MATERIELL TIL KARTLEGGING AV FLERSPRÅKLIGE ELEVER Hva blir brukt for å kartlegge? Hva måler de enkelte prøvene?
Carlsten lesetest Nasjonale prøver/ Kartleggingsprøver i lesing SPRÅK 6-16 Problematisk fordi: Flerspråklige elever måles i henhold til en norm som er basert på norskspråklige elever tar ikke hensyn til eksponering/erfaring/ stimulering på andrespråket; diagnose: språkvansker??? Feilkilder: sen lesing skyldes f. eks. manglende ordforståelse; svake resultater i ordspenn/setningsminne kan henge sammen med manglende ordforståelse
NyaSit språklig impressiv test for barn Britt Hellquist 1989
Nya Sit måler det passive språket/språkforståelsen for barn fra 3 7år svensk test som er lett overførbar til norsk normert test (med 57 «normalspråklige» barn fra 3-9 år) en bok med 46 bildeserier i farge + notat/resultathefte gjennomføring tar ca. 10 minutter koster ca. 2000 NOK Problematisk: «enspråklig» norm ikke tilpasset flerspråklige barn
preposisjoner 22. «En mann står bak en gutt."
verb i perfekt 33. «Mormor har laget saft il barna. Lisa har drukket opp sin saft.»
flere variabler (3 komponenter) 36. «Når barna ser ut av vinduet, ser de en høy jente med fletter som bærer på en eske.»
oversiktsdel
enkel og kjapp gjennomførbar test tydelige illustrasjoner Kan brukes for å få innsyn i barnets språkforståelse spesielt i overgang barnehage- skole gir informasjon om språkkategoriene som er mest vanskelig å forstå og som kan jobbes videre med
TOSP TOSPRÅKLIG PRØVE Spesielt laget for flerspråklige elever (1.- 5.trinn; 6.-10.trinn) Finnes på norsk og 20 forskjellige språk Kan brukes med forskjellige formål: Vurdering av morsmålskompetanse Kartlegge elevens dominante språk Vurdere norskkunnskaper (i stand til å følge den vanlige opplæringen?) Sammenlikning norsk morsmålet Bestilles direkte hos Sunil Loona (NAFO) Revidert i 2004 Delvis normert (3./5./7.trinn) Ca. 2500 NOK for en test på to språk
TOSP TESTDELER INFORMASJON: 30 spørsmål om allmenn- og faglig kunnskap (ut fra kunnskapsløftet) ORD- OG BEGREPS- RIKDOM Skrive det riktige ordet til bilder + finne det tilsvarende overbegrepet LESEFERDIGHET Lese en tekst i 10 min. og velge ord som passer (ut fra 3 alternativ) ORD- GJENKJENNING Sette kryss på det bildet som passer (4 alternativ) etter det som ble lest opp. TING SOM HØRER SAMMEN Sette strek mellom to ting som hører sammen og skrive en begrunnelse, finne kategorien hvorfor de hører sammen
TOSP TOSPRÅKLIG PRØVE tidkrevende/ omfattende For vanskelig før 3./4. trinn Normering bare for 3./5./7. trinn Fokuserer på ordkunnskap (ikke kommunikative ferdigheter) Tar hensyn til elevens begge språk Kan gi et hint på elevens dominante språk mht. tilrettelegging (TFO/MMO/SNO) Kan bidra til å vurdere om elevens faglige vansker skyldes et generelt svak utviklet begrepsapparat eller et mangelfullt ordforråd på norsk
KARTLEGGINGSPRØVE FOR FLERSPRÅKLIGE ELEVER/TRONDHEIM KOMMUNE Utgitt av Ila, Kattem og Saupstad skole i Trondheim, 2013 Prøve for Skolestartere (bare muntlige oppgaver) 3.-4. trinn (muntlig og skriftlig) 5.-7.trinn (muntlig og skriftlig Trondheim Kommune http://www.trondheim.kommune.no/skole/
KARTLEGGINGSPRØVE FOR FLERSPRÅKLIGE ELEVER/TRONDHEIM KOMMUNE Skolestartere: er tenkt som en veileder for å avgjøre om eleven har behov for SNO (mottaksklasse/- skole eller bostedsskole?) bl. a. mange oppgaver til aktivt og passivt ordforråd; 3./4. trinn; 5. -7. trinn: er utarbeidet for å kartlegge elevens læringsutbytte i mottaksgruppe (overgang i ordinær klasse) bl. a. mange oppgaver til aktivt og passivt ordforråd, lesing/leseforståelse, diktatskriving, skriftlige oppgaver til begrepsforståelse og grammatiske ferdigheter
KARTLEGGINGSPRØVE FOR FLERSPRÅKLIGE ELEVER/TRONDHEIM KOMMUNE tidkrevende/ omfattende Ingen normering vurderes ved hjelp av kommentarer og poeng (men hva er forventet?) Fokuserer på ordkunnskap benevne bilder (ikke kommunikative ferdigheter) Er laget til overføring mottakstilbud - bostedsskole Er et verktøy som er spesielt laget for flerspråklige elever Er tilgjengelig på nettet og gratis Kan bidra til å vurdere om en elev har nok basiskunnskaper for å kunne overføres til bostedsskolen
