Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 21.11.2018 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/18 18/901 Referatsaker 38/18 18/761 Kommunal hederspris "Årets navn" 2018 39/18 18/640 Reguleringsplan Ørland flystasjon - klagebehandling 40/18 18/65 Agdenes kommunes budsjett for 2019 og Orkland kommunes økonomiplan for 2020-2022 Lensvik, 14.11.18 EVENTUELT Geir Ove Storstein e.f.
Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/901 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/18 Formannskapet 21.11.2018 Innstilling:
Agdenes kommune Kommunal hederspris "Årets navn" 2018 Saksbehandler: Tom Brendmo Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 18/761 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/18 Formannskapet 21.11.2018 Innstilling: Vedlegg: Forslag datert 31.10.18 Oddvar Størdal Forslag datert 20.10.18 Erling Magne Sterten Forslag datert 20.10.18 Bjørn Valset Forslag datert 13.09.18 Anne Grete Nordgård Forslag datert 13.09.18 Eva Møllen Saksopplysninger: Den kommunale hedersprisen «Årets navn» - forslag ønskes, ble annonsert i Agdenesposten nr. 4 2018, med frist innen 1. november 2018. Fem forslagsstillere har gitt inn forslag på til sammen fem kandidater. Kandidat nr. 1: Leif Edvard Landrø Leif Edv. Landrø sitt navn forbindes først og fremst med flotte skiløyper i Øyangsmarka så sant det er nok snø. Løypene er oppkjørte til enhver tid fra tidlig morgen. Dette er et dugnadsarbeid Leif har holdt på med i 38 år fra den første snøscooteren i 1980 og bruker nå den fjerde tråkkemaskina til Lensvik idrettslag. Han har i hele perioden vært drivkraften, motoren og den som har gått foran for å skaffe et godt skitilbud for innbyggerne i Agdenes. Mange trapper ned dugnadsinnsatsen sin når egne unger greier seg selv. Leif har fortsatt og også økt sin innsats for fellesskapet. Det er i dag opparbeidet skitrase fra Øyangen til Steinvassbua og det er ei flott lysløype i Øyangen. Mange var med på dugnad da dette ble til, men som dugnadsarbeider selv vil jeg påstå at dette ikke hadde blitt til uten Leif Landrø sin innsats. Dag ut og dag inn satt Leif i gravemaskina kun med dekning av dieselen. I sommer ble traseen over Kollheia planert for sporlegging med Leif i maskina. I nesten like lang tid har Leif vært selvskreven i løypekomiteen i turskytterrennet Lensvik-Snillfjord. Leif sin innsats for folkehelsa gjør at han kan kalles «Et enmanns helselag».
Sak 38/18 Kronologisk skisammenheng: - Lensvik idr.lag, hovedstyret og nestleder, i 4 år på 80-tallet. Første byggetrinn klubbhus. - Skigruppa, løypekomite 80-87 - Skigruppa, sterkt delaktig i utbygginga av lysløypa i Singstad først på 80- tallet - Skigruppa, ansvarlig siden 1980 for kjøp, drift og vedlikehold av 3 snøscootere og 4 tråkkemaskiner. - Skigruppa, drivkrafta og pådriver for opparbeidelse av skitrase fra Øyangen til Steinvass- bua i 2009 og forbedringer siden. - Skigruppa, ansvarlig for det praktiske arbeidet med lysløypa i Øyangen i 2013. Agdenes historielag: - Agdenes historielag, styremedlem i mange år gjennom flere perioder - Frostad bygdetun, var med i ansvarsgruppa/planarbeidet da historielaget overtok Frostad. - Lagt ned svært stor innsats i å ta vare på bygningsmassen på Frostad bygdetun Lensvik blandakor - Medlem i Lensvik Blandakor siden 1998 - Styremedlem i Lensvik Blandakor i flere år. Leif var med å startet revygruppa Seven in Heven i Lensvik og deltok med opptredener. Leif er guide på Ligård ski- og veteranmaskiner. Kandidat nr. 2: Per Ysland og Egil Magne Solem m. flere Nominerer dugnadsgjengen i historielaget med Per Ysland og Egil Magne Solem m. flere til hedersprisen. Dugnadsgjengen har lagt ned formidabel innsats med blant annet restaurering/vedlikehold på Frostad bygdetun og gjenreising av støtte i steinkarene i Hamnabukta. Kandidat nr. 3: Ungdomslaget Glimt v/ leder Iren Danielsen Ungdomslaget Glimt ble stiftet