Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden Informasjon om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Helseregion Midt-Norge
Innhold Historikk s. 4-5 Hva er aktiv rehabilitering? s. 6-7 LAR-Midts faglige ståsted s. 8-9 Søknadsprosess/inntakskriterier s. 10-11 Hva skjer fra godkjenning til oppstart? s. 12-13 Perioden for aktiv rehabilitering s. 14-15 Om legemidlene s. 16-17 Medikamentinntak/urinprøvekontroll s. 18-19 Rusmestring og psykiske plager s. 20-21 Utskrivningskriterier s. 22-23 Videreføring av stabile pasienter s. 24-25 Diverse informasjon s. 26-27
Historien Metadon ble utviklet som et smertestillende legemiddel på slutten av 1930-tallet i Tyskland. Det ble tatt i bruk i USA på 1960 - tallet, som et ledd i behandlingen av opiatavhengighet. Etter dette har metadon blitt brukt i ulike former for behandling til opiatavhengige rundt i verden. Subutex ble utviklet på slutten av 1970-tallet, mens Suboxone er et relativt nytt legemiddel. Metadon, Subutex og Suboxone er legemidler som ved riktig bruk kan ha en stabiliserende virkning for personer med et langvarig misbruk av morfinstoffer. Etter en opptrappings- og innstillingsperiode vil pasienten få en normal tilværelse, med liten grad av sugfølelse etter andre opiater. En destruktiv og illegal avhengighet nøytraliseres og erstattes av en medikamentell avhengighet som kan gi muligheter for å utforske et liv uten rusmidler. Det er viktig å sikre god kontroll da legemidler på avveie er farlig for andre og er attraktive på det illegale markedet. Norge hadde noen få forsøk med metadonbehandling på begynnelsen av 1970-tallet, men dette ble stoppet av helsemyndighetene. Det ble istedenfor satset på bo- og arbeidskollektiver, psykiatriske ungdomsteam, ulike klinikktilbud og andre medikamentfrie tilbud. Etter at heroinavhengighet ble et mer omfattende problem i Norge på 1980-tallet ble metadonbehandling prøvd på begynnelsen av 1990-tallet gjennom to forsøksprosjekt i Oslo. Bakgrunnen var bl.a. knyttet til økningen i antallet hiv-smittende, samt at medikamentfri behandling ikke ga ønskede resultater for alle. Det ble satset på legemidler i kombinasjon med aktiv rehabilitering for den enkelte, med sikte på rusfrihet og normalisering (herav navnet legemiddelassistert rehabilitering ). Stortinget vedtok i 1997 å gjøre LAR til et landsdekkende tilbud gjennom et egne retningslinjer som i dag styres av Helse- og omsorgsdepartementet (mål, inntak, organisering/ansvar, utskrivningskriterier, med mer). Det er i dag etablert ulike regionale LAR-sentre i regi av de fem regionale helseforetakene. LAR er et individuelt rehabiliteringstilbud som med bruk av metadon eller Subutex/Suboxone skal hjelpe pasienten til å oppnå: Rusfrihet Bedret livskvalitet Yrkesmessig og sosial rehabilitering Dette innebærer også å komme ut av misbruksmiljøene, nyttegjøre seg andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstiltak, redusere skadene av misbruket og faren for overdosedødsfall, og bedre den fysiske og sosiale funksjonsevnen. Arbeidet med å bli rusfri og integrert i en mer normalisert tilværelse er en krevende prosess, men med god og samordnet hjelp er dette mulig for et stort flertall av pasientene. 4 5
