INNLEDNING 4 Prosjektansvar 4 Bakgrunn og formål 4 Problemstilling 5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 3 INNLEDNING 4 Prosjektansvar 4 Bakgrunn og formål 4 Problemstilling 5 METODE 5 Utvalg 5 Metoder 5 GJENNOMFØRING 6 Fremdriftsplan 6 Praktisk gjennomføring 6 RESULTATER OG DRØFTING AV RESULTATER 7 Omfang av bruk av DAISY-bøker på skolen 7 Omfang av bruk av DAISY-bøker hjemme 7 Omfang av bruk av ulike funksjoner i TPB Reader RC2 8 Arbeidsmåter og metoder som ble benyttet 10 Vurdering av motivasjonen ved bruk av DAISY-bøker 12 Vurdering av nytteverdien av DAISY-bøkene 13 Vurdering av tekniske forhold 15 Behov for opplæring og veiledning teknisk og metodisk 16 Forslag til forbedringer 17 DAISY-avspiller for CD-Rom 18 Fulltekstbøker 18 OPPSUMMERING, PRAKTISK PEDAGOGISKE KONSEKVENSER 18 OG UTFORDRINGER Resultatene sett i forhold til problemstilling 18 Oppsummering av resultatene 18 Praktisk pedagogiske konsekvenser suksessfaktorer 19 Holdningsutfordring 20 Morgendagens lydbok 20 LITTERATUR 21 VEDLEGG 21 2

FORORD Et stort antall elever og skoler har benyttet seg av Læringssenterets utlån av faglitterære lydbøker siden utlånsordningen startet opp i 1997. Elever med lesevansker i grunnskole og i videregående opplæring har med disse lydbøkene fått et nødvendig alternativ til den trykte læreboka. Faglitterære lydbøker har så langt blitt distribuert på kompakt-kassett og CD-audio med de begrensinger disse mediene har hatt. Læringssenteret har i flere år vært på utkikk etter et mer brukervennlig distribusjons-medium og besluttet i 2002 å gå over til å produsere og distribuere lydbøkene i digitalt format. Læringssenterets faglitterære lydbøker framstilles nå i samarbeid med Huseby og Tambartun kompetansesentra som digitale DAISY-bøker etter retningslinjene som er trukket opp av det internasjonale DAISY-konsortiet (www.daisy.org). DAISY (Digital Accessible Information System) har i løpet av de seneste årene blitt den etablerte internasjonale standarden for tilrettelegging og fremstilling av lydbøker til synshemmede og lesesvake personer og får tilslutning fra stadig flere både i Norge og internasjonalt. For å få mer erfaring med bruksmulighetene i de nye digitale DAISY-bøkene og aktuelle avspillingsmuligheter ba Læringssenteret Bredtvet kompetanse-senter gjennomføre en utprøving av noen av de første digitale lydbøkene og ulike avspillingsverktøy på et begrenset antall elever, deres foresatte og skoler. Denne rapporten redegjør for gjennomføringen av utprøvingen i 2003/2004, og for erfaringer og synspunkter fra deltakende elever, foresatte og lærere. Erfaringene fra utprøvingen Bredtvet kompetansesenter har gjennomført, og tilbakemeldingene fra elever, foresatte og skoler som har deltatt, tyder på at de nye faglitterære DAISY-bøkene kan bli et egnet verktøy for kunnskapstilegnelse og informasjonsinnhenting for elever med lesevansker. Læringssenteret ønsker å takke Bredtvet kompetansesenter og deltakende elever, foresatte og lærere for arbeidet de har lagt ned i denne utprøvingen. Mai, 2004 Jostein Osnes Direktør 3

INNLEDNING Bredtvet kompetansesenter har i perioden september 2003 - januar 2004 fulgt 7 elever med spesifikke lese- og skrivevansker/dysleksi, som har benyttet DAISY-bøker, de nye faglitterære lydbøkene fra Læringssenteret. Utprøvingen ble initiert av Læringssenteret som ønsket et samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om en utprøving og evaluering av de første faglitterære DAISY-bøkene. Prosjektansvar Læringssenteret ved Stein Nørve har hatt det overordnede ansvaret for prosjektet. Bredtvet kompetansesenter ved Bjørgulv Høigaard og Turid Utgård (dysleksiteamet/ læremiddelteamet) har hatt ansvaret for faglig og praktisk gjennomføring av utprøvingen. Bakgrunn og formål Læringssenteret har valgt å legge sine faglitterære lydbøker over til digitalt DAISY-format. De aller fleste lydversjonerte lærebøker får da plass på én CD-Rom, og de kan spilles av på en standard PC med f. eks et avspillingsprogram som TPB Reader eller på egne DAISYavspillere. Det finnes to hovedtyper DAISY-bøker; fulltekstbøker der all tekst vises på skjermen samtidig som teksten blir lest opp, og DAISY-bøker der bare innholdsfortegnelsen vises mens teksten blir lest opp (såkalt NCC-visning). Læringssenteret ønsket å innhente erfaringer med faglitterære DAISY-bøker både fra elever med spesifikke lesevansker og fra deres lærere/veiledere og foresatte. Det var også et mål for utprøvingen å få nedtegnet erfaringene på en slik måte at dette kan videreformidles til elever, lærere og foresatte. Elever med spesifikke lese- og skrivevansker er på et annet lesenivå enn hva som forventes på deres klassetrinn. De er derfor avhengige av alternative måter å tilegne seg fagkunnskap fra lærebøker på. I en del år har lydbøker på kassetter vært det mest brukte kompensatoriske lesehjelpemiddelet for denne brukergruppen, men det har for svært mange ikke fungert tilfredsstillende. En av årsakene til at lydbøker med kassetter som formidlingsformat ikke har fungert, er manglende brukervennlighet. Det har vært for mange kassetter å holde orden på, og de har vært vanskelig å finne frem i. Ved Bredtvet kompetansesenter får man stadig bekreftelse på dette i møte med fagpersoner, foreldre og elever. Foreldre gir ofte uttrykk for at det er enklere å lese leksene for barnet sitt enn å hjelpe dem med å bruke kassettene. Lesing defineres ofte som avkoding x forståelse, og spesifikke lesevansker oppfattes ofte som et problem som er avgrenset til avkoding. Forskning og klinisk erfaring viser at barn, unge og voksne med spesifikke lesevansker også kan ha vansker med forståelsen ved lesing av tekst. Noe som ofte har sin årsak i at avkodingen krever all oppmerksomhet, men det kan også skyldes underliggende forhold som språkvansker med svakt språkminne. Dette kan gi flere utfordringer når lærebøker utgis som lydbøker. En utprøving av faglitterære DAISY-bøker for å få erfaring med i hvilken grad DAISYbøkene som nå foreligger, vil kunne tilfredstille behovet for tilgang til lærestoff hos elever med spesifikke lesevansker, var derfor av interesse også for Bredtvet kompetansesenter. En samarbeidsavtale mellom Læringssenteret og Bredtvet kompetansesenter for gjennomføring av utprøvingen som et prosjekt, ble inngått. 4

