Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/927-46 Arknr.: L12 Saksbehandler: Ingeborg Austreng BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 13/14 07.04.2014 Plan og byggesaksutvalget 15/14 08.04.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/14 10.11.2014 Plan og byggesaksutvalget 47/14 11.11.2014 REGULERINGSPLAN TURSTI SKI - HAUGBRO - 1.GANGSBEHANDLING OG VEDTAK AV PLANPROGRAM Forslag til vedtak: Plan- og byggesaksutvalget vedtar forslag til planprogram for regulering av turvei på overføringsledningen Ski - Haugbro, sist revidert 24.10.2014 etter offentlig ettersyn. Administrasjonen i Ski kommune arbeider videre med en reguleringsplan som kan fremmes til politisk behandling og offentlig ettersyn. Ingress/hovedbudskap: Det skal legges ny overføringsledning fra Ski til Haugbro. I den forbindelse ser Ski kommune på mulighetene for å legge en turvei på traséen for overføringsledningen. Det jobbes tverrfaglig med dette i kommunen, og aktuelle problemstillinger er knyttet til dyrket mark, naturmangfold og mulighetene for universell utforming av en eventuell sti. Det er utarbeidet et planprogram som har vært sendt på høring sammen med varsel om oppstart, og dette skal nå vedtas før en jobber videre med planen. Saksopplysninger: Det skal legges en ny overføringsledning fra Ski til Haugbro. I forbindelse med dette ble det gjennomført møter mellom kommunalteknisk avdeling, landbrukskontoret og grunneiere med dyrket mark for å se om en kunne realisere en turvei på ledningstraséen ved hjelp av ulike tilskuddsordninger i landbruket. Det ble konkludert med at det ville være mer forutsigbart på lang sikt dersom en regulerer inn en turvei. Plan- og byggesaksutvalget behandlet 8.4.2014 en sak om mulighetene for å planlegge en turvei på traséen for overføringsledningen, og fattet følgende vedtak: «Plan- og byggesaksutvalget gir planavdelingen fullmakt til å arbeide videre med en reguleringsprosess for tursti på overføringsledning Ski-Haugbro. Avgrensning av planområdet gjøres etter en grundig tverrfaglig vurdering før det varsles oppstart av planarbeidet. Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet.» For å følge opp dette vedtaket har det vært jobbet tverrfaglig i kommunen, og representanter for planavdelingen, enhet for kommunalteknikk, enhet for kultur og friluftsliv, miljøvernleder, grunnerverver og Follo landbrukskontor har vært involvert i prosjektet. Sweco er leid inn som konsulenter for planlegging av overføringsledningen, og har også jobbet med mulighetene for etablering av tursti, samt utarbeidet utkast til planprogram for planen.
2 Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av virksomhetslederne for kommunalteknikk, kultur og fritid, plan-, byggesak- og geodata, samt landbrukssjefen i Follo. En utvidet arbeidsgruppe foretok en befaring langs hele strekningen for overføringsledningen og eventuell tursti 22.5.2014. I løpet av juni ble alle grunneierne langs strekningen invitert til møter/befaring på utvalgte steder langs traséen. Det ble avholdt fire befaringer. Grunneierne fikk opplysninger om prosjektet, anledning til å komme med innspill og det ble skrevet referater som ble sendt ut til alle inviterte. Hovedpunktene fra befaringene gjengis kort og kommenteres her: Grunneiere fra Hebekk skole - Dalsbrua - møte ved P-plassen på Hebekk skole 10.06.14 I dette møtet deltok også Landbrukskontoret i Follo ettersom overføringsledningen og en eventuell tursti i dette området vil berøre dyrket mark. Det var sterk motstand mot turstien blant grunneierne på denne strekningen. Hovedargumentet deres mot turstien er at det vil medføre tap av dyrket mark og vanskeliggjøre drift av gjenværende dyrket mark på grunn av problemer med drenering, søppel, ferdselskonflikter mm. De påpekte også at økt ferdsel vil kunne forstyrre biologisk mangfold som har leveområder i tilknytning til dyrket mark, slik som åkerrikse. Grunneierne har ingenting i mot at det må bygges ny overføringsledning, men de mener at kommunen ikke er avhengig av en driftsvei for å kontrollere kummene på ledningen. Det vil være mulig for kommunen å kjøre over dyrket mark dersom det oppstår problemer med ledningen. Kommentar Ski kommune er opptatt av at minst mulig dyrka mark skal gå tapt til en turvei/sti. Derfor planlegges det at turveien/stien skal gå langs bekkekanten, selv om overføringsledningen enkelte steder vil måtte gå i en mer rett linje over jordet. Ski kommune har fått Bioforsk til å gjennomføre en vurdering av miljøtiltak for å redusere driftsulemper knyttet til etablering av ny hovedledning Ski-Haugbro i Ski kommune, og avbøtende tiltak tilknyttet til denne og en eventuell turvei. Virkningen av ferdsel på det biologiske mangfoldet vil bli utredet i konsekvensutredningen. Dersom en ny turvei blir realisert, må Ski kommune legge inn i sine årlige budsjetter utgifter til vedlikehold og søppelrydding. (Se også rådmannens kommentar til grunneiernes uttalelse av 13.10.2014, der de ulike temaene er drøftet mer utdypende.) Grunneiere i Nordre Dalsvei De grunneierne som møtte på befaringen var negative til at turvei legges mellom deres boligeiendommer og bekken, bl.a. fordi det ville hindre dem i å dele fra tomt i den retningen eller å benytte området til kjøkkenhage. De foreslo at stien kunne ta av fra Norde Dalsvei og skråføres nord-vest ned mot bekken for å unngå deres eiendommer. Kommentar Området der det kan være aktuelt å legge turveien er avsatt til LNF-område i kommundelplanen eller regulert til offentlig friområde, og det er fra kommunens side ikke ønsker om planendringer som kan åpne opp for ytterligere bebyggelse i retning bekken. Det som vurderes i dette prosjektet er å anlegge en sti på overføringsledningen, og kommunen ønsker så langt som mulig å unngå større avvik fra traséen som foreslått på befaringen. Dersom det legges opp til at turveien på deler av strekningen går langs trafikkert vei vil dette gjøre at turgåerne mister opplevelsen av det rike natur- og kulturlandskapet. Grunneiere i Dalsveien Grunneierne her var i hovedsak positive til prosjektet, men tydelige på at de ønsket at turstien skulle gå på vestsiden av bekken på deler av strekket, både for å unngå deres hager, og fordi det i perioder er oversvømt og bløtt på østsiden av bekken. Det ble videre diskutert om man i forbindelse med etablering av den nye overføringsledningen kunne endre atkomsten til området.