Hva er aktiv rehabilitering? Begrepet rehabilitering betyr å gjenopprette ens ære, anseelse. Aktiv rehabilitering defineres ofte i ordbøkene som å settes i stand til å tre inn i et mer normalisert samfunnsliv. Rehabilitering er dermed et vidtfavnende begrep som omfatter alle relevante sider ved tilværelsen. Innenfor LAR deles ofte rehabiliteringen inn i ulike elementer som rusmestring, helse (psykisk/kroppslig), hushold (bosituasjon/økonomi), familie/nettverk, sysselsetting og oppfølgingsbehov. Det vesentlige er imidlertid å møte hele personen slik at den enkelte pasient får brukt egne evner og ressurser innenfor en normalisert tilværelse, og uten misbruk av rusmidler. Det enkelte individ har sin egen, spesielle historie som det må tas hensyn til i rehabiliteringen. Hva krever LAR av den enkelte? Det viktigste er at hver deltaker ønsker å utforske rusfrihet og arbeide med de utfordringer man opplever og møter som rusfri. Metadon og Subutex/Suboxone skal bidra til at man føler seg rusfri og oppleves som rusfri av andre. Å utforske rusfrihet sammen med deltakerne i ansvarsgruppa krever at man er ærlig omkring rusrelaterte forhold. Det vil si tanker, situasjoner og følelser som kan lede til at rus oppleves som et mulig valg. I startfasen er det hele tiden viktig å spørre seg selv og drøfte hva det egentlig er som skal til for at jeg klarer å være rusfri over perioder på minimum 3 mnd. Mange har fortalt at det tar ca. 3 mnd. å føle seg helt rusfri. 3 mnd. er dessuten passe lenge og passe kort til å kunne planlegge og gjennomføre ulike aktiviteter. LAR-Midts ansatte LAR-Midt består av en variert gruppe fagfolk med bred erfaring innenfor rusbehandling. Vi er en poliklinikk som ligger sentralt i Trondheim og har 16 stillinger. Vi legger vekt på å være oppdatert på nye behandlingsmetoder innenfor rusfeltet, psykisk helsevern, somatikk og sosialt arbeid. Om pasientrollen i LAR Pasientbegrepet henspeiler tradisjonelt på en rolle hvor man mer eller mindre passivt mottar medisinsk behandling. Det har de senere år vært en utvikling mot en mer aktiv pasientrolle. Etter at rusbehandling ble overført til spesialisthelsetjenesten i 2004 er dette ytterligere forsterket. Pasient innenfor LAR innebærer at man aktivt tar del i egen rehabilitering, og at tilbudet er lagt opp gjennom en kontinuerlig dialog mellom pasient og deltakerne innenfor kjente overordnede retningslinjer. Den enkelte pasient er ekspert på eget liv og egne opplevelser! 6 7
Vårt faglige ståsted Vi har utviklet en systematisk modell for LAR basert på moderne medisinsk, psykologisk og sosialfaglig teori/metodikk hvor siktemålet er at den enkelte pasient får brukt egne evner og ressurser innenfor en normalisert tilværelse, og uten misbruk av rusmidler. LAR fordrer, som andre aktive behandlingstilbud en vilje til endring og samarbeid fra pasienten. Rehabiliteringen skal legge forholdene til rette for dette. LAR er derfor ingen enkel løsning, men krever aktiv innsats og kvalitet for at målene skal kunne nås. Innenfor LAR er siktemålet at pasienten og aktuelle personer/aktører deltar i et problemløsningssystem gjennom en forpliktende samhandling og nødvendig oppfølging. Å skape gode individuelle målsettinger for rehabiliteringen ut fra den enkeltes ønsker og behov er avgjørende. Det er også viktig at den enkelte pasient føler at hun/han styrer egen rehabiliteringsprosess. Utviklingen av rusrelatert problematikk kan forstås som en følge av individets forsøk på å hanskes med sine livsproblemer. Psykiske problemer, rusproblematikk, somatiske plager og sosiale problemer er derfor knyttet sammen. De fleste personer med omfattende rusproblemer har erfaringer med negative samspill og relasjoner preget av utrygghet og mistillit. Et sentralt fokus innenfor LAR er å tydeliggjøre hvordan den enkelte skaper mening i relasjoner til andre personer i sine omgivelser, for å bidra til økt åpenhet, ansvarstaking, og mestringsopplevelser. Kontaktetablering og tillitskaping er essensielt for å kunne legge grunnlaget for slike endringsprosesser. Søknadsprosess Aktiv rehabilitering Videreføring 8 9
