Gausdal kommune 1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 24.04.2008 17.00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Kl. 12.00 Felles møte Gausdal, Lillehammer og Øyer kommunestyrer i Kulturhuset Banken. Kl.. 17.00 Ordinært kommunestyremøte med ordinær sakliste i Kommunestyresalen Gausdal. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 38/08 Sak 39/08 Sak 40/08 Sak 41/08 Sak 42/08 Sak 43/08 Sak 44/08 Sak 45/08 Sak 46/08 KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN - ER DET GRUNNLAG FOR Å GÅ TIL FOLKEAVSTEMMING (ettersendes) REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 24.04.2008 GAUSDAL KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2007 ETABLERING AV FJERNVARMEANLEGG I FOLLEBU NAV-KONTOR I GAUSDAL KOMMUNE SØKNAD OM ETABLERING AV VINMONOPOL I GAUSDAL RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT REGULERINGSPLAN FOR FJERDRUM SETER (BARNAS SETER) M.M PÅ SKEI REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 254 OG FYLKESVEG 337 I SVINGVOLL SENTRUM Side 1 av 77
Sak 38/08 Sak 47/08 Sak 48/08 Sak 49/08 Sak 50/08 Sak 51/08 Sak 52/08 Sak 53/08 ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER- REGIONEN FOR 2007 EIENDOMMER SOM KOMMUNESTYRET KAN FRITA FOR EIENDOMSSKATT ETTER EIENDOMSSKATTELOVENS 7. ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSREGLEMENT 2008-2012 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR PERIODEN 01.04.08-31.03.12 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ALKOHOL MED LAVERE ALKOHOLINNHOLD ENN 4,76 VOLUMPROSENT I TIDEN 01.04.08-31.05.12 VALG AV MEDLEMMER TIL FELLES FOLKEVALGT NEMND SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, 17.04.08 Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann Side 2 av 77
Sak 38/08 Gausdal kommune Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 08/506 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 38/08 Kommunestyret 24.04.2008 Saksbehandler: Mariann Dannevig KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN - ER DET GRUNNLAG FOR Å GÅ TIL FOLKEAVSTEMMING Vedlegg: Rapport fra Asplan Viak: Ny kommunestruktur i Lillehammerregionen? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Sluttrapport 30.01.2008. (Tidligere utsendt) Intensjonserklæring vedtatt av de tre kommunestyrene 15. februar 2008. SAMMENDRAG: Saken oppsummerer utredningsarbeidet som er gjort i kommunestrukturprosjektet og foreslår at spørsmålet om kommunesammenslutning mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer legges ut til folkeavstemning. Det redegjøres for fordeler og ulemper ved å velge blant tre mulige tidspunkt. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Med utgangspunkt i erfaringene fra KRD/KS-prosjektet Fremtidens kommunestruktur. Kommuner med ansvar for egen utvikling (2003-2005), vedtok Gausdal, Lillehammer og Øyer kommunestyrer våren 2006 å utrede nærmere foredeler og ulemper ved å slå de tre kommunene sammen. (Likelydende vedtak i de tre kommunestyrene - Gausdal 11. mai, Lillehammer 24. mai: sak Kommunestruktur i Lillehammer-regionen videre prosess, og i Øyer kommunestyre 1. juni: sak Kommunestrukturprosjektet i Lillehammer-regionen.) Med bakgrunn i disse vedtakene var det formell start på prosjektet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen 1. september 2006. Formål med prosjektet er å: Utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner Kommunisere resultatene av utredningene til innbyggerne i kommunene Undersøke innbyggernes standpunkt til spørsmålet gjennom en folkeavstemning Prosjektet er dels finansiert med midler fra KRD og Fylkesmannen i Oppland, dels over de tre kommunenes ordinære budsjetter. Prosjektorganisering, finansiering, valg av utredningstema m.m. er nærmere beskrevet i felles kommunestyresak Kommunestruktur i Lillehammer-regionen prosjektplan, Side 3 av 77
Sak 38/08 framdriftsplan, utredningsprogram som ble behandlet i de tre kommunestyrene i november 2006. Formannskapene utarbeidet i desember 2006 en felles visjon: Sammen gjør vi Lillehammerregionen bedre for alle! Denne skal gjelde for det kommunale samarbeidet, uavhengig av en eventuell kommunesammenslutning. Prosjektarbeidet har vært inndelt i to faser: Første fase: De 16 delutredningene og sluttrapporten Første del av prosjektet de 16 delutredningene ble, sammen med utkast til sluttrapport fra Asplan Viak, lagt fram for de tre kommunestyrene i felles samling 4. desember 2007. Sluttrapporten, som er utarbeidet av konsulentfirmaet Asplan Viak, ble tatt til orientering av samtlige kommunestyrer 15. februar i år. Andre fase: Informasjon og folkehøring Fra januar 2008 har fokus vært på formidling av innholdet i delutredningene og konklusjonene fra sluttrapporten ut til politikere, ansatte og innbyggerne for øvrig. Det er utarbeidet egen informasjons- og kommunikasjonsplan som er presentert for kommunestyrene. Fram til kommunestyrene 24. april behandler spørsmålet om folkeavstemning, blir det gjennomført stands og folkemøter, samt møter med bl.a. næringsliv og frivillige organisasjoner. Informasjon gis gjennom egen nettside www.treelleren.no, annonsebilag i lokalpressen m.m. De tre kommunestyrene har også utarbeidet og vedtatt en felles intensjonserklæring (Skeikonferansen 14.-15. februar), der det er beskrevet hva man ønsker å oppnå gjennom en eventuell sammenslutning (se vedlegg). Fakta Folkeavstemning eller ikke? Spørsmålet de tre kommunestyrene skal ta stilling til nå, er om utredningsarbeidet så langt viser at det er grunnlag for å legge spørsmålet om kommunesammenslutning fram til folkeavstemning. Tidspunkt for en folkeavstemning skal eventuelt også fastsettes. Inndelingsloven ( Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ) gir blant annet regler om de prosesser som skal gjennomføres når det er tatt initiativ til en kommunesammenslutning. Formålet med loven er å sikre at endringer av kommunegrensene gir formålstjenlige enheter som kan gi innbyggerne og næringslivet tilfredsstillende tjenester og forvaltning. Dersom kommunene gjennom kommunestyrevedtak ønsker å gå videre med sammenslutningsspørsmålet, må det tas stilling til hvordan innbyggerne skal høres. Loven stiller ikke krav om folkeavstemning, men krav om at Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. I tidligere sammenslutningsprosesser i andre kommuner har kommunestyrene valgt å legge spørsmålet om sammenslutning ut til folkeavstemning. Generelle utfordringer for kommunesektoren Side 4 av 77