Kommentar Innspillene er i hovedsak tatt hensyn til, og stien er lagt på vestsiden av bekken langs de strekningene der det er hager helt ned til bekken på østsiden 3 Innspill som har med overføringsledningen å gjøre vil bli avklart uavhengig av forslaget om turvei. Villa utvikling og Nøstvedt gård (Ås) Villa utvikling er positive til prosjektet og opptatt av at turveien blir tilgjengelig fra de nye boligene i Kongslia. Grunneier på Nøstvedt gård ønsket ingen ny påkobling til eksisterende stisystem på sin eiendom. Kommentar Innspillene er hensyntatt. Fagrapport som vurderingsgrunnlag Ski kommune har i forbindelse med prosjektet for overføringsledningen fått Bioforsk til å utarbeide en rapport «Vurdering av miljøtiltak for å redusere landbruksavrenning knyttet til etablering av ny hovedledning Ski-Haugbro, Ski kommune. Avbøtende tiltak knyttet til etablering av ny hovedledning og eventuell turvei». Det foreligger en foreløpig versjon av denne rapporten, som er bakgrunn for de vurderingene som blir gjort i forhold til landbruksareal. Varsling av planarbeid Varsel om oppstart av reguleringsplan og høring av planprogram ble sendt ut og kunngjort 29.8.2014. I brev av 9.9 2014 ble høringsfristen utsatt til 17.10.2014 for å oppfylle kravene til høringsfrist for planprogrammet. Uttalelsene er oppsummert og kommentert. Oppsummering av uttalelser til varsel om oppstart merknader til planprogram Det er kommet inn 14 uttalelser til varsel om oppstart og planprogram. Uttalelsene er fra følgende myndigheter, organisasjoner, foreninger og personer: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av 16.10.2014. Akershus fylkeskommune, brev av 17.10.2014. Jernbaneverket, brev av 13.10.2014. Statens vegvesen, vegavdeling Akershus, Planseksjonen, brev av 13.10.2014. Naturvernforbundet i Ski, brev av 16.10.2014. Lokal agenda 21-forumet i Ski, brev av 17.10.2014. Norsk ornitologisk forening, Oslo og Akershus, brev av 17.10.2014 Grunneiere, landbrukseiendommer v/ Svend Erik Kværner, Ingrid og Asbjørg Langberg, Anita og Sverre Tallaksrud, Oddbjørn Isaksen, Hilde og Erling Endsjø, brev av 13.10.2014. Styret i sameiet Holen, e-post av 16.10.2014. Beboer i Holteveien 56, Ivar Sundseth, brev av 19.09.2014. Beboere i Engveien 2, Marit og Ivar Simastuen, e-post 21.10.2014 Beboer i Dalsveien 15, Per T. Saglien, brev av 14.09.2014. Beboer i Dalsveien 29B, Svein Terjeson Bordi, e-post av 17.10.2014 I tillegg er det tidligere kommet inn tre skriftlige innspill etter informasjonsmøte og forberedende befaringer som ble gjennomført i mars- juni 2014: Beboer i Dalsveien 15, Per T. Saglien, brev av 20.03.2014. Beboer i Dalsveien 17, Zoe Boggis-Rolfe og Terje Thorvaldsen, brev av 18.06.2014 Nøstvedt gård v/ Lars Juul, brev av 22.07.2014
4 Uttalelser og kommentarer: Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) forutsetter at tilretteleggingen for turvei skjer på en måte som minimerer tapet av dyrka jord, og at avbøtende tiltak knyttet til viktige naturtyper, vannforurensning og fremmede arter følges opp. FMOA vurderer at forslaget til planprogram inneholder sentrale utredningstema. De mener at det er viktig å utrede alternative veitraséer som ikke berører viktige eller utvalgte naturtyper. Det forutsettes at det tas hensyn til landbrukets behov for godt arronderte arealer, og at tilrettelegging og drift av turveien planlegges med sikte på å unngå konflikt mellom interessene knyttet til jordbruksdriften på den ene siden, og natur- og friluftsinteressene på den andre. Ski kommune er opptatt av at minst mulig dyrka mark skal måtte gå tapt til en turvei/sti. Derfor planlegges det at turveien/stien skal gå langs bekkekanten, selv om overføringsledningen enkelte steder vil måtte gå i en mer rett linje over jordet. Langs bekkekanten er det i dag på deler av strekningen en naturlig vegetasjonssone og/eller etablert en buffersone med gras som skal motta avrenning fra jordbruksareal. Kravet om buffersone kom i form av forskrift om miljøkrav i PURA 25.06.2013. Turveistrekningen som berører eksisterende dyrka mark er målt til å være 1704m. Turveien planlegges i utgangspunktet med 2,5 m bredde for å imøtekomme vedtak om universell utforming (UU) og framkommelighet med små driftsbiler til vedlikehold av overføringsledningen, kummer, toppdekke, stikkledninger, søppelrydding m.m. Mellom bekkekanten og turveien bør det være en permanent vegetasjonssone/kantsone på 1,5 m, og mellom turstien og produksjonsarealet bør det være en buffer på inntil 1 m. Summen av dyrka mark som går med til turvei og vegetasjonskantsone blir da på totalt inntil 8,52 dekar. Overføringsledningen vil, som følge av konklusjoner fra forprosjektet, måtte gå gjennom en svært viktig naturtype langs Dalsbekken, og turveien planlegges i hovedsak å følge denne anleggstraséen. Det er utarbeidet et eget miljøoppfølgingsprogram (MOP) for overføringsledningen som også kan omfatte anleggs- og driftsfase for turstien. Denne MOPen omfatter forebyggende og avbøtende tiltak for dyrka mark, forurensning, naturmangfold, fremmede arter, vannkvalitet, støy m.m. Forslaget til turvei er i utgangspunktet knyttet til anleggsveien som må etableres til arbeidet med overføringsledningen. Det vil bli sett på alternative turveitraséer der det ikke er mulig å følge