Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 18:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til [email protected] senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: RFF-28/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE RFF-29/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD RFF-30/14 REGULERINGSPLAN TURSTI SKI - HAUGBRO - 1.GANGSBEHANDLING OG VEDTAK AV PLANPROGRAM RFF-31/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN RFF-32/14 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 RFF-33/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN EVENTUELT Ski, Hans Martin Larssen leder

2 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: 027 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 26/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 28/ Utvalg for omsorg og helse 45/ Kommunestyret / MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE Forslag til vedtak: 1. Kommunal middagsproduksjon til hjemmeboende avvikles i løpet av våren Kommunen informerer hjemmeboende brukere om private leverandører av middager og andre matvarer. 3. Kommunen bistår brukere som trenger hjelp til matbestilling hos private leverandører. 4. Disponeringen av den frigjorte kapasiteten vurderes i egen sak. Ingress/hovedbudskap: I sak 118/13 budsjett- og handlingsplan, fattet kommunestyret følgende verbalforslag: «Varmmatproduksjon til personer utenfor institusjon konkurranseutsettes». Denne saken belyser hvordan matlevering til eldre og kronisk syke utføres i kommunen i dag, og hvilke alternative matleveringer brukerne kan benytte seg av. Saksopplysninger: Rådmannen definerer kommunestyrets vedtak til å omhandle middagsproduksjon til hjemmeboende brukere. Kommunen har middagsproduksjon til andre brukere utenfor institusjon men da via servicesenteret i Kirkeveien 3, dagsentrene og Kråkstadtunet. Disse tjenestene berøres ikke i foreliggende sak. Kommunen er ikke forpliktet til å produsere mat og transportere dette til brukere, men har et ansvar for å sørge for at brukere sikres tilgang på variert og godt kosthold. Kommunen har en plikt til å tilberede og hjelpe til med mating for brukere som ikke klarer dette selv. Kommuner løser dette ulikt i dag. Utviklingen i større kommuner er at all tradisjonell og kommunal matproduksjon og transport avvikles, til fordel for matbestillinger fra private leverandører som leverer på døren ferdigmiddager som varmes i mikro. I Ski kommune får ca. 100 hjemmeboende brukere middagslevering fra kjøkkenet på Solborg. Kjøkkenet på Solborg produserer disse middagene som blir kjølt ned, vakuumpakket og transportert til brukere 2 ganger per uke. Ordningen med varmmat som ble kjørt hjem til brukere ble avviklet for flere år siden. I dag er det nedkjølt mat som kjøres ut. Brukere i kommunen kan velge mellom matlevering fra Solborg og handling fra hjemmetjenesten. Frivilligsentralen bistår også flere hjemmeboende med handling. Hjemmetjenesten hjelper til med tilberedning og mating der det er nødvendig. Alle brukere må selv betale for mat, transport og praktisk bistand knyttet til handling. Kommunen har ingen fortjeneste på salg av middager til hjemmeboende. Side 2

3 3 Samhandlingsreformen legger opp til at flere eldre skal være hjemme lenger og motta nødvendige tjenester fra kommunen. Dette gjør at kommunen må forberede seg og legge til rette for ordninger som sikrer god og næringsrik mat, variasjon, valgfrihet og et effektivt system for matlevering. Oppegård og Oslo kommune har sluttet å handle for brukere i matbutikker. De har heller ingen kommunal produksjon av middager som leveres hjem til brukere, og de lager heller ikke middager til brukere fra bunnen av. Praksis har utviklet seg til å varme ferdigmiddager i mikro, og det er vanlig å sette som krav at brukere som trenger hjelp til tilberedning og mating må ha mikro og innkjøpte ferdigmiddager. Det finnes i dag stort utvalg av ferdigmiddager med kjøtt, fisk, vegetar, glutenfritt, laktosefritt og halal i tillegg til grøt, pannekaker og desserter. I Oppegård og Oslo er det fast praksis at alle brukere blir spurt om de trenger hjelp til matbestilling/handling av matvarer. Deretter får brukere informasjon om leverandører som tar i mot bestilling og kjører hjem. Det finnes brosjyrer og produksjonskataloger med ulike middager og matvarer som hjemmeboende kan velge fra, og dette blir ofte gjort i samarbeid med hjemmetjenesten. Brukere som ikke klarer å bestille selv via telefon, faks eller internett får hjelp til å sette opp bestillingsliste av hjemmetjenesten som også sender til leverandør. Det er per i dag flere leverandører av ordinære matvarer og ferdigmiddager som leverer til private hjem i Skiområdet. Både Oslo og Oppegård kommune er klar på at kommunen ikke er en part i en slik ordning, men at dette er et forhold mellom den enkelte bruker og matleverandøren. Kommunene gir ut informasjon om leverandører, og brukere velger fritt leverandør. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at dette fungerer godt og at brukere er fornøyde. Vurdering: Siden middagslevering ikke er en lovpålagt oppgave kan det være en god løsning å avvikle ordningen under forutsetning av at det for innbyggerne finnes gode tilbud og utvalg på ferdigmiddager i det private markedet. Når kommuner konkurranseutsetter sine tjenester så er det gjerne tjenester kommunen har en plikt til å yte. Middagslevering er et forhold mellom bruker og leverandør og kommunen trenger derfor ikke å gå veien om konkurranseutsetting med mindre kommunen selv ønsker og videreføre og dermed konkurrere om tjenesten. Rådmannen mener at den administrative innsatsen som må legges i en konkurranseutsettingsprosess er unødvendig all den tid tjenesten i seg selv kan avvikles. Ski kommune må forberede seg på framtidens utfordringer og finne en løsning på matlevering som sikrer god flyt og effektivitet, samtidig som brukeres valgfrihet og behov for god og næringsrik mat ivaretas. Konkurranseutsetting av matlevering er uhensiktsmessig når det finnes private leverandører og produsenter av sunn og næringsrike middager som selges i butikker og via andre private leverandører. Erfaringer fra Oppegård og Oslo er positive når det gjelder bestilling og matlevering fra private leverandører. Det er et prinsipp i Samhandlingsreformen at private og frivillige må få slippe fram med sine løsninger og forslag overfor hjemmeboende på mange arenaer, og kommunene må i større grad enn i dag bli tilretteleggere. Produksjon, pakking og transport av middager til hjemmeboende er en ressurskrevende oppgave. Hjemmeboende skal også ha andre matvarer enn middager, og dette løses i dag via hjemmetjenesten og Frivilligsentralen. Private leverandører kan levere både middager og andre dagligvarer. En omlegging av praksis rundt matlevering i Ski vil effektivisere matlevering til hjemmeboende. Brukere får velge middager og andre dagligvarer på bakgrunn av produsentkataloger, og hjemmetjenesten skal bistå med bestillinger til de som ikke klarer dette selv. Økonomiske konsekvenser: En gjennomgang viser at brukernes betaling for maten ikke representerer selvkost. Dette betyr at en avvikling av tjenesten vil gi noen besparelser. Det er krevende å fastslå omfanget av de økonomiske besparelsene ved en endret praksis. En avvikling av matproduksjon og pakking vil frigjøre ressurser på Solborg, men samtidig vil det være behov for noe økte ressurser i hjemmetjenesten på å bistå flere brukere med bestilling.

4 4 Kjøkkenet på Solborg er heller ikke tilført ressurser for den økte produksjonen de må ivareta i forbindelse med at både kafeteriaen på Langhus ikke lenger kan produsere til dagsenteret der, og at Finstadtunet har fått flere sykehjemsplasser. Det vil foreligge noen besparelser innen transporttjenesten, men i stedet for at denne tjenesten nedbemannes nå foreslår rådmannen at beslutningen utsettes. Bakgrunnen er at det er under utredning en sak om kommunal transportordning for funksjonshemmede. I denne sammenheng pekes det på at det vil være behov for sjåførstilling for å kunne øke ut transporttjenesten. Disse 2 sakene er det derfor viktige å se i sammenheng. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En omlegging av middagsleveringen vil styrke effektiviteten for kommunen og øke valgmulighetene for brukerne. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at matlevering til hjemmeboende utføres av andre enn kommunen. Dagens produksjon og pakking på kjøkkenet på Solborg avvikles etter at brukeren har fått mulighet til å finne alternative løsninger. Rådmannen forsikrer at alle eldre og kronisk syke som trenger hjelp til bestilling av matvarer får et slikt tilbud fra hjemmetjenesten, og at eldre og kronisk syke som trenger hjelp til tilberedning av mat og eventuell mating får dette fra hjemmetjenesten som i dag. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef

5 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: F11 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 29/ Eldrerådet 27/ Utvalg for omsorg og helse 46/ Kommunestyret / KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene og utgiftene dekkes via omdisponering av midler etter avvikling av middagsutbringingen til hjemmeboende. 3. Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. Ingress/hovedbudskap: Rådet for likestilling av funksjonshemmede har i sak 35/13 bedt Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saken ble fulgt opp i sak 15/14 i Rådet for likestilling av funksjonshemmede og sak 29/14 i Utvalg for omsorg og helse. Foreliggende sak legges frem med forslag om å etablere en kommunal transportordning for aktuelle arbeidstakere på Empo AS og for brukere av dagsenter og arbeids- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. Saksopplysninger: Enkelte arbeidstakere som er vurdert som kvalifisert til arbeid ved Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må i følge Empo AS si fra seg arbeidsplassen. Ifølge Empo AS dreier det seg per i dag om 11 personer. Empo AS er et selvfinansierende kommunalt aksjeselskap. Selskapet har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede. De fleste arbeidstakere ved Empo AS er uføretrygdede. Empo AS er et arbeidsmarkedstiltak som gir et arbeidstilbud til personer som har problemer med å få arbeid innenfor det ordinære arbeidsliv. Kommunen har en etablert transportordning som blant annet ivaretar persontransport til kommunens dagsenter. Per i dag er det 55 brukere som mottar denne transporttjenesten. Dersom det foreslåtte ressurssenteret for personer med demens opprettes på Solborg fra 2016, vil behovet for transport øke for denne målgruppen. Kommunen har også vært kontaktet med spørsmål om transport for funksjonshemmede som har fått tilbud om et dag- og aktivitetstilbud på Dagbo. Flere av disse er multifunksjonshemmede og pårørende har begrensede muligheter til å besørge eller finansiere transporten. Side 5

6 6 Siden alle brukerne i de omtalte målgruppene er uføretrygdede, finnes det ikke ordninger som dekker transportutgiftene deres. Noen få kan benytte offentlig transport, men da må denne være av en slik art at den ligger nær og har hyppige avganger. Kartlegginger som er gjort har avdekket at majoriteten av de aktuelle brukerne har behov for transportbistand av helsemessige årsaker og av hensyn til beliggenheten for deres bopel. Vurdering: Rådmannen anbefaler at kommunen finansierer transporten for de arbeidstakerne ved Empo AS og de brukerne av dagsenter/dagbo som av helsemessige grunner ikke kan benytte offentlig transport eller selv gå til arbeid/dagtilbud. Kommunen kan da enten velge å kjøpe tjenesten eller besørge transporten i egen regi. Basert på erfaringer fra skoleskyss vil taxi-transport for en rullestolbruker påløpe seg til ca per år dersom vedkommende skal ha tur-retur, arbeid-hjem 230 dager i året. Transporttjenesten i kommunen er en sjåfør/vaktmestertjeneste med til sammen 7 ansatte i 6,5 årsverk. 4 av de ansatte besørger transporten av dagsenterbrukere på morgen og ettermiddag, mens de øvrige på samme tidspunkter utfører vaktmesteroppdrag. Dersom tjenesten skal kunne ivareta flere kjøreoppdrag må noe kapasitet frigjøres og det må anskaffes en ekstra buss. 5 personer kan besørge kjøreoppdragene og vaktmesteroppdragene kan forskyves til senere på dagen. Det er i en annen sak foreslått at middagsleveringen til hjemmeboende avvikles. Dersom det gjøres kan den frigjorte kapasiteten omdisponeres til nye kjøreoppdrag. Økonomiske konsekvenser: Innkjøp av buss tilpasset rullestolbrukere er estimert til å koste 1 mill. kroner. Midlene foreslås tatt fra disposisjonsfond. Under forutsetning av at ordningen med middagslevering til hjemmeboende avvikles, kan sjåførressurser omdisponeres til persontransport for arbeidstakere på Empo AS og til transport for nye brukere på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. Det foreligger noe usikkerhet rundt den totale fremtidige kapasiteten og rådmannen vil komme tilbake med en ny vurdering i forbindelse med detaljplanleggingen av det foreslåtte ressurssenteret på Solborg. Dette vil bli vurdert under utarbeidelsen av neste års budsjettforslag for Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Å delta i arbeid og meningsfulle aktiviteter er viktig i et helsefremmende perspektiv. Konklusjon: Rådmannen foreslår at det etableres en kommunal transportordning for brukere som av helsemessige grunner har behov for spesialtransport til arbeid på Empo eller til dagplass i kommunal regi. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som ligger i saksmappen: a) Sak 35/13 fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede b) Sak 29/14 fra Utvalg for omsorg og helse Eli Thomassen kommunalsjef

7 Saksbehandler: Ingeborg Austreng Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 13/ Plan og byggesaksutvalget 15/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/ Plan og byggesaksutvalget 47/ REGULERINGSPLAN TURSTI SKI - HAUGBRO - 1.GANGSBEHANDLING OG VEDTAK AV PLANPROGRAM Forslag til vedtak: Plan- og byggesaksutvalget vedtar forslag til planprogram for regulering av turvei på overføringsledningen Ski - Haugbro, sist revidert etter offentlig ettersyn. Administrasjonen i Ski kommune arbeider videre med en reguleringsplan som kan fremmes til politisk behandling og offentlig ettersyn. Ingress/hovedbudskap: Det skal legges ny overføringsledning fra Ski til Haugbro. I den forbindelse ser Ski kommune på mulighetene for å legge en turvei på traséen for overføringsledningen. Det jobbes tverrfaglig med dette i kommunen, og aktuelle problemstillinger er knyttet til dyrket mark, naturmangfold og mulighetene for universell utforming av en eventuell sti. Det er utarbeidet et planprogram som har vært sendt på høring sammen med varsel om oppstart, og dette skal nå vedtas før en jobber videre med planen. Saksopplysninger: Det skal legges en ny overføringsledning fra Ski til Haugbro. I forbindelse med dette ble det gjennomført møter mellom kommunalteknisk avdeling, landbrukskontoret og grunneiere med dyrket mark for å se om en kunne realisere en turvei på ledningstraséen ved hjelp av ulike tilskuddsordninger i landbruket. Det ble konkludert med at det ville være mer forutsigbart på lang sikt dersom en regulerer inn en turvei. Plan- og byggesaksutvalget behandlet en sak om mulighetene for å planlegge en turvei på traséen for overføringsledningen, og fattet følgende vedtak: «Plan- og byggesaksutvalget gir planavdelingen fullmakt til å arbeide videre med en reguleringsprosess for tursti på overføringsledning Ski-Haugbro. Avgrensning av planområdet gjøres etter en grundig tverrfaglig vurdering før det varsles oppstart av planarbeidet. Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet.» For å følge opp dette vedtaket har det vært jobbet tverrfaglig i kommunen, og representanter for planavdelingen, enhet for kommunalteknikk, enhet for kultur og friluftsliv, miljøvernleder, grunnerverver og Follo landbrukskontor har vært involvert i prosjektet. Sweco er leid inn som konsulenter for planlegging av overføringsledningen, og har også jobbet med mulighetene for etablering av tursti, samt utarbeidet utkast til planprogram for planen. Side 7

8 Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av virksomhetslederne for kommunalteknikk, kultur og fritid, plan-, byggesak- og geodata, samt landbrukssjefen i Follo. 8 En utvidet arbeidsgruppe foretok en befaring langs hele strekningen for overføringsledningen og eventuell tursti I løpet av juni ble alle grunneierne langs strekningen invitert til møter/befaring på utvalgte steder langs traséen. Det ble avholdt fire befaringer. Grunneierne fikk opplysninger om prosjektet, anledning til å komme med innspill og det ble skrevet referater som ble sendt ut til alle inviterte. Hovedpunktene fra befaringene gjengis kort og kommenteres her: Grunneiere fra Hebekk skole - Dalsbrua - møte ved P-plassen på Hebekk skole I dette møtet deltok også Landbrukskontoret i Follo ettersom overføringsledningen og en eventuell tursti i dette området vil berøre dyrket mark. Det var sterk motstand mot turstien blant grunneierne på denne strekningen. Hovedargumentet deres mot turstien er at det vil medføre tap av dyrket mark og vanskeliggjøre drift av gjenværende dyrket mark på grunn av problemer med drenering, søppel, ferdselskonflikter mm. De påpekte også at økt ferdsel vil kunne forstyrre biologisk mangfold som har leveområder i tilknytning til dyrket mark, slik som åkerrikse. Grunneierne har ingenting i mot at det må bygges ny overføringsledning, men de mener at kommunen ikke er avhengig av en driftsvei for å kontrollere kummene på ledningen. Det vil være mulig for kommunen å kjøre over dyrket mark dersom det oppstår problemer med ledningen. Kommentar Ski kommune er opptatt av at minst mulig dyrka mark skal gå tapt til en turvei/sti. Derfor planlegges det at turveien/stien skal gå langs bekkekanten, selv om overføringsledningen enkelte steder vil måtte gå i en mer rett linje over jordet. Ski kommune har fått Bioforsk til å gjennomføre en vurdering av miljøtiltak for å redusere driftsulemper knyttet til etablering av ny hovedledning Ski-Haugbro i Ski kommune, og avbøtende tiltak tilknyttet til denne og en eventuell turvei. Virkningen av ferdsel på det biologiske mangfoldet vil bli utredet i konsekvensutredningen. Dersom en ny turvei blir realisert, må Ski kommune legge inn i sine årlige budsjetter utgifter til vedlikehold og søppelrydding. (Se også rådmannens kommentar til grunneiernes uttalelse av , der de ulike temaene er drøftet mer utdypende.) Grunneiere i Nordre Dalsvei De grunneierne som møtte på befaringen var negative til at turvei legges mellom deres boligeiendommer og bekken, bl.a. fordi det ville hindre dem i å dele fra tomt i den retningen eller å benytte området til kjøkkenhage. De foreslo at stien kunne ta av fra Norde Dalsvei og skråføres nord-vest ned mot bekken for å unngå deres eiendommer. Kommentar Området der det kan være aktuelt å legge turveien er avsatt til LNF-område i kommunedelplanen eller regulert til offentlig friområde, og det er fra kommunens side ikke ønsker om planendringer som kan åpne opp for ytterligere bebyggelse i retning bekken. Det som vurderes i dette prosjektet er å anlegge en sti på overføringsledningen, og kommunen ønsker så langt som mulig å unngå større avvik fra traséen som foreslått på befaringen. Dersom det legges opp til at turveien på deler av strekningen går langs trafikkert vei vil dette gjøre at turgåerne mister opplevelsen av det rike natur- og kulturlandskapet. Grunneiere i Dalsveien Grunneierne her var i hovedsak positive til prosjektet, men tydelige på at de ønsket at turstien skulle gå på vestsiden av bekken på deler av strekket, både for å unngå deres hager, og fordi det i perioder er oversvømt og bløtt på østsiden av bekken. Det ble videre diskutert om man i forbindelse med etablering av den nye overføringsledningen kunne endre atkomsten til området.

9 Kommentar Innspillene er i hovedsak tatt hensyn til, og stien er lagt på vestsiden av bekken langs de strekningene der det er hager helt ned til bekken på østsiden 9 Innspill som har med overføringsledningen å gjøre vil bli avklart uavhengig av forslaget om turvei. Villa utvikling og Nøstvedt gård (Ås) Villa utvikling er positive til prosjektet og opptatt av at turveien blir tilgjengelig fra de nye boligene i Kongslia. Grunneier på Nøstvedt gård ønsket ingen ny påkobling til eksisterende stisystem på sin eiendom. Kommentar Innspillene er hensyntatt. Fagrapport som vurderingsgrunnlag Ski kommune har i forbindelse med prosjektet for overføringsledningen fått Bioforsk til å utarbeide en rapport «Vurdering av miljøtiltak for å redusere landbruksavrenning knyttet til etablering av ny hovedledning Ski-Haugbro, Ski kommune. Avbøtende tiltak knyttet til etablering av ny hovedledning og eventuell turvei». Det foreligger en foreløpig versjon av denne rapporten, som er bakgrunn for de vurderingene som blir gjort i forhold til landbruksareal. Varsling av planarbeid Varsel om oppstart av reguleringsplan og høring av planprogram ble sendt ut og kunngjort I brev av ble høringsfristen utsatt til for å oppfylle kravene til høringsfrist for planprogrammet. Uttalelsene er oppsummert og kommentert. Oppsummering av uttalelser til varsel om oppstart merknader til planprogram Det er kommet inn 14 uttalelser til varsel om oppstart og planprogram. Uttalelsene er fra følgende myndigheter, organisasjoner, foreninger og personer: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av Akershus fylkeskommune, brev av Jernbaneverket, brev av Statens vegvesen, vegavdeling Akershus, Planseksjonen, brev av Naturvernforbundet i Ski, brev av Lokal agenda 21-forumet i Ski, brev av Norsk ornitologisk forening, Oslo og Akershus, brev av Grunneiere, landbrukseiendommer v/ Svend Erik Kværner, Ingrid og Asbjørg Langberg, Anita og Sverre Tallaksrud, Oddbjørn Isaksen, Hilde og Erling Endsjø, brev av Styret i sameiet Holen, e-post av Beboer i Holteveien 56, Ivar Sundseth, brev av Beboere i Engveien 2, Marit og Ivar Simastuen, e-post Beboer i Dalsveien 15, Per T. Saglien, brev av Beboer i Dalsveien 29B, Svein Terjeson Bordi, e-post av I tillegg er det tidligere kommet inn tre skriftlige innspill etter informasjonsmøte og forberedende befaringer som ble gjennomført i mars- juni 2014: Beboer i Dalsveien 15, Per T. Saglien, brev av Beboer i Dalsveien 17, Zoe Boggis-Rolfe og Terje Thorvaldsen, brev av Nøstvedt gård v/ Lars Juul, brev av

10 10 Uttalelser og kommentarer: Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) forutsetter at tilretteleggingen for turvei skjer på en måte som minimerer tapet av dyrka jord, og at avbøtende tiltak knyttet til viktige naturtyper, vannforurensning og fremmede arter følges opp. FMOA vurderer at forslaget til planprogram inneholder sentrale utredningstema. De mener at det er viktig å utrede alternative veitraséer som ikke berører viktige eller utvalgte naturtyper. Det forutsettes at det tas hensyn til landbrukets behov for godt arronderte arealer, og at tilrettelegging og drift av turveien planlegges med sikte på å unngå konflikt mellom interessene knyttet til jordbruksdriften på den ene siden, og natur- og friluftsinteressene på den andre. Rådmannens kommentar: Ski kommune er opptatt av at minst mulig dyrka mark skal måtte gå tapt til en turvei/sti. Derfor planlegges det at turveien/stien skal gå langs bekkekanten, selv om overføringsledningen enkelte steder vil måtte gå i en mer rett linje over jordet. Langs bekkekanten er det i dag på deler av strekningen en naturlig vegetasjonssone og/eller etablert en buffersone med gras som skal motta avrenning fra jordbruksareal. Kravet om buffersone kom i form av forskrift om miljøkrav i PURA Turveistrekningen som berører eksisterende dyrka mark er målt til å være 1704m. Turveien planlegges i utgangspunktet med 2,5 m bredde for å imøtekomme vedtak om universell utforming (UU) og framkommelighet med små driftsbiler til vedlikehold av overføringsledningen, kummer, toppdekke, stikkledninger, søppelrydding m.m. Mellom bekkekanten og turveien bør det være en permanent vegetasjonssone/kantsone på 1,5 m, og mellom turstien og produksjonsarealet bør det være en buffer på inntil 1 m. Summen av dyrka mark som går med til turvei og vegetasjonskantsone blir da på totalt inntil 8,52 dekar. Overføringsledningen vil, som følge av konklusjoner fra forprosjektet, måtte gå gjennom en svært viktig naturtype langs Dalsbekken, og turveien planlegges i hovedsak å følge denne anleggstraséen. Det er utarbeidet et eget miljøoppfølgingsprogram (MOP) for overføringsledningen som også kan omfatte anleggs- og driftsfase for turstien. Denne MOPen omfatter forebyggende og avbøtende tiltak for dyrka mark, forurensning, naturmangfold, fremmede arter, vannkvalitet, støy m.m. Forslaget til turvei er i utgangspunktet knyttet til anleggsveien som må etableres til arbeidet med overføringsledningen. Det vil bli sett på alternative turveitraséer der det ikke er mulig å følge ledningstraséen, og påkoblingsstier der turgåere kan ledes til/fra eksisterende gangveier og stier, men å utrede helt andre turveialternativer vil ligge utenfor mandatet for dette prosjektet. Akershus fylkeskommune (AFK) berømmer Ski kommune for å gripe muligheten til å anlegge turvei oppå den nye overføringsledningen når de likevel må foreta inngrep og det skal lages en anleggsvei. De er positive til at det aktuelle området gjøres mer tilgjengelig for innbyggerne i Ski og mener turveien vil kunne åpne for nye muligheter til å formidle kommunens kulturhistorie. De mener videre det er positivt at turveien vil gå mellom Ski sentrum og andre boligområder. AFK mener at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende regionale planer. Når det er avklart nærmere hvor turveien vil avvike fra ledningstraséen, vil de vurdere nærmere om det er behov for registreringer av automatisk fredete kulturminner, og om det vil være konflikt med kjente funn. De anbefaler at det jobbes med å få koblet den nye turveien til eksisterende gamle veifar i området, slik planprogrammet legger opp til. AFK opplyser at de har et nasjonalt turskiltprosjekt der kommunen kan motta støtte til informasjonsskilt i nettopp dette prosjektet. Rådmannens kommentar: AFKs positive syn tas til etterretning, og de vil involveres i det videre planarbeidet.

11 11 Jernbaneverket (JBV) påpeker at turveitraséen går gjennom arealer regulert til ny Follobane. Detaljprosjekteringen av jernbanen vil først være klar i 2020, og de ber kommunen avvente eller endre foreslått traséalternativ i dette området. De ser helst at turvei legges minimum 10 m fra nærmeste spor for ny Follobane, og at det legges inn i rekkefølgebestemmelsene at område regulert til jernbane ikke vil være tilgjengelig før anleggsarbeid knyttet til Follobane-prosjektet er ferdig. Rådmannens kommentar: Det vil i planprosessen søkes alternative løsninger for å unngå det regulerte området til Follobaneprosjektet er ferdig. Et alternativ er å lede turveien midlertidig eller permanent til eksisterende sti mellom Holteveien og Follo barne- og ungdomsskole. Statens vegvesen er positive til det varslede planarbeidet, og de har ingen merknader til forslag til planprogram. Naturvernforbundet i Ski (NiS) har stor forståelse og respekt for grunneierne som ønsker å dyrke mat i stedet for å gi fra seg areal til ulike andre formål. Samtidig mener de at det er viktig at innbyggerne i Ski får tilgang til stier i kulturlandskapet for å etablere en nærhet og eierskap til sitt nære kulturlandskap. De mener dette igjen kan føre til at folk vil ønske å verne om sitt kulturlandskap fremfor å ha en likegyldig holdning til om det i framtiden utbygges eller ikke. De viser til omfanget av tapt dyrkamark vs. kravet om universell utforming (UU) og spør om det heller skal etableres en enklere tursti som følger bekken og som ikke krever så store inngrep på dyrket mark. NiS omtaler mulighet for å rydde tursti fra Oppegårdveien ved Tallaksrud via pumpestasjonen på Roås og videre opp til Nordåsveien og Langhus stasjon. De mener også at det kan etableres en tursti langs jordet nedenfor Dalsåsen som ikke behøver å berøre dyrket mark i særlig grad. Rådmannens kommentar: Det vises til kommentar til FMOA om tap av dyrka mark. Dersom man begrenser bredden på turveien til 1,5 m og ikke tar høyde for UU, vil tapet av dyrka mark reduseres fra 8,52 til 6,82 dekar. Administrasjonen har vurdert å redusere turveibredden, men ser at arealet som spares blir begrenset, og at det derfor i utgangspunktet ønskes å tilrettelegge for UU og driftsveibredde der dette er mulig. Tilknytning til en tursti fra Tallaksrud til Nordås er ønskelig, men uten at denne tverrforbindelsen reguleres i dette prosjektet som er knyttet til overføringsledningen. Lokal Agenda 21-forumet i Ski (LA21) er skeptisk til å legge beslag på jordbruksareal. De er ikke sikker på om det i etterkant er behov for å ha en driftsvei for å gjennomføre tilsyn og reparasjoner. De er positive til å samarbeide om turvei på deler av strekningen mellom Ski og Haugbro, og ser muligheten for å få realisert idéen om turstien mellom Langhus og Hebekk som NiS også omtaler. Denne tverrforbindelsen vil bedre tilgjengeligheten og øke oppmerksomheten mot verdifulle naturtyper i et område med stort potensiale i helseperspektiv. Rådmannens kommentar: Se merknad til FMOA og NiS. Norsk ornitologisk forening, Oslo og Akershus (NOF) ser det som positivt at Ski kommune ønsker å benytte anleggsveien for overføringsledningen til å etablere tursti eller turvei i jordbrukslandskapet. De mener likevel at hensynet til jordvern, natur- og kulturverdier må veie tyngre enn befolkningens ønske om tilgjengelighet. De peker på den rike edelløvskogen i Dalsåsen, gammel barskog nedenfor Møllebakken og naturtypen langs Dalsbekken der det er registrert en rekke fuglearter, områder som ikke må forringes av anleggsarbeid eller etablering av tursti. NOF ønsker at en turvei bør fokusere på natur- og kulturinformasjon og at «Den naturlige skolesekken» bør inngå i planleggingen. Turveien må ikke være belyst. NOF er svært kritisk til at planprogrammet legger opp til en konsekvensutredning som må gjennomføres i en årstid som ikke gir tilstrekkelig informasjon om fuglelivet i området, og de forventer at dette rettes opp med en grundig kartlegging i perioden mai-juni 2015.

12 12 Rådmannens kommentar: Det vil i arbeidet med konsekvensutredningen bli vurdert behov for ytterligere kartlegging av fugleliv og andre naturmiljøverdier, og dette må gjøres i sommerhalvåret. De registrerte naturtypene i Dalsåsen og ved Møllebakken vil ikke bli direkte berørt av turveien, men avbøtende tiltak knyttet til bl.a. støy i anleggsperioden og ferdsel på turstien vil måtte vurderes i konsekvensutredningen og innarbeides i miljøoppfølgingsprogrammet. Belysning av turveien vil ikke bli vurdert i det videre planarbeidet, fordi dette vil medføre ekstra inngrep og bli et fremmedelement i kulturlandskapet og naturmiljøet. Det er et mål å etablere natur -og kulturinformasjon langs turstien og gjerne bruke dette i pedagogisk sammenheng. Grunneierne Kværner, Langberg, Tallaksrud, Isaksen og Endsjø mener gangvei/sti vil medføre et betydelig tap av veldreven jord med stor matproduksjon. De går samlet sterkt mot tursti/vei på alle sine eiendommer. Noen av grunneierne har allerede hatt et stort tap av matjord ved etablering av Follobanen og synes det er urimelig å miste mer. Alle grunneierne ser behovet for å legge ny avløpsledning, men ingen ser behovet for turvei/tursti. Disse grunneierne har tatt utgangspunkt i krav om universell utforming og tapt dyrkamark i bredde på 10m, og beregnet et tap på 18 dekar dyrkamark. De påpeker at omtale av jordlova er utelatt i planprogrammet. De mener også at det ikke er behov for permanent driftsvei/anleggsvei og argumenterer bl.a. med erfaring fra eksisterende overføringsledning som har ligget siden Grunneierne peker på andre alternativer til ny turvei, herunder eksisterende gang-/sykkelvei langs Langhusveien, lysløype/sti mellom Ski skole og Langhus skole og turvei/stinett mellom Haugbro og Dagbo på Hebekk. Det vil også være naturlig med en gang- og sykkelvei langs Oppegårdveien. De viser til at man fritt kan ferdes på dyrka mark utenom vekstsesongen, og at opplevelsen av kulturlandskapet ikke er særlig større fra bekken enn fra Langhusveien/Oppegårdveien. Når det gjelder avrenning fra dyrka mark mener de det vil kreves store tekniske tiltak med grøfter, kummer og rør under turveien/stien og store grasdekte arealer til rensning av vannet for å få til like bra rensning som i de grasdekte buffersonene/eng i dag. De viser til fare for frost og ødelagte dreneringer med en turvei som benyttes om vinteren. De viser også til konflikter og ekstra innsats/kostnader når de skal vedlikeholde og utbedre drensrør som berører turveien. Grunneierne viser til at det finnes rådyr- og elgstamme og en rekke fuglearter som hekker i området, og at disse i dag er beskyttet i reproduksjonstiden ifølge lov om ferdsel på innmark. De mener at dyre- og fuglelivet vil bli ødelagt med permanent turvei/sti med stor ferdsel. De viser til at de i hele prosessen har sagt klart fra at de ikke ønsker turvei/sti over eiendommene og er kritisk til at utredning av turvei/sti har fortsatt uten at deres motstand har kommet frem i det videre planarbeidet. Ingen av grunneierne vil avstå grunn frivillig, og i såfall må en ekspropriasjonsprosess til. De stiller spørsmål om ekstrakostnadene ved å anlegge turvei/sti der denne avviker fra overføringsledningstraséen, og mener det allerede er brukt for mye penger på denne planen. De peker på at det over tid vil påløpe ikke ubetydelige utgifter til veivedlikehold, rydding av søppel og annet skrot både på selve veien og på tilstøtende arealer, og at dette vil medføre forurensning i bekkene. Rådmannens kommentar: Rådmannen er enig i at dyrka mark til matproduksjon i størst mulig grad skal spares, og har forståelse for at presset på gårdene som er berørt av Follobanen oppleves stort. Samtidig sees arbeidet med overføringsledningen som en gunstig anledning til å etablere flere turmuligheter i nærområdet for en sterkt voksende befolkning i Ski og på Langhus. En turvei som går langs bekkekanten er beregnet til å beslaglegge totalt inntil 8,52 daa jord. Inkludert i dette tallet er eksisterende vegetasjonssone mot bekkekanten på deler av strekningen.

13 13 Bekkekanten er i dag også omfattet av forskriftskrav om buffersone og deler av strekningen har grasmark i 6 meter bredde. Behovet for driftsveibredde på 2,5 m er også vurdert opp mot behovet for å begrense bruk av dyrkamark. En ulempe blir at drift, vedlikehold og søppelrydding blir noe mer krevende der man ikke kommer fram med kommunens driftsbiler. Omtale av jordlova skal tas med i planprogrammet. Turveien må planlegges slik at dreneringen fra dyrka marka ivaretas, at avrenning til bekken håndteres på en god måte og at frostproblemer forebygges. Det tas ikke sikte på å brøyte turveien om vinteren. Kommunen har engasjert Bioforsk til å bistå med løsninger for overføringsledningen, og dette arbeidet vil kunne omfatte problemstillinger knyttet til turveien/stien. Ferdsel av turgåere langs bekkedraget vil, som grunneierne påpeker, øke forstyrrelsen av dyreog fuglelivet i dette området. I konsekvensutredningen som skal gjennomføres må det gjøres en nærmere vurdering av påvirkning på faunaen og vurdert forebyggende og/eller avbøtende tiltak. Det koster å anlegge turveier, og rådmannen mener derfor at arbeidet med overføringsledningen gir en mulighet til å gi innbyggerne en ny, sentrumsnær turvei til en vesentlig lavere kostnad enn man ellers ville måtte ut med for å få en tilsvarende turvei. Kommunen må legge inn i sine årlige budsjetter utgifter til vedlikehold og søppelrydding på og langs turveien dersom den blir realisert. Styret i sameiet Holen er meget positive til turveien generelt, men ser ikke at det er hensiktsmessig at den starter i Holteveien. De foreslår at turveien heller starter på nedsiden av Follo barne- og ungdomsskole der det er parkeringsplasser. Sameiet vil ikke godta en turvei i Holteveien uten betydelige trafikksikringstiltak. De argumenterer med at Holteveien er underdimensjonert og uoversiktlig i forhold til den trafikken som passerer, og at planen innebærer en vesentlig økning i risikoen for trafikkuhell. De er bekymret for støy og ulovlig parkering på sameiets eiendom fordi det ikke finnes tilgjengelig parkering i Holteveien. De spør også hvilke tiltak kommunen ser for seg for å hindre/redusere innsyn der turveien kommer veldig nær boligene i sameiet. De ber kommunen vurdere skille mellom turveien og sameiets tomt for å redusere utrygghet. Rådmannens kommentar: Hensikten med forslaget om å legge til rette for at turveien går via Holteveien er å lage en kobling for gående fra Ski sentrum og via St.Hanshaugen, som er et kulturminne og et vakkert utsiktpunkt. Som følge av merknad fra Jernbaneverket vil det de nærmeste årene ikke bli aktuelt å lede turstien til enden av Holteveien og bort til St.Hanshaugen. Turgåere kan ledes til eksisterende sti på vestsiden av sameiet, og det vil være mulig å parkere på Follo barne- og ungdomsskole og Hebekk skole for de som kommer med bil. Det kan skiltes forbud mot å parkere i Holteveien og på privat område i Holen sameie. Behov for trafikksikring for turgåere som krysser Holteveien kan vurderes i planforslaget. Beboer i Holteveien 56, Sundseth, er positiv til planlegging av turvei fra Ski til Langhus, men vil ikke akseptere at den skal starte ved Holen sameie. Årsaken er belastning fra økende trafikk, parkeringsproblemer, slitasje på deres område og hundelufting. Beboeren stiller spørsmål ved om kommunen kan legge en turvei gjennom et privat område, og foreslår heller at turveien starter ved Follo barne- og ungdomsskole eller Hebekk skole der det er P-plasser på kveldstid og i helgene. Rådmannens kommentar: Se merknader til Styret i sameiet Holen Beboere i Engveien 52, Simastuen, ser betydelige ulemper ved en sannsynlig bilparkering i nærheten av Follo barne- og ungdomsskole. De mener parkerings- og trafikkpresset er stort nok som det er, og mener det eneste riktige er å gi adgang til den nye turveien fra Hebekk skole.