Problemstilling Problemstilling: Hvordan fungerer faglitterære DAISY-bøker for elever med spesifikke lesevansker? Problemstillingen blir belyst med utgangspunkt i en kartlegging av: I hvilken grad blir DAISY-bøkene benyttet hjemme og på skolen? I hvilken grad blir de ulike funksjoner i TPB Reader RC2 benyttet? Hvilke arbeidsmåter/metoder blir benyttet? I hvilken grad har eleven vært motivert for bruk? Hvilken nytteverdi har man opplevd ved bruk? Hvordan har det tekniske fungert? I hvilken grad er det behov for opplæring og veiledning? METODE Utvalg I alt 7 elever fra 6., 7., 9. og 10. klasse deltok i utprøvingen. 5 av elevene hadde vært til utredning/konsultasjon for lese- og skrivevansker ved Bredtvet kompetansesenter våren 2003. To elever var ikke henvist til Bredtvet men utredet av PPT lokalt. I følge rapporter etter elevutredningene hadde alle elevene dysleksi/spesifikke lese- og skrivevansker, og vanskene var moderate til store. For øvrig hadde elevene det felles at de ikke hadde mulighet eller hadde store problemer med å tilegne seg lærestoffet i fagbøkene for sitt klassetrinn. Alle hadde prøvd bruk av lydbøker på kassett, men de hadde dårlig erfaring med disse. Informantene i undersøkelsen utgjør elevgruppen (N=7), elevenes foresatte (N=6) og lærere (N=5). Et samarbeid med skoler og PPT lokalt var nødvendig for gjennomføring av prosjektet. En samarbeidsavtale ble inngått mellom partene (vedlegg 1) i tillegg til en samtykkeerklæring av foreldre (vedlegg 2). Metoder Det begrensede antallet informanter og rekrutteringen av deltakerne bidro til at vi har valgt å se på utprøvingen som en pilotstudie, designet for å innhente informasjon om nytteverdi, behov for videreutvikling og opplæring i forhold til de faglitterære DAISY-bøkene. En pilotstudie kan samtidig være et godt utgangspunkt for en større empirisk studie hvor muligheten for å generalisere funn og erfaringer vil være større. Vi benyttet et flerkildeprinsipp og en multimetodisk tilnærming for å få mest mulig relevant og sikker informasjon. Semistrukturerte intervju, med åpne og lukkede spørsmål, og observasjon ble benyttet som metode for innsamling av informasjon. Semistrukturerte intervju ble benyttet i forhold til både elever, foreldre og lærere. Spørreskjema med justert ordlyd tilpasset de ulike informantgrupper, ble benyttet (vedlegg 3). Elevene ble observert to ganger i bruk av DAISY-bok, ved et skolebesøk midtveis og en samling på Bredtvet ved slutten av perioden. Et observasjonsskjema ble benyttet (vedlegg 4). 5

Det ble også avsatt tid til en felles tilbakemelding på samlingene som ble gjennomført ved avslutningen på prosjektet, med Læringssenteret til stede. Teknisk fungering og nytteverdi ble også da tatt opp som tema. Data ble behandlet både på gruppe og individnivå. Informasjonen på gruppenivå indikerer tendenser, samtidig som individdata benyttes i vurderingene for å få frem nyanser. Dataene bygger på uttalelser fra et sterkt begrenset antall elever og må tolkes deretter. GJENNOMFØRING Fremdriftsplan En fremdriftsplan ble utarbeidet for utprøvingsperioden juni desember 2003. Forarbeid: juni-august. Utprøving: august desember. Etterarbeid: januar 2004. På grunn av tekniske vansker hos noen elever og forsinkelser i produksjon av lydbøkene kom selve utprøvingen ikke i gang før i september og først i oktober for 2 av elevene. Sluttdato for utprøvingen ble derfor forskjøvet til 01.02.04. Praktisk gjennomføring Vi møtte alle elevene med foreldre, lærer(e) og PPT ved overleveringen av DAISY-bøkene. På dette møtet ble det gitt en generell orientering om DAISY-bøker. Det ble presisert at DAISY-bøker primært er et kompensatorisk hjelpemiddel, og at andre tiltak for å utvikle leseferdighetene måtte fortsette som før. Arbeidsmåter og studieteknikk ved bruk av lydbøker ble formidlet. Elev og lærer fikk ca. 1 times opplæring hver i bruk av en testversjon av DAISY avlesingsprogrammet TPB Reader RC2. Foreldre fikk en kortere presentasjon av en DAISY-bok og anledning til å prøve dersom de ønsket det. Informasjon om selve utprøvingen, ansvarsforhold, avtaler etc ble også gitt. I tilknytning til skolebesøkene i forhold til alle elevene, ble det etter observasjon av elevene i arbeid med en DAISY-bok, gitt ytterligere veiledning og opplæring etter behov. På grunn av tekniske vansker og bruk av vikar fikk to skoler noe mer oppfølging. Som den siste del av utprøvingen ble elever, foreldre og lærere invitert til en samling ved Bredtvet kompetansesenter. Alle møtte, 4 elever (6. og 7. klassinger) møtte 29.01.04, og tre elever (9. og 10. klassinger) møtte 30.01.04. På disse samlingene ble elevene på ny observert i bruk av DAISY-bok og intervju med foreldre ble gjennomført. I tillegg ble elevene ved behov igjen gitt opplæring i bruk av TPB Reader RC2 og mer veiledning i studieteknikk ved bruk av lydbok. Stein Nørve og Thor Willy Granlund fra Læringssenteret deltok på samlingene. De presenterte de nyeste DAISY-bøkene og redegjorde for Læringssenterets videre planer i forhold til utvikling. Bredtvet kompetansesenter informerte om alternative lese- og skrivehjelpemidler, og lærere og PPT fikk anledning til å prøve DAISY-bøker og andre hjelpemidler gjennom utprøving på PC. 6