ledningstraséen, og påkoblingsstier der turgåere kan ledes til/fra eksisterende gangveier og stier, men å utrede helt andre turveialternativer vil ligge utenfor mandatet for dette prosjektet. Akershus fylkeskommune (AFK) berømmer Ski kommune for å gripe muligheten til å anlegge turvei oppå den nye overføringsledningen når de likevel må foreta inngrep og det skal lages en anleggsvei. De er positive til at det aktuelle området gjøres mer tilgjengelig for innbyggerne i Ski og mener turveien vil kunne åpne for nye muligheter til å formidle kommunens kulturhistorie. De mener videre det er positivt at turveien vil gå mellom Ski sentrum og andre boligområder. AFK mener at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende regionale planer. Når det er avklart nærmere hvor turveien vil avvike fra ledningstraséen, vil de vurdere nærmere om det er behov for registreringer av automatisk fredete kulturminner, og om det vil være konflikt med kjente funn. De anbefaler at det jobbes med å få koblet den nye turveien til eksisterende gamle veifar i området, slik planprogrammet legger opp til. AFK opplyser at de har et nasjonalt turskiltprosjekt der kommunen kan motta støtte til informasjonsskilt i nettopp dette prosjektet. AFKs positive syn tas til etterretning, og de vil involveres i det videre planarbeidet. Jernbaneverket (JBV) påpeker at turveitraséen går gjennom arealer regulert til ny Follobane. Detaljprosjekteringen av jernbanen vil først være klar i 2020, og de ber kommunen avvente eller endre foreslått traséalternativ i dette området. De ser helst at turvei legges minimum 10 m fra nærmeste spor for ny Follobane, og at det legges inn i rekkefølgebestemmelsene at område regulert til jernbane ikke vil være tilgjengelig før anleggsarbeid knyttet til Follobane-prosjektet er ferdig.
5 Det vil i planprosessen søkes alternative løsninger for å unngå det regulerte området til Follobaneprosjektet er ferdig. Et alternativ er å lede turveien midlertidig eller permanent til eksisterende sti mellom Holteveien og Follo barne- og ungdomsskole. Statens vegvesen er positive til det varslede planarbeidet, og de har ingen merknader til forslag til planprogram. Naturvernforbundet i Ski (NiS) har stor forståelse og respekt for grunneierne som ønsker å dyrke mat i stedet for å gi fra seg areal til ulike andre formål. Samtidig mener de at det er viktig at innbyggerne i Ski får tilgang til stier i kulturlandskapet for å etablere en nærhet og eierskap til sitt nære kulturlandskap. De mener dette igjen kan føre til at folk vil ønske å verne om sitt kulturlandskap fremfor å ha en likegyldig holdning til om det i framtiden utbygges eller ikke. De viser til omfanget av tapt dyrkamark vs. kravet om universell utforming (UU) og spør om det heller skal etableres en enklere tursti som følger bekken og som ikke krever så store inngrep på dyrket mark. NiS omtaler mulighet for å rydde tursti fra Oppegårdveien ved Tallaksrud via pumpestasjonen på Roås og videre opp til Nordåsveien og Langhus stasjon. De mener også at det kan etableres en tursti langs jordet nedenfor Dalsåsen som ikke behøver å berøre dyrket mark i særlig grad. Det vises til kommentar til FMOA om tap av dyrka mark. Dersom man begrenser bredden på turveien til 1,5 m og ikke tar høyde for UU, vil tapet av dyrka mark reduseres fra 8,52 til 6,82 dekar. Administrasjonen har vurdert å redusere turveibredden, men ser at arealet som spares blir begrenset, og at det derfor i utgangspunktet ønskes å tilrettelegge for UU og driftsveibredde der dette er mulig. Tilknytning til en tursti fra Tallaksrud til Nordås er ønskelig, men uten at denne tverrforbindelsen reguleres i dette prosjektet som er knyttet til overføringsledningen. Lokal Agenda 21-forumet i Ski (LA21) er skeptisk til å legge beslag på jordbruksareal. De er ikke sikker på om det i etterkant er behov for å ha en driftsvei for å gjennomføre tilsyn og reparasjoner. De er positive til å samarbeide om turvei på deler av strekningen mellom Ski og Haugbro, og ser muligheten for å få realisert idéen om turstien mellom Langhus og Hebekk som NiS også omtaler. Denne tverrforbindelsen vil bedre tilgjengeligheten og øke oppmerksomheten mot verdifulle naturtyper i et område med stort potensiale i helseperspektiv. Se merknad til FMOA og NiS. Norsk ornitologisk forening, Oslo og Akershus (NOF) ser det som positivt at Ski kommune ønsker å benytte anleggsveien for overføringsledningen til å etablere tursti eller turvei i jordbrukslandskapet. De mener likevel at hensynet til jordvern, natur- og kulturverdier må veie tyngre enn befolkningens ønske om tilgjengelighet. De peker på den rike edelløvskogen i Dalsåsen, gammel barskog nedenfor Møllebakken og naturtypen langs Dalsbekken der det er registrert en rekke fuglearter, områder som ikke må forringes av anleggsarbeid eller etablering av tursti. NOF ønsker at en turvei bør fokusere på natur- og kulturinformasjon og at «Den naturlige skolesekken» bør inngå i planleggingen. Turveien må ikke være belyst. NOF er svært kritisk til at planprogrammet legger opp til en konsekvensutredning som må gjennomføres i en årstid som ikke gir tilstrekkelig informasjon om fuglelivet i området, og de forventer at dette rettes opp med en grundig kartlegging i perioden mai-juni 2015.