i 1946 og er et ungdomslag med ca. 50 medlemmer fra 17 til 75 år. De drifter ungdomshuset Åsheim og har mange ulike arrangement i løpet av året som favner alle aldersgrupper. Huset leies også ut til ulike arrangement, alt fra bryllup til begravelse. Aktiviteter som laget har er teater, spilt av medlemmene selv, og også innleide teaterlag. Bingo, bilrebus, julemesse, Gla dag, basar, juletrefest og offentlig fest er andre aktiviteter gjennom året. Jeg vil spesielt nevne Gla dagen, som har vært arrangert helt siden 1980. Da er det ulike aktiviteter på dagtid, som fiskedam, skotthyll, jurklutkasting, grilling, m.m., og offentlig fest på kvelden. Det er den dagen på sommeren man kan treffe kjentfolk som er hjemme på ferie og nå, - etter hvert også hyttefolk. Side 2 av 16
Sak 38/18 Teateret som ungdomslagets medlemmer har spilt de siste årene er veldig populært, 130 barn og voksne er bra oppmøte på et slikt arrangement. U.L. Glimt holder liv i bygda og folk møter opp på disse arrangementene laget har, det har blitt et treffpunkt i bygda. Derfor mener jeg at U.L. Glimt er en verdig vinner av hederspris/ årets navn. Kandidat nr. 4: Bakeriet pub og kafe v/ Tore og Katja Dæm står på for at vi i bygda og hytteforlket/ campturistan har en plass å møtes på. Der er det god mat/ drikke, og servicen er upåklagelig. Flere er enige med mæ, at vi er heldige uti her som har en sånn «samlingsplass». Fin atmosfære og god stemning der. Dæm vise fotballkampa i storsalen, har møta der, og selskap har det blitt mang av. Anbefale at dokk som sitt i komiteen, tar en pubtur! Syns dæm fortjene en «oppmerksomhet». Kandidat nr. 5: Jannicke Meland og Linda Nystrøm Jeg vil gjerne nominere Jannicke Meland og Linda Nystrøm til årets navn på grunn av den fantastiske jobben og engasjementet ved å lage et sanserom ved Lensvik Dagsenter Sandvoll som alle beboere i Agdenes Komme kan ha godt nytte av. Statuttene for Årets navn ble vedtatt (sist revidert) i k-sak 51/12 den 27. juni 2012: Målsetting Hedersprisen Årets navn skal være en anerkjennelse/påskjønnelse for ekstraordinær og eller fremragende innsats for eller innen Agdenes kommune. Kriterier Prisen tildeles personer, bedrifter, lag, foreninger, organisasjoner, institusjoner som er gode eksempler, vært pådrivere og positive ambassadører relatert f.eks til: - Næringsutvikling/gründervirksomhet - Entreprenørskap - Samfunnsutvikling - Frivillig arbeid - Kulturarbeid - Miljøarbeid - Omdømmebygging Organisering Alle kan foreslå kandidater til prisen. Frister for dette vil bli annonsert bl.a. i Agdenesposten og på kommunens hjemmeside. Forslagene som må være begrunnet sendes Agdenes kommune. Jury Kommunestyret er jury. Juryen velger ut vinneren blant forslagene. Formannskapet fremmer forslag om tildeling. Prisen Prisen er en pengegave på kr 10.000 samt et prisbevis. Side 3 av 16
Sak 38/18 Prisutdeling Prisen deles ut hvert år så fremt juryen ikke forkaster alle forslag. Juryen bestemmer hvordan prisutdelingen skal foregå. Publisitet er en viktig del av prisutdelingen. Statuttene Statuttene kan endres av juryen. Vurdering: Det vises til statuttene for Årets navn. Saken legges først fram for formannskapet som fremmer forslag til kommunestyret, som jury. Side 4 av 16
Agdenes kommune Reguleringsplan Ørland flystasjon - klagebehandling Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: L42 Arkivsaksnr.: 18/640 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/18 Formannskapet 21.11.2018 Innstilling: Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes til fylkesmannen som klageinstans, for endelig avgjørelse. Vedlegg: Klage fra Forsvarsbygg datert 19.9.2018 Saksopplysninger: Kommunens planutvalg, som er Formannskapet, behandlet den 22.8.2018, som FMS sak nr. 25/18, en henvendelse fra Forsvarsbygg om at kommunen på en eller annen måte må tilslutte seg bestemmelsene i reguleringsplanen for Ørland flystasjon for