Søknad og inntak Hvordan foregår søknadsprosessen? Søknaden utarbeides gjennom et samarbeid mellom søker, primærkontakt fra sosialtjeneste/ kommune (lokal hovedkontakt) og fastlege. Søknad (søknadsskjema/tiltaksplan og rus/behandlingsdokumentasjon) sendes til LAR-Midt. Det er et eget søknadsskjema og en mal for tiltaksplanen som skal benyttes. Denne fås ved henvendelse til LAR-Midt og finnes også på våre nettsider. Søknadsprosessen følger pasientrettighetsloven og skal senest være gjennomført i løpet av 30 virkedager. Som del søknadsprosessen innkalles vanligvis pasient og henvisere til et søknadsmøte. Senteret har en egen inntaksgruppe. Evt. avslag kan klages til Helsetilsynet i fylket (Fylkeslegen). Nasjonale inntakskriterier a. ha fylt 25 år b. ha langvarig narkotikamisbrukskarriere. Misbruket skal på søkertidspunktet og over flere år ha vært klart opiatdominert c. i rimelig omfang ha gjennomgått behandling og rehabilitering uten bruk av metadon og opioider med sikte på rusfrihet. Vedlagt søknaden skal følge tiltaksplan for et helhetlig rehabiliteringsopplegg. Det kan gjøres unntak fra inntakskriteriene dersom søker har en kronisk og livstruende sykdom som gjør behandlingsopplegget nødvendig, eller dersom en samlet vurdering tilsier det. LAR skal først vurderes når andre behandlings- tiltak er prøvd. Jo yngre søkeren er jo strengere er dette. Det gjøres alltid en grundig individuell vurdering. På grunn av stor innsøkning nasjonalt er det i gjennomsnitt en viss ventetid. Fra 01.09.2004 settes en individuell frist, maksimalt 12 mnd. fra søknaden er mottatt. Avrusing/oppstart For å sikre en god og rusfri start, gjennomføres normalt en 14. dager avrusing. Oppstart i LAR skjer etter 14 dager dersom det foreligger negative urinprøver. Ved behov kan oppholdet forlenges noe slik at oppstart kan gjennomføres. Konkret oppstartdato koordineres av LAR-Midt. Vanligvis får pasienten første dosering siste dag av avrusingen før overføring i egen bolig evt avtalt institusjonstilbud. Pasienter med metadon skal de 8-10 første dagene ha et tilsynsopplegg etter doseinntak og neste 2 timer. 10 11
Fra godkjenning til oppstart En godkjenning av LAR-søknaden innebærer at man har hatt et opiatdominert rusavhengighet minst de siste 3-4 årene, har prøvd aktuell medikamentfri behandling, er innstilt på hva LAR innebærer, og at det er laget en tilfredstillende rehabiliteringsplan. Det gjennomføres alltid et oppstartmøte etter normalt en viss ventetid (jfr. individuell frist). Her planlegges oppstarten mer konkret, samt at tiltaksplanen fastsettes mer endelig. Bl.a. avklares: Oppsummere ventetid/status Bosituasjon i LAR Dagstruktur i startfasen Hvem som skal delta i ansvarsgruppa Hvilken rolle pårørende skal ha i startfasen, herunder forhold til evt. barn Informasjon til pasienten om ulike sider av tilbudet, herunder medisinske forhold Ulike spørsmål pasienten/samarbeidspartnere måtte ha Valg av legemiddel (metadon eller Subutex) Strafferettslige forhold og evt. gjeld (både offentlig og evt. narkotikarelatert) Innleggelse for avrusing Sted for medikamentutlevering/urinprøvekontroll Gjennomgå/underskrive vilkår, samtykke, med mer. Det er viktig at pasienten etter oppstartmøte er innstilt på i størst mulig å avslutte misbruk av cannabis og redusere bruken av andre rusmidler mest mulig. For de som har en forskrivning av A- og/eller B-preparater forventes det at man klarer å avstå fra rusmidler og følge avtalt plan for nedtrapping. 12 13