RESULTATER OG DRØFTING AV RESULTATER Omfang av bruk av DAISY-bøker på skolen I utprøvingen ønsket vi å få kartlagt hvor mye DAISY-bøkene ble benyttet pr. uke på skolen. Tabell 1 gir en oversikt over disse resultatene. Tabell 1: Omfang av bruk av DAISY-bøker pr. uke på skolen Informant Ikke brukt < 1t 1t 2t 2t 3t >3t Elever (N=7) 2 1 1 1 2 Lærere (N=5) 1 1 3 Av tabell 1 ser vi at 5 av 7 elever har benyttet DAISY-bøker på skolen, og 2 av elevene benytter bøkene mer enn 3 timer pr. uke. Lærer og elev rapporterer i stor grad likt om tiden elevene har brukt på DAISY-bøker på skolen. To elever har ikke benyttet bøkene på skolen. Dette skyldes at en elev ikke hadde støtteundervisning og en hadde ikke tilgang til datamaskin i enetimene. På grunnlag av informasjon gitt om tekniske forhold kan det bemerkes at det er de elevene som har hatt tekniske vansker, som har benyttet bøkene mindre enn 2 timer. Vi kartla også om DAISY-bøkene ble benyttet i klassen, i enetimer eller i gruppe. Disse resultatene viste at lydbøkene i all hovedsak ble benyttet i enetimer og i gruppe med ett unntak. En elev hadde brukt lydboka et par ganger i klassen. En grunn til at DAISY-bøkene ikke ble benyttet i klassen, kan være at PC ikke er et arbeidsredskap i alle fag og for alle elever enda. Elever som har fått tildelt PC med tilhørende hjelpemidler på grunn av dysleksi/spesifikke lese- og skrivevansker, opplever svært ofte at de skiller seg ut. Dette var grunnen til at elever i dette utvalget ikke ønsket å bruke bøkene i klassen. At bøkene ikke ble benyttet i klassen kan også ha sammenheng med at ikke alle klasselærerne deltok i opplæringen om DAISY-bøker. Vi ba om at de lærerne som kjente eleven best og eventuell støttelærer, i tillegg til PPT, skulle delta i opplæringen. I forhold til noen elever ble mye av den tildelte ressursen for spesialundervisning benyttet til bruk av DAISY-bøker i prosjektperioden. Dette ble antakelig vurdert som nødvendig for å lære gode og hensiktsmessige arbeidsmåter ved bruk av lydbøkene, noe vi så resultater av. Dette bidro nok til at alle elevene kom raskt i gang med å bruke bøkene. Omfang av bruk av DAISY-bøker hjemme Vi ønsket å få kartlagt hvor mye bøkene ble benyttet hjemme. Tabell 2 gir en oversikt over omfang av bruk pr. uke hjemme. Tabell 2: Omfang av bruk av DAISY-bøker pr. uke hjemme Informant Ikke brukt < 1t 1t 2t 2t 3t >3t Elever (N=7) 1 2 2 1 1 Foreldre (N=6) 2 2 2 7

Vi ser av tabell 2 at 6 av 7 elever har benyttet DAISY-bøker hjemme. Tabellen viser for øvrig at 4 elever gir uttrykk for at bøkene benyttes mer enn 1time pr. uke. En elev har ikke benyttet bøkene hjemme fordi han ikke har hatt tilgang til maskin hjemme. Det er ikke helt samsvar mellom informasjon fra foreldre og elever om omfang av bruk. Dårlig samsvar kan skyldes flere forhold. Informasjon vi har innhentet i samtaler med foreldre og lærere om leksearbeid med DAISY-bøker, forteller oss at det var et mål for enkelte av elevene å arbeide selvstendig hjemme. I denne sammenheng vurderer vi derfor informasjonen til elevene som mest pålitelig, fordi foreldre antakelig mangler detaljoversikt. Vi så det også som interessant å få kartlagt om det var noen forskjell på omfang av bruk mellom barne- og ungdomstrinn. Det viser seg at de som har benyttet DAISY-bøkene mest, er elevene på barnetrinnet. At bøkene ble mest benyttet av elever på barnetrinnet kan være fordi elevene på ungdomstrinnet opplevde større tekniske vansker, jf. avsnittet om tekniske forhold. Elevene som benytter bøkene mest på skolen, benytter de også mest hjemme. Ut fra vårt kjennskap til elevene kan vi si at de som benytter DAISY-bøkene mest, er de elevene som har minst vansker med å forstå fagstoff for sitt klassetrinn. Omfang av bruk av ulike funksjoner i TPB Reader RC2 Søkefunksjoner Det var av interesse å få kartlagt i hvilken grad de ulike funksjoner i TPB Reader RC2 ble benyttet. Vi vil først presentere resultatene over søk-mulighetene i programmet. Tabell 3 og tabell 4 gir en oversikt over disse resultatene. Tabell 3: Omfang av bruk av funksjonen Søk på side Informant Ikke benyttet I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 2 1 1 3 Lærer (N=5) 1 3 1 Tabell 4: Omfang av bruk av funksjonen Søk på tema Informant Ikke benyttet I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 4 3 Lærer (N=5) 1 1 2 1 Tabellene 3 og 4 viser at funksjonen søk på side har blitt mest benyttet, mens søk på tema har blitt brukt i svært liten grad. En styrke ved DAISY-lydbøker er brukervennligheten. Når man går inn i boka, kommer innholdsfortegnelsen opp med sidetall, og ved hjelp av rullefeltet kan man raskt finne frem til ønsket side. Denne muligheten ble benyttet av alle, spesielt i startfasen og ved opplesing i begynnelsen av boka. Observasjoner av elevene viste at søk på side ble tatt i bruk først når man skulle få lest tekst langt ute i boka. Både at man opplevde nytteverdien av søk på side, raskest manøvrering til ønsket side, og repetert opplæring kan forklare at denne søkefunksjonen ble tatt i bruk av flere elever etter hvert. Observasjon ved slutten av utprøvingen, viser at de har kjennskap til bruken av begge disse funksjonene men søk på side blir likevel mest benyttet. 8

En årsak til at funksjonen søk på tema ble mindre benyttet, sammenlignet med søk på side, kan være at den setter krav til skriving. Nytteverdien av denne søkefunksjonen vil også ha vært større ved bruk av DAISY-bok i klassen og i prosjektarbeid hvor elevene for eksempel får beskjed om å finne frem til lesestoff om et tema. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har benyttet informasjonen fra foreldre i vurdering av søkfunksjoner fordi flere av foreldrene ga uttrykk for at det var vanskelig å vurdere hvor mye søk-funksjonene ble benyttet. Dette kan skyldes som nevnt ovenfor, at elevene arbeidet til dels selvstendig med hjemmeleksene. Vi anser derfor informasjonen vi fikk fra elever og lærere som mest pålitelig i denne sammenheng. Setting/sletting av bokmerke Setting/sletting av bokmerke er en annen funksjon i TPB Reader RC2. Bokmerke-funksjonen fungerer i prinsippet som bokmerke i papirbok. Resultatene når det gjelder omfang av bruk av denne funksjonen, gjengis i tabell 5. Tabell 5: Omfang av bruk av Setting/sletting av bokmerke Informant Ikke benyttet I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 4 1 1 1 Lærer (N=5) 2 1 2 Resultatene i tabell 5 viser at funksjonen setting/sletting av bokmerke har blitt svært lite benyttet. 4 av 7 elever oppgir at de ikke har benyttet denne funksjonen. Bare 3 av elevene oppgir at de har brukt bokmerke-funksjonen. Ut fra kommentarer de har kommet med har denne funksjonen blitt benyttet i hovedsak på skolen. Dette er i samsvar med informasjonen gitt av elevenes lærere. I observasjon av elevene ved første skolebesøk ble det bemerket at bokmerke-funksjonen var tungvint å bruke. Det var for eksempel vanskelig å holde oversikten over bokmerkene som ble satt. De så heller ikke nytteverdien av denne funksjonen, selv om de ved oppstart av utprøvingen hadde fått opplæring i hvordan man ved hjelp av bokmerke enkelt kan manøvrere for eksempel mellom teksten og spørsmålene til teksten. En elev kommenterte: Hva skal den benyttes til? Observasjonen ved slutten av utprøvingen, viste at elevene hadde kjennskap til bruken av bokmerke-funksjonen, men den ble i svært liten grad benyttet. Informasjon gitt av foreldrene vedrørende bruk av setting/sletting av bokmerke benyttes ikke i denne vurderingen, fordi flere av foreldrene ga uttrykk for at det var vanskelig å vurdere hvor mye funksjonen ble benyttet. Pauseknappen Alle benyttet pauseknappen i stor grad. Dette var ikke uventet. Muligheten for å ta pauser etter behov og raskt gå videre, eller gå tilbake, er en forutsetting for effektiv lytting på lik linje med pauser og visuell markering ved lesing av tekst i en vanlig lærebok. Dette er spesielt viktig for elever med spesifikke lese- og skrivevansker fordi de ofte har problemer med korttidsminne. Informasjonsmengden gjennom lydbok kan derfor fort bli for stor for minnekapasiteten til brukeren. Pauseknappen er derfor en spesielt viktig funksjonsknapp i TPB Reader RC2 for elever med spesifikke lesevansker. 9