14 14 Rådmannens kommentar: Det er offentlig parkering både ved Follo barne- og ungdomsskole og Hebekk skole, og det er fortau langs hele St.Hansveien. Trafikksituasjonen anses akseptabel med noe turtrafikk som i hovedsak antas å komme på ettermiddag/kveld og i helger når det ellers er lite trafikk til og fra Follo barne- og ungdomsskole. Rådmannen mener at gravhaugen på St.Hanshaugen bør være en del av opplevelsene langs turveien. Beboer i Dalsveien 15, Saglien, går ut fra at overføringsledningen plasseres nær bekken og følger den gamle ledningstraséen. Beboeren er positiv til at eiendommen berøres av planforslaget forutsatt at det kan lages en permanent driftsvei/kjørevei i forbindelse med legging av ny hovedledning, som hans eiendom kan få tinglyst rett til å benytte i fremtiden som kjørevei. Veien ønskes bekostet og laget av kommunen, mens eier av Dalsveien i fremtiden står for drift og vedlikehold frem til annen offentlig eller privat vei. Siden Dalsveien 17 ikke inngår i planforslaget forbeholder beboeren seg retten til å forhandle med denne naboen om eventuell kjøring over sin eiendom. Rådmannens kommentar: Turveien planlegges lagt på vestsiden av Dalsbekken forbi eiendommene i Dalsveien 15 og 17. Forhold rundt adkomst til ledningen og anleggsarbeidet knyttet til overføringsledningen på disse eiendommene vil bli avklart uavhengig av forslaget om turvei. Beboere i Dalsveien 17, Boggis-Rolfe og Thorvaldsen, ønsker at det blir kjørevei med tinglyst kjørerett fra sin eiendom, forbi nr. 15 og videre til nærmeste bilvei. De ønsker at turstien skal legges på andre siden av bekken og slik at det blir minimalt med innsyn og støy. Beboerne i nr. 17 viser til at deres eiendom får store forandringer etter inngrepet og ønsker å kjøpe noe av nabotomten. De håper at kommunen ordner alt som omhandler dette kjøpet i forhold til kommunale avgifter, tinglysing osv. De viser til gammelt miljøskadelig søppel som bør fjernes. De har behov for dreneringsarbeid rundt hus og anneks og påkobling til avløp, og håper at dette kan ordnes samtidig. Dersom deres adkomstvei skal benyttes til anleggsarbeidet bør det tas høyde for erstatning av ev. skader. Beboerne i Dalsveien 17 er bekymret for økt vannmengde i elva, og foreslår enkelte forebyggende tiltak. De har i dag en bro over elva fra sin eiendom, og håper kommunen kan bistå med ny bro som følge av erosjon. Rådmannens kommentar: Turveien vil bli lagt på vestsiden av Dalsbekken forbi eiendommene i Dalsveien 15 og 17 for å unngå å gå nært inntil hus og gjennom privat hage. Forhold rundt adkomstveien til disse eiendommene, inngrep, drenering, flom, påkobling til ledningsnettet m.m. vil søkes avklart i forbindelse med arbeidet med overføringsledningene, uavhengig av forslaget om turvei. Beboer i Dalsveien 29 b, Terjeson Bordi, mener at turveien bør legges på sørsiden av elven, både fordi en turvei over hans eiendom på nordsiden vil forringe verdien av eiendommen, og fordi elven flommer over på sørsiden, noe som vil gjøre bruk og vedlikehold av turveien vanskeligere. På sørsiden av bekken er terrenget noe høyere og har fastere grunn, noe som gjør det mer egnet til bruk av turvei. Om kommunen likevel velger å legge turveien på nordsiden av elva, bes det om en økonomisk kompensasjon. Rådmannens kommentar Turveien er foreløpig tegnet inn på samme side som Dalsveien 29 b. Kommentaren tas med i den videre vurderingen av hvor man skal krysse elva med bro. Endelig avgjørelse på hvor traséen skal gå vil komme i detaljprosjekteringen. Nøstvedt gård ved Juul har etter befaringen merknader til referatet fra befaringen og en rekke innspill til rapport om Registrering av erosjon langs Dalsbekken. Juul ønsker ikke at turveien knyttes til hans veinett.

15 15 Rådmannens kommentar: Turveien vil, som følge av de forberedende arbeidene og behovet for å følge overføringsledningstraséen, i sin helhet bli lagt innenfor Ski kommunes grenser og utenom eiendommen Nøstvedt gård. Forhold knyttet til selve overføringsledningen, erosjonssikring som tas opp i brevet, vil søkes avklart gjennom arbeidet med ledningen og uavhengig av planarbeidet for turveien. Vurdering: Friluftsliv og folkehelse Det er forventet at Oslo og Akershus kommer til å vokse med innbyggere innen 2030, og veksten er i utkast til plansamarbeidet for Oslo og Akershus kanalisert til noen prioriterte vekstområder. Ski er ett av områdene som er sett ut til å ta store deler av veksten, og kommunens befolkningsprognoser viser at med en befolkningsøkning på to eller tre prosent vil kommunens innbyggertall stige til mellom 40 og En stor del av denne veksten skal kanaliseres til Ski tettsted, og en mindre del til Langhus tettsted. Det er viktig å opprettholde og styrke den økende befolkningens mulighet til å drive aktivitet og friluftsliv i nærhet til der de er bosatt. Den planlagte turstien med eventuelle påkoblinger vil være tilgjengelig for en stor andel av beboerne i Ski og Langhus uten at de må benytte bil, og vil være en kortreist gå- og joggeløype Turstien er planlagt gjennom et vakkert kultur- og naturlandskap, og strekningen byr på varierte opplevelser både knyttet til historie og natur. Akershus fylkeskommune berømmer i sin merknad Ski kommune for å gripe muligheten til å anlegge turvei oppå den nye overføringsledningen når vi allikevel må foreta inngrep i området. Det er i dag få muligheter til å gå tur i kulturlandskapet i Ski. Landbruksareal Det er et mål å sikre en økt bærekraftig matproduksjon i Norge og å begrense omdisponering av jordbruksjord, jfr. Melding til Stortinget nr 9 ( ). Jordbruksarealene i Ski er fulldyrka jord av høy kvalitet. Det er derfor et mål å begrense omdisponeringen av slike arealer. For deler av den strekningen som går gjennom dyrket mark vil turstien ligge i det som i dag er grasdekt buffersone mot bekken, og vil dersom den utformes riktig kunne ivareta noe av den bufferfunksjonen graset har i dag. Dersom turveien bygges med universell utforming slik det ble forutsatt i det politiske vedtaket, forutsetter dette en bredde på mellom 2,3-3 meter. Turveien planlegges i utgangspunktet med 2,5 m bredde for å imøtekomme dette vedtaket og sikre framkommelighet med små driftsbiler til vedlikehold av overføringsledningen, kummer, toppdekke, stikkledninger, søppelrydding m.m. Mellom bekkekanten og turveien bør det være en permanent vegetasjonssone/kantsone på 1,5 m, og mellom turstien og produksjonsarealet bør det være en buffer på inntil 1 m med grasdekt mark. Turveistrekningen som berører eksisterende dyrka mark er målt til å være 1704 m. Summen av areal som går med til turvei og vegetasjonskantsone blir da på totalt inntil 8,52 dekar, ikke 18 dekar slik det har vært hevdet i Østlandets blad. Kantsonen på 1,5 m fra bekkekanten er langs størsteparten av strekningen allerede i dag naturlig kantvegetasjon. De gjenværende landbruksarealene vil bli påvirket av en eventuell turvei bl.a i forhold til drenering, oppstyving av vann mm., men i følge den foreløpige rapporten fra Bioforsk kan dette løses med ulike tekniske tiltak. For å unngå potensielle problemer knyttet til at dreneringsledninger fra jordene fryser har vi konkludert med at en eventuell turvei ikke skal vinterbrøytes. Det vil imidlertid være en mulighet for å etablere en skiløype langs turveien vinterstid. Det er sterk motstand mot etablering av turstien hos samtlige gårdbrukere langs traséen. Fylkesmannen, Naturvernforbundet i Ski og LA-21 forum har alle kommet med merknader der de forutsetter at tapet av dyrka mark begrenses til et minimum. Det har hittil i prosessen vært sett på ulike bredder av turstien, men reduksjonen i tapt dyrka mark ved å ikke legge opp til universell utformet bredde er svært begrenset, og rådmannen anbefaler derfor at det videre planlegges for en bredde som legger til rette for universell utforming,

16 og fremkommelighet for kommunens driftsbiler. Omdisponering av dyrket mark vil bli vurdert i henhold til jordloven som en del av konsekvensutredningen. 16 Naturverdier Deler av turveitraséen er forslått lagt gjennom et sårbart naturmiljø. Fra Dalsbroa og nedover er bekken med kantsoner kartlagt som et viktig bekkedrag av nasjonal verdi. Området vil uansett bli berørt i forbindelse med nedgravingen av den nye hovedledningen. For å begrense konsekvensene av inngrepet og eventuell ferdsel langs turstien, må en tilpasse traséen slik at den ikke berører bekkestrengen og opprettholde robuste kantsoner mot elveleiet. Traséen må heller ikke berøre de mest verdifulle naturområdene. Det finnes også en rådyrstamme og elgstamme i området. For å unngå forstyrrelser av viltet og dyr på beite, vil det være båndtvang i området, og det vil skiltes med tydelig informasjon om dette. Konsekvensene av etablering av turstien og økt ferdsel for naturverdier og vilt vil bli utredet i konsekvensutredningen. Som en del av utredningen vil man se på om det er behov for nye og mer detaljerte registreringer, særlig av fugl og vegetasjon. Dette kan eventuelt legges inn som en del av miljøoppfølgingsprogrammet for prosjektet. Planområdet omfatter også slåttemarka på Busterud. Denne er klassifisert som viktig, og omfattes derfor av Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, jfr. forskriftens 3 1). Ski kommune har en plan for å forsøke å restaurere slåttemarka, og denne blir slått hvert år. Turveitraséen er lagt i kanten, utenom selve slåttemarka, og den vil ikke bli berørt av turveien. Konsekvensene av etablering av overføringsledningen vil bli vurdert separat. Kulturminner Den sørligste delen av planområdet ligger delvis innenfor grensa til et av kulturlandskapene vurdert som regionalt og/eller nasjonalt viktige i rapporten Kulturlandskap i Follo. Videre nordover er det registrert en mølle og en gårdssag. Lengst nord i området, der Den Fredrikshaldske kongevei og Den Østre Fredrikshaldske kongevei møtes, er det registrert flere kulturminner, blant annet steinhvelvingsbrua på Haugbro. Turveien vil også bli koblet til flere gamle veifar i området. Dersom en får etablert en tursti med informasjonstavler slik som planlagt vil dette gjøre en del av Skis nyere kulturminner mer tilgjengelig for befolkningen i området. Akershus fylkeskommune er svært positive til dette, og det er også mulig å søke tilskudd til informasjonstiltak av denne typen. Universell utforming I plan- og byggesaksutvalgets vedtak av er det forutsatt at turveien skal ha universell utforming. Anbefalinger til universell utforming av turvei i Statens vegvesens håndbøker er 2,3 3 m bredde, stigningen inntil 10 % i vanskelig terreng, nivåsprang maks 2 cm, mest mulig fritt for hindringer og jevn kantavgrensning mot gress. Eventuell belysning skal ha minst 50 lux. Dersom turveien skal benyttes til drift av overføringsledningen er kravet en minstebredde på 2,5 meter. Turveien vil derfor oppfylle kravet til bredde for en universelt utformet turvei. Det er gjort en analyse av hele turveistrekningen, og på flere områder er stigningen for bratt til at det er mulig å legge til rette for universell utforming. Administrasjonen vil i det videre arbeidet se på muligheten for at turstien kan ha universell utforming fra Hebekk til Roaas. Atkomstforhold Det varslede planområdet starter ved Holen sameie, fordi man har sett for seg to startpunkter for turveien; en enkel tursti langs med St. Hanshaugen og Follobanen ned til fordrøyningsdammene ved Hebekk skole, og et startpunkt fra parkeringen ved Hebekk skole. I jernbaneverkets merknad til varselet om regulering kommer det frem at atkomsten fra Holteveien ikke vil være tilgjengelig i anleggsperioden for Follobanen, og at man heller ikke er sikker på hvilken tilgjengelighet dette området vil få på sikt. Detaljprosjekteringen av støttemuren/skråningen gjennom skjæringen ut fra Ski stasjon vil ikke bli avklart før 2020.

17 17 På bakgrunn av at bruken av de arealene som er regulert til jernbane ikke vil være avklart før 2020 anser rådmannen at en må se på alternative atkomstmuligheter. Rådmannen anbefaler at man i det videre arbeidet ser på mulighetene for å midlertidig eller permanent lede turveien til eksisterende sti mellom Holteveien og Follo barne- og ungdomsskole, og videre til St.Hanshaugen. Dette vil kreve utvidelse av planområdet, og må derfor varsles i henhold til reglene i plan- og bygningsloven. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene av å vedta planprogrammet er de kostnadene som er knyttet til arbeidet med videre planlegging av turveien. De utredninger som har vært gjort og må gjøres i forbindelse med turveien er utredninger en uansett ville ha måttet gjøre i forbindelse med prosjektering av overføringsledningen. I detaljprosjekteringsfasen for overføringsledningen vil en kunne synliggjøre de ekstra kostnadene som påløper ved etablering av turveien. Rådmannen mener at arbeidet med overføringsledningen gir en mulighet til å gi innbyggerne en ny, sentrumsnær turvei til en vesentlig lavere kostnad enn man ellers ville måtte ut med for å få en tilsvarende turvei. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Regulering av en turvei som planlagt vil både ha positive og negative konsekvenser for bærekraftig utvikling. Etablering av en turvei i kort avstand til store befolkningsgrupper vil kunne bidra til at flere mennesker kommer seg ut i naturen på en enkel måte. Dette vil ha positive effekter på folkehelsen, både på grunn av at folk holder seg i bevegelse, og de positive psykiske effektene naturopplevelse har. Tilgang til kulturlandskap og naturverdier vil på sikt kunne etablere nærhet og eierskap til kulturlandskap og naturverdier i nærområdet, og medføre at folk vil ønske å verne om disse. Dersom turstien etableres i en bredde som gjør det enklere å komme til med mindre kjøretøyer vil dette også sikre vedlikehold av bekkeløpet, og slik sett kunne bidra til å forebyggeforurensning og flomproblemer. I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I henhold til lovens 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vedtaket av foreliggende planprogram er med på å oppfylle kravet i 8, og vil gi gunnlag for de vurderinger som skal gjøres etter 9-12 når planforslaget foreligger. Konklusjon: Det er kommet inn mange synspunkter på forslaget om turveien, men få kommentarer til selve planprogrammet i høringsperioden. De som er kommet inn er alle vurdert innarbeidet i forslaget til planprogram som nå foreligger. Rådmannen anbefaler at planprogrammet vedtas, og at administrasjonen jobber videre med saken frem mot 1. gangsbehandling av reguleringsplanen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Forslag til planprogram b) Kart over foreløpig trasé for turvei og overføringsledning c) Innkomne merknader. Kjell Sæther kommunalsjef

18 18 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at det blir lagt til rette for universell utforming, og at det blir tilpasset bevegelseshemmede med bl.a. hvilepunkter i stigninger. Med henvisning til SWECOs rapport side 13, mener Rådet for likestilling av funksjonshemmede at dette skal være en belyst turvei. Rådet for likestilling tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at det blir lagt til rette for universell utforming, og at det blir tilpasset bevegelseshemmede med bl.a. hvilepunkter i stigninger. Med henvisning til SWECOs rapport side 13, mener Rådet for likestilling av funksjonshemmede at dette skal være en belyst turvei. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. Plan og byggesaksutvalgets behandling : Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte ble delt ut i møte. Inger-Lise Andresen, AP fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet Votering: Forslag til vedtak med Inger-Lise Andresen, AP sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt Vedtak: Plan- og byggesaksutvalget gir planavdelingen fullmakt til å arbeide videre med en reguleringsprosess for tursti på overføringsledning Ski-Haugbro. Avgrensning av planområdet gjøres etter en grundig tverrfaglig vurdering før det varsles oppstart av planarbeidet. Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet

19 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 31/ Eldrerådet 25/ Utvalg for omsorg og helse 47/ Kommunestyret / PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det er utarbeidet et dokument som beskriver status, kostnadsutvikling, utfordringer og forslag til fremtidige prioriteringer innen omsorgstjenestene i Ski kommune. Dokumentet representerer en utdyping av begrunnelser som er gitt i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , hvor det foreslås en mer moderat økning i antallet sykehjemsplasser parallelt med en styrkning av hjemmetjenester og dagsenter. Saken omhandler tjenestene sykehjem, hjemmetjenester, personlig assistanse og dagsenter. Saksopplysninger: Pleie- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer i årene som kommer. Endringene i den demografiske utviklingen, med en stadig økende andel eldre, vil utløse behov for tjenester. Samtidig vil økningen i forekomsten av livsstilsykdommer, økte forventninger fra innbyggerne, og oppgaveoverføringer til kommunene føre til økninger i etterspørselen etter tjenester. Skal kommunene klare å møte disse behovene må ressursene brukes på en planmessig god måte. Kommunen skal både gi gode tjenester til de som er i behov av det, men samtidig forebygge eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Kommunens økonomi og prioriteringer er avgjørende for hvordan fremtidige behov skal kunne forebygges. Ski kommune har over mange år hatt en stor satsning på utbygging av sykehjemsplasser. Rådmannen foreslår at dette arbeidet fortsetter, men at økningen i budsjettperioden modereres noe slik at midler kan omdisponeres til hjemmetjenester og dagsenter. I budsjettperioden vil også planlegging av nytt sykehjem bli gjennomført. Vurdering: De økonomiske rammene vil verken i kommende budsjettperiode eller i årene som følger øke i takt med økningen i behovene. Forebyggende innsats er dermed helt essensielt for at kommunen skal kunne ivareta sine forpliktelser i årene som kommer. Gjennom å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser kan kommunen klare å øke kapasiteten på både hjemmetjenester og dagsenter til tross for den samlede budsjettreduksjonen. Tatt i betraktning at en stor andel eldre over 80 år ikke mottar tjenester, og at det allerede er mange under 80 år som mottar tjenester som følge av sitt hjelpebehov, er situasjonen sårbar hva gjelder mulige fremtidige behov. Oppgaveoverføring til kommunen, økt forekomst av livsstilsykdommer og demenslidelser, gjør også at behovet for forebyggende innsats er sentralt. Side 19

20 20 Rådmannens forslag omhandler en økning i antallet sykehjemsplasser på 15 fra Inkludert i dette er etablering av 6 trygghetsplasser, etablering av sterkavdeling for personer med demens og avvikling av dobbeltrom. Dersom behovet for sykehjemsplasser i perioden skulle øke slik at eneste løsning ville være å etablere flere plasser, så kan trygghetsplassene omgjøres til ordinære plasser, dobbeltrom kan tas i bruk igjen og det kan kjøpes plasser utenfor kommunen. Ved å øke kapasiteten i hjemmetjenesten og dagsenter kan det jobbes målrettet med forebyggende arbeid og flere brukere kan få tilbud. Dette kan bidra til at behovet for sykehjemsplass forebygges eller utsettes. Økonomiske konsekvenser: Fremkommer i Budsjett og handlingsplan Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forebyggende innsats er sentral for å sikre en bærekraftig utvikling innen omsorgsområdet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prioriteringer innen omsorgstjenesten i Ski kommune i budsjettperioden

21 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: 143 C2 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 32/ Utvalg for teknikk og miljø 27/ Utvalg for oppvekst og kultur 24/ Kommunestyret / KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2015 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv utløser spillemidler på ulike prosjekter hvert år. Saksopplysninger: «Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune» ble vedtatt av Ski kommunestyre den Prosjekter det skal søkes spillemidler på, må stå omtalt og være prioritert i denne planen. Selve handlingsprogrammet bak i planen skal revideres hvert år. Årlig rullering av handlingsprogrammet i kommunedelplanen er bestemt av Kulturdepartementet (V- 0798). Årsaken er at nye, realistiske prosjekter skal kunne søke spillemidler og at politikerne skal ha et oppdatert styringsredskap. Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er en ønskeliste for lag og foreninger, nytt handlingsprogram legges frem ved hovedrullering av planen. Prosjekter som allerede var vedtatt i planen fra er videreført dersom disse ikke er fullførte eller har fått avslag på spillemidler. I samarbeid med Ski Idrettsråd har virksomhet for kultur og fritid utarbeidet en prioritert liste over prosjekter for I 2014 fikk Akershus fylkeskommune kr fra overskuddet fra spillemidlene til Norsk Tipping til fordeling til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Tilsvarende tall for Akershus i 2013 var kr Ski kommune fikk følgende midler for 2014: Follotrykk Arena kr ,- (søknadskategori ordinære idretts- og friluftsanlegg) Gaupesteinmarka vest O-kart, Smerta kr ,- (søknadskategori ordinære idretts- og friluftsanlegg), rentemidler. Selve tildelingen av spillemidler til Ski kommune er avhengig av hvor mye tilskudd fylkeskommunen mottar og hvor mange og type søknader som fylkeskommunen mottar. Dette tilsier en ventetid før tildeling kan gjøres. Tidligere var også selve utbetalingene av spillemidler til kommunen forsinket pga. tungvinte regnskapssystemer og skifte av nytt regnskapssystem. Nå er rutinene forbedret og Ski kommune er for tiden ajour. Side 21

22 22 Vurdering: Formålet med kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er å beskrive kommunens virksomhet og engasjement, samt aktivitetene som foregår ute blant lag og foreninger. Alle prosjekter er vurdert og prioritert ut i fra hvilke prosjekter som er gjennomførbare og realistiske. De økonomiske utfordringer som Ski kommune har i årene fremover, tilsier forsiktighet i nye investeringer. Alle prosjekter må vurderes nøye. Det er viktig å merke seg at når vi går mot slutten av en hovedrulleringsperiode innholder handlingsprogrammet «gamle» ønsker som ikke lenger er like aktuelle. Administrasjonen har kun anledning til å fjerne utdaterte ønsker ved en hovedrullering. Idrettslagene selv har muligheten til å trekke forslag, men dette blir sjelden gjort. På denne måten inneholder handlingsprogrammet flere prosjekter som kan virke urealistisk etter som tiden har gått. Økonomiske konsekvenser: Antatte driftskostnader, kommunale tilskudd, spillemidler, egenkapital og den endelige summen for de ulike anlegg er beskrevet i det reviderte handlingsprogrammet. For de anlegg som krever egenandel fra Ski kommune omtales disse i økonomiplanen for det enkelte år. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ski kommune er i sterk vekst og prognoser viser at befolkningsveksten kommer til å øke i mange år framover. Vi har et overordnet mål i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune : Idrett og fysisk aktivitet for alle! Vi ønsker en kommune hvor alle innbyggerne kan være involvert i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Konklusjon: Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vedtas, men uten økonomiske forpliktelser for Ski kommune foruten de prosjekter som er nevnt i økonomiplanen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Handlingsprogram 2015 ordinære anlegg b) Handlingsprogram 2015 nærmiljøanlegg c) Høringsuttalelse fra Ski IR - ettersendes Vedlegg som ligger i saksmappen: d) Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune

23 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/262-8 BEHANDLING: SAKNR DATO Arbeidsmiljøutvalget 29/ Partssammensatt utvalg 20/ Formannskapet 45/ Kommunestyret 61/ Eldrerådet 28/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/ Plan og byggesaksutvalget 49/ Utvalg for teknikk og miljø 25/ Utvalg for omsorg og helse 48/ Utvalg for oppvekst og kultur 27/ Formannskapet / Kommunestyret / BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i «Forslag til budsjett og handlingsplan »: Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme c. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden 2. Lån: a. Det tas opp lån i 2015 på inntil 327,1 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2015 på inntil 70 mill. kroner til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å refinansiere lån innenfor rammene i finansreglementet. 3. Kommunale gebyrer fastsettes slik det frem går i vedlegg 1 til denne saken. 4. Ski kommune innfører selvkostprinsippet for gebyr fra behandling av innsendte plansaker, og etablerer selvkostfond for området fra Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide avskrivninger med tilhørende motposter ved utarbeidelsen av detaljert budsjett. 6. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden Forslaget viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem mot Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser, og periodens handlingsdel for kommuneplan Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer en tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser. Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag to mrd. kroner årlig og planlegger investeringer for 1,1 mrd. kroner i perioden Side 23

24 24 Saksopplysninger: Forslaget er hovedsakelig basert på forslaget til rammer for økonomiplanperioden, vedtatt av Kommunestyret 18. juni Forslaget er justert for endringer i de økonomiske rammeforutsetningene som har fremkommet i løpet av høsten, herunder de forutsetninger som ligger i forslag til statsbudsjett. Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale samarbeidsutvalg. I tillegg er forslaget presentert for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud, samt drøftet i sentralt samarbeidsutvalg og behandlet i sentralt arbeidsmiljøutvalg. Forslaget behandles i partssammensatt utvalg før politisk behandling. Vurdering: Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle deler av innbyggerne i Ski kommune. Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden etter Innværende år viser svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Samtidig utløser investeringer en kraftig økning i finansutgifter fremover på grunn av høye lånopptak. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. På bakgrunn av dette, samt de stramme rammene for 2015, har rådmannen arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger i tjenestene på ca 45 mill. kroner i Økonomiplanen forutsetter at det dekkes inn ytterligere 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. kroner i både 2017 og Da kan kommunen igjen oppnå positive driftsresultat. Økonomiske konsekvenser: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Konklusjon: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæter Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til budsjett og handlingsplan b) Oversikt over gebyrer, avgifter og betalingssatser. Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

25 25 Partssammensatt utvalgs behandling : Utvalget fremmet nytt forslag til vedtak: Saken tas til orientering Votering: Enstemmig Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Forslag til investeringsbudsjett vedtas og legges til grunn for Budsjett og handlingsplan Budsjett og handlingsplan utarbeides på bakgrunn av de økonomiske rammer som fremkommer av hovedoversikten under sakens vurdering. 3. Til Budsjett og handlingsplan utarbeider rådmannen forslag til prinsipper for hvilke områder kommunen skal måle seg på, med utgangspunkt i kommunens hovedmål. Kommunestyrets behandling : Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Forslag til investeringsbudsjett vedtas og legges til grunn for Budsjett og handlingsplan Budsjett og handlingsplan utarbeides på bakgrunn av de økonomiske rammer som fremkommer av hovedoversikten under sakens vurdering. 3. Til Budsjett og handlingsplan utarbeider rådmannen forslag til prinsipper for hvilke områder kommunen skal måle seg på, med utgangspunkt i kommunens hovedmål.

26 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: 033 N12 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 35/ KOMMUNAL TRANSPORTORDNING FOR ANSATTE PÅ EMPO AS Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Ingress/hovedbudskap: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker at Ski kommune sørger for kommunal transport for ansatte i Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saksopplysninger: Enkelte arbeidstakere som er vurdert kvalifisert til arbeid på Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må si fra seg arbeidsplassen. Empo AS har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede, dvs. mange av de ansatte på Empo AS. Vurdering: For å opprettholde tilbudet Empo AS gir, slik det er ment, må Ski kommune se på muligheten for kommunal transport. Økonomiske konsekvenser: Utredes av Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Utredes av Ski kommune. Konklusjon: Ski kommune skal se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Christensen sekretær

27 2 Vedlegg som følger saken: 1. Arbeids- og utdanningsreiser informasjon fra NAV Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ber Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for ansatte på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon.

28 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: 033 N12 Saksbehandler: Sidsel Rokke BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 15/ Utvalg for omsorg og helse 29/ ORIENTERING OM TRANSPORTORDNING EMPO Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Ingress/hovedbudskap: Enkelte arbeidstakere som er vurdert som kvalifisert til arbeid ved Empo AS, men som av fysiske eller psykiske årsaker ikke klarer å benytte offentlig kommunikasjon, må i følge Empo AS si fra seg arbeidsplassen. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har bedt Ski kommune se på muligheten for kommunal transportordning for arbeidstakere på Empo AS som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon. Saksopplysninger: På et styremøte i Empo AS i september 2013 tok daglig leder opp et tilbakevendende problem med transport av arbeidstakere til og fra arbeid. Empo AS er et selvfinansierende kommunalt aksjeselskap. Empo AS har ikke midler til slik transport, og NAVs transportordning gjelder ikke for uføretrygdede. De fleste arbeidstakere ved Empo AS er uføretrygdede. Empo AS er et arbeidsmarkedstiltak som gir et arbeidstilbud til personer som har problemer med å få arbeid innenfor det ordinære arbeidsliv. Siden ansvarsreformen har utviklingshemmede hele veien vært en viktig målgruppe i dette tiltaket, men også andre diagnosegrupper omfattes av denne ordningen. Slik er det også ved Empo AS. Rollen som arbeidstaker er en rolle som skaper forbindelse mellom andre viktige roller i voksenlivet. Til sammen er disse viktig for å gi mulighet til deltakelse og inkludering i lokalmiljøet og samfunnet. Utestengning fra deltakelse i slike roller fører til at arbeidstakere går fra å være borgere til å bli brukere, ikke omvendt slik de offentlige politiske føringene tilsier. I utgangspunktet vurderes arbeidstakernes selvstendighet som stor med bakgrunn i at de kvalifiserer til arbeid ved en VTA bedrift og fordi flere av disse arbeidstakerne i liten grad mottar kommunale tjenester. Likebehandling og integrering i samfunnet har vært viktige rettesnorer når kommunen tidligere ikke har gått inn for særordninger for disse arbeidstakerne. I forbindelse med at rådmannen nå ble bedt om å utrede behovet for kommunal transportordning, ble det avholdt et møte med daglig leder på Empo AS. Her fikk kommunen innblikk i arbeidstakernes ressurser og

29 utfordringer. En foreløpig vurdering tilsier at flere av arbeidstakerne har behov for særordninger nettopp for å sikre inkludering og likestilling i arbeidslivet. Behovene til arbeidstakerne tilsier at transportutfordringene og mulige løsninger må utredes nærmere. Rådmannen vil utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger. Det er behov for mer tid for å avklare ordningen, finansiering, om kommunen skal kjøpe eller drifte selv og om ordningen eventuelt kan integreres i kommunens transporttjenester. 2 Vurdering: Hvis arbeidstakere må si fra seg arbeidsplassen på Empo AS, bør kommunen skaffe et annet dagtilbud. Står disse brukerne uten dagtilbud, er det sannsynlig at det utløser behov for andre og mer ressurskrevende tjenester. Rådmannen forutsetter at VTA plass for overnevnte grupper er et godt tilbud, og god utnyttelse av alternativer til kommunal tjenesteproduksjon. Brukerne som får tjenester fra virksomhet Botjenester og Voksenopplæringen får fri transport med taxi fra og til jobb og eller skole. Dette tilfredsstiller ikke kravet til likebehandling av alle arbeidstakerne ved Empo AS. Utgangspunktet er at transport til og fra arbeid er et privat anliggende. Kommunen har ingen lovforpliktelse til å tilby transportordninger. De som ikke får transport gjennom kommunale ordninger nå, kan ha vel så store eller større behov for transportordning enn de som nå får denne tjenesten. Arbeidstakere ved Empo AS har ulike diagnoser og ressurser. Utfordringene noen av arbeidstakerne har i forhold til forflytning er: astma/ kols, syn/ hørsel, psykiske lidelser, utfordringer med balanse, redusert bevegelighet mv. Folkehelseperspektiv med daglig aktivitet ved å gå til og fra arbeid er også vurdert, men faller gjennom grunnet en helhetsvurdering av deres situasjon. Konsekvenser av og ikke etablere kommunal transportordning vil være at arbeidstakerne selv besørger transport. Det antas at noen ikke kan nyttiggjøre seg tilbudet og vil avslutte sitt arbeidsforhold. Dags dato har vi ikke alternative dagtilbud til disse brukerne i kommunen. Dette kan medføre at de vil stå uten dagtilbud. Det er derfor hensiktsmessig å utrede kommunal transportordning. Mulige løsninger: Arbeidslivet er en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltagelse i samfunnet. Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltagelse. Mange opplever også at arbeidsplassen gjennom meningsfylt aktivitet bidrar til økt livskvalitet. Å tilrettelegge for transportordning for de som ikke kan nyttiggjøre seg av offentlig transport vil bygge opp om viktige prinsipper om likeverd og likestilling. Rådmannen ser at det prinsipielt sett er behov for kommunal transportordning og ønsker å vurdere transporttiltakene samlet. Mulige løsninger og egenbetaling vil utredes nærmere. Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen

30 Konklusjon: Rådmannen ser at det kan være behov for en kommunal transportordning for arbeidstakere ved Empo AS. Rådmannen vil utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Brev fra Empo AS til rådet for likestilling av funksjonshemmede b) Sak 35/13 i rådet for likestilling av funksjonshemmede: Kommunal transportordning for ansatte på Empo AS. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Utvalg for omsorg og helses behandling : Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Utskrift sendt til: Sidsel Rokke

31 INNHOLD SKI KOMMUNE REGULERING AV TURVEI PÅ OVERFØRINGSLEDNINGEN SKI-HAUGBRO I SKI KOMMUNE PLANPROGRAM

32 INNHOLDSFORTEGNELSE Versjon Utarbeidet av revisjon dato/navn A. Myrmæl KS Sweco dato/navn A.Fagereng Godkjent dato/navn Revisjonen gjelder Rev. etter off.ettersyn A. Myrmæl Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 3 2 Hvorfor tursti på overføringsledningen? 3 3 Hensikten med planprogrammet 5 4 Beskrivelse av planforslaget Planområdet Turveien 6 5 Planprosess Fremdriftsplan og milepæler Organisering av planarbeidet Medvirkning 7 6 Utredningsbehov 7 7 Overordnede føringer for planarbeidet Rikspolitiske retningslinjer/ Statlige planretningslinjer/ Nasjonale føringer Regionale planer og retningslinjer Kommunale planer Sentrale lovverk 9 2 (11)

33 1 Bakgrunn for planarbeidet Ski kommune skal bygge ny overføringsledning for avløp på strekningen fra Ski til Haugbro langs Blåveisbekken og Dalsbekken. Dagens ledning er gammel og utett og har ikke nok kapasitet til å ta unna for fremtidig utbygging i kommunen. Kommunen ønsker å lage permanent turvei eller tursti, enten på hele eller bare på deler av ledningstraséen når ledningen legges og det likevel må bygges en midlertidig anleggsvei. Plan- og byggesaksutvalget vedtok at administrasjonen gis fullmakt til å arbeide videre med en reguleringsprosess for turvei på overføringsledningen Ski-Haugbro. Det står videre i vedtaket at avgrensning av planområdet gjøres etter en grundig tverrfaglig vurdering før det varsles oppstart av planarbeidet, og det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet. Kommunestyret stadfestet at bygging av ny overføringsledning Ski-Haugbro tilstrebes i kombinasjon med turvei. Planprogrammet har vært på offentlig ettersyn med høringsfrist Hvorfor tursti på overføringsledningen? Ski kommune legger i kommuneplanen til rette for vekst og utbygging i Ski sentrum og på Langhus. Turvei mellom Ski sentrum og Haugbro vil være en kortreist invitasjon til innbyggere om å gå i kulturlandskapet og naturmiljøet på tur eller til og fra jobb og aktiviteter mellom Langhus. Oppegård og Ski. Turveien vil være et folkehelsetiltak for et stadig økende antall innbyggere i Ski. I kommunen er det mange stier og løyper, men få av stiene og løypene går gjennom kulturlandskapet eller har utgangspunkt i eller nær Ski sentrum. 3 (11)

34 Figur 1 Blåveisbekken på strekningen mellom Hebekk skole og Roås der det planlegges ny overføringsledning og turvei. Langs strekningen kan man oppleve vakkert kulturlandskap, vannmiljø, naturmiljø og kulturminner, bl.a. gravhaugen på St.Hanshaugen, vannrensedammene ved Hebekk skole, slåttemarka på Busterud og steinhvelvingsbroa på Haugbro. Turveien tenkes knyttet sammen med eksisterende stier og gamle veifar. Dette gjelder bl.a. kobling til østre Fredrikshaldske kongevei via Nordås til Langhus. Figur 2 Steinhvelvingsbroa på Haugbro. 4 (11)

35 3 Hensikten med planprogrammet Dette planprogrammet markerer starten på planarbeidet, og er den første av flere faser som skal gjennomføres før man har en endelig reguleringsplan. Hensikten med planprogrammet er å informere om planarbeidet, avklare premisser og utredningsbehov knyttet til planen, og beskrive hvordan og når naboer og andre interessenter kan påvirke planarbeidet. Planprogrammet vil legge føringer for hvordan planarbeidet skal gjennomføres, og er første mulighet til å påvirke det endelige resultatet. Etter at planprogrammet er lagt ut til offentlig ettersyn, skal planprogrammet fastsettes av Plan- og byggesaksutvalget. Etter fastsetting av planprogrammet kan arbeidet med selve planforslaget starte opp. Ski kommune inviterer med dette til å komme med synspunkter og innspill til planprosessen, turveitrasé, turveistandard og utredningsbehov. 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Planområdet Planområdet går som en korridor fra Holteveien nord for Ski sentrum til Haugbro som ligger på grensa til Oppegård kommune. Fra Hebekk skole og nordover går overføringsledningen i all hovedsak langs Blåveisbekken og Dalsbekken, og turveien ønskes å etableres på anleggsveien som bygges for å legge ledningen, men med enkelte unntak der ledningstraséen ikke blir hensiktsmessig å følge. Figur 3 Planavgrensning. Plankartet følger også som vedlegg til reguleringssaken Planarbeidet vil avklare hvilke traséer turveien skal følge og hvilke deler av traséen som eventuelt ikke bør tilrettelegges for ferdsel. Her må det søkes alternative traséer. Som følge av merknader fra Jernbaneverket til varsel om oppstart om arbeidet med Follobanen, kan det bli aktuelt å regulere eller legge til rette for adkomst til turveien via St.Hansveien. 5 (11)

