AGENDA Politisk samordningsgruppe Dato/tid: 18.03.13. kl. 11.30 ca. 16:00 Møtested: Merk Kristiansand kommune formannskapssalen/øvre torg Møte innkalt av: Bjørgulv Sverdrup Lund Møtedeltakere: Bjørgulv Sverdrup Lund, Toril Runden, Terje Damman, Einar Halvorsen, Arvid Grundekjøn, Jan Dukene, Leiv Rygg, Arne Thomassen, Oddmund Ljosland, Odd Omland, Tellef Inge Mørland, og Hans Antonsen. Møte- og talerett: Tine Sundtoft, Arild Eielsen, Tor Sommerseth, Harald Danielsen 11/13 Likestilling som regional kraft: hvordan gjør vi det? Innblikk i 10 åringers levekår i Agder. 1360 10-åringer, 824 foresatte i 12 Agderkommuner er datagrunnlaget for et spennende prosjekt v/ prosjektleder Ann Christin Nilsen, Agderforskning Styret for KS- Agder inviteres (lunsj under presentasjonen) Forslag til vedtak: PSG tar presentasjonen til orientering. 12/13 Godkjenning av agenda Bjørgulv S. Lund 13/13 Godkjenning og gjennomgang av referat fra møte 050213 Vedlegg 1 Forslag til vedtak: Bjørgulv S. Lund Referatet godkjennes u.a. 14/13 Grønt batteri: Et hovedsatsingsområde til PSG, Oppfølging av sak 5/13, se vedlegg 2 Innledning ved Trond S. Kristiansen: VAF Til diskusjon: PSG som premissleverandør for endret politikk, Hvordan gjør vi det? Forslag til vedtak: PSG tar presentasjonen til orientering og følger opp forslagene til strategi og organisering Terje Damman
15/13 Et sammenhengende utdanningsløp fra 0-18 år Innledning ved Leder av skoleierforum Arly Hauge Se vedlegg 4 Til diskusjon: Hvordan kan PSG som en regional politisk samordningsaktør bidra til å løfte Agderskolen? o o Forankring til prosesser og eierskap til resultatene Organisering av arbeidet Forslag til vedtak: 16/13 Benstrekk Temasak: Agder Energi strategisk utvikling Tom Victor Nysted, konsernsjef i Agder Energi Bjørgulv S. Lund Strategi og utfordringene i bransjen o restrukturering o utbytte politikk Benstrekk 17/13 Utsjekk Regionplanen: 1. Vitensenter i Agder Presentasjon av prosjekt ECO science senter v/ Trond Bacher Presentasjon av Vitensenteret Sørlandet i Arendal v/ Kine Wanerud 2. Kjevik Gullknapp: Hva sier regionplanen og hva er status Status Gullknapp v/ Sverre Valvik Status planer Kjevik: v/ Trond Langeland, Avinor Bjørgulv S. Lund Forslag til vedtak: PSG tar presentasjonen til orientering og følger opp føringer i Regionplan Agder 2020. 18/13 Forslag saker neste møte 27.05 Bjørgulv S. Lund Muligheter og utfordringer i Agder v/ RIS senteret UiA Presentasjon av senter for ehelse og omsorgsteknologi RUP Agder 2014 Status handlingsprogram o Kommunikasjon/ veiaksjonen NTP o Et sammenhengende utdanningsløp o Klima- Grønt batteri o Presentasjon av felles statisitkk og analyseportal
o Kommunikasjonsplan, kort presentasjon Forslag aktuelle saker? Vedlegg 1: Referat Politisk samordningsgruppe Dato/tid: 05.02.13. Møtested: Kristiansand Fylkeshuset Møteleder: Bjørgulv Sverdrup Lund Til stede: Bjørgulv Sverdrup Lund, Toril Runden, Terje Damman, Arvid Grundekjøn, Jan Dukene, Arne Thomassen, Oddmund Ljosland, Odd Omland, Tellef Inge Mørland, Hans Antonsen, Tarald Myrum, Anders Kylland Meldt forfall: Einar Halvorsen, Leiv Rygg, Arild Eielsen, Harald Danielsen Møte- og talerett: Tine Sundtoft, Ola Olsbu, Tor Sommerseth, 01/13 Godkjenning av agenda Vedtak: Agenda godkjennes Bjørgulv S. Lund 02/13 Godkjenning og gjennomgang av referat fra møte 291112 Vedtak: Referatet godkjennes u.a. Bjørgulv S. Lund 03/13 Likestilling som regional kraft: hvordan gjør vi det? NODE-Eyde women (NEW faces), v/ Tora Elisabeth Hansen-Tangen Vedtak: PSG tar presentasjonen til orientering og ønsker prosjektet tilbake om ca. et år for å bli informert om fortsettelsen. 04/13 Kort orientering om prosess samarbeid mellom UiA og HiT Presentasjon i møtet v/ Rektor UiA, Torunn Lauvdal Vedtak:
