utslippstall... 8 6. Totale klimagassutslipp... 9 7. Hovedmålsettinger... 10 8. Husholdninger og næringsvirksomhet... 10 9. Arealplanlegging og nye utbyggingsplaner... 11 10. Avfall... 12 11. Transport... 13 12. Landbruk... 14 13. es egen virksomhet... 15 13.2. s anlegg... 16 13.3 s transport... 17 13.4 s innkjøp... 18 13.5 s rolle som informant... 19 2
1. Forord Det å utarbeide en klima- og energiplan (KEP) er bare en av flere nødvendige prosesser for at vår kommune skal nå sine mål om energiomlegging, bedre energieffektivitet og reduksjon i utslipp av klimagasser. Slik vil Tjøme kommune være i takt med nasjonale ambisjoner og målsettinger. En KEP vil også bidra til økt kompetanse og bevissthet om klimautfordringene generelt, slik at innbyggerne, næringsliv så vel som kommunens egne virksomheter deltar inn i arbeidet for å få tiltak gjennomført. KEP vil være en rettesnor og veileder samtidig som den vil være forpliktende som en del av vår kommuneplan. For Tjøme kommunes del er det nå veldig viktig å ta i bruk denne handlingsplanen. Mye bra er allerede gjennomført, mens annet ikke er påbegynt i påvente av føringer i KEP. Lokalt næringsliv ønsker miljøsertifisering også fordi enkelte næringer ser et konkurransefortrinn i dette. s satsing rundt temaene vil derfor antas å ha effekt også for andre virksomheter. Jeg har tro på at Tjøme kommunes klima og energiplan vil kunne gi inspirasjon til innsats lokalt, og slik vil vi alle bidra til gode resultater globalt Bente K. Bjerke Ordfører 3
2. Bakgrunn og prosess Vedtak Kommunestyret vedtok i 2008 at det skal utarbeides en energiog klimaplan for Tjøme kommune. Som en oppfølging av dette vedtok kommuneplanutvalget på sitt møte 28. april d.å. å igangsette planarbeidet. Kommuneplanutvalget gjorde den gang følgende vedtak i saken: KPU-002/10 Vedtak: Arbeid med prosjekt energi- og klimaplan for Tjøme kommune igangsettes. Prosjektet organiseres med styringsgruppe, der kommuneplanutvalget er styringsgruppe. Styringsgruppa rapporterer til kommunestyret etter behov. Arbeidsgrupper blir etablert der det er nødvendig. Virksomhetsleder teknikk og miljø er prosjektansvarlig, og miljøvernleder/kommuneplanlegger er prosjektleder. Hovedmålet med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som vedkommer energi, klima og miljø i kommunen og samtidig er forankra i overordna nasjonale og fylkeskommunale målsettinger. En energi- og klimaplan for kommunen skal belyse forhold knyttet til områder som har relevans for energi og klimagassutslipp. Det vil si: energibruk i ulike sektorer utslipp av klimagasser fra ulike sektorer tilgang på lokale/fornybare energiressurser vurdering av framtidige energi- og klimaløsninger tiltak og handlingsplan Viktige tema i planen vil være: Faktautredning, for å finne forbedringspotensial Fastsette målsettinger for kommunens egeninnsats i egen organisasjon/virksomhet, samt kommunens rolle som pådriver for samfunnet Tjøme Foreslå handlingsprogram med budsjett for å nå fastsatte målsettinger Denne delen av kommunens klimaplan omhandler målsettinger samt tiltak som må gjennomføres for å nå de målene som er politisk bestemt. og tiltak er fordelt på de enkelte hovedutslippskildene. Gjennomføring Arbeidet med Energi og klimaplan ble satt i gang i april 2010. Arbeidet ble organisert som et prosjekt hvor de viktigste rollene har vært: Prosjektgruppe: Gunnar Rougnø, virksomhetsleder teknikk og miljø Arve Bockelie, leder Bygg og eiendom Bjørn Bjerke Larsen, miljøvernleder/kommuneplanlegger Prosjektansvarlig: Gunnar Rougnø, virksomhetsleder teknikk og miljø Prosjektleder: Bjørn Bjerke Larsen, Miljøvern leder/kommuneplanlegger Håkon Skatvedt fra Norsk Enøk og Energi AS har bistått under arbeidet. har bevilget inntil kr.100 000 fra Enova for å utarbeide denne planen. 4