derigjennom å sikre Forsvarsbygg et rettslig grunnlag for støyutbedring av berørt, eksisterende bebyggelse i Agdenes. Formannskapets vedtak lyder imidlertid slik: Reguleringsplanen for Ørland flyplass gir ikke rettslig grunnlag for støyutbedring av bebyggelse utenfor planens yttergrenser, selv om det etter pbl. 12-7 i planbestemmelsene er gitt klare retningslinjer på grenseverdier for støyfølsom bebyggelse utenfor planområdet. Agdenes kommune finner derfor at Forsvarsbygg også må utføre utbedring av støyfølsom bebyggelse utenfor Ørland kommune i henhold til T-1442 og innen 31.12.2019. I motsatt fall vil flyplassen ikke kunne benyttes for F-35 flyvninger. Ambisjonene for støyutbedringen (dvs. T-1442) framgår av KMDs avgjørelse i innsigelsessaken samt reguleringsbestemmelsene. Vedtaket er i et brev datert 19.9.2018 påklaget av Forsvarsbygg. Klagen er oppsummert slik: Forsvarsbygg sin oppfatning er at vedtaket er ugyldig da Agdenes kommune ikke har fattet vedtak i henhold til/ i samsvar med plan og bygningslovens bestemmelser. Det foreligger her både en innholds- og tilblivelsesmangel. Det siste er relatert til hvilket kommunalt organ i kommunen som fatter vedtaket i henhold til plan og bygningslovens regler.
Sak 39/18 Sakens bakgrunn: Som det også framgår av klagen (se vedlegg) henvendte Forsvarsbygg seg til Agdenes kommune mot slutten av 2017 om overnevnte problemstilling rundt støy. De planlagte flygningene med F-35 fra flystasjonen vil som kjent gi støyforurensning utenfor den geografiske avgrensningen av Ørland kommune. Ørland kommune vedtok i 2015 en reguleringsplan for flystasjonen som setter grenseverdier for støy utenfor planområdet i henhold til retningslinjene for støy i arealplanleggingen, dvs. T- 1442. Dette vedtaket ble stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) etter klage. Alternativet ville være å bruke grenseverdiene for støy i forurensningsforskriften. I Ørland er reguleringsplanen i ettertid fulgt opp med tilsvarende bestemmelser i deres kommuneplans arealdel. Det er vist til at Ørland kommune ikke kan vedta noen planer som har rettsvirkning for Agdenes kommune. Forsvarsbygg har med dette utgangspunkt, overfor Agdenes kommune, etterlyst et rettslig grunnlag for å gjennomføre støyutbedringer på den eksisterende bebyggelsen i vår kommune hjemlet i planverk etter plan og bygningslovens bestemmelser, dvs. i praksis i henhold til T-1442 (som er en statlig retningslinje for behandling av støy i arealplaner). Retningslinjen er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger, gitt i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Det springende punkt i saken for Forsvarsbyggs vedkommende, er derfor hvorvidt det er grenseverdiene i forurensningsforskriften eller grenseverdiene støyretningslinjen (T-1442) som skal legges til grunn for støyutbedring innenfor gul sone i Agdenes. Kommunens behandling: Det vises til kommunens vedtak referert innledningsvis. Kommunen har etter dette i praksis avvist Forsvarsbyggs henvendelse om å utarbeide en plan etter pbl. med formål å sikre rettslig grunnlag for støyutbedring av bebyggelsen i Agdenes kommune. Ut fra sammenhengen har kommunen dessuten vurdert eventuell slik plan som unødvendig. Ettersom den vedtatte reguleringsplanen for flystasjonen ikke gir noe rettslig grunnlag for støyutbedring for eksisterende bebyggelse utenfor reguleringsplanområdet på Ørland, vil det heller ikke kunne etableres noe rettslig grunnlag for støyutbedring i områder utenfor Ørland kommune. Vurdering: Vedrørende tilblivelsesmangel, feil organ og ugyldighet I pbl. 3-3, andre avsnitt, siste setning heter det: Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. I Agdenes kommune er formannskapet delegert myndighet til å opptre på kommunestyrets vegne som planutvalg. Selv om det er kommunestyret som fatter de endelige planvedtak, har formannskapet fått myndighet til å treffe avgjørelser i forbindelse med planprosess, organisering og det praktiske planarbeidet. Det vises konkret til pkt. 3.2.3 i det politiske delegeringsreglement i Agdenes, vedtatt av kommunestyret den 22.10.14, sak nr. 45/14. Side 2 av 16
