Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6 2.1.2. Lærertetthet...7 2.1.3. Elevundersøkelsen...8 2.2. Spesialundervisning... 10 2.3. Resultater... 12 2.3.1. Nasjonale prøver... 12 2.3.2. Standpunktkarakterer, eksamskarakterer og grunnskolepoeng... 15 2.4. Gjennomføring... 18 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 18 2.4.2. Gjennomføring 1. termin VGO... 18 3. Konklusjon...19 Side 1 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
1. Innledning Hammerfest kommune gir opplæring ved 9 grunnskoler. Baksalen og Breilia skole har mottaksklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever og Breilia har avdeling for elever med særskilte behov for tilpasset opplæring og daglig pleie, "Basen". Alle skolene med barnetrinn har skolefritidsordning bortsett fra Akkarfjord. Hammerfest kommune har også en Kulturskole, men den omtales ikke her da den er underlagt Miljø og samfunn. Videre har kommunen en skole for innvandrere over 16 år ved Hammerfest Vo-senter som også er underlagt sektor for Kultur og samfunn. Skolene er i stadig utvikling og kommunen arbeider med felles utviklingstiltak gjennom planen "Kvalitet i Hammerfestskolen 2012-2015". Planen skal revideres inneværende år. Denne kvalitetsmeldingen tar utgangspunkt i data fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem), Kostra i SSB, samt ulike nasjonale undersøkelser som skolene i kommunen har deltatt i. Meldingen tar også utgangspunkt i de prioriterte fokusområdene i "Kvalitet i Hammerfestskolen" og oppsummerer tilstanden i grunnskolen i Hammerfest kommune i 2014. Etter opplæringslovens 13-1 har Hammerfest kommune plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for alle som er bosatt i kommunen. Ansvarsomfanget defineres i opplæringslovens 13-10. Denne meldingen skal gi skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Sammen med blant annet økonomiplan og budsjett legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Føringene blir tatt med ved rullering av planverket for skolene i Hammerfest kommune. Meldingen gir et generelt bilde av tilstanden i Hammerfestskolen som informasjon til elever, foresatte og ansatte. Visjonen for Hammerfest kommune er "Sammen for Hammerfest". Skolene i Hammerfest kommune har en stor og viktig oppgave i å gi den enkelte elev rom og rammevilkår for livskvalitet og vekst. Elever skal stimuleres til lærelyst og gi faglige utfordringer tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Høsten 2012 vedtok Hammerfest Kommune "Kvalitet i Hammerfestskolen". Her er det fastsatt lokale mål for skolene; "Sammen skal vi gjøre skolen i Hammerfest bedre". Ønsket med planen er at man skal lykkes gjennom felles løft. Dette har preget skolene i Hammerfest de senere årene. Etter at man i flere år hadde overlatt ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet til den enkelte skole har man kommet godt i gang med å få til et felles målrettet pedagogisk utviklingsarbeid. Vi har tro på at et kollektivt løft, det vil si læring i fellesskapet, vil gi den enkelte lærer økt faglig kompetanse og en tydeligere retning på det pedagogiske arbeidet og den enkelte elev økt læringsutbytte. Resultatet av meldingen skal gi føringer for prioriteringer i økonomiplan, styringskort, budsjett og for strategiske planer. Det brukes felles nasjonale standarder for vurderingsarbeidet. Sammenstilling og sammenligning gjøres mot et nasjonalt snitt og i mot snittet for fylket der disse tallene er tilgjengelige. Skolebesøkene og Kvalitetsmeldingen er en del av et system for virksomhetsbasert vurdering som alle skoleeiere skal ha i henhold til Opplæringslova 13-10. Side 2 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Nasjonale - føringer/mål Lover, forskrifter og andre styringsdokumenter Kommunale - Hammerfestskolen - føringer/mål/tiltak Kvalitetsplan Forskrifter Styringsdokumenter Rutiner Felles tiltak Handlingsplaner Skolene - egne føringer/mål/tiltak Virksomhetsplaner Handlingsplaner Rutiner Side 3 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Definisjon av kvalitet Når en skal drive kvalitetsutvikling