Arbeidsmåter og metoder som ble benyttet Arbeidsmåter og metoder tilpasset den enkelte elev er like viktig ved bruk av lydbok som ved bruk av tekstbøker. Vi ønsket derfor å få kartlagt hvilke arbeidsmåter og metoder som ble benyttet av elevene i utvalget, ved bruk av DAISY-bøker. I denne kartleggingen støtter vi oss til elevenes og lærernes vurderinger samt observasjonene, fordi flere foreldre ga uttrykk for at disse forhold var vanskelig å vurdere. Sett på bildene i læreboka For elever med spesifikke lesevansker kan visuell støtte i form av bilder være en hjelp for å forstå tekst. Vi ønsket å se i hvilken grad denne muligheten ble benyttet ved bruk av DAISYbøker. Resultatene av denne kartleggingen presenteres i tabell 6. Tabell 6: Vurdering av hvor mye elevene har sett på bilder etc. i boka mens de har lyttet Informant Ikke benyttet I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 1 1 5 Lærer (N=5) 2 2 1 Som vi ser av tabell 6, har alle elevene sett på bildene i boka mens de har lyttet. Dersom man sammenligner lærernes og elevenes rapportering har nok elevene gjort dette i noe større grad enn lærerne har antatt. Dette viser at det er hensiktsmessig å ha tilgang til den trykte boka ved bruk av DAISY-bøker uten bilder. Den ene eleven og hans lærer som angir at bilder i liten grad benyttes, hadde brukt DAISY-bok begrenset, dvs arbeidet bare med enkelte kapitler. Bildeforklaringene I hvilken grad bildeforklaringene ble benyttet var også av interesse å få kartlagt. Resultatene viser at alle elevene har lyttet til bildeforklaringer, og 4 av elevene oppgir i stor grad. En elev uttalte: Det er morsomt å lytte til bildeforklaringer. En annen formidlet at han hørte på bildeforklaringer når han ikke skjønte hva bildet forestilte. Disse resultatene gir indikasjoner på at bilder alene ikke alltid oppleves som tilstrekkelig, og at bildeforklaringene i DAISY-bøkene kan være en støtte til å forstå bildene og dermed teksten bedre, for elever med spesifikke lesevansker. Førforståelse av teksten Et viktig prinsipp for å fremme effektiv lesing, er å skaffe seg mest mulig informasjon om hva teksten omhandler før man leser den på egenhånd eller med støtte av for eksempel lærer ved hjelp av parallellesning. For elever med spesifikke lesevansker kan det å lytte til lydbok være en måte å skaffe seg en førforståelse av teksten på. Vi ønsket å få kartlagt i hvilken grad elevene i utvalget benyttet denne muligheten. To elever oppgir at de har benyttet DAISY-bok i stor grad for å få en førforståelse før lesing på egenhånd. En av elevene har benyttet metoden i forhold til engelsk. Han lyttet først og deretter lyttet han og fulgte med i boka, parallellesning. Lærerinformasjonen tilsier at metoden har blitt benyttet en del på skolen. DAISY-bøker blir primært oppfattet og brukt som et kompensatorisk hjelpemiddel, dvs. at elevene lytter til bøkene for å få tilgang til fagkunnskap. I muntlig engelsk har imidlertid noen sett gevinsten av å lytte før lesing for å få hjelp til uttale. 10

Parallellesning Parallellesning er et kjent prinsipp innen leseopplæring, dvs at eleven følger med i teksten mens han lytter. Ved å se/lese og lytte samtidig kan dette virke positivt på leseutviklingen, bok+bånd-prinsippet. Vi ønsket å undersøke om dette var en metode som ble benyttet, og resultatene fra denne kartleggingen vises i tabell 7. Tabell 7: Vurdering av hvor mye elevene har lyttet og systematisk fulgt med i teksten (parallellesning) Informant Ikke benyttet I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 1 2 4 Lærer (N=5) 1 1 1 2 Vi ser av tabell 7 at alle elevene benyttet denne metoden, og 4 av elevene angir i stor grad. En av elevene som har benyttet metoden i stor grad uttrykte allerede på det første samlingen at han ville bruke DAISY-bøkene på denne måten. Skal parallellesning fungere må lesehastigheten i lydboka, avspillingshastighet, være tilpasset brukeren. På grunn av begrensede muligheter til å regulere avspillingshastighet i TPB Reader RC2, ble det påpekt at man måtte være forsiktig med å bruke denne metoden. Likevel har 4 av elevene benyttet metoden i stor grad. En av elevene som oppgir i noen grad, bemerket imidlertid at avspillingshastighet ikke måtte bli raskere, fordi det da ikke ville være mulig å følge med i teksten. Lærernes vurdering, kjennskap til elevenes leseferdighet og observasjonene tyder likevel på at parallellesning ikke har blitt fulgt bokstavelig, dvs. noen følger delvis med i teksten foreksempel på overskrifter og uthevinger. Elevene velger antakelig å følge med i boka så mye som mulig samtidig som de lytter, fordi det erfaringsmessig gir en læringsgevinst, fagstoffet huskes bedre. De lesemetodiske fordelene som full utnyttelse av parallellesning representerer, bok+båndprinsippet, kan vanskelig benyttes når lesevanskene er store, noe som gjenspeiler seg i resultatene. Økt mulighet for å kunne tilpasse avspillingshastighet til den enkelte elev og fulltekst bøker, hvor teksten som leses opp markeres, vil kunne bidra til at DAISY-bøker i større grad kunne blitt benyttet også lesemetodisk. Veksle på lesing og lytting Som nevnt innledningsvis i denne rapporten, så bruker elever med spesifikke lesevansker ofte mye krefter på selve avkodingen. Noe som kan gå utover leseforståelsen, og de blir dessuten fort slitne. Vi ville derfor se om elevene benyttet lydboka som et supplement til den trykte boka, på den måten at de vekslet på å lese og lytte. Resultatene av denne kartleggingen vises i tabell 8. Tabell 8: Vurdering av hvor mye elevene har vekslet på å lese og lytte Informant Ikke benyttet I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 3 3 1 Lærer (N=5) 4 1 11