Sak 39/18 Vedtaket er etter kommunens syn fattet i riktig organ, og lider ikke av noen tilblivelses-mangel. Vedrørende innholdsmangel, manglende lovhjemmel og ugyldighet Forsvarsbygg har i klagen vist til pbl. 1-4 som fastslår plan- og bygningsmyndighetens hovedoppgaver i plan- og byggesaker og dens samordnings- og samarbeidsplikter. Bestemmelsen klargjør også at kommunen som planmyndighet har et selvstendig ansvar for å påse at planer følges opp. Det nærmere innhold av oppfølgingsplikten fremgår av enkeltbestemmelsene i loven, f.eks. kap. 20 om søknadsplikt og kap. 25 om tilsyn. Bestemmelsen i 1-4 andre ledd lyder slik: Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. Bestemmelsen har bl.a. betydning for alle de tiltakene som vurderes etter annen lovgivning, som også må rette seg etter bindende bestemmelser i eller i medhold av pbl. Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. Bestemmelsen innebærer likevel ikke at kommunen er forpliktet til å følge opp enhver henvendelse om utarbeiding av plan. Offentlige organer og private har imidlertid rett til selv å fremme planforslag etter reglene i 3-7 og 12-3, jf. 12-11, uten at dette har skjedd i foreliggende sak. Forsvarsbygg har bl.a. som oppdrag å trygge Forsvarets arealbruksinteresser gjennom høringsinnspill til kommunale og fylkeskommunale arealplaner og som innsigelsesmyndighet for Forsvarets interesser. Det er mulig at Forsvarsbygg forventer at kommunen av eget tiltak utarbeider den arealplanen de mener de har bruk for, men etter kommunens syn er det ingen slik forpliktelse i loven. For øvrig er Agdenes inne i en reformprosess som innebærer at vi blir sammenslått med 3 andre kommuner f.o.m. 1.1.2020. Det er i den sammenheng politisk bestemt at arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel utsettes til nykommunen Orkland er etablert. Forurensningsloven Forurensningsloven er den sentrale loven for å verne det ytre miljøet mot forurensning og redusere eksisterende forurensning. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensning ikke fører til helseskade, går ut over menneskers trivsel eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse Etter lovens 7, andre ledd, skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Forurensningskilden i foreliggende sak har i første rekke årsak i selve flyplassen, der det anskaffes fly som støyer mer enn dagens flypark. Side 3 av 16
Sak 39/18 I pbl. 12-7, pkt. 3, om bestemmelser i reguleringsplan, står følgende: I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning. Slike krav kan selvsagt også stilles i mange tilfelle i tillatelser i medhold av forurensings-loven. I den utstrekning den planforutsatte virksomheten også omfattes av reglene i forurensingsloven, bør vilkårene avklares med forurensingsmyndighetene. I mange tilfelle vil plan- og bygningsloven kunne overlappe forurensingsloven. Dette kan vel ikke alltid unngås, men bør skje i minst mulig utstrekning, i alle fall der ikke et vedtak etter den ene loven utfyller et vedtak etter den andre. Forurensningslovens 11 fjerde ledd tar sikte på å løse de tilfellene der vedtak kolliderer, men denne bestemmelsen er vanskelig å tolke. I herværende sak mener kommunen at det er opp til anleggseier å avgjøre om støykravet skal overholdes gjennom tiltak ved støykilden, ved tiltak på støyutsatt bebyggelse eller ved innløsning av støyutsatt bebyggelse. KMD oppfordrer bl.a. i rundskriv H-6/18 til at det etableres en god kopling mellom planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven. I forurensningsloven 2 nr. 2 fremgår det at forurensningsmyndighetene skal samordne sin virksomhet med planmyndighetene, slik at