i skolen, er det viktig å ha en noenlunde felles oppfatning av hva en legger i begrepet kvalitet. Dette er en utfordring, ettersom begrepet er relativt og gjerne forstås ut fra subjektive forventninger og behov om hva som er godt eller meningsfylt i ulike sammenhenger. I St.meld. nr. 31 (2007-08) "Kvalitet i skolen" er kvalitet beskrevet på følgende måte: "Samfunnet har gitt grunnopplæringen et omfattende mandat som konkretiseres i formålsparagrafen for grunnopplæringen, den øvrige delen av opplæringsloven og forskriftene, herunder læreplanene generelle del, prinsippene for opplæringen og læreplanene i fag. Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres." Kvalitet i opplæringssammenheng kan knyttes til "egenskaper ved virksomhet" slik disse er definert i lovverk og planverk. Ut fra dette blir et lærested legalt i den grad det er i samsvar med lov og plan. Skoler er også påvirket av samfunnsoppfatninger og forventninger, og er avhengig av den tilliten og legitimiteten som brukerne tilkjennegir. Fagfolk/profesjoner vil også ha sine oppfatninger av hva som er god kvalitet i skolen. I opplæring for barn og unge kan det identifiseres tre slags kvalitet; struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Egenskapene ved de tre kvalitetsområdene utgjør opplæringsvirksomhetens samlede kvalitet. Elevenes resultater bygger på kvaliteten i prosessene og strukturene. Strukturkvaliteten beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger, tilsvarende organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Strukturkvalitet omfatter blant annet de dokumentene som definerer, styrer og danner grunnlaget for organiseringen av virksomhetene som lov, regelverk og planverk ansattes formelle og reelle kompetanse personaltetthet elevgruppenes størrelse og sammensetning fysiske rammer som bygninger, utstyr og lignende andre rammevilkår og økonomi Prosesskvaliteten handler i stor utstrekning om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Det dreier seg om kvaliteten på relasjoner og prosesser i virksomheten som hvordan personalet forholder seg til sitt arbeid personalets samspill med elever og lærlinger elevenes samspill seg i mellom involvering av foresatte virksomhetens samspill med arbeids- og næringsliv ledelse av det pedagogiske arbeidet Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes og instruktørenes anvendelse av sin egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Ledelse av det pedagogiske arbeidet og forvaltning av økonomiske ressurser er en viktig faktor for å få god kvalitet. Side 4 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Resultatkvaliteten er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd, i løpet av opplæringstiden. Resultatkvaliteten er knyttet til de overgripende målene i planverket og målene i de enkelte planene. I henhold til opplæringslov og læreplanverk kan det legges til grunn at resultatkvaliteten omfatter det helhetlige læringsutbyttet. Regjeringen har satt opp følgende mål for grunnopplæringen, jfr. St.meld. nr 31 (2007-08) "Kvalitet i skolen": 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Den indikatoren som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Den indikatoren som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er andelen elever som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. De indikatorene som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er: Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen skal videre utvikle dette systemet. Hammerfest kommune har som målsetting å ligge på eller over landsgjennomsnittet for alle måleparametere i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Side 5 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Hammerfest kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Talet på elevar 1 167 1 136 1 156 1 196 1 227 Årsverk for undervisningspersonale 147,2 144,4 143,5 143,2 144,0 Hammerfest kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2010-2015 Side 6 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014-15 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevtallet og antallet lærere i Hammerfestskolen lærere vil variere fra år til år. Vi har de siste årene variert med om lag 20-30 elever fra år til år. Ut fra fødselstallene framover vil antallet elever i grunnskolen øke. Vi får en stor økning på første trinn fra Høsten 2015 med 168 skolebegynnere, dette øker det totale elevtallet i Hammerfestskolen med ca 40. Årsverk som brukes til annet enn undervisning er redusert de siste årene. Ledelsesressursen har økt noe. Pedagogisk ledelse har økt fokus i St.meld. nr 31 (2007-08) Kvalitet i skolen. Vi har en større lærertetthet enn nasjonen, men vi legger omtrent på Finnmarksnivå på ungdomstrinnet de siste årene. Side 7 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Ved vurdering av lærertettheten er det viktig å ta hensyn til at vi har en svært desentralisert skolestruktur. Det er positivt at antall lærere uten godkjent lærerutdanning er redusert fra 6,8 % i 2013 til 5,5 % i 2014, men målet er å redusere antallet enda mer. Vi anser rekrutteringsarbeidet som svært viktig, også i årene framover da vi ser at vi i Hammerfest har hatt høy utskifting av lærere spesielt de siste to årene. Det er da gledeleig at Universitetet i Tromsø til neste år tilbyr femårig lærerutdanning i Hammerfest og at vi har lokal videreutdanning for lærere gjennom Lesestudiet 1i Hammerfest. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2.1.3. Elevundersøkelsen Kvalitetsindikatorer Elevunderskelsen 2014 Sammenligning 7. trinn Hammerfest Finnmark Nasjonen Trivsel 4,2 4,2 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,3 4,5 Faglig utfordring 3,8 3,9 4,0 Vurdering for læring 3,5 3,8 4,0 Læringskultur 3,7 3,9 4,1 Mestring 3,9 4,0 4,1 Motivasjon 3,8 3,7 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,7 3,8 Felles regler 4,1 4,2 4,3 Mobbing på skolen 4,3 4,7 4,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 9,8 6,3 4,7 Støtte hjemmefra 4,1 4,2 4,4 Side 8 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Sammenligning 10. trinn Hammerfest Finnmark Nasjonen Trivsel 4,1 3,9 4,2 Støtte fra lærerne 3,9 3,8 4,0 Faglig utfordring 4,2 4,1 4,2 Vurdering for læring 3,4 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,7 Mestring 3,8 3,8 4,0 Motivasjon 3,3 3,3 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,1 3,2 Felles regler 3,8 3,7 3,8 Mobbing på skolen 4,9 4,7 4,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) ** 5,3 4,6 Støtte hjemmefra 3,8 3,7 3,9 Utdanning og yrkesveiledning 3,9 3,6 3,8 Utvikling Hammerfest 7. trinn 2013 2014 Trivsel 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 4,2 4,3 Faglig utfordring 3,8 3,8 Vurdering for læring 3,8 3,5 Læringskultur 3,4 3,7 Mestring 3,9 3,9 Motivasjon 3,6 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,6 Felles regler 4,2 4,1 Mobbing på skolen 1,5* 4,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 10,2 % 9,8 % Støtte hjemmefra 4,3 4,1 Utvikling Hammerfest 10. trinn 2013 2014 Trivsel 4,0 4,1 Støtte fra lærerne 3,6 3,9 Faglig utfordring 4,0 4,2 Vurdering for læring 3,0 3,4 Læringskultur 3,0 3,5 Mestring 3,7 3,8 Motivasjon 3,3 3,3 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,3 Felles regler 3,6 3,8 Mobbing på skolen 1,3* 4,9 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 4,3 % ** Støtte hjemmefra 3,8 3,8 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 3,9 *Skalaen er snudd for inneværende år. Beste resultat er nå 5,0 **Tallet usikkert da det ikke er publisert i skoleporten enda. Lokale mål På spørsmål i elevundersøkingen om lærerne forteller deg hva du skal gjøre for å bli bedre i faget skal snittet for 7. og 10. kl ligge over 4,0. På spørsmål i elevundersøkingen om motivasjon skal snittet ligge over 4,0 Side 9 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Vurdering Gjennom Elevundersøkelsen får elevene i Hammerfestskolen si sin mening om læring og trivsel på skolen. Vi ser av elevenes svar at de trives på skolen i Hammerfest. I elevundersøkelsen for 2014 er det likevel nødvendig å merke seg at elevene på 7. trinn ikke gir skolen gode skussmål på Vurdering for læring. Dette