6 Det vil i arbeidet med konsekvensutredningen bli vurdert behov for ytterligere kartlegging av fugleliv og andre naturmiljøverdier, og dette må gjøres i sommerhalvåret. De registrerte naturtypene i Dalsåsen og ved Møllebakken vil ikke bli direkte berørt av turveien, men avbøtende tiltak knyttet til bl.a. støy i anleggsperioden og ferdsel på turstien vil måtte vurderes i konsekvensutredningen og innarbeides i miljøoppfølgingsprogrammet. Belysning av turveien vil ikke bli vurdert i det videre planarbeidet, fordi dette vil medføre ekstra inngrep og bli et fremmedelement i kulturlandskapet og naturmiljøet. Det er et mål å etablere natur -og kulturinformasjon langs turstien og gjerne bruke dette i pedagogisk sammenheng. Grunneierne Kværner, Langberg, Tallaksrud, Isaksen og Endsjø mener gangvei/sti vil medføre et betydelig tap av veldreven jord med stor matproduksjon. De går samlet sterkt mot tursti/vei på alle sine eiendommer. Noen av grunneierne har allerede hatt et stort tap av matjord ved etablering av Follobanen og synes det er urimelig å miste mer. Alle grunneierne ser behovet for å legge ny avløpsledning, men ingen ser behovet for turvei/tursti. Disse grunneierne har tatt utgangspunkt i krav om universell utforming og tapt dyrkamark i bredde på 10m, og beregnet et tap på 18 dekar dyrkamark. De påpeker at omtale av jordlova er utelatt i planprogrammet. De mener også at det ikke er behov for permanent driftsvei/anleggsvei og argumenterer bl.a. med erfaring fra eksisterende overføringsledning som har ligget siden 1967. Grunneierne peker på andre alternativer til ny turvei, herunder eksisterende gang-/sykkelvei langs Langhusveien, lysløype/sti mellom Ski skole og Langhus skole og turvei/stinett mellom Haugbro og Dagbo på Hebekk. Det vil også være naturlig med en gang- og sykkelvei langs Oppegårdveien. De viser til at man fritt kan ferdes på dyrka mark utenom vekstsesongen, og at opplevelsen av kulturlandskapet ikke er særlig større fra bekken enn fra Langhusveien/Oppegårdveien. Når det gjelder avrenning fra dyrka mark mener de det vil kreves store tekniske tiltak med grøfter, kummer og rør under turveien/stien og store grasdekte arealer til rensning av vannet for å få til like bra rensning som i de grasdekte buffersonene/eng i dag. De viser til fare for frost og ødelagte dreneringer med en turvei som benyttes om vinteren. De viser også til konflikter og ekstra innsats/kostnader når de skal vedlikeholde og utbedre drensrør som berører turveien. Grunneierne viser til at det finnes rådyr- og elgstamme og en rekke fuglearter som hekker i området, og at disse i dag er beskyttet i reproduksjonstiden ifølge lov om ferdsel på innmark. De mener at dyre- og fuglelivet vil bli ødelagt med permanent turvei/sti med stor ferdsel. De viser til at de i hele prosessen har sagt klart fra at de ikke ønsker turvei/sti over eiendommene og er kritisk til at utredning av turvei/sti har fortsatt uten at deres motstand har kommet frem i det videre planarbeidet. Ingen av grunneierne vil avstå grunn frivillig, og i såfall må en ekspropriasjonsprosess til. De stiller spørsmål om ekstrakostnadene ved å anlegge turvei/sti der denne avviker fra overføringsledningstraséen, og mener det allerede er brukt for mye penger på denne planen. De peker på at det over tid vil påløpe ikke ubetydelige utgifter til veivedlikehold, rydding av søppel og annet skrot både på selve veien og på tilstøtende arealer, og at dette vil medføre forurensning i bekkene.