Sak 38/08 Kommunesektoren står overfor en rekke utfordringer i årene som kommer. Samlet sett vil utfordringene innebære stadig sterkere krav til effektivisering og omstilling i kommunene for å kunne gi gode tjenester til innbyggerne. Dette gjelder uavhengig av kommunestørrelse. Utfordringer for kommunesektoren generelt, er: Politisk deltakelse og engasjement Mangel på arbeidskraft Rekruttering av fagpersonell - kamp om de best kvalifiserte arbeidstakerne Nødvendig utbygging av pleie- og omsorgstjenestene (økning 80+, samt yngre pleietrengende gjennom endret oppgavefordeling mellom sykehus og kommune) Større forventninger og krav til offentlig tjenesteyting fra innbyggerne Klimaendringer kommunenes rolle i forhold til forebygging og tilpasning Samfunnsutviklerrollen ressurser, kompetanse og kapasitet på viktige områder som næringsutvikling, arealforvaltning m.m. I tillegg til disse generelle utfordringene, finnes det noen av mer lokal karakter: Opprettholdelse av innbyggertall/befolkningsvekst (fordrer tilflytting) Næringsetablering og -utvikling Styrket samferdsel (busstilbud, E6, jernbane, riks- og lokalveier) Beholde og videreutvikle sykehustilbudet Mye velfungerende, interkommunalt samarbeid: En effektiv samarbeidsform, eller undermineres generalistkommuneprinsippet og det blir demokratisk underskudd? Er ressurskrevende. Kommuneøkonomi som står i forhold til oppgavene og befolkningens forventninger Tjenesteutvikling, effektiv oppgaveløsning og organisering Spørsmålet er om disse og flere andre utfordringer best løses gjennom å opprettholde dagens kommunestruktur, eller om de løses bedre av en større kommune. Vurderinger fra sluttrapporten Sluttrapporten fra Asplan Viak Ny kommunestruktur i Lillehammerregionen? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Sluttrapport 30.01.2008. er basert på de 16 delutredningene. I tillegg er det trukket inn erfaringer fra andre kommunesammenslutninger i Norge og Danmark de siste årene. Sluttrapporten må derfor sees på som et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når kommunestyrene nå skal ta stilling til om det skal avholdes folkeavstemning eller ikke. I det følgende vil det være sluttrapporten det refereres til. Rapporten presenterer både fordeler og ulemper, dvs. argumenter for og mot en sammenslutning: Argumenter mot: En ny kommune får større interne avstander, lengre reiseveg til kommunesenteret Dagens tre kommuner er ikke lengre egne beslutningsenheter Nærheten mellom folkevalgte og innbyggerne blir mindre, særlig i Gausdal og Øyer Usikkerhet blant ansatte i forhold til endringene Usikkerhet om en ny kommune vil ivareta dagens lokalkunnskap Usikkerhet mht. opprettholdelse av visse jakt- og fiskerettigheter Side 5 av 77
Sak 38/08 En sammenslutning er en stor og krevende oppgave å gjennomføre Argumenter for: Ett felles kommunestyre får samlet politisk myndighet for den sammenhengende bolig- og arbeidsmarkedsregionen rundt Lillehammer En ny kommune kan bli en sterkere regional aktør i forhold til samfunnsutvikling Mer strategisk og spennende politikerrolle, mindre inhabilitet enn nå i de små kommunene Bedre kvalitet på viktige tjenester, spesielt pleie og omsorg samt smalere tjenester Sterkere og mer robuste fagmiljøer, bedre rekruttering av kompetansearbeidskraft Penger som frigjøres ved å slå sammen kommunene kan flyttes fra administrasjon til tjenesteyting, dette gir større handlingsrom for felles politiske prioriteringer Ressurskrevende interkommunale samarbeidsordninger kan avvikles. Om det er fordelene eller ulempene som veier tyngst, er avhengig av individuelle vurderinger, slår rapporten fast. Rapportens konklusjon Asplan Viaks analyse gir grunnlag for drøfting av tre mulige framtidsbilder for de tre kommunenes utvikling mht samarbeid eller sammenslutning: 1. Kommunene fortsetter som i dag: Man fortsetter her å utvikle samarbeid fra sak til sak etter hva som vurderes som hensiktsmessig. Hver av kommunene har fortsatt vetorett i forhold til om et samarbeid skal innledes og evt fortsette. Noen nye samarbeidstiltak kan dermed komme til, mens andre kan falle fra hvis problemer eller uoverensstemmelser oppstår. Faren er derfor stor for at dette alternativet ikke vil gi så god oppgaveløsning som ønskelig, og at kommunene dermed heller ikke fyller rollen sin som tjenesteprodusent på en god nok måte. 2. Mer systematisk, forpliktende og tettere integrert samarbeid: Kommunene vil gjennom en videreutvikling og tettere integrasjon av det interkommunale samarbeidet mest sannsynlig kunne fylle sin rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler, men man vil passere smertegrensen i forhold til hvordan de mange samarbeidstiltakene skal styres politisk. Kommunenes rolle som demokratiske arenaer vil derfor bli svekket. 3. Kommunesammenslutning: Gjennom en kommunesammenslutning vil en ny kommune kunne fylle rollene både som samfunnsutvikler og tjenesteyter på en god måte. I forhold til rollen som politisk aktør vil man få både positive og negative effekter. Fordelene som kan oppnås ved en kommunesammenslutning kan ikke alternativt oppnås gjennom økt interkommunalt samarbeid uten at den lokalpolitiske styringen blir vesentlig skadelidende, sies det videre. Hvorvidt dette er viktig nok i forhold til å oppveie de andre sidene ved en kommunesammenslutning, eller om man synes fordelene er store nok til at det er verdt å gjennomføre en kommunesammenslutning, vil selvsagt kunne vurderes ulikt av den enkelte. Side 6 av 77