er på tross av vår satsing på vurdering for læring gjennom nasjonal satsing og lokale nettverk skolene mellom, dette er bedre i 10. trinn. Som en generell vurdering så gir elevene skolen dårligere tilbakemeldinger på 7. trinn enn på 10. trinn. Det er også på 10. trinn vi merker størst fremgang på indikatorene fra i fjor. Dessverre er det også slik at elevene opplever mer mobbing på 7. trinn enn på 10. trinn. Nesten ti prosent av våre elever sier de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Av de tretten elevene som sier de blir mobbet flere ganger i uka bor tre av de i Hammerfest. Vår jobb er å se elever som ikke har det bra på skolen å hjelpe de til å få det bedre. Vi må ta tilbakemeldingene fra elevene på alvor. Et tiltak for å ta vare på elevenes rettigheter utover systemene vi allerede har er den nyopprettede stillingen trivselsombud. 2.2. Spesialundervisning Lokale mål Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak, tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole, skal føre til at mindre enn 12 % av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning i 2016 Antall enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på barnetrinn, u-trinn og kjønn: År b-tr. b-tr. u-tr. u-tr. b.tr i alt u-tr. I I alt Gutter Jenter Gutter Jenter alt 10/11 37 14 42 17 53 59 112 11/12 47 17 35 20 64 55 119 12/13 59 23 29 17 82 46 128 13/14 51 18 29 13 69 42 111 14/15 55 23 30 8 78 38 116 Andel enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på barnetrinn, u-trinn og kjønn prosentfordeling: År b-tr. b-tr. u-tr. u-tr. b.tr i alt u-tr. I I alt Norge Gutter Jenter Gutter Jenter alt 10/11 9,82 % 3,54 % 21,43 % 9,55 % 6,68 % 15,78% 9,60% 8,4 % 11/12 11,46 % 4,34 % 21,34 % 11,76 % 7,98% 16,47% 10,48 % 8,6 % 12/13 14,36 % 5,61 % 17,58 % 10,00 % 9,99 % 13,73 % 11,07 % 8,6 % 13/14 11,97 % 4,39 % 15,84 % 7,34 % 8,25 % 11,66 % 9,28 % 8,28 % 14/15 12,47 % 5,39 % 15,38 % 4,84 % 8,99 % 10,55 % 9,45 % 8,02 % Side 10 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Bruk av ressurser til spesialundervisning etter enkeltvedtak: Prosent av totalt antall undervisningstimer. 12/13 13/14 14/15 Norge 18,16 % 17,79 % 17,47 % Hammerfest 27,17 % 23,84 % 26,54 % Vurdering Både på landsbasis og i Hammerfest Kommune har andelen elever med enkeltvedtak med spesialundervisning økt de siste årene. Vi ser likevel nå at trenden snur både i egen kommune og landet for øvrig. Andelen elever med spesialundervisning økte likevel noe fra i fjor. Det er svært bekymringsfullt at Hammerfest i år bruker 26,5 % av sine ressurser til undervisning knyttet til spesialundervisning. Det er en oppgang på nesten 3 prosentpoeng fra i fjor. Dette er langt mer enn andre kommuner og vi må kvalitetssikre vårt system rundt dette. Sektor har i forbindelse med prosjektet «Tidlig innsasts» startet et systematisk arbeid med å få et felles syn og felles rutiner/systemer, knyttet til spesialundervisning. «Tidlig innsats» skal også bidra til å redusere etterspørsel etter spesialundervisning fordi vi i alle ledd skal ha fokus på forebygging. Tidlig innsats er viktig, men det vil ta en del tid før en kan se effekter av dette i form av redusert mengde med barn det søkes om spesialpedagogiske ressurser til. Det er behov for kontinuerlig opplæring i våre felles rutiner og systemer. Andelen med spesialundervisning i ungdomstrinnet har gått ned med 1 % fra i fjor, og er fortsatt bedre enn den lokale målsettingen. Side 11 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. 