Den aktive rehab. perioden Perioden for aktiv rehabilitering De første årene i LAR omtales som aktiv rehabilitering. Ved vellykket rehabilitering vil pasienten videreføres til større grad av lokal oppfølging. LAR-Midt har det overordnete behandlingsansvaret uansett hvilken fase pasienten befinner seg i. Tilbudet er basert på at deltakerne har regelmessige samtaler/oppfølging med behandlingsapparatet. Det skal holdes ansvarsgruppemøter hver 3. mnd. Faste deltakere er pasient, primærkontakt fra sosialtjeneste/kommune (lokal hovedkontakt), fastlege og LAR-primærkontakt. Andre personer/instanser trekkes inn i perioder når det er behov for det. De første 18 mnd. av tilbudet er LAR-primærkontakt koordinator for den individuelle planen. LAR-primærkontakten skal arbeide med pasienten ift. rusmestring (rusdynamikk, risikosituasjoner og strategier for rusfrihet) og livsstilsrelaterte forhold. Faste ukentlige oppfølgingssamtaler de første 6 mnd. (kontorsamtaler/tlf.konsultasjoner) hjemmebesøk), og særskilte samtaler ved rusepisoder og livvstil/livskvalitetsvurdering. Det legges opp til oppfølgingssamtaler minimum hver 14. dag i perioden 6-12 mnd. og hver 3. uke i perioden 12-18 mnd. Fastlegen skal arbeide med pasienten omkring allmennhelse, sosialmedisinske problemstillinger og medikamentell forskrivning ut fra retningslinjer gitt av LAR-Midt. Fastlege/kommune har ansvaret for at det til enhver tid skal kunne leveres ut legemiddel på daglig basis under tilsyn og kunne tas urinprøver mandag, onsdag og fredag. Faste oppfølgingssamtaler hver 14. dag de tre første månedene. Det skal gjennomføres ulike medisinske undersøkelser, kartlegging av psykisk helse og oppfølging av kosthold, prevensjon, med mer. Etter dette skal det minimum være faste oppfølgingssamtaler månedlig. Den lokale hovedkontakten skal arbeide med pasienten ift. bo/hjemme-situasjon, nettverk, sysselsetting og økonomi. Faste ukentlige oppfølgingssamtaler de første 6 mnd. (kontorsamtaler, hjemmebesøk). Det skal lages nettverkskart, økonomisk oversikt og plan fordagstruktur og sysselsetting. Det legges opp til oppfølgingssamtaler minimum hver 14. dag i perioden 6-12 mnd. og hver 3. uke i perioden 12-18 mnd. I perioden 18-24 mnd. overtar hovedkontakten en del praktisk styringsansvar som en forberedelse til videreføringen (møteledelse, innkalling til stikkprøver urin, henteordning for LAR-medikament, med mer). Hva kan pasienten forvente av samarbeidspartnere? En positiv holdning til den utfordrende prosessen man gjennomgår. Man kan forvente å bli hørt, bli tatt på alvor og bli gitt tydelig informasjon omkring rammer og retningslinjer. Det skal alltid være faste oppfølgingssamtaler, i starten minst ukentlig. Man kan forvente at deltakerne spør om pasientens erfaringer og selv tar opp problemstillinger de ønsker å drøfte, og at rolle- og ansvarsdeling er tydelig. Deltagerne skal også ta opp evt. problematiske forhold og ting de reagerer på, og oppfordre pasienten til å gjøre det samme til beste for en vellykket rehabilitering. Andre personer/instanser: Disse trekkes inn periodevis eller mer permanent ut fra et definert behov. Dette kan være pårørende, kommunale oppfølgingstjenester, poliklinisk behandlere, trygdekontor/aetat/sysselsettingsinstans, ulike institusjoner/klinikker, barnevernet, mm. 14 15