MIGRANORSK Interaktivt og nettbasert program (fagbokforlaget) Kursene er tilpasset voksne Innplasseringstester (Språktestene bygger på nivåbeskrivelsene i det Europeiske rammeverket) Tester etter nivå A1, A2, B1 og B1+ (digitale tester) Følgende områder testes: Lese Lytte Grammatikk Skriving Muntlig Alle delemner må være bestått (80-85%) for at testen kan godkjennes
KARTLEGGING AV LESEFERDIGHET PÅ 15 FORSKJELLIGE MORSMÅL NAFO har utviklet prøver som kartlegger leseferdighet på 15 forskjellige morsmål. (2./3.trinn; 4.-5. trinn) skal dekke tidlige trinn i leseutviklingen til en elev nivå1 og 2 etter læreplan i morsmål for språklige minoriteter er utarbeidet etter samme modell som Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning har brukt for sine prøver på norsk: Kartlegging av leseferdighet. kan brukes sammen med eller istedenfor Lesesenterets prøver. Det siste er særlig aktuelt når eleven er kommet kort i norsk. Kontaktperson i NAFO: Liv Bøyesen
FLORO FLERSPRÅKLIG ORDMINNE; RAN (rask automatisert benevning) ORDREPETISJON På 14 forskjellige språk Utarbeidet for PP-rådgivere, spesialpedagoger, tospråklige lærere skal si noe om minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter og mulige behov for hjelp ut fra retten til spesialundervisning Måler ferdigheter knyttet til lesing/lesevansker (fonologiske ferdigheter, minnefunksjoner, prosesseringsferdigheter) Krever kurs og kursbevis Kontaktperson i NAFO: Liv Bøyesen
Liste over kartleggingsmateriell
KARTLEGGINGSMATERIELLET SPRÅKKOMPETANSE I GRUNNLEGGENDE NORSK HVORDAN BRUKER VI DET I KLASSEROMMET? HVILKET MATERIELL KAN DET BRUKES FOR Å KUNNE SETTE KRYSS?
laget for flerspråklige elever Øke kompetansen: andrespråkslæring Kunnskapsdepartementets anbefaling Er eleven klar til å gå over til ordinær undervisning? flere språklige dimensjoner Se utvikling over tid hjelp til å tilpasse undervisning Grunnlag for å fatte enkeltvedtak
LGN Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 2007 Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk 2007 - LM Læreplan i morsmål for språklige minoriteter 2007 Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk 2009
Min Språkbiografi Kartleggingsverktøy Språk- Mappe Elevens Profil OPPBYGGING
Elevens språklige ferdigheter skal vurderes underveis for å øke læringsutbytte. for å planlegge videre opplæring. Fatte enkeltvedtak Kan danne grunnlag for å fatte enkeltvedtak etter 2.8. Sluttvurdering grunnlag for skolen når eleven kan gå over til læreplan i norsk Informasjon til foresatte Aktiv elev UNDERVEIS VURDERING
Utfordringer: Fordeler: ikke et presist måleverktøy tidkrevende/ omfattende skjønn/subjektive vurderinger avhengig av kompetansen Mange mål men tross alt ikke konkrete nok Palm, K., Ryen, E.: Vurdering av anderspråksinnlærere en utfordring i skolen setter fokus på det eleven mestrer/ motivasjon aktivere eleven i vurderingsprosessen ansvarliggjør eleven kan føre til konkrete tiltak i undervisningen kan bidra til å øke kompetansen om andrespråkslæring se flere språklige aspekter mer systematisk vurdering Overføring av informasjon (VOKAL) Prøver å ta hensyn/ se betydningen av elevens førstespråk (språkbiografi språklæring) KART- LEGGINGS VERKTØY
Verktøyet, som er den mest omfattende delen av kartleggingsmaterialet, omfatter: a. Nivåbeskrivelser i henhold til kompetansemålene i Læreplan i grunnleggende norsk lytte tale lese skrive språklæring språk kultur b. Eleven kan utsagn konkretiserer målene på nivå 1, 2, 3 skjema for avkryssing etter måloppnåelse KART LEGGINGS VERKTØY
Utarbeidet i tråd med det felles europeiske rammeverket for språklæring A basisnivå A 1 Gjennombrudd NIVÅ 1 A2 underveis NIVÅ 2 B selvstendig nivå B1 terskel NIVÅ 3 B2 oversikt C avansert nivå C1 effektiv språkbruk C2 full mestring Kartleggingsmateriellet NIVÅBASERT ALDERS- UAVHENGIG
Utfordring: På hvilket nivå befinner eleven seg?