Sak 38/08 VURDERING: På bakgrunn av utgangspunktet for kommunestrukturprosjektet, utredningsarbeidet som er gjort og prinsippene som ligger til grunn for intensjonserklæringen, er det naturlig å legge spørsmålet om kommunesammenslutning ut til folkeavstemning. Dette gjelder uavhengig av politisk standpunkt om man er for eller mot en sammenslutning. Med dette for øye blir det viktig at innbyggerne kjenner godt til både fordelene og ulempene ved en sammenslutning, slik at de kan fatte sin beslutning på velfundert grunnlag. Men når vil innbyggerne ha satt seg eller i hvert fall hatt mulighet for å sette seg - tilstrekkelig inn i faktagrunnlaget? Spørsmålet blir dermed på hvilket tidspunkt en folkeavstemning bør gjennomføres. Mye tyder på at spørsmålet om kommunesammenslutning foreløpig opptar innbyggerne i de tre kommunene relativt lite. Forholdsvis liten aktivitet på nettsiden og i avisenes leserbrevspalter, og variabelt oppmøte på stands og folkemøter bekrefter denne antakelsen. Å legge en folkeavstemning allerede i september 2008, slik eksisterende fremdriftsplan legger opp til, vil derfor trolig være for raskt til å få engasjert innbyggerne på en tilfredsstillende måte. På den annen side vil man slik få avklart spørsmålet om kommunesammenslutning forholdsvis raskt, og dermed kunne avslutte prosjektet innenfor bevilgede rammer. En senere folkeavstemning vil gi innbyggerne mer tid til å orientere seg og modne sine standpunkt. På den annen side vil det kunne by på problemer å holde fokus på spørsmålet i media, og dermed i innbyggernes bevissthet over lengre tid. Det vil også medføre økte kostnader for de tre kommunene. Politisk prosess fram til behandling Ordførerne i Lillehammer-regionen har tidligere sendt utkast til sak med konklusjon som grunnlag for drøftinger i partigruppene i regionen. Etter drøftingene fikk ordførerne tilsendt resultatet fra de enkelte partigruppene. Ordførerne oppsummerte innspillene og sendte deretter ut notat til gruppelederne med oversikt over alternativene som foreligger når det gjelder tidspunkt for folkeavstemning om en eventuell kommunesammenslutning. Aktuelle alternativer som var foreslått ble oppsummert slik: Høst 2008 Vår 2009 I forbindelse med stortingsvalget i 2009 Etter stortingsvalget 2009 Ordførerne ba i den forbindelse om nye partivise drøftinger som grunnlag for å fremme en felles innstilling. I forbindelse med oppsummering av partienes gruppemøter har det framkommet ønske om å ha en felles debatt for kommunestyrene i regionen som en del av den politiske prosessen fram til endelig vedtak i saken. Dette er begrunnet med å kunne høre hva de ulike representantene/partiene mener på tvers av kommunegrensene. Deretter er det mulighet til å gjennomføre eventuelle nye partivise drøftinger i regionen før endelig vedtak fattes. Ordførerne finner det riktig å etterkomme dette ønsket for å få en så grundig prosess som mulig - og ønskelig - i alle politiske partier. Side 7 av 77
Sak 38/08 Konklusjon Det fremmes ikke en innstilling nå. Drøftingsmøtet gjennomføres som planlagt 24. april med en tre timers debatt. Deretter gis det rom for videre drøftinger på tvers av kommune- og partigrenser fram til endelig behandling av saken i ordinære kommunestyremøter i de tre kommunene i mai. Mona B. Nicolaysen Synnøve Brenden Klemetrud Mari Botterud Ordfører Gausdal Ordfører Lillehammer Ordfører Øyer Side 8 av 77
Gausdal kommune 9 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 08/508 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 39/08 Kommunestyret 24.04.2008 Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 24.04.2008 1. Ref. Årsmelding 2007 for Regionrådet for Lillehammerregionen. 2. Ref. skriv av 25.03.2008. Tiltak for å begrense automater- og spilleterminaler fra Norsk Tipping i kommunene. 3. Ref. Årsberetning for eldrerådet i Gausdal 2007. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 9 av 77
Gausdal kommune 10 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 08/236 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/08 Formannskapet 08.04.2008 40/08 Kommunestyret 24.04.2008 Saksbehandler: Marit Bråten Homb GAUSDAL KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2007 Vedlegg: Regnskap 2007 Årsmelding 2007 Revisjonsberetning 2007 Kontrollutvalgets uttalelse (legges fram i formannskapets møte) Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Fullstendighetserklæring SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunens regnskap for 2007 vedtas samt at årsmeldingen for 2007 tas til etterretning. I tillegg er det anbefalt disponering av det regnskapsmessige overskuddet for 2007. SAKSOPPLYSNINGER: Regnskapet er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på 5,9 mill. kr. I henhold til Kommuneloven 48 skal overskuddet disponeres ved behandlingen av regnskapet. Selve regnskapet og årsmeldingen kommenteres ikke her, det vises til dokumentene vedlagt saken. Kommunestyret vil få seg forelagt egne saker knyttet til overføring av overskudd/underskudd for enhetene samt overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2006 til 2007. Tidligere år har kommunen benyttet KOSTRA-tall i årsmeldingen. Ettersom årsmeldingen for 2007 ble ferdigstilt før KOSTRA-tallene ble publisert, er de derfor ikke medtatt i dokumentet. VURDERING: Rådmannen registrerer et netto driftsresultat på 2,8%, hvilket isolert sett er positivt. Hensyntas inntekter og utgifter knyttet til bundne midler, er netto driftsresultat kun 0,6%. Sett i forhold til de budsjettmessige utfordringene som kommunen står overfor i årene framover er dette lavt. Det vil derfor være svært viktig å holde fokus både på utgifts- og inntektssida framover og det vises til kontrollutvalgets uttalelse hvor det påpekes at kommunens aktivitetsnivå ligger i grenseland i forhold til å kunne opprettholde en god økonomisk handlefrihet. Side 10 av 77
Sak 40/08 2007 kan karakteriseres som et godt arbeidsår med god framdrift på sentrale områder. Når det gjelder sentrale mål i handlingsprogrammet registreres at de fleste tiltakene/målene er innfridd. Året sett under ett er tilfredsstillende og det er relativt små avvik. Som påpekt i tertialrapportene har vi noe periodiseringsavvik, dvs vi klarer ikke løpende å holde vedtatt framdriftsplan gjennom året. Vi arbeider kontinuerlig for å forberede dette, ikke minst gjennom at vi legger mer arbeid i planleggingsfasen. Planene om bygging av ungdomslokaler er midlertidig utsatt og vedtatt inkludert i forprosjektet for utbygging av flerbrukshall ved Gausdal Videregående skole. Saken bør nå, på en eller annen måte, finne sin løsning gjennom denne prosessen. Årsmeldingen dokumenterer at vi har utfordringer i forhold til økning i sykefraværet. Fraværet er av et omfang som over tid vil kunne bety reduserte kvalitet på tjenestene og økt press på ansatte. Tilsvarende er overtidsbruken økt, spesielt innenfor pleie- og omsorgstjenesten, hvor vi også har det største sykefraværet. Problemstillingene vil bli viet spesiell oppmerksomhet og prioritet i løpet 2008. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes regnskap for 2007 vedtas. 2. Gausdal kommunes årsmelding for 2007 tas til etterretning. 3. Regnskapsmessig overskudd for 2007 på 5.903.288,73 kr avsettes i sin helhet til reservefondet. 4. Det gjøres følgende budsjettendring: 15401.9000.8802 avsetning til reservefond 5.903.288,73 D 19301.9000.8802 bruk av tidl. års overskudd -5.903.288,73 K Formannskapet behandlet saken, saksnr. 24/08 den 08.04.2008. Behandling: Marit B Homb gikk igjennom nøkkeltall og sentrale trekk ved regnskap og årsmelding. Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Gausdal kommunes regnskap for 2007 vedtas. 2. Gausdal kommunes årsmelding for 2007 tas til etterretning. 3. Regnskapsmessig overskudd for 2007 på 5.903.288,73 kr avsettes i sin helhet til reservefondet. 4. Det gjøres følgende budsjettendring: 15401.9000.8802 avsetning til reservefond 5.903.288,73 D 19301.9000.8802 bruk av tidl. års overskudd -5.903.288,73 K Side 11 av 77