3. Innledning 3.1 s virkemidler og roller I Klimakur 2020 blir det pekt på at svært mange offentlige beslutninger har stor innvirkning på hvordan samfunnet er formet. Resultatet av mange av disse beslutningene, som infrastruktur, arealplanlegging og ressursutvinning, har virkninger langt fram i tid og er med på å sette svært viktige rammebetingelser for framtidige energiforbruk og utslipp. Kommunal sektor har en viktig rolle i disse beslutningsprosessene. Mange av disse beslutningene er små og skjer i løpende saksbehandling innenfor eksisterende forvaltningspraksis. Samlet sett er imidlertid effektene store fordi alt som bygges har lang levetid. e har således en viktig rolle for å bidra til å redusere klimagassutslippene særlig på lang sikt, gjennom sin forvaltning av plan- og bygningsloven. kan og må gjennomføre tiltak innenfor egen virksomhet for å oppnå den nødvendige troverdighet i lokalsamfunnet. I tillegg er det mulig å legge opp til en stor grad av involvering fra andre lokale aktører for at målsettingene skal oppnås, dvs. innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner. kan aktivt bruke de virkemidler man rår over i sine ulike roller. Dette er i hovedsak: I egen organisasjon og virksomhet. Som forvalter av PBL, utnytte mulighetene. I undervisningsrollen, gi kunnskap til skoler og barnehager om klima og energi Som pådriver overfor lokalt næringsliv, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor egen befolkning og lokale organisasjoner, slik at disse gjennomfører tiltak.. Som pådriver overfor nabokommuner, fylkeskommunen og stat. Spesielt er dette relevant for avfall- og transportløsninger. Informasjonsspredning, sikre oppfølging av klima- og energiplanen og informere om utviklingen, både internt og eksternt Avfallshåndtering gjennom deleierskap i Vesar For å oppnå resultat som forutsatt er det viktig at kommunen gir føringer, setter av ressurser på tiltakene og plasserer ansvaret og oppfølgingen av tiltakene hos de rette personer og grupper. 5
4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk 4.1 Internasjonale forpliktelser Kyotoavtalen sier at det norske CO 2 utslippet i perioden 2008-2012 ikke skal være høyere enn 1 % over 1990-nivået. Tabell 4-1: Klimamål og måloppnåelse i utvalgte europeiske land (økt utslipp i prosent siden 1990) Kilde: EEA 2007 Kyoto-mål 2008 2012 Faktisk oppnådd (2005) EU15 8 2,0 Tyskland 21 18,7 Storbritannia 12,5 15,7 Danmark 21 7,8 Sverige + 4 7,4 Spania + 15 + 52,3 Norge + 1 + 8,8 EUs 20 20 20-pakke omfatter tre forhold som sannsynligvis vil bli gjort gyldige også for Norge: Utslippene av klimagasser skal være 20 % lavere i 2020 enn de var i 1990. I 2020 skal andelen fornybar energi utgjøre 20 % av samlet energibruk i EU. Byrden er fordelt mellom landene. Norge skal nå forhandle med EU om nivå på fornybarandelen (se nedenfor). I 2020 skal energieffektiviteten være 20 % bedre enn den ville vært uten tiltak det vil si basert på vedtatt politikk og regelverk. 4.2 Nasjonale miljømål for klima Strategisk mål Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet i tråd med artikkel 2 i Klimakonvensjonen. Den globale middeltemperaturen skal ikke stige mer enn 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Redusere klimagassutslippene fram til 2020 Regjeringen vil skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990- nivå, dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser. Gjennom Klimameldinga og Klimaforliket er det slått fast at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslipp i Norge med 15-17 mill. tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Figur 4-1: setting for klimapolitikken. Kilde: Miljøstatus Karbonnøytralitet senest i 2030 Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. 1 1 Kilde: Miljøstatus 6