plan- og bygningsloven sammen med forurensningsloven brukes for å unngå eller begrense forurensning og avfallsproblemer. Krav til slik samordning følger også av forurensningsloven 11 fjerde ledd om at forurensning om mulig skal søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner (regionog kommuneplaner) og reguleringsplaner. Denne bestemmelsen innebærer både at planmyndighetene skal søke å integrere løsning av forurensningsspørsmål i planleggingen av arealdisponering og ressursutnyttelse etter plan- og bygningsloven, og at forurensningsmyndighetene skal ta hensyn til plan i sin avgjørelse etter forurensningsloven 11. Hvorvidt Forsvarsbygg har søkt om tillatelse etter 11 kjenner ikke kommunen til ettersom det er fylkesmannen som er riktig forvaltningsmyndighet. Kommunen vil ellers vise til at KMD i sin behandling av klagesaken vedrørende reguleringsplan for Ørland flystasjon konkluderte med at T-1442 skal være utgangspunktet for vurdering av støyutbedring ikke forurensningsregelverket. Forsvarsbygg, som også er en statlig virksomhet, har imidlertid som utgangspunkt at med mindre annet er bestemt, forholder de seg til forurensningsloven og tilhørende forskrifter. Statens vegvesen og Bane Nor har også T- 1442 som utgangspunkt, ikke forurensningsforskriften. Rettslig grunnlag Kommunen har bygd sin oppfatning av saken på departementets (KMD den 10.8.2015) stadfesting av reguleringsplanen. I saksutredningen (under pkt 3. Krav til innendørs støyforhold osv.) heter det bl.a.: Den støyutsatte bebyggelsen ligger utenfor reguleringsplanen. Dette innebærer at gjennomføring av støyskjermingstiltak og innløsning må baseres på frivillige avtaler mellom Forsvarsbygg og bygningseierne. Side 4 av 16
Sak 39/18 Kommunen oppfatter denne formuleringen slik at det ikke er noe rettslig grunnlag for støyutbedring utenfor planområdet, ettersom utbedringen må baseres på frivillige avtaler. Reguleringsplan, kommuneplanens arealdel, regional plan I klagen viser Forsvarsbygg til at Planlegging utover kommunegrensene, skal skje gjennom regional planlegging, Pbl. kap. 7, 8 og 9. Regional planmyndighet, Fylkestinget, skal utarbeide en planstrategi som skal angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, gjennom regionale planer, interkommunalt plansamarbeid eller i enkelte kommuners planer. Ovennevnte innebærer etter Forsvarsbygg sitt syn - at dersom det ikke finnes planer, enten på regionalt eller kommunalt nivå (her Agdenes kommune), som gir bestemmelser om krav til støytiltak, kan ikke Forsvarsbygg anses forpliktet til å iverksette støytiltak på eksisterende hus i Agdenes kommune med grunnlag i reguleringsplan vedtatt av Ørland kommune. Virkningen av en arealplan er at den fastsetter framtidig arealbruk innenfor planområdet og er rettslig bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende. Arealplaner har normalt liten betydning for eksisterende bebyggelse, med mindre det konkret er anvist at bygg skal rives på grunn av annen arealbruk, veibygging, osv. Forutsetningen er at slike tiltak ligger innenfor planens ytre avgrensning. Regionale planer har ikke direkte rettsvirkninger, men planene forutsetter at offentlige myndigheter søker å følge dem opp. Dette kan skje gjennom ytterligere arealplanlegging. I planveilederne er det pekt på at det er rekkefølgebestemmelsene som på en god måte sikrer rettsgrunnlaget for nye tiltak, ved at tiltak ikke kan iverksettes før f.eks. de miljømessige målene for tiltakets omgivelser er oppnådd. Ettersom det er Ørland kommune som fatter vedtak om iverksettelse i forhold til flyplassen, vil slik rekkefølgebestemmelse ikke få noen funksjon for Agdenes. I nye reguleringsplaner som utarbeides i Agdenes, vil gul sone/t-1442 hhv. bli vist som hensynssone og tatt inn i planbestemmelsene, og vil dermed få konsekvenser / rettsvirkning for ny eller utvidelse av eksisterende bebyggelse. Dette er bl.a. gjort