PSG tar presentasjon til orientering. en settes på sakskartet i septembermøte 05/13 Norge som Grønt batteri: Status ad-hoc gruppens arbeid Terje Damman orienterte om status Grønt batteri Terje Damman Innspill som fremkom i møtet: Dette er en viktig sak for vår region Her utfordrer Agder nasjonal politikk en haster for å kunne komme inn i partiprogrammene til valgkampen en er meget kompleks med mange interesser som delvis går i samme retning men som også er kontroversielle Det er viktig å sikre at argumentasjonen har solid forankring i oppdatert kunnskapsbase Det er behov for mer kunnskap på feltet Er det knyttet tilstrekkelig administrative ressurser på saken? Det er nødvendig å sikre rammevilkår som gjør at dette blir en vinn- vinn situasjon angående miljø/klima, næringsliv og økonomiske incentiver. Rammebetingelsene knyttet mot skatterammer for involverte kommuner er essensielt for å etablere batteriet. Vedtak og videre oppfølging PSG ser på saken og arbeidet med Grønt batteri som en hastesak. Det er behov for å fremstille en metodikk å jobbe etter. Videre er det behov for å sikre at kompleksiteten i saken belyses grundig. en settes på sakskartet i neste møte 18.3. Tine Sundtoft følger opp avklaring om tilstrekkelige adm. ressurser til saken 06/13 Utkast handlingsprogram for oppfølging av Regionplan Agder 2020 perioden 2013-2014 Presentasjon v/ Inger Holen Vedtak og videre oppfølging: PSG tar presentasjonen til orientering. Handlingsprogrammet skal behandles i fylkesutvalgene og fylkestingene og drøftes i felles fylkestingsmøte. PSG vil følge status oppfølging handlingsprogrammet på hvert møtet med spesiell fokus på de prioriterte områdene utdanning, RTP samt Grønt batteri 07/13 Temasak: Orientering om Utviklingsplan for SSHF 2030 en presenteres v/ Jan Roger Olsen og Per W Torgersen 1. Hvilket behov vil Sørlandets befolkning ha for spesialisthelsetjenester i 2030? Hvordan fremskriver vi utvikling i demografi, epidemiologi, teknologi, Bjørgulv S. Lund
medisinsk fag, oppgavefordeling, samfunnsøkonomi osv.? 2. Kriterier for valg av løsning? Gitt utvikling på diverse områder, hvilke scenarioer/driftsmodeller ser vi for fremtidens sykehus på Sørlandet, - og hva skal vektlegges ved anbefaling/valg av løsning? 3. Hvordan samarbeide mellom SSHF og kommuner/fylkeskommuner? Datagrunnlag, planforutsetninger, koordinering av planarbeid? Delutredninger, konsekvensanalyser? Samarbeidsarenaer, fora? Vedtak og videre oppfølging PSG tar presentasjonen til orientering og presiserer at dette arbeidet fremstilles på en meget tillitsvekkende måte. PSG ønsker lykke til med arbeidet. Sekretær for PSG vil følge opp videre konkret samarbeid. Det pekes her spesielt muligheter for samarbeid omkring datagrunnlag gjennom regional statistikk og analyseportal. 08/13 Orientering om tema for neste møte i Sørlandstinget 04.03 Jan Inge Tungesvik orientert kort om tema for neste møte: Hovedtema er et sammenhengende utdanningsløp fra barnehage til videregående skole Vedtak: PSG støtter opp om valgte tema som meget aktuelt. Bjørgulv S. Lund 09/13 10/13 Innspill saker til møtene 18.mars og 23. mai, plassering Konklusjon: Møte 18. Mars legges til Kristiansand, fylkeshuset Agder energi vil komme og orientere om videre strategi Leder av skoleierforum Arly Hauge vil orientere om status handlingsprogram på området utdanning Status arbeidet med Grønt batteri Generelt oppfølging handlingsprogram Innspill til saker sendes Bjørgulv, Toril eller Inger Evt. Tellef Inge Mørland meldte inn to saker: 1. Agendaen til PSG består i for mye grad av orienteringssaker. For at dette organet skal bli spennende må viktige saker diskuteres her. Konklusjon og videre arbeid: Bjørgulv S. Lund Bjørgulv S. Lund