4.3 Vestfold fylkeskommunes klimastrategier Lage en plan for fornybar energi til oppvarming i fylkeskommunens bygninger, og fase ut de gamle oljefyrkjelene. Innkjøpsavtaler for strøm skal være basert på garantert fornybar energi. Utvikle strategier og tiltak som styrker kollektivtrafikken. Eksempelvis utbygging av jernbanen, styrket rutetilbud med buss, god areal- og transportplanlegging, tilrettelegging for et sammenhengende sykkelveinett. Fylkestinget vil bidra til at byene blir med i regjeringens programarbeid for Framtidens byer. Bidra til å gi tiltakene større tyngde, og høyne effekten av arbeidet for klimautslippene, samtidig som næringslivets muligheter for verdiskaping økes. Vestfold energiforum, der de fleste kommunene og mange bedrifter og organisasjoner er med, blir sentral i det videre arbeidet. es ansvarsområde i forhold til utslipp av klimagasser I rapport fra CICERO 2005:06 anslås det at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 % av all transport er lokal transport. 4.4 Føringer for kommunene e har mulighet til å påvirke utslippene fra mange sektorer (transport, stasjonær energibruk - bygg, landbruk og avfall) dette belyses nærmere i det enkelte kapittel. Det er imidlertid ikke satt egne mål for kommunesektoren i klimameldingen i 2007. Enova har imidlertid satt et krav om minimum 10% energireduksjon i kommunens bygninger for utbetaling av støttebeløpet til utarbeidelse av denne klima- og energiplanen. Rapporten Virkemidler tilpasset lokalforvaltningen (KLIF 2010) viser samlet potensiale for kommunens virkemidler. 7
5. Beregningsgrunnlag utslippstall 5.1 Kilde for tallene For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus i Norge og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Skagerak Nett har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de utarbeider annet hvert år. Offisiell statistikk fra Miljøstatus miljostatus.no opererer med beregnede tall for klimagassutslipp og ikke målte, faktiske tall. Datakvaliteten er derfor usikker på kommunenivå. Alle tall presentert nedenfor, og som gjelder for hele kommunen, er hentet fra denne statistikken. Tabell 5-1: Kilde: SFT Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse Karbondioksid CO 2 1 GWP gml./nye (2007) Metan CH 4 21/25 Nitrogendioksid (lystgass) N 2 O 310/298 Bruksområde/kilde Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossilt brensel er en annen kilde. GWP-verdier For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial Global Warming Potensial (GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksid, CO 2 (dvs. CO 2 - ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Tabellen viser GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode. Et lite utslipp av en gass med høy GWPverdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten under ser vi for eksempel at lystgass har 298 ganger så stort oppvarmingspotensial som en tilsvarende mengde CO 2, sett i et hundreårsperspektiv. 8