Om legemidlene Metadon er en opioidagonist, som drikkes en gang i døgnet. Omsetning skjer i leveren. Standard opptrapping går over 35 dager (20-90 mg). Etter ferdig opptrapping og hver gang dosejustering skjer, måles metadon-konsentrasjonen i serum (2-3 uker etter doseendring). Serumkonsentrasjonen bør ligge mellom 600-1200 nm/pl. Fastlegen skal ha godkjenning av LAR-Midt ved evt. doser over 130 mg samt doseøkning ved serum over 1500 nm/pl. Subutex er en partiell agonist og virkestoffet er buprenorfin. Subutex er en sugetablett som legges under tungen, kalt resoribletter. Suboxone (ved ta-hjem doser) inneholder i tillegg en kjerne med naloxone. Naloxone er en motgift, som blokkerer for Subutexeffekten hvis preparatet injiseres. Resoribletten/e absorberes i løpet av 5-25 minutter avhengig av dose (12-32 mg). Subutex doseres normalt annenhver dag pga. at det lagres i munnslimhinnen, med mindre åndedretts-dempende virkning og fare for overdoseringer ( tak-effekt ). Startdosen er 4 mg (4 døgn), med 4 mg økning hver fjerde dag til 16 mg. Dosen økes hurtigere hvis pasienten opplever mye abstinenser. Doseringsvurdering gjøres klinisk og ligger vanligvis mellom 16-24 mg per døgn. Serumskonsentrasjon bør ligge mellom 2-10 nmol per ml. Klinisk erfaring tilsier at tilstrekkelig medikamenteffekt oppnås omkring 4 nmol pr. ml. Momenter i valget mellom metadon og Subutex Metadon synes å gi noe sterkere opiatdempning enn Subutex. Ulempen kan være at naturlige opplevelsesdimensjoner også dempes noe. Dette kan gi seg gi seg utslag i noe initiativløshet, lite tiltakslyst, tretthet, etc. Bivirkninger som vektøkning og svetting kan også oppleves. Subutex blokkerer sug-følelsen like godt som metadon, men kan gi forbigående hodepine. Bytte av medikament etter at LAR-tilbudet er startet skal avklares i samarbeid med LAR-Midt. Bakgrunnen for medikamentbytte kan være invalidiserende bivirkninger, manglende opiatdekning med mer. Metadon er ikke et kommersielt produkt i Norge og produseres derfor hovedsakelig av apotek. Det arbeides med å utvikle et norsk godkjent metadonprodukt. Det finnes også en engelskprodusert Metadon som kan brukes i Norge (Martindale). Subutex og Suboxone er kommersielle produkter som utvikles/produseres av internasjonale legemiddelfirmaer. 16 17
Inntak og urinprøver Urinprøver Urinprøvekontroll er et virkemiddel for å bidra til rusfrihet, og å dokumentere dette over tid, eksempelvis når det skal søkes om å kunne kjøre bil (krav om minst 6 mnd. rusfrihet). Prøvene skal vanligvis tas innenfor en avtalt tidsramme på morgenen, eksempelvis mellom kl. 08.oo-10.00. Medikamentinntak/utlevering kan skje ved: Apotek Legekontor eller annen institusjon Hjemmesykepleie Prøvene skal tas overvåket av helsepersonell og det er laget rutiner slik at dette gjøres på en forsvarlig måte. Prøvetaker skal så langt mulig sikre at det ikke manipuleres med prøven. Dette skal skje ved overvåkning/observasjon, måling av mengde (20 ml>) og temperatur (33-36 grader). Et overordnet prinsipp er at medikamentet skal inntas daglig under tilsyn i startfasen, men ved en god utvikling kan pasienten gradvis hente doseringen for flere dager og ta dette hjemme uten tilsyn. Ved rusbruk eller andre kriser vil henteordningen strammes inn for å sikre bedre kontroll og oppfølging. Dette er vesentlig for å sikre at henteordningen ikke er til fare for pasienten eller andre. Dersom pasienten vurderes ruspreget skal ansvarlige personer varsles. Ved alvorlig ruspåvirkning skal ikke legemiddel gis før etter nærmere vurdering av ansvarlige. Normalt gis halv dose neste dag. Dersom pasient ikke inntar legemiddel på tre dager har man i realiteten valgt seg ut av tilbudet. Prøvehyppighet gitt rusfrihet/god utvikling forøvrig: Utleveringsordning: Første 3 mnd.: daglig under tilsyn 3-6 mnd.: 6 dager under tilsyn, 1 ta-hjem dose 6-9 mnd.: 5 dager under tilsyn, 2 ta-hjem dose 9-12 mnd.: 3 dager under tilsyn, 4 ta-hjem dose 12-18 mnd.: 2 dager under tilsyn, 5 ta-hjem dose 18 mnd.: 1 dag under tilsyn, 6 ta-hjem dose Første 6 mnd.: Mandag, onsdag, fredag 6-12 mnd.: To ganger i uka 12-24 mnd.: En gang i uka pluss stikkprøver Etter to år: Stikkprøver 18 19