Medlemmer i PSG har ansvar for å melde inn saker/tema til møtene, se sak 09/13 2. Nødnett 110: Det pågår en sak nå der det foreslås å flytte nødmeldesentralen 110 til Stavanger. Det har vært en dårlig prosess på dette. Konklusjon og videre arbeid: Tellef Inge Mørland formulerer et høringssvar som sendes til medlemmene på epost. Det er meget kort høringsfrist. Aust Agder fylkeskommune har bedt om utsettelse på fristen Vedlegg 2: sak 14/13 Arbeidsdokument til styringsgruppen Grønt batteri Grønt batteri mål og arbeid 2013 Agder har en klimavennlig og verdifull naturressurs som dagens klima- og energipolitikk ikke legger til rette for å utnytte på en optimal måte. PSG har derfor vedtatt følgende: Det skal være et uttalt mål i energi- og klimapolitikken at Norge må påta seg rollen som et grønt batteri for Europa. Målet må være langsiktig, og det må utformes nødvendige rammevilkår for å nå det. Det er en absolutt forutsetning at nye rammevilkår utformes slik at viktige nasjonale og regionale interesser som næringsliv, natur og lokalsamfunn blir ivaretatt, og må omhandle områder som: Etablering av nye utvekslingskabler Styrking av kraftnettet. Etablering av ny effektkraft og økt magasinkapasitet Industriell utnytting av overskudd på fornybar kraft. At distrikter som stiller sine naturressurser til disposisjon mottar en rettferdig del av verdiskapingen I 2013 er det disse politiske målsettingene som har fokus. På lengre sikt vil nødvendigvis de mer langsiktige og regionale ringvirkningene av et grønt batteri være viktig. Derfor er det avgjørende at disse målsettingenes betydning til en hver tid blir ivaretatt. Bakgrunn Hovedsakelig er det to hovedgrunner for Agder nå skal engasjere seg i spørsmålet rundt etableringen av et grønt batteri:
Det skjer en energirevolusjon i Europa gjennom bl.a. EUs vedtak om å ha etablert et klimavennlig kraftsystem i 2050. Dette medfører o Endrede rammevilkår for produksjon, forbruk og distribusjon av kraft o Økt interesse fra europeiske land om kraftutveksling med Norge (Norge som grønt oppladbart batteri) på grunn av mye ny uregulerbar kraftproduksjon Regionplan Agder 2020 hvor Agder har satt seg mål om: o 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. o Agder har allerede flere store og ledende virksomheter som bidrar til utvikling og produksjon av fornybar energi. Dette gir landsdelen et fortrinn som må videreutvikles. Det er store markedsmuligheter i skjæringspunktet mellom klimatiltak og nærings- og kompetanseutvikling. En offensiv og fremtidsrettet politikk på dette området kan bidra både til økonomisk vekst og bedre miljø. o Økt satsing i EU på fornybar kraft fra f.eks. vind og sol vil gjøre utbygging og distribusjon av klimavennlig regulerbar kraft i Agder verdifull. Dette gjør at Agder blir viktig for å oppfylle globale klimareduksjoner. Det er viktig å fastslå et par poeng i denne sammenhengen som ofte gir rom for misforståelser: 1. Vi skal ikke eksportere kraft til EU. Ingen land i EU har gjort vedtak om å importere kraft fra Norge. Men flere har gjort vedtak om at de ønsker å veksle ut kraft med Norge. (I 2020 vil de fleste av våre naboland ha kraftoverskudd.) 