6. Totale klimagassutslipp Forklaring på utslipp fra sektorene Prosessutslipp Industri: beregnes for den enkelte industribedrift Deponigass: fra kommunale avfallsdeponier og industriavfallsfyllinger. Landbruk: fra husdyr. Utslipp av CH 4 og N 2 O fra husdyrgjødsel er kommunefordelt, og resten av N2O utslippet stammer blant annet fra oppdyrking av organisk jord, fordamping m.m.. Figur 6-1: Kilde: Miljøstatus I 2008 var det totale utslippet beregnet til 13120 tonn CO 2 -ekv. Veitrafikk, annen mobil forbrenning og skip og båter står for ca 78 % av totale utslipp. Forbrenning av fossile brensler i stasjonær sektor står for ca 12,5 %. Dette er i boliger og bygninger for øvrig. Prosessutslipp, som omfatter landbruk, produksjonsprosesser i næringslivet og annet, står for ca 9 % av totale utslipp. Totale utslipp av klimagasser har hatt en moderat økning fra 1991 til 2005, men har de seneste år blitt redusert noe Utslippene fra mobil forbrenning, dvs. transport bidro til økningen, men ser nå ut til å ha stabilisert seg. I 2008 var utslippet fra mobile kilder beregnet til 10263 tonn CO 2 -ekv. Utslippene fra stasjonær forbrenning (dvs. fossile brensler som fyringsolje og lignende) har vært ganske stabilt i mange år, men har gått noe ned etter 2005. I 2008 var utslippet fra stasjonær forbrenning beregnet til 1650 tonn CO 2 -ekv. Andre utslipp (stasjonær og prosess): fra stasjonær forbrenning innen privat tjenesteyting, primærnæringer, avfallsforbrenning, bensindistribusjon, kloakk m.m. Mobil forbrenning Veitrafikk: data er stort sett fra Vegdatabanken. Trenden i utslipp i kommunene bestemmes i hovedsak av den nasjonal trenden. Motorredskaper: motorredskaper i bl.a. skogbruk, jordbruk, forsvar og bygg og anlegg. Stasjonær forbrenning Industri: fordeles på kommunenivå v.h.a. SSBs industristatistikk. Husholdninger: CO 2 fra bruk av fyringsolje Figur 6-2: Kilde: Miljøstatus 9
7. Hovedmålsettinger Tjøme kommune skal bidra til at nasjonen Norges forpliktelser og stortingets målsettinger om reduksjon i klimagassutslipp oppnås. Reduksjon av klimagassutslipp som følge av s egen virksomhet (kommunens klimafotavtrykk) skal innen 2020 reduseres med 10% med utgangspunkt i 2007-nivå (Fra 2 338 tonn CO2 ekvivalenter til 2 104 tonn). 8. Husholdninger og næringsvirksomhet Redusere forbruket av elektrisitet pr. innbygger i husholdningene med 10 % innen 2015 og 20% innen 2020, med 2002 som basisår. Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2020 (redusere CO2-utslipp) i husstander og bedrifter. Redusere totalforbruket av elektrisitet i næringslivet med 10 % innen 2015 og 20% innen 2020, med 2002 som basisår. Miljøsertifisere 5 bedrifter innen 2015, 10 bedrifter innen 2020 Beskrivelse Kommentar Ansvar s 1. Energieffektivise ring og overgang til fornybare energikilder i husholdningene 2. Energieffektivise ring og overgang til fornybare energikilder i næringslivet. 3. Oppfordre bedrifter til å gjennomføre miljøsertifisering Gjennomføre ulike tiltak for å engasjere innbyggerne i enøk og fornybar energi. Ha dialog med bygningseiere, på kommunens internettside, i media m.v. Legge ut tips og råd om energisparing og omlegging på kommunens hjemmeside. Engasjere skoleelevene i dette temaet i fbm Åpen dag m.v. Invitere næringslivsrepr. til et informasjons- og dialogmøte, hvor det redegjøres om bedriftenes energimuligheter og kommunens klimamål, Enovas støttemuligheter og følge opp dette. Invitere næringslivsrepr. til et informasjons- og dialogmøte, hvor det redegjøres om ulike sertifiserings-ordninger Varsle om framtidige kommunale krav til leverandører. Kommu nen v/sentr. Adm Kommu nen v/sentr. adm Kommu nen v/sentr. adm Omfang pr. år. kr. 10.000 + 100 t egeninnsats Årlig Omfang pr. år kr. 10.000 + 50 t imer egeninnsats Årlig Omfang pr. år kr. 10.000 + 30 t egeninnsats Start i 2012 Utslippene fra husholdningene utgjør ca 6 % av det totale utslippet. Utslippene fra næringslivet utgjør ca 8 %. Husholdningene har seneste år hatt en betydelig nedgang i utslippene og var om lag 800 tonn i 2008. Dette skyldes en nedgang i bruken av parafin og fyringsolje. Totale utslipp av klima-gasser fra næringslivet skyldes forbrenning av fossile brensler og utslipp fra produksjonsprosesser i næringslivet. Utslippene har hatt en beskjeden nedgang siden 1995, og var i 2008 ca 1140 tonn. 10