Gausdal kommune 12 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 07/78 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/08 Formannskapet 08.04.2008 41/08 Kommunestyret 24.04.2008 Saksbehandler: Jon Sylte ETABLERING AV FJERNVARMEANLEGG I FOLLEBU Vedlegg: 1. Kart som viser tomtealternativer 2. Hyttedrømmen AS biovarmeanlegg i Follebu 3. Avtale om bygging og drift av fjernvarmeanlegg 4. Avtale om varmeleveranse 5. Fsak 07/07 Investering i fjernvarmeanlegg Heggen boligfelt 6. Brev fra Granheim Lungesykehus av 110408 vedr. fjernvarmeanlegg 7. Brev fra Hyttedrømmen AS av 150408 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Takst over Kornhaug Gjestebygning med tomt Brev fra Gråtebakken Eiendom om kjøp av Gjestebygningen SAMMENDRAG: Det tilrås at kommunen støtter opp om at Hyttedrømmen AS bygger og drifter fjernvarmeanlegg i Follebu som skal forsyne Heggen boligfelt, kommunale boliger, barnehage og bygg i Kornhaugområdet med fjernvarme basert på biobrensel. Dette er første trinn, som seinere kan utvides. Kommunens bidrag er å overdra eiendommen Kornhaug Gjestebygning til bedrifta, samt dekke anleggsbidraget til hovedrørnettet for de 8 tomtene som er solgt. Førsteprioritet for valg av tomt for varmesentralen er ved Heggjebakken, litt opp fylkesvegen ved Fagertun. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunen har siden høsten 2006 arbeidt for å realisere at boligene i det nye Heggen boligfelt skulle forsynes med fjernvarme fra et biobrenselanlegg. Anlegget skulle i tillegg forsyne andre bygg i Follebu med varmt vatn til oppvarming. Formannskapet behandla i møte den 08.02.2007 (sak 07/07) spørsmålet om å bevilge midler til at kommunen kunne koste fjernvarmerør for trinn 1 i Heggen boligfelt, som et bidrag for at det skulle være lettere å realisere et slik anlegg. Formannskapet vedtok å utsette saken (vedtatt med 4 mot 3 stemmer). Dette antas å være mye begrunna i at det på det tidspunkt var stor usikkerhet i om fjernvarmeanlegget lot seg realisere. Saksframlegget er vedlegg 5 til denne saka. Det var en gruppe med tre lokale interessenter som på det tidspunkt jobba videre med prosjektet. Anlegget var basert på fyring med pellets, og to av interessentene driver pelletsproduksjon i Gausdal. Interessentene ga imidlertid i oktober 2007 beskjed om at de ikke ønska å gå videre med etableringa. Side 12 av 77
Sak 41/08 Hyttedrømmen AS meldte seg da interessert i gå videre med prosjektet, og etterpå har kommunen jobba sammen med dem for å avklare mulighetene for å få dette til. Hyttedrømmen AS er et firma som er involvert i utvikling av tomteområder for fritidsbebyggelse på flere plasser i distriktet (Skeikampen, Gålå, Nordseter, Espedalen). Tidligere navn var Johnsen Eiendom AS, og ifølge vedtektene er formålet å drive eiendomsutvikling og utleie av fast eiendom m.m. Selskapet eies av Johan Georg Johnsen. Underveis har det vært samarbeidt med flere fagpersoner/konsulenter innen fagområdet. Flere tomtealternativer har vært vurdert, og det har vært kontakt med overordna fagmyndigheter, for eksempel innen forurensning og kulturvern. Kommunen arrangerte folkemøte i Follebu den 25. mars, der det kom fram så vidt sterke innvendinger mot plasseringa i Kornhaugområdet at vi etter den tid har jobba for å få fram flere alternativer til plassering. Overordna føringer Formannskapet vedtok i sak 51/06 den 03.11.2006 å starte arbeidet med varmeplan for tettstedene Follebu og Segalstad Bru. Støtte til dette er gitt av Enova, og konsulent er engasjert. I kommunens handlingsprogram og styringskort for 2008, vedtatt av kommunestyret i desember 2007, er dette prioritert oppgave. Bl.a. står det som særlig utfordring under planområde 2 følgende: Ferdigstille varmeplan for Segalstad Bru og Follebu, og avklare muligheter for fjernvarmeanlegg. Regjeringa har lagt stort trykk på alle kommuner om å gjennomføre en energi- og klimaplan. Dette arbeidet er nylig starta opp i Gausdal. Bruk av bioenergi vil være et viktig moment i dette arbeidet. Tomt Fram til nylig har det i hovedsak vært jobba i forhold til å finne tomt på kommunens arealer i området, evt. på areal som utbyggeren (Hyttedrømmen AS) har tilgang til. Minst 7 alternativer har vært vurdert. To av dem falt bort da det ble bestemt at det skulle bygges ny barnehage mellom Kornhaug Barnehage og Speiderhuset, og det ble bruk for disse arealene til dette formålet. Det gjaldt tomt ved siden av speiderhuset og ovenfor Kornhaug barnehage. To andre tomter som tidlig ble vurdert var tomt på vestsida/nedsida av Gjestebygningen (kommunal eiendom), og tomt mellom leilighetsbygg på Kornhaug og Speiderhuset, heretter kalt alternativ 2 (eid av Kornhaug Gjestegård). Kommunen inviterte personer fra Fagenhet for kulturvern i Oppland fylkeskommune på befaring for å vurdere mulighetene. Da kom det fram et nytt alternativ, på østsida/baksida av Gjestebygningen (kommunalt areal) heretter kalt alternativ 1. Ut fra en foreløpig vurdering signaliserte de at dette alternativet var mest å foretrekke, mens alternativet på framsida av Gjestebygningen var minst ønskelig ut fra kulturvernhensyn. Kommunen har da jobba videre ut fra disse klare signalene. Kommunen arrangerte folkemøte i Follebu den 25. mars, hvor også planene for fjernvarme ble presentert. Der kom det fram klare synspunkter fra flere i salen om at bygging av fjernvarmeanlegg på Kornhaugområdet ikke var ønskelig. Fjernvarmeanlegg som sådan var det generelt stor velvilje for. Side 13 av 77