2. EU er ikke avhengig av Norge for å nå sine 2050 mål. Om vi ikke ønsker eller klarer å tilby regulerbarkraft (forbruk og produksjon) vil de finne andre løsninger. Noe de uansett må gjøre fordi Norge bare vil kunne tilby en liten del av deres reguleringsbehov. Agder (og Norge) kan likevel være en aktiv bidragsyter til å nå EUs klimamål, men vi må selv ville det. Dette betyr at vi kan få økt klimavennlig verdiskaping fra våre naturressurser ved å være deltagere i den energirevolusjonen som nå skjer. I det nye kraftsystemet vil lokale og regionale naturressurser altså ha en økt verdi. Vår oppgave vil i første omgang være og på se at forvaltningen av disse verdiene skjer på en slik måte at viktige nasjonale og regionale interesser som næringsliv, natur og lokalsamfunn blir ivaretatt. Meget kort kan argumentasjonen oppsummeres som: Gjennom etableringen av et grønt batteri vil verdien av de norske regulerbare vannkraftressursene øke. En slik etablering vil både gi positiv samfunnsøkonomi og være klimavennlig. Rent praktisk vil etableringen av et grønt batteri kreve utforming av nye rammevilkår. Det er da viktig at regionale og lokale interesser blir ivaretatt. Mål Norge som grønt batteri samfunnsdebatten hovedmålet med Grønt batteri Agder er å endre den norske energi- og klimapolitikken. Dette bør helst skje ved gjennom vedtak, innholdene våre målsettinger av et stort flertall i Stortinget. Arbeidet vårt må derfor primært være på det rent politiske området og legge vekt på de langsiktige mulighetene (ut over 2030) Norge har. I dag har det på den nasjonale arenaen hverken blitt satt mål om å være et grønt batteri, eller om å endre nasjonale rammevilkår. I EU derimot er målet satt og diskusjonene rundt rammevilkårene har begynt. Om Norge ikke snart kommer aktivt på banen vil de finne egne løsninger, og utforme
rammevilkårene deretter. Frem til nå har klima- og energipolitikken i Norge i større grad hatt fokus på: 2020-målene (grønne sertifikater) 2030-målene (reduksjon av nasjonale klimautslipp). Derfor har diskusjonen rundt nye utvekslingskabler vært koblet mot hvordan hanskes med det forventede betydelige kraftoverskuddet i 2020 (30 40 TWh i Skandinavia 2020). Og ikke mot en langsiktig forvaltning av våre regulerbare vannkraftressurser. Men også fra norsk side er spørsmålet blitt reist av flere aktører. Bl.a. i Energiutredningen (NOU 2012:9) var veivalg for norsk energisektor mot 2050 diskutert: Veivalg for norsk energisektor mot 2050 Veivalgene dreier seg om å definere og gripe muligheter, samt å se energi, klima og verdiskaping i sammenheng på en måte som gir industriell, energimessig og klimamessig mening, nasjonalt og globalt. Arbeidet I november ble følgende strategi for arbeidet med grønt batteri vist PSG: Blant de norske aktørene som har reist diskusjonen om en helhetlig nasjonal energi- og klimapolitikk som også tar innover seg spørsmålet rundt grønt batteri er foruten Agderfylkene: Zero NHO Energi Norge Alle disse tre er som vi ser blant de samarbeidspartnerne som vi ser for oss som viktige i arbeidet med å skape en nasjonal allianse. Derfor vil arbeidet nå hovedsakelig gå langs tre ulike akser: 1. Å få med oss de øvrige fylkeskommunene/regionene. Her ligger kanskje vår viktigste oppgave for å skape den store alliansen. 2. Formalisere samarbeid med aktører som har gitt klart uttrykk for felles målsetting som oss. Først og fremst NHO, energi Norge og Zero.
