KANDIDAT 1551 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.05.2018 09:00 Sluttid 15.05.2018 13:00 Sensurfrist 05.06.2018 02:00 PDF opprettet 06.06.2019 09:42 Opprettet av Digital Eksamen 1/8
KKK100 generell informasjon Emnekode: KKK100 Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet Dato: 15.05.2018 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Eksamen består av 2 deler, begge delene skal besvares og må være bestått. Del 1 teller 25%. Del 2 teller 75%. Husk å lese oppgaven nøye. Det legges vekt på relevant bruk av fagbegreper og pensumlitteratur og en tydelig forankring i praksiserfaringer. ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KKK100 V18 Del1 Fagspesifikk oppgave ( max 10 linjer pr. spørsmål) Alle spørsmål a-c skal besvares. Drama: a) Hvilke forskjellige kvaliteter har det å lese en bok og det å fortelle en fortelling (muntlig fortelling) i en formidlingssituasjon for barn? Musikk: b)vi har arbeidet en del med musikalske arrangeringsteknikker, slik som for eksempel musikalske forspill eller det å ledsage sang med instrumenter. Gi en beskrivelse av noen arrangeringsteknikker som du kan bruke i arbeidet med musikk i barnehagen. Forming: c) Hvilke funksjoner kan estetisk dokumentasjon ha når vi arbeider med forming i barnehagen? Skriv ditt svar her... a) Kvaliteter med å lese bøker kan være at det gir barna gode opplevelser som bidrar til selvrefleksjon og gir impulser til skapende prosesser. Men i høytlesning trenger ikke nødvendigvis den voksne å ha noen tilknytning til historien eller ha blikkontakt og respondere på barnas reaksjoner 2/8
underveis (for at det skal kalles høytlesning). De nevnte kvalitetene finner man også i muntlig fortelling, og jeg mener at det i denne sjangeren kreves mer tilstedeværelse hos den voksne. Fortelling er en samværsform som skaper en relasjon mellom forteller og lyttere. En forteller som viser glede over å fortelle vil også skape engasjement hos barna. I en fortellersituasjon kan man i høy grad respondere på lytterne gjennom blikk, kroppsspråk, mimikk og stemme, som gir barna en følelse av å bli sett og tatt på alvor. Fortelling fra en voksen kan også inspirere barn til å fortelle selv, og skape en fortellerkultur i barnahagen der det føles trygt for barna å prøve seg fram, fordi de forstår at det er akseptert å eksperimentere og at det ikke finnes noen fasitsvar. b) Noe vi vet om barns musikalske utvikling er at de er mest opptatt av klang, dynamikk, tempo og helhetsopplevelse. Disse tingene er viktig å ta med seg når man skal lage arrangement til sanger i barnehagen. En idé er å ta i bruk forskjellig grad av disse musialske grunnelementene i ulike vers i en sang. F.eks. kan man starte med å synge og spille "lille bukken Bruse" med lystig stemme (klang) og svakt på gitaren (dynamikk). Så kan man øke styrken på gitaren (crescendo), og ettersom intensiteten i sangen øker, og lage dyp klang med stemmen når det er trollet som snakker. Noe man kan gjøre for å presentere et bredt spekter av klang for barna er å arrangere et akkopagnement med lyder fra mørkt til lyst. I et forspill kan man starte med å ta inn ett og ett instrument og lage et ositnat. I bånn kan man ha tromme eller bassklangstaver, i midten xylofon og metallofon, og på toppen klokkespill og triangel. Dette skaper forventning og man etablerer en felles grunntone slik at alle kan begynne å synge likt. c) Estetisk dokumentasjon er først og fremst viktig for å ta vare på øyeblikket. Det å f.eks. lage en utstilling av noe barna har laget, eller et bildegalleri av selve prosessen de har vært i, gir anerkjennelse til barnas 3/8
skaperglede - et signal om at det de gjør er meningsfullt og verdifullt, og dermed oppmuntres det til videre skapende virksomhet. Når det gjelder landart er estetisk dokumentasjon spesielt viktig, ettersom prosjektene da tæres bort av naturen. Et eksempel på et prosjekt som kan dokumenteres estetisk er å finne et bestemt sted barna kan manipulere hver årstid. Deretter kan man sette sammen fire bilder som utgangspunkt for samtale om årstider og for å anerkjenne barnas "verk". Estetisk dokumentasjon kan også bli utgangspunkt for pedagogisk dokumentasjon. Her kan man kanskje få et nytt blikk på hva det er barna er interesserte i og som kan jobbes videre med i både kunstfagområdet og andre. Besvart. 