kognitiv enkel Nivå 1 kontekstavhengig Nivå 2 kontekstuavhengig Nivå 3 NIVÅBASERT kognitiv kompleks
TALE Eleven kan svare på spørsmål Eleven kan stille enkle spørsmål. Eleven kan fortelle litt om noe som har skjedd, om ting eleven gjør ofte kognitiv enkel kontekstavhengig Eleven kan gi beskrivelser, formidle, samtale, foreslå, gjengi. Eleven kan samtale om innhold i film, litt. tekster, noe som skjer på skolen kontekstuavhengig kognitiv kompleks Eleven kan uttrykke, gi respons, be om, kan forklare, kan bidra til å holde en samtale i gang. Eleven kan fortelle om planer, fremtidsdrømmer, Eleven kan kommentere andres meninger, gi uttrykk for sin mening TALE
TALE Enkeltord enkle fraser Enkle setninger NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Enkle setninger På en grei og lett forståelig måte: fortelle om erfaringer Stille/svare på konkrete spørsmål Uttalen er svært påvirket av morsmålet På en enkel måte: fortelle om erfaringer, hendelser, planer Uttalen er god nok til at man forstår; Med tydelig påvirkning av morsmålet Kan bruke grunnleggende strukturer ordbøyning, setningsoppbygging, men fortsatt feil! Tale med nøling og mange pauser Kan begrunne synspunkter, Kan snakke sammenhengende Uttalen av språklydene og trykkfordelingen er god nok Har grep på grunnleggende strukturer (ordbøyning og setningsmønster) Litt nøling og leting etter ord, men klarer å opprettholde samtalen
NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Ikke mat, dør ikke fin, vanskelig, ikke bra leve, hun klær, kjole, dame gammel, gutt kanskje ti år. De er fattige. De har lite mat. Hun har på blå kjole og bukser under, gata er skitten, mye søppel, De har vanskelig fordi de er fattig. Kanskje hun selger noe. Døren er stygg og gammel, ikke som før Jeg tror dette bildet er fra India fordi menneskene ser indisk ut. De er ganske fattige. Husene og gatene er skitne. Malingen er borte fra døra: Jeg tror de har strøm fordi de har strømledninger Kan svare på spørsmål som f. eks.: Hvorfor oppholder de seg i gaten? Hvorfor holder gutten seg tett inntil veggen?
Lydopptak: 1. 2. 3. Diskuter med naboen din: Hvilket nivå er eleven på? Hvorfor?
Lydopptak, jente, 4. klasse
Lydopptak, jente, 3. klasse
Lydopptak, jente, 7. klasse
SKRIVE NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Enkeltord/vanlige ord enkle fraser Enkle setninger Ingen krav til tekstoppbygging Noen enkelte vanlige ord er gjennkjennelige; Ingen krav til tegnsetting Enkle setninger; mange vanlige ord og fraser; er forståelig Tema, kronologi, bindeord (og, eller, fordi) skaper en viss sammenheng Mange vanlige ord skrives riktig; skrivemåten gjenspeiler ofte uttalen; Punktum og stor bokstav i setningene Flere detaljer; relativt utbygd ordforråd En sammenhengende tekst; ulike bindeledd (eller, men, at, som) Godt grep om rettskriving selv om det kan være skrivefeil; Punktum og stor bokstav; Grammatikk: enkle fraser Grunnleggende grammatiske strukturer (verb-/ substantivbøyning, SVO), men også mange feil Har grep på grunnleggende strukturer med avvik; noe variasjon i setningstyper, mer bruk av komplekse setninger
SKRIVE kognitiv enkel Eleven kan skrive kort om noe som er lært slik at andre forstår det. kontekstavhengig Eleven kan skrive en enkel fagtekst Eleven kan bruke hovedregler for tegnsetting kontekstuavhengig kognitiv kompleks Eleven kan skrive en kort, sammenhengende fagtekst om et kjent emne Eleven kan bruke et variert ordforråd Eleven har få ortografiske feil og kan følge hovedregler for bøyning av ord og for oppbygging av setninger. SKRIVE
En elevtekst som utgangspunkt for å vurdere: skrive språklæring Elevtekst: Fortelling/ friskriving Morsmålet: russisk Har bodd i nesten 3 år i Norge, 3. klasse Mellomspråksanalyse Elevtekst
Vurdering
Vurdering
Se på forskjellige ting i teksten: Setningsoppbygging/Inversjonsregel «Jeg spiser et eplet. Nå spiser jeg et eplet.» S V O V S O Verbene som ble brukt i fortid Ordforråd verb Ordforråd substantiv Ordforråd adjektiv Bestemt-ubestemt form av substantiv oppgave
SETNINGSOPPBYGGING/INVERSJONSREGEL Ser dere variasjon i setningskonstruksjonene? Ja (varierer; spørsmålssetninger, direkte tale, leddsetninger, ofte «Så...(5)) Bruk av inversjonsregel: («Jeg gikk på kino i går. I går gikk jeg på kino.») Riktig: Men så kom en tyv... Så komm mamma til hun sit rom... Er hun ødelagt! Også gråte hun. Skal vi se kor tyven hiv din fiolin. (?) Så kom de se kor jenta sin fiolin er ødelagt. Så har de sett at fiolin var ødelagt. Feil: Men en gang hun har lekt ute med fiolin. Så hun komte hjem.