2.3.1. Nasjonale prøver Om nasjonale prøver Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale Kvalitetsvurderingssystemet. Merk at fra 2014 ble det nasjonale prøvesystemet lagt om fra prøvepoeng til skalapoeng for å sikre mindre standaravvik ved sammenligning av resultatene over tid. Dette medører at nasjonale prøver i 2014 representerer år 0 i med den nye skalaen 0-100. vi har satt opp utviklingen i Hammerfest over tid fra 2008 2013 for å vise tidligere utvikling og er spent på å følge utvuiklinegen av resultatene til neste år og årene som kommer. Det primære formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Et viktig mål for grunnopplæringen er at alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Nasjonale prøver er obligatorisk for alle elever på 5.trinn og 8.trinn. I lesing og regning også på 9. trinn. Elever på 8. trinn og 9. trinn får samme oppgave. Det kan allikevel gis fritak for: elever med rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter), og det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen (eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i i de nasjonale prøvene, at et eventuelt resultat ikke vil komme til nytte ved utforming av opplæringen) Begge vilkårene i forskriften må oppfylles for at skolen kan fatte vedtak om fritak. Skolen kan fatte vedtak om fritak uten en formell søknad fra eleven/de foresatte, men det forutsettes at dette gjøres etter at disse har fått uttale seg. Selv om en elev oppfyller vilkårene for fritak, kan eleven selv eller de foresatte likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Denne avgjørelsen kan ikke skolen og kommunen overprøve eller klage på. Nasjonale prøver gir skoleeier, rektor, lærere, elever, foresatte, politikere, osv., viktig informasjon som er med å danne fundament for forbedringsarbeid i skoler. Tall for den enkelte skole publiseres ikke ettersom prøvene i første rekke har til formål å gi veiledning til forbedringsarbeid ved den enkelte skole. Resultatene viser at noen skoler lykkes bedre enn andre på denne type prøver. Side 12 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Engelsk 8. trinn i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Side 13 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Lokale mål På nasjonale prøver skal resultatene være på samme nivå som resultatene på landsbasis. Oppsummering nasjonale prøver: 5. trinn: Sammenligning Engelsk Lesing Regning Hammerfest Finnmark Nasjonalt 48 49 50 49 49 50 52 48 50 Utvikling: Hammerfest 2010 2011 2012 2013 Engelsk 1,9 X 1,7 1,8 Lesing 1,9 1,8 1,8 2,0 Regning 1,9 1,9 1,9 2,0 8. trinn: Sammenligning Hammerfest Finnmark Nasjonalt Engelsk 47 48 50 Lesing 45 48 50 Regning 47 47 50 Utvikling: Hammerfest 2010 2011 2012 2013 Engelsk 3,0 3,0 2,7 3,0 Lesing 3,2 2,9 3,0 2,9 Regning 2,9 2,8 2,7 3,0 9. trinn: Sammenligning Hammerfest Finnmark Nasjonalt Lesing 52 52 54 Regning 52 52 53 Utvikling: Hammerfest 2010 2011 2012 2013 Lesing 3,4 3,0 3,2 3,2 Regning 3,2 3,4 3,2 3,1 Side 14 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Vurdering Etter vår målsetting i Kvalitetsplan for Hammerfestskolen har vi ikke nådd vårt mål på nasjonale prøver med unntak av resultatet på regning i 5. trinn, vi er likevel like under, på og over snittet for Finnmark. Resultatene på 5. trinn er gjennomgående bedre enn på 8. og 9. trinn. Etter omleggingen fra prøvepoeng til skalapoeng er det vanskeligere for oss å vurdere avstanden fra Hammerfest sine resultater og opp til vår målsetting som er nasjonen sine resultater. Våre analyser viser likevel en framgang i prosentvis fordeling av elever på mestringsnivå både på engelsk lesing og på lesing på 5. trinn i tillegg til den gode fremgangen i regning. Det kan bety at de tiltakene skolene har satt i gang i engelsk og det arbeidet har lagt ned i leseopplæring gjennom Tidlig Innsats programmet har hatt effekt. For 8. trinn viser resultatene framgang i prosentvis fordeling av elever på mestringsnivå i lesing, men en tilbakegang i engelsk og regning. Sektor for Barn og Unge opplever at nasjonale prøver har utviklet seg fra å være et obligatorisk prøve til en kartleggingsprøve for den enkelte elev og elevgrupper. Utdanningsdirektoratet legger til rette for at resultatene av prøvene skal bearbeides gjennom elektroniske analyseerktøy. Dette ser vi letter lærerens arbeid betraktelig. Vi mener at et slikt analysearbeid vil bedre blant annet våre resultater på 9. trinn over tid, da det ut fra prøvenes resultat vil være mulig å tilpasse undervisningen til elevene enda bedre. Å få god kvalitet i dette arbeidet skal prioriteres fremover. Det er viktig å understreke at elevenes resultater i Hammerfestskolen vil variere noe fra år til år og mellom skoleene. Et årskull vil være mellom 120 og 130 elever totalt i kommunen. Det vil da naturlig være variasjoner mellom de ulike kullene som vil påvirke resultatene. Vi ser frem til å følge resultatene over tid etter den nye omleggingen. 