2 KKK 100 V18 Del 2 Tverrfaglig oppgave Du velger å besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2 (max 1200 ord) Oppgave 1. I Rammeplanen for barnehagen, i kapittelet om Kunst, Kultur og Kreativitet, kan vi blant annet lese følgende: I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Hvordan vil du som fremtidig barnehagelærer bidra til utforsking, fordypning og progresjon innen kunst og kulturfagene i barnehagen? Trekk inn både det du har erfart og lært i kunnskapsområdet og pensumlitteraturen, når du beskriver og argumenterer for hva du vil gjøre. Fagene drama, forming og musikk skal vektlegges likt. Oppgave 2. I rammeplanen for barnehagen (2017) i kapittelet om Kunst, Kultur og Kreativitet på side 52, kan vi blant annet lese følgende: «Personalet skal(...) bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen.» Se for deg en barnegruppe hvor det er 4-5 åringer fra flere ulike land. Lag et forslag til et tverrfaglig prosjekt som utnytter det kulturelle mangfoldet i gruppa på en positiv måte. Fagene drama, forming og musikk skal vektes likt. Trekk inn både det du har erfart og lært i kunnskapsområdet og pensumlitteraturen, når du beskriver og argumenterer for hva du vil gjøre. Skriv ditt svar her... I denne oppgaven vil jeg fortelle om hvordan jeg som fremtidig barnehagelærer vil bidra til utforskning, fordypning og progresjon innen 4/8
kunst og kunstfagene i barnehagen. Jeg vil starte med å argumentere for hvorfor jeg mener dette arbeidet er viktig i utgangspunktet. Deretter vil jeg fortelle om hvordan jeg tenker at jeg vil arbeide med de ulike fagene forming, drama og musikk. Innenfor disse vil jeg ta utgangspunkt i sitatet fra Rammeplanen i oppgaveteksten og dermed legge vekt på begrepene utforskning, fordypning og progresjon. Hvorfor kunstfag i barnehagen? Kunst, kultur og kreativitet er ett av fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og det er dermed pålagt alle barnehager i Norge å ha dette som en del av sin virksomhet. Det står dessuten i FNs barnekonvensjon at barn har rett til å uttrykke seg i kunstnerisk form. Hvor mye dette vektlegges varierer i midlertid mye fra barnehage til barnehage. Undersøkelser har gitt signaler om at det språklige og matematiske arbeidet har tendenser til å få større plass enn det kunstfaglige (Hansson, H., kompendium i drama). Derfor er det viktig å argumentere for kunstfagenes plass i barnehagen. Kunstfagene handler om det estetiske, og det estetiske handler om sanseopplevelser. Sanseopplevelser er igjen helt grunnleggende i barns utvikling. Barn er til i verden med kroppen, sier Gunvor Løkken i boka "Toddlerkultur". Formspråk er også en av de grunnlegge måtene barn utrykker seg på, ved siden av kroppsspråk og verbalspråk. Det er derfor viktig at vi tilbyr barna et bredt spekter av muligheter til å uttrykke seg. Da kan vi som voksne komme nærmere barnas interesser og anerkjenne deres væremåte. Dessuten kan kunstneriske opplevelser og skapende prosesser gi en slags eksistensiell dybde hos barna, som kan føre til at de blir bevisst egne tanker og væremåter gjennom selvrefleksjon og mellommenneskelig innsikt, lettere sagt dannelse. Forming 5/8
Når det gjelder forming vil jeg nevne et prosjekt som har inspirert meg og som jeg vil ta med meg videre i min fremtid som barnehagelærer. Det er prosjektet med gjenbruksmaterialer som Hege Hansson beskriver i "En barnehage til begjær" fra vårt kompendium i drama. I dette prosjektet tok barna med seg gjenbruksmaterialer hjemmefra, og brukte nærmere to uker på å utforske og sortere alt materialet de hadde samlet sammen. Det ble et kaos, men det var både de ansatte foreldrene forberedt på. Etter disse ukene begynte barna å fordype seg over tid - i materialer og former, ved at de bygget ting utifra konkrete oppgaver. Oppgavene besto blant annet av å gjenskape kjente bygninger fra bilder, lage tredimensjonale konstruksjoner av barnas todimensjonale tegninger, og skape noe med geometrisk form. Dette førte til en progresjon bl.a. innenfor barnas konstruksjonslek, teknikker for å bygge og stable, og ikke minst samarbeidsevne. Dette prosjektet ser jeg opp til fordi det fremmer barnets iboende utforskertrang og skaperglede. Barna