7 Rådmannen er enig i at dyrka mark til matproduksjon i størst mulig grad skal spares, og har forståelse for at presset på gårdene som er berørt av Follobanen oppleves stort. Samtidig sees arbeidet med overføringsledningen som en gunstig anledning til å etablere flere turmuligheter i nærområdet for en sterkt voksende befolkning i Ski og på Langhus. En turvei som går langs bekkekanten er beregnet til å beslaglegge totalt inntil 8,52 daa jord. Inkludert i dette tallet er eksisterende vegetasjonssone mot bekkekanten på deler av strekningen. Bekkekanten er i dag også omfattet av forskriftskrav om buffersone og deler av strekningen har grasmark i 6 meter bredde. Behovet for driftsveibredde på 2,5 m er også vurdert opp mot behovet for å begrense bruk av dyrkamark. En ulempe blir at drift, vedlikehold og søppelrydding blir noe mer krevende der man ikke kommer fram med kommunens driftsbiler. Omtale av jordlova skal tas med i planprogrammet. Turveien må planlegges slik at dreneringen fra dyrka marka ivaretas, at avrenning til bekken håndteres på en god måte og at frostproblemer forebygges. Det tas ikke sikte på å brøyte turveien om vinteren. Kommunen har engasjert Bioforsk til å bistå med løsninger for overføringsledningen, og dette arbeidet vil kunne omfatte problemstillinger knyttet til turveien/stien. Ferdsel av turgåere langs bekkedraget vil, som grunneierne påpeker, øke forstyrrelsen av dyreog fuglelivet i dette området. I konsekvensutredningen som skal gjennomføres må det gjøres en nærmere vurdering av påvirkning på faunaen og vurdert forebyggende og/eller avbøtende tiltak. Det koster å anlegge turveier, og rådmannen mener derfor at arbeidet med overføringsledningen gir en mulighet til å gi innbyggerne en ny, sentrumsnær turvei til en vesentlig lavere kostnad enn man ellers ville måtte ut med for å få en tilsvarende turvei. Kommunen må legge inn i sine årlige budsjetter utgifter til vedlikehold og søppelrydding på og langs turveien dersom den blir realisert. Styret i sameiet Holen er meget positive til turveien generelt, men ser ikke at det er hensiktsmessig at den starter i Holteveien. De foreslår at turveien heller starter på nedsiden av Follo barne- og ungdomsskole der det er parkeringsplasser. Sameiet vil ikke godta en turvei i Holteveien uten betydelige trafikksikringstiltak. De argumenterer med at Holteveien er underdimensjonert og uoversiktlig i forhold til den trafikken som passerer, og at planen innebærer en vesentlig økning i risikoen for trafikkuhell. De er bekymret for støy og ulovlig parkering på sameiets eiendom fordi det ikke finnes tilgjengelig parkering i Holteveien. De spør også hvilke tiltak kommunen ser for seg for å hindre/redusere innsyn der turveien kommer veldig nær boligene i sameiet. De ber kommunen vurdere skille mellom turveie og sameiets tomt for å redusere utrygghet. Hensikten med forslaget om å legge til rette for at turveien går via Holteveien er å lage en kobling for gående fra Ski sentrum og via St.Hanshaugen, som er et kulturminne og et vakkert utsiktpunkt. Som følge av merknad fra Jernbaneverket vil det de nærmeste årene ikke bli aktuelt å lede turstien til enden av Holteveien og bort til St.Hanshaugen. Turgåere kan ledes til eksisterende sti på vestsiden av sameiet, og det vil være mulig å parkere på Follo barne- og ungdomsskole og Hebekk skole for de som kommer med bil. Det kan skiltes forbud mot å parkere i Holteveien og på privat område i Holen sameie. Behov for trafikksikring for turgåere som krysser Holteveien kan vurderes i planforslaget. Beboer i Holteveien 56, Sundseth, er positiv til planlegging av turvei fra Ski til Langhus, men vil ikke akseptere at den skal starte ved Holen sameie. Årsaken er belastning fra økende trafikk, parkeringsproblemer, slitasje på deres område og hundelufting. Beboeren stiller spørsmål ved om kommunen kan legge en turvei gjennom et privat område, og foreslår heller at turveien starter ved Follo barne- og ungdomsskole eller Hebekk skole der det er P-plasser på kveldstid og i helgene. Se merknader til Styret i sameiet Holen
Beboere i Engveien 52, Simastuen, ser betydelige ulemper ved en sannsynlig bilparkering i nærheten av Follo barne- og ungdomsskole. De mener parkerings- og trafikkpresset er stort nok som det er, og mener det eneste riktige er å gi adgang til den nye turveien fra Hebekk skole. Det er offentlig parkering både ved Follo barne- og ungdomsskole og Hebekk skole, og det er fortau langs hele St.Hansveien. Trafikksituasjonen anses akseptabel med noe turtrafikk som i hovedsak antas å komme på ettermiddag/kveld og i helger når det ellers er lite trafikk til og fra Follo barne- og ungdomsskole. Rådmannen mener at gravhaugen på St.Hanshaugen bør være en del av opplevelsene langs turveien. 8 Beboer i Dalsveien 15, Saglien, går ut fra at overføringsledningen plasseres nær bekken og følger den gamle ledningstraséen. Beboeren er positiv til at eiendommen berøres av planforslaget forutsatt at det kan lages en permanent driftsvei/kjørevei i forbindelse med legging av ny hovedledning, som hans eiendom kan få tinglyst rett til å benytte i fremtiden som kjørevei. Veien ønskes bekostet og laget av kommunen, mens eier av Dalsveien i fremtiden står for drift og vedlikehold frem til annen offentlig eller privat vei. Siden Dalsveien 17 ikke inngår i planforslaget forbeholder beboeren seg retten til å forhandle med denne naboen om eventuell kjøring over sin eiendom. Turveien planlegges lagt på vestsiden av Dalsbekken forbi eiendommene i Dalsveien 15 og 17. Forhold rundt adkomst til ledningen og anleggsarbeidet knyttet til overføringsledningen på disse eiendommene vil bli avklart uavhengig av forslaget om turvei. Beboere i Dalsveien 17, Boggis-Rolfe og Thorvaldsen, ønsker at det blir kjørevei med tinglyst kjørerett fra