VERB I FORTID RIKTIG: preteritum var kom kastet sa perfekt har fått har lekt har sett FEIL: preteritum komte/komm skjet (skjedde) spør (spurte) gråte (gråt) hiv (hev) like (likte)
Skrive, nivå 3: Styrke eleven i å bruke inversjonsregel: Hvordan må du forandre setningen når du setter et ledd i begynnelsen? I går., Etter det, Senere. Jobbe med varierte setningsstartere og synonymer for «så»: (deretter, etterpå, senere, etter det,.) Verbet «å komme»: Vurdering
Vurdering
ORDFORRÅD SUBSTANTIV jente: II fiolin: IIIIIIIIIII tyv: II mamma: III rom: I
ORDFORRÅD ADJEKTIV lei seg: I fin: III ødelagt: IIIII best: I
ORDFORRÅD VERB få like leke komme: IIIII kaste, hive spørre skje gråte: II si: IIII se: II
«fiolin»: Kunne det finnes andre ord som omskriver fiolin? Evt. kunne det jobbes videre med ordforrådet rundt musikkinstrumenter. «fin, ødelagt, lei seg»: finne synonymer og utvide ordforråd «komme, si»: synonymer som kan brukes Ser i tekstene framover, om eleven kan bruke noen av synonymene. Vurdering
musikkinstrumenter blåseinstrumenter strengeinstrumenter perkusjon Elektroniske i. strykeinstrumenter fiolin fele har gått i stykker Strenger ryker/har røket knust riper På hvilken måte kan fiolinen være ødelagt? stygge merker
BESTEMT/UBESTEMT FORM AV SUBSTANTIV Riktig: en jente sin fiolin en tyv min fiolin kor tyven hiv din fiolin jenta sin fiolin Feil: har fått. fiolin veldig fine fiolin..lekt ute med fiolin kastet fin fiolin hun sit rom den fiolinen var ødelagt Den fiolinen var veldig fin..at fiolin var ødelagt
NORSK er et SVO språk: «Ala har en katt.» Subjekttvang: «Det er kjekt.» Negasjon (postverbal) «Jeg spiser ikke grønnsaker.» Refleksive pronomen: «jeg vasker meg» «du vasker deg» RUSSISK Setningsstrukturen er generelt OVS (ordstillingen er friere) «En katt har Ala.» Subjekt er ikke nødvendig i noen setninger: «(Han) er grei.» «(Det) er kjekt.» Negasjon (preverbal) «Jeg ikke spiser grønnsaker.» Det finnes bare en refleksiv pronomen: «seb a» betyr «seg, meg,deg, oss» Kontrastiv sammenligning
NORSK RUSSISK Ubestemt/bestemt artikkel «en kjole» «kjolen» «den fine kjolen» Norsk har korte og lange vokaler: «piller» «piler» Ordklassen artikkel eksisterer ikke, har ikke bestemthetsgrad: (går frem av sammenhengen) Russisk har bare korte vokaler vokallengde kan skape problemer Lyder /y/, /u/, /ø/ er ukjent Kontrastiv sammenligning
Vurdering
«En fiolin fiolinen? En tyv tyven?» : Jobbe sammen med en tospråklig lærer for å forklare forskjellen med bestemt/ubestemt form av substantiv. Hvordan blir dette løst på morsmålet? «Den fine fiolinen»: Hvordan sette inn adjektiv? Hvordan blir dette løst på morsmålet? Vurdering må skje i samarbeid med den tospråklige læreren. Samarbeid med tospråklig lærer