3. En allmenn info om grønt batteri - være klare og entydige i vårt budskap om hva et grønt batteri er, og hvordan vi ønsker å få det etablert. Det arbeides nå ovenfor ulike aktører innen for disse aksene. Dette skjer gjennom brev, møter og ulike arrangementer. Her kan nevnes: Samordne et felles brev fra fem fylkesordførere (Telmark-Hordland) Sendt et felles brev fra de to fylkesordførerne til alle de større partiene Deltagelse på NHO Agders årsmøte ved Terje Damman I samarbeid med Klimapartnere gjennomføring av et eget seminar under Arendalsuka Gjennomføring og planlegging av ulike møter med: - Agderbenken - NHO/Norsk Industri - Eyde-nettverket - Zero - Andre fylkeskommuner - Ulike selskaper som Agder Energi, Sira Kvina Samordning med andre prosjekt/målsettinger Det vil være viktig å utnytte arbeidet i prosjektet til også kunne gi hjelp til innenfor andre områder av Regionplanen. Prosjektet vil sette oss i en posisjon hvor vi kan dra nytte møter med personer, organisasjoner og selskap som det vil være naturlig å forholde seg til når det gjelder andre regionale mål. Dette gjelder i første omgang innenfor andre målsettinger innenfor Regionplanens klimadel. Det vil samtidig være en forutsetning at arbeidet koordineres og samordnes med ulike regionale og lokale engasjement. Derfor vil et nært samarbeid og deltagelse fra lokale aktiviteter være grunnleggende i prosjektet; - Listerrådet (koblet til prosjektet Case-Lister*) - Sirdal kommune (Fornybargruppa) - og andre. * Case-Lister har som mål er å styrke levekårene i regionen gjennom ei satsing på fornybar energi, balansetjenester og flere andre deler som kan gå inngå i «grønt batteri». En endring av energi- og klimapolitikk er nødvendig for å få til dette, men disse endringene er ikke et mål for Case-Lister. Politisk styringsgruppe for Regionplan Agder og Case-Lister jobber derfor innenfor ulike områder rundt samme problemstilling. Derfor er vil Grønt batteri Agder og Case-Lister nødvendigvis samarbeide, men være to adskilte prosjekt med ulike mål. Organisering og ressursbehov PSG har satt ned en politisk styringsgruppe. Denne består i dag av: Terje Damman Vest-Agder fylkeskommune (leder) Odd Omland og Jonny Liland Listerrådet, Jon Rolf Næss og Leiv Rygg Setesdal Regionråd Oddmund Ljosland Lindesnesregionen, Sekretær: Trond S. Kristiansen, Vest-Agder fylkeskommune Det er avgjørende at medlemmene i den politiske styringsgruppen prioriterer dette arbeidet etter de målsettinger som er satt av PSG. Etter som målsettingen er politisk er det naturlig at representanter fra styringsgruppen (ved først og fremst leder) står for formidlingen av budskapet opp mot de ulike politiske miljøene.