Tabell 8 viser at elevene i utvalget i svært liten grad har vekslet på å lytte og lese. Eleven som har oppgitt at han har benyttet denne muligheten i noen grad, har brukt DAISY-bøkene bare i enetimer og informasjonen samsvarer ikke med lærerens informasjon. Selv om mange av elevene i utvalget kunne ha mestret å lese små avsnitt og vekslet på å lytte og lese, så har de likevel ikke gjort det. Resultatene viser at heller ikke lærerne har valgt å bruke DAISY-bøkene på denne måten. På nytt får vi bekreftelse på at DAISY-bok har fungert som et hjelpemiddel som kompenserer for manglende leseferdighet. DAISY-bok gir elevene tilgang på fagstoff for sitt klassetrinn. Repetisjon av avsnitt og hele teksten Repetisjoner er vanlig ved lesing av kunnskapsstoff, og det er ikke mindre aktuelt ved bruk av lydbøker. I hvilken grad og på hvilken måte repetisjoner ble benyttet ved bruk av DAISYbok, ble derfor kartlagt, se tabellene 9 og 10. Tabell 9: Vurdering av hvor mye elevene har benyttet seg av repetisjon av avsnitt underveis Informant Ikke benyttet I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 2 1 2 2 Lærer (N=5) 1 2 2 Tabell 10: Vurdering av hvor mye elevene har benyttet seg av repetisjon av hele teksten Informant Ikke benyttet I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 2 4 1 Lærer (N=5) 4 1 I tabellene 9 og 10 fremkommer en tendens til å benytte den tradisjonelle måten å repetere på, dvs. at man hører på hele teksten en til flere ganger. Tilbakemeldinger og observasjonsfunn støtter også opp om at det er mest vanlig å lytte til hele teksten i DAISY-boka en gang. Elevene som hadde minst tekniske problemer med datautstyret og/eller er mest motivert repeterer mest, også på avsnittsnivå, og de arbeider mest hensiktsmessig med stoffet. Informasjon fra lærere bekreftet at opplæring i studieteknikk hadde blitt spesielt vektlagt i forhold til noen av disse elevene. Vurdering av motivasjonen ved bruk av DAISY-bøker Motivasjonen er en viktig faktor både ved lesing og kunnskapstilegnelse. Vi ønsket derfor en vurdering av motivasjonen av både foreldre, lærere og elever. Resultatene gjengis i tabell 11. Tabell 11: Vurdering av motivasjon Informant Lite motivert Motivert Bra motivert Meget bra motivert Elev (N=7) 1 2 4 Lærer (N=5) 1 2 2 Foreldre (N=6) 1 1 2 2 Resultatene som fremkommer i tabell 11, tilsier at alle elevene har vært motivert for å benytte DAISY-bøker. Ved å sammenligne disse resultatene med annen informasjon vi innhentet ser vi at det er en nær sammenheng mellom motivasjon og tekniske problemer, elevens vansker, relevant litteratur og metodisk bruk. 12

Foreldre til en av elevene uttrykte at det startet bra, men at motivasjonen avtok etter hvert på grunn av tekniske vansker. En lærer ga uttrykk for at motivasjonen var bra når alt fungerte. Møte med elevene og observasjonene vi gjorde støtter opp om dette. Det er for øvrig høy grad av samsvar i motivasjonsvurderingen gitt av ulike informanter og observasjonsvurderingen. I observasjonene vurderte vi også konsentrasjon og utholdenhet innenfor en tidsramme opptil 20 minutter, og den var god. Alle elevene kunne gjengi hovedinnholdet i tekstene etter en gangs lytting. Ved to skoler benyttet to elever fra samme klasse DAISY-bøker. Tilbakemeldinger vi mottok fra lærere og elever, tyder på at dette var motivasjonsfremmende. I hvilken grad elevene selv har tatt initiativ til bruk sier også noe om motivasjonen. Resultatene fra denne kartleggingen vises i tabell 12. Tabell 12: Vurdering av i hvilken grad elevene selv har tatt initiativ til bruk Informant Ikke tatt initiativ I liten grad I noen grad I stor grad Elev (N=7) 1 1 5 Lærer (N=5) 2 2 1 Foreldre (N=6) 1 2 1 2 Ut fra tabell 12 ser vi at elevene vurderer selv-initiativ høyere enn lærere og foreldre. Vi vet at noen elever har arbeidet ganske selvstendig hjemme og derfor kan oppleve at de har tatt ansvar og initiativ, sammenliknet med tidligere når foreldre måtte lese fagbøkene. Samtidig forteller noen foreldre at elevene måtte ha et puff for å komme i gang med lekser og bruk av DAISY-bok. Dette ble betegnet som starthjelp mer enn leksehjelp. Foreldrene ser muligens derfor mindre selv-initiativ enn sine barn. På skolen har lærerne som tidligere, i stor grad tatt ansvar og styrt bruken av DAISY-bøker på enetimer og i gruppe. Vurdering av nytteverdien av DAISY-bøkene Noe av det viktigste vi ønsket å få kartlagt var elev, foreldre og lærere sin opplevelse av nytteverdien ved bruk av faglitterære DAISY-bøker. Nytteverdi i denne forbindelse baserer seg ikke på måling av effekt. Tabell 13 gir en oversikt over informantenes vurderinger. Tabell 13: Vurdering av grad av nytteverdi DAISY-bøkene har vært i forhold tilegnelse/forståelse av fagstoff Informant Ingen nytte Noe nytte God nytte Veldig god nytte Elev (N=7) 2 4 1 Lærer (N=5) 1 4 Foreldre (N=6) 1 1 4 Som vi ser av tabell 13, har alle sett en nytteverdi i bruk av faglitterære DAISY-bøker, og de fleste, elever, foreldre og lærere gir uttrykk for at bøkene har vært til god eller veldig god nytte. Ut fra tabellen ser vi for øvrig at elevene er noe mer forsiktig i sin bruk av superlativer sammenlignet med foreldre og lærernes vurderinger. I intervjuene med foreldre og lærere kom det frem at to elever hadde gjort fremgang i enkelte fag etter at DAISY-bøker hadde blitt tatt i bruk. Fra lærerhold ble det uttrykt at DAISY-bøker representerte stor forbedring sammenlignet med lydbok på kassett. 13