Rusmestring og psykiske plager Rusepisoder ( tilbakefall ) vil erfaringsmessig skje for et flertall av pasientene. Dette er kriser som fordrer aktiv og rask innsats. Arbeidet med rusfrihet, rusforebygging, oppfølging ved rusepisoder skal foregå systematisk og i dialog med den enkelte pasient. Hver pasient har sin individuelle måte å forholde seg til dette på. Rusmestring skal være et løpende tema slik at rusepisoder kan forebygges. Dersom pasienten likevel velger å ruse seg, har han/hun et ansvar for å kontakte avtalt kontaktperson første virkedag. Det er viktig å avklare hvorvidt rusbruken er avsluttet. Det skal snarest mulig (1-3 dager) gjøres en avtale for en samtale, og pasienten skal som grunnlag for samtalen oversende en skriftlig redegjørelse om situasjonen før, under og etter rusepisoden. Innstramming i henteordning/urinprøvetaking iverksettes fra neste virkedag evt. neste gang pasienten henter legemiddelet. Pasienten har selv ansvar for å informere øvrige deltakere i ansvarsgruppen ved første mulige anledning. NB! For pasienter som har førerkort innføres et midlertidig kjøreforbud. Under samtalen er det igjen viktig å avklare hvorvidt rusbruken er avsluttet og hva som skal til for å få til en lengre rusfri periode, min. 3 mnd. Som del av samtalen er det viktig å gå bakover i hendelsesforløpet for å tydeliggjøre omstendighetene for beslutningen om rusinntak. Dette for å synliggjøre pasientens egenkontroll, tydeliggjøre ulike sammenhenger, og for å forebygge framtidig rusmiddelmisbruk. Det er også viktig å drøfte ulike rusmidlers betydning (alkohol, cannabis, amfetamin, vanedannende legemidler, opiater). Pasientens måte å samarbeide på må også drøftes. Et viktig siktemål er at rusmidlene farliggjøres i pasientenes bevissthet, slik at andre mer konstruktive handlingsalternativer kan styrkes og brukes senere for å forebygge rusmiddelmisbruk. Gjentatte rusepisoder er alvorlig i forhold til rammene for LAR-tilbudet fordi pasienten ikke viser nødvendig russtabilitet. Særskilte tiltak må drøftes med pasienten og samarbeidspartnere. Hvilke fundamentale problemer er det pasienten sliter med både psykisk, somatisk, sosialt? Er det behov for skjerming i form av institusjonsinnleggelse? Man kan også komme i situasjon hvor det må lages en mer absolutt plan med klart definerte krav til pasienten i en fastsatt tidsperiode. Dersom denne ikke overholdes, innebærer det normalt at tilbudet avsluttes. 20 4 av 5 nyttiggjør seg av LAR-tilbudet Erfaringene så langt viser at 80% av pasientene nyttiggjør seg LAR-tilbudet på en god måte. 5% av disse velger av ulike grunnet selv å avslutte tilbudet. Ca. 20% blir skrevet ut fra tilbudet hovedsakelig pga. problemer med å være rusfri og samarbeidsproblemer knyttet til dette. Noen få skrives ut pga. trusler, samt berettiget mistanke om salg av legemiddel/stoff. 21
Utskrivingskriterier Pasienten skrives vanligvis ut ved omsetting av narkotika og/eller vanedannende legemidler eller begrunnet mistanke om dette, og ved bruk av vold og/eller trusler om vold. Vedvarende alkohol- og/eller narkotikamisbruk i behandlingen, fusk med urinprøver eller legemiddelinntak, manglende oppmøte til avtaler/henting av legemiddel og samarbeidsvegring i forhold til avtaler, kan gi utilstrekkelig behandlingseffekt. Slike forhold kan derfor også gi grunnlag for utskriving. Det er LAR-Midts ledelse som evt. beslutter utskrivning etter en prosess med ansvarsgruppa. En del av prosessen er at pasienten skal gjøres oppmerksom på regelbrudd når disse inntrer, å drøfte/bearbeide disse, slik at framtidige regelbrudd kan forebygges og utskrivning om mulig kan unngås. Det er klageadgang til Helsetilsynet i fylket (tidligere Fylkeslegen). 22 23