9. Arealplanlegging og nye utbyggingsplaner Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal gis mulighet for å benytte fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal legge stor vekt på energieffektivitet / enøk (lavenergi- og passivhus). Fremtidig utbygging på Tjøme skal skje på en bærekraftig og klimavennlig måte. Beskrivelse Kommentar Ansvar s 1. Det skal stilles krav om energifleksibilitet og tilrettelegging for klimavennlige energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndskonferansen og i alle byggesaker. 2. Lokalisere nye utbyggingsområder til allerede etablerte sentere. 3. Nye reguleringsplaner og byggeprosjekter utredes mht.utslipp av klimagasser i et livssyklus-perspektiv. For å redusere avhengigheten til el og fossile brensler er det viktig at bygget har den nødvendige energifleksibilitet. Dette betyr i mange tilfeller et vannbårent varmeanlegg, eller andre løsninger hvor vedovn, pelletskamin, varmepumpe, solenergi, og lignende dekker hoveddelen av energiforbruket. For at det på lang sikt kan skapes et tilstrekkelig kundegrunnlag for et framtidig nærvarmenett på stedet., samt minimalisere transportbehovet. Beregningsprogrammer kan tallfeste utslippene, både hva gjelder materialbruk i bygget, selve byggeprosessen og byggets drift Kommu nen v/tm Kommu nen v/tm og K-styret Kommu nen v/tm. Kravet legges inn i vanlig saksbehandling (drift) Løpende. Tas inn i ved K-plan rullering (drift). Kravet legges inn i vanlig saksbehandling (drift) Ved behandling av reguleringsplaner og byggesaksbehan dling Hvilke type boliger som bygges og hvor de lokaliseres har betydning for energibehovet og energiløsninger. For eksempel vil tradisjonell spredt lokalisering av eneboliger gjøre det vanskelig å etablere felles energisytem, for eksempel felles nærvarmeanlegg. Konsentrert bebyggelse kan bidra til å gjøre det mulig å etablere fellesanlegg som bidrar til enklere og billigere oppvarming av de byggene som knytter seg til. 11
10. Avfall Utslipp av klimagasser fra deponier på Tjøme er helt marginalt. Det er derfor ikke foreslått tiltak på dette området. Øke materialgjenvinningsgraden av husholdningsavfallet i hht. Vesars målsettinger. Øke gjenvinningsgraden av næringsavfall fra 40% (2008) til 80 % innen 2015. Beskrivelse Kommentar Ansvar s 1. Bedre kildesortering i husholdningene 2. Bedre kildesortering i næringslivet 3. Miljøsertifisere bedrifter 4. Bedre avfallsordninger i skolene. 5. Alternativt drivstoff til renovasjonsbiler. 6. Kildesortering i kommunale bygg og gjennomføring gjøres i samarbeid med Vesar. Informasjon til næringslivet, i samhandling med gjenvinningsbedrifter. Bringe aktørene sammen Være pådriver til at flere bedrifter blir sertifisert etter Miljøfyrtårnordningen eller andre miljøsertifiseringer. Informasjon, prosjektoppgaver og gjennomføring av avfallsortering, mindre bruk og kast m.v. Del av målsetting om miljøsertifisering av skolene Vurdere krav til at renovasjonsbilene skal benytte metangass (biogass/naturgass) som drivstoff ved neste anbudsrunde (hvis tilgjengelig). Innføre sortering av organisk avfall, papir, plast og restavfall i kommunale bygg og institusjoner v/tm og Vesar v/tm og næringslivet