36 4.2 Turveien Planarbeidet vil også avklare hvilken standard turveien eller stien skal ha. Vedtaket i Plan- og byggesaksutvalget forutsetter at det tas hensyn til universell utforming. Anbefalinger til universell utforming av turvei i Statens vegvesens håndbøker er 2,3-3 m bredde, stigning inntil 10% i vanskelig terreng, nivåsprang maks 2 cm, mest mulig fritt for hindringer og jevn kantavgrensning mot gress. Eventuell belysning skal ha minst 50 lux. Det skal også avklares om turveien bør være farbar om vinteren når det er snø, og for hvilke brukergrupper. Strekningen Ski-Haugbro har stedvis ulike utfordringer knyttet til stigningsforhold, bruk av dyrkamark, beite, arealbeslag i bekkekantsone og sårbart naturmiljø. Hensyn til disse må veies opp mot krav til universell utforming som krever ekstra tiltak eller areal. Figur 4 Dalsbekken renner gjennom nasjonalt viktig naturtype på strekningen mellom Dalsbroa og Haugbro der både dagens overføringsledning og den nye ledning og eventuelt turveien skal legges. Formatert: Normal 5 Planprosess 5.1 Fremdriftsplan og milepæler Planarbeidet skal resultere i en reguleringsplan som består av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhets(ros)-analyse. Det utarbeides også en turveitegning. Planarbeidet er tenkt gjennomført med følgende aktiviteter og fremdrift: 6 (11)

37 Nr Aktivitet Frist/tidspunkt 1 Forberedelser: Informasjonsmøter og befaringer med Mars - juni 14 grunneiere. 2 Utarbeide planprogram og planavgrensning. Juni sept Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og varsling om oppstart av planarbeidet. AugSept.-okt Plan- og byggesaksutvalget fastsetter planprogrammet NovOkt. 14 på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. 5 Utarbeidelse av forslag til reguleringsplan med plankart, bestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning og AugNov. 14 jan.okt. 154 ROS-analyse. 6 1.gangs behandling i Plan- og byggesaksutvalget. NovJan/feb Offentlig ettersyn av planforslag. Frist for å komme med NovFeb. merknader settes til 6 uker. 8 2.gangs behandling med fastsettelse av plan i plan- og byggesaksutvalget og kommunestyret 5.2 Organisering av planarbeidet desmars. 154 JanApr./maifeb. 15 Reguleringsplanen utarbeides av Ski kommune med bistand fra Sweco Norge AS. 5.3 Medvirkning Det er lagt opp til medvirkning på flere nivå i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven: Informasjonsmøter og befaringer med grunneiere allerede fra forprosjektstadiet. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogrammet blir kunngjort i lokalavisen og lagt ut på kommunens hjemmeside. Aktuelle parter blir tilskrevet særskilt og invitert til å komme med synspunkter og innspill til planprogrammet og planforslaget. Utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn gir ny mulighet for å korrigere og gi innspill til planarbeidet. 6 Utredningsbehov Planbeskrivelsen vil følge Ski kommunes mal, der hovedinndelingen er Bakgrunnen for planarbeidet Planprosess Planstatus og rammer Beskrivelse av planområdet eksisterende forhold Beskrivelse av planforslaget Virkninger og konsekvenser 7 (11)

38 Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Konsekvensutredningen vil ta utgangspunkt i kommuneplanens opplisting av «forhold som skal belyses og avklares i reguleringsplaner», jfr. Ski kommuneplan , kommuneplanbestemmelser (kap.7), 17 (pbl. 11-9, pkt.8). Fordi tiltaket er en avløpsledning med en enkel turvei eller tursti, og ikke en større utbygging, vil konsekvensutredningen bli tilpasset planområdet med hensyn til omfang og antall utredningstemaer. Anleggsfasen vil by på utfordringer med hensyn til å ivareta jordkvalitet på dyrkamark, vannkvalitet i Blåveisbekken og Dalsbekken, inngrep i viktige naturtyper og forstyrrelser i områder med sårbart dyreliv. Det er allerede utarbeidet en overordnet miljøplan for strekningen Ski-Haugbro i forbindelse med forprosjektet for avløpsledningen. Et miljøoppfølgingsprogram som mer detaljert beskriver miljørisiko og behov for tiltak for bygge- og anleggsfasen for både avløpsledning og turvei/-sti vil bli utarbeidet og skal godkjennes av kommunes byggesaksavdeling. Viktige utredningstema for en permanent turvei/-sti på anleggsveien etter at anleggsperioden er over handler om konsekvenser knyttet til: Landbruk, herunder, drift og omdisponering av fulldyrka jord til turvei langs Blåveisbekken/Dalsbekken bruk av areal til turvei gjennom nasjonalt viktige naturtyper ferdsel i bekkekantsone med sårbart fugleliv vannkvalitet og forurensning kulturminner og kulturlandskap friluftsliv og folkehelse universell utforming Risiko- og sårbarhetsanalyse vil bli utarbeidet i samsvar med krav i pbl Overordnede føringer for planarbeidet Arbeidet med reguleringsplanen skal baseres på overordnede føringer og regelverk nedfelt i nasjonale, regionale og kommunale planer og retningslinjer. Nedenfor følger de mest sentral føringene for dette arbeidet. 7.1 Rikspolitiske retningslinjer/ Statlige planretningslinjer/ Nasjonale føringer Planarbeidet må ta hensyn til nasjonale forventninger, rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer, herunder bl.a. 8 (11)

39 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging, 24. juni 2011 (T-1497). Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å ivareta barn og unges interesser i arealplanleggingen. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (Miljøverndepartementet T-1442/2012). NVE Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar. Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging 2013, datert Regionale planer og retningslinjer Fylkeskommunen er regional planmyndighet og utarbeider planer som skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Relevante planer for denne reguleringsplanen er bl.a: Regional plan for vannforvaltning for Glomma vannregion ( ), Tiltaksplan for vannområdet PURA Regional plan for masseforvaltning (Oppstart 2012) Regional plan for innovasjon og nyskapning i hovedstadsregionen Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus (Plansamarbeidet) 7.3 Kommunale planer Kommuneplanen for Ski ( ) (2011). Planstrategi , Ski kommune (2012) Hovedplan for vann og avløp (2010). Tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Klima- og energiplan , Ski kommune (2009). 7.4 Sentrale lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens 9 (11)

40 bestemmelser, blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord- og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan- og bygningsloven. Loven stiller krav om kartlegging av risiko og sårbarhet i arealplanleggingen. Jordlova «Lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket». Formatert: Norsk(bokmål) Formatert: Norsk(bokmål) Forurensningsloven Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Naturmangfoldloven Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kulturminneloven Planarbeidet tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Utredningene forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt i planarbeidet. Vannressursloven Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene. Alle tiltak i vassdrag som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn forurensing faller inn under loven. Øvrig lovverk 10 (11)

41 Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til, eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av planen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 11 (11)

42

43 ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: - STACK:

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71 Prioriteringer innen omsorgstjenestene i Ski kommune i budsjettperioden

72 Innhold Innledning... 3 Dagens tjenestetilbud og kapasitet... 4 Sykehjem... 4 Hjemmetjeneste... 5 Personlig assistanse... 7 Dagsenter... 8 Kommunens prioriteringer i Kostnadsutviklingen fra Utfordringer og vurderinger Eldre over 80 år Yngre mottakere Ny brukergruppe Dobbeltrom Mennesker med demenslidelser Fremtidig prioritering og satsningsområder Sykehjemmenes rolle Hjemmetjenestens arbeid Ressurssenter for mennesker med demenslidelse Anbefaling

73 Innledning Pleie- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer i årene som kommer. Endringene i den demografiske utviklingen, med en stadig økende andel eldre, vil utløse behov for tjenester. Samtidig vil økningen i forekomsten av livsstilsykdommer, økte forventninger fra innbyggerne, og oppgaveoverføringer til kommunene føre til økninger i etterspørselen etter tjenester. Skal kommunene klare å møte disse behovene må ressursene brukes på en planmessig god måte. Kommunen skal både gi gode tjenester til de som er i behov av det, men samtidig forebygge eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Kommunens økonomi og prioriteringer er avgjørende for hvordan fremtidige behov skal kunne forebygges. Etterspørselen etter tjenester er store allerede i dag og det er derfor vanskelig å prioritere innsatsen til mer forebyggende arbeid. Skal det kunne gjennomføres må det foreligge en bred enighet om hvordan og på hva, det skal satses. Økonomi og tjenesteoppbygging er en side, men det må også mer innovasjon og endringsarbeid til for å møte de store utfordringene som kommer de nærmeste tiår. I Danmark snakker de gjerne om sitt «paradigmeskifte» hvor kommunenes rolle er endret fra hovedsakelig å være tjenesteyter til å bli tilrettelegger. Denne mer langsiktige satsningen er et tema som vil bli nærmere omtalt i en sak som senere skal fremlegges for politisk behandling. Ifølge Kostra-tall bruker Ski kommune relativt lite per innbygger til pleie- og omsorgsformål. I 2013 beløp dette seg til kroner per innbygger mens gjennomsnittet i Kostragruppe 13 som kommunen sammenlignes med, lå på kroner. Kostragruppe 13 omfatter alle kommuner med innbyggertall mellom og innbyggere. I motsetning til flere av disse kommunene har Ski kommune en relativt liten andel eldre. Siden omsorgstjenestene fortrinnsvis ytes til eldre innbyggere er det derfor naturlig at Ski kommune har en noe lavere utgift til pleie- og omsorgsformål per innbygger. Dette dokumentet omhandler kommende budsjettperiode, og gir en vurdering av utviklingen som har vært og som kommer, innenfor feltene sykehjem, hjemmetjeneste, personlig assistanse og dagsenter i Ski kommune. Disse tjenestene trekkes frem samtidig siden de gjensidig påvirker hverandre, da de i stor grad yter tjenester til de samme målgruppene. Tjenestene til mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet er ikke tatt med her. Kråkstadtunet er heller ikke tatt med i det følgende. Innledningsvis følger en beskrivelse av dagens tjenestetilbud og kapasitet. Her utdypes hva som ytes innen de omtalte 4 tjenesteområdene, aldersinndelingen på mottakerne av tjenestene og til slutt litt om sammenligninger med andre kommuner. Videre omtales kostnadsutviklingen på disse 4 områdene siden år Dette viser hvordan kommunen har valgt å prioritere de ulike områdene. Deretter pekes det på utfordringene og til sist foreslås det hvordan prioriteringene bør være mellom de aktuelle tjenestene i kommende 4- årsperiode. Dokumentet representerer en utdyping av begrunnelser som er gitt i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , hvor det foreslås en mer moderat økning i antallet sykehjemsplasser parallelt med en styrkning av hjemmetjenester og dagsenter. 3

74 Dagens tjenestetilbud og kapasitet Tjenestene sykehjem og hjemmetjeneste er hjemlet i Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2. Kommunen skal kunne tilby disse tjenestene og innbyggerne har en rett på nødvendig helsehjelp. Det er opp til kommunen å definere hva som i den enkelte sak vurderes å være nødvendig helsehjelp. I den forbindelse er det viktig at kommunen har et spekter av tjenester slik at tilbudet kan gis individuelt og med en riktig ressursinnsats. Brukermedvirkningen står sentralt men det er kommunen som til sist beslutter hvilket hjelpetilbud som skal gis, basert på blant annet brukers ønske, likebehandlingsprinsipp og faglige vurderinger. Brukerstyrt personlig assistanse er også hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Fra endres pasientrettighetsloven slik at brukere under 67 år gis en rett til å få brukerstyrt personlig assistanse som tilbud dersom de ønsker det og behovet vurderes å være til stede. Dette er den eneste av de omtalte tjenestene hvor det gis en særskilt rettighet. Tjenesten dagsenter er ikke en lovpålagt tjeneste. Imidlertid gir staten sterke føringer på at kommunene bør satse på denne tjenesten. Det gis styrkningsmidler til etablering og drift av dagaktivitetstilbud for demente og fra Helsedirektoratet opplyses det at regjeringen vil lovfeste kommunens plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. I det følgende beskrives i korte trekk dagens situasjon i de omtalte tjenestene, med utgangspunkt i deres innhold og kapasitet. Sykehjem Ski kommune har 3 sykehjem med en samlet kapasitet på 192 plasser inkl. dobbeltrom. I tillegg til egne plasser kjøper kommunen sykehjemsplasser utenfor kommunen. Når de nye plassene på Finstadtunet tas i bruk overflyttes beboere fra Solborg siden det skal foretas oppussinger av det gamle 56- bygget på Solborg. Etter overflyttingen er kapasiteten på sykehjemsplasser i 2014 som vist i tabellen under: 1.halvår halvår 2014 Solborg plasser frigjøres pga. ombygging. 1 plass frigjøres på Eikjoltunets sterkavdeling. Sykehjemmet har 5 dobbeltrom. LBS Ingen dobbeltrom. Finstadtunet Kjøp plass avvikles. Antall plasser plasser tas ikke i bruk før i I første halvår var 4 dobbeltrom i bruk. Disse avvikles 2.halvår. 4

75 På grunn av den økonomiske situasjonen i 2014 har åpningen av de resterende 12 plassene på Finstadtunet blitt utsatt. Dette har medført at den samlede kapasiteten på plasser har vært det samme gjennom hele året. Sykehjemmene tilbyr kort- og langtidsplasser til personer med omfattende hjelpebehov. Ca. 80 % av de eldre i sykehjem har en demenslidelse. Korttidsplasser har som formål å bistå innbyggere for en kortere periode slik at deres funksjonsnivå kan bedres eller at omsorgspersoner kan få avlastning. Kommunen tilbyr rulleringsplasser hvor pasienter tilbys plass i faste intervaller, rehabiliteringsplasser for opptrening, mottaksplasser for pasienter som er utskrivningsklar fra sykehus, avlastningsplasser og ordinære korttidsplasser for pasienter som trenger tettere oppfølging, re-ernæring mv. Majoriteten av sykehjemsbeboerne er langtidspasienter som trenger et helse-, pleie- og omsorgstilbud samtidig som de skal ha et godt og trivelig hjem. Kommunens sykehjem har et bredt fokus på at pasienten skal ha en trygg og meningsfull tilværelse, så i tillegg til medisinskfaglig kompetanse og kapasitet, vektlegges det kulturelle og helsefremmende aspektet. Brukerundersøkelser gjennomført de senere år viser at beboerne trives i kommunens institusjoner og at kvaliteten vurderes som god. Diagrammet under viser antall beboere i kommunens sykehjem inndelt etter type plass og alder: Antallet korttidsplasser og aldersfordelingen på disse varierer mye. Pr var aldersfordelingen som vist i tabellen. Tilsynelatende benyttes korttidsplasser noe mer til gruppen under 80 år. Når det gjelder langtidsplasser er 126 beboere over 80 år, og 47 av disse er over 90 år. Langtidsopphold Korttidsopphold 5 beboere på langtidsplass er under 67 år. Hjemmetjeneste Hjemmetjenesten yter hjemmesykepleie og praktisk bistand til innbyggerne i deres hjem. Det gjøres vedtak om tjenestene etter Helse og omsorgstjenesteloven, og virksomheten har ansvar for å gi brukerne nødvendig og faglig forsvarlig hjelp til enhver tid. Vel 550 innbyggere mottar helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet. Over halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. Det er også en vekst i antall yngre brukere. 5

76 En stor andel, 445, mottar hjemmesykepleie, og 64 % av disse har hjelp daglig. Rundt halvparten av de som har hjemmesykepleie, har også hjelp på kveld og helg. Hjemmesykepleie er en tjeneste som ytes hele døgnet alle dager og behovet er økende. Hjemmesykepleien utfører rundt 570 besøk pr døgn. Diagrammet under viser antall besøk per døgn registrert i oktober måned i årene 2012, 2013 og 2014: Diagrammet viser at aktiviteten har økt mye gjennom disse årene. Det som ikke fremkommer, men som like fullt er en utfordring, er at dess større behov den enkelte bruker har, jo lengre tid må også det enkelte besøk omfatte. 0 besøk pr døgn oktober -12 besøk pr døgn oktober -13 besøk pr døgn oktober -14 dag kveld natt Hjemmesykepleie innebærer å gi helsehjelp i hjemmet; for eksempel sårstell, hjelp med medisiner og ernæring, personlig hjelp eller lindrende behandling. Godt over halvparten av de som har hjemmesykepleie, har hjelp til å håndtere medisiner. Flere brukere enn tidligere har behov for omfattende og mer avansert hjelp hjemme. Noe av dette skyldes rask utskriving fra sykehus. Antall som utskrives med hjelp hjemme varierer i år fra 32 til 48 pr måned. Det er også en tendens at brukere med alvorlig sykdom og/ eller behov for lindrende behandling ønsker hjelp hjemme; deriblant hjemmesykepleie i samarbeid med palliativ team, fastlege, kreftkoordinator med mer. Ansatte i hjemmesykepleien har helsefaglig kompetanse og det legges vekt på kompetanse utvikling innen satsningsområder som demensomsorg og palliasjon. En fleksibel og effektiv tjeneste har vært i fokus i flere år. Antall brukere og type besøk er ikke konstant, men endres daglig og omfanget av endringene er større enn tidligere. Dette krever gode system for planlegging og koordinering av hjelpetilbudet; noe hjemmetjenesten til dels har utviklet. Nyere måling viser at bemanningstimene ikke strekker til i forhold til vedtakene som gjøres. Praktisk bistand omfatter i hovedsak rengjøring av bolig. Det er en liten økning i antall brukere som mottar denne tjenesten og de fleste får hjelp til renhold 3.hver uke. Av 297 brukere som har praktisk bistand er det 124 som bare har denne tjenesten. 6

77 Diagrammet under viser antall mottakere av hjemmetjenester inndelt etter alder: bare praktisk bistand bare hjemmesykepleie både hjemmesykpleie og praktisk bistand 320 av 569 mottakere av hjemmetjenester er over 80 år. Samtidig er nesten 100 mottakere under pensjonsalder, herav 5 barn. Personlig assistanse Tjenesten personlig assistanse er en annen type hjemmetjeneste beregnet for personer som trenger mer omfattende praktisk bistand. Det er blitt vanlig å skille på brukerstyrt personlig assistanse hvor brukeren selv administrerer vaktplaner og ellers opptrer som arbeidsleder, og personlig assistanse hvor kommunen ordner alt det administrative. Formålet med tjenesten er å tilrettelegge for at mennesker med funksjonshemming skal få den bistanden de trenger for å kunne mestre hverdagen og leve så normalt som mulig både på jobb og i fritiden. Antallet brukere har økt jevnt de senere årene og per i dag er det 26 innbyggere som mottar personlig assistanse. Diagrammet under viser aldersinndelingen og antallet brukere som har personlig assistanse: Diagrammet viser at ordningen fortrinnsvis benyttes til yngre mottakere. Bare 2 av 26 mottakere er over 67 år. 5 0 Personlig assistanse Tjenesten personlig assistanse er tatt med her for å vise at hjemmetjenesten gjennom årene har økt med denne parallelle tjenesten. 7

78 Dagsenter Dagsenter er en sosial møteplass og et forebyggende tiltak innen rehabilitering og habilitering. Tjenesten har fokus på hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdes og styrkes i hverdagen. Viktige deler av tilbudet er ernæring, måltider og fysisk aktivitet. Plassene er behovsprøvd og tildes av Bestillerkontoret. Dagsenter bidrar til forutsigbarhet, trygghet, variasjon i hverdagen, verdsatt sosiale roller og positiv selvfølelse. Dagsenter antas å utsette behovet for langtidsplass eller sykehusopphold i tillegg til at det avlaster de på rørende. Det antas at manglende dagplasser vil øke etterspørselen og presset på heldøgnstjenester. Ski kommune har til sammen 35 dagplasser hvorav 9 plasser er på ettermiddagstid og 17 plasser er tilrettelagt for personer med demens. De fleste har tilbud én til to dager i uken. Flere ønsker 3 eller flere dager. Dagsenter Kirkeveien 3 Her er 9 plasser daglig på formiddagen 5 dager i uka og 9 plasser på ettermiddag 4 dager i uka. Disse plassene benyttes av om lag 50 personer til enhver tid. Om lag 15 personer venter dags dato på dagtilbud. Målgruppen er eldre og yngre voksene. Gruppene settes sammen etter alder, funksjonsnivå og interesser. Dagsenter Langhus Dagsenteret har to grupper for personer med kognitiv svikt/demens. Gruppe 1 holder til i et stort aktivitetsrom ved siden av kafeteriaen. Gruppe 2 leier lokaler (stue og kjøkken) i første etasje ved omsorgsboligene. De som benytter dette dagsenteret må benytte toaletter som ligger ved kafeteriaen, ca. 50 meter unna. Disse plassene benyttes av om lag 50 personer til enhver tid. Om lag 15 personer venter dags dato på dagtilbud. Sammensetning av gruppa er viktig, interesser og spesielle behov blir tatt hensyn til. Det er utfordringer i dagens drift i forhold til yngre brukere med demens, de brukerne som har stor grad av demens og/eller behov for tett oppfølging og/eller skjerming. Det er dags dato 10 personer med alvorlig grad av demens som har behov for tett oppfølging. Diagrammet under viser antallet brukere av dagsenter inndelt etter alder: De aller fleste brukerne av dagplasser er eldre. Kun 6 brukere er under pensjonsalder. Av samtlige 93 brukere er til sammen 33 under 80 år. Funksjonsnivået til de som innvilges plass tilsier at disse også er mottakere av hjemmetjenester. 8

79 Kommunens prioriteringer i 2013 Kommune- stat-rapporteringen (Kostra) viser kommunens kostnader, dekningsgrader, prioriteringer mv. innenfor de tjenesteområdene som kommunen har. Gjennom at rapporteringen gis fra samtlige kommuner kan det gjøres sammenligninger som om ønskelig kan anvendes i videre planarbeid. Kostra-rapporteringen er omfattende og i det følgende vises dataene for 2013 som omhandler dekningsgrad for institusjonsplasser, type plasser, utgifter per døgn samt bruttoutgifter for pleie- og omsorgstjenestene samlet. Kostragruppe Oppegård 0214 Ås 0213 Ski Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,5 18,8 19,7 18,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12, ,1 13 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 23,4 20,3 17,5 14,9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 92,6 81,3 66,2 94,7 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern Ski kommune har en høyere utgift per mottaker enn kommunene i Kostragruppe 13. Ås kommune ligger omtrent på samme nivå. Tallet kan enten tolkes til at tjenestene som ytes er dyre i seg selv, eller det kan ligge høyt som følge av at det er færre brukere og dermed mer ressurskrevende brukere. Dekningsgraden for institusjonsplasser er med unntak av Ås kommune, høyere eller på samme nivå som de det er naturlig å sammenligne med. Parallelt er en lavere andel eldre over 80 år beboere i sykehjem enn tilfelle er i nabokommunene. I Kostragruppe 13 er omfanget tilnærmet det samme. Tallene kan indikere at det er flere eldre over 80 år i Ski som enten får tjenester i hjemmetjenesten eller ikke får tjenester fra kommunen, enn tilfelle er i nabokommunene. Andel skjermede plasser for demente er lavere enn gjennomsnittet i sammenligningskommunene mens andelen enerom er høyere. Utgift per plass ligger også høyt i Ski, noe som muligens kan forklares ved at avdelingene er vedtatt bygget relativt små, noe som medfører høyere driftsutgifter. Kostnadsutviklingen fra 2000 Kommunens økonomiske rammer øker ikke proporsjonalt med økningen i behovene for helse- og omsorgstjenester. Kommunen må derfor planlegge langsiktig for å få til gode forebyggende tjenester. Sykehjemstilbud er et av de mest kostnadskrevende tilbudene som ytes og det er derfor viktig at kommunen legger til rette for at behovene for slike omsorgstilbud forebygges eller utsettes. Det er 9

80 mye forebyggende tjenester som kan iverksettes for prisen av en enkelt sykehjemsplass. Per i dag koster en sykehjemsplass i Ski kommune i overkant av 1 mill.kroner per år. Presset på sykehjemsplasser kan ha medført en styrking av de mest kostnadskrevende tiltakene, på bekostning av gode forebyggende og trygghetsskapende tiltak. Utfordringen blir å dreie den økonomiske innsatsen fra dyre løsninger for noen få, til rimeligere løsninger for flere. Parallelt skal de med omfattende hjelpebehov sikres et trygt og forsvarlig tilbud. Tabell over kostnadsutviklingen fra : Sykehjem Hjemmetjenester Personlig assistanse Dagsenter Diagrammet viser driftsutgiftene for de aktuelle tjenestene. Inntekter i form av egenbetaling er ikke tatt med. Fra år 2000 og frem til i dag har det vært en dobling i antallet sykehjemsplasser. Tilsvarende økning ser man ikke innenfor de øvrige hjelpetilbudene innenfor kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Kommunen har gjennom disse årene tatt sikte på å etablere sykehjemsplasser tilsvarende 25 % av andelen eldre over 80 år. Dette forholdstallet har blitt oppfattet som en norm men ifølge «NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg» er normen en myte: «I offentlige debatter blir det i mange sammenhenger hevdet at det er behov for 25 % dekning av sykehjemsplasser i pst av eldre 80 år og over, og at dette er en statlig norm for sykehjemsdekning. Dette er en myte som brukes både i politisk ordskifte, fra interesseorganisasjoner og i lokal planlegging. Det eksisterer imidlertid ingen slik statlig norm. En dekningsgrad på 25 % savner også et faglig vitenskapelig belegg, og blir spesielt vanskelig når den forsøkes anvendt på enkeltkommuner. Det har fra regjeringens side aldri blitt vedtatt en norm eller en minimums dekningsgrad verken for heldøgns omsorgsplasser i sykehjem eller omsorgsboliger.» Det er vanskelig å stadfeste en norm som skal kunne ivareta en behovsframskrivning både i lys av at eldre har bedre helse, men også da institusjonsplassene i stadig større grad har blitt benyttet til nye målgrupper som en konsekvens av samhandlingsreformen og utskrivningspolitikken fra sykehus. Utbyggingen av plasser som har vært gjennomført har vist seg nødvendig, men kanskje kunne en 10

81 parallell satsning på andre tjenester som hjemmetjenester og dagsenter ha redusert behovet for plasser. Utfordringer og vurderinger Det er ikke uvanlig å omtale behovene for pleie og omsorgstjenester ut fra alderssammensetningen i befolkningen. Dette er naturlig da majoriteten av mottakerne er eldre personer. Utviklingen i samfunnet har imidlertid stilt kommunene overfor nye utfordringer og i det følgende deles kapittelet inn i; eldre over 80 år, yngre mottakere og nye brukergrupper. Videre omtales problematikken rundt dobbeltrom og utfordringer relatert til økningen i antallet personer med demenslidelse. Eldre over 80 år I Ski kommune var det ved utgangen av 2013 en befolkning over 80 år på 1015 personer hvorav 146 var over 90 år. Mellom 80 og 89 år Over 90 år Institusjon Hjemmetjenester Andre eller ingen tjenester Diagrammet viser at ca. 44 % av de eldre over 80 år mottar hjemmetjenester eller bor på institusjon. Tilsvarende er 77 % for de eldre over 90 år. Det at en så vidt stor gruppe eldre (56 %) ikke har tjenester fra sykehjem eller hjemmetjenester kan peke i retning av at det vil være svært viktig for kommunen at det tilrettelegges for at fremtidige helseplager kan forebygges. Folkehelse- og frisklivsarbeid er i denne sammenhengen sentral, men kanskje burde også hjemmetjenesten via oppsøkende virksomhet ha en rolle her. 360 personer over 80 år mottar hjemmetjenester. Her er det spesielt viktig at tjenesten gis på en slik måte at brukerne opplever trygghet og hjelp slik at de både ønsker og føler at de mestrer å bo hjemme så lenge som mulig. Yngre mottakere De fleste mottakerne av pleie- og omsorgstjenester er eldre, men andelen yngre mottakere har økt gradvis de senere år. Dette er en tendens som man finner over hele landet. Ifølge «Meld. St. 29: Morgendagens omsorg» er nå nær fire av ti mottakere av omsorgstjenester under pensjonsalder. 11

82 67-79 år år Langtid sykehjem Hjemmetjenester Pers.ass Under 50 år Også i Ski kommune har det vært en stor økning i antallet yngre brukere innen pleie- og omsorgstjenestene. Innen sykehjemstjenesten, hjemmetjenesten og personlig assistanse er 126 brukere nå under pensjonsalder og 50 brukere er under 50 år. Omfanget på yngre mottaker understreker behovet for at det bør satses på forebyggende tiltak slik at brukerne kan bli boende hjemme så lenge som mulig. Ny brukergruppe Behovet for pleie- og omsorgstjenester har økt betydelig etter innføringen av samhandlingsreformen. En ny pasientgruppe er prioritert inn i kommunenes tjenester ved at pasientene skrives ut av sykehus tidligere i behandlingsforløpet. Dette fordrer mer kapasitet i hjemmetjenesten, flere døgnplasser i kommunene/annen disponering av døgnplassene, samt mer medisinskfaglig kompetanse. Tabellen under viser økningen i antallet meldinger om utskrivningsklare pasienter fra før innføringen av reformen frem til og med 30. september 2014: mnd. i 2014 Økningen fra 2011 til 2012 er påfallende høy. Tallene representerer tiden før- og etter innføringen av samhandlingsreformen. Virksomhetene melder om at de får inn mer ressurskrevende brukere som utskrives tidligere i behandlingsforløpet. Økningen i antallet utskrivningsklare pasienter kan tyde på at dette er tilfelle. De utskrivningsklare pasientene skrives ut til både sykehjem og eget hjem. Økningen i antallet har medført økte press på begge typer tjenester. Ca. 63 % av pasientene skrives ut til eget hjem, mens ca. 37 % skrives ut til sykehjem. 12

83 Dobbeltrom På Solborg bo- og aktiviseringssenter er det per i dag 5 dobbeltrom. De øvrige sykehjemmene i kommunen har bare enerom. Det er til tider problematisk å skulle tildele plass i dobbeltrom til beboerne. Det tilstrebes at disse rommene skal benyttes til korttidsplasser, men også det byr på utfordringer. Ofte blir pasientene liggende på dobbeltrom i påvente av langtidsplass. Andre ganger flytter 2 korttidsbeboere inn, men med så vidt ulike behov at tjenesten blir vanskelig å ivareta. Kapasitetsutfordringer har medført at kommunen likevel har valgt å opprettholde noen dobbeltrom til kritikk fra både beboere og pårørende. I forslag til budsjett foreslås rommene omgjort til enerom i Skulle kapasitetsutfordringene likevel vise seg å bli uforholdsmessig mye større enn det som kan dekkes innen tjenesten, kan plassene vurderes gjenåpnet i dobbeltrom. Mennesker med demenslidelser Uten at kommunen i denne omgang har kartlagt hvor mange av beboerne/brukerne som har en demenslidelse, så vet man at antallet er høyt og at dette vil øke i årene som kommer. For å kunne sikre gode tjenester til denne målgruppen og deres pårørende er det viktig at kommunen etablerer et spekter av tjenester. I kommunens demensplan er dette omtalt nærmere men her kan nevnes demenskoordinator, demensteam, pårørendeskole, demenskafé, dagsenter, korttidsplasser, skjermede og forsterkede plasser i sykehjem. Fremtidig prioritering og satsningsområder Dagens situasjon og fremtidige behov tilsier at kommunen i stadig større grad må innta rollen som hjelper for de mest hjelpetrengende og tilrettelegger for de som selv har ressurser til å klare seg på en god måte. For å få til dette må alle tjenester samarbeide slik at innbyggerne kan tilbys et spekter av tjenester med god faglig kvalitet og som er godt koordinert. Sykehjemmenes rolle Sykehjemmene skal i tillegg til å kunne tilby et varig bo- og tjenestetilbud også kunne tilby gode forebyggende tilbud i form av ulike typer korttidsplasser. Tabellen under viser den planlagte samlede kapasiteten på sykehjemsplasser: Solborg LBS Finstadtunet Follo LMS Kjøp Antall plasser Ytterligere 1 plass må frigjøres på Eikjoltunets sterkavdeling i dobbeltrom avvikles i "nye" rom tas i bruk i av plassene driftes som trygghetsplasser. Ski kommunes andel av mottaksplassene. KAD-plassene kommer i tillegg. 13

84 Opprinnelig var det planlagt en økning i antallet plasser til 233 i Detaljplanleggingen av 56- bygget på Solborg viser at det ikke vil være mulig å få inn så mange rom som opprinnelig planlagt. Det maksimale antallet vil være 16 rom fordelt over 2 etasjer og ikke 26 som tidligere beregnet. Som følge av dette, ønsket om å etablere ressurssenter, ønsket om å fjerne dobbeltrom og behovet for å etablere sterkavdeling på Eikjoltunet, er den planlagte økningen av antallet plasser foreslått redusert med til sammen 19 plasser i Likevel foreligger det en økning på til sammen 15 nye plasser fra Økningen i antallet sykehjemsplasser Antall sykehjemsplasser Ved å nedjustere den planlagte økningen i antallet plasser vil det fortsatt foreligge en økning, og ressurser til tross for store budsjettkutt, kan omdisponeres til økt tilbud og flere forebyggende tjenester i hjemmet. Når 56-bygget er ferdig oppusset vil 13 rom i 2.etasje tas i bruk som korttidsplasser for personer med demens. Avdelingen er da ikke ombygd men oppusset, så rommene er fortsatt små og har ikke egne bad. Av ulike grunner som beskrevet i egen kommunestyresak lot det seg ikke gjøre å på nåværende tidspunkt bygge om 56-bygget til enerom med bad, da det ville innvirke på kjøkkendriften. Bygget er av denne grunn foreslått rehabilitert i 2 faser. Parallelt med at de «nye» 13 plassene tas i bruk, vil de 5 dobbeltrommene som finnes på Solborg omgjøres til enerom. Ett rom på sterkavdelingen vil også måtte avvikles. Denne avdelingen skal ha en fleksibel bruk av sine plasser ved at de i perioder kun skal ha inne 4 pasienter av hensyn til sikkerheten i avdelingen. I tillegg til å drifte langtidsplasser har sykehjemmene en sentral oppgave i å bidra i det forebyggende arbeidet. Ulike typer korttidsplasser er viktige bidrag og det planlegges for drift av mottaksplasser, ordinære korttidsplasser, korttidsplasser for personer med demenslidelse, rehabiliterings- og opptreningsplasser og avlastningsplasser. Nytt fra 2015 er forslaget om å drifte 6 trygghetsplasser på Finstadtunet. Dette er plasser som står i beredskap for innbyggerne. Brukerne kan kontakte sykehjemmet når de føler at de har behov for et par ukers opphold. Plassene skal være brukerstyrte 14

85 og stå i beredskap for oppståtte behov. Målsettingen er at dette tilbudet skal gjøre hjemmeboende brukere trygge på at de får hjelp i form av en institusjonsplass dersom de kjenner seg utrygg. Hjemmetjenestens arbeid Befolkningsutviklingen og samhandlingsreformen peker i retning av at behovet for hjelp i hjemmet vil øke i årene som kommer. En styrking av hjemmetjenesten vil gjøre det mulig å øke omfanget av helsehjelp i hjemmene, samtidig som det kan arbeides målrettet for at innbyggerne skal kunne mestre å bo hjemme. Under overskriften «bra hjemme- fra hjelper til tilrettelegger» vil hjemmetjenesten i planperioden ha fokus på tre utviklingsområder. «Bra hjemme- fra hjelper til tilrettelegger» Tiltak Metode Resultat Øke kapasitet i samsvar med vedtak om hjemmesykepleie Økt samhandling omkring bruker Innføre lokal modell for hverdagsmestring Øke bemanning, 4 stillinger Analyse av ressursbruk Effektiviseringstiltak Prosjekt 2 år Basert på modell for helhetlig pasientforløp i hjemmet; videreføring av prosjekt HPH- Follo Modellen kvalitetsikrer tjenesteutføring, samhandling og informasjonsutveksling. Sentralt i modellen er bruk av sjekklister på tvers av virksomheter og setter fokus på kompetanse og samlet ressursinnsats. Deltagere i prosjektet er bestiller kontor, fastleger, mottak/ korttidsavdeling og Innsatsteam. Prosjekt over 3 år Oppstart med pilot, utvalgt målgruppe Tverrfaglig prosjekt, i samarbeid med Innsatsteam Brukeren får helsehjelp hjemme i samsvar med vedtak Redusere søknad til sykehjem Brukeren får rett hjelp- på rett sted- til rett tid Forebygger helsesvikt Fokus på bruker og hva som skal til for at bruker mestrer å være hjemme Effektiv ressursbruk Brukere klarer seg selv bedre hjemme og med mindre hjelp fra hjemmetjenesten 15

86 Ressurssenter for mennesker med demenslidelse Et sentralt forebyggende tiltak for å forebygge behov for sykehjem er dagsentertilbud. Per i dag har Ski kommune flere dagsenter, men kapasiteten er liten. Skal tiltaket ha reell forebyggende effekt må dagsentertilbud gis til flere og i et større omfang. Eksempelvis kan mange demente fungere lenger i sine hjem dersom de har dagsenter på daglig basis. Et slikt tilbud sikrer en god døgnrytme og en god avlastning for hjemmeboende omsorgspersoner. I forbindelse med ombyggingen av 56-bygget på Solborg, planlegges det for at en etasje skal tas i bruk som ressurssenter for mennesker med demens. Arealene vil romme 4 dagsenter, lokaler for gjennomføring av pårørendeskoler og demenskafé og lokaler for demensteam. Siden skjermet avdeling og forsterket avdeling for demente allerede ligger på Solborg, samt at andre etasje planlegges for korttidsavdeling for personer med demens, så vil Solborg fremstå som senteret for demensomsorgen i Ski kommune. Et ressurssenter som deler sin kompetanse og bidrar med hospitering og veiledning. Ressurssenter demens vil gi nye muligheter for å møte fremtidige behov, lokalene er tilrettelagt og tilbudet kan ytterligere differensieres. Den fysiske utformingen av tilbudet vil være lett oversiktlig og lett å orientere seg i og med tilgang egen stue/fellesrom med kjøkkenkrok, garderobe, toaletter, dusj og grupperom til ulike aktiviteter og til å hvile i. Det blir også tilgang til uteområde med tursti og sansehage. Interesser, aktivitetsnivå, sykdomsforløp og fysiske/psykiske helse er ting som spiller inn for at gruppene passer sammen og herved får et godt dagtilbud. Det tilrettelegges for tre grupper med 8 deltakere og en liten gruppe på 4, for de med størst behov for skjerming og tett oppfølging. Aktivisering og stimulering er viktig i alle faser av demensutviklingen og dermed også i alle deler av omsorgskjeden. Et dagtilbud kan bidra til daglig opplevelser og mestring og forhindre apati og depresjon. Mange personer med demens er i god fysisk form og har behov for stor grad av aktivisering. Ofte kan også fysisk aktivitet redusere uro og frustrasjon. Det er også personer som trenger skjerming og ro og. Grad av stimulering må tilpasses den enkeltes helsetilstand. Overstimulering kan hos enkelte være like uheldig som understimulering. Andre har behov for tilsyn og praktisk hjelp til å spise, sette seg, gå trapper med mer. Det er ønskelig at ressurssenteret. kan bidra på en slik måte at brukerne opplever at de har et godt og tilstrekkelig tilbud for å kunne bo hjemme lengst mulig og bidra til en meningsfull hverdag og avlaste ektefelle, barn, svigerbarn og andre på rørende. Dette kan gjøre det mulig for pårørende å fortsette i jobb. Anbefaling De økonomiske rammene vil verken i kommende budsjettperiode eller i årene som følger øke i takt med økningen i behovene. Forebyggende innsats er dermed helt essensielt for at kommunen skal kunne ivareta sine forpliktelser i årene som kommer. Gjennom å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser kan kommunen klare å øke kapasiteten på både hjemmetjenester og dagsenter til tross for den samlede budsjettreduksjonen. Tatt i betraktning at en stor andel eldre over 80 år ikke mottar tjenester, og at det allerede er mange under 16