kommer med ideer til hva som skal bygges, hva det skal bygges av, etter at de har fått utforske medienes egenskaper. Disse ideene kommer gjerne fordi de har fått en impuls, det kan for eksempel være en kopp som kan ligne på et tårn. En skapende prosess starter alltid med en impuls, i følge Malcolm Ross' modell. Lek omslutter alle deler av modellen. Det er barnets måte å bearbeide inntrykk på. I min framtid som barnehagelærer vil jeg brenne for at arbeidet med forming skal være det Bente Fønnebø kaller et "lekprega kunsverksted" framfor en "ferdighetsøvelse". De diskursene vi som voksne praktiserer i barnehagen er helt avgjørende for om barnet føler seg trygge nok til å utforske. Barnehagelærernes ansvar er å skape en kultur hvor prosessmålene og ikke resultatmålene råder. Jeg ønsker å bidra til å styrke barnas selvbilde gjennom å ha en åpen holdning der det ikke finnes fasitsvar på hva som er riktig. Da misbruker man sin posisjon - man påstår at man har makt over hva som er sannhet. Drama 6/8
I arbeidet med drama vil jeg i stor grad legge vekt på lek som teaterets opprinnelige grunnform. Drama og lek har nemlig mange likhetstrekk, det mest tydelige er nok at grunnelementet er fiksjon. Gjennom lek bearbeider de som nevnt inntrykk, og gir uttrykk for sin indre verden. En måte å anerkjenne leken på er å fordype seg i bevegelser. Som nevnt er barn til i verden med kroppen, og de beveger seg ikke lineært og målrettet slik som voksne. Laban mente at vi ikke må påtvinge barna voksnes tilstivnede bevegelsesmønstre. Et eksempel på hvordan man kan jobbe med bevegelse i barnehagen er å utforske måter å gå på, sitte på, vinke på, osv, slik som vi har gjort i dramatimene med Jorunn Seljeseth. Man kan også fordype seg i f.eks. ett bestemt dyr, slik som Reggio Emiliabarnehagene gjorde med duer. De voksne spurte "hva gjør duen med beina når den tar av, flyr og lander igjen?". Neste dag gikk barna for å undersøke dette nærmere, og etterpå prøvde de selv å gjøre de samme bevegelsene. Å utvikle et bredt bevegelsesreperoar kan komme godt med i barnas lek. Da har man fått en progresjon, ved at barna har tatt verdifulle opplevelser fra prosjektet. Jeg vil også her nevne viktigheten av å skape en kultur som er aksepterende for tilsynelatende "absurde" ideer og innspill fra barna. Som Loris Malaguzzi, grunnlegger av Reggio Emiliapedagogikken, sier: "Barn har hundre språk, men frarøves nittini". I barnehagen er det vår oppgavene å oppmuntre barn til å oppdage og bruke disse "hundre språkene". Musikk Det viktigste jeg vil ta med meg fra undervisningen i musikk er å ta utgangspunkt i det barna interesserer seg for ved det musikalske, og møte dem der de er i utviklinga. Det vil blant annet si å jobbe med de grunnelementene som er viktigst for barn: klang, dynamikk og tempo (og helhetsopplevelse). Barnet skal ikke ses på som en "uferdig" voksen som skal opptrenes til å mestre bestemte musikalske ferdigheter. 7/8
I mitt fremtidige arbeid vil jeg legge vekt på gi barna et mangfoldig musikalsk erfaringsgrunnlag. Dette kan for eksempel innebære å introdusere mange forskjellige typer klang og instrumenter. Dette handler om utforskning. Det er en fin aktivitet å gjøre med de minste, fordi man helt siden spedbarnsalder reagerer på klang og bruker det for å analysere en situasjon. I min praksisperiode ledet jeg en musikksamling for de aller yngste barna på avdelingen (1-2 år) hvor jeg hadde en rekke ulike musikkinstrumenter i en boks, og hovedmålet var å lytte til de ulike lydene og la barna får prøve å lage lyd etter tur. Vi avsluttet med å synge noen sanger, og da oppdaget vi at den ene gutten slo en "rytme" i veggen, mens vi sang. Det kan tenkes at han ble inspirert av å nettopp ha spilt på en tromme. Dette mener jeg er eksempel på hvordan musikalske erfaringer kan oppmuntre barn til å eksperimentere. Og i dette tilfellet tenker jeg at jeg kunne bygget videre på denne gutten innspill og vi kunne fordypet oss i slå-bevegelsen, som er en av måtene å lage musikk. Som jeg har nevnt i både formings- og dramadelen av denne oppgaven mener jeg at det viktigste i arbeid med kunstfag i barnehagen er å skape en trygghet og en kultur for å utforske. Viser vi rom og tid for dette gir det barna mot til å tørre. Besvart. 8/8