Når det gjelder administrative ressurser til arbeidet vil det, for at prosjektet skal kunne bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte, være viktig at det blir satt av tilstrekkelig med personellressurser. Ikke minst er det viktig at det er flere personer med i det administrative arbeidet med prosjektet. Dette fordi; fremdriften ikke skal være avhengig av en person viktig med dobling av kompetansen det gir fleksibilitet i arbeidet det fører til viktig spredning kompetansen geografisk Gir mer effektivt arbeid gjennom samarbeid om faglige og strategiske vurderinger Kopi: PSG, som grunnlag til sak 14/13 Vedlegg 4: Strategisk notat utdanning Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehager til universitetet. Alle som trenger barnehageplass får det, grunnskole-resultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert og universitetet gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsingen på økt kompetanse og samarbeid har bidratt til framvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse. Muligheter og utfordringer på Agder Utfordringsbildet knyttet til levekår på Agder og regionens lave utdanningsnivå gir grunn til bekymring. Regionplan 2020 gir store muligheter for samhandling, men fremdeles er det utfordringer med å få kommuner og fylkeskommuner til å jobbe mot felles mål og at arbeidet er langsiktig og kunnskapsbasert. Det er behov for å sette noen klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen på Agder. Målene må være gjennomgående for alle nivåer i sektoren og skal ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. For hvert mål presenteres det et felles sett med indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skolene og kommunene har kommet i å nå målene. Målsettingene skal gi klare signaler om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av grunnopplæringen, skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet, videre utdanning og arbeidsliv. Gjennomføring Aller elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer.
Alle skoler og skoleeiere setter konkrete målsettinger innenfor de målområdene som er satt opp. Årlige måling, analyse og vurdering av måloppnåelse presenteres i skoleeiers årlige tilstandsrapport. Status i grunnopplæringen Selv om det er mange positive sider ved grunnopplæringen, er det solid dokumentasjon for at kvaliteten på viktige områder kan bli bedre. For mange elever mangler gode nok grunnleggende ferdigheter og kunnskaper når de går ut av grunnskolen, og tilsvarende er det for mange som ikke fullfører og består videregående opplæring. Læreren er den aller viktigste enkeltfaktor for elevens læring. Læreren må ha både faglig og pedagogisk kompetanse. Kompetanseutvikling for den enkelte lærer vil ha betydning for den enkelte læreres undervisning. En utfordring fremover er at Agder i samarbeid med universitetet legger vekt på at grunn-, etter- og videreutdanning har høy kvalitet og utvikler og bevarer høy kompetanse hos lærere som profesjonsutøvere. Flere skoleledere på Agder har de siste årene gjennomført rektorskolen eller andre studier i ledelse. Det har ført til mer utviklingsorienterte ledere med økende fokus på pedagogisk ledelse. Utfordringen fremover er tid til- og fokus på ledelse som støtter lærerne i deres arbeid. Kommunene i regionen har økt fokus på grunnopplæringen og flere kan vise til bedre resultater. Samtidig er skoleeierkompetansen i regionen varierende, og det er grunn til å stille spørsmåltegn ved skoleeieres evne til å følge opp og støtte skolelederne og lærerne på en tilfredsstillende måte. Læringsutbytte De nasjonale testene på 5. og 8. trinn avdekker at elevene i begge fylkene skårer omtrent på landsnittet i regning, men ligger samlet under landsnittet i lesing og engelsk. I samme periode har Norge vist en gledelig fremgang på internasjonale undersøkelser. I grunnskolen viser nasjonal eksamensstatistikk at begge fylkene samlet ligger litt under landsnittet. I videregående opplæring viser nasjonal eksamensstatistikk i fellesfag at begge