Sammenligner man resultatene vedrørende nytteverdi med resultatene for teknisk fungering, viser det seg at elever som gir uttrykk for at bruk av DAISY-bok har vært til god nytte eller veldig god nytte, er elever som ikke har opplevd nevneverdige tekniske vansker. Men det er verd å merke seg at også elever som har opplevd tekniske vansker over tid, gir uttrykk for at bøkene har hatt en viss nytteverdi. Flere foreldre og lærere som hadde opplevd tekniske problemer, kommenterte at nytteverdien ville ha vært enda større om alt hadde fungert optimalt. Enkelte gir uttrykk for at tekniske vansker medførte at man ikke hadde fått benyttet bøkene i den grad man hadde håpet på. Elevene i utvalget representerte ulik grad av lesevansker. Likevel har alle hatt nytte av de faglitterære DAISY-bøkene, noe som kan skyldes at de fikk god støtte av lærere og lærerassistenter ved bruk av lydbøkene. Som nevnt innledningsvis i denne rapporten, var alle elevene avhengig av lesehjelp for å få lest hjemmeleksene. Det å få et lesehjelpemiddel som fungerte opplevdes derfor svært positivt. En elev uttrykte spontant: Nå er jeg ferdig med leksene når mor og far kommer hjem fra arbeid. Fra foreldrehold ble følgende kommentarer gitt som: Alltid hjulpet ham med lekser - fint at han nå mestrer det på egenhånd Får ikke fullrost det nok Et nytt liv Revolusjonerende. Tekniske vansker medførte at to foreldre fremdeles måtte lese mye av leksene for elevene, og en elev måtte fremdeles ha leksehjelp i engelsk. Andre foreldre vurderte det som viktig å fortsette å lese noe av leksene høyt på grunn av det sosiale aspektet. Vurdering av i hvilke fag DAISY-bøkene har fungert best Alle elevene, med unntak av en elev, hadde tilgang til DAISY-bøker i orienteringsfag og norsk. Ellers varierte tilgangen til DAISY-bøker både i antall og fag fra elev til elev. I utgangspunktet hadde vi tenkt å begrense utprøvingen til bruk av noen bøker i de tyngste lesefagene, men etter den første presentasjonen av bøkene ønsket flere foreldre tilgang til så mange bøker som mulig. På spørsmål om i hvilke fag DAISY-bøkene hadde fungert best, svarte 6 av 7 elever orienteringsfag. En elev mente at bøkene hadde fungert best i engelsk. Denne eleven hadde imidlertid benyttet DAISY-bok bare i engelsk. Av totalt 4 elever som hadde tilgang til DAISY-bøker i engelsk, ga 3 av dem positive tilbakemeldinger på bruken i dette faget, og foreldre mente at lydbøkene bidro til faglig fremskritt i engelsk. Dette gir indikasjoner på at DAISY-bøker kan være et egnet hjelpemiddel også i språkfag. Bruk av DAISY-bøker i engelsk forutsetter imidlertid at man har et ordforråd som ikke avviker for mye fra ordforrådet i boka. Ellers blir det en strøm av uforståelige ord som en forelder uttrykte det. Vurdering av i hvilke fag DAISY-bøkene har fungert dårligst Det var ikke lett for informantene å svare på spørsmålet: I hvilke fag har DAISY-bøkene fungert dårligst? Dette skyldes at elevene ikke hadde benyttet bøkene i så mange fag. De fleste hadde benyttet dem bare i ett fag. En elev hadde tilgang til DAISY-bok i matematikk. Han gir uttrykk for at DAISY-bøkene fungerte dårligst i dette faget. Han mestret å lese teksten selv fordi det var lite og enkel tekst i matematikkboka. 14

Vurdering av tekniske forhold Teknisk fungering Det var også av interesse å få vurdert en del tekniske forhold. Tabell 14 viser resultatene vedrørende teknisk fungering hjemme, foreldre som informanter og på skolen, elev og lærere som informanter. Vi gjør spesielt oppmerksom på at forsøkene i denne rapporten ble utført ved hjelp av TPB Reader RC2. Release Candidate 2 (RC2) er en testversjon av dette programmet som ble lansert for skoleåret 2003/2004. Den endelige versjonen av programvaren, TPB Reader 1.0, vil være tilgjengelig i mai 2004 og vil da bli distribuert av Læringssenteret. Utprøvinger Læringssenteret har gjennomført har vist at de aller fleste tekniske problemer som det refereres til i denne rapporten ikke vil oppstå ved bruk av TPB Reader 1.0. Tabell 14: Vurdering av teknisk fungering Informant Ikke tilfredsst. Tilfredstillende Bra Meget bra Elev (N=7) 1 3 3 Lærer (N=5) 1 1 3 Foreldre (N=6) 2 4 Vi ser av tabellen at 6 av 7 elever oppgir at det tekniske har fungert bra eller meget bra. Det var problemer med installasjon av TPB Reader RC2 på maskinen til en av disse elevene, men Hjelpemiddelsentralen ordnet opp relativt raskt. To foreldre, en elev og en lærer vurderer det tekniske som ikke tilfredstillende. Dette skyldes at en av elevene benyttet lærerens PC på skolen, som fungerte Bra, men han opplevde problemer på sin egen bærbare PC. Lang innlastingstid på store DAISY-bøker ble nevnt som et stort problem, i tilleggskommentarene både fra elever, lærere og foreldre som opplevde tekniske problemer. Kommentarene fra foreldre og lærere var: Av og til kommer ikke boka opp i det hele tatt, andre ganger låser maskinen/programmet seg. Programmet stopper opp og hakker når eleven pendler mellom DAISY-boka og Word, når han skal svare på spørsmål fra teksten. Installering av programmet TPB Reader RC2 ble i hovedsak utført av lærere lokalt. Tilbakemeldinger vi fikk, også fra foreldre, tyder på at TPB Reader RC2 var lett å installere. Vi opplevde imidlertid at det ikke lot seg installere på enkelte eldre maskiner, også med Windows 98, selv om Internett Explorer 5 eller høyere samt DirectX 7 eller høyere versjoner, ut fra vår vurdering, var installert forskriftsmessig på maskinen. Utprøvingen ga oss noen erfaringer med hvordan enkelte Hjelpemiddelsentraler fungerer i forhold til skole-it-hjelpemidler. Spesielt opplevdes saksbehandlingstiden på tildeling som unødig lang. Når det gjelder tekniske problemer som oppsto på PC-ene, var det noe variabelt hvor fort man fikk ordnet opp i slike forhold med bistand fra Hjelpemiddelsentralen. Det synes også som om skole og PPT har mangelfull informasjonen fra Hjelpemiddelsentralen om ulike ordninger og muligheter for tildeling av hjelpemidler for dyslektikere. 15