Sak 41/08 Ut fra de kritiske synspunktene på folkemøtet til plassering, har vi i ettertid jobba for å finne tomt en annen plass. Det er en forutsetning at tomta ligger i nærheten av der forbruket skal skje, av økonomiske hensyn. To tomtemuligheter er kommet fram. Vi har da fire gjenværende alternativer for tomt til varmesentralen: - Alt. 1: Østsida/baksida av Kornhaug Gjestebygning. Eier Gausdal kommune - Alt. 2: Mellom leilighetsbygg på Kornhaug og Speiderhuset, på utsida av atkomstvegen til Kornhaug. Eier Kornhaug Gjestegård. - Alt. 3: På oversida av atkomstveg til Heggen boligfelt, på dyrka mark like før en kommer inn i boligfeltet. Eier Anette og Jon Heggen. - Alt. 4: På nordsida av Heggjebakken, på dyrka mark. Eier Eli og Ingunn Heggen. Alle tomtealternativene framgår av kart som ligger som vedlegg 1. Økonomi Varmeplanen for Follebu og Segalstad Bru skulle vært ferdig på dette tidspunkt, men den er forsinka fra konsulenten. Imidlertid har vi nylig fått et første utkast for den delen som gjelder Follebu, og utbygger har hatt tilgang til å bruke dette som grunnlag for sine beregninger. Utbygger har levert et notat (vedlegg 2) som sier en del om deres strategiske valg og økonomiske beregninger. De største kostnadene er kapitalkostnader og råvarekostnader. Råvarekostnadene vil de gjøre mest mulig forutsigbare i startfasa ved å kjøpe ferdig flis. Ellers er de forberedt på å stille med mye egenkapital, og er innstilt på låg forrentning på denne kapitalen i startfasa. De sier de har vilje til å stå for denne utbygginga fordi det vil gi eierens øvrige selskaper kompetanse innen en framtidsretta næring. På lengre sikt etter full utbygging av Heggen boligfelt har de forventninger til at dette vil være ei god investering. Energiprisen er forutsatt skal følge energilovens begrensninger, det vil si at varmeprisen skal være konkurransedyktig med alternative forsyningskilder (eks. strøm, olje) og ikke overstige prisen på disse. Avtale med utbygger Det er framforhandla et forslag til avtale med Hyttedrømmen AS basert på tomtealternativ 1 (baksida av Gjestebygningen). Avtala ligger som vedlegg 3. Hovedpunkt i avtala oppsummeres her: - Hyttedrømmen AS stifter et heleid datteraksjeselskap med formål å bygge, eie og drive fjernvarmeanlegg som minst skal dekke Heggen boligfelt, kommunens boliger i Hellerudbakken og Trygge Barnehager. Hyttedrømmen AS skal skyte inn minimum 1 million kroner i kontant egenkapital ved stiftelsen. - To reserveløsninger ved stopp i anlegget, både i varmesentralen der varmtvatn produseres og basert på strøm hos den enkelte varmemottaker. - Byggetiden for anlegget er inntil 12 måneder. - Konkurransedyktig pris i forhold til andre energikilder, og basert på energilovens bestemmelser om at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i forsyningsområdet. - Bankgaranti for selskapets forpliktelser verdi kr. 2.770.000, evt. tilsvarende beløp på sperra konto. - Kommunens avtale om legekontor overføres til ny eier, bortsett fra at kommunen står ansvarlig for renhold, lys og brensel. Side 14 av 77
Sak 41/08 - Kommunen overfører eiendommen Kornhaug Gjestebygning med tomt på ca. 4,3 dekar. Eiendommen er taksert til kr. 2.770.000 i ny takst. Skjøte overleveres etter at det foreligger godkjent byggetillatelse for varmesentralen. - Ved vesentlig mislighold har kommunen rett til (ikke plikt) til å tre inn og overta drifta av anlegget. Denne retten kan transporteres til tredjeperson. - Virke som hogges i Heggenfeltet har varmeselskapet rett til å overta. - For de 8 tomtene som er solgt i Heggenfeltet betaler kommunen den delen av tilknytningsavgifta som gjelder hovedrørnettet (kr. 24.000). Det presiseres at denne avtala gjelder ved tomtealternativ 1, ved anna tomtevalg må avtala revideres i samsvar med dette. Avtala er utarbeidt av kommunens advokat Tron Sanderud på Hamar i samråd med advokat for utbyggerne, og under forutsetning av godkjenning i kommunestyret. Avtale om varmeleveranse Hyttedrømmen AS har utarbeidt mal for avtale om varmeleveranse (vedlegg 4). Forslaget er basert på tilsvarende avtaler fra andre selskaper og fra Norsk Fjernvarmeforening. Avtala skal inngås med den enkelte varmekjøper. Miljømessige forhold Utslipp: Det er ikke spesielle utslippskrav til slike anlegg, men det kan komme i nær framtid. Fylkesmannen har kun bedt om at det sendes melding om anlegget. Produksjonen skjer ved brenning av tørr skogsflis i to trinns forbrenning, det siste ved over 1000 grader. Dette kombinert med rensing av røyken gjør at det blir svært lite utslipp til luft. Utslippet er i hovedsak vassdamp. Det meste av asken brukes som jordforbedringsmiddel, en liten del går til spesialavfall. Det vil kun være aktuelt å brenne rent trevirke (ikke impregnert). Støy: Produksjonen foregår innelukka i bygget, og det er ikke prosesser som gir mye støy. Utenfor bygget vil ikke dette merkes av betydning. Transport: Brenslet er tørr flis som kommer med lastebil med tilhenger. Dette tippes i en lukka beholder. Dette kan gi litt støv akkurat ved tippinga. Det antas å bli behov for levering av flis 1-2 ganger pr. uke. Estetikk: Det er mye teknisk utstyr som skal inn i varmesentralen, og utforming av bygget må være i forhold til hvordan dette skal settes sammen. Dette varierer imidlertid med valg av leverandør av utstyr. Eksempelvis Dokka Bionergi så har bygget grunnflate på 60-70 kvm, er 6 m høyt og 6 m under bakken. Flislageret ligger under bakken. Høyde på pipa må dimensjoneres etter anlegget og den må ha høyde over nærliggende bygninger. Andre forhold Etter som det i avtale om fjernvarmeanlegget er forutsatt at Gjestebygningen overdras til Hyttedrømmen AS, så gjøres det oppmerksom på at det er kommet en skriftlig henvendelse fra Gråtebakken Eiendom AS om at de er interessert i å overta bygningen. De har ikke opplyst noe om hva de vil bruke den til. Ifølge Brønnøysundregistrene er formålet til firmaet kjøp, salg og forvaltning av fast eiendom, og eiere er oppgitt å være Ina Irene Inman Tjørve, Even Tjørve, Arnfinn Aasen og Østen Owren. De eier eiendommen der flyktningemottaket er i dag. Side 15 av 77