i «Reguleringsplan for Hegg II, del av gnr. 9 bnr. 5 og 14», vedtatt den 10.10.2016. Når Forsvarsbygg i denne saken etterlyser en plan som skaffer dem rettslig grunnlag for støyutbedring av den eksisterende bebyggelsen i gul sone, gir dette planfaglige utfordringer som Agdenes kommune så langt ikke har sett noen løsning på. Vedrørende omfanget av støyberørt bebyggelse Kommunen har ikke kunnskap om hvor sterkt berørt av støy de 53 bygningene i gul sone er, og anslaget om at kanskje bare halvparten av dem trenger støyutbedring får stå for kommunens egen regning. Forsvarsbygg har ikke bidratt med noen konkrete tall i denne sammenheng. I praksis skiller det 5 db mellom forurensningsforskriften og T-1442, der sistnevnte gir den laveste grenseverdien. Sannsynligvis vil færre bygg kreve støyutbedring etter forurensningsforskriften enn etter T-1442. Side 5 av 16
Sak 39/18 Kommunen vil legge til grunn at Forsvarsbygg er oppdatert på omfanget, ettersom det er de selv som har ansvar for å sørge for at beboerne både i Ørland og Agdenes sikres tilfredsstillende skjerming mot støyforurensningen. Hvor mange bygninger som er berørt har likevel marginal betydning for det påklagede planspørsmålet, og hvor mange som er berørt har derfor ikke vært utslagsgivende for kommunens vedtak. Konklusjon: Det er fattet et gyldig vedtak som bygger på de forutsetninger kommunen skal legge til grunn. Det frarås derfor at klagen tas til følge. Side 6 av 16
Sak 40/18 Agdenes kommunes budsjett for 2019 og Orkland kommunes økonomiplan for 2020-2022 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/65 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/18 Formannskapet 21.11.2018 Innstilling: 1. Framlagte forslag til Budsjett/handlingsprogram 2019 for Agdenes kommune vedtas. I driftsbudsjettet for 2019 vedtas slik fordeling på rammeområdene (beløp i kr): Sentrale styringsorganer 16 049 000 Oppvekst og kultur 38 057 000 Helse og omsorg 51 597 000 Næring og drift 24 980 000 Skatt, rammetilskudd, lån og fond -3 397 000 127 286 000 2. Det kommunale skattøret settes til høyeste sats for 2019 (11,55%, en reduksjon med 0,25 prosentpoeng i forhold til 2018). 3. Agdenes kommune gir sin tilslutning til framlagte Handlingsplan (m/økonomiplan) for Orkland kommune 2020-2022. Vedlegg: Forslag til Budsjett/handlingsprogram for 2019 for Agdenes kommune. Prosjektleders/rådmannens forslag til Handlingsplan Orkland 2020-2022. Ikke trykket: Det kongelige kommunal- og regionaldepartement St.prp. nr 1 (2018 2019) for budsjettåret 2019. Saksopplysninger: Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjett og økonomiplan er å finne i 45 48. I medhold av kommunelovens kap. 8 og 9 har Kommunal- og regionaldepartementet gitt Forskrift om årsbudsjett (Del I - fastsatt 15. desember 2000). Formannskapets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret (kommunelovens 45 nr 3). Side 7 av 16
Sak 40/18 Plan og bygningsloven 20 1 legger føringer for kommunens planverk. Her heter det blant annet: 20-1. Kommunalplanlegging Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del skal omfatte: Mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del skal omfatte: Samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Vedlagte dokument, - framlagte forslag til budsjett/handlingsprogram 2019 for Agdenes kommune (med investerings- og driftsbudsjett for 2019) sammenstilt med Handlingsplan Orkland 2020-2022 er den kortsiktige delen av kommuneplanen. Som følge av kommunesammenslåingen vil 2019 være det siste året Orkdal, Meldal, Agdenes og Snillfjord skal ha eget budsjett. Framlagte Handlingsplan Orkland 2020-2022 er samordnet og et felles plandokument (m/økonomiplan) som går tre år inn i Orkland kommune. I.h.t. økonomireglementets forutsetninger legges det opp til driftsbudsjettet (for Agdenes kommune) for 2019 vedtas på sumnivå, med tildeling av økonomiske rammer for det enkelte utvalg (slik at hovedutvalgene vil ha det økonomiske ansvaret innenfor sine tjenesteområder). I.h.t økonomireglementets pkt 2.3.3 er formannskapet gitt fullmakt til å utarbeide driftsbudsjett på detaljnivå (postnivå), og å gi interne retningslinjer/premisser for bruken av midlene. Forslaget til investeringsbudsjett er på postnivå (i.h.t økonomireglementets pkt 2.3.1). Regjeringens forslag til statsbudsjett legger føringene for kommunenes inntektsgrunnlag, - nivået på de frie inntektene (beregnet gjennom inntektssystemet) for kommunene er angitt i statsbudsjettforslaget. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 har en utgiftsside på kr 169.045.000. I tillegg kommer eksterne finansutgifter (renter og avdrag) på kr 5.330.000, mens netto avsetninger utgjør kr 3.446.000. Driftsinntektene utgjør kr 166.071.000, eksterne finansinntekter kr 2.054.000 og motpost avskrivninger med kr 9.696.000,-. Budsjettforslaget er dermed balansert innenfor en omsetning på kr 171.309.000,-. I forbindelse med kommunesammenslåingen er det i utgangspunktet forutsatt harmonisering av gebyr og betalingssatsene fra 2019, dvs. at prosjektledelsen legger til grunn at høyeste sats foreslås vedtatt fra kommende år. Med høyeste betalingssats menes maksimalsats eller lik satsen i den av de 4 kommunene som har høyest sats (hovedsakelig Orkdal). Rådmannen har fulgt opp dette i forslaget til budsjett for 2019 for Agdenes kommune. Betalingssatsene for kommunale tjenester øker (tildeles betydelig), som samlet gir en inntektsøkning på om lag 1,5 mill. kr. Disse økte inntektene er disponert i budsjettforslaget. Side 8 av 16
Sak 40/18 I rådmannens forslag til investeringer er følgende tiltak ført opp i 2019: (Beløp i kr inkl mva) 2019 2020 2021 2022 19-410-1 Nytt helse- og omsorgsenter 64 000 000 19-500-2 Mølnbukt barnehage nybygg 15 000 000 19-500-4 Ny bru Nordbygdveien 750 000 19-500-5 Opprydding vann/avløp og etablering av gangsti i Lensvikbukta 4 000 000 19-500-6 Salg av Steindal kommuneskog. Salgssummen fondsavsettes. -4 000 000 SUM 79 750 000 Bruk av fond 4 200 000 Nye lån (beløp i kr): 2019 2020 2021 2022 Låneopptak 59 000 000 Kommunens investeringsgjeld øker fra om lag 48 millioner kr ved utgangen av 2018 til om lag 106 millioner kr ved utgangen av 2019. Investeringsgjeld pr. innbygger øker dermed fra ca. kr 29.000 til ca. kr 63.000 (økning på 117 %). I prosjektleders/rådmannens forslag til Handlingsplan Orkland 2020-2022 er følgende investeringer lagt inn (beløp i kr inkl. mva): 2020 2021 2022 Lensvik skole 70 000 000 70 000 000 Meldal brannstasjon 625 000 Vei Agdenes/Snillfjord PC er skolene 1 250 000 Alternativ vannforsyning Meldal-Å 11 000 000 Påkobling abonnenter Rikstadgrenda 18 000 000 SUM 18 625 000 84 125 000 97 500 000 Forslag om bygging av ny Lensvik skole (den gamle rives) er lagt inn i Orkland kommunes økonomiplan, - med totalkostnad beregnet til 140 millioner kr. Det forutsettes byggestart i 2021, og drift fra skoleåret 2022-23. Fellesnemda Orkland har avsatt midler (15 mill. kr) fra regionsentertilskuddet for bygging av vei (tverradkomst) mellom Snillfjord og Agdenes. Fellesnemda behandler Handlingsplan Orkland 2020-2022 i møte den 21/11-2018. Vurdering: Høstens budsjettarbeid har vært spesiell i forhold til tidligere år. Å vedta handlingsprogram/økonomiplan for Agdenes for årene 2020 2022 er meningsløst siden all Side 9 av 16
Sak 40/18 aktivitet vil skje i regi av Orkland kommune disse årene. Det er derfor utarbeidet et budsjettforslag for Agdenes for kommunens siste driftsår som er 2019, mens handlingsprogram og økonomiplan for årene 2020 2022 er utarbeidet for nye Orkland kommune. Alle 4 kommuner som slås sammen er derfor invitert til å slutte seg til felles handlingsprogram/økonomiplan for perioden 2020-22, mens årsbudsjettet for 2019 vedtas separat i de enkelte kommuner. For øvrig vises til vedlagte dokumenter. Side 10 av 16