sin eiendom, forbi nr. 15 og videre til nærmeste bilvei. De ønsker at turstien skal legges på andre siden av bekken og slik at det blir minimalt med innsyn og støy. Beboerne i nr. 17 viser til at deres eiendom får store forandringer etter inngrepet og ønsker å kjøpe noe av nabotomten. De håper at kommunen ordner alt som omhandler dette kjøpet i forhold til kommunale avgifter, tinglysing osv. De viser til gammelt miljøskadelig søppel som bør fjernes. De har behov for dreneringsarbeid rundt hus og anneks og påkobling til avløp, og håper at dette kan ordnes samtidig. Dersom deres adkomstvei skal benyttes til anleggsarbeidet bør det tas høyde for erstatning av ev. skader. Beboerne i Dalsveien 17 er bekymret for økt vannmengde i elva, og foreslår enkelte forebyggende tiltak. De har i dag en bro over elva fra sin eiendom, og håper kommunen kan bistå med ny bro som følge av erosjon. Turveien vil bli lagt på vestsiden av Dalsbekken forbi eiendommene i Dalsveien 15 og 17 for å unngå å gå nært inntil hus og gjennom privat hage. Forhold rundt adkomstveien til disse eiendommene, inngrep, drenering, flom, påkobling til ledningsnettet m.m. vil søkes avklart i forbindelse med arbeidet med overføringsledningene, uavhengig av forslaget om turvei. Beboer i Dalsveien 29 b, Terjeson Bordi, mener at turveien bør legges på sørsiden av elven, både fordi en turvei over hans eiendom på nordsiden vil forringe verdien av eiendommen, og fordi elven flommer over på sørsiden, noe som vil gjøre bruk og vedlikehold av turveien vanskeligere. På sørsiden av bekken er terrenget noe høyere og har fastere grunn, noe som gjør det mer egnet til bruk av turvei. Om kommunen likevel velger å legge turveien på norsiden av elva, bes det om en økonomisk kompensasjon. Rådmannens kommentar Turveien er foreløpig tegnet inn på samme side som Dalsveien 29 b. Kommentaren tas med i den videre vurderingen av hvor man skal krysse elva med bro. Endelig avgjørelse på hvor traséen skal gå vil komme i detaljprosjekteringen.
Nøstvedt gård ved Juul har etter befaringen 30.07.2014 merknader til referatet fra befaringen og en rekke innspill til rapport om Registrering av erosjon langs Dalsbekken. Juul ønsker ikke at turveien knyttes til hans veinett. 9 Turveien vil, som følge av de forberedende arbeidene og behovet for å følge overføringsledningestraséen, i sin helhet bli lagt innenfor Ski kommunes grenser og utenom eiendommen Nøstvedt gård. Forhold knyttet til selve overføringsledningen, erosjonssikring som tas opp i brevet, vil søkes avklart gjennom arbeidet med ledningen og uavhengig av planarbeidet for turveien. Vurdering: Friluftsliv og folkehelse Det er forventet at Oslo og Akershus kommer til å vokse med 350 000 innbyggere innen 2030, og veksten er i utkast til plansamarbeidet for Oslo og Akershus kanalisert til noen prioriterte vekstområder. Ski er ett av områdene som er sett ut til å ta store deler av veksten, og kommunens befolkningsprognoser viser at med en befolkningsøkning på to eller tre prosent vil kommunens innbyggertall stige til mellom 40 og 47.000. En stor del av denne veksten skal kanaliseres til Ski tettsted, og en mindre del til Langhus tettsted. Det er viktig å opprettholde og styrke den økende befolkningens mulighet til å drive aktivitet og friluftsliv i nærhet til der de er bosatt. Den planlagte turstien med eventuelle påkoblinger vil være tilgjengelig for en stor andel av beboerne i Ski og Langhus uten at de må benytte bil, og vil være en kortreist gå- og joggeløype Turstien er planlagt gjennom et vakkert kultur- og naturlandskap, og strekningen byr på varierte opplevelser både knyttet til historie og natur. Akershus fylkeskommune berømmer i sin merknad Ski kommune for å gripe muligheten til å anlegge turvei oppå den nye overføringsledningen når vi allikevel må foreta inngrep i området. Det er i dag få muligheter til å gå tur i kulturlandskapet i Ski. Landbruksareal Det er et mål å sikre en økt bærekraftig matproduksjon i Norge og å begrense omdisponering av jordbruksjord, jfr. Melding til Stortinget nr 9 (2011-2012). Jordbruksarealene i Ski er fulldyrka jord av høy kvalitet. Det er derfor et mål å begrense omdisponeringen av slike arealer. For deler av den strekningen som går gjennom dyrket mark vil turstien ligge i det som i dag er grasdekt buffersone mot bekken, og vil dersom den utformes riktig kunne ivareta noe av den bufferfunksjonen graset har i dag. Dersom turveien bygges med universell utforming slik det ble forutsatt i det politiske vedtaket, forutsetter dette en bredde på mellom 2,3-3 meter. Turveien planlegges i utgangspunktet med 2,5 m bredde for å imøtekomme dette vedtaket og sikre framkommelighet med små driftsbiler til vedlikehold av overføringsledningen, kummer, toppdekke, stikkledninger, søppelrydding m.m. Mellom bekkekanten og turveien bør det være en permanent vegetasjonssone/kantsone på 1,5 m, og mellom turstien og produksjonsarealet bør det være en buffer på inntil 1 m med grasdekt mark. Turveistrekningen som berører eksisterende dyrka mark er målt til å være 1704 m. Summen av areal som går med til turvei og vegetasjonskantsone blir da på totalt inntil 8,52 dekar, ikke 18 dekar slik det har vært hevdet i Østlandets blad. Kantsonen på 1,5 m fra bekkekanten er langs størsteparten av strekningen allerede i dag naturlig kantvegetasjon. De gjenværende landbruksarealene vil bli påvirket av en eventuell turvei bl.a i forhold til drenering, oppstyving av vann mm., men i følge den foreløpige rapporten fra Bioforsk kan dette løses med ulike tekniske tiltak. For å unngå potensielle problemer knyttet til at dreneringsledninger fra jordene fryser har vi konkludert med at en eventuell turvei ikke skal vinterbrøytes. Det vil imidlertid være en mulighet for å etablere en skiløype langs turveien vinterstid.