2.3.2. Standpunktkarakterer, eksamskarakterer og grunnskolepoeng Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Elevene i Hammerfestskolen skal ha et læringsutbytte som er best i Finnmark (målt i grunnskolepoeng) Ved skriftlig eksamen skal 80 % av elevene oppnå samme eller høyere karakter enn standpunktkarakteren. Side 15 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Utvikling eksamen i Hammerfestskolen Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,5 3,8 3,7 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 2,8 2,7 2,2 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,4 3,1 3,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 2,8 3,3 2,5 2,8 Standpunkt mot eksamen Hammerfest Hammerfest Finnmark Finnmark Norge Norge 2014 standpunkt eksamen standpunkt eksamen standpunkt eksamen Engelsk skriftlig 4,0 3,7 3,8 3,4 3,9 3,7 Matematikk 3,5 2,2 3,4 2,6 3,5 3,0 Norsk hovedmål 3,8 3,4 3,7 3,2 3,8 3,4 Norsk sidemål s 3,7 2,8 3,4 2,9 3,4 3,1 Grunnskolepoeng Grunnskolepoenger et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Elevene i Hammerfestskolen skal ha et læringsutbytte som er best i Finnmark (målt i grunnskolepoeng) i 2013 Side 16 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vår oversikt av standpunktkarakterer viser at vi ligger over snittet til Finnmark og over snittet i Norge på engelsk og norsk sidemål. Standpunktkarakterene i alle fag var det samme eller hadde fremgang sammenlignet med 2013. Dette slår ut på grunnskolepoeng, hvor vi har en solid fremgang fra i fjor og tidligere år. Vi har arbeidet over tid med kvalitetssikring av vurdering i Hammerfestskolen. Dette har vi blant annet gjort gjennom målrettet arbeid i nasjonal satsing med lokalt nettverk skolene igjennom. Dette tiltaket ble videreført høsten 2014. Eksamenskarakterene fra 2014 viser ytterligere nedgang i matematikk, mens der er en fremgang Norsk hoved- og sidemål siden i fjor. Engelsk holder seg stabilt høyt og er på landssnittet. Samtidig viser resultatene at vi oppnår bedre eksamensresultater enn snittet i Finnmark i engelsk og norsk hovedmål, avviket er matematikk hvor vi ligger svært lavt og norsk sidemål hvor vi ligger 0,1 karakter under. Sammenlignet med resten av Norge skårer vi lavere i alle fag utenom likt snitt i engelsk og det er likt med i fjor. Side 17 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Hammerfest kommune skal oppnå reduksjon i frafall i videregående skole Hammerfest kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Hammerfest kommune skoleeier Kommunegruppe 16 Finnmark Nasjonalt fylke 95,2 97,9 Hammerfest kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, 2013-2013 2.4.2. Gjennomføring 1. termin VGO Bestått alle fag etter 1. termin i prosent (14-15) Fremgang i parentes Bestått alle fag etter 1. termin i prosent (13-14) Hammerfest kommune 73,5 (+5,2%) Hammerfest VGS 71,3 (+5,9%) Finnmark 78,3 (+0,8 %) Nasjon 68,3 65,4 77,5 81,9 83,3 (+1,4 %) Vurdering Vi ser at 95,2 % av våre grunnskoleelever går videre til videregående skole. Vi har ingen tall fra Finnmark, men vi ser at det er litt lavere sammenlignet med nasjonalt nivå.tallene viser at nesten alle elever tar videregående skole rett etter grunnskolen. En større utfordring frafall i videregående skole. Dette er noe vi vil samarbeide med videregående skole om gjennom å skape kultur for læring ved å styrke skole-hjem samarbeidet. De siste gjennomføringstallene vi har fått fra videregående skole er i den sammenhengen hyggelig lesing da vi ser at en større prosentandel av våre elever besto alle fag etter første termin i år enn foregående år, selv om det er et stykke til landssnittet så er det en indikator på fremgang. Side 18 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Hammerfestskolen har ansvar for både rett veiledning og høy kvalitet på opplæringen slik at elevene mestrer overgangen til videregående opplæring faglig. Gjennom vårt fokus på tidlig innsats må vi være det ansvaret bevisst. NyGiv, Tidlig innsats og Vurdering for læring er viktige virkemidler for å redusere andelen av elever som faller fra i videregående opplæring. 