Lydkvalitet Lydkvaliteten er av avgjørende betydning for i hvilken grad man ønsker å benytte lydbok fordi den kan innvirke både på motivasjonen og forståelsen. Det var derfor av interesse å få kartlagt elever, foreldre og lærernes vurdering av lydkvaliteten. Resultatene av kartleggingen presenteres i tabell 15. Tabell 15: Vurdering av lydkvaliteten Informant Ikke tilfredsst Tilfredstillende Bra Meget bra Elev (N=7) 4 3 Lærer (N=5) 1 4 Foreldre (N=6) 2 4 I følge resultatene som fremkommer i tabell 15, vurderer alle elever, lærere og foreldre, med unntak av en lærer, lydkvaliteten som bra eller meget bra. En elev kommenterte at lydkvaliteten var friskere enn i gamle lydbøker. gitt av læreren som betegner lydkvaliteten som ikke tilfredstillende, kan tyde på at denne vurderingen skyldes høyttaleren på maskinen. Positive kommentarer i forhold til lydkvaliteten ble uttrykt av flere allerede etter første presentasjonen av DAISY-bøkene. I intervjuene fremkom det informasjon som kan tyde på at stemmekvaliteten på bøkene varierer. Lydkvaliteten i for eksempel en geografibok for 5. klasse ble av en lærer beskrevet som litt for monoton og lite naturlig, noe som medførte at elevene ble lett avsporet. Avspillingshastighet Avspillingshastigheten i lydbøker kan være av stor betydning for innholdsforståelsen for elever med spesifikke lesevansker. Tempoet i TPB Reader RC2 kan reguleres noe. Elever, foreldre og lærernes vurdering av avspillingshastigheten var derfor ønskelig å få kartlagt. Resultatene presenteres i tabell 16. Tabell 16: Vurdering av avspillingshastigheten Informant Ikke tilfredsst Tilfredstillende Bra Meget bra Elev (N=7) 1 3 3 Lærer (N=5) 1 3 1 Foreldre (N=5) 3 2 Som vi ser av tabell 16, betegner de aller fleste avspillingshastigheten som bra eller meget bra. Kommentaren til eleven som betegner avspillingshastigheten som tilfredsstillende var: Må ikke bli raskere. - Blir det raskere blir det utydelig. - Klarer da ikke å følge med i teksten hele tiden. Denne tilbakemeldingen understreker viktigheten av å kunne få tilpasset avspillingshastigheten til den enkelte elev. Det er spesielt viktig dersom man ønsker å følge med i boka samtidig som en støtte i forhold til innholdsforståelsen eller for å bruke lydboka lesemetodisk, bok+bånd-prinsippet. Behov for opplæring og veiledning - teknisk og metodisk Alle elever og lærere fikk ca. 1 times opplæring hver i teknisk bruk av TPB Reader RC2. På spørsmål om opplæringen de fikk var tilstrekkelig eller ikke tilstrekkelig, svarte alle tilstrekkelig. 16

En av elevene som fikk DAISY-bøkene 1-2 uker etter en innføring i programmet, kommenterte at han hadde glemt mye av det han hadde lært, når han skulle ta bøkene i bruk. Dette bekrefter viktigheten av at elevene får tilgang til bøkene og tar de i bruk umiddelbart etter opplæringen. Gjennom observasjonene vi gjorde, erfarte vi nødvendigheten av oppfølging og repetisjoner i teknisk bruk for å få en effektiv utnyttelse av TPB Reader RC2. Elevene ble ellers lett sittende å bruke de samme og enkleste funksjonene. De viste lite initiativ til å gå inn i menyene og finne ut av søkemuligheter etc på egenhånd, selv om elevenes PC-kompetanse ut fra vår vurdering var god eller meget god. Ved bruk av lydbøker i arbeidet med kunnskapstilegnelse må også metodisk bruk vektlegges i opplæringen. Det gjelder å finne frem til måter å bruke bøkene på som passer for den enkelte elev, jf. Idébok om lydbøker (Læringssenteret, 2001). Dette ble tatt opp som tema på den første samlingen for foreldre og lærere. Ettersom 5 av elevene i utvalget benyttet DAISYbøkene i enetimer eller gruppe på skolen, ga dette muligheter til å finne gode arbeidsmåter for den enkelte. I observasjon og tilbakemelding fremkom en variasjon i hvilken grad studieteknikk hadde blitt vektlagt og i hvilken grad den enkelte elev hadde tilegnet seg, automatisert, gode arbeidsmåter. For to av elevene var støtten de fikk i gruppe og på enetimer avgjørende for å kunne nyttiggjøre seg DAISY-bok. Lærer eller lærerassistent kunne dermed bidra til samtale og forklaringer til teksten og hjelpe til med utvalg og avgrensing av tekst. Dette resulterte i et positivt læringsresultat. Støtte og oppfølging av foreldre påvirket for øvrig bruken positivt for alle elevene i utvalget, men dette var spesielt viktig for de elevene som benyttet bøkene bare hjemme. Forslag til forbedringer Informantene ble også spurt om de hadde forslag til forbedringer av avlesingsprogrammet TPB Reader RC2 eller andre forhold ved bruk av DAISY-bøkene. Totalt sett var det ikke mange tilbakemeldinger på dette spørsmålet. Det var ingen tilbakemeldinger fra foreldre fordi som nevnt tidligere, hadde de fleste av foreldrene heftet seg lite med detaljene i selve avlesingsprogrammet, og en elev benyttet bøkene bare på skolen. Lærere og elever kom med følgende forslag til forbedringer: Et oversiktsvindu over bokmerkene savnes. Bokmerkefunksjonen opplevdes lite brukervennlig. Ønske om å få kopiert innholdsfortegnelsen over i Word på en enkel måte. Ønske om fulltekst bok med mulighet for markering av teksten som leses, ble fremmet både fra lærer og elevhold. Samtidig ga både foreldre og lærere uttrykk for at NCCvisning fungerer bra slik at man bør utvikle flere av denne typen bøker, dersom valget står mellom mange NCC-bøker eller få fulltekstbøker. Underkapitlene bør leses fullt ut og ikke avbrytes av bildeforklaringer på slutten av en side. Bokser med plass til flere CD-Rom vil ta mindre plass. 17

DAISY-avspiller for CD-Rom En nyutviklet DAISY-avspiller, Telex Scholar, ble prøvet ut i begrenset omfang siden vi ikke mottok den før midtveis i utprøvingen. En av elevene i utvalget fikk låne den i perioden 12.12.03-30.01.04. Eleven rapporterte om lang innlastingstid. I en periode da elevens PC ikke fungerte var DAISY-avspilleren en alternativ løsning, men eleven vurderte PC-en og TPB Reader RC2 som den beste løsningen. Et fåtall funksjoner på avspilleren ble benyttet. Funksjonen gå-til-side ble mest brukt, og den var tilstrekkelig for å få utbytte av DAISYbøkene. DAISY-avspilleren ble også vurdert av 2 dyslektikere utenom utvalget. Samme tilbakemelding ble gitt av disse. Fulltekstbøker To av elevene hadde tilgang til en fulltekstbok, men det var bare en elev som benyttet fulltekstboka på grunn av tekniske vansker med en PC. Tilbakemeldingen på fulltekstboka var god, og fulltekstformat ble foretrukket av både lærer og elev. OPPSUMMERING, PRAKTISK PEDAGOGISKE KONSEKVENSER OG UTFORDRINGER Resultatene sett i forhold til problemstilling Problemstillingen for utprøvingen var: Hvordan fungerer faglitterære DAISY-bøker for elever med spesifikke lesevansker? Resultatene av utprøvingen totalt sett gir indikasjoner på at de faglitterære DAISY-bøkene kan være et godt hjelpemiddel for elever som er avhengig av lesehjelp for å få tilgang til lærestoff for sitt klassetrinn. De kan benyttes av elever med moderate til store lesevansker, dersom det tilrettelegges for det. Oppsummering av resultatene Alle elever, foreldre og lærere så nytteverdien i bruk av faglitterære DAISY-bøker ved tilegnelse av lærestoff. Selv de elevene med de største lesevanskene og de som ikke fikk benyttet lydbøkene så mye som forventet på grunn av tekniske vansker, elevenes lærere og foreldre, så potensialet i bøkene og vurderte nytteverdien som positiv. Elever som hadde vært avhengige av at foreldre leste leksene for dem, opplevde at DAISY-bøkene gjorde de mer selvhjulpne i arbeidet med lekser. I vårt utvalg fungerte DAISY-bøkene best for elevene på barnetrinnet. Den lange innlastingstiden for større bøker og tekniske vansker for øvrig, bidro til at ikke alle på ungdomstrinnet opplevde nytteverdien like stor. Nytteverdien ble vurdert størst i orienteringsfag, men resultatene ga indikasjoner på at DAISY-bøker kan være et hjelpemiddel også i engelsk. DAISY-bøkene ble benyttet i lekselesing hjemme og på skolen i enetimer og i gruppe. De ble ikke aktivt brukt i klasseundervisningen. DAISY-bøker ble primært oppfattet og brukt som et lesehjelpemiddel for å få tilgang til fagkunnskap. For vårt utvalg var dette hovedhensikten med å benytte DAISY-bøker. 18