87 80 år som mottar tjenester som følge av sitt hjelpebehov, er situasjonen sårbar hva gjelder mulige fremtidige behov. Oppgaveoverføring til kommunen, økt forekomst av livsstilsykdommer og demenslidelser, gjør også at behovet for forebyggende innsats er sentralt. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at prioriteringene dreier fra en stor økning i sykehjemskapasitet til en betydelig økt kapasitet i hjemmetjenesten og innenfor dagsentervirksomheten. Sykehjemskapasiteten forslås økt med 15 plasser i perioden. Hjemmetjenestens budsjetter foreslås økt med 3 mill. kroner i 2015, økende til 4 mill.kroner fra Dagsenteret foreslås økt med 2 mill. kroner i 2016 økende til 4 mill. kroner i

88 HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Ordinære anlegg - Prioriterte prosjekter Start PROSJEKTBETEGNELSE ANLEGGSTYPE Driftstilskudd Prioritering Kommunalt SONE tilskudd Spillemidler Egenkapital SUM Ferdig Follotrykk Arena ** Haller og idrettsbygg II Ferdig Siggerud idrettspark - kunstgressbane * Utendørs baneanlegg I Ferdig Ski idrettspark - ny kunstgressflate*** Utendørs baneanlegg lll Ferdig Ski idrettspark - kunstgressbane 2 *** Utendørs baneanlegg 0 III Ferdig Siggerudhallen - skifte av gulv Haller og idrettsbygg 4 0 l Ferdig Smerta Golfbane (nytt dekke) Utendørs baneanlegg 5 0 I Ferdig Tusse (ny kunstgressbane + 9'er grus) Utendørs baneanlegg II Ferdig Langhus kunstgress (skifte kunstgress) Utendørs baneanlegg II Ferdig Finstadtunet - svømmebasseng Svømmehall III Ski idrettspark - kunstisflate Utendørs baneanlegg III Trolldalen skisenter - rehab. Øvrige anleggstyper 10 0 l Motorcrossbane i Assurdalen Øvrige anleggstyper 11 0 II Ski idrettspark - skøyteløkke i plast Utendørs baneanlegg uprio 0 III Ski idrettspark - Folkehelsehus Haller og idrettsbygg uprio III Ski idrettspark - nytt klubbhus Øvrige anleggstyper uprio III Ski idrettspark - tennishall 2 Haller og idrettsbygg uprio III Kråkstad Ridesenter Haller og idrettsbygg uprio IV Nærevann 18-hulls golfbane Utendørs baneanlegg uprio 0 III Ski idrettspark - oppkjøp av reg. areal Øvrige anleggstyper uprio 0 III TOTALT * Siggerud kunstgressbane er en 7'er-bane ** I tillegg kommer kr fra KUD og kr fra ekstern sponsor *** Ski idrettspark ny kunstgressflate og kunstgressbane 2 skal sees i sammenheng

89

90 HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Nærmiljøanlegg Prioriterte prosjekter Kommunalt tilskudd START PROSJEKTBETEGNELSE ANLEGGSTYPE Prioritering SONE SUM 2014 Ski idrettspark - "Møteplassen", ballbane Nærmiljøanlegg 1 0 lll Ski idrettspark - "Møteplassen", basketballbane Nærmiljøanlegg 2 0 lll Ski idrettspark - "Møteplassen" beachhåndballbanenærmiljøanlegg 3 0 lll Ski skole - ballbinge Nærmiljø- og skoleanlegg 4 - lll Skotbu skole - ballbinge Nærmiljø- og skoleanlegg 5 - IV Ferdig Lysløype Ski skole - Langhus Friluftslivsanlegg II + III Langhus idrettspark - skatepark Nærmiljø- og skoleanlegg II Siggerud nærm.anl. - klatre/buldrevegg Øvrige anleggstyper uprioritert I Ski idrettspark - plast isrink (helårs) Nærmiljø- og skoleanlegg uprioritert - III Siggerud nærmiljøanl. - skatepark Øvrige anleggstyper uprioritert I Siggerud nærmiljøanl. - edderkopp park Øvrige anleggstyper uprioritert I Langhus skole - sandvolleyballbane og Nærmiljø- og skoleanlegg uprioritert II Driftstilskudd Spillemidler Egenkapital TOTALT

91 Ski kommune Forslag til budsjett og handlingsplan

92 Forsiden: Ski rådhus Foto: Mohanad Awad Foto og bildetekst i dokumentet er alle bidrag i Ski kommunes fotokonkurranse i Produksjon: Ski kommune - hustrykkeriet Produksjonsdato:

93 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Utfordringer Regionale utfordringer Lokale utfordringer Befolkningsutvikling Prognoser og premisser for perioden Samfunnsutvikling Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanens profil Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Utvikling Netto resultatgrad Netto lånegjeld per innbygger Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Forslag til statsbudsjett Rentemarkedene Budsjett og økonomiplan Driftsbudsjettet Hovedoversikt drift Til fordeling drift Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investering Tjeneste- og organisasjonsutvikling Kommunens overordnede mål Rammeendringer Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester... 61

94 6.6 Barnevern Grunnskole Barnehage Tekniske tjenester Eiendomsforvaltning Kultur og fritid Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer Kirkeformål Organisasjon Attraktiv arbeidsplass Sykefravær Brukertilfredshet Brukermedvirkning i dialogprosess Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak Sentral stab og støtte Vedlegg Vedlegg 1 Investeringsprosjekter Vedlegg 2 Mål i Kommuneplan Vedlegg 3 Overordnet målkart

95 «Stille augustkveld». Foto: Hans Vestre 1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer en tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser. Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag to mrd. årlig og planlegger investeringer for 1,1 mrd. kroner i perioden Sammenlignende tall fra Kommunebarometeret 2014 rangerer kommunen som nummer 63 av landets kommuner, en forbedring på nær 200 plasser i løpet av de siste fire årene. De siste års satsning på pleie- og omsorgsfeltet videreføres. Rådmannen foreslår å styrke hjemmetjenesten. Det er et vesentlig grep for å kunne tilby gode og rasjonelle tjenester som møter den fremtidige etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. Sykehjemmet Finstadtunet er nettopp åpnet. Totalt gir dette kommunen åtte nye sykehjemsplasser i Åpningen avhjelper på kommunens behov for å kjøpe institusjonsplasser eksternt, og bidrar til en mer rasjonell institusjonsdrift. Tilbudet ved Dagsentre styrkes, blant annet ved oppgradering av lokalene i Kirkeveien 3. Ski kommune har full barnehagedekning, og for å møte fremtidige behov fortsetter arbeidet med nye barnehager i Kråkstad og Eikeliveien. Satsningen på tiltak som skal redusere behov for spesialundervisning i grunnskolen videreføres. Haugjordet ungdomsskole vil fortsatt delta i forsøksordningen med økt lærertetthet. Kommunens IKT-tjenester vil fortsatt styrkes. Dette er et viktig bidrag for å kunne drive en effektiv tjenesteproduksjon i kommunens virksomheter, og legger til rette for styrket bruk av IKT i skolen. Budsjett og handlingsplan Side 1

96 Arbeidet med flere områdeplaner for Ski vil avsluttes i Det er kritisk at fremdriften med planene går som planlagt, og legger til rette for god kvalitet og forutsigbarhet når byen Ski skal vokse videre. I den neste årsperioden er det ventet at kommunens befolkning vil vokse med over 30 prosent og passere i antall. Rådmannen foreslår at satsningen på byutviklings- og områdeplanarbeidet sluttføres med bruk av ytterligere to mill. kroner. Den forventede befolkningsveksten innebærer på alle måter et betydelig potensial når fremtidens Ski skal realiseres, og utløser betydelige behov for investeringer i kommunal infrastruktur. For å kunne håndtere økende finansutgifter er det nødvendig å prioritere tiltak som samlet gir kostnadsdempende vekst. Utnyttelse av kommunens inntektspotensial er én viktig faktor i dette. Rådmannen foreslår blant annet at det opprettes fond for gebyrinntekter for behandling av reguleringssaker. Det vil over tid løfte brukerbetalingen på området til selvkost. I tillegg legges det opp til årlig prisjustering av alle betalingssatser, innenfor de rammer som er satt av lov og avtaler. Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden etter Inneværende år viser svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Samtidig utløser investeringer kraftig økning i finansutgifter fremover på grunn av høye lånopptak. På denne bakgrunn, og de stramme rammene for 2015, har rådmannen arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger på om lag 45 mill. kroner i Økonomiplanen forutsetter at det dekkes inn ytterligere 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. i både 2017 og Da kan kommunen igjen oppnå positive driftsresultat som kan brukes til å delfinansiere investeringer. Investeringer i vann- og avløpsnettet videreføres gjennom perioden med en ramme på over 400 mill. kroner. Det er lagt til grunn at investeringer i vann- og avløpsnettet finansieres gjennom brukerbetaling. Arbeidet med kommunereformen vil prege planperioden, med både tunge politiske prosesser og administrativ saksforberedelse. Budsjett og handlingsplanen viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem mot Dokumentet inneholder både budsjett og handlingsplan i henhold til kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for kommuneplan Før utarbeidelse av rammesaken våren 2014 ble det gjennomført en egen samling med politikere hvor økonomiske og driftsmessig utfordringer ble lagt frem. Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale og sentrale samarbeidsutvalg. 20. oktober 2014 Audun Fiskvik rådmann Budsjett og handlingsplan Side 2

97 «Stegandstahagen, Langhus». Foto: Berit S. Lier 2 Utfordringer Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Med dobbeltspor på Follobanen vil togtiden mellom Ski og Oslo bli redusert til elleve minutter, og kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket. Det er ventet en økning i boligbyggingen i kommunen, spesielt i Ski tettsted, og dermed også en økning i befolkningsveksten. Områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og Ski øst skal sluttbehandles våren Dette kapittel omtaler de viktigste utfordringer og rammebetingelser kommunen står overfor fremover i perioden. 2.1 Regionale utfordringer Flere innbyggere og arbeidsplasser Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen de kommende årene. I Follo er det forventet en vekst i innbyggertall på minst frem mot Ski kommune skal ta sin del av veksten, noe som vil påvirke befolkningsutviklingen og behovet for bolig- og tjenestebygging. Sterk økning i antall eldre Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Ski forventes gruppen 67 + å øke med om lag 46 prosent, nær personer, frem til Dette er noe lavere enn for Akershus sett under ett. 1 Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder (SSB) Budsjett og handlingsplan Side 3

98 Vekst i biltrafikken Biltrafikken øker i hovedstadsregionen. I tillegg til økte klimagassutslipp, representerer biltrafikkveksten også støy, luftforurensning og økt fare for trafikkulykker. Næringstransport forsinkes når veiene fylles opp av persontransport som alternativt kunne reist kollektivt. Et godt utviklet kollektivtilbud vil avlaste veinettet. Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner I europeisk sammenheng utmerker Osloregionen seg med en sterk økonomi og gode levekår, samtidig som den har en perifer lokalisering. Det er derfor i samspillet mellom byen og omlandet at hovedstadsområdet kan oppnå en størrelse og en næringsmessig sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. For å håndtere disse utfordringene må det et tettere regionalt samarbeid til, både om næringsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling. Det er definert omforente mål og strategier for slikt samarbeid, der flerkjernestruktur, miljøvennlige transportløsninger og satsing på næringer med internasjonal konkurransekraft er sentrale elementer. 2.2 Lokale utfordringer Kommuneøkonomi Den største utfordringen for Ski kommune er kommuneøkonomien. For å oppnå en sunn kommuneøkonomi med tilstrekkelig beredskap for svingninger i utgiftsnivå og mulighet for egenfinansiering av investeringer, anbefaler fylkesmannen en netto resultatgrad på over tre prosent. Kommunesektoren har de siste årene opplevd et misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og inntektene til finansiering av disse. I tillegg er det et økende gap mellom innbyggernes forventninger til og opplevelse av tjenestetilbudet. Dette vil kunne sette Ski kommunes økonomi ytterligere under press de nærmeste årene. Vekst i innbyggertall og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur som for eksempel kapasitet og kvalitet på avløpsnett, skolekapasitet og utvikling av pleie- og omsorgstilbudet. En forventet sterk vekst i befolkningen i mange år fremover vil kreve god planlegging slik at en foretar de riktige investeringene til riktig tid. Disse investeringene og driftskostnadene vil med størst sannsynlighet medføre kostnader som det tar lang tid før de blir betalt tilbake gjennom økte skatt- og rammeinntekter. De regionale utfordringene er også Skis utfordringer For å møte de regionale utfordringene som er beskrevet foran, er det nødvendig å utvikle samordnede og effektive areal- og transportløsninger, der innbyggerne bor tettere og er mindre avhengige av personbil enn i dag. Som arealplanmyndighet har kommunen en nøkkelrolle i å oppfylle regionale målsettinger. Tilsvarende har kommunen en viktig rolle i Budsjett og handlingsplan Side 4

99 arbeidet for økt regional konkurransekraft gjennom tilrettelegging for en bærekraftig næringslokalisering (rett virksomhet på riktig sted), og attraktive tettsteder både for økonomisk aktivitet og bosetting. Effektivitet og attraktivitet, både som lokalsamfunn og arbeidsgiver Som de fleste norske kommuner har Ski en rekke utfordringer knyttet til det å gi innbyggerne et tilfredsstillende tjenestetilbud og til å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Det vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester, både for å lette kostnadsnivået og for å sikre god kvalitet på tjenestene. Ski kommune er en del av det pressede arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen, og har utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor og andre offentlige virksomheter. Kommunereform Alle landets kommuner har i august 2014 mottatt invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i arbeidet med en kommunereform. Ski kommune forventes å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Sentrale mål i reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, samt styrket lokaldemokrati. Budsjett og handlingsplan Side 5

100 «Canadagjessene ved Fosstjernet». Foto: Berit S. Lier 3 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst og/eller endring i alderssammensetningen i en befolkning fører til økte og endrede behov for kommunale tjenester. Antall eldre vil øke i Ski kommune, samtidig som barn og unge også vil bli flere. Alle vil ha behov for målrettede og effektive tjenestetilbud. Dette kapittelet omtaler den befolkningsmessige utviklingen i Ski kommune. 3.1 Prognoser og premisser for perioden Ski kommune sin befolkning vil være i endring fremover, og i all hovedsak antas det at følgende hovedtrekk vil være karakteristiske for Ski: Befolkningen vil øke, og den vil øke mer når de planlagte boligbyggeprogrammene blir iverksatt. Økningen vil i hovedsak være en konsekvens av økt innflytting og innvandring, samt økt levealder. Befolkningssammensetningen vil endres. Den norske befolkningen vil som helhet bli mer sammensatt, spesielt i storbyer og tilhørende områder. Tall for Norge viser at det forventes at andelen innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke fra dagens 14 prosent til 26 prosent i Befolkningen blir eldre. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke. Samtidig vil aldersgruppen under 35 år utgjøre en mindre andel av befolkningen. Befolkningskonsentrasjonen vil fortsette. Nasjonale tall viser at hovedtyngden av befolkningsveksten forventes å komme i kommuner som allerede i dag er mellomstore eller store (> innbyggere), og i tilknytning til større tettsteder og byer. Krav og forventninger til tilgjengelighet har endret seg. Økt bruk av teknologi bidrar til økte forventninger når det gjelder service og tilgjengelighet. Budsjett og handlingsplan Side 6

101 I Kommuneplan er det tatt høyde for en årlig befolkningsvekst i kommunen på to prosent, i all hovedsak kanalisert til Ski og Langhus. Per 1. juli 2014 var folketallet i Ski Prognoser for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2018) og kommuneplanperioden (2022) vises i figur 1, sammen med historiske tall Faktisk befolkning Prognose høyt anslag, Rambøll Prognose lavt anslag, Rambøll SSBs prognose Figur 1: Faktisk innbyggertall og befolkningsframskrivinger, Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for Ski viser at kommunen vil ha innbyggere i SSB tar da ikke høyde for lokale planer for boligbygging. Forutsetninger om Ski kommunes fremtidige boligbyggeprogram, vil gi andre prognoser for fremtiden 1. Disse er inkludert sammen med SSBs prognose. De tre prognosene gir et intervall for fremtidig utvikling, bygget på ulike forutsetninger. Rambølls prognoser kan i korthet forklares som alternativer som baserer seg på to ulike omfang av fremtidige boligbyggeprogram. SSBs prognoser er basert på historiske tall for befolkningsutvikling. Ski kommune har de siste årene hatt en forholdsvis lav boligbygging, der en rekke boligprosjekter står på vent på grunn av manglende infrastruktur, slik som hovedavløpsledningen. Når denne står ferdig i , vil en rekke av disse prosjektene kunne realiseres. Når det velges bosted er avstand til arbeidsplass og skole av stor betydning for mange. Tidsbruk til pendling går utover både fritid og arbeidstid. For barnefamilier kan kort reiseavstand til jobb være avgjørende for om hverdagen går opp. Hvis man betrakter tid 1 Ski kommune: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser , Rambøll, september De to prognosene refereres til som Rambøll L (Lavere vekst i boligbyggingen) og Rambøll H (Høyere vekst i boligbyggingen). Budsjett og handlingsplan Side 7

102 brukt til arbeidsreiser som mindre verdifull enn arbeidstid og fritid, vil kortere reisetid og lavere reisekostnader gi samfunnsøkonomiske gevinster. Ski kommune står overfor store endringer fremover. Med dobbeltspor på Follobanen hvor reisetiden mellom Oslo og Ski vil være elleve minutter, legges det til rette for stor vekst i kommunen, både i forhold til bosetting og næringsutvikling. Dette vekstpotensialet har kommunen tatt høyde for i sine fremtidige boligprogram, som igjen ligger til grunn for befolkningsprognosene. Vekst utover det som ligger i kommuneplanen blir vurdert i de pågående byutviklingsplanene for de ulike plansonene i Ski, jf. kapittel 4 Samfunnsutvikling. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus tar utgangspunkt i at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med personer i løpet av de neste 20 årene. Plansamarbeidet legger opp til at veksten skal kanaliseres til enkelte prioriterte vekstområder med gode kollektivforbindelser. For Follo er det Ski og Ås som er utpekt som slike områder. Når Follobanen kommer til Ski, er det sannsynlig at veksten i Ski vil skyte ytterligere fart. Plansamarbeidet har sett på to alternativer i tillegg til dagens kommuneplan, et alternativ med konsentrert utvikling av byer, der Ski by antas å vokse med innbyggere til 2029, og et alternativ med fortetting i mange knutepunkter der Ski by antas å øke med innbyggere. Det er sannsynlig at plansamarbeidets anbefaling vil ende på en mellomting mellom de to alternativene. Dersom befolkningsøkningen blir så stor som det antas, er det derfor sannsynlig at Ski kommune vil få en høyere vekst enn de tallene SSB benytter. En studie av utviklingen i ulike kommuner på Østlandet 1 viser at det er en klar sammenheng mellom reisetid fra kommunene nær Oslo og inn til Oslo, og befolkningsvekst i den enkelte kommune. Analysen viser at forskjellene i reisetid alene forklarer omtrent 60 prosent av variasjonen i befolkningsvekst i disse kommunene. Historisk har dette bidratt til å øke boligprisene i de aktuelle kommunene, noe som igjen har bidratt til å flytte grensen for pendlingsavstand utover, ettersom de rimeligste tomtene og boligene stadig er lengre fra sentrum. Befolkningsutviklingen i Ski er interessant både for kommuneøkonomien og for tjenesteproduksjonen. Antall innbyggere, og befolkningssammensetningen, vil ha betydning for størrelsen på rammetilskuddet kommunen mottar fra staten og påvirker således inntektene til Ski direkte. Sammensetningen i befolkningen er av stor betydning når kommunen skal planlegge videre utvikling innenfor blant annet barnehage og skole, samt helse- og omsorgssektoren. I Ski, som i andre kommuner, vil antall eldre øke i årene som kommer. Det blir flere innbyggere i de eldste aldersgruppene. SSB antar at andelen eldre i Ski vil utgjøre 17 prosent i 2029 mot 13 prosent i I samme tidsrom vil andelen åringer bli redusert fra 53 til 52 prosent. 1 Referert til i NOU 2013:9, JD: Thorsen, 2010 Budsjett og handlingsplan Side 8

103 Søylene i diagrammet viser befolkningsutvikling inndelt etter ulike aldersgrupper, der grønne tall gjelder år 2014 og blå tall år Antall personer % 53 % 17 % 52 % 33 % 31 % 32 % 33 % 2014, utgpkt 2029, SSB 14 % 53 % 2029, Lav, Rambøll 13 % 54 % 2029, Høy, Rambøll 67 år år år Totalt år år 0-24 år Figur 2: Antall innbyggere i ulike aldersgrupper og gruppens andel av total befolkning, 2014 og 2029 Utviklingen viser en økning i alle aldersgruppene, men utviklingen for de enkelte ettårige alderskullene kan likevel gå i ulike retninger. Antall nullåringer vil i alle prognoser være økende, etter at antallet i aldersgruppen nådde et bunnivå i Det antas likevel at antall nullåringer vil ligge høyere enn tilsvarende tall for 2011 tidligst i SSBs prognoser viser at aldersgruppen år vil øke med fire prosent frem til 2018, hvilket vil utgjøre 800 personer. Med maks takt på boligutviklingen, sier prognoser at denne gruppen vil kunne øke med inntil innbyggere i samme periode. Forsørgelsesbyrden, beskrevet som forholdet mellom antall personer i befolkningen utenfor yrkesaktiv alder og antall personer i befolkningen i yrkesaktiv alder, vil endres noe. Usikkerheten rundt hvilken retning denne vil ta, ligger i faktoren hvor mange i arbeidsfør alder vil søke til Ski i fremtiden? At det blir flere antall eldre i de høyeste aldersklassene, er uansett en realitet. Er det likevel slik at den arbeidsføre aldersgruppen øker relativt mer, vil dette bidra til å redusere effekten av økningen i antall eldre. I all hovedsak er det småbarnsfamilier som flytter til Ski, mens det er aldersgruppene år og år som flytter ut. Dette kan imidlertid endre seg ettersom det planlegges en stor andel leiligheter i Ski kommune. Budsjett og handlingsplan Side 9

104 Befolkning i førskolealder Befolkningsdataene 2014 viser at kommunen har barn i aldersgruppen 1-5 år. Fra 2014 til 2018 viser SSBs prognose at aldergruppen 1-5 år vil reduseres med fire prosent, for deretter å øke igjen, slik at antall førskolebarn i 2020 igjen vil ligge på dagens nivå. Når forutsetningen om boligbyggeprogrammene legges inn, antas det derimot at antall førskolebarn vil øke med om lag sju prosent frem til Den langsiktige utviklingen viser vekst i alle grupper Antall personer , utgpkt 2029, SSB 2029, Lav, Rambøll 2029, Høy, Rambøll år år år år Totalt år 6-12 år 1-5 år 0 år Figur 3: Antall innbyggere i barnehage- og grunnskolealder, 2014 og 2029 Ski kommune har nådd målsetningen om full barnehagedekning. Ved iverksetting av kommunens planer for boligbygging ligger en forventning i befolkningsprognosen om en vekst i aldersgruppen 1-5 år. Dette vil øke behovet for antall barnehageplasser på lengre sikt, men dersom prognosene holder stikk, vil det ikke være behov for å øke tilbudet på kort sikt. Budsjett og handlingsplan Side 10

105 Antall personer Figur 4: Prognoser for fremtidig befolkning i førskolealder I forbindelse med utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus og kommunedelplan for Ski øst har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet barnehagekapasiteten i Ski kommune. Utredningen viser at det med Rambølls vekstalternativer vil bli behov for mellom sju og fjorten nye barnehager fram mot I løpet av de første par årene vil det ferdigstilles to nye barnehager på Kråkstad og i Eikeliveien i Ski. Befolkning i skolepliktig alder Ski kommune har ved skolestart høsten 2014 ansvar for om lag grunnskoleelever. De siste prognosene til SSB tilsier at det vil bli lite vekst i antall barn i skolepliktig alder etter Når Ski kommune iverksetter de planlagte boligbyggeprogrammene, sier tilhørende prognose derimot at aldersgruppen vil øke også etter budsjett- og handlingsplanperioden , og kapasitetsgrensene vil overgås både på barne- og i ungdomstrinnene. Dette illustreres i figur 5 på neste side. Befolkning SSB Rambøll L Rambøll H Budsjett og handlingsplan Side 11

106 Befolkning SSB Rambøll L Rambøll H Figur 5: Prognoser for fremtidig befolkning i grunnskolealder Tilsvarende som for barnehager har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet skolekapasiteten i Ski by. Utredningen viser at det kan oppstå kapasitetsutfordringer på Finstad skole høsten 2015 eller Dette kan i første omgang løses med modulbygg, som et midlertidig tiltak før en eventuell permanent utvidelse er på plass. På Ski ungdomsskole vil det oppstå kapasitetsutfordringer i Også der kan modulbygg være løsningen. Befolkning over 67 år For Ski kommune er det vekst både i gruppen år og gruppen fra 80 år. Frem mot 2018 ventes det at aldersgruppen vil vokse med om lag ti prosent, og dermed ha høyest vekst Antall personer år år år , utgpkt 2029, SSB 2029, Lav, Rambøll 2029, Høy, Rambøll 90 år år år Total Figur 6: Antall innbyggere i aldersgruppene over 67 år, 2014 og 2029 Budsjett og handlingsplan Side 12

107 Hele prognoseperioden viser at antall eldre blir flere i kommunen. Antall personer Befolkning Rambøll L Rambøll H SSB Figur 7: Prognoser for fremtidig befolkning i aldersgruppen 67 år + Befolkningsutviklingen i de eldre aldersgruppene og konsekvenser av samhandlingsreformen, tilsier at behovet for bistand til eldre vil øke i årene som kommer. Det foreslås derfor i budsjett og handlingsplan at hjemmetjenesten styrkes fremover. Dette vil øke muligheten til å motta hjelp i hjemmet samtidig som eldre vil oppleve at de mestrer det å bo hjemme. Rådmannen mener at dette vil være et viktig bidrag til å forebygge behovet for sykehjemsplasser og bidra til å oppfylle ett av målene i samhandlingsreformen; rett hjelp på rett sted til rett tid. Innvandring Veksten i Ski kommune siden 2007 skyldes foruten fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde), innvandring. Nettoflytting fra andre kommuner har spilt mindre rolle for befolkningsveksten i denne perioden. Flesteparten av innvandrerne kommer fra andre europeiske land, men det er også en stor andel som kommer fra Asia. Budsjett og handlingsplan Side 13

108 Antall personer Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Amerika og Oseania Figur 8: Antall innvandrere etter land, (SSB) Budsjett og handlingsplan Side 14

109 «Nede på stasjonen». Foto: Erik Lerbæk 4 Samfunnsutvikling Kommuneplanen beskriver at Ski kommune skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal fremover styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt. Kommunen skal være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen gjelder for 12 år og rulleres hvert fjerde år; Det store kretsløpet. Kommuneplanen tar stilling til mål og strategier for Ski kommune som helhet og for kommunen som organisasjon. De langsiktige målene i planen angir hvilke muligheter og utfordringer som er de viktigste. Kommuneplanen danner grunnlag for kommunens handlingsplan med økonomiplan som gjelder for fire år og rulleres årlig; Det lille kretsløpet. Ski kommuneplan for årene inneholder mål, strategier og føringer for utvikling av lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen skal: Fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Budsjett og handlingsplan Side 15

110 Bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion Bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt Kommuneplanen legger rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og hvordan denne veksten skal fordeles. Enkelte temaer er trukket frem som viktige politikkområder og gitt egne kapitler i samfunnsdelen i kommuneplanen. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Arealdelen bestemmer hvor det kan bygges og fortettes, og hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-, natur- og friluftsområder. Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den fireårige budsjett og handlingsplanen. Figur 9: De ulike elementene i kommunens styringssystem Budsjett og handlingsplan fungerer som handlingsplan for kommuneplanen, jf. kapittel 4.4 Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen. Her konkretiseres tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med boligprogram, er en viktig overbygning for kommunens investeringer i handlingsplanperioden. 4.2 Kommuneplanens profil Kommuneplan skal blant annet forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski by. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Ski kommunes visjon, Ski kommune på sporet til fremtiden, refererer både til Budsjett og handlingsplan Side 16

111 Skis muligheter som jernbanekommune og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling av kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommuneplanen har følgende satsningsområder: 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv 2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning 3. Samferdsel 4. Boligpolitikk 5. Verdiskaping og arbeidsplasser 6. Klima, energi og miljø 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser 8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling) 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Kommuneplan og Planstrategi stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Kommunen legger opp til offentlig-privat samarbeid om plankostnader knyttet til prioriterte områdereguleringer og kommunedelplan Ski øst. I Budsjett og handlingsplan ble det bestemt at økonomiplanfondet kan belastes innenfor en ramme på sju mill. kroner i perioden I fireårsperioden vil følgende oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet: Gjennomføring av store og komplekse områdeplaner Områderegulering Ski sentrum ( ) Dette er en klassisk sentrumsplan, med vekt på urbane samferdselsløsninger og tilrettelegging for varierte bymessige funksjoner og mange arbeidsplasser. Kommuneplanen setter høye mål om å gjøre Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming. Vedtatt planprogram, reguleringsplan for Ski stasjon, samt veg- og gateplan Ski er viktige grunnlag for planarbeidet. Områderegulering Ski vest ( ) Dette er et sentrums- og stasjonsnært område. I kommuneplanen er området avsatt til kontor, tjenesteyting og institusjoner, eventuelt boliger på deler av området. Lokalisering av offentlige funksjoner, både kommunale, statlige og eventuelt fylkeskommunale, er en sentral problemstilling i dette planarbeidet. Arbeidet vil bli tett koordinert med områderegulering av Ski sentrum. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Områderegulering Langhus sentrumsområde ( ) Langhus er kommunens største kommunedelsenter. Planarbeidet skal avklare fremtidig lokalisering av lokalt handels- og servicesenter på Langhus, og deretter legge rammene for en stedstilpasset fortettingsstrategi for valgt senterlokalisering. Transportløsninger, grønnstruktur og utvikling av lokalt handels- og servicetilbud er sentrale temaer i planarbeidet. Planens utbyggingsstrategier skal bygge opp under jernbanen, først og fremst Vevelstad stasjon. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Budsjett og handlingsplan Side 17

112 Kommunedelplan for bydel Ski øst ( ) Igangsetting av planarbeidet er forankret i Planstrategi Planen skal avklare langsiktige prinsipper for utvikling av bydelen i tråd med føringene fra kommuneplan og planstrategi. Kommuneplanen beskriver bydelen som en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner, og anbefaler en trinnvis utvikling med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Vedtatt planprogram er et viktig grunnlagsdokument for reguleringen. Langsiktig utbyggingsstrategi for Ski og Langhus ( ) Planstrategi slår fast at kommuneplanen ikke skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Som forberedelse til neste kommuneplanrullering skal det imidlertid avklares langsiktige utbyggingsstrategier for Ski by og Langhus tettsted. Prosessen vil vise om det er hensiktsmessig å definere en fysisk grense, eller om rammene for tettstedsvekst bør nedfelles i prinsipper for utbygging og vern. Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur som grunnlag for befolkningsvekst Kommuneplanen slår fast at utbygging ikke kan skje før teknisk og sosial infrastruktur er etablert (veinett, vann, avløp, barnehager, skoler med mer). Tilrettelegging av slik infrastruktur krever innsats knyttet til både planlegging, investering og gjennomføring: Gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Realisering av planens tiltak i tråd med vedtatt fremdrift er en forutsetning for realisering av videre utbygging av boliger og næring, både i Ski og Langhus tettsteder. Som grunnlag for områdereguleringene i Ski tettsted ble fagrapporten Veg- og gateplan Ski utarbeidet i Planen følges nå opp ( ) med konkretisering av prioriterte samferdselstiltak, både på fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet. En tilsvarende, men enklere trafikkanalyse vil bli gjennomført for Langhus i løpet av planperioden. Analysene vil bli lagt til grunn både for videre by- og tettstedsplanlegging og for Ski kommunes innspill til samferdselsprioriteringer på fylkesveinettet. Det vil bli gjennomført prosjekter om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) i Ski tettsted. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner, og en utforming av kommunale bygg med uteområder som gjør de til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Prosjektene vil bli lagt til grunn for de store planarbeidene i Ski by (Ski sentrum, Ski vest og bydel Ski øst) og for fremtidige investeringsbudsjetter. Videreføring av store samferdselsprosjekter Follobanen Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo Sentralstasjon og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene. Arbeidet med tunnelen antas å ta om lag sju år, hvor byggestart er i 2014 og ferdigstillelse i Sett fra Ski kommunes ståsted er bygging av dagstrekning mellom Ski og Langhus, samt en trygg og miljømessig god håndtering av steinmassene som skal tas ut under bygging av den lange tunnelen, blant de største utfordringene. Budsjett og handlingsplan Side 18

113 Ski stasjon Ombygging av Ski stasjon vil gjøre Ski til et av de viktigste kollektivknutepunktene i hovedstadsområdet. Stasjonen bygges i tre faser. Den første ble gjennomført og besto av omfattende kabelomlegging. Den andre fasen er igangsatt og består av bygging av fire jernbanespor for parkering av persontog. Disse skal tas i bruk desember Den siste fasen er den store ombyggingen av stasjonen og ferdigstillelse i De gjenstående arbeidene krever fortsatt tett samarbeid mellom Jernbaneverket, Ski kommune og andre regionale samferdselsmyndigheter, både når det gjelder tekniske detaljer, estetikk og helhet i anlegget. Minimering av de negative konsekvensene av de store byggearbeidene både for innbyggere og næringsdrivende vil være en hovedutfordring. E18 Statens vegvesen har startet arbeidet med ny reguleringsplan for strekningen Retvet (syd i Ski kommune)-vinterbro. Et ferdig forslag til reguleringsplan ventes å foreligge høsten 2015, med mulighet for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren Forventet byggestart for E18 Retvet-Vinterbro er i Standarden på nye E18 fra Momarken til Vinterbro blir firefelts motorvei med midtdeler. Andre viktige utviklingsoppgaver Videreføre implementering av samhandlingsreformen, blant annet etalering av lokalmedisinsk senter Oppfølging av boligsosial handlingsplan Oppfølging av strategi for bosetting av flyktninger Oppfølging av handlingsplan mot vold i nære relasjoner Oppfølging av demensplan Oppfølging av handlingsplan for barnehage, skole og SFO Kontrollsystem for skole og SFO, utarbeiding av system og gjennomføring av pilot Videreføre satsingen Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, blant annet bedre tilbud til elever fra språklige minoriteter Utarbeide veileder om redusert skolefravær og forsvarlig arbeid med stort skolefravær Revidert strategi for utvidet barnehagekapasitet, blant annet revisjon av kommunale vedtekter Videreføring av strategi for rekruttering av pedagogisk personell (barnehagelærere) til barnehagene Rullering av handlingsplan for universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Revisjon av vedlikeholdsplan for kommunale bygg Strategi for avhending av kommunale eiendommer Igangsetting av strategisk næringsplan Budsjett og handlingsplan Side 19

114 4.4 Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Tabellen nedenfor viser alle oppgavene i Ski kommuneplan og Kommunal planstrategi som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke oppgaver som vil bli prioritert i perioden Den er avgrenset til oppgaver av en viss størrelse og som derved er sentrale i rådmannens forslag til prioritering av ressursbruk de neste fire årene. Kommuneplan og planstrategi Handlingsplan Tidsramme Overordnede rammer Videreutvikling av overordnet plansystem Kommuneplanen skal følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen Befolkningsvekst og boligbygging Kommuneplanen tar høyde for en befolkningsvekst på 25 prosent og bygging av over nye boliger i planperioden. Boligene er fordelt på plansoner (skolekretser) for å få en grov indikasjon på konsekvenser for skole, barnehage og andre kommunale tjenester. Kommuneplanens satsningsområder 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Ski kommune skal fylle rollen som regionsenter og kollektivknutepunkt og følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, både i egen planlegging og i samhandling med andre regionale aktører og nabokommuner. Videreutvikling av årshjulet for økonomiplanprosessen Videreutvikling av indikatorer i resultater og måloppnåelse Rapportering om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark inn i Grønt regnskap Utarbeiding av langsiktig kommunalt investeringsprogram for kommuneplanperioden, inkludert en mulighetsstudie om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) Boligbyggingen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes Deltakelse i og påvirkning av ulike nye regionale utviklingsprosjekter, blant annet plansamarbeid om samordnet areal- og transportutvikling i Oslo/Akershus Andre regionale (tidligere fylkeskommunale) planer av betydning for Skis utvikling, blant annet rullering av plan for handel, service og senterstruktur Løpende Løpende Årlig i årsmelding Løpende Ferdigstilles Budsjett og handlingsplan Side 20