Sak 41/08 Kommunen har fått henvendelse fra Granheim Lungesykehus, som går mot plassering på Kornhaug. Dette begrunnes med nærhet til sjukehuset (300 meter) og fare for utslipp som vil være til ulempe for pasientene. I avtale med LOBB om kjøp av utbyggingsareal i Heggenfeltet er det forutsatt avklaring om fjernvarme innen 28.04.2008. Viss ikke bortfaller LOBBs forpliktelser til å tilrettelegge boligene for fjernvarme. Etter denne avtala må kommunen dekke kostnadene med tilknytning til fjernvarmeanlegget. VURDERING: Generelt Satsing på bio og fjernvarme er høyt prioritert fra regjeringa. Politiske føringer i Gausdal tilsier satsing på dette. På folkemøtet i Follebu var det også svært positiv holdning til etablering av fjernvarmeanlegg, forutsatt annen tomt enn den som da var foreslått. Økonomi Etableringskostnadene for fjernvarmeanlegg er store, og dette gjør at økonomien i ei startfase er usikker særlig dersom det tar tid før varmemottakerne er på plass. Ut fra dette har kommunen hele tiden vist vilje til å delta i finansieringa av et slik anlegg. Denne andelen har gradvis økt etter som det har vist seg vanskelig å få til realisering. For Heggen boligfelt er det spesielt usikkert etter som en ikke vet hvor fort videre utbygging av boliger vil skje. Fordelen for den aktuelle utbygger er at han til en viss grad har styring sjøl på etablering av varmemottakere (Kornhaug, område for leiligheter). For utbyggeren er det langsiktig strategi å satse på fjernvarmeanlegget, da han ser at dette vil gi andre firmaer han er engasjert i spesiell kompetanse på området, som vil være verdifull senere etter som det blir mer utbygging av slike anlegg. Han har tilgang på betydelig egenkapital som han er villig til å sette inn uten å få særlig avkastning de første årene. Forutsetningen må være at driftskostnadene dekkes, og det synes å være realistisk. Tomt Tomtespørsmålet har blitt konfliktfylt. I forhold til berørte overordna myndigheter gjør vi følgende vurderinger: - Tomta ved Gjestebygningen (alt. 1) synes å kunne godkjennes av kulturvernmyndighetene, mens tomta ved Kornhaug Gjestegård (alt. 2) synes å være vanskelig å få godkjent av de samme myndigheter. - Vegmyndighetene er hørt i et møte 31.03. De synes ikke å ha innvendinger til noen av alternativene, og vil akseptere at en kommer innafor byggegrensa på 50 m fra ny riksveg omkring Follebu. - Landbruksmyndighetene er også hørt i et møte 31.03. Alt. 1 og 2 er utenfor deres myndighetsområde da arealet her er regulert til byggeformål. Alt. 3 aksepterer de ikke da den ligger på dyrka mark som i overordna plan fortsatt skal være landbruk. Alt. 4 kan de akseptere sjøl om det ligger på dyrka mark, fordi det i eldre kommunedelplan er avsatt til utbyggingsformål (bolig). Atkomsten til tomta ved Heggjebakken (alt. 4) er vanskelig med dagens veg. Her er det godkjent ny atkomstveg, som skal bygges i 2008. Sjøl om denne vegen er svingete, er Side 16 av 77
Sak 41/08 stigningen akseptabel med bra framkommelighet med stor bil (8 % stigning i den nye atkomsten til Heggjebakken, og maks 10 % i atkomstvegen til Heggen boligfelt.). Utbygger må sikres rett til bruk av atkomstvegen. Det har vært foreløpige drøftinger med grunneierne i alt. 3 og 4. Begge er villige til videre forhandlinger om areal og pris. Utbygger har stilt krav om at dersom det blir annen tomt enn de som partene (kommune og utbygger) har rådighet over, så må kommunen skaffe og bekoste denne tomta. For å få enklere oversikt over fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativer har vi satt opp tabellen under: Alternativ Fordeler Ulemper 1. Bak Gjestebygningen Sentralt ift. varmeleveranse Kulturvernmynd. positive Kommunal tomt Veg- og landbruksmynd. ok 2. På Kornhaug Gjestegård Sentralt ift. varmeleveranse Utbygger eier tomta Veg- og landbruksmynd ok 3. Heggjejordet Sentralt ift. varmeleveranse Rel. positiv grunneier Lite konfliktfylt Vegmyndighet positiv Landbruksmmynd. innsigelse 4. Ved Heggjebakken Positiv grunneier Lite konfliktfylt Veg- og landbruksmynd ok Kulturvernhensyn Nærhet til barnehage Konfliktfylt Kulturvernhensyn Kulturvernmynd. skeptiske Nærhet til barnehage Konfliktfylt Ekstrakostnad tomt Krever avtale med grunneier Dyrka mark Ekstrakostnad tomt Krever avtale med grunneier Dyrka mark Ut fra en totalvurdering vil administrasjonen prioritere alt. 4 ved Heggjebakken. Alt. 3 setter landbruksmyndighetene en stopper for, og alt. 1 er konfliktfylt spesielt i forhold til lokale interesser. Miljømessige forhold Utslipp fra varmeanlegget antas å bli svært lite. Det skal brukes tørr flis som skal gå gjennom totrinns forbrenning og til slutt over 1000 grader. Dette kombinert med rensing vil gjøre at svært lite slipper ut gjennom pipa, men noe vassdamp vil slippe ut. Sammenligning med anlegget til Gausdal Bruvoll på Segalstad Bru synes ikke relevant, da det her brukes mye svært våt bark og ikke tørr flis som i Follebu. Transporten til anlegget vil og bli liten. 1-2 lastebiler i uka synes å være lite problematisk, men det er et poeng at snuing og rygging ikke foregår der det er gående trafikk. Transporten av flis kan også styres til tidspunkt på døgnet som det er til minst sjenanse. Forholdet til kulturvern er nok det som reelt sett er det mest kompliserte forholdet. Bygningene må utformes i forhold til maskinene, og vil nødvendigvis få en annen form enn de tradisjonelle bygningene på Kornhaug. Dersom tomta ved Gjestebygningen velges må det Side 17 av 77
Sak 41/08 være en forutsetning at en gjør det som er mulig for å tilpasse bygget til omgivelsene. Pipa er også et ankepunkt, og den vil måtte gå over tak. Eksakt høyde kan vi ikke si før detaljprosjektering. Vi konstaterer også at det har blitt stort engasjement omkring denne saka i Follebu. Det er tydelig at mange har et forhold til Kornhaug og det spesielle bygningsmiljøet og historia. Noe av dette har ikke nødvendigvis med nakne fakta å gjøre, men når alle avveininger gjøres er det forhold som en må ta med i vurderinga. Henvendelsen fra Granheim lungesykehus ser vi svært alvorlig på. Dette er en viktig samfunnsinstitusjon og med mange arbeidsplasser. Vi mener likevel at konsekvensene er overdrevet, jfr. det som står under utslipp over. Fyring med ved fra 130 hus i Heggen vil gi mer luftforurensing enn fjernvarmeanlegget. Granheim sjøl fyrer også med biobrensel (pellets) og olje, som gir utslipp til luft. Avstanden til det nye tomtealternativet er også en del lengre enn til Kornhaug, så flytting hit vil være positivt i forhold til dem. Kommunens bidrag Fra utbyggers side har det vært en