Videreføring Aktiv rehabilitering skal bidra til at sentrale målsettinger for den enkelte realiseres. Når stabilitet og bedre funksjonsnivå oppnås er det tenkt at den daglige oppfølgingen innenfor LAR kan styres i samarbeid med lokal hovedkontakt, fastlegen og andre avtalte personer/aktører. LAR-Midts rolle vil være konsultativ slik at nye pasienter kan tas inn i aktiv rehabilitering. Beslutningen om videreføring tas formelt av LAR-Midt etter drøfting i ansvarsgruppa og vil bli gjennomført etter 2 år dersom det ikke finnes sterke grunner for å forlenge perioden på aktiv rehabilitering. Videreføring innebærer at ansvarsgruppa omdannes til en videreføringsgruppe. Videreføringsgruppa har oppfølgingsansvaret av pasienten. LAR-primærkontakt lager en rammeplan for videreføringsgruppa hvor sentrale mål, virkemidler og behovet for samordning nedfelles. Den første rammeplanen strekker seg over 12. mnd. Det er normalt lokal hovedkontakt som er koordinator for den individuelle planen i videreføringsgruppa. Etter 12 mnd. skal LAR-Midt ved tidligere primærkontakt delta på et evalueringsmøte. Formålet er å vurdere om tilbudet fungerer etter målsettingen. Etter dette lager koordinator en ny rammeplan for en avtalt tidsperiode. LAR-Midt deltar på aktuelle evalueringsmøter. Innholdet i rammeplanene for videreføring: Status/målsettinger Deltakere/oppfølgingsområder/konsultasjonsfrekvens/gruppemøter Henteordning og urinprøvetaking (sted/kontaktpersoner) LAR-Midt vil gi videreføringsgruppa informasjon omkring sentrale retningslinjer knyttet til kriseoppfølging, håndtering av særskilte henteordninger/turer, innkalling til stikkprøver, osv. Dersom videreføring ikke fungerer skal dette meldes til LAR-Midt slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. LAR-Midt kan også som overordnet ansvarlig iverksette tiltak på eget initiativ. 24 25
Praktisk informasjon Behandlingens lengde LAR er ikke tidsdefinert og kan pågå så lenge man ønsker og fungerer godt innenfor rammene. Noen vil ønske å klare seg uten legemidlet etter 5 til 10 år. Smertebehandling ved sterke smertetilstander Ved omfattende tannbehandling, postoperative inngrep, etc. vil en midlertidig økning i dose for LAR-legemiddelet normalt være den beste løsningen. Søvnproblematikk I oppstartsfasen kan søvnforstyrrelser være en forbigående bivirkning. For de som ikke blir kvitt søvnproblemene, skal disse utredes nærmere. Bruk av andre A og B-preparater Innenfor LAR skal bruken av slike legemidler vurderes særlig nøye. Eventuell bruk skal alltid være godkjent av LAR-Midt, unntatt ved akutt innleggelse på sykehus. Bilkjøring Statens helsetilsyn kom i 2000 med regler for pasienter i LAR som innebærer at man etter minst 6. rusfrie måneder kan søke om dispensasjon fra kjøreforbudet. Søknaden rettes til Helsetilsynet i fylket (fylkeslegen). Det skal ved søknaden legges ved en klinisk vurdering fra fastlegen, samt uttalelse fra ansvarlig koordinator. Flytting Flytting er oftest mulig, men må planlegges i god tid (minst 6 mnd. før). Graviditet Kvinner som blir gravide i LAR vil få et særskilt oppfølgingsopplegg hvor det skal tas hensyn til fosteret, kvinnen og pårørendes situasjon. Noen vil ønske å trappe ned under graviditeten, mens noen vil fortsette på laveste effektive dose. Fødselen og oppfølgingen etterpå vil bli planlagt spesielt, herunder evt. kontakt med barnevernstjenesten. 26 27
LAR-Midt Postboks 4335 7417 Trondheim (Besøksadresse: Kongens gt 27, inngang Repslagerveita) Tlf: 73 87 42 60 Fax: 73 87 42 61 E-post: lar@rus-midt.no Web: www.lar-midt.no