v/sentraladm v/tm og Lindhøy skole Vesar Sentraladm. Og alle etater Del av drift 20 t Gjennomføres i 2012 10 000 + 30 t Årlig, start 2012 Del av drift Oppstart høst 2011. Del av drift Kostnad i forbindelse med praktiske innsamlings dunker Tjømes innbyggere, hytte-besøkende og nærings-aktivitet bidrar imidlertid til utslipp av klimagasser fra deponi utenfor kommunen ved at avfall fra Tjøme, har blitt deponert på Lofterød (Nøtterøy) og Taranrød (Tønsberg). Vesar tar hånd om innsamling og behandling av husholdningsavfallet på vegne av kommunen. Næringsavfallet har den enkelte virksomhet selv ansvar for å levere til lovlig avfallsanlegg. God sortering av avfallet til material- eller energigjenvinning reduserer fremtidige utslipp fra deponi og fra produksjon av nye materialer. 12
11. Transport Redusere utslippet av klimagasser fra mobile kilder med 20% innen 2020 med 2008 som basis (fra 10 200 tonn til 8 160 tonn) Øke antall reiser med buss med 10 % innen 2015 med basis i 2009 (138 840 reisende). Økt andel syklende. Beskrivelse Kommentar Ansvar s 1. Kommunale lavutslipps-biler. 2. Videre satsing på bygging av gang og sykkelveier 3. Etablere bedre trafikk-knutepunkt ved sentrum. Pendlerparkering 4. Bedre kollektivtilbud mot Tønsberg og Oslo. 5. Arrangere sykle til jobb/skolekonkurranser. 6. Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. (Se også under arealplanlegging.) 7. Nye utbyggingsområder skal vurderes mht økte utslipp av klimagasser Ved utskifting av bilpark Se kommunens egen virksomhet I henhold til trafikksikkerhetsplan Forbedre tilbudet med bil og sykkelparkering, ventefasiliteter m.v. Felles arbeid Tønsberg-regionen Koordinering av ruter, også med tog Motiverer til økt sykkelbruk og redusert bruk av privatbil. Redusere transportbehovet og gir bedre grunnlag for kollektivtilbud. Utslippstall beregnes som en del av vurderingsgrunnlaget alle etater v/tm og K-styret v/tm v/sentr.adm v/sentr.adm v/tm og K-styret v/tm og K-styret Innebærer neppe økte utgifter. Fortløpende Betydelige er Ca. 4 mill pr. km Årlig Kostnader må utredes Eksterne midler 2011 Egeninnsats Drift 10.000 kr. til info materiell og premier. + 20 t 2011 er Drift, K- planrullerin er Drift, K- planrullerin g Mobile kilder, dvs. Veitrafikk, Annen mobil forbrenning og Skip, utgjør hele 77 % av de totale klimagassutslippene på Tjøme. Tjøme blant de meget få kommuner i Norge som har en så stor andel utslipp fra Annen mobil forbrenning. Dette skyldes i utslippet fra småbåter. Samlet utslipp fra mobile kilder har økt fra 9500 tonn CO 2 -ekvivalenter i 1991 til 10.200 tonn i 2008. Dette er en økning på 9 % for perioden, men etter år 2000 har det faktisk vært en liten nedgang 13
12. Landbruk Fase ut bruken av fyringsolje/elkjeler som grunnlast til oppvarming i landbruket og erstatte dette med lokale energikilder innen 2020. Beskrivelse Kommentar Ansvar Kommun ens 1. Bistå landbruket i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. Etablere en arbeidsgruppe med repr. fra landbruket. Legge opp en strategi for gjennomføring. Opprette kontakt mellom gardbrukere og Innovasjon Norge mht. støtteordninger til gårdsvarmeanlegg v/landbruksans varlig Del av drift Om lag 7% av totalt utslipp av klimagasser i kommunen kommer fra landbruket, da omtrent med like store bidrag fra metan og lystgass. Totale utslipp er på om lag 950 tonn CO2- ekv. / år. Utslippene har gjennom mange år blitt redusert, men ser ut å ha økt de seneste årene. 14