3. Konklusjon Hammerfestskolen sine årskull er ikke større enn at vi vil oppleve svingninger fra år til år i elevenes resultater. Det blir da viktig å kunne se utvikling over tid. Det er svært gledelig at våre avgangselever har vært med å styrke grunnskolepoengene for Hammerfest. Det er også en stor prosentandel av de elevene som nå har fullført og bestått første termin ved Hammerfest videregående skole.vi får håpe den trenden fortsetter. Det tar lang tid å se resultater av det arbeidet og den innsatsen som nedlegges av våre ansatte i Hammerfestskolen. Årets førsteklassinger går ut av grunnskolen i 2025. Det vil i grunn si at resultatet av det arbeidet vi legger ned for å få god kvalitet i begynneropplæringen og grunnleggende ferdigheter først vil vise seg på et vitnemål eller i grunnskolepoengene om ti år. Et langtidig tidsperspektiv skal likevel ikke hindre oss i å arbeide for å yte en god tjeneste til alle de 1300 elevene som går på skole hos oss daglig. Vi har i 2014 kommet enda lenger i implementeringen av «Tidlig Innsats» i sektor for Barn og Unge. Vi mener å se at programmet påvirker de tjenestene vi yter i den positive retningen vi har håpet på. Det er likevel en veg å gå. Hammerfestskolen er en skole i utvikling i en by i vekst. Skolen skal videreutvikle seg i årene som kommer for å levere gode arbeidstakere til lokalmiljøet på sikt. Vi ser derfor at vi må utvikle oss i retning av å tilby elevene praktisk, variert og motiverende undervisning. Det pågår en nasjonal satsning på ungdomstrinnet med dette som mål. Fjordtun skole deltar i satsingen og til høsten følger de andre ungdomskolene på. For å nå våre mål må vi satse på og legge til rette for at elevene lærer og får gode grunnleggende ferdigheter innenfor regning, lesing, skriving, muntlig formidling og digital hjelpemidler. Dette kan vi få til gjennom ungdomstrinn-satsingen, systemisk arbeid med vurdering gjennom utveksling av erfaringer skolene imellom og å skape en god kultur for læring gjennom et godt og gjensidig skole-hjem samarbeid til beste for elevens utvikling, læring og danning. For at elevene i det hele tatt skal kunne lære må vi ta ansvar for å skape gode fysiske og psykososiale miljøer som fremmer helse, trivsel og læring. Vårt fokus i årene framover må være knyttet til tidlig innsats. Vi må sørge for at: flere elever gjennomfører videregående opplæring færre elever har leseferdigheter under kritisk grense alle 6.åringer har gode språkferdigheter når de begynner på skolen færre henvises til PPT færre elever har behov for spesialundervisning ansatte i skole og barnehage får økt kompetanse innenfor satsningsområdene tilpasset opplæring inngår som en del av skolehverdagen Side 19 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
For å nå våre målsetninger må vi alle ha et felles mål og være med på de samme veivalgene. Hammerfestskolen ønsker å satse sammen og ha et par felles fokus. Dersom vi skal øke fokus på kvalitet krever det at vi i tillegg til å stille krav, gir skolene ro, tillit og støtte. Det er viktig at valg av tiltak i årene framover er basert på erfaring og forskning og i mindre grad knyttet til trender og raske løsninger. Skolens fremste oppgave er læring. Vi skal være med på å utvikle framtidens Hammerfestinger. Dette er et stort ansvar og et krevende oppdrag. Vi må fortsatt sikre en høy lærertetthet, vi må investere i en systematisk videre- og etterutdanning for personalet i skolen, rekruttere nye ansatte og beholde de flotte ansatte vi har i dag. I 2015 vil vi fokusere på: Grunnleggende ferdigheter med et ekstra fokus på de svakeste leserne Systemisk arbeid med vurdering Godt læringsmiljø og arbeid mot mobbing Skape en god kultur for læring gjennom et godt og gjensidig skole-hjem samarbeid Side 20 av 20 - Tilstandsrapport for Hammerfestskolen