Arbeidsmåter og metoder varierte, men alle benyttet tekstboka som et supplement til lydboka, og bildene i boka ble benyttet som en støtte. Resultatene tyder dessuten på at bildeforklaringene i DAISY-bøkene kan være en støtte til å forstå bildene og dermed teksten bedre, for elever med spesifikke lesevansker. De lesemetodiske mulighetene som ligger i DAISY-bøkene, ble ikke i særlig grad benyttet. I muntlig engelsk har imidlertid noen sett gevinsten lydboka gir som støtte til uttale. Avspillingshastigheten og lydkvaliteten vurderes gjennomgående som tilfredstillende. Tilbakemelding understreker imidlertid viktigheten av å kunne regulere avspillingshastigheten, både med hensyn til forståelse av innhold og lesemetodisk bruk. Utprøvingen styrket vår oppfatning av nødvendigheten av opplæring, veiledning og oppfølging, både i forhold til tekniske og metodiske forhold, når man tar lydbøker i bruk. Gode arbeidsmåter og metoder som tilpasses den enkelte elev, er som ved bruk av tekstbøker, en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg lydbøker fullt ut, og elever med språkvansker eller andre tilleggsvansker krever spesiell tilrettelegging, tilpasning og oppfølging av lærer. I tillegg til kompetanse på lese- og skrivevansker, forutsetter dette kunnskap om studieteknikk generelt og bruk av lydbøker spesielt, samt god PC kompetanse, i systemet rundt eleven. Praktisk pedagogiske konsekvenser - suksessfaktorer Resultatene fra utprøvingen gir oss grunnlag for å hevde at skal DAISY-bøkene fungere som et optimalt hjelpemiddel for elever med spesifikke lesevansker ved tilegnelse av fagstoff, bør følgende ivaretas: Eleven bør ha tilgang til maskinvare både hjemme og på skolen, i alle klasserom og grupperom. For de fleste vil en bærbar PC være å anbefale. Ansvaret for teknisk support må være avklart før DAISY-boka tas i bruk. Eleven må gis opplæring og oppfølging i bruk av avlesingsprogrammet TPB Reader RC2. Eleven må gis veiledning og oppfølging i arbeidsmåter og metoder ved bruk av DAISY-bøker. Et intensivt oppstartkurs! Arbeidsmåter og metoder må tilpasses den enkelte elev. Tilvenning og forandring krever tid og må skje gradvis. I starten kan det for eksempel være nødvendig at foreldre fortsatt leser noe. Samarbeid mellom elever som bruker DAISY-bok, etabler grupper for: Støtte, modellæring og synliggjøring av muligheter og vansker. Tilstrebe integrert bruk, dvs at de faglitterære DAISY-bøkene brukes i klassen. Alminneliggjøring. Elevens lærere, klassestyrer, faglærere, eventuelle støttelærere og PPT, må ha kompetanse på bruk av DAISY-bøker og andre lesehjelpemidler. Kompetanseoppbygging i bruk av DAISY-bøker må forankres i planer, på skole og individnivå (IOP). Samarbeid mellom PPT, skole, foreldre og elev om utprøving og bruk av DAISYbøker bør skje løpende og være formalisert. Foreldre må gis informasjon og veiledning i bruk av DAISY-bøker. 19

Holdningsutfordring Ut fra vår erfaring med andre IKT-baserte hjelpemidler, kom det ikke som noen overraskelse at DAISY-bøkene ikke ble benyttet i klassen. Flere undersøkelser viser at det gjenstår mye når det gjelder integrert bruk av IKT i undervisningen. Skjønnlitterære lydbøker er ganske utbredt i samfunnet for øvrig, og de kan være en innfallsport til bøkenes verden for flere enn de med spesifikke lesevansker. Mulighetene for å ta opp studieteknikk i forhold til bruk av lydbøker som tema i klassen og alminneliggjøre bruk av lydbøker, skulle derfor være til stede. Utfordringene for skolen når en elev på grunn av en spesifikk lesevanske, eller en annen vanske, må ta i bruk et hjelpemiddel, vil være: Hvordan kan hjelpemiddelet bidra til integrering og ikke ytterligere segregering? Morgendagens lydbok Forventningene til bruk av faglitterære DAISY-bøker etter den første presentasjonen av bøkene, var store både hos elever, lærere, PPT og foreldre. Resultatene fra utprøvingen viser at bøkene svarte til forventningene for de aller fleste elevene i utvalget. Selv om alle elevene i vårt utvalg vurderte nytteverdien av DAISY-bøkene i arbeidet med kunnskapstilegnelse som positiv, viste utprøvingen at den fungerer best for de som har lesevansker som i hovedsak er knyttet til avkodingen, det lesetekniske. Dersom DAISY-boka skal kunne fungere optimalt som et lesehjelpemiddel også for de som har vansker knyttet til forståelsen på grunn av for eksempel spesifikke språkvansker, må avlesingsprogrammet være mer fleksibelt og i større grad benytte standarder som sikrer interoperabilitet sett i forhold til erfaringene fra utprøvingen med det enkle programmet TPB Reader RC2, dvs at det fungerer i kombinasjon med annen programvare og ulike tekniske løsninger. Det ideelle ville ha vært om alle faglitterære DAISY-bøker var fulltekstbøker, og representerte en fleksibilitet som gjorde det mulig å velge mellom NCC-visning og fulltekstbok med bilder og illustrasjoner. 20

LITTERATUR Læringssenteret (2001). Idébok om lydbøker. Læringssenteret Jørgen Frost (2003). Prinsipper for god leseopplæring. Cappelen Akademisk forlag. Astrid Heen Wold (red) (2000). Skriftspråkutvikling. Om hvordan barn lærer å lese og skrive. Cappelen Akademisk forlag. VEDLEGG Vedlegg 1: Samarbeidsavtale mellom Bredtvet kompetansesenter og PPT/skole Vedlegg 2: Samtykke erklæring Vedlegg 3: DAISY-utprøving. Evalueringsskjema Vedlegg 4: Observasjonsskjema 21