forutsetning at gjestebygningen med tomt skulle være kommunens tilskudd til utbygginga. Ut fra den nye taksta blir verdien en del høyere enn det som tidligere har vært antyda, da en takst fra noen år tilbake var vesentlig lavere. Vi vet heller ikke hvor reelt det er å få takstverdien ved eventuelt salg. Når det i sluttfasa har vært vurdert andre tomter, har vi tatt opp spørsmålet om et kontant tilskudd i stedet, da det ikke er en naturlig forutsetning at bygningen må følge med dersom varmesentralen ikke blir plassert der. Dette har utbygger avvist. Det er avklart med jurister at dette ikke er ulovlig, for lov om offentlige anskaffelser gjelder ikke salg av eiendom. Utbygger har forutsatt at dersom varmesentralen ikke blir plassert på tomt som kommunen eller utbygger har rådighet over, så må kommunen skaffe tomt. Behovet antas å være inntil 2 dekar. Det er et krav at kommunen må dekke kostnader med dette. Avtaler Det er gjennomført en omfattende jobb sammen med flere jurister for å komme fram til hovedavtala om fjernvarmeanlegget. Kommunen har lagt stor vekt på å være dekka også dersom det verste skulle skje. Dette også ut fra hensynet til de som skal motta varme fra anlegget. Vi mener å ha fått god sikring for dette. Vi presiserer at avtala er basert på alt. 1. Det har ikke vært tid til å utarbeide ny avtale som samsvarer med nye tomtealternativ. Dersom et annet alternativ blir valgt, forutsettes det at avtala må revideres ut fra prinsippene som avtala er basert på, men tilpassa situasjonen med ny tomt. Finansiering Overdragelsen av Kornhaug gjestebygning må formelt sett inntektsføres som salg av fast eiendom i kommunens investeringsregnskap, og tilskuddet føres i driftsregnskapet. Dette er et nullsum-spill pengemessig, men ettersom inntekter generert fra investeringer ikke kan benyttes til drift, foreslås det å avsette 2.770.000 til investeringsfondet samt å bruke 2.770.000 av reservefondet for å finansiere tilskuddet. Tilskuddet for kostnad for hovedrørnett for de 8 solgte tomtene dekkes av reservefondet. Side 18 av 77
Sak 41/08 Konklusjon Tiltaket betyr en betydelig økonomisk bistand fra kommunen. Dette har vist seg nødvendig for å få til anlegget ut fra de store oppstartkostnadene og usikker inntening de første årene. Administrasjonen har oppfatta det som at det er stor politisk vilje til å bidra til realisering, og ser på dette som et tiltak som kan utløse gode effekter for å få gjennomført flere slike tiltak små og store. Administrasjonen vil derfor tilrå at kommunen bistår slik det går fram av avtalene. Vi står i prinsippet igjen med 5 alternativer, dette gjelder 4 forskjellige tomtealternativer og et siste alternativ som er å si nei til hele prosjektet. Administrasjonen er opptatt av at det fattes en avgjørelse, ikke minst av hensyn til avklaring overfor de som eventuelt skal motta varme fra anlegget og som nå er i planlegging av sine bygg (Trygge Barnehager, LOBB, boligbyggere på Heggen). Ut fra en helhetsvurdering tilrår administrasjonen at en velger alternativ 4 ved Heggjebakken. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at kommunen bistår med å legge til rette for at det bygges fjernvarmeanlegg i Follebu i tråd med planene som er skissert. 2. Som tomt for varmesentralen velges alternativ 4 ved Heggjebakken, forutsatt at det lykkes å erverve og få godkjent denne tomta. Kommunen dekker kostnadene med å erverve tomta. Ordfører gis fullmakt til å undertegne kontrakt om erverv av tomt. 3. Kommunestyret godkjenner prinsippene i vedlagt avtale om bygging og drift av fjernvarmeanlegg i Follebu. Avtala må revideres for å samsvare med valg av tomt. Ordfører gis fullmakt til å undertegne den nye kontrakta. 4. Vedlagt mal for avtale om varmeleveranse godkjennes. Ordfører gis fullmakt til å undertegne den endelige avtala. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2008: 14702.1900.3105 Tilskudd til private 192.000 D 19401.1900.3105 Bruk reservefond -192.000 K Salg av fast eiendom 06700.4700.3252-2.770.000 K Avsetning fond 09480.4700.3252 2.770.000 D Tilskudd til private 14702.1900.3250 2.770.000 D Bruk reservefond-inv 09402.1900.3250-2.770.000 K Formannskapet behandlet saken, saksnr. 26/08 den 08.04.2008. Behandling: Varmeplanen for Follebu ble delt ut. Side 19 av 77
Sak 41/08 Karin Kvisten, Ap, satte fram følgende forslag: Pkt. 1, minus i tråd med planene som er skissert og 2 i innstillingen står. Før realitetsbehandling i kommunestyret 24.04.08 bes administrasjonen utrede og finne svar på følgende tilleggsspørsmål: 1. Ved valg av alt. 4 - avklare om Follebu skole kan / bør tilkoples fjernvarmeanlegget i tillegg til øvrige planlagte boliger i fase 1 - avklare en eventuell intensjonsavtale med Granheim lungesykehus. 2. Kvalitetssikre utbyggers økonomiske evne til å tåle drift av anlegget inntil det kommer i balanse / gir overskudd. 3. Ny forhandling av kommunens andel av etableringskostnadene uten overføring av eiendommen Kornhaug Gjestebygning med tomt. 4. Avklare tekniske løsninger for eventuell midlertidig containerløsning i henhold til krav om god miljøtilpasset utforming og med tidsfrist for bygging av permanent varmesentral. Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at kommunen bistår med å legge til rette for at det bygges fjernvarmeanlegg i Follebu. 2. Som tomt for varmesentralen velges alternativ 4 ved Heggjebakken, forutsatt at det lykkes å erverve og få godkjent denne tomta. Kommunen dekker kostnadene med å erverve tomta. Ordfører gis fullmakt til å undertegne kontrakt om erverv av tomt. Før realitetsbehandling i kommunestyret 24.04.08 bes administrasjonen utrede og finne svar på følgende tilleggsspørsmål: 1. Ved valg av alt. 4 - avklare om Follebu skole kan / bør tilkoples fjernvarmeanlegget i tillegg til øvrige planlagte boliger i fase 1 - avklare en eventuell intensjonsavtale med Granheim lungesykehus. 2. Kvalitetssikre utbyggers økonomiske evne til å tåle drift av anlegget inntil det kommer i balanse / gir overskudd. 3. Ny forhandling av kommunens andel av etableringskostnadene uten overføring av eiendommen Kornhaug Gjestebygning med tomt. 4. Avklare tekniske løsninger for eventuell midlertidig containerløsning i henhold til krav om god miljøtilpasset utforming og med tidsfrist for bygging av permanent varmesentral. NYE SAKSOPPLYSNINGER: Spørsmål fra formannskapet: 1. Ved valg av alt. 4 - avklare om Follebu skole kan/bør tilkoples fjernvarmeanlegget i tillegg til øvrige planlagte boliger i fase 1 Side 20 av 77