fylkene samlet ligger på landsnittet. På videregående er det langt færre internasjonale undersøkelser av læringsutbytte, men det finnes indikatorer som viser at det har vært en negativ utvikling av matematikk-kunnskaper i Norge. Gjennomføring 2006-2011 AAF VAF Nasjonalt Fullført og bestått 68 pst 71 pst 69 pst Fortsatt i vgo 6 pst 4 pst 5 pst Fullført ikke bestått 6 pst 6 pst 7 pst Sluttet 20 pst 18 pst 18 pst *Kilde: SSB 2012 Det er avgjørende og fortsatt øke gjennomføringen i videregående opplæring blant ungdom, i tillegg til å sørge for at flere voksne tar videregående opplæring. Begge fylkene har de siste årene samlet hatt fremgang, men fremdeles er det rom for forbedringer. Elevenes resultater fra grunnskolen er den faktoren som har størst betydning for elevers gjennomføring og resultater i videregående opplæring. Økt bevissthet omkring at grunnskole og videregående opplæring har et felles ansvar for økt gjennomføring gir muligheter for felles innsats. Dette arbeidet er påbegynt, men det er behov for en helhetlig strategi og mer systematisk arbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Agderfylkene skiller seg positivt ut ved at de er flinke til å tilby læreplasser. Spesielt innen privat sektor har det vært god tilgang på ordinære læreplasser. Utfordringen fremover er å skaffe flere læreplasser i offentlig sektor og flere læreplasser/opplæringsplasser for ungdom som trenger tilrettelagt opplæring.
Læringsmiljø Det er et mål at eleven opplever en skolehverdag med kompetente lærere som fremmer motivasjon, mestring og faglig utvikling. Alle elever får faglige utfordringer, både de som sliter og de faglige sterke. Et godt læringsmiljø er viktig både for gjennomføring og læringsresultater og sosial kompetanse. Elevundersøkelsen viser at elevene på Agder trives godt og motivasjonen er stigende. Imidlertid oppgir en fjerdedel at de ikke får nok utfordringer i skolehverdagen og ca. 40 pst at opplæringen kun er tilpasset deres nivå i noen eller få fag. Satsingen på et bedre læringsmiljø vil gi et bedre opplæringstilbud som favner flere. I dag er situasjonen at en stor andel elever mottar spesialundervisning fordi den ordinære opplæringen ikke er god nok. Strategiske tilnærminger Den strategiske tilnærmingen for å forbedre grunnopplæringen er skissert gjennom arbeid langs tre utviklingslinjer: Kvalitetsutvikling: En satsing på kontinuerlig forbedring av ordinær opplæring der en har fokus på pedagogisk ledelse. Kompetanseutvikling: Skolens praksis må være kunnskapsbasert og det må legges til rette for en helhetlig og varig grunn-, etter- og videreutdanning for å oppnå målene. Organisasjonsutvikling: Organisatoriske endringer vi bør gjøre i våre tilbud og tjenester for å nå målene. Skolene skal være lærende organisasjoner som har vilje og evne til skoleutvikling Anbefalinger Satsingen som anbefales må bygge på profesjonalitet og en omforent forståelse av oppdraget fra eiernivå til barnehage- og skolenivå. Fokus på tidlig innsats og tettere oppfølging i hele opplæringsløpet En tett og god oppfølging av den enkelte elev. Avviker noen barn/elever fra en forventet progresjon aktiveres et tverrfaglig støtteapparat som har som oppgave å hjelpe barnet/eleven. Etablere ett varig system for god samhandling i alle overganger fra barnehage til videregående opplæring og samhandling med andre aktører. Oppfylle målene i samfunnskontrakten slik at flere fullfører opplæringen og man sikrer at arbeidslivets behov dekkes. Økt vekt på fremragende undervisning og ledelse. Bedre tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning Analyse og refleksjon over egen praksis som basis for utvikling av god undervisning Etablere regionalt samarbeid om skoleforskning og kompetanseutvikling Fokus på fremragende barnehage- og skoleforskning tilpasset regionens behov Implementere et varig system for etterutdanning. Videreutvikle ordningen med veilederkorps som kan hjelpe kommuner og skoler i utvikling av god praksis. Utvikle og implementere en modell for barnehage- og skoleeierutdanning