13. es egen virksomhet Hovedmål: Klimagassutslipp som følge av s egen virksomhet (kommunens klimafotavtrykk) skal innen 2020 reduseres med 10% med utgangspunkt i 2007-nivå (Fra 2 338 tonn CO2 ekvivalenter til 2 104 tonn). 13.1s bygningsmasse Satse på enøktiltak for å redusere El-forbruk pr. m 2 med 10 % innen 2015, 20 % innen 2020, fra 2002 -nivå. (Dvs. fra 195 kvh/m2 i 2002 til 156 kvh/m2 i 2020). Fase ut olje og elkjel (i vannbårne systemer) som grunnlast innen 2015. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal i størst mulig grad benytte miljøvennlige byggematerialer, hvor materialbruk også vurderes i et livssyklusperspektiv. Beskrivelse Kommentar Ansvar s som bedrift påvirker utslipp av klimagasser gjennom energibruk i egne bygg og anlegg, gjennom transport og innkjøp, samt indirekte gjennom sin rolle som samfunns-planlegger og informant for kommunens innbyggere og næringsliv. s klima-fotavtrykk er summen av klimagassutslipp forårsaket av kommunens direkte og indirekte virksomhet. Tjøme kommunes virksomhet er beregnet til å forårsake utslipp av 2 338 tonn Co2-ekvivalenter pr. år. Dette tilsvarer ca. 18% av totalutslippet innenfor kommunens grenser (13 120 tonn). Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet både pr. årsverk og innbygger. 1. Energieffektivisering i egne bygg Gjennomføres i lønnsomme tiltak 2. Revidere Enøkplanen For å oppnå målsettingene i klimaplanen. 3. Vurdere passivhus-standard energi- og miljøkrav til nybygg og rehabiliteringer. 4. Gjennomføre kurs om energisparing og utslipp av klimagasser 5. Fase ut oljekjel i kommunehuset Lavere driftsutgifter og livssykluser For ansatte og driftspersonell Erstatte med fornybar oppvarming v/bygg og Eiendom v/bygg og Eiendom v/bygg og Eiendom v/bygg og Eiendom v/bygg og Eiendom 2011 Innsparing Løpende, fra 2011 Egeninnsats + inntil kr.100000 (50%) fra Enova 2012. Ved planlegging av nybygg og restaurering Drift 2012 15
13.2. s anlegg Redusere energibruken i kommunale anlegg med 20 % innen 2020, med utgangspunkt i 2002-nivå. Beskrivelse Kommentar Ansvar s 1. Gjennomføre enøktiltak i alle anleggene. 2. Sentral driftskontroll for bygg og anlegg når det gjelder energiovervåking? Etter ENØKplanen Må utredes v/bygg og Eiendom v/bygg og Eiendom Innsparing på sikt Usikkert s anlegg omfatter gatelys, lys i idrettsanlegg, VA-anlegg, pumpestrasjoner og Bekkevika renseanlegg 16
13.3 s transport Redusere antall km kjøregodtgjørelser med 20 % innen 2020, med utgangspunkt i 2009-nivå. Hjemmetjenesten skal i framtiden benytte elbiler eller lavutslippsbiler ( utslipp under 100g/km) som tjenestebil. Redusere utslipp fra arbeidsreiser (fra hjemmet til arbeidssted i kommunen) Beskrivelse Kommentar Ansvar s 1. Innkjøp av elbiler eller lavutslippsbiler Når bilparken må fornyes. 2. Mer samkjøring. Til møter, befaringer og lignende hvor bil brukes som fremkomstmiddel Alle etater Alle etater Innebærer neppe økte utgifter. Løpende Innsparing Drift, fra 2011 3. Ladestasjon for elbiler ved kommunehuset og pleiehjemmet Når det blir aktuelt å anskaffe El-biler i kommunal tjeneste sentraladm Kr. 30.000 i pr. ladestasjon + 20 t 4. Videokonferanser og telefonmøter. Mer bruk av data 5. Miljøvennlige arbeidsreiser Større fokus på bruk av telefonmøter der hvor dette er egna. Vurdere innkjøp av utstyr for videokonferanse. Bruk av kartdata i stede for befaringer Kanpanje el. lign. For bruk av buss, sykkel, kameratkjøring til jobb. Alle etater v/sentraladm Innsparing Drift, fra 2011 10 000 + 20 t 2012 17