10 Det er sterk motstand mot etablering av turstien hos samtlige gårdbrukere langs traséen. Fylkesmannen, Naturvernforbundet i Ski og LA-21 forum har alle kommet med merknader der de forutsetter at tapet av dyrka mark begrenses til et minimum. Det har hittil i prosessen vært sett på ulike bredder av turstien, men reduksjonen i tapt dyrka mark ved å ikke legge opp til universell utformet bredde er svært begrenset, og rådmannen anbefaler derfor at det videre planlegges for en bredde som legger til rette for universell utforming og fremkommelighet for kommunens driftsbiler. Omdisponering av dyrket mark vil bli vurdert i henhold til jordloven som en del av konsekvensutredningen. Naturverdier Deler av turveitraséen er forslått lagt gjennom et sårbart naturmiljø. Fra Dalsbroa og nedover er bekken med kantsoner kartlagt som et viktig bekkedrag av nasjonal verdi. Området vil uansett bli berørt i forbindelse med nedgravingen av den nye hovedledningen. For å begrense konsekvensene av inngrepet og eventuell ferdsel langs turstien, må en tilpasse traséen slik at den ikke berører bekkestrengen og opprettholde robuste kantsoner mot elveleiet. Traséen må heller ikke berøre de mest verdifulle naturområdene. Det finnes også en rådyrstamme og elgstamme i området. For å unngå forstyrrelser av viltet og dyr på beite, vil det være båndtvang i området, og det vil skiltes med tydelig informasjon om dette. Konsekvensene av etablering av turstien og økt ferdsel for naturverdier og vilt vil bli utredet i konsekvensutredningen. Som en del av utredningen vil man se på om det er behov for nye og mer detaljerte registreringer, særlig av fugl og vegetasjon. Dette kan eventuelt legges inn som en del av miljøoppfølgingsprogrammet for prosjektet. Planområdet omfatter også slåttemarka på Busterud. Denne er klassifisert som viktig, og omfattes derfor av Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, jfr. forskriftens 3 1). Ski kommune har en plan for å forsøke å restaurere slåttemarka, og denne blir slått hvert år. Turveitraséen er lagt i kanten, utenom selve slåttemarka, og den vil ikke bli berørt av turveien. Konsekvensene av etablering av overføringsledningen vil bli vurdert separat. Kulturminner Den sørligste delen av planområdet ligger delvis innenfor grensa til et av kulturlandskapene vurdert som regionalt og/eller nasjonalt viktige i rapporten Kulturlandskap i Follo. Videre nordover er det registrert en mølle og en gårdssag. Lengst nord i området, der Den Fredrikshaldske kongevei og Den Østre Fredrikshaldske kongevei møtes, er det registrert flere kulturminner, blant annet steinhvelvingsbrua på Haugbro. Turveien vil også bli koblet til flere gamle veifar i området. Dersom en får etablert en tursti med informasjonstavler slik som planlagt vil dette gjøre en del av Skis nyere kulturminner mer tilgjengelig for befolkningen i området. Akershus fylkeskommune er svært positive til dette, og det er også mulig å søke tilskudd til informasjonstiltak av denne typen. Universell utforming I plan- og byggesaksutvalgets vedtak av 8.4.2014 er det forutsatt at turveien skal ha universell utforming. Anbefalinger til universell utforming av turvei i Statens vegvesens håndbøker er 2,3 3 m bredde, stigningen inntil 10 % i vanskelig terreng, nivåsprang maks 2 cm, mest mulig fritt for hindringer og jevn kantavgrensning mot gress. Eventuell belysning skal ha minst 50 lux. Dersom turveien skal benyttes til drift av overføringsledningen er kravet en minstebredde på 2,5 meter. Turveien vil derfor oppfylle kravet til bredde for en universelt utformet turvei. Det er gjort en analyse av hele turveistrekningen, og på flere områder er stigningen for bratt til at det er mulig å legge til rette for universell utforming. Administrasjonen vil i det videre arbeidet se på muligheten for at turstien kan ha universell utforming fra Hebekk til Roaas.
11 Atkomstforhold Det varslede planområdet starter ved Holen sameie, fordi man har sett for seg to startpunkter for turveien; en enkel tursti langs med St. Hanshaugen og Follobanen ned til fordrøyningsdammene ved Hebekk skole, og et startpunkt fra parkeringen ved Hebekk skole. I jernbaneverkets merknad til varselet om regulering kommer det frem at atkomsten fra Holteveien ikke vil være tilgjengelig i anleggsperioden for Follobanen, og at man heller ikke er sikker på hvilken tilgjengelighet dette området vil få på sikt. Detaljprosjekteringen av støttemuren/skråningen gjennom skjæringen ut fra Ski stasjon vil ikke bli avklart før 2020. På bakgrunn av at bruken av de arealene som er regulert til jernbane ikke vil være avklart før 2020 anser rådmannen at en må se på alternative atkomstmuligheter. Rådmannen anbefaler at man i det videre arbeidet ser på mulighetene for å midlertidig eller permanent lede turveien til eksisterende sti mellom Holteveien og Follo barne- og ungdomsskole, og videre til St.Hanshaugen. Dette vil kreve utvidelse av planområdet, og må derfor varsles i henhold til reglene i plan- og bygningsloven. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene av å vedta planprogrammet er de kostnadene som er knyttet til arbeidet med videre planlegging av turveien. De utredninger som har vært gjort og må gjøres i forbindelse med turveien er utredninger en uansett ville ha måttet gjøre i forbindelse med prosjektering av overføringsledningen. I detaljprosjekteringsfasen for overføringsledningen vil en kunne synliggjøre de ekstra kostnadene som påløper ved etablering av turveien. Rådmannen mener at arbeidet med overføringsledningen gir en mulighet til å gi innbyggerne en ny, sentrumsnær turvei til en vesentlig lavere kostnad enn man ellers ville måtte ut med for å få en tilsvarende turvei. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Regulering av en turvei som planlagt vil både ha positive og negative konsekvenser for bærekraftig utvikling. Etablering av en turvei i kort avstand til store befolkningsgrupper vil kunne bidra til at flere mennesker kommer seg ut i naturen på en enkel måte. Dette vil ha positive effekter på folkehelsen, både på grunn av at folk holder seg i bevegelse, og de positive psykiske effektene naturopplevelse har. Tilgang til kulturlandskap og naturverdier vil på sikt kunne etablere nærhet og eierskap til kulturlandskap og naturverdier i nærområdet, og medføre at folk vil ønske å verne om disse. Dersom turstien etableres i en bredde som gjør det enklere å komme til med mindre kjøretøyer vil dette også sikre vedlikehold av bekkeløpet, og slik sett kunne bidra til å forebyggeforurensning og flomproblemer. I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I henhold til lovens 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vedtaket av foreliggende planprogram er med på å oppfylle kravet i 8, og vil gi gunnlag for de vurderinger som skal gjøres etter 9-12 når planforslaget foreligger.
12 Konklusjon: Det er kommet inn mange synspunkter på forslaget om turveien, men få kommentarer til selve planprogrammet i høringsperioden. De som er kommet inn er alle vurdert innarbeidet i forslaget til planprogram som nå foreligger. Rådmannen anbefaler at planprogrammet vedtas, og at administrasjonen jobber videre med saken frem mot 1. gangsbehandling av reguleringsplanen. Ski, 24.10.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til planprogram b) Kart over foreløpig trasé for turvei og overføringsledning c) Innkomne merknader. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling 07.04.2014: Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at det blir lagt til rette for universell utforming, og at det blir tilpasset bevegelseshemmede med bl.a. hvilepunkter i stigninger. Med henvisning til SWECOs rapport side 13, mener Rådet for likestilling av funksjonshemmede at dette skal være en belyst turvei. Rådet for likestilling tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at det blir lagt til rette for universell utforming, og at det blir tilpasset bevegelseshemmede med bl.a. hvilepunkter i stigninger. Med henvisning til SWECOs rapport side 13, mener Rådet for likestilling av funksjonshemmede at dette skal være en belyst turvei. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. Plan og byggesaksutvalgets behandling 08.04.2014: Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte 07.04.14 ble delt ut i møte. Inger-Lise Andresen, AP fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet Votering: Forslag til vedtak med Inger-Lise Andresen, AP sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt
Vedtak: Plan- og byggesaksutvalget gir planavdelingen fullmakt til å arbeide videre med en reguleringsprosess for tursti på overføringsledning Ski-Haugbro. Avgrensning av planområdet gjøres etter en grundig tverrfaglig vurdering før det varsles oppstart av planarbeidet. Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet 13 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling 10.11.2014: Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at et slikt nyanlegg følger kravene til universell utforming i forhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at et slikt nyanlegg følger kravene til universell utforming i forhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Plan og byggesaksutvalgets behandling 11.11.2014: Delt ut i møte: Brev fra Kråkstad og Ski Bondelag datert 14.10.14 vedr. forsinket innspill til tursti Ski Haugbro med rådmannens kommentarer ble også sendt på mail til medlemmer og varamedlemmer i Plan og byggesaksutvalget 11.11.14. Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte 10.11.14 ble delt ut i møte. Utvalget fremmet følgende forslag til vedtak: Plan og byggesaksutvalget avviser forslag til planprogram for regulering av turvei på overføringsledningen Ski-Haugbro. Ski kommune avslutter arbeidet med reguleringsplan for nevnte turvei. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Plan og byggesaksutvalget avviser forslag til planprogram for regulering av turvei på overføringsledningen Ski-Haugbro. Ski kommune avslutter arbeidet med reguleringsplan for nevnte turvei.