Sak 41/08 - avklare en eventuell intensjonsavtale med Granheim lungesykehus Svar fra Hyttedrømmen: Follebu skole: Strekningen er ca. 700 m og kalkyle for legging av rør ca. 2 millioner kroner. Dette er en investering som det i utgangspunktet ikke er mulig å få lønnsomhet i. Dette blir et spørsmål om hvordan kommunen vil bruke innsparte midler ved å kutte eget fyringsanlegg. Dersom disse ønskes brukt til legging av varmerør, ser det ut til at levering til Follebu skole vil være interessant for fjernvarmeselskapet.. Granheim: Det vises til nytt vedlegg 6. 2. Kvalitetssikre utbyggers evne til å tåle drift av anlegget inntil det kommer i balanse / gir overskudd. Svar: Det vises til nytt vedlegg 7 fra Hyttedrømmen. 3. Ny forhandling av kommunens andel av etableringskostnadene uten overføring av eiendommen Kornhaug Gjestebygning med tomt. Svar: Administrasjonen har hatt nye forhandlinger med utbygger om dette. Eieren er ikke villig til å ta Gjestebygningen ut av avtala. Begrunnelse framgår dels av vedlegg 7. 4. Avklare tekniske løsninger for eventuell midlertidig containerløsning i henhold til krav om god miljøtilpasset utforming og med tidsfrist for bygging av permanent varmesentral. Svar fra Hyttedrømmen: En container-løsning kan med enkle midler utformes med tak og vegger som passer sammen med øvrig bebyggelse i området. Om en container blir løsningen vil bl.a. avhenge av leveranse til Follebu skole. Tidsfrist er vanskelig å sette, men kanskje logisk å knytte opp mot for eksempel fra det tidspunkt Follebu skole og Granheim er tilkoblet, eller til et oppnådd volum. Fordi da er containeren blitt for liten. Administrasjonen har fått kritikk for at det er feil saksopplysning om hvem som er eiere av Gråtebakken Eiendom AS. Informasjonen som er gitt i saka var basert på opplysninger fra Brønnøysundregistrene. Ved kontakt med tidligere styreleder i selskapet har vi fått opplyst at alle aksjene nå er overtatt av Østen Owren og Bjønne Owren. Dette har skjedd nylig og er ikke registrert i Brønnøysund enda. NY VURDERING: Når det gjelder Follebu skole har administrasjonen ikke grunnlag for å si hvor mye kommunen kan spare på å slippe investering i fyringsanlegg i nybygget. Dette vil en få klarere svar på når anbudene kommer inn i mai. Ved forhandlinger vil det da kunne være mulig å finne ut hvor mye en sparer på dette, og i stedet sette disse midlene inn i legging av fjernvarmerør. Kommunestyret kan gi signaler om de ønsker dette ved behandling av saka, og så kan et framforhandla resultat legges fram for formannskapet til beslutning. Til de øvrige punkt har administrasjonen ingen flere kommentarer. Side 21 av 77
Sak 41/08 Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner at kommunen bistår med å legge til rette for at det bygges fjernvarmeanlegg i Follebu. 2. Som tomt for varmesentralen velges alternativ 4 ved Heggjebakken, forutsatt at det lykkes å erverve og få godkjent denne tomta. Kommunen dekker kostnadene med å erverve tomta. Ordfører gis fullmakt til å undertegne kontrakt om erverv av tomt. 3. Kommunestyret godkjenner prinsippene i vedlagt avtale om bygging og drift av fjernvarmeanlegg i Follebu. Avtala må revideres for å samsvare med valg av tomt. Ordfører gis fullmakt til å undertegne den nye kontrakta. 4. Vedlagt mal for avtale om varmeleveranse godkjennes. Ordfører gis fullmakt til å undertegne den endelige avtala. 5. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2008: 14702.1900.3105 Tilskudd til private 192.000 D 19401.1900.3105 Bruk reservefond -192.000 K Salg av fast eiendom 06700.4700.3252-2.770.000 K Avsetning fond 09480.4700.3252 2.770.000 D Tilskudd til private 14702.1900.3250 2.770.000 D Bruk reservefond-inv 09402.1900.3250-2.770.000 K Side 22 av 77
Gausdal kommune 23 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 08/431 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 25/08 Formannskapet 08.04.2008 42/08 Kommunestyret 24.04.2008 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NAV-KONTOR I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Skisse til planløsning for kommunehusets østre fløy 2. Skisse til planløsning for Anbo-bygget/Gjennsidigebygget 3. Nye skisser til planløsning for Anbo-bygget, tegning 3 og 4 SAMMENDRAG: Etablering av NAV-kontor i Gausdal vil skje i løpet av 2. kvartal 2009. Det er vurdert to alternativer for lokalisering av et NAV-kontor. Det ene er kommunehustes østre fløy og det andre er Anbo-bygget/Gjensidigebygget. Rådmannen tilrår at NAV-kontoret lokaliseres i kommunehuset. De kommunale tjenestene som overflyttes tilsvarer de tjenester som ligger i enheten Sosial og arbeid, men med unntak av boveiledning for flyktninger. SAKSOPPLYSNINGER NAV-reformen i nasjonal sammenheng Stortinget vedtok 31.05.2005 å etablere en Ny Arbeids- og Velferdsetat (NAV). På organisatorisk nivå består reformen av en sammenslåing av Trygdeetaten og Aetat. I tillegg baseres reformen på forpliktende avtaler mellom staten og kommunen når det gjelder etablering av NAV-kontor i hver kommune, samt samordning av relevante kommunale tjenester med de aktuelle tjenestene i den nye statlige etaten. Den nye etaten skal yte tjenester til alle innbyggere i alle deler av livet, og hver kommune skal ha et lokalt NAV-kontor som skal være brukernes fysiske kontaktpunkt i forhold til de tjenester som etaten skal yte. NAV-reformen regnes for å være en av de største reformene i offentlig sektor. Overordnet mål er: 1) Flere i arbeid og aktivitet færre på stønad, 2) Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov og 3) En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Status brukere og tjenester i Gausdal kommune I Gausdal kommune bruker trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten 30-40 mill. kroner årlig til langsiktig oppfølging av innbyggere som har utfordringer i forhold til arbeidslivet. Ca 300 personer i Gausdal inngår til enhver tid i denne brukergruppen som krever offensive tiltak for å komme ut av en stønadssituasjon. I kommunen er de fleste brukere og virkemiddel innenfor arbeids- og velferdsområdet organisert i enheten Sosial og arbeid, primært med tjenester knyttet til sosialtjenesten, flyktningetjenesten, rus, sysselsetting og oppfølging. Side 23 av 77