13.4 s innkjøp Miljøsertifisering av leverandører, krav innen 2015. Påvirke VOIS (felles innkjøpsordning) til å sette strenge krav til produkter som omfattes av innkjøpsavtalen Beskrivelse Kommentar Ansvar s Miljøvennlige leverandører Foretrekke leverandører som har god standard på klima- og miljøansvar. Varsle framtidig krav om miljøsertifisering. v/servicetorg og VOIS Drift Miljøvennlige produkter Innarbeide miljøkriterier i anbudene Velge produkter som kan dokumentere miljøvennlig fremstilling og bruk. Herunder innkjøp av strøm med opprinnelsesgaranti som fornybar. Større fokus på vekting av miljøkriterier i fbm innkjøp. v/servicetorg og VOIS v/servicetorg og VOIS Drift Drift 18
13.5 s rolle som informant Økt bevissthet rundt energibruk og klimautslipp hos innbyggere generelt, barn i barnehage og på skole, kommunens næringsliv, samt hos kommunens ansatte. Minst 1 barnehage og 1 skole skal bli regnmakere innen 2015 Beskrivelse Kommentar Ansvar s Regnmakerskoler Barnehager og barneskoler kan gjennomføre undervisning i klimalære iht. Regnmakerskolen, som er et gratis opplegg fra Enova. v/lindhøy skole og barnehager Drift Tilrettelagt miljøundervisning i Ungdomsskolen Ungdomsskolen kan gjennomføre undervisningsopplegg anbefalt av Utdanningsdirektoratet når det gjelder miljøundervisning v/ungdomss kolen Drift Mindre foreldrekjøring til skolene Bevisstgjøre foreldre for å redusere bruk av privatbiler for frakt av barn til skole v/lindhøy skole Drift Årlig statusmøte for Klima- og energitiltak Åpne møter med formål info til innbyggerne rundt energiog klimaspørsmål og oppfølging av Klima- og energiplanen. v/sentraladm 20 000 +30 t Årlig fra 2012 Tilrettelegge for god informasjon om klimaspørsmål på kommunens hjemmeside v/servicetorget. Drift 19
13.6 Miljøsertifisering Tjøme kommune skal miljøsertifisere 3 virksomheter innen 2013, alle innen 2020 Beskrivelse Kommentar Ansvar s 1. Gjestehavna på Verdens Ende skal sertifiseres som en Blått Flagg - gjestehavn før sommeren 2012. 2. Lindhøy skole skal sertifiseres for Grønt Flagg og/eller som en Miljøfyrtårnvirksomhet innen år 2013. 3. kommunehuset skal miljøsertifiseres innen utgangen av 2011. 4. Øvrige virksomheter Miljøsertifiseres innen 2020 v/tm v/lindhøy skole v/sentraladm v/sentraladm Ramme 50 000 50t Uavklart Lite +100 t Uavklart 20
Oppsummerte er for Tjøme kommune ut over vanlig drift Når Ansvar Kostnad Kostnad kr. nr tid 6.1 Energieffektivisering og overgang til fornybare Årlig Sentraladm 100 timer 10 000 energikilder i husholdningene 6.2 Energieffektivisering og overgang til fornybare Årlig Sentraladm 50 timer 10 000 energikilder i næringslivet. 6.3 Oppfordre bedrifter til å Årlig Sentraladm 30 timer 10 000 gjennomføre miljøsertifisering 11.3 Videre satsing på bygging av gang og sykkelveier Årlig TM og K- styre Betydelige kostn. 4 mill pr km 40% egenandl 13.5.4 Årlig statusmøte for Klima- og Årlig Sentraladm 30 timer 20 000 energitiltak 11.4 Etablere bedre trafikkknutepunkt ved sentrum. Pendlerparkering 2011 TM Uavklart Eksterne midler 11.6 Arrangere sykle til jobb/skolekonkurranser. 2011 Sentraladm 20 timer 13.6.3 kommunehuset skal miljøsertifiseres innen utgangen av 2011. 10.2 Bedre kildesortering i næringslivet 10 000 Infomatriell og premier (?) 2011 Sentraladm 100 timer Små er (?) 2012 TM 20 timer 10.3 Miljøsertifisere bedrifter 2012 Sentraladm 30 timer 10 000 10.6 Kildesortering i kommunale bygg 2012 TM Uavklart, men trolig trengs noe sorteringsdunk 13.1.2 Revidere Enøkplanen 2012 TM Egeninnsats Eksterne midler (ENOVA) 13.3.3 Ladestasjon for elbiler ved kommunehuset og Pleiehjemmet (når aktuelt) Sentraladm 20 timer 30 000 13.3.5 Miljøvennlige arbeidsreiser 2012 Sentraladm 20 timer 10 000 13.6.1 Gjestehavna på Verdens Ende skal sertifiseres som en Blått Flagg -gjestehavn før sommeren 2012. 2012 TM 50 timer Ramme 50 000 21