115 Sammen med nabokommunene vil Ski utnytte næringsmessige synergier av Follobanen og Universitetet på Ås, som styrkes ytterligere i Det er også et mål å få til mer formalisert samarbeid med regionale myndigheter og kompetansemiljøer, spesielt om utvikling av Ski tettsted. Ski kommune skal delta i kommunereformen, og vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. 2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og tettstedsutvikling Forsterkning av et knutepunktbasert utbyggingsmønster, der hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser kanaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Bymessig utvikling av Ski tettsted har hovedfokus i planen og gis førsteprioritet i økonomiplanperioden Arealeffektiv vekst i tettstedene gir grunnlag for mer miljøvennlige transportløsninger, gode rammer for innbyggernes liv og for fremvekst av mer kunnskapsbasert næring. Ski by skal tilføres kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. Mål for utvikling av Ski by Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. 3. Samferdsel Det skal bygges opp under høyfrekvente kollektivlinjer, først og fremst jernbanen, men også buss. Nye samferdselsinvesteringer rettes inn mot styrking av kollektivtilbudet og tilrettelegging for gående og syklende. Næringslivets transporter lokalt må søkes Follorådsprosjekter om regionale utviklingstemaer, blant annet befolkningsprognoser, klima/miljø, samferdsel, næringsutvikling og samhandlingsreform Områderegulering Ski sentrum Områderegulering Ski vest Områderegulering Skorhaugåsen Etter 2015 Områderegulering Jonsrudåsen- Bråten-Slora Områderegulering Langhus sentrumsområde Kommunedelplan (KDP) bydel Ski øst Utvikle nye samarbeidsmodeller for kunnskapsbygging om og realisering av ønsket byutvikling Kultur som ressurs og premiss i byutviklingen ivaretas i områdeplaner Ski/Langhus Utarbeide forvaltningsplan for Waldemarhøy-Kapelldammen 2 Klassifisering av kulturminner (eventuelt som del av områdereguleringer) Samarbeid med nabokommuner om areal- og transportutvikling i områder som bør utvikles på tvers av kommunegrensene Utredning av langsiktige utbyggingsstrategier for Ski og Langhus tettsteder Fremdrift ikke avklart Løpende, spesielt i arbeidet med områdereguleringer og KDP Se framdrift i områdeplanene over Se framdrift i områdeplanene over Dialog og avklaring, blant annet gjennom det regionale plansamarbeidet for areal og transport Oppstart 2014 Rullering av trafikksikkerhetsplan Hvert andre år Innspill til Akershus Løpende, hovedinnspill samferdselsplan/oslopakke 3 hvert fjerde år E18, ny trasé Vinterbro-Akershus grense, regulering Follobanen, byggeperiode I kommuneplanen er planen kalt områderegulering Nordre Finstad 2 Kulturarven som ressurs i byutviklingen er et utredningstema i planarbeidene for videreutvikling av Ski by. Parallelt med arbeidet med sentrumsplanen vil det blant annet bli gjennomført en kulturmiljøanalyser. Budsjett og handlingsplan Side 21

116 minimalisert gjennom riktig lokalisering, og hovedtyngden av boligveksten må komme nær høyfrekvente kollektivtilbud, dvs. Ski og Langhus. Trafikksikkerhet skal vektlegges i tråd med nasjonal politikk, og parkering, inkludert innfarts- og sykkelparkering, er et viktig tema i videre tettstedsutvikling. 4. Boligpolitikk Kommuneplanen omhandler både den generelle boligforsyningen og boligtilbud til innbyggere med særskilte behov. Sentrale mål er variasjon i boligtyper, størrelse og pris, og boligområder med kvalitet knyttet til arkitektur, nærmiljø, universell utforming og miljøriktige løsninger. Kommunens behov for å styre boligbyggingen blir ivaretatt ved rekkefølgebestemmelse om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes. Utbyggingstakt og -volum kan også styres gjennom salgs- og utbyggingsavtaler. 5. Verdiskaping og arbeidsplasser Prinsipper for næringslokalisering tydeliggjøres (rett virksomhet på riktig sted i lys av transportbehov og arbeidsplass- og/eller kundeintensitet). Strategier for næringsutvikling i Ski sentrum fokuseres spesielt. Store deler av arealene i kort gangavstand fra Ski stasjon forbeholdes arbeidsplasser med mange ansatte og/eller besøkende. Regionalt samarbeid i næringspolitikken skal vektlegges. 6. Klima, energi og miljø Kommuneplanen følger opp anbefalingene i Ski kommunes Klima- og energiplan om at kommunens arealplanlegging skal redusere transportbehovet gjennom et konsentrert og arealeffektivt utbyggingsmønster, kombinert med regionale strategier for næringslokalisering og samferdsel. Utfordringer knyttet til naturmangfold og vannkvaliteten i vann og vassdrag, jf. EUs vanndirektiv og de pågående samarbeidsprosjektene om Morsa (Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden m/årungen og Gjersjøvassdraget), står også sentralt. Ski kollektivknutepunkt, byggeperiode (hovedarbeider) Trafikkanalyse Langhus tettsted 2014 Parkering tema i veg- og /2015 gateplan Ski tettsted og områdeplaner for Ski og Langhus sentrumsområder Tilrettelegge for boligvekst i arealplanleggingen i tråd med vekstvolum og -profil i kommuneplanen i arealplanleggingen, jf. oversikt over områdereguleringer og større planoppgaver i pkt. 2 over Oppfølging av kommuneplanens ulike krav til kvalitet og nyskaping knyttet til boligutvikling og sikring av boligtilbud til grupper med spesielle behov Revidere og videreutvikle boligpolitisk handlingsplan Prinsippene for næringslokalisering følges opp i arealplanleggingen, jfr. pkt. 2 over Formalisere samarbeidet med Follo næringsråd og andre interessesammenslutninger på næringsområdet Være pådriver og deltaker i regionalt samarbeid om næringsutvikling Gjennomføre tiltakene i klima- og energiplanen Rullering av klima- og energiplanen Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter Gjennomføre tiltakene i den regionale forvaltningsplanen for vannregion 1 innen 2015 (planperiode 1) og hovedplan for vann og avløp i Ski Rullering av tiltaksanalysen og tiltaksprogram for den regionale forvaltningsplanen/ vannforskriftens planperiode to ( ) Løpende Løpende 2013 Løpende Igangsatt 2012, videreutvikles løpende Løpende Løpende Delvis oppstart 2014 i form av kvalitetsprogram for sentrumsutviklingen. Videreutvikles 2015 Oppstart Budsjett og handlingsplan Side 22

117 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet Skal legges til grunn for planens øvrige satsningsområder. Planens mål og strategier for tettstedsutvikling og transport har stort fokus på attraktive og trygge forhold for fotgjengere og syklister. De positive folkehelseeffektene av dette fremheves. Oppfølging av vedtatt revidert tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø - Opprettholde godkjenningen som Trygt lokalsamfunn Videreutvikle folkehelsestatistikk Utarbeide prinsipper og handlingsplan for oppfølging av universell utforming i planer etter PBL Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Risiko og sårbarhetsanalyser Oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre årlige øvelser Gjennomføring Løpende Løpende, i årlig økonomiplanprosess Årlig rullering hvert fjerde år Gjennomføres ved alle arealplaner Løpende 4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling Overordnede planer/temaplaner Ansvarlig Antatt sluttbehandling Sykkelveiplan/sykkelstrategi Plan, byggesak og geodata Handlingsplan HMS HR Rulleres årlig Kompetanseplan HR Rulleres årlig Skolekapasitet i Ski tettsted Pedagogisk virksomhet Vår 2016 Barnehagekapasitet i Ski kommune Pedagogisk virksomhet Vår 2016 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Pedagogisk virksomhet, Rulleres årlig grunnskoler og kommunale barnehager Tilstandsrapport for skole, SFO og barnehage Pedagogisk virksomhet Rulleres årlig Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og Kultur Rulleres årlig friluftsliv Kommunedelplan for kulturminner Kultur 2015 Tiltaksplanen VA Kommunalteknikk 2015 Vedlikeholdsplan formålsbygg Eiendom Boligsosial handlingsplan Eiendom 2017 Budsjett og handlingsplan Side 23

118 «Sol og skygge i hagen på Missum søndre». Foto: Hans Vestre 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Kommunen skal sikre at innbyggerne får tilgang til de tjenestene de har rett på, at tjenestene har god kvalitet og blir levert til riktig tid. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for at dette skal oppnås. Kapittelet presenterer den økonomiske utviklingen for Ski kommune og viktige forutsetninger som spiller inn i budsjett- og handlingsplanperioden. 5.1 Utvikling De økonomiske utsiktene i handlingsplanperioden viser at kommunen står overfor krevende utfordringer med å tilpasse utgiftene til de inntektsrammer som ligger til grunn for planperioden. Det er viktig å tilpasse aktiviteten i både drift og investeringer slik at en tilfredsstillende økonomisk utvikling oppnås. Kommunen har i 2014 opplevd en kraftig svikt i frie inntekter. Svikten knytter seg spesielt til skatteinntektene. Dette er en trend som gjelder hele landet. Skatteinntektene for hele landet ligger an til å bli langt lavere enn hva regjeringen anslo før sommeren. I revidert nasjonalbudsjett i mai anslo regjeringen at skatteinntektene ville bli på 158,1 mrd. kroner samlet for kommuner og fylkeskommuner, ned fra det budsjetterte nivået på 159,3 mrd. kroner. Med den veksten som har vært så langt i år, ligger inntektene i stedet an til å bli på 156,8 mrd. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 24

119 For at landets kommuner skal unngå skattesvikt målt mot de opprinnelige budsjettene, må veksten resten av året være på nærmere sju prosent. Det er omtrent fire ganger mer enn hva økningen har vært de fire siste månedene. 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Figur 10: Vekst i skatteinngangen for Ski kommune fra forrige år, til og med september for Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle deler av innbyggerne i Ski kommune. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. Samlet har dette gitt kommunen stadig større utfordringer ved saldering av de årlige budsjettene. Det har av den grunn i flere år vært nødvendig å gjennomføre betydelige innsparings- og effektiviseringstiltak for å balansere kommunens inntekter og utgifter. Kommunen må benytte ressursene mest mulig effektivt og ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Tjenesteproduksjonen må kontinuerlig tilpasses endrede rammebetingelser, og kommunen må jobbe målrettet med tjenesteutvikling og effektivisering. I slike tider er det samtidig viktig å sikre disposisjonsfond som en økonomisk sikkerhet mot uforutsette utgiftsøkninger og sviktende inntekter Netto resultatgrad Netto resultatgrad, eller netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2, gjenspeiler den andel av løpende driftsinntekter som kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. For å sikre kommunen en sunn økonomistyring på sikt anbefaler fylkesmannen at netto resultatgrad ligger over tre prosent. Med et positivt driftsresultat over tid vil kommunen 1 Inntektssystemet gjennomgikk en endring i Tallet for 2011 er derfor ikke tatt med da dette ikke er sammenlignbart med de andre årene (nedgang på seks prosent). 2 Skatt, tilskudd (inkludert rammetilskudd), refusjoner og brukerbetalinger. Budsjett og handlingsplan Side 25

120 bedre kunne takle svingninger i utgiftsnivået, samt ha mulighet til å finansiere en viss grad av investeringene uten låneopptak. For at Ski kommune skal ha en sunn og bærekraftig økonomi, tilsvarer dette et beløp per i dag i størrelsesorden 57 mill. kroner eller mer, som bør avsettes til fond eller overføres til finansiering av investeringsregnskapet. Kommunens tjenestetilbud innenfor eldreomsorg, tjenester til innbyggere med spesielle behov, samt skoler og barnehager, har hatt stor vekst. Rådmannen finner ikke rom i forslag til budsjett og handlingsplan for å legge frem minimum tre prosent netto resultatgrad for hele perioden slik som fylkesmannen anbefaler 1. Rådmannen har kontinuerlig fokus på organisering av driften slik at resultatgraden kan styrkes. Det er fokus på økonomistyringen i virksomhetene og de følges tett opp. I perioder med høyt investeringsnivå, som igjen gir rask økning i rente- og avdragsbelastningen på driftsinntektene, vil det være særlig krevende å budsjettere med ønsket resultatgrad. Ski kommune avsluttet 2013 med en netto resultatgrad på 4,3 prosent. KOSTRA-tall viser at netto resultatgrad i 2013 for sammenligningskommunene i kommunegruppe 13 2 endte på 2,7 prosent. Øvre kvartil 3 for netto resultatgrad lå på 4,2 prosent i ,3 6,3 5,3 4,3 3,3 Prosent 2,3 1,3 0,3-0, B2014-1,7-2,7 Ski Kommunegruppe 13 Øvre kvartil Figur 11: Utviklingen i netto resultatgrad for de siste ti regnskapsårene, samt budsjettert anslag for Premieavvik og merverdiavgiftskompensasjon investeringer påvirker resultatgraden. Dette er forhold som bør hensyntas ved vurdering av om netto driftsresultat er tilfredsstillende eller ikke. 2 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 26

121 5.1.2 Netto lånegjeld per innbygger Ski kommunes investeringsnivå har gjennom flere år vært stigende. De siste årene er flere nye barnehager, en skole og et sykehjem ferdigstilt. I tillegg er det foretatt større og mindre oppgraderinger på områder som omsorg, diverse kommunale bygg og IKT. Til tross for dette står kommunen fortsatt overfor et stort investeringsbehov i årene som kommer, herunder både kapasitetsutvidelser på skoler og barnehager. Forslag til rammer for perioden innebærer i tillegg blant annet bygging av fortau og gangveier samt rehabilitering av kommunale veier, ferdigstillelse av Follo omsorgsboliger, Kirkeveien 3- rådhuskvartalet og bygging av ambulansestasjon ved Ski sykehus. Stadig økt investeringsnivå i kommunen øker også kommunens totale lånegjeld, og dermed også Ski kommunes netto lånegjeld per innbygger. Antall innbyggere er den viktigste driveren for kommunens inntekter og utgifter. Økt lånegjeld per innbygger, utover prisvekst, er derfor en viktig indikator for å illustrere investeringenes belastning på kommunens økonomiske handlingsfrihet. Kommunens investeringer finansieres i stor grad ved lånopptak. Figur 12 viser utviklingen i lånegjeld fordelt per innbygger i regnskapsårene , samt anslag for årene i budsjettperioden. De totale investeringene delfinansieres også ved for eksempel salg av anleggsmidler/eiendommer og diverse tilskudd, noe som reduserer lånebehovet Kroner B2014 B2015 B2016 B2017 B2018 Lån tatt opp før årsskiftet Nye lånopptak ekskl. selvfin. Nye låneopptak kun selvfin. Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Figur 12: Utvikling i netto lånegjeld per innbygger Budsjettperioden illustrerer hvordan kommunens gjeld per 31. desember 2014 blir nedbetalt, samtidig som netto gjeld per innbygger fortsetter å øke frem til En stor del Budsjett og handlingsplan Side 27

122 av lånopptaket er innenfor de selvfinansierende tjenestene. Gjeld per innbygger øker, men diagrammet viser også at eksklusiv selvfinansierende tjenester blir gjeld per innbygger liggende relativt flatt utover i perioden. Andelen nye selvfinansierende lånopptak er beregnet på bakgrunn av budsjetterte investeringer innenfor selvkostområdene, herunder vann og avløp 1 (VA-området). Selvfinansierende lånopptak finansieres av brukerbetalinger. Av tidligere lånopptak utgjør selvkostområdet om lag 16 prosent av total gjeld, det vil si 385 mill. kroner, basert på estimert bokført restverdi på anleggsmidler innenfor selvkostområdet. KOSTRA-tall 2 viser at Ski kommune hadde en netto lånegjeld per innbygger på kr ved utgangen av Det er en relativt stor økning på i overkant av kr per innbygger fra året før. Diagrammet viser at netto lånegjeld per innbygger i Ski kommune har ligget omtrent på samme nivå som kommunegruppe 13 i den viste perioden frem til og med 2013, samt med samme stigende trend som for nedre kvartil. I sammenligningen benyttes konserntall som gir god sammenlignbarhet ved at all gjeld kommunene svarer for inkluderes, såfremt korrekte tall er innrapportert Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andel fremmedkapital, nedbetalingstid med mer. Ski kommune har hatt en økning i rente- og avdragsutgiftene de siste ti årene, med unntak av 2011 og Nedgangen i 2011 kan forklares med salg av anleggsmidler/eiendommer året før, som bidro til å finansiere investeringer slik at låneopptaket ble lavere. I tillegg var det svært gunstig renteutvikling i denne perioden. Kommunens budsjetterte investeringsnivå er fortsatt høyt, og dette vil vedvare utover i planperioden. Dette medfører at rente- og avdragsbelastningen fortsatt vil øke i årene som kommer. Rentebelastningen henger tett sammen med utviklingen i rentemarkedene, og selv om rentemarkedet nå ligger lavt, antas det på sikt å bli en økning i markedsrenten (Norges bank sin styringsrente). Se mer om renteutviklingen under kapittel 5.3 Rentemarkedene. 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder beskriver hvordan investeringer på selvkostområdene tas inn i gebyrgrunnlaget på området og derved bidrar med inntekter som kalkulatorisk dekker kommunenes rente- og avdragskostnader. 2 Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger, og er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån) og ubrukte lånemidler. Budsjett og handlingsplan Side 28

123 Figur 13 viser utviklingen i renter og avdrag i prosent av driftsinntektene for de siste ti regnskapsårene, og budsjettert anslag for 2014, samt prognosetall for planperioden ,0 12,0 10,0 Prosent 8,0 6,0 4,0 2,0 0, B2014 B2015 B2016 B2017 B2018 Ski kommune Øvre kvartil Kommunegruppe 13 Figur 13: Utvikling av renter og avdrag i prosent av driftsinntektene KOSTRA-tall viser at Ski kommune lå relativt nær kommuner i kommunegruppe 13 i årene 2004 til og med 2008 under finanskrisen. I 2009 gikk rentenivået ned og finanskostnadene for sammenligningskommunene sank betydelig. Ved å sammenligne Ski kommune med landets øvre kvartil viser diagrammet at de 25 prosent beste kommunene har en lavere andel renter og avdrag av driftsinntektene gjennom hele perioden. I 2013 følger sammenligningskommunene Ski kommune noe oppover igjen, mens øvre kvartil fortsetter på samme nivå som tidligere. 5.2 Forslag til statsbudsjett Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett Dette er betydelig høyere enn det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015, der det ble varslet en vekst på mellom 4,5 til 5 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Disse er foreslått fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med befolkningsveksten, pensjonskostnader og nye oppgaver. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) beregnet til Kommuneproposisjonen 2015 at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Etter SSBs siste Budsjett og handlingsplan Side 29

124 befolkningsframskrivinger, har departementet anslått merutgiften til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. Anslaget er uendret og må dekkes av de frie inntektene. Demografi- og pensjonskostnader utgjør 2,6 mrd. kroner. Dette er bunnplanken som kommunesektoren må ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader. I forslag til statsbudsjett legges det til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) for 2015 på tre prosent. I dette ligger det en anslått lønnsvekst på 3,3 prosent 1. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Demografi-, rente- og pensjonskostnader som øker mer enn lønnsveksten dekkes ikke av deflatoren. Midlene er i all hovedsak innlemmet i kommunenes frie inntekter gjennom innbyggertilskuddet. Midlene fordeles deretter til kommunene som en del av rammetilskuddet, etter å ha blitt korrigert for de enkelte kommunenes utgiftsbehov. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,15 prosentpoeng til 11,25 prosent i Særlige satsninger i forslag til statsbudsjett som påvirker kommunenes rammer i 2015 Pleie og omsorg Ressurskrevende tjenester har hatt en sterk utgiftsvekst. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kr utover prisjustering, til 1,08 mill. kroner. Dette innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 mill. kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 prosent. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen til ordningen øker med 975 mill. kroner fra 2014 (saldert budsjett) til Regjeringen vil gi en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden har økt. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Tilbakeføring av midlene baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i Dette anslaget er satt til 5,67 mrd. kroner og er trukket ut av rammetilskuddet. Stortinget har vedtatt lovendringer som gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og 1 I vektet lønns- og prisvekst for kommunesektoren (deflator) teller lønn i underkant av 2/3. Budsjett og handlingsplan Side 30

125 omsorgsloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det er foreslått bevilget 300 mill. kroner til dette tiltaket. Helse Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til de 180 mill. kronene som ble bevilget i mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med en satsning på kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Barnehage Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter er begrunnet med dette. Satsningen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for regjeringen, og kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsningen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015, og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner. Dette er midler som kommunene kan søke om å få. Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre sju prosent av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons- og fritaksordninger. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen er foreslått økt med kr 100 reelt per måned, til kr fra 1. januar Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Skole Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft og foreslår å styrke satsningen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet med ytterligere 144 mill. kroner. Styrkingen innebærer en økning på nye studieplasser til videreutdanning. Kommunen kan søke om å få disse midlene. Budsjett og handlingsplan Side 31

126 Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere tre mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Ordningen er søknadsbasert. 5.3 Rentemarkedene For inneværende budsjettperiode ble det lagt til grunn at renten ville stige i løpet av økonomiplanperioden. Utviklingen i rentemarkedet siden den gang gjør at det er realistisk å budsjettere med samme profil også for perioden , det vil si med noe økning først senere i perioden. Dette gjelder både innskuddsrenten og lånerenten. Rådmannens forutsetninger for kommunens rentenivå omtales ytterligere under kapittel Hovedoversikt drift. Norges Bank sin viktigste oppgave er å legge til rette for økonomisk vekst og et stabilt prisnivå. Styringsrenten er et redskap i denne prosessen. På rentemøtet 18. september 2014 ble det nok en gang vedtatt å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Hovedstyret vedtok at styringsrenten bør ligge i intervallet en til to prosent i perioden frem til neste rapport som legges frem 11. desember 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for store forstyrrelser. Det har tidligere vært prognostisert at styringsrenten ville holde seg på dagens nivå frem mot sommeren 2015, men nå ligger det an til at renten forblir uendret ut året Lav styringsrente fører til at mengden med penger i markedet øker ettersom både bedrifter og personer låner mer. Dette kan være et virkemiddel for å redusere arbeidsledigheten. For mye penger på markedet kan imidlertid føre til prisvekst eller inflasjon. For å unngå for høy prisvekst kan sentralbanken fastsette en høyere styringsrente, noe som kan føre til at folk sparer mer og at aktiviteten i økonomien holdes på et lavere nivå. Sentralbanksjefen mener at utsiktene for inflasjon og produksjon er lite endret siden i juni. Med forventninger om en lav styringsrente helt frem til 2016 vil konkurransepresset på bankene bli større. Den moderate økonomiske oppgangen fortsetter hos Norges handelspartnere, men vekstutsiktene er noe svakere enn tidligere antatt. Den forventede renteoppgangen ute er også skjøvet ytterligere ut i tid, heter det i pressemeldingen fra Norges Bank. Den europeiske sentralbanken (ESB) satte nettopp ned sin styringsrente fra 0,15 prosent til 0,05 prosent. Ute i verden tar sentralbankene alle virkemidler i bruk for ytterligere å senke markedsrentene. Styringsrentene er satt ned i euroområdet og i Sverige. Norges Bank skriver i sin pengepolitiske rapport at styringsrenten gjennom neste år skulle vært nærmere 0,5 prosentpoeng lavere dersom sentralbanken hadde som eneste mål å stabilisere inflasjon, produksjon og sysselsetting rundt sine respektive mål. Det ville altså gitt en styringsrente ned mot én prosent. Norges Bank legger imidlertid stor vekt på å dempe faren for det den beskriver som finansiell ustabilitet. Derfor justeres styringsrenten opp, og hensynet til robusthet bidrar til å trekke rentebanen opp. En robust pengepolitikk søker å ta hensyn til at økonomiens virkemåte er fullt ut kjent. En reduksjon i styringsrenten nå kan øke faren for at gjeld og boligpriser skyter fart og at finansielle ubalanser bygger seg videre opp. Men samtidig sies det at den svake utviklingen internasjonalt, og da særlig i eurosonen, Budsjett og handlingsplan Side 32

127 trekker den såkalte rentebanen, som forteller om hvordan sentralbanken ser for seg renteutviklingen fremover, ned. 5.4 Budsjett og økonomiplan Budsjettforslaget består av fire spesifikasjoner: Hovedoversikt drift viser kommunens finansiering av løpende utgifter og inntekter, og utleder rammen som fordeles til drift i tjenesteproduksjonen Sum fordelt til drift vises i egen spesifikasjon på virksomhetsnivå Hovedoversikt investering viser kommunens investeringer og finansieringen av disse Detaljoversikt investeringer Kommuneloven gir rammer for skillet mellom drift og investering og for overføring/bruk av finansieringskilder i hver av de respektive delene Driftsbudsjettet Hovedoversikten viser en saldert økonomiplanperiode Oversikten og budsjettpostene for øvrig kommenteres fortløpende etter hovedoversikten Hovedoversikt drift Hovedoversikten fremstilles i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan Side 33

128 (i kr) R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning tidligere års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Det er fortsatt nødvendig å effektivisere driften i de kommende årene. De siste års høye investeringsnivå, som vil fortsette, gjør at rente- og avdragsutgiftene øker kraftig i perioden. Sammen med blant annet skjerping av betingelsene for pensjonsutgifter gjør det at budsjettert netto driftsresultat ligger an til å bli på om lag 1,5 prosent i perioden. Kommunen har imidlertid gode reserver, som er styrket med over 140 mill. kroner de siste par årene. Til sammen har kommunen over 300 mill. i ubundne reserver. Budsjettforslaget forutsetter at det dekkes inn 30 mill. kroner i 2016, og deretter ytterligere 15 mill. i både 2017 og 2018, for at kommunen skal være i stand til igjen å styrke reservene, eller egenfinansiering av investeringene, ved utgangen av perioden. Frie inntekter Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene disponeres fritt av kommunen, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. Frie inntekter fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter, både nasjonalt og lokalt, vil påvirke rammetilskuddet. De forutsetningene som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2015 og videre i Budsjett og handlingsplan Side 34

129 planperioden, er basert på forslag til statsbudsjett for 2015 og forventninger om den videre økonomiske utviklingen i Ski kommune. Nasjonale forutsetninger Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Regjeringens budsjettopplegg legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 prosent. Veksten i frie inntekter i 2015 må blant annet ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det anslås at 2,1 mrd. kroner vil belaste de frie inntektene. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skoler, barnehager og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. I tillegg til realveksten legger regjeringen til rette for en særskilt styrking av flere kommunale tjenesteområder. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 5.2 Forslag til statsbudsjett. Lokale forutsetninger Rådmannen benytter Kommunenes sentralforbunds (KS) prognosemodell i beregningen av skatt og rammetilskudd. I denne modellen er endringene i inntektssystemet og forslag til statsbudsjett innarbeidet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Kommuner som har skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet mottar en tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen. Samtidig får kommuner som har skatteinngang over landsgjennomsnittet et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Sentralt i vurderingen av utvikling i frie inntekter er forholdet mellom utviklingen i Ski kommune og det nasjonale gjennomsnittet, både med hensyn til befolkningsutvikling og skattevekst. Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan for bygger på kommunens egen prognose for lokalt skatteanslag. Denne er for perioden lik KS sitt anslag i prognosemodellen. Kommunenes andel av skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten, er de viktigste frie inntektene. Det budsjetteres med en vekst i frie inntekter på knapt 30 mill. kroner i forhold til budsjett Premissene for disse bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett. Rådmannen legger til grunn at Ski kommunes skattevekst i 2015 blir 4,6 prosent fra prognose for Det tilsvarer en skatteinntekt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 104,6 prosent. Dette er på nivå med forutsetningen for budsjettet og også siste tilgjengelige nasjonale data for Budsjett og handlingsplan Side 35

130 Rådmannen vil prinsipielt være tilbakeholden med å tilråde forskuttering av frie inntekter fremover i økonomiplanperioden. Dette har sammenheng med at virksomhetenes utgiftsside i begrenset grad tar høyde for økte kostnader ved befolkningsvekst utover Rådmannen har imidlertid lagt et påslag for økt skatteinngang på ti mill. kroner årlig i perioden Det kompenserer delvis fra budsjetterte rente- og avdragsvekst som kommer fra kommunens investeringer. Posten for andre generelle statstilskudd er knyttet til ordningen for rente- og avdragskompensasjon for tidligere investeringer ved Reform 94, sykehjem og omsorgsboliger, skoleanlegg og kirkebygg. (i 1000 kr) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Renteinntekter og utbytte Budsjetterte renteinntekter er basert på estimert gjennomsnittslikviditet og estimerte innskuddsrenter. Deretter legges det til renteinntektene for startlån. For avkastning på innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn følgende rentesatser: 2015: nominell rente 2,75 prosent : nominell rente 3,00 prosent I forhold til Budsjett og handlingsplan er innskuddsrenten nedjustert med et halvt prosentpoeng for budsjett 2015, og et kvart prosentpoeng for resten av perioden Innskuddsrenten svarer bedre til dagens markedsrente, som prognostiseres med en liten økning fra år Det legges til grunn en gjennomsnittslikviditet på 300 mill. kroner. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renter på alle kommunens lån Renteutgifter påløper på alle kommunens løpende lån 1, samt anslag på renteutgifter på prognostiserte ennå ikke opptatte lån i desember I tillegg kommer renter på estimerte låneopptak i resten av økonomiplanperioden Estimatet baserer seg på forslag til investeringsbudsjett. Derfor vil eventuell forsinket eller forsert fremdrift i investeringene gi grunnlag for og henholdsvis redusere/øke anslaget på renteutgifter påfølgende år i perioden. 1 Inklusiv startlån og boligforvaltningens lån. Budsjett og handlingsplan Side 36

131 (i kr) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Renteinntekter Renteutgifter For inneværende budsjettperiode ble det lagt til grunn at renten ville stige et kvart prosentpoeng i løpet av økonomiplanperioden fra 2,75 til 3,0 prosent. Den budsjetterte innlånsrenten videreføres til 2015, for deretter å bli oppjustert et kvart prosentpoeng fra Rentemarkedet i kommune-norge har vært stabilt de siste årene, noe som gjør at det er realistisk å budsjettere med samme innlånsrente for 2015 som for Norges Bank har imidlertid varslet en svak økning i styringsrenten fra 2016, og på bakgrunn av dette har rådmannen valgt å legge til grunn følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som har flytende rente: 2015: nominell rente 2,75 prosent : nominell rente 3,00 prosent Det er knyttet stor usikkerhet til renteutviklingen for kommunens lån. Per andre tertial 2014 hadde kommunen en samlet lånegjeld på om lag 2,4 mrd. kroner inkludert startlån, boligforvaltningen og lån på selvfinansierende områder. Det antas at rundt halvparten av den langsiktige lånegjelden er tatt opp på flytende rente, inkludert eventuelle nye lån som tas opp i desember Forutsatt at innlånsrenten øker med ett prosentpoeng, vil det gi økte renteutgifter på 11,2 mill. kroner (helårseffekt). Renter på startlån Kommunens innlånsportefølje på startlån fra Husbanken ligger på 381,5 mill. kroner per andre tertial 2014, fordelt på åtte lån. I tillegg kommer låneopptak i 2014 på 20 mill. kroner. Det var for 2014 budsjettert med 70 mill. kroner, og per andre tertial hadde kommunen fått tilsagn om og mottatt 20 mill. kroner. På grunn av de ubrukte lånemidlene fra 2013, som for startlån beløp seg til om lag 56,3 mill. kroner, ønsker ikke kommunen å søke om flere utbetalinger fra Husbanken i Kommunen tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i Husbanken, med et tillegg på 0,25 prosentpoeng. Merinntekten, stipulert til en mill. kroner, finansierer blant annet kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning av ordningen. (i kr) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Renteinntekter Renteutgifter Beregningene for renteutgifter bygger på Husbankens beregninger, med tilhørende fast/flytende rente i hele planperioden. I tillegg er det for estimerte nye lån i perioden tatt Budsjett og handlingsplan Side 37

132 utgangspunkt i en rente på 3,0 prosent som lagt til grunn i forslag til budsjett og handlingsplan Avdrag på lån Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, prognostiserte låneopptak i 2014 og budsjetterte låneopptak i resten av økonomiplanperioden. Avdrag på startlån belastes investeringsbudsjettet og inngår ikke her. Kommunens lån avdras over 30 år og avdrag beregnes på grunnlag av gjeld ved inngangen til budsjettåret. Avdragstiden er innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag 1. Det tas hensyn til budsjetterte inntekter i investeringsbudsjettet ved beregning av årets lånebehov. Eksempel på slike finansieringskilder kan være forskjellige typer tilskudd, anslag på merverdiavgiftskompensasjon tilpasset investeringsnivået og forventet salg av anleggsmidler/eiendommer. (i kr) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Avdragsutgifter Per andre tertial 2014 hadde kommunen en samlet lånegjeld på om lag 2,4 mrd. kroner. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. Avsetninger Budsjettforslaget gir følgende avsetning til/bruk av fond i perioden: (i kr) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Avsetning til ubundne fond Økonomiplanfond (netto) Sum avsatt til ubundne fond Bruk av ubundne fond Økonomiplanfond (netto) Sum bruk av ubundne fond Fond barnehage Fond Levekår Sum bruk av bundne fond Netto avsetninger Det foreslås å anvende deler av fond Barnehage og Fond Levekår i 2015, før kommunen igjen oppnår resultater som kan budsjetteres til avsetninger i 2017 og Fondsmidlene er eksternt øremerket til drift for disse områdene. 1 Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjett og handlingsplan Side 38

133 Kommunen har fortsatt gode reserver, og har de siste par årene styrket de ubundne reservene betraktelig. Ved utgangen av 2013 var kommunens ubundne driftsfond på 186 mill. kroner, tilsvarende 9,7 prosent av driftsinntektene, mot 7,6 prosent året før. I tillegg har kommunen ubundne investeringsfond på om lag 130 mill. kroner Til fordeling drift Budsjettramme fordelt til den enkelte virksomhet fremkommer i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan Side 39

134 (i kr) R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B Rådmannskontor Økonomi Fellestjenester Politisk virksomhet IKT HR Pedagogisk virksomhet Ski skole Hebekk skole Finstad skole Langhus skole Vevelstadåsen skole Siggerud skole Kråkstad skole Bøleråsen skole Ski ungdomsskole Haugjordet ungdomsskole Felles skole Follo barne- og ungdomsskole Barnehage Familiens hus Finstadtunet Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og akt.senter Kråkstadtunet omsorgsboliger Botjenester Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten Dagsentre NAV Ski kommune Samhandlingsenheten Boligkontoret Plan, byggesak og geodata Eiendom inkl. Boligkontoret Kommunalteknikk VIP Kommunalteknikk VARFS Kultur og fritid Virksomhetsovergripende Kirkeformål m.v Sum fordelt til drift Boligkontoret er ikke lenger egen virksomhet, men en avdeling under Eiendom fra Budsjett og handlingsplan Side 40

135 5.4.4 Investeringsbudsjettet Kommunens innbyggere har høye forventninger og behov i forhold til oppgradering og kapasitetsutvidelse av bygningsmassen. Det er i årene som kommer fortsatt behov for store investeringer, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Som følge av dette er investeringsnivået i Ski kommune svært ambisiøst også i denne perioden Hovedoversikt investering (i kr) R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B a* Investeringer anl.midler, ord b* Investeringer i anl.midler, selvfin Investeringer i anleggsmidler Utlån (startlån)/forskutteringer Avdrag på lån, startlån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7a* Bruk av lånemidler, ordinære b* Bruk av lånemidler, selvfin c* Bruk av lånemidler, startlån Bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anl.midler a Tilskudd til investeringer b Tilskudd til investeringer, selvfin Mottatte avdrag utlån, startlån Andre inntekter, mvakomp. inv Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum egen finansiering Sum finansiering Udekket/udisponert *Spesifikasjonen er innarbeidet fra budsjett 2014 og vil kun fremkomme i budsjettsammenheng. Spesifikasjon av selvfinansierende lar seg ikke isolere i regnskapene. Investeringer i anleggsmidler Kommunestyret vedtok i K-sak 61/2014 (rammesaken) et investeringsbudsjett for perioden Investeringsnivået ble vedtatt til 508,4 mill. kroner i 2015, og til sammen 1 076,2 mill. kroner i økonomiplanperioden, inkludert selvfinansierende prosjekter VA og boligforvaltningen. Budsjett og handlingsplan Side 41

136 I rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan foreslås det justeringer i rammene slik at investeringsbehovet i 2015 vil ligge på 497,8 mill. kroner, og for hele økonomiplanperioden på 1 107,2 mill. kroner. Det betyr en økning på 31 mill. kroner for hele perioden i forhold til rammesaken. Av de største investeringsprosjektene som ferdigstilles i perioden kan det blant annet nevnes tiltak i tiltaksplan VA, rehabilitering av Hebekk skole, bygging av Eikeliveien og Kråkstad barnehage, rehabilitering av Solborgveien 2, 4 og 6, utbygging av Kirkeveien 3 rådhuskvartalet, gang- og sykkelvei til Kråkstad og bygging av Follo omsorgsboliger. Forslaget tar hensyn til den fremdrift som ble lagt til grunn for saken om revisjon av investeringsbudsjettet i K-sak 33/2014. Tabellarisk oversikt over alle investeringer med forslag til budsjett i perioden, samt tekstkommentarer, fremkommer i vedlegg 1 Investeringsprosjekter. Utlån, startlån og forskuttering Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet satser i høy grad på boligvirkemidler som startlån, bostøtte og boligtilskudd. Kommunene oppfordres til effektiv bruk av disse. Ski kommune formidler startlån til kommunens innbyggere. I 2011 og 2012 hadde kommunen relativt høye utbetalinger, som tilsier at kommunen har utnyttet ordningene godt. I 2013 utbetalte kommunen kun 25,1 mill. kroner, mens det per andre tertial i 2014 var utbetalt 26,2 mill. kroner og gitt tilsagn på ytterligere 22 mill. kroner. Det har vært en markant økning i både søknader og utbetalinger sammenlignet med Stadig flere søkere har fått kjøpt bolig og rådmannen forventer at denne trenden fortsetter utover høsten. Boligmarkedet er fremdeles preget av høye boligpriser. En del av søkerne har problemer med å nå opp i budrunder, men ikke i like stor grad som for fjoråret. Det kan søkes om startlån til kjøp, bygging, utbedring og refinansiering av boliglån. Startlån som topplån eller som fullfinansiering, gunstig rente og fleksibel nedbetalingstid på inntil 30 år, gjør det enklere for mange å kjøpe egen bolig. Det tilbys i dag flytende rente, samt fast rente med henholdsvis tre, fem og ti års bindingstid. Kommunens innlånsportefølje på startlån fra Husbanken ligger på 381,5 mill. kroner per andre tertial 2014, fordelt på åtte lån. I tillegg kommer låneopptak i 2014 på 20 mill. kroner. For økonomiplanperioden vurderes det å være et behov per år på 70 mill. kroner. Rådmannen vil komme tilbake med egen sak om revidering av retningslinjer og bruk av startlån. Det er per august 2014 mottatt ekstraordinære innbetalinger i størrelsesorden 28 mill. kroner, som skal brukes til innfrielse/delinnfrielse av startlån i Husbanken. Det vises forøvrig til kapittel Hovedoversikt drift for ytterligere omtale av renter på startlån. Avsetninger Det er ikke budsjettert med avsetninger i planperioden Budsjett og handlingsplan Side 42

137 Bruk av lånemidler Sum bruk av lånemidler består av startlån, bruk av lån til selvfinansierende prosjekter og generelle opptak av lån. Tallet påvirkes av inntekter fra salg av anleggsmidler/eiendommer, diverse investeringstilskudd og eventuelle overføringer fra driftsregnskapet. Kommunens totale lånebehov vurderes på slutten av året. Inntekt fra salg av anleggsmidler På grunn av de svært stramme driftsrammene vil det ikke være mulig å finansiere det ambisiøse investeringsbudsjettet til Ski kommune kun med låneopptak. Økonomiplanen for forutsetter salg av anleggsmidler/eiendommer som finansieringskilde for deler av investeringene. Investeringsbehovet 1 for 2015 er på 497,8 mill. kroner. Totalt for perioden legges det opp til et investeringsbehov på 1 107,2 mill. kroner. Av dette skal om lag 582,2 mill. kroner finansieres av kommunale midler 2. Det budsjetteres derfor med salg av anleggsmidler/eiendommer i perioden på til sammen 366 mill. kroner. Med dagens rentenivå erstatter eiendomssalg til en verdi av 100 mill. kroner i overkant av 6,3 mill. kroner i årlig rente- og avdragsbelastning de påfølgende årene. Tilskudd til investeringer Kommunen mottar tilskudd fra Husbanken ved kjøp av boliger for utleie tilsvarende om lag 20 prosent av kjøpesummen. Særskilt tilrettelagte boliger/flyktningeboliger kan gi opp mot 40 prosent av kjøpesummen. Det er budsjettert med kjøp av boliger for boligforvaltningen på 10 mill. kroner i hele planperioden. Dette gir kommunen en årlig inntekt på minimum 2 mill. kroner årlig som er med på å redusere kommunens lånebehov. Kommunen benytter seg også av tilskuddsordningene til Husbanken vedrørende investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I forslag til statsbudsjett foreslås det en økning i tilskuddssatsene. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kr og for sykehjemsplasser til kr , utenfor pressområder, herunder Ski kommune. Kommunen har budsjettert med en engangsinntekt for bygging av nye sykehjemsplasser på tilsammen 56 mill. kroner, som kommer til utbetaling i 2014, samt tilskudd til bygging av nye Follo omsorgsboliger med 10,7 mill. kroner til utbetaling i Mottatte avdrag utlån startlån Mottatte avdrag forutsettes å gjenspeile kommunens egne avdrag på startlån. 1 Alle investeringer inkludert selvfinansierende prosjekter ved kommunalteknikk og boligforvaltningen, men ekskl. startlån. 2 Finansiering kan være eksterne lån, salg av anleggsmidler, tilskudd eller overføringer fra drift. Budsjett og handlingsplan Side 43

138 Andre inntekter, mva. komp inv. Fra 2014 skal all merverdiavgiftskompensasjon inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I henhold til tidligere års lovpålagte ordning ble dette inntektsført i driftsregnskapet, for deretter å bli overført fra drift til investeringsregnskapet. Inntekter knyttet til denne ordningen er budsjettert til i underkant av 68 mill. kroner for For 2015 estimeres denne inntekten til å bli i overkant av 68 mill. kroner. Inntekten vil variere fra år til år avhengig av utgiftene som påløper i investeringsregnskapet. Overført fra driftsregnskapet Det budsjetteres ikke med overføring fra drift til investering i planperioden. Bruk av avsetninger Det er ikke budsjettert med bruk av avsetninger i planperioden Budsjett og handlingsplan Side 44

139 «Langenvannet». Foto: Kjersti Holst 6 Tjeneste- og organisasjonsutvikling 6.1 Kommunens overordnede mål Ski kommune har definert sine mål i Kommuneplan og disse kan oppsummeres i fire kulepunkt: Ski kommune skal ha et godt tilbud til innbyggerne Ski kommune skal ha en bærekraftig økonomi Ski kommune skal være en aktiv og ansvarsfull samfunnsutvikler Ski kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver Det vises for øvrig til vedlegg 2 Mål nedfelt i kommuneplanen, der målene i sin helhet fremgår. Den 23. og 24. mai i år ble det avholdt en samling for kommunestyret, virksomhetsledere og andre sentrale personer i administrasjonen i kommunen, der blant annet utforming av et nytt målkart ble diskutert. Det vil arbeides med å finne gode og målbare indikatorer på at det oppnås resultater som bidrar til å oppfylle de nevnte målene, frem til neste budsjett og handlingsplan. 6.2 Rammeendringer Tabellen på neste side viser forslag til budsjett og handlingsplan Foreslåtte rammeendringer fra budsjett 2014 fremkommer for hvert av tjenesteområdene. Som det Budsjett og handlingsplan Side 45

140 fremkommer av tabellen, er det for perioden ikke funnet rom for en økning slik kommunen har hatt de siste årene. Endring Endring Endring Endring Tjenesteområde B Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester Barnevern Grunnskole Barnehage Tekniske tjenester Eiendomsforvaltning Kultur Organisasjon Tilskudd interkommunale samarbeidsformer Kirkeformål Lønn og pensjon Saldering virksomhetsovergripende Sum fordelt til drift Den store reduksjonen på tjenesteområdet for helsetjenester skyldes at kommunens andel til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ikke lenger betales av kommunen, men blir trukket direkte fra rammetilskuddet. Økningen på lønn og pensjon skyldes årets lønnsoppgjør og vil bli fordelt virksomhetene. Ved budsjettvedtaket 2014 ble det fattet vedtak om inndekning som ikke ble fordelt på spesifikke tjenesteområder i sum utgjorde slike poster knappe 22,6 mill. kroner. Til rådmannens budsjettforslag er disse gitt inndekning, som er årsaken til at området «Virksomhetsovergripende» fremstår med en budsjettmessig endring på drøyt 16,3 mill. kroner. I rådmannens budsjettforslag 2015 rommer denne posten prisjustering av brukerbetaling, som vil fordeles til øvrige tjenesteområder ved detaljbudsjettering etter kommunestyrets vedtak. Fra og med 2016 inneholder posten uspesifiserte inndekningsbehov på 30 mill., og deretter ytterligere 15 mill. årlig for 2017 og Budsjett og handlingsplan Side 46

141 6.3 Pleie og omsorg «Solnedgang ved Midtsjøvann». Foto: Kjersti Holst I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunen har ansvar for pleie, omsorg og hjelp i brukernes hjem og i institusjoner. Kommunen skal kunne tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, samt plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak. Tjenesteområdet består av sykehjemmene, Kråkstadtunet omsorgsboliger, botjenester, hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten med personlig assistanse og avlastningsbolig for barn, dagsentrene og samhandlingsenheten. Budsjett og handlingsplan Side 47

142 KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutg. per innbygger. pleie og omsorg., i kroner Netto driftsutg. pleie og omsorg per innbygger 80 år og over, i kroner Netto driftsutg. pleie og omsorg per innbygger 67 år og over, i kroner Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning, i prosent Produktivitet / Enhetskostnader Korr.brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, i kroner Korr.brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester, i kroner Dekningsgrader Plasser i institusjon av innbyggere 80 år og over, i prosent Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetj. per 1000 innb. 80 år og over Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i timer Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i timer Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,0 18,5 18,8 16,5 16,7 24, ,31 0,88 0,86 0,54 0,30 0,52 0,35 0,2 0,20 0,38 0,17 0,44 KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten i Ski er lave sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet for øvrig. Til en viss grad kan dette ha sammenheng med at Ski kommune har en større andel av befolkningen i yngre aldersgrupper. Samtidig har kommunen en høyere utgift per innbygger over 80 år og en lavere utgift per innbygger over 67 år enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Tallene kan indikere at de eldste eldre får mer kostnadskrevende tiltak, enten fordi de har en dårligere helsetilstand eller fordi det satses mer på institusjonstjenester. Tallene kan videre tyde på at de eldre fra 67 år og oppover får et lavere omfang på tjenester enn innbyggere i de kommunene det sammenliknes med. Dette kan indikere at det satses mindre på forebyggende pleie- og 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 48

143 omsorg og mer på blant annet institusjonstjenester. Til dette bemerkes at dekningsgraden på sykehjemsplasser er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Tallene tilsier at det i fremtiden vil være viktig å styrke det forebyggende arbeidet, hjemmetjenesten og dagsentrene slik at flest mulig kan få bli boende i eget hjem. Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning er forholdsvis høy, men det er fortsatt behov for økt kompetanse. Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon har økt for hvert år fra Dette har blant annet sammenheng med at det stadig kreves fler og mer kvalifisert personell for å kunne gi beboerne et tilfredsstillende tilbud, men også bygningsmessige forhold da kommunen har satset på relativt små sykehjemsenheter som er mer kostnadskrevende å drifte. Utgifter til hjemmetjenester per bruker ligger også høyt noe som kan tyde på at terskelen for å få hjelp er høy og at de som da får hjelp har et relativt stort hjelpebehov. De kostnadene som her beskrives omfatter ikke bare eldre men tjenester til alle aldersgrupper. Kommunen har registrert en stor økning i antallet yngre tjenestemottakere. Kommunen ligger høyt når det gjelder legedekning i sykehjem, noe som var en bevisst satsning i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Denne økningen har vært nødvendig grunnet sykehusenes endrede utskrivningspraksis, der pasientene stadig tidligere blir definert som ferdigbehandlet. Fysioterapidekningen i sykehjem er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, men denne er økt i løpet av Utfordringer Hovedutfordringer for pleie- og omsorgstjenestene i årene som kommer, er økningen i antallet eldre med derav følgende økt behov for pleie- og omsorgstjenester, nye oppgaver som kommunen har fått ansvaret for som følge av samhandlingsreformen, og sykehusenes endrede utskrivningspraksis. Fra 1. januar 2016 vil kommunen også få ansvaret for akutte døgnplasser som alternativ til sykehusinnleggelser. Virksomhetene innen pleie- og omsorg melder om behov for økt kompetanse blant annet som følge av raskere utskrivning av pasienter fra sykehus, og også som en følge av nye livsforlengende behandlingsmetoder, samt statlig nedbygging av institusjonstjenestene. Samhandlingsreformens intensjon er å ansvarliggjøre kommunene slik at det iverksettes forebyggende tiltak som kan bremse utviklingen av livsstilssykdommer. Utfordringen er imidlertid hvordan kommunens ressurser skal kunne strekke til både forebyggende tiltak og til kostbare hjelpetiltak i påvente av at de forebyggende tiltakene skal kunne redusere fremtidig hjelpebehov. KOSTRA-tallene peker i retning av at kommunen har en større satsning på institusjonsplasser enn på rimeligere tiltak som kan være bedre for den enkelte som primært Budsjett og handlingsplan Side 49

144 ønsker å få bo hjemme, og for satsningen på forebyggende tiltak som kan utsette behovet for sykehjem. Sykehjemmene Sykehusenes utskrivningspraksis har endret seg det siste året. Pasientene blir raskere skrevet ut og fører til press på kommunens sykehjemsplasser og hjemmesykepleie. For å hindre at Ski kommune skal betale for overliggerdøgn, har det i 2014 vært nødvendig å kjøpe sykehjemsplasser utenfor kommunen. Fra ferdigstillelsen av Finstadtunet, forventes dette ikke lenger å være nødvendig. Samhandlingsreformen og ordningen med utskrivningsklare pasienter har i stor grad handlet om sykehjemskapasitet. Registreringer viser imidlertid at 63 prosent av de utskrivningsklare pasientene kommer direkte ut til hjemmet. Dette har medført et betydelig press på hjemmetjenestene. For å kunne øke innsatsen til hjemmetjenesten har rådmannen sett på mulighetene for å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser slik at midlene i større grad kan gå til hjemmetjenester og dagsenter. Tabellen viser rådmannens forslag til økning i sykehjemskapasiteten: Sykehjem Solborg * 87* 87* LBS : 32 plasser fraflyttet pga. oppussing. 1 plass frigjort på sterkavdelingen. 2016: Ytterligere 1 rom frigjøres på sterkavdelingen. 5 dobbeltrom avvikles. 13 "nye" rom tas i bruk Finstadtunet av plassene drifts som trygghetsplasser Follo LMS Kjøp 7 2 Antall plasser * Det var opprinnelig planlagt for 26 «nye» plasser etter oppussing på Solborg. Husbankens regler tilsier at det ikke vil være mulig å få inn mer enn åtte plasser i hver etasje. Rådmannen har lagt inn et nytt forslag til hvordan ombyggingen på Solborg bør være på kort sikt. 56-bygget skal pusses opp og i den forbindelse må 32 plasser fraflyttes. Når dette bygget tas i bruk igjen i 2016 er det planlagt at tretten av de eksisterende plassene tas i bruk uten at det i første omgang er gjort ombygginger. Dette er plasser av midlertidig karakter. Rådmannen har foreslått ombyggingen av bygget i to faser, da all ombygging vil påvirke kjøkkendriften. Det er behov for noe mer tid til å avklare hva som skal gjøres med den fremtidige kjøkkendriften. Solborg har en sterkavdeling som i utgangspunktet har plass til seks beboere. Erfaring viser at det fra tid til annen er behov for å redusere dette antallet på grunn av utfordringer relatert til utagerende adferd. Avdelingen må derfor ha et slingringsmonn hvor de i spesielt belastende perioder kun kan ta inn fire beboere. Rådmannen foreslår at dagens fem dobbeltrom på Solborg avvikles. Etter dette vil det ikke være noen dobbeltrom på kommunens sykehjem. Budsjett og handlingsplan Side 50

145 Seks plasser ved Finstadtunet vil bli omgjort til trygghetsplasser. Dette er plasser der de som måtte ha behov for ekstra trygghet i en kort periode, selv kan ta kontakt med sykehjemmet for å få slik plass. Follo-kommunene har besluttet å etablere et lokalmedisinsk senter i av plassene skal være øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Disse er ikke lagt inn i rammen da de vil være fullfinansiert av staten og tilføres kommunen i rammetilskuddet for På det lokalmedisinske senteret er det også planlagt åtte plasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Disse plassene er tiltenkt unge personer eller pasienter med et større medisinskfaglig behov. Ski kommunes andel av disse mottaksplassene beregnes til å utgjøre to plasser. Kråkstadtunet omsorgsboliger Kråkstadtunet omsorgsboliger består av 30 leiligheter med 31 plasser. Virksomheten har sett en stor endring i brukergruppene og deres behov; en utvikling hvor stadig yngre brukere er i behov av dette omsorgsnivået. En del av disse har utfordringer innen psykiatri og rus, noe som trolig vil øke i tiden fremover. I tillegg erfares brukere med demensproblematikk i større eller mindre grad. Kråkstadtunet omsorgsboliger har stadig oftere beboere med sykehjemsbehov. Dette kan skyldes at en beboer ikke ønsker å flytte eller at det ikke finnes plass på sykehjemmene i kommunen. Dette gir utfordringer både faglig og økonomisk for en virksomhet med begrenset bemanning og medisinsk kompetanse. Hjemmetjenester Virksomheten yter tjenester til rundt 550 brukere i ulik alder og antallet øker hvert år. Over halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. I de nærmeste årene er det forventet en vekst i innbyggertallet i gruppen 90 +, mens gruppen år er nærmest konstant. Befolkningsutvikling og samhandlingsreformen peker i retning av at behovet for hjelp i hjemmet vil øke i årene som kommer. En styrking av hjemmetjenesten vil gjøre det mulig å øke omfanget av hjelp i hjemmet, samtidig som det kan arbeides mer målrettet for at innbyggerne skal kunne mestre å bo hjemme. Dette vil forebygge behov for sykehjemsplasser samtidig som det underbygger ett av målene i samhandlingsreformen; rett hjelp på rett sted til rett tid. Dette fordrer nye arbeidsformer med vektlegging av tidlig innsats, rollen som tilrettelegger fremfor hjelper og økt samhandling med og omkring innbyggeren. Dagsentrene Virksomheten yter forebyggende dagtjenester med fokus på rehabilitering og habilitering ved Kjeppestad gård, Dagbo, Kirkeveien 3 og Langhus, og Servicesenteret i Kirkeveien 3 med kafeteria og fotpleie. Dagsenter er viktig for å bringe mennesker ut av en sosial isolasjon, bygge sosiale nettverk og for at den enkelte skal få en tilværelse preget av meningsfylt aktivitet eller tilrettelagt arbeid. Dagsentrene bidrar til forutsigbarhet, trygghet, variasjon i hverdagen, verdsatt sosial Budsjett og handlingsplan Side 51

146 rolle og positiv selvfølelse. Dagsenter blir vektlagt som en betydelig suksessfaktor på vei tilbake til samfunnet etter behandling i psykisk helse eller etter rusbehandling. Dagsentre antas å utsette behovet for langtidsplass eller sykehusopphold i tillegg til at det avlaster de pårørende. Rådmannen foreslår derfor en utvidelse av dagsentertilbudene både i 2015 og brukere får årlige tilbud ved de ulike sentrene. De fleste har tilbud en til to dager i uken. Brukerne har ulike behov og ressurser. Stadig flere brukere har sammensatte problemer mer flere diagnoser og utfordringer med blant annet kommunikasjon, hygiene, væremåte og aktivitetsnivå. Dette krever tett oppfølging og enkelte bruker har også behov for skjerming. Eksisterende dagsentre er i liten grad tilrettelagt for skjerming. Botjenester Virksomheten yter tjenester til 33 beboere med utviklingshemming/autisme. Brukerne bor i samlokaliserte leiligheter fordelt på fem avdelinger. Det er et økende behov for bolig med bemanning for denne gruppen. Nærmere 30 personer med utviklingshemming står på venteliste til kommunal bolig. De fleste opplyser at behovet er samlokalisert bolig noe som fordrer bygging og særskilt tilrettelegging og bemanning. Det er planlagt åtte nye leiligheter og personalbase ved Follo omsorgsboliger. Bygget er forventet ferdigstilt i 2016 og vil avhjelpe noe på behovet. Parallelt planlegges det for åtte samlokaliserte leiligheter organisert som borettslag på Kråkstad. Dette etter initiativ fra en foreldregruppe. Behovene tilsier at det må etableres ytterligere samlokaliserte botiltak for denne målgruppen. Miljøarbeidertjenesten Virksomhet Miljøarbeidertjenesten består av flere avdelinger og gir tjenester til personer med ulike funksjonsvansker, utviklingshemming, psykiske og/eller rusproblemer, samt bidrar til å gi brukerne et godt tilbud tilpasset den enkeltes behov. Samhandlingsreformen gir kommunene større ansvar og flere oppgaver, både før innleggelser/behandling og ved utskriving av brukere. Personlig assistanse Personlige assistenter gir tjenester til brukere i eget hjem. Kompetansebehovet for personlige assistenter vil fortsette å øke i forbindelse med at brukerne blir sendt hjem med et større og mer sammensatt hjelpebehov. Ansvaret for assistanse i hjemmet vil endres fra personlig stell og praktisk bistand, til også å omfatte et adskillig større sykepleiefaglig ansvar. Støttekontakt Tjenesten gis til barn, unge og voksne som på grunn av ulike utfordringer ikke kan delta på fritidsaktiviteter på lik linje med andre. Avlastning Kapasiteten på avlastningsboligen er utnyttet maksimalt mot slutten av ukene og i helger. Det er noe kapasitet enkelte kvelder i begynnelsen av uken. Behovet for avlastning er større enn det avdelingen klarer å tilby. Budsjett og handlingsplan Side 52

147 Avlastningsboligen tilfredsstiller ikke dagens byggetekniske forskrifter. Underetasjen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede. Privat avlastning Dette er en tjeneste til familier/foresatte med særlig tyngende omsorgsoppgaver for barn, unge eller ektefelle. Privat avlastning utføres hjemme hos privat avlaster. Avdeling psykisk helse Tjenesten yter terapisamtaler og praktisk bistand, samt opplæring til mennesker med utfordringer i forhold til sin psykiske helse. Antallet nye søkere er større enn antall utskrivningsklare brukere, noe som i perioder gir ventelister. I den senere tiden har avdelingen fått flere brukere med store, alvorlige og sammensatte problemer. Dette i tillegg til ung alder, gjør det vanskelig å finne riktig tjeneste. Behovet for psykisk helsehjelp er økende. Avdeling forsterket botiltak Tjenesten leverer tjenester til mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske lidelser. Forsterket botiltak jobber både stasjonært og ambulerende. I tillegg til økende grad av blandingsmisbruk, som igjen fører til store psykiske utfordringer, opplever Forsterket botiltak at brukergruppens somatiske helsetilstand gradvis forverres, hvilket medfører ytterligere hjelpebehov. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Pleie og omsorg i 2015 er en reduksjon på 3,6 mill. kroner. Rammeendringene fremgår i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan Side 53

148 (i kr) Opprinnelig budsjett Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak FI: Helårsvirkning utvidede plasser FI: Helårsvirkning kultursenter FI: Solborg drifter plasser på Finstadtunet BT: Oppstart ny bolig HT: Helårsvirkning 2 stillinger DS: Styrket bemanning og transport MT: Oppstart avlastningsbolig barn SH: EST; opphør kjøp av plasser SH: Opphør kjøp av plasser på Granås Nye budsjettforslag Økonomiplan Reduksjon av driftsutgifter, Finstadtunet Øvrig rammeendring Finstadtunet Reduksjon av bemanning i helg Øvrig rammeendring Langhus bo- og serv.sent Reduksjon av driftsutgifter, Solborg Øvrig Rammeendring Solborg Reduksjon av driftsutgifter, Kråkstadtunet Øvrig rammeendring Kråkstadtunet oms.boliger Effektivisering, Botjenester Rammeendringer Botjenester Reduksjon driftsutgifter Øvrig rammeendring Hjemmetjenesten Effektivisering og innsparinger Øvrig rammeendring Dagsenter Reduksjon av tilbud, Miljøarbeidertjenesten Rammendring Miljøarbeidertjenesten Reduksjon Samhandlingsenheten Øvrig rammeendring Samhandlingsenheten Netto budsjettramme FI=Finstadtunet, LSB=Langhus bo- og servicesenter, SB=Solborg bo- og aktiviseringssenter, KO=Kråkstadtunet omsorgsboliger, BT=Botjenester, HT=Hjemmetjenesten, MT=Miljøarbeidertjenesten, DS=Dagsentre, SH=Samhandlingsenheten Kommentarer 1. FI: Finstadtunet vil ved å redusere driftsutgiftene, kunne redusere budsjettet med 0,9 mill. kroner. 2. FI: Det foreslås en rammeøkning for Finstadtunet i 2015 på 9,1 mill. kroner for helårs drift av 86 plasser hvorav seks plasser er trygghetsplasser. Rammeøkningen kommer i tillegg til økningen på kr 15,6 mill. kroner som ligger inne i vedtaket for budsjett og handlingsplan for Finstadtunets ramme foreslås dermed økt med totalt om lag 23,8 mill. kroner fra 2014 til Budsjett og handlingsplan Side 54

149 3. LBS: For Langhus bo- og servicesenter foreslås en reduksjon på 0,8 mill. kroner som følge av mindre i bemanning i helger 4. LBS: Det foreslås ingen øvrige endringer i budsjettrammen. 5. SB: Det foreslås å redusere budsjettramme med 2,2 mill. kroner som følge av effektivisering av kjøkkendriften og reduksjon i driftsutgiftene. 6. SB: Solborgs øvrige ramme er redusert med 19,5 mill. kroner som følge av fraflytting av 32 plasser grunnet oppussing (30 plasser er overført Finstadtunet). 13 nye plasser vil bli tatt i bruk i 2016 og budsjettet økes da som følge av dette. Solborg tilføres en mill. kroner for mottak av ressurskrevende bruker som det tidligere har vært kjøpt plass for utenfor kommunen. Solborgs ramme foreslås dermed redusert med totalt 20,7 mill. kroner fra 2014 til KO: Kråkstadtunet omsorgsboliger foreslår å effektivisere kjøkkendriften og øke egenandeler for kost og fellesutgifter. Dette vil gi en reduksjon av utgiftene på 0,3 mill. kroner. 8. KO: Det foreslås ingen øvrig endring av budsjettrammen for Kråkstadtunet omsorgsboliger. 9. BO: Botjenester foreslår reduksjon av rammen med om lag 0,9 mill. kroner ved en effektivisering av turnus, redusert sykefravær og bruk av overtid, og ved en prisøkning på salgsplassene ved Follo omsorgsboliger. 10. BO: Øvrig rammeendring for Botjenester skyldes at ny bolig for utviklingshemmede vil ikke bli ferdigstilt i HT: Hjemmetjenesten foreslår en reduksjon av rammen med 0,2 mill. kroner ved reduserte driftsutgifter, blant annet til arbeidstøy. 12. HT: For å kunne ivareta økningen i antall brukere av hjemmetjenester, forslås Hjemmetjenestens ramme økt med tre mill. kroner i 2015 og fire mill. kroner de øvrige årene i handlingsplanperioden. 13. DS: Dagsentre vil redusere utgiftene med 0,4 mill. kroner ved reduksjon av vikarmidler, effektivisering av innkjøp/reduksjon av driftsutgifter og endret leasingavtale for bil. I tillegg vil det ikke lenger kjøpes VTA-plasser i andre kommuner. 14. DS: Dagsentre vil fra 2015 måtte ta i mot sterkt ressurskrevende bruker hvilket medfører en budsjettøkning på 0,7 mill. kroner. Behovet for dagsenterplasser vil øke i årene fremover og det foreslås avsatt to mill. kroner i 2016, tre mill. kroner 2017 og fire mill. kroner i 2018 for nye dagsenterplasser. 15. MT: Det foreslås en reduksjon av Miljøarbeidertjenestens budsjett på 1,5 mill. kroner ved følgende tiltak: - reduksjon av utgiftsdekning til støttekontakt - ingen avlastning på helligdager, dvs. ingen avlastning i høytidene - avlastningsbolig for barn holdes sommerstengt i tre uker - reduksjon med ett årsverk ved forsterket botiltak - ingen hvilende nattevakt ved forsterket botiltak. 16. MT: Utsatt oppstart av avlastningsbolig for barn medfører en budsjettreduksjon på tre mill. kroner i I tillegg kommer to stillinger knyttet til rus som overføres virksomheten fra NAV. 17. SH: Samhandlingsenhetens ramme foreslås redusert med to mill. kroner ved å øke vederlagsinntektene for opphold i sykehjem og reduksjon med 70 prosent stilling som saksbehandler. Budsjett og handlingsplan Side 55

150 18. SH: For øvrig foreslås Samhandlingsenhetens budsjett redusert med 3,2 mill. kroner i En ressurskrevende bruker som det har vært kjøpt plass for utenfor kommunen, er overført Solborg bo- og aktiviseringssenter, hvilket medfører en mindreutgift på 3,2 mill. kroner. Lokalmedisinsk senter er planlagt fra To plasser her vil bli benyttet som mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Dette vil medføre en merutgift på 2,2 mill. kroner, samtidig som kjøp av plasser opphører, hvilket medfører en mindreutgift på 1,5 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 56

151 6.4 Helsetjenester «Kajakktur på Langen». Foto: Hans Vestre I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helsetjenester. For å ivareta dette har kommunen ansvar for og tilbyr følgende tjenester: Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler og helsestasjonstjeneste Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering I henhold til Lov om folkehelsearbeid skal kommunen fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I tillegg skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Under helsetjenester sorterer ikke-lovpålagte tiltak som Ski tryggere lokalsamfunn, Frisklivssentral, Hjelper n og Seniorkontakten. Budsjett og handlingsplan Side 57

152 KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelsetjenesten, i kroner Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. per innb. 0-5 år, i kroner Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. per innb år, i kroner Dekningsgrad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, i prosent Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år, antall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil ,3 63,4 61,8 57, Årsverk av jordmødre pr fødte, antall 39,2 33,9 57,2 39,6 0 93,6 Re-/habilitering Årsverk av ergoterapeuter per innbyggere. Enhet: Avtalte årsverk Årsverk av kommunale fysioterapeuter per innbyggere Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel Fastlegeregisteret 5,7 5,2 4,5 3,4 0 4,1 3 3,2 3,2 3,1 2,6 4,8 0,82 0,82 0,82 0,78 0,67 0,96 Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten er lave og ligger under nedre kvartil og er også gått ned i forhold til Nedgangen kan skyldes korrigert bruk av KOSTRA-koder. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst har økt de siste årene og ligger nå jevnt med resultatene for kommunegruppe 13. Endret praksis medfører at alle med nyfødte barn tilbys hjemmebesøk. Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år har gått noe ned, men er fortsatt høyere enn kommunegruppe 13. Med i antallet helsesøstre regnes også helsesøster på videregående skoler. Ski kommune som har to videregående skoler bruker følgende mer helsesøsterressurser enn kommuner som ikke har videregående skoler. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 58

153 Det fremgår av KOSTRA-tallene at årsverk av jordmødre har steget fra forgående år. Dette er i tråd med sentrale vedtak. Årsverk av jordmødre per fødte er i dag 57,2, noe som er høyere enn resultatene fra tidligere år og for kommunegruppe 13. Utfordringer Fra 2016 er kommunene pålagt å drive døgnplasser for øyeblikkelig hjelp som skal kunne erstatte behandling i sykehus. Det er etablert et interkommunalt samarbeid om et lokalmedisinsk senter i tilknytning til Ski sykehus. Det er ennå uklart når dette arbeidet kan ferdigstilles, og kommunene jobber parallelt med å finne eventuelle midlertidige løsninger. Kommunens ansvar for nødmeldetjeneste og annen akutt medisinsk hjelp ivaretas via interkommunalt samarbeid om legevaktstjenesten. Kommunens utgifter knyttet til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten vil fra 2015 bli trukket direkte fra rammetilskuddet. Legetjeneste For fastlegene er antallet pasienter på gjennomsnittlig listelengde høyt og det er liten reservekapasitet. Dette gjør at pasientene har små muligheter til å velge den fastlegen de ønsker. Det er opprettet en ny fastlegehjemmel som vil bøte på dette forholdet. Rekruttering av kommuneleger er en løpende utfordring. Denne type stillinger gir ikke legene mulighet for spesialisering, noe som medfører at legene står relativt kort i stillingen før de søker seg over til spesialisthelsetjenesten eller til en fastlegepraksis. Utfordringen med flere pasienter med store medisinskfaglige behov, gjør at det å finne spesialiseringsløp som gjør at legene blir værende i kommunen, blir en prioritert oppgave. Det pågår et prosjektarbeid for å utrede muligheten for å etablere et kommunalt fastlegekontor som også skal ivareta daglegevakt/øyeblikkelig hjelp på dagtid. Dette kontoret tenkes bemannet av de kommunalt ansatte legene, som da vil få en tjeneste som kan inngå i et spesialiseringsløp. Forebygging, habilitering og rehabilitering I statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt at helsestasjons-/skolehelsetjenesten skulle styrkes. For Ski kommune utgjorde dette en økning med 1,1 mill. kroner i rammetilskuddet. Det er opprettet to helsesøsterstillinger som finansieres av disse midlene. For å redusere det fremtidige behovet for medisinsk behandling og hjelp, er det nødvendig å tenke forebyggende. Den enkelte må ansvarliggjøres til å ta medansvar for egen helse. Ved omorganisering i Samhandlingsenheten er det blitt opprettet en avdeling for folkehelse og friskliv. I avdelingen inngår folkehelserådgiver, familievoldskoordinator, seniorkontakt, innsatsteam, fastlegene, private fysioterapeuter og Frisklivsentralen. Frisklivsentralen har tilbud til personer som ønsker å endre levevaner innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakkslutt. Budsjett og handlingsplan Side 59

154 Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Helsetjenester for 2015 er en reduksjon 25,4 mill. kroner. Av dette representerer bortfall medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 27,5 mill. kroner. Dette betyr at tjenesteområdet har en reel økning på 2,1 mill. kroner. (i kr) Opprinnelig budsjett 2014, Helsetjenester Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak SH: Økning driftstilskudd fysioterapeuter SH: Capitatilskudd fastleger SH: Fysioterapistillinger Finstadtunet SH: Legestillinger Finstadtunet SH: Rehabilitering, KST 118/ Nye budsjettforslag Økonomiplan Medfinansiering spesialisthelsetjenester Reduksjon rehabilitering Reduksjon legestillinger sykehjem Avd.leder helsestasjon - omorganisering Endringer i enkeltstillinger - omorganisering Reduksjon ettermiddagshjemmene Reduksjon utgifter kurs og IKT Netto budsjettramme SH=Samhandlingsenheten, FH=Familiens hus Kommentarer 1. SH: Fra 2015 vil kommunens utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten bli trukket direkte fra rammetilskuddet. 2. SH: Ved omlegging av fysio-/ergoterapitjenesten i og utenfor institusjon, vil utgiftene til rehabilitering kunne reduseres. 3. SH: Da antall plasser i sykehjem ikke vil stige som tidligere anslått, er det ikke nødvendig med utvidelse av legeressursene for sykehjemmene. 4. FH: Ved intern omorganisering i Familiens hus, frigjøres en stilling som avdelingsleder for helsestasjonene. 5. FH: Ved omorganiseringen i Familiens hus vil enkeltstillinger medføre noe høyere lønnsutgift. 6. FH: Det foreslås å redusere bemanningen ved ettermiddagshjemmene med 0,3 stilling. Dette vil medføre noe redusert kapasitet i tiltaket. 7. FH: Utgiftene til kurs og IKT foreslås redusert med kr Budsjett og handlingsplan Side 60

155 6.5 Sosialtjenester «Til fots ved Midtsjøvann». Foto: Hans Vestre NAV forvalter økonomisk sosialhjelp med tilhørende råd og veiledning, kvalifiseringsprogram og stønad, midlertidig bolig, rustiltak og individuell plan med hovedfokus på arbeid og aktivitet. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, i kroner Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, i prosent Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år, i prosent Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde, i måneder mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde, i måneder mottakere år Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil ,6 38,5 32,5 34,4 61,6 3,5 4,2 4,7-2,9 4,8 5,3 4,3 4, ,4 6,1 4,8 5 4,4 3,3 4,8 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 61

156 Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer, i prosent Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, i prosent Sosialtjenesten inkludert sysselsettingstiltak Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger år, i kroner Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil ,5 33,4 37, ,7 48,6 42,7-32,5 48, Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger har økt i forhold til årene 2011 og 2012, men ligger på samme nivå som kommunegruppe 13. Ski bruker en noe større andel av netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid enn kommunegruppe 13. Gjennomsnittlig stønadsbeløp per stønadsmottaker per måned har økt med kr fra Årsaken kan være at en lavere andel av de som mottar stønad over tid har fått andre inntekter enn sosialhjelp som hovedinntekt. Gjennomsnittlig stønadslengde har økt i forhold til 2012, men er fortsatt under gjennomsnittlig stønadslengde for I samme tidsperiode har antall sosialhjelpsmottakere økt for 617 i 2011 til 829 i Årsaken til at Ski kommune ligger høyt på netto utgifter til sosialtjenesten og gjennomsnittlig utbetaling er at Ski har samme situasjon som andre presskommuner. Gjennomsnittet for kommunegruppe 13 er på samme nivå som Ski på driftsutgifter. Høye boutgifter er den viktigste grunnen til det høye nivået. Gjennomsnittlig utbetaling mangler tall for kommunegruppe 13, men i Folloregionen kommer Oppegård kommune ut med et stønadsbeløp som er kr høyere enn det Ski har i For andre kommuner som Bærum, Skedsmo, Fredrikstad og Lørenskog er stønadsbeløpet mellom kr og kr Stønadslengden øker noe i 2013 etter å ha blitt redusert vesentlig siden Det er fortsatt en høy gjennomstrømming for nye sosialhjelpsmottakere, ungdom og de som følges opp med tiltak med sikte på ordinært arbeid. Samtidig er det en stor gruppe stønadsmottakere som har omfattende helseproblemer og som primært trenger avklaring av helsesituasjonen. Denne gruppen bidrar til at stønadslengden totalt sett øker i Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 62

157 Ski kommune ligger lavt på driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak. Fram til våren 2014 har det vært mulig å bruke statlige arbeidsmarkedstiltak for de fleste mottakere av sosialhjelp. Dette er nå strammet inn fra staten og det innebærer at kommunen må øke innsatsen på dette området dersom arbeidsmarkedstilbudet skal opprettholdes. Utfordringer Den viktigste utfordringen framover er hvor stor tilstrømmingen av nye stønadsmottakere vil bli. Utviklingen påvirkes av en rekke ytre forhold og endres over tid. I løpet av 2013 var denne tilstrømmingen høyere enn året før og førte til høyere antall stønadsmottakere totalt. Dette påvirkes blant annet av ledighetstallene, hvor mange som dropper ut av videregående skole, antall samlivsbrudd og hvor mange stønadsmottakere som flytter fra andre kommuner til Ski. Samtidig vil kvaliteten på oppfølgingen av stønadsmottakere med sammensatte behov avgjøre hvor raskt det vil være mulig å komme i en annen inntektssituasjon. Denne gruppen har en svak tilknytning til arbeidslivet og en blanding av helseproblemer, lærevansker, sosiale og psykisk relaterte problemer og noen har dårlige norskkunnskaper. For alle disse gruppene vil det være avgjørende å ha et godt samarbeid med eksterne instanser for å finne gode løsninger på kort eller lengre sikt. Dette kan være skole, arbeidsgiver, tiltaksarrangør, fastlege, behandlingsinstitusjon eller andre. Det vil bli redusert tilgang til statlige arbeidsmarkedstiltak i 2015 sammenlignet med tiltaksnivået i begynnelsen av Kommunen bør derfor vurdere å bygge opp egne kommunale tiltak for å opprettholde aktiviteten for stønadsmottakere som trenger kvalifiseringstiltak for å komme i arbeid. Spesielt gjelder dette ungdom som ikke går på skole, langtidsledige, flyktninger i og etter Introduksjonsprogrammet og de som trenger arbeidspraksis for å få ordinært arbeid. Prognosen for økonomisk sosialhjelp i 2014 er et merforbruk på seks mill. Situasjonen på arbeidsmarkedet, nivået på boutgifter og andre rammebetingelser gjør at utgiftsnivået vil opprettholdes i Det er foreslått to prosjekter som vil sette inn ekstra ressurser for å bidra til å redusere behovet for sosialhjelp framover. Prosjektene retter seg mot en helseavklaring av langtids stønadsmottakere og etablering av kommunale arbeidsmarkedstiltak for å kompensere bortfall av statlige tiltak. Prosjektene vil bidra til å redusere antallet stønadsmottakere og motvirke en økning av stønadsperioden. Effekten av disse prosjektene bør komme fra 2016, med mulighet til å se noen resultater fra slutten av Budsjett og handlingsplan Side 63

158 Måneder Serie1 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Øvre kvartil Figur 14 Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Sosialtjenester i 2015 er en økning på om lag 1,9 mill. kroner. (i kr) Budsjett Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen endringer Nye budsjettforslag Økonomiplan Økt sosialstønad Administrative innsparinger Reduksjon en stilling Russtillinger overført Miljøarbeidertjenesten Netto budsjettramme Kommentarer 1. Sosialhjelpsbudsjettet foreslås økt med fire mill. kroner i 2015 for så å reduseres videre i langtidsperioden. 2. Innsparingen vil knyttes til redusert bruk av opplæring. I tillegg vil det bli mindre bruk av vikarer i forbindelse med sykefravær og vakanser. 3. Det foreslås reduksjon med en stilling. Stillingen vil tas på et område der det ikke vil medføre økning av utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Imidlertid må det forventes noe lavere aktivitetsnivå og lavere kvalitet på tjenester. 4. To stillinger knyttet til rustiltaket i Solborgveien overføres Miljøarbeidertjenesten da tiltaket i Solborgveien opphører. Budsjett og handlingsplan Side 64

159 6.6 Barnevern «Jente i åker». Foto: Vivian Engh Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Tjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Barneverntjenestens arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Den skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne makte å ivareta sitt omsorgsansvar. Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Tjenesten er organisert gjennom Familiens Hus og omfatter et bredt spekter av tjenester med en fellesnevner; tilbud til barn og ungdom og deres familier. Dette er tjenester som er lovpålagte. Et særtrekk ved virksomheten er at den yter tjenester, men også utøver nødvendig myndighetsutøvelse. Budsjett og handlingsplan Side 65

160 KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil 3 Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, i kroner Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, i kroner Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år, antall 2,2 2,9 3,4 3,8 3,4 5,5 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, i prosent 3,4 3,5 3,7 4,4 4,2 6,8 Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, antall 13,3 13,7 11,9 15,7 14,8 22,1 Andel undersøkelser som fører til tiltak, i prosent 50 50,6 53, ,2 56 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, i prosent 7 5,2 8,3 24,4 12,5 39,3 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, i prosent Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år, antall 3 3,4 3,9 3,9 3,4 4,9 I forhold til referansekommunene ligger Ski kommune lavt når det gjelder netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger. Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år sier noe om tilstrømningen til barnevernet og behovet for barnevernstjenester. En høy andel kan også si noe om kultur og praksis for å melde inn saker til barnevernet. Ski kommune har hatt en jevn økning fra 2011, og ligger nå på 3,4 prosent. Kommunen ligger lavere enn kommunegruppe 13 når det gjelder andel barn med barnevernstiltak 0-17 år. Også her har kommunen hatt en jevn økning og ligger på 3,7 prosent i Det er lovpålagt å utarbeide tiltaksplaner for alle barn i barnevernet. Med plan menes at barnet har fått utarbeidet en tiltaks- eller omsorgsplan som omtaler hvilke behov det enkelte barn har, og hvordan kommunen ser for seg at disse behovene kan dekkes gjennom eksplisitte tiltak. I Ski utgjør andelen barn med utarbeidet tiltaksplan 85 prosent av barn i barnevernet. 91,7 prosent av undersøkelsene barnevernet foretar seg har kortere behandlingstid enn tre måneder. Til sammenligning ligger de beste 25 prosent av landets kommuner i intervallet 87,5 prosent eller høyere. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet) 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 66

161 Utfordringer Barnevernet skal sikre at barn får hjelp til rett tid. Det er viktig at barnevernet er inne i saken på et tidlig tidspunkt for å kunne få til dette. De siste års lovendringer har medført at kommunens barneverntjeneste har fått et større ansvar enn før. Endringen legger stor vekt på utvikling av kunnskap, kompetanse og god samhandling mellom forvaltningsnivåene. En av barnevernets utfordringer er både å drifte et stadig økende antall saker, samtidig som det skal drive endrings- og utviklingsarbeid. Barneverntjenesten har de siste årene implementert en faglig anerkjent metodikk innen kartlegging og utredning, spesielt i undersøkelsessaker. Ut i fra dagens saksmengde og kompleksitet, kan det synes utfordrende å ta et slikt faglig løft den kommende perioden. Barneverntjenesten har en markant økning i alvorlige saker, spesielt økning i antall saker som undersøkes, men også saker som fører frem mot omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten har de siste årene hatt fokus og dreining fra kompenserende tiltak (besøkshjem, støttekontakt, barnehageplass), og over til mer kurative tiltak (foreldreveiledning i alle former). For at det kurative arbeidet skal kunne måles, må det brukes metodikk som i etterkant kan evalueres. Kurativt arbeid tar mer tid og ressurser, men vil i lengden gi bedre hjelp og mulighet for endring. Kartleggingen barneverntjenesten i dag foretar, har fokus på kurativ hjelp. Tiltak barneverntjenesten utfører har metodikk for å arbeide med dette. Barnesamtalen er en anerkjent metodikk som ikke bare gir økt kompetanse i direkte samtaler med barn, men som også vil ha ringvirkninger i form av økt fokus på brukermedvirkning. En av de største utfordringene i barneverntjenesten ligger på kapasitet. Det er ønskelig at endringsarbeidet som skjer i familiene barneverntjenesten jobber med, skal utføres av barneverntjenestens eget tiltaksteam, både da det er disse som besitter kompetansen og at det er nærhet til bestilleren, som er saksbehandler. I forhold til sakskompleksitet og volum har ikke disse per i dag kapasitet til å arbeide i alle saker. Dette medfører at kommunen i noen tilfeller må kjøpe eksterne konsulenter som arbeider i disse sakene. Ansvarsfordelingen mellom statlig barnevern og kommunalt barnevern er under endring. Dette innebærer at oppgaver i større grad skal ivaretas av kommunen. Det forventes at disse endringene vil kunne ivaretas uten ytterligere tilførsel av ressurser. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i Det vil måtte vurderes om kommunen, alene eller i samarbeid med andre kommuner skal etablere egne tiltak for de barn/ungdommer hvor dette er nødvendig. Det er utfordringer knyttet til omstilling og effektivisering innad i virksomheten og i samarbeid med andre virksomheter i Ski. Prosessen knyttet til arbeid på tvers av tjenester i Familiens Hus skal i 2015 videreføres og styrkes. Det er ønsket en omstilling for å kunne vri tjenestetilbudet til mer forebyggende lavterskeltilbud. Det bygges videre på Tidlig innsats for barn i risikosonen (TIBIR) som er på god vei til å bli godt og bredt implementert, samt at det Budsjett og handlingsplan Side 67

162 er iverksatt tverrfaglig samarbeid på ulike nivå som arbeider med barn og unge i Ski. For å lykkes er det en forutsetning at alle virksomhetene i kommunen som yter tjenester til barn, unge og familier, samhandler godt og har en felles tilnærming til en faglig plattform. Barneverntjenesten samarbeider derfor i økende grad med barnehager og skoler, se også omtale under kap. 6.7 Grunnskoler. Den største utfordringen ligger i å sikre et godt lavterskeltilbud, slik at kommunen fanger opp de som har behov for hjelp tidlig nok, og før det er nødvendig å iverksette tyngre og mer kostnads- og ressurskrevende tiltak. Tjenesten vil i planperioden også ha fokus på å redusere saker med behandlingstid ut over tre måneder ytterligere. Alle barn i barnevernet skal ha tiltaksplan. Barneverntjenestens saksbehandling reguleres av barnevernloven og en rekke forskrifter, men innebærer også en stor grad av skjønnsutøvelse. Arbeidet med å etablere gode rutiner for systemkontroll og pålitelig produksjonstall vil fortsatt gis prioritet i kommende periode, og vil være en viktig del av internkontrollen. Faglige standarder for skjønnsutøvet arbeid er utfordrende. Gjennom den omorganisering tjenesten har foretatt, vil styring og ledelse i flere faser av en barnevernssak ha som mål at det tjenestetilbudet som gis er riktig og målbart. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnevern er en økning på om lag tre mill. kroner i (i kr) Opprinnelig budsjett 2014, Barnevern Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen Nye budsjettforslag Økonomiplan Tiltak utenfor hjemmet Økt egenandel Netto budsjettramme Kommentarer 1. Det har vært en økning av barn i tiltak. Ski har tidligere år hatt et forholdsvis lavt antall barn plassert, men når nå flere barn plasseres, medfører dette vesentlige kostnader. I de fleste tilfellene blir barn plassert utenfor hjemmet etter vedtak i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. I den senere tid har barnevernet arbeidet med saker med mange barn involvert; eksempelvis to saker som omfatter ni barn. 2. Den kommunale egenandelen ved plassering i barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn er i statsbudsjettet foreslått økt til om lag kr per barn per måned fra 1. januar Tjenesten tilføres midler som følge av endringen. Budsjett og handlingsplan Side 68

163 6.7 Grunnskole «Våren har kommet til Langhus skole». Foto: Berit S. Lier Grunnskolen i Ski drives i henhold til Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet og skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle barn mellom 6-15 år som er bosatt i kommunen. Skolens hovedoppgave er å utvikle hele mennesket på en slik måte at barn, unge og voksne trives og får et grunnlag for livslang læring. Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap slik at de kan mestre sitt liv og delta i arbeid og fellesskap. I samarbeid med hjemmet skal skolen sørge for opplæring av høy kvalitet, tilpasset elevenes evner og forutsetninger. Tjenesteområdet består av seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt skole for trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger, en spesialskole (Follo barne- og ungdomsskole) og Pedagogisk virksomhet. Pedagogisk virksomhet består av skole- og barnehageavdeling, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert i Pedagogisk virksomhet. Ski kommune har per 1. oktober 2014 ansvar for grunnskoleelever. SFO gir tilbud til barn. Budsjett og handlingsplan Side 69

164 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil 3 Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutgifter 26,9 26,8 27, ,5 26 Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, i prosent 6,7 6,2 5,1 7,1 1,9 5,4 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, i prosent 2,9 2,7 3,3 3,6 0 1,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, i prosent 10,2 8,4 8,1 7,7 7,4 11,2 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt, i prosent 22,8 19,6 21,6 17, ,2 Andel elever i kommunal SFO med 100 % plass, i prosent 78,2 75,9 83,6 61,4 21,1 58,8 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor per elev, i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,5 15,6 15,1 14,5 10,1 13,5 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor, i prosent 28,1 27, ,9 20,3 25,8 Andel lærere med universitets-/høgskoleutd. og pedagogisk utd., i prosent 82,5 82,2 81,3 87,8 82,3 91 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor viser kommunens egen tjenesteproduksjon i grunnskolesektor, per elev. Til tross for en årlig økning på om lag sju prosent fra 2011 til 2013, ligger Ski kommune betydelig lavere enn gjennomsnittet for referansekommunene. Kommunen har en kostnadseffektiv skoledrift, med relativt store skoler målt i elevtall og lite behov for skoleskyss. Skolene har gjennomgående forholdsvis store grupper. Andel elever som får særskilt norskopplæring har en nedadgående trend, mens andel elever som får tospråklig fagopplæring (morsmålsopplæring) øker fra 2012 til 2013, til tross for en nedgang fra 2011 til Dette har sammenheng med at Ski har hatt en jevn stigning i andel innvandrerbefolkning fra 0-16 år de siste årene. Ski har en lavere andel for begge indikatorene enn kommunegruppe Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 70

165 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning viser etter en økning i 2011, viser en svak nedgang i Nedgangen ser ut til å fortsette i Det er en nedgang på trinnene trinn, mens de for de øvrige ikke er signifikante endringer. Andelen timer til spesialundervisning av totalt antall lærertimer har hatt en økning. Antall elever med vedtak om spesialundervisning har hatt en nedgang i henhold til målsetningene med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Flere elever får i dag et tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor tilpasset opplæring. Det vil si at de elevene som nå er anbefalt spesialundervisning er elever med større omfang spesialundervisning. Dette er i tråd med kommunale føringer da det er elever med lite eller middels omfang spesialundervisning det skal tilrettelegges bedre for innenfor tilpasset opplæring. Andel elever i kommunal SFO holder seg ganske stabilt. Sammenlignet med referansekommunene har Ski en høy andel elever i kommunal SFO. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning har gått litt ned. Ski kommune ligger noe under kommunegruppe 13. Det er generelt lærermangel. Ski kommune ligger i et pressområde som konkurrerer med andre sentralt beliggende kommuner som Oppegård og Oslo. Det jobbes kontinuerlig med å få tilsatt personell med godkjent lærerutdanning. Utfordringer Alle barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til en offentlig grunnskoleopplæring. Elever har rett til opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Elever som ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Kommuneplanens mål fastslår at barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter. Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte krav og kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne. Skole i et forebyggende perspektiv Ekstra ressurser i skole vil ved fornuftig ressursinnsats basert på evidensbaserte innsatser og i tråd med kommunale satsningsområder, gi et vesentlig bedre tilbud. En god grunnskole med godt læringsmiljø og hvor elever oppøver gode grunnleggende ferdigheter og har godt læringsutbytte, gir elever vekst og de står dermed bedre rustet til ytterligere utdanning. Videre utdanning gir gode vekstmuligheter som bidrar til å lykkes i senere arbeidsliv, voksenliv og familieliv. I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for senere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Det vil være i kommunens interesse å arbeide for at barnehager og skoler bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Samtidig bidrar motiverte elever til et godt læringsmiljø. Budsjett og handlingsplan Side 71

166 I et forebyggende perspektiv er det svært realistisk at økt innsats i både barnehage og skole vil gi bedre læringsmiljø og økt læringsutbytte, som igjen på sikt vil gi reduserte utgifter på andre områder; Familiens hus, Samhandlingsenheten, Miljøarbeidertjenesten, Botjenester, Dagsenter, NAV og tilhørende fylkeskommunale og statlige støttetjenester. Folkehelseinstituttet fremhever ti kunnskapsbaserte tiltak i rapporten Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Helsefremmende skoler er blant disse. Levevaner som etableres tidlig i livet er med å prege helsen resten av livet. Skolene når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte og ledere i skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig. Kommunen har ansvar for å legge til rette for helsefremmende atferd både i barnehager og i skoler. Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Dette arbeidet har kommunen tatt på alvor ved å arbeide langsiktig innenfor områdene Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, Forsvarlig system for skole og SFO og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) og Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) er sentrale evidensbaserte innsatser som er valgt. Her samarbeider barnehager og skoler tett med Familiens hus og Pedagogisk virksomhet omkring implementering av disse modellene. Dersom kommunen klarer å identifisere barn som er i risikosonen for å utvikle atferdsproblemer, vil det kunne settes inn tiltak og gi foreldreveiledning på et tidlig tidspunkt, før atferdsproblemene har blitt for store. TIBIR er en modell med stort fokus på foreldreveiledning basert på evidensbasert innsats. Bruk av TIBIR på sikt vil gi resultater i form av bedre foreldreferdigheter og mer helhetlig innsats for barn i risiko. Kommunen har satset på PALS og modellen implementeres på syv av ti skoler per i dag. PALS er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Alle ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Tiltakene bidrar til å redusere antall elever med atferdsproblemer og fremmer god sosial og skolefaglig læring. Dette er i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Det er en målsetning at alle skolene i løpet av noen år skal delta i dette skoleutviklingsarbeidet. Arbeidet koordineres av PALS-veileder ansatt i Pedagogisk virksomhet og PPT. Forsvarlig system for skole og SFO I henhold til Opplæringslovas har kommunen ansvar for at krav i opplæringsloven og forskrifter til loven blir oppfylt. Budsjett og handlingsplan Side 72

167 Skolene arbeider nå med å utarbeide Forsvarlig system for skole og SFO. Denne gir en beskrivelse av hvordan Ski kommune har organisert sin opplæringsvirksomhet, samt en beskrivelse av kommunens forsvarlige system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Forsvarlig system vurderes årlig og justeres etter behov. Skoleeier og skolens ledelse skal drive forsvarlig etter lovverk, forskrifter og sentrale retningslinjer. Å vurdere om kravene i opplæringsloven er oppfylt handler om regelmessig å gjennomgå og sjekke om systemer og tiltak er på plass og om skoleeier og skoleledelse opererer i tråd med sitt ansvar. Dette omhandler regelverksetterlevelse og er del én av forsvarlig system. Kvalitet i analysearbeid, både lokalt på den enkelte skole og sentralt i kommunen, er en viktig suksessfaktor for kvalitetsmessig god skoleutvikling for å utvikle godt læringsmiljø og godt læringsutbytte. Dette omhandler resultatoppfølging og er del to av forsvarlig system. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO En helhetlig innsats for å utvikle kommunens utviklings- og utdanningstilbud til sine barn og unge, fortsetter også i Målsetningen med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. er å gjennomføre barnehage- og skoleutvikling på en profesjonell måte hvor innsatsen er felles, målrettet og evidensbasert. Sentrale områder innenfor handlingsplanarbeidet er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Planen legger føringer for hva kommunens barnehager, skoler og SFO er skal ha fokus på frem til 2022 og rammer for hvordan det skal jobbes med dette. Spesialundervisning Bruk av systematisk gode forskningsbaserte tiltakskomponenter videreføres, og innarbeidingen av evidensbaserte tiltak for tilpasset opplæring fortsetter. Ved skolestart høsten 2014 har om lag 270 elever enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolealder. Dette utgjør om lag 6,4 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en nedgang fra tidligere år hvor prosenten de siste par årene har vært nedadgående som følge av arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. De aller fleste av elevene får spesialundervisning på sin nærskole. Per i dag får om lag 35 av de 270 elevene spesialundervisning i separate opplæringstilbud, eksempelvis Follo barne- og ungdomsskole, Verkstedvegen, Toppen eller skoler i andre kommuner (spesialtilbud eller privatskoler). Flere elever som er fosterhjemsplassert i andre kommuner får også spesialundervisning. Budsjett og handlingsplan Side 73

168 Andel Ski Kommunegruppe trinn trinn trinn Figur 15: Elever i grunnskolen som får spesialundervisning Skoleåret 2013/2014 ble det mottatt om lag 240 henvendelser til PPT og dette er en økning fra 2012/2013. Dette er ikke en relativ økning, men resultat av nye tilmeldingsrutiner for bedre oppfølging og dokumentasjon ved å skille mellom nytilmeldinger og retilmeldinger. PPT har om lag 560 aktive saker innenfor grunnskole- og voksenopplæring. PPT vurderer at det er tiltakende utfordringer knyttet til store og sammensatte lærevansker og stort skolefravær og skolevegring. I forhold til bekymringsfullt skolefravær er det utarbeidet retningslinjer for dette arbeidet og det vil inneværende skoleår utarbeides en veileder omkring dette arbeidet. Spesialpedagogisk enhet gir tilbud til om lag 35 elever. Flere elever har hatt spesialundervisning på grunnskolens område, men skolen ser behov for å dreie tilbudet til nye elevgrupper som har behov for fornyet grunnskoleopplæring på grunn av ervervet skade eller sykdom. Her bygges det opp tilbud innenfor synspedagogikk og mobilitet. Logopedisk team gir tilbud til om lag 150 elever innenfor barnehage, grunnskole og voksenopplæring. Her fokuseres det blant annet på å dreie tilbudet mot veiledning av foresatte og nærpersoner til barn eller voksne med språk- og kommunikasjonsvansker. Systemtiltak Prosjektrapport for Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring ble vedtatt høsten Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring har ført til bedre tilpasset opplæring med flere konkrete tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltakene er i større grad basert på evidensbaserte innsatser. Det er opprettet ressursteam på alle skoler. Tiltaket har ført til redusert behov for å henvise elever til PPT og økt kapasiteten i PPT med bedre mulighet til å bidra med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i skolene. Dette har medført redusert behov for spesialundervisning. Budsjett og handlingsplan Side 74

169 Tilpasset opplæring er lovpålagt, jf. Opplæringslova 1-3. Systemtiltak er en konkretisering av tilpasset opplæring utarbeidet i Ski kommune. Systemtiltak organiseres fleksibelt og vanligvis over perioder på seks til ti uker med kartlegging av eleven i forkant og etterkant av tiltaket. Vanlige systemtiltak er intensive kurs i grunnleggende ferdigheter; språkverksted, lesekurs og matematikkurs. Kurs innenfor læringsmiljø vil kunne være sosial ferdighetstrening, sinnemestringsgrupper eller psykologisk førstehjelp. Etter drøfting på ressursteam og kartlegging vil elever som vurderes å ha behov få tilbud om systemtiltak som et konkret tilpasset opplæringstiltak. Dette i tillegg til andre mer generelle tilretteleggingstiltak. Ressursteam For å følge opp elever med spesielle behov skal alle skolene ha ressursteam som ledes av rektor. Teamet samarbeider tett med PPT og øvrig hjelpeapparat. Ressursteamet skal koordinere bistand til elever med spesielle behov og følge opp hjelpen som gis. Det være seg både tilpasset opplæring med iverksetting av systemtiltak i grunnleggende ferdigheter eller tiltak for den enkelte elev og for grupper/klasser. Slike tiltak kan gjelde læringsmiljø (individ og system) eller spesialundervisning i henhold til enkeltvedtak på grunnlag av sakkyndig utredning. Alle skolene i Ski har én til to faste kontaktpersoner i PPT. Familiens hus vil også etablere faste kontaktpersoner i skolens ressursteam. Skolemiljø Skolene skal i tråd med Opplæringslova 9a, legge til rette for gode læringsmiljøer som fremmer trivsel og minimerer mobbing. Det arbeides bevisst med et positivt læringsmiljø og holdningsskapende arbeid med fortsatt søkelys på elevenes arbeids- og læringsmiljø, samt arbeid mot mobbing. Kommunen har satset tungt på modellen Positiv atferd støttende miljø og samhandling (PALS). Indikator og nøkkeltall 1 Ski Kommunegruppe 13 Akershus Landet Trivsel 5 4,4 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4 4,3 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4 4,3 4,3 4,3 Faglig utfordring 4 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 4 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 4 3,8 3,8 3,8 Mestring 4 4,1 4,1 4 Motivasjon ,9 Elevdemokrati og medvirkning 4 3,7 3,7 3,7 Felles regler 4 4,3 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere 4 5 5,1 5,3 1 Indikatorene viser skår fra = negativ og 5 er positiv, med unntak av indikatoren for mobbing som er speilvendt. Her tilsvarer 1 ingen forekomst av mobbing og er således positiv. Budsjett og handlingsplan Side 75

170 Elevundersøkelsen viser at det er gjennomgående høy trivsel blant elevene i Ski. Imidlertid oppgir 4,2 prosent av elevene i undersøkelsen at de opplever mobbing to eller flere ganger i måneden. Generelt i undersøkelsen skårer Ski kommune likt eller bedre enn sammenligningsreferansene. Unntakene er vurdering for læring, elevdemokrati og medvirkning, samt felles regelhåndtering, hvor Ski skårer marginalt lavere. Hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen har holdt seg positivt stabile over tid i Ski kommune. Skolene har jobbet bevisst med læringsmiljø og klasseledelse gjennom flere år, jf. også satsingsområdet i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO og PALS. Faglige resultater Alle elever skal ha mulighet til å utvikle sitt læringspotensial. Ski kommune har som målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at man skal ha en positiv utvikling fra år til år. For skoleåret 2013/2014 oppnådde elevene følgende resultater i Ski kommune: 5. trinn (skala 1-3) 8. trinn (skala 1-5) 9. trinn (skala 1-5) Ski Landet Ski Landet Ski Landet Engelsk 2, Lesing 2,1 2 3,2 3,1 3,6 3,4 Regning 2,1 2 3,1 3,1 3,5 3,4 (Avvik på henholdsvis minimum 0,2 på 5. trinn og 0,3 på 8. og 9. trinn er signifikante) Ambisjonen om å være blant den beste tredjedelen i landet er for første gang oppnådd. Alle trinnene har resultater som er bedre enn eller på lik linje med landets resultater. Det oppnås delvis måloppnåelse da ikke alle resultatene viser positiv utvikling fra året. Resultatene er på linje med resultatene for skoleåret 2012/2013. Skoleeier vil som tidligere følge opp og analysere resultatene fra nasjonale prøver og undersøkelser i samarbeid med skolene og Pedagogisk virksomhet. Det er spesielt viktig å opprettholde resultatene på lesing da dette er en grunnleggende ferdighet som har stor betydning både i skole, arbeidsliv og samfunn. Lesing er en forutsetning for godt læringsutbytte og er avgjørende for å tilegne seg andre grunnleggende ferdigheter i regning, muntlig, skriving og digital kompetanse. Ski-skolen viderefører satsingen på språk og lesing som grunnleggende ferdigheter på alle trinn. Tilbud til elever fra språklige minoriteter basert på kommunale føringer Antall unge flyktninger og innvandrere uten grunnskoleopplæring er økende. Innføringsklassene i Ski omfatter nå om lag 15 elever fordelt på alle trinn. Innføringsklassene er lagt til Vevelstadåsen skole (barnetrinn) og Haugjordet ungdomsskole (ungdomstrinn). Kommunen har fått på plass riktig timetall i eksisterende innføringsklassetilbud og rammene til særskilt norskopplæring er økt. Oppfølging på den enkelte skole skjer av ressursteamkoordinator slik at ressursteamet har ansvar for alle elever med spesielle behov. Budsjett og handlingsplan Side 76

171 For kommende periode vil det være fokus på innføringsklassetilbud ved å jobbe for kompetanseheving og bedre presentasjon av tilbudet, og kapasitet i innføringsklassetilbud ved at elevene får sitt tilbud i innføringsklasse (heltid eller deltid) i inntil to år. Det vil også settes fokus på kompetanseheving av arbeid med språk som grunnleggende ferdighet og knytte dette arbeidet til kommunens satsning på Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO, slik at det er en rød tråd i arbeidet og at skolene har gode tilretteleggingstiltak. Voksenopplæring Voksenopplæringens grunnskoleenhet opplevde at elevtallet stabiliserte seg forrige skoleår, etter en økning fra året før. Elevtallet varierer noe, men ligger på omtrent 75. Tjenesten har regelmessige henvendelser omkring mulige nye elever og selger elevplasser til nabokommuner. Nasjonalitet, antall år på skole tidligere og språkferdigheter varierer sterkt, men felles for alle er et stort behov for tett oppfølging for å kunne gjennomføre grunnskole på estimert tid. Det undervises i grunnskolefagene norsk (grunnleggende norsk og eksamensrettet norsk), matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Nesten alle elevene tar eksamen og får grunnskolevitnemål i løpet av de to-tre årene som de er elever ved skolen. I samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og NAV er det i tillegg til ordinært grunnskoletilbud utarbeidet et arbeidsrettet grunnskoletilbud. Kommunen har fått midler fra IMDi og denne egne klassen er i drift fra høsten Inneværende skoleår skal det etableres et tilbud inneværende skoleår omkring Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) for ansatte i Ski kommune. Her gis det i første omgang tilbud til assistenter innenfor barnehage, pleie og omsorg og renhold. Dette tilbudet støttes av midler fra Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX). Skolefritidsordning SFO tilbyr varierte aktiviteter og samarbeider med det lokale idretts- og kulturlivet. Om lag 82 prosent av elevene på trinn deltar på kommunal skolefritidsordning i Ski. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområde Grunnskole i 2015 er en reduksjon på 10,6 mill. kroner. De ulike tiltakene fremkommer i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan Side 77

172 (i kr) Opprinnelig budsjett 2014, Grunnskole Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Nytt IKT-utstyr i Voksenopplæringen som følge av økt antall elever Volumøkning Valgfag 10. trinn, jf. Statsbudsjettet KST 118/13: Omfordeling pedagogisk virksomhet KST 118/13: Videreutdanning og lederutdanning lærere Redusert bruk av fond ny kriteriemodell, KST 55/ KST 16/14 Justeringssak - Avvikling av frukt og grønt Økte satser SFO fra Nye budsjettforslag Økonomiplan Fokus på skolefravær, skolevegring og skolenekting Garderober Skotbu skole og barnehage Avvikle avtale med fylkeskommune om skolebesøk Utsette vedtatt innføringsklassetilbud ved Finstad skole fra Endring av tilbud til elever fra språklige minoriteter Generell innsparing Overgangsordning ny fordelingsmodell Netto budsjettramme Kommentarer 1. Pedagogisk virksomhet ble i Budsjett og handlingsplan tildelt midler for en stilling til PPT hvor fokus skulle være skolefravær, skolevegring og skolenekting. Tildelingen ble gitt med halvårsvirkning i hele perioden. Denne korrigeres nå til helårsvirkning. 2. Skotbu skole har behov for flere garderober som følge av flere elever. 3. Kommunen har avtale med fylkeskommunene om skolebesøk for elever på ungdomstrinn. Denne avtalen foreslås avviklet. 4. Grunnet færre minoritetsspråklige elever foreslås vedtatt innføringsklassetilbud ved Finstad skole utsatt. 5. Tilbudet til elever fra språklige minoriteter skal i større grad dreies fra tospråklig fagopplæring til særskilt norskopplæring. 6. Den generelle innsparingen vil dreie seg om innsparing av lønnsmidler ved å redusere svømmetilbudet fra tre til to trinn på barnetrinnet, redusere systemtiltakstimer, redusere deling i fag og redusere vikarbruk. Innsparingen på drift vil gjøres ved å kutte i læremidler, utstyr og kompetansehevende kurs. Den enkelte Budsjett og handlingsplan Side 78

173 skole vil vurdere hvilke av tiltakene som skal benyttes. Pedagogisk virksomhet vil dekke deler av sin innsparing i form av merinntekter ved Verkstedvegen. 7. Det ble i 2013 innført en ny fordelingsmodell for grunnskolene. Kommunestyret har vedtatt at skolene i en overgangsperiode skal tilføres midler fra fond. Tiltaket gjelder oppdatert beregning av bruk av fond til grunnskolene i forbindelse med overgangen. Budsjett og handlingsplan Side 79

174 6.8 Barnehage «Lykken er å ha smilefjes på rompa». Foto: Berit S. Lier Barnehagen gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1-5 år. Den skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge, men samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud som skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. De kommunale barnehagene består av en virksomhet med til sammen 20 barnehager. Ski har i tillegg ni private barnehager. Tilbudet omfatter også tre familiebarnehager og to åpne barnehager, samt en tilrettelagt avdeling for barn med store funksjonshemminger. Per 1. september 2014 har Ski totalt kommunale barnehageplasser. Åpen barnehage er et tilbud til barn og foreldre som ikke har ordinær plass. Her er det ingen faste plasser, men kapasiteten er på 40 plasser totalt. Budsjett og handlingsplan Side 80

175 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil 3 Prioritering Netto driftsutg. i barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutg., i kroner 17,1 16,7 16,8 15, Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år barnehager, i kroner Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass, i prosent 90,1 89,7 91, ,2 93,4 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, i prosent 68,5 77,1 74,8 72,3 63,6 86,2 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kom. barnehage, i prosent 97,7 97,9 98,1 97,6 86,6 96,6 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg. til kom. barnehager per korr. oppholdstime, i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, i prosent ,9 34,5 27,5 36,6 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutd., i prosent 75 80,5 84,3 89,4 76,3 97 Andel pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning, i prosent 9,4 6,4 5,1 4,4 0 6,4 Andel ass. med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utd., i prosent 27, ,1 27,6 22,4 44,3 Korr. brutto driftsutg. f201 per korr. oppholdstime i komm. barnehager, i kroner Antall barn korr. for alder per årsverk til basisvirks. i komm. barnehager, i personer 6,5 6,5 6,5 6,3 5,6 6,5 Andel barn i kom. barnehager m/ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage, i prosent 16,1 18,2 19, ,6 21,4 Sammenlignet med referansekommunene viser tall fra 2013 at Ski fortsatt er den kommunen som har lavest netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år. Barnehagedekningen for aldersgruppen 1-5 år i Ski har igjen hatt en økning og er nå over nivået for Barnehagedekningen for denne gruppen var i 2013 på 91,1 prosent. Nedgangen i 2012 vurderes å være på grunn av økt tilflytting i løpet av kort tid, mens det i samme periode ikke ble ferdigstilt nye barnehager som ville økt kapasiteten. Dekningsgraden 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 81

176 i KOSTRA viser imidlertid at Ski har en stor andel barn i kommunale barnehager (73,5 prosent) og at hovedtyngden av barna har heltidsplass (98,5 prosent). Barnehagen er en viktig arena for integrering og språkutvikling for minoritetsspråklige barn. Dekningsgraden for aldersgruppen 1-5 år er samlet sett 91,1 prosent, mens det er 74,8 prosent av de minoritetsspråklige barna i samme aldersgruppe som går i barnehage. Andelen har gått litt ned fra 2012, men Ski har fortsatt en høyere bruk av barnehage blant minoritetsspråklige enn kommunegruppe 13. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime angir hvor mye kommunen bruker brutto på å produsere en oppholdstime. De kommunale barnehagene i Ski drives effektivt og ligger lavere enn referansekommunene. En sterk vekst i antall barnehageplasser nasjonalt har ført til mangel på og stor konkurranse om barnehagelærere, spesielt i Oslo og Akershus. Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning i Ski har økt med over 12 prosent fra 2011 til Kommunen ligger fortsatt noe under referansekommunene. Flere av de pedagogiske lederne som er på dispensasjon har annen relevant høyskoleutdanning. Ski kommune gir tilbud til sine assistenter om å ta barnehagelærerutdanning samtidig som de er i arbeid. Utviklingen viser at andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning har økt fra 27,8 prosent i 2011 til 36,1 prosent i Utfordringer Kommuneplanens mål fastslår at Ski kommune skal ha gode barnehager med plass til alle. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide all form for diskriminering. Barnehagedekning Kommunen har nådd målet om full barnehagedekning. Full barnehagedekning defineres som at alle barn med lovfestet rett til plass har fått tilbud. Rett til plass har barn som fyller ett år før 1. september, er bosatt i kommunen og har søkt innen søknadsfristen, jf. Barnehageloven 12a. Alle søkere med rett til barnehageplass har fått tilbud om plass. Ikke alle har takket ja, da de ikke har fått plass i ønsket barnehage/område. Utfordringen er å ha nok barnehageplasser til nye søkere som kommer gjennom året. Spesielt er det behov for plasser til barn som fyller ett år etter 1. september. Disse barna har ikke rett på barnehageplass etter loven. Budsjett og handlingsplan Side 82

177 Det er planlagt en ny barnehage med fem avdelinger i Ski; Eikeliveien barnehage. Planen var at den skulle stå ferdig høsten 2015, men grunnet vanskelige grunnforhold vil den stå ferdig tidligst i Grunnet behov for innsparing er rammene til drift av denne barnehagen lagt inn som innsparingstiltak i 2015, og må eventuelt legges inn igjen fra 2016 med helårsvirkning Det er vedtatt å bygge ny femavdelings barnehage i Kråkstad. Arbeidet med denne barnehagen er i full gang og den vil etter planen være ferdig senhøsten Ved opptak våren 2015 må det vurderes om behovet for å beholde avdelingen Blåveiskroken Kråkstad barnehage undeeller gamle Kråkstad fortsatt er tilstede. Ny Kråkstad barnehage vil frigjøre mange plasser i Ski tettsted, og videre utbygging i Ski vil måtte sees i sammenheng med boligveksten. Det er et stort behov for flere barnehageplasser på Finstadområdet. I løpet av perioden vil det være behov for bygging av flere barnehager spesielt i dette området. Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en større fleksibilitet i barnehageopptaket. Dette legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for barn født etter 1. september. Rådmannen legger til grunn at kommunen følger maksimal foreldrebetaling fastsatt i statsbudsjettet. Stortinget har signalisert en endring i bemanningsnorm innen I forslag til ny barnehagelov legges det opp til en bemanningsnorm som gjør at barnehagene i Ski vil måtte øke bemanningstettheten i forhold til dagens bemanning. Loven er ikke vedtatt, men vil om den blir vedtatt medføre behov for flere barnehager eller flere ansatte per barnehage. Dette vil medføre at kommunen som minimum må endre 14-4 avdelinger til 12-4 og 27-4 til En slik endring vil kreve minst en ny femavdelings barnehage for å opprettholde dagens kapasitet. Et godt læringsmiljø Barnehagene i Ski startet høsten 2011 prosjektet Leke og lære sammen - i et utforskende miljø. Prosjektet har tenkt å ha en varighet på ti år. Fra høsten 2014 er 19 kommunale og sju private barnehager med. Prosjektet henter inspirasjon fra Reggio Emilia og kontaktskapende kommunikasjon. Prosjektet handler om å utvikle læringsmiljøet i barnehagen, utvikle språk/kommunikasjon, pedagogisk dokumentasjon, ledelse og barns medvirkning. Målet er at alle barnehagene i løpet av disse ti årene skal delta i prosjektet, og at dette vil bidra til utvikling og økt kvalitet i barnehagen. Fra høsten 2014 er alle de kommunale barnehagene med. Ski kommune ønsker å gi barnehagebarn og skoleelever de beste utviklingsmuligheter gjennom en stadig utvikling av kommunens barnehager, skoler og SFO er. For å få en varig utvikling er det nødvendig med et vedvarende engasjement og en konsentrert innsats. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO er derfor utarbeidet. Planen fastslår at barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Planen beskriver de felles områdene Ski kommune skal satse på frem til 2022 og samsvarer med Budsjett og handlingsplan Side 83

178 temaene og målene i barnehagenes eget prosjekt. Satsningsområdene i planen er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Strukturelle forhold som full barnehagedekning og bemanningsnormer er sentrale elementer, men det vurderes å være behov for å fokusere på bedre tilbud og bedre kvalitet. Barnehager som arbeider godt med læringsmiljøet og grunnleggende ferdigheter, bidrar til at barn får realisert sitt potensiale for læring og utvikling. Bedre kvalitet i barnehagen vil blant annet gi barn bedre utviklingsmuligheter slik at de blir bedre forberedt til skolestart. Bedre tilfredshet med tilbudet som gis i barnehagen vil også ha en positiv effekt for de ansatte. For å dokumentere kvaliteten i barnehagene vil ulike typer kartleggingsverktøy bli vurdert. For øvrig mener kommunen at Handlingsplan for barnehage, skole og SFO og Leke og lære sammen - i et utforskende miljø, vil bidra til økt kvalitet. Gjennom rapporter utarbeidet av den enkelte barnehage vil dette dokumenteres. Kommunen er således i ferd med å få på plass en mer systematisk analyse av ståsted i barnehager med målrettet og evidensbasert innsats for videre utvikling. Barnehage i et forebyggende perspektiv En god barnehage med godt læringsmiljø hvor barn opplever gode grunnleggende ferdigheter, gir barna vekst og de står dermed bedre rustet til skolestart. Det er i kommunens interesse å arbeide for at barnehagen bidrar til at barn får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Barnehager når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte i barnehager er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn tidlig. Barnehagen skal, i følge barnehageloven, ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Rammeplanen legger føringer for barnehagens virksomhet på helseområdet, Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet. For at barna skal ha en trygg og god overgang fra barnehage til skole er det viktig å ha gode rutiner for skolestart. Det er gjort positive erfaringer med å etablere vennegrupper for alle barn som skal begynne på skolen, og dette videreføres også i Rekruttering En sterk vekst i antall barnehageplasser nasjonalt har ført til mangel på, og stor konkurranse om barnehagelærere, spesielt i Oslo og Akershus. Personalets kompetanse er den viktigste forutsetningen for at hvert enkelt barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, der en god arena for omsorg, lek og læring står sentralt. Ski kommune arbeider for å styrke kompetansen til de ansatte, samt øke antall barnehagelærere. I tillegg til spesifikke etter- og videreutdanningstilbud, har Ski kommune inngått avtale med Høgskolen i Oslo om tilbud til assistenter om barnehagelærerutdanning samtidig som de er i arbeid. Høsten 2014 startet to ansatte på dette studiet og til sammen er det fem ansatte som tar deltidsutdanning. Rekruttering av barnehagelærere prioriteres høyt. Våren 2013 ble det nedsatt en gruppe bestående av to intervjuteam som gjennomfører alle intervjuene og fordeler søkerne til den aktuelle barnehagen. Denne ordningen har kommunen gode erfaringer med. Budsjett og handlingsplan Side 84

179 Ski kommune har en positiv utvikling på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerdekning. Ski ligger på om lag 84 prosent, mens kommunegruppe 13 ligger på nærmere 90 prosent. Per 1. august 2014 var alle pedagogiske lederstillinger besatt av en barnehagelærer med godkjent utdanning, men det er fortsatt ansatte på dispensasjon i barnehagelærerstillingene. Erfaringsmessig faller noen fra i løpet av året grunnet sykdom, permisjon og flytting. Noen av disse stillingene blir besatt av ansatte med godkjent utdanning, men ikke alle. Barnehagene vil jobbe videre med å rekruttere flere barnehagelærere. Flere av de ansatte som er på dispensasjon har annen relevant høyskoleutdanning. Det har de siste årene vært flere assistenter som har tatt barne- og ungdomsarbeider utdanning. Dette øker den generelle kompetansen hos ansatte i barnehagene og oppleves som gode tiltak for å sikre god kvalitet. Det å ha et nettverk og motta veiledning den første tiden som barnehagelærer kan ha avgjørende betydning for å sikre at nyutdannede blir værende i barnehagen. Det er utarbeidet og igangsatt et program for veiledning av nyutdannede barnehagelærere. Ski opprettholder tilbudet med opplæring og nettverk for denne gruppen Prosent Ski Kommunegruppe kvartil 3. kvartil Figur 16: Styrer og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Figur 16 viser utviklingen for styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning fra i Ski kommune. Trenden fortsetter og andelen har økt med om lag fem prosent fra 2012 til Etter en nedgang i 2010 og 2011 er andelen på vei opp og er nå omtrent på nivå med Til tross for en økning på 7,3 prosent fra 2011 ligger fortsatt Ski kommune lavere enn både kommunegruppe 13 (88 prosent) og øvre kvartil (95 prosent). Noe av forskjellen skyldes at Ski kommune har en modell der 50 prosent av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning, mens loven krever 33 prosent. I KOSTRA rapporteres hvor mange stillinger kommunen har som skal fylles med barnehagelærere og hvor mange kommunen faktisk har. Budsjett og handlingsplan Side 85

180 Selv om det er en svak økning i andel styrere og pedagogiske ledere i barnehagen med godkjent barnehagelærerutdanning, er det viktig å opprettholde arbeidet med å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Barnehagene vil i 2015 fortsette arbeidet med rekruttering av flere barnehagelærere. Kompetanseutvikling Kunnskapsdepartementet la frem kompetansestrategi for , hvor strategien omfatter fire tematiske satsingsområder: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Ledelse er et av områdene barnehagene kommer til å ha fokus på. Ski kommune har en felles kompetanseplan som ivaretar områdene ledelse og språk. Leke og lære sammen - i et utforskende miljø og Handlingsplan for barnehage, skole og SFO omhandler også satsning på disse to områdene. Når det gjelder danning og kulturelt mangfold er det et område barnehagen i samarbeid med flerkulturell konsulent jobber med i hverdagen. Ivaretakelse av barn med særskilte behov sikres gjennom samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Spesialpedagogisk team (SPT). Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene Spesialpedagogisk team utøver veiledning, igangsetting, utøvelse og evaluering av spesialpedagogisk hjelp i tråd med sakkyndige vurderinger knyttet til Opplæringslovas 5-7 for alle førskolebarn i Ski. I tillegg utøver teamet bistand til barn med blant annet store medisinske utfordringer med store tilsyns- og oppfølgingsbehov i barnehage. Bemanningen i SPT er uendret fra slutten av 1980-tallet. Barnetallet i Ski kommune har økt mye siden den tid. Førskolebarn forrige barnehageår og inneværende barnehageår har blitt anbefalt flere årstimer spesialpedagogisk hjelp enn tidligere og dette er mer enn det teamet har kapasitet til å iverksette. I og med at dette er en lovpålagt rettighet har kommunen sett behov for å ansette vikarer. Årsakene til økt årstimetall for spesialpedagogisk hjelp er sammensatte: Kommunen har flere barn og flere barnehager Kommunen ønsker tidligere innsats og har bedre kompetanse til identifisering, utredning og igangsetting av hensiktsmessige tiltak Det er vedtatt endrede retningslinjer i tråd med anbefalinger i veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Kommunen har flere barn med store sammensatte utfordringer En utfordring knyttet til å utnytte ressursene godt og fleksibelt, er at spesialpedagogisk hjelp i liten grad lar seg samordne på grunn av at barn går i forskjellige avdelinger og forskjellige barnehager, samtidig som barna også har forskjellige alder og forskjellige utfordringer. Budsjett og handlingsplan Side 86

181 SPT har utfordringer med å gjennomføre anbefalte spesialpedagogisk tiltak og samtidig ha kapasitet til andre barn med spesielle behov som også har store behov for tilrettelegging. Økt kapasitet vil også kunne benyttes til å veilede skoler når det gjelder barn med særskilt store utfordringer som følge av autisme. På sikt vil bedre tilbud til denne gruppen gi bedre utviklingsvilkår og på lengre sikt reduserte hjelpebehov senere i livet. For å styrke kapasiteten foreslår rådmannen en økning til SPT. Ikke-kommunale barnehager Fra 1. januar 2015 skal kommunene beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager på to år gamle regnskap, og ikke budsjett. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015 basert på det nye regelverket er imidlertid et overgangsår og kommunen må derfor både fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter det nye regelverket (regnskapsmodellen) og etterjustere tilskuddet for 2014 etter det gamle regelverket (budsjettmodellen). Tilskudd til ikke-kommunale barnehager økes med en deflator på tre prosent. Satsene for tildeling av tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager vil etter økningen være kr per barn under tre år, og kr per barn over tre år. Kapitaltilskuddet følger nasjonal sats. Om nødvendig justeres satsene når detaljbudsjettet foreligger. Kommunen opprettholder en likeverdighetsprosent på 98 i hele 2015, i tråd med forslag til statsbudsjett. For familiebarnehager benyttes nasjonale satser. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnehage i 2015 er en økning på 5,8 mill. kroner. De ulike tiltakene fremkommer i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan Side 87

182 (i kr) Opprinnelig budsjett 2014, Barnehager Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Driftskostnader utvidelse Kråkstad barnehage Eikeliveien barnehage Uspesifisert reduksjon gamle barnehagesjefens kontor foreslått av kommunestyret Nye budsjettforslag Økonomiplan Forskyvelse av oppstart Eikeliveien Korrigert beregning inntekt Økte utgifter til klesgodtgjørelse For lav rammeøkning i forhold til lønnsøkning Volumvekst barnehager Forskyve driftsutvidelse Kråkstad barnehage Inventar og utstyr ny barnehage Vestveien Redusert øvrig drift Økt foreldrebetaling Førskolebarn i private bhg. i andre kommuner Tilskudd til ikke-kommunale barnehager SPT og tilbud til barn med spesielle behov i førskolealder Netto budsjettramme Kommentarer 1. Oppstart av Eikeliveien barnehage forskyves til I K-sak 118/13 ble det vedtatt at en økning på brukerbetalingen ville gi kommunen økte inntekter tilsvarende 1,5 mill. kroner. Dette er et for høyt anslag. 3. Det ble i 2013 forhandlet frem en økning i klesgodtjørelse på kr 500 per ansatt som tidligere ikke er tilført rammen. 4. Rammeøkningen i forbindelse med lønnsøkning fordeles på bakgrunn av de som eier stillinger og ikke stillingshjemler. Det har medført for lav rammeøkning for barnehagene. 5. Endringen er en netto endring som følge av volumendring i barnehagene. Bygging av ny Kråkstad barnehage, flyttingen av Hakkebrakkeskogen barnehage og reduksjon av barnehageplasser på Langhus vil til sammen gi volumvekst og behov for økte rammer. 6. Driftsutvidelsen av Kråkstad barnehage forskyves til høsten Tiltaket gjelder midler til inventar og utstyr til Vestveien barnehage. 8. Grunnet innsparingskrav vil driften redusere med 0,4 mill. kroner. Dette spares inn i form av kompetanseheving, samt redusert innkjøp av varer og tjenester. 9. I 2015 flyttes Hakkebrakkeskogen til Vestveien og vil i den sammenheng kreve noe oppgradering av inventar utstyr. Per i dag er det bare to avdelinger som er tatt i bruk. Fra høsten 2015 skal alle fire avdelinger brukes. Budsjett og handlingsplan Side 88

183 10. Regjeringen har foreslått en økning av maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med reelt 100 kroner per måned, til kr per heltidsplass. Rådmannen foreslår av den grunn en reduksjon i rammen på 1,4 mill. kroner som følge av økte inntekter. 11. Antall førskolebarn i private barnehager i andre kommuner enn Ski øker. Ski kommune må betale for plassene. Samtidig reduseres antall førskolebarn fra andre kommuner som går i barnehager i Ski. 12. Kommunens kostnader knyttet til tilskudd til ikke-kommunale barnehager øker blant annet som følge av at likeverdighetsprosenten holdes på 98 prosent gjennom hele året. Dette er i tråd med regjeringens føringer i forslag til statsbudsjett. 13. Bemanningen i SPT har vært holdt på samme nivå i mange år, til tross for at det har kommet flere barnehager og derav flere barn i kommunen. En økning i kapasitet vil bidra til at SPT kan møte utfordringene med å gjennomføre anbefalte spesialpedagogisk tiltak og samtidig ha kapasitet til andre barn med spesielle behov som også har store behov for tilrettelegging. Budsjett og handlingsplan Side 89

184 6.9 Tekniske tjenester «Søndagsfri». Foto: Berit S. Lier En god by- og tettstedsstruktur, gode bomiljøer, rene natur- og friluftsområder, trygge ferdselsårer og rent drikkevann er nødvendig for et velfungerende lokalsamfunn. For å oppnå den utviklingen som kommuneplanen legger opp til med god kvalitet på bygninger og uteområder, er det nødvendig med en målrettet og profesjonell kvalitet på de tekniske tjenestene i kommunen. Det er også en forutsetning at det er en god og bred kontaktflate mellom det offentlige, det private og de frivillige organisasjonene. Tjenesteområdet består av virksomhetene Plan, byggesak og geodata, samt Kommunalteknikk. Plan, byggesak og geodata utfører saksbehandling og leverer tjenester innenfor arealplanlegging, byggesak, private planforslag, eiendomsetablering, geodata (kart)forvaltning, klima, miljø/grønt regnskap, grunnerverv og forurensning. Kommunalteknikk har tjenesteområdene vei, idrett og park (VIP) og vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS). Sistnevnte er selvfinansierende. Innenfor området Kommunalteknikk ordinær drift (VIP) inngår planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier, gang-/ sykkelveier og fortau, idrettsanlegg, parker, bed og plener, utearealer for de kommunale eiendommene, søppelhåndtering i Ski sentrum, Langhus og Siggerud samt badeplasser og andre friarealer. Det selvfinansierende området har et bredt oppgavespekter og kompetansebehov. Det omfatter planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av vann- og avløpsnett, Budsjett og handlingsplan Side 90

185 høydebassenger, trykkforsterkere og pumpestasjoner, vassdragsovervåking, renovasjon og slamtømming. I tillegg omfattes området av feiing av piper og kontroll av ildsteder til Nordre Follo brannvesen IKS, samt beredskap i krisesituasjoner. KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil 3 Produktivitet Nærmiljø; Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist, i kalenderdager Nærmiljø; Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist, i kalenderdager Dekningsgrad Vann; Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler, i prosent Utdypende tjenesteindikatorer Vann; Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år, i prosent 1,189 1,372 0,596-0,011 0,755 Vann; Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder, i år Vann; Andel av total vannleveranse til lekkasje, i prosent Avløp; Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder, i år Avløp; Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år, i prosent 0,54 0,72 0,76-0,07 0,63 Renovasjon; Husholdningsavfall per innbygger (kommune), i kg Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker er en funksjon av antall mottatte søknader, søknadens kompleksitet og spredningen av sakene utover året, og varierer derfor naturlig noe fra år til år. Året 2013 hadde en vridning av flere saker med tre ukers frist (enklere saker) og færre med 12 ukers frist, noe som forenklet behandlingen noe og resulterte i litt kortere saksbehandlingstider. Andel av husholdninger med vannmåler har ligget stabilt på 97 prosent de siste årene. Dette er langt over landets beste kvartil som ligger på 44 prosent. Ski kommune påla alle private husholdninger å installere vannmålere som leies av kommunen, innen utgangen av Vedtaket omfattet også de husstander som kun har avløp/privat vann. Dette ble nedfelt i Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Ski kommune, 6 Forbruksgebyr, vedtatt av 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 91

186 kommunestyret i 2002: Alle abonnenter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris per m 2. Forbruket måles med installert vannmåler. Andel vann til lekkasje har økt noe de siste årene, både lokalt og nasjonalt, men ligger likt som i 2012 og mellom landets nedre og øvre kvartil. Det er fokus på utskifting av ledningsnett i Ski kommune og beregnet gjennomsnittsalder for henholdsvis vann- og spillvannsledninger ligger på 33 og 24 år. Ledningsnettene fornyes nå fortløpende, og gjennomsnittet for de siste tre årene for fornying av vann- og spillvannsledningsnett, er henholdsvis 0,6 og 0,8 prosent. Det vil si en halvering for vann og en liten oppgang for avløp sammenlignet med Nasjonalt falt begge disse indikatorene etter en kraftig vekst i Husholdningsavfall per innbygger ligger høyt over landets øvre kvartil, og trenden for Ski kommune er noe økende. Utfordringer Planarbeid Planarbeidet med områdereguleringen på Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er store og krevende oppgaver som legger stort beslag på tjenestens ressurser. Samtidig skal private og kommunens egne reguleringsplaner behandles innenfor lovpålagte tidsfrister. I løpt av perioden skal store områdeplaner gjennomføres med påfølgende økende antall detaljreguleringer, eiendomsdannelser og byggesaker. Gjennomføring av områdeplaner vil føre til press på å få ferdigstilt reguleringsplaner. Dette krever store ressurser, høy kompetanse og gode medarbeidere. Det blir viktig å beholde medarbeidere, utnytte ressursene best mulig, samt å organisere planarbeidet på en effektiv og god måte. Å benytte kompetanse på tvers av fagområdene vil være viktig fremover. Ny kartløsning er i implementeringsfasen. Det dras allerede nå nytte av et moderne og fremtidsrettet verktøy. Blant annet er Follokart gjort tilgjengelig for nettbrett og smarttelefon. Follo byggetilsyn Follo byggetilsyn har utfordringer i dagens regelverk. Det er vanskelig å få foretakene til å rette påviste avvik. Sanksjonsmulighetene for å få rettet avvik er små og tidkrevende, som medfører lange klageprosesser. En stadig endring av teknisk regelverk gjør at det blir usikkerhet for valgte løsninger. For å oppnå forventet andel tilsyn i byggesaker er det viktig med tilsyn også fra byggesaksavdelingen i kommunen og at det utarbeides en tilsynsstrategi. Klima, miljø og forurensing Den forestående utbyggingen i Ski kommune vil medføre nye og større utfordringer når det gjelder klima, miljø og forurensning. Oppfølging av problemstillinger rundt støy, støv og miljøoppfølgingsplaner vil kreve store ressurser. Det vil være stor fokus på oppfølging av forurensingslov, naturmangfoldloven og kommuneplanen. En slik oppfølging er viktig å ivareta gjennom rulleringer av kommuneplanen, i den enkelte arealplan og ved gjennomføringen av det enkelte tiltak. Miljøarbeidet har utviklet seg til å få et klarere skille Budsjett og handlingsplan Side 92

187 mellom fagfeltene klima, miljø, overvåkning, forurensning- og konsesjonsmyndighet. For å få til en effektiv og fremtidsrettet håndtering av kommunens arbeidsoppgaver innen klima, miljø og forurensning er det viktig å ha både kompetanse og nok ressurser til å følge opp alle fagfeltene. Det er også nødvendig å påta seg lovpålagte oppgaver som i dag ikke håndteres, men som forventes av en by-kommune. Vei, idrett og park (VIP) Det er stort press på tjenesten for å kunne imøtekomme kravene til utviklingen av infrastrukturen i kommunen. Per i dag leies det inn konsulenter på deler av prosjektene, og disse konsulentene krever betydelig oppfølging fra kommunens side for å sikre kvaliteten på prosjektene. Rådmannen anbefaler å øke antall ansatte ved Kommunalteknikk sin planavdeling med to årsverk for å håndtere den økende arbeidsmengden som påligger avdelingen. Det iverksettes i tillegg tiltak på VIP-området for å forenkle saksbehandlingen og rapporteringen i prosjektene, både på drift og investeringssiden: Innføre ensartet programvare for avdelingen (prosjekthotell-arkiv og prosjektstyringsverktøy = økonomi tidsstyringsverktøy) Innføre ensartede rutiner for rapportering i prosjekter Vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS) Politisk vedtatt tiltaksplan skal prioritere de nødvendige tiltak som må gjennomføres i perioden for å sikre god vannforsyning og vannmiljøet i bekker og vassdrag, herunder møte Ski kommunes behov for god avløpshåndtering for nye og eksisterende områder. Tiltaksplan for vann og avløp (VA) bygger på strategier og tiltaksvurderinger som fremgår av Hovedplan for vann og avløp og Kommuneplan Hovedplan for vann og avløp har blant annet utgangspunkt i EUs vanndirektiv og vedtatt forvaltningsplan med tiltaksprogram/mål for vannkvalitet for vannregion 1 Glomma hvor vannområdene Morsa og PURA inngår. Videre større utbygging av Ski kommune i henhold til arealdelen av kommuneplanen betinger at det i forkant gjennomføres omfattende tiltak på det kommunale ledningsnettet. Dette er synliggjort i kommuneplanens konsekvensutredning av arealplanen og del II risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Utbyggingsfasen skaper store krav til ressurser ved oppfølging av utbyggere og overtakelse av ledningsnett, veier og blå-grønn struktur. Dette gjelder både planarbeid, drift og vedlikehold. Dagens entreprenørmarked er krevende. Rekruttering av alle typer faglært arbeidskraft er en stor utfordring som følge av tjenestens grensesnitt mot privat næringsliv. Dette gjør tilgangen på mannskap vanskelig, spesielt innen vann- og avløpsområdet. Rådmannen anbefaler å øke kapasiteten med ett årsverk for å takle den økende arbeidsmengden som påligger avdelingen. Det iverksettes i tillegg tiltak på VAR området for Budsjett og handlingsplan Side 93

188 å forenkle saksbehandlingen og rapporteringen i prosjektene, både på drift og investeringssiden: Innføre ensartet programvare for avdelingen (prosjekthotell-arkiv og prosjektstyringsverktøy = økonomi tidsstyringsverktøy) Innføre ensartede rutiner for rapportering i prosjekter Lage nye rutiner for bruk av spyle-/tv-bil i kildesporing Aktiv lekkasjetetting for avløp og vannledninger Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområde Tekniske tjenester i 2015 er en reduksjon på 0,4 mill. kroner. (i kr) Opprinnelig budsjett 2014, tekniske tjenester Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak PBG: Nye programmoduler KT: Veiingeniør KT: Gebyrinntekter/bruk av fond selvkostområdene Nye budsjettforslag Økonomiplan Ekstra bistand, arealplanoppg. og utbyggingsavtaler Veivedlikehold Snøbrøyting Strengere kontroll av salting og strøing Gatelys, nye rutiner Generell innsparing Planavdelingen (VA), to nye stillinger Vann og avløpsavdelingen, én ny stilling Økt tilskudd Nordre Follo Brannvesen Justering gebyrinntekter/bruk av fond selvkostomr Netto budsjettramme KT=Kommunalteknikk, PBG=Plan, byggesak og geodata Kommentarer 1. PBG: Ekstra oppgaver knyttet til bistand til områderegulering og utarbeiding av utbyggingsavtaler er flyttet til virksomheten i I løpet av perioden skal store områdeplaner gjennomføres med påfølgende økende antall detaljreguleringer, eiendomsdannelser og byggesaker. 2. KT: Det er foretatt en beregning av vedlikeholds- og driftsutgiftene for de kommunale veiene, og for å opprettholde dagens standard er det behov for 11,6 mill. kroner årlig. Dagens budsjett på 9,8 mill. kroner er med på å øke etterslepet på veiene i kommunen. Per i dag antas det å være et etterslep på veivedlikehold på om lag 16,8 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 94

189 3. KT: Kostnader til kjøp av tjenester til snøbrøyting har økt og det foreslås derfor at området tilføres midler. 4. KT: Strengere kontroll av salting og strøing. Hele strekninger skal ikke strøs/saltes, det skal konsentreres til kun der det er behov. 5. KT: Nye rutiner vedrørende bruk av gatelys. Det kuttes ned fra tre til to gjennomganger per år av kommunens gatelys. 6. PBG: Innsparingen vil tas i form av redusert oppdatering av IKT-programvare og IKTutstyr, samt ved å redusere overtid, kursmidler og velferdstiltak. KT: I virksomhet Kommunalteknikk foreslås det at den generelle innsparingen fordeles på områdene vei og park. Kutt i budsjettet til forskjønning av sentrum med kr vil innvirke minst på dagens drift og vedlikeholdsoppgaver. I tillegg foreslås det å kutte generelt i alle avdelinger. 7. KT: Det er behov for å øke kapasiteten ved Kommunalteknikk sin planavdeling med to årsverk for å takle den økende arbeidsmengden som påligger avdelingen. Stillingene inngår i selvkostområdet og finansieres av brukerbetaling. 8. KT: Det er behov for å øke kapasiteten ved Kommunalteknikk sin VA avdeling med ett årsverk for å takle den økende arbeidsmengden. Stillingen inngår i selvkostområdet og finansieres av brukerbetaling. 9. KT: Økt tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS. Raden vises også under kapittelet for interkommunal virksomhet, men tilføres budsjettmidler kun under virksomhet Kommunalteknikk. 10. Raden viser selvkostområdenes endring i budsjetterte inntekter. PBG: Innenfor beløpet legges det opp til å opprette fond for gebyrinntekter for behandling av reguleringssaker. Det vil løfte brukerbetalingen på området til selvkost. KT: Avvik fra budsjettert investeringsnivå, endrer kalkulatoriske kostnader, som igjen vil medføre endring i avsetning til fond. Det er årsaken til det at budsjettrammen må gis en tilførsel i Budsjett og handlingsplan Side 95

190 6.10 Eiendomsforvaltning «Rådhuset i vannspeil». Foto: Berit S. Lier Tjenesteområdet består av virksomhet Eiendom, og tidligere virksomhet Boligkontor. Boligkontoret er nå en integrert del av virksomhet Eiendom, bortsett fra Boligforvaltningen som følger modell for selvkost og holdes separat rapporteringsmessig. Eiendom er ansvarlig for prosjektering og gjennomføring av et betydelig antall investeringsprosjekter; nybygg, tilbygg, utvidelser samt større oppgraderingsprosjekter av både drifts- og investeringsmessig karakter. Kommunens eiendomsmasse kan deles inn i tjenestebygg og kommunale boliger. Bygninger, eiendommer og utearealer er viktige ressurser i driften og i utviklingen av kommunen. Ski kommune forventer å få god kapasitet på tjenestebyggene de nærmeste årene når vedtatte utbygginger er gjennomført. Avhengig av veksten i folketallet kan det være behov for økt kapasitet på flere av de største tjenesteområdene i løpet av en tiårsperiode. De siste årene er det satt fokus på vedlikeholdet i kommunesektoren, hvor det er et betydelig etterslep, også i Ski. Budsjett og handlingsplan Side 96

191 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil 3 Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern, i kroner Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kroner, konsern Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere, antall Produktivitet Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern, i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Andelen nye søknader, i prosent 66,0 76,0 84,0 70,0 74,0 100,0 Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig, i prosent 45,0 47,0 47,0 30,0 9,0 48,0 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger ligger i 2013 på kr av kommunens totale netto driftsutgifter, en økning på kr 512 fra Dette er en større økning enn det har vært tidligere år. Til sammenligning har 25 prosent av landets kommuner brukt kr eller mer, mens 25 prosent har brukt kr eller mindre. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger viser at kommunen har beveget seg fra et svakt overskudd i 2012 til et mindre underskudd for Landets nedre kvartil ligger relativt høyt i forhold til Ski. Energiforbruket per kvadratmeter endte ved utgangen av 2013 på 166 kwh, og kostet 116 kroner per kvadratmeter. Sammenlignet med 2012 er dette en svak økning som blant annet skyldes noe høyere prisnivå. Det graddagskorrigerte energiforbruket er imidlertid noe lavere enn i 2012, og dette er særlig knyttet til økt bruk av jordvarme. Nasjonalt økte energikostnadene med rundt en prosent det siste året, målt per kvadratmeter. Utfordringer Hovedansvaret til Eiendomsforvaltning er å ta seg av forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer, kommunale boliger (eide og leide), ut- og innleiekontrakter, startlån inn og ut og andre Husbanksaker som boligtilskudd/statlig bostøtte, samt forvaltning av skadeforsikringer og renhold. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). 4 Minus = overskudd. Budsjett og handlingsplan Side 97

192 Tjenesten opprettholder tett oppfølging av energi og vann, avløp og renovasjon for å nå målene i kommunens klima- og energiplan. Sammen med SD-anlegget (sentral driftsstyring av varme, ventilasjon med videre i byggene) har FDV-weben (jf. neste avsnitt) gitt Eiendomsforvaltning mulighet til å effektivisere arbeidet og spare energikostnader. Tjenesten effektiviserer driften gjennom løpende og nye aktiviteter. Fra et par år tilbake har virksomheten tatt i bruk et internt verktøy FDV-web som håndterer all FDV-dokumentasjon og som styrer rutinemessige arbeidsoppgaver for alle driftsmedarbeidere. Alle nye bygg legges automatisk inn i dette fagsystemet og de viktigste installasjonene i eldre bygg er også på plass. Som et resultat av Eiendomsforvaltnings aktiviteter er krav til helse, miljø og sikkerhet prioritert. Tjenesten forventes i økende grad å kunne imøtekomme behov for brukertjenester, særlig med tanke på at det i 2014 er etablert egen brukertjeneste i drift- og vedlikeholdsavdelingen. Kapasitet Det er vesentlig å holde på den kapasiteten og kompetansen som prosjektavdelingen ble løftet med i Regelverket for offentlige anskaffelser samt lover og forskrifter i byggebransjen er svært tidkrevende og utfordrer planleggingsfasen. Erfaring tilsier at prosjektavdelingens rammebetingelser i form av endringer i byggfaget vil fortsette også fremover med hensyn til blant annet byggemetoder og endringer i regelverk, noe som tilsier at medarbeiderne er godt faglig oppdatert via kompetanseplan og løpende kurs-/konferansetilbud som gis. Bygningsvedlikehold Det er fortsatt et vedlikeholdsetterslep på om lag 125 mill. kroner inkludert moms for å bringe alle bygninger opp på ønsket standard. Herav om lag 70 prosent av investeringsmessig og om lag 30 prosent av driftsmessig karakter. Virksomhetens opplegg for driftsramme i perioden har ikke rom for å dekke dette driftsmessige vedlikeholdsbehovet. Særskilte rehabiliteringsprosjekter over investeringsbudsjettet er en god måte å løse deler av etterslepet på. FDV/bygningsdrift og brukertjeneste Tjenesten har utfordringer knyttet til stadig økende bygningsmasse som både skal betjenes mannskapsmessig med hensyn til blant annet tilsyn og løpende ordinært vedlikehold, noe som utløser behov for tilføring av nødvendige budsjettmidler til FDV; bygningsmessig vedlikehold, energi, renhold, utgifter til vann, avløp, renovasjon og husleie mv. Lov- og forskriftspålagte oppgaver krever store ressurser, og kan til tider gå på bekostning av brukertjenester som virksomhetene stadig melder et økende behov for. Det er større forventninger til virksomhet Eiendoms tjenester enn rammene gir rom for. Tjenesten må begrense ressurser til brukerservice og vaktmestertjenester som ikke er relatert til ordinære FDV. Det er medio 2014 etablert egen brukertjeneste i samarbeid med NAV som forventes å Budsjett og handlingsplan Side 98

193 møte virksomhetenes behov for slike tjenester og samtidig NAV-brukeres behov for arbeidstrening/arbeidserfaring. Fra 2013 er det innført et servicetorg for driftsoppgaver hvor virksomhetene i Ski kommune selv leverer inn bestillinger om feilrettelser, reparasjoner, vedlikeholdsbehov og ulike former for brukertjenester i sine bygg. Det er tidvis mangelfull kapasitet hos eksterne leverandører som medfører for lang responstid. Videre er det behov for forventningsavklaring mellom virksomhetene og eiendom med hensyn til virksomhetens driftsbudsjett og leveringstidspunkt. Renhold Renholdet i deler av bygningsmassen i Ski kommune ble fra og med september 2013 satt ut til privat aktør. Som følge av kjøp av renholdstjenester er det fra 2014 tredjepartskontroll på alt renhold. Samtidig er det innført ny standard, INSTA 800, som gjelder for hele kommunen. Renhold har likevel utfordringer med å nå et jevnt kvalitetsnivå. Normal drift vil følge budsjettet. Alle tjenester som ikke ligger i kontrakten må virksomhetene eventuelt dekke selv, også i de bygg hvor kommunen selv står for renholdet. Rådmannen vil fremme egen sak om renhold. Boligkontor, boligforvaltning og startlån Boligkontoret er kommunens Husbankkontor og har ansvar for forvaltning av startlån, boligtilskudd, bostøtte og FDV av kommunens utleieboliger. De senere år er det blitt utbetalt om lag 70 mill. kroner årlig i startlån. Det har vært en nedgang i utbetalinger de siste to årene, men antall søknader er fortsatt høy. I 2013 kom det en ny forskrift for startlån hvor hensikten var å rette ordningen mer inn mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Denne nye forskriften skaper også nye utfordringer, da alle retningslinjer og reglement må gjennomgås og tilpasses ny forskrift. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken ønsker at ordningen skal bli mer målrettet mot varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette vil kreve et utstrakt samarbeid med både andre virksomheter og avdelinger i kommunen. Ski kommune ønsker å legge til rette for at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det vil også være ønskelig om flere av leietakerne i kommunale utleieboliger kan ha mulighet til å få kjøpt seg sin egen bolig. Prisnivået på boliger i Ski kommune er høyt, og mange av de som får innvilget lånetilsagn fra boligkontoret har i perioder med stort press i boligmarkedet hatt vanskelig for å nå opp i budrunder. Boligtilskudd til etablering og tilpasning er begrensede midler, og ses i sammenheng med bruk av startlån. Med ny forskrift vil det være nødvendig å se på hvordan de ulike virkemidlene kan brukes sammen på en best mulig måte. Ski kommune har mange bostøttemottakere, men ligger i kommunegruppe fire ved beregning av bostøtte til kommunens innbyggere. Det betyr at satsene er på laveste nivå i landet, til tross for høye boligpriser og press i boligmarkedet. Dette er med på å gjøre det vanskelig å kunne kombinere dette virkemiddelet med startlån og boligtilskudd. Boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig er begrensede og strengt behovsprøvde midler. Bare varig vanskeligstilte på boligmarkedet kan prioriteres. Det er fortsatt stor pågang Budsjett og handlingsplan Side 99

194 på søknad om bostøtte. Det er hver måned mellom husstander i Ski kommune som mottar bostøtte. Mange av disse bor i kommunale utleieboliger. Kommunen har om lag 400 kommunale utleieboliger. Dette er både samlokaliserte boliger til personer med spesielle behov og boliger spredt i sameier og borettslag. Det kreves tett oppfølging av husleieavtalene, og saker knyttet til restanser og utkastelser blir diskutert og forsøkt løst i kommunens boligteam. Standarden på de kommunale boligene i Ski kommune er stort sett nøktern, men grei. Det er tidvis svært hard bruk av boligene, og de har således et stort behov for vedlikehold. Noe av vedlikeholdet er også av en slik karakter at det vanskelig lar seg gjennomføre innenfor de årlige rammene på vedlikeholdsbudsjettet, og det vil være nyttig å kunne avsette eventuelle midler til vedlikeholdsfond. Dette for å sikre fortsatt gode og trygge boliger til beboerne i kommunale utleieboliger. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Eiendomsforvaltning i 2015 er en reduksjon 0,7 mill. kroner. (i kr) Opprinnelig budsjett Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Netto endring leieinntekter Boligforvaltningen Netto endring FDV og husleie Eiendom Nye budsjettforslag Økonomiplan Netto endring FDV utgifter komm. bygg Ski andel, brukertjen. to still. samarb. m. NAV Vestveien barnehage utvidelse Prosjektledelse Eiendom Salg av tjen. fra Eiendom dr. til Boligforvaltn Opphør av leieavtale Torgveien Besparelse stell av grønt i egenregi Generell innsparing Netto budsjettramme B=Boligkontor, E=Eiendom Budsjett og handlingsplan Side 100

195 Kommentarer 1. E: Sum netto endring FDV utgifter på kommunale bygg gjelder: - Finstadtunet 2, helårsvirkning fra Eikeliveien barnehage, helårsvirkning fra Solborgveien 2, 4 og 6, fem måneders drift fra 1. august 2016, helårsvirkning fra Rådhusets nye tilbygg, helårsvirkning fra Kråkstad barnehage, noen driftskostnader i 2015, helårsvirkning fra Mork, FDV og leie av paviljonger til Miljøarbeidertjenesten, helårsvirkning fra Treårs leieavtale som avsluttes 1. juli Kråkstad skole utvidet kapasitetsbehov, FDV og leie av paviljonger fra 1. august 2014, helårsvirkning fra Toårs leieavtale som avsluttes 1. juli Redusert FDV på Solborg 1956-bygget i E: Tiltaket gjelder ambulerende vaktmestertjeneste skoler og barnehager. 3. E: Det er økt behov for FDV-utgifter i forbindelse med utvidelse fra tre til seks avdelinger i Vestveien barnehage. 4. E: Tiltaket innebærer mer prosjektledelse i egen regi fremfor ekstern regi enn tidligere. 5. E: Økte internanskaffelser/ tjenester fra driftsavdelingen og renholdsavdelingen som Boligforvaltningen tidligere har kjøpt eksternt. 6. E: Leieforhold for virksomhetene Miljøarbeidertjenesten og Dagsenter i Torgveien 10 er avviklet. Dagsenterets behov er inndekket på Kjeppestad gård. Miljøarbeidertjenesten er inntil videre lokalisert i paviljonger på Mork, se pkt E: Tiltaket gjelder besparelse på stell av grøntområder i egenregi. Eksternt kjøp eller fra Kommunalteknikk avsluttes, og erstattes i form av egen virksomhet, ved bruk av egne ansatte, sommervikarer, studenter/elever. 8. E: Besparelsen er hovedsakelig knyttet til at spesialrådgiverstilling (etter naturlig avgang) er endret til konsulentstilling, drift/vaktmestertjenester ved Finstadtun 2 utføres uten bemanningsendring i driftsavdelingen, samt kontroll og drift/vedlikehold av SD-anlegg med mer, som utføres i egen regi. Budsjett og handlingsplan Side 101

196 6.11 Kultur og fritid «Ivrige fotballgutter i lek med hver sin ball». Foto: Magnus Reneflot Kulturlivet er viktig for å gjøre en kommune til et attraktivt sted både for innbyggere og tilreisende. Gode kulturelle møteplasser som bibliotek, kulturhus, kulturskole og idrettsarenaer skaper trivsel og lokal identitet, og virker forebyggende på flere felt som helse, psykiatri og rus. Kunstopplevelser og deltagelse i kulturaktiviteter har også stor egenverdi og er av betydning for utviklingen av enkeltindividets personlighet og livskvalitet. En av kommunens mange oppgaver er å arbeide for at rammebetingelsene for disse aktivitetene er best mulig for innbyggerne. Tjenesteområdet består av virksomhet Kultur og fritid, som har ansvar for følgende tjenester: Ski bibliotek med lokalhistorisk arkiv, Kontra kulturskole, rådhusteatret, kommuneskogen, viltnemnda, frivilligsentralen, fire fritidsklubber, Waldemarhøy bygde- og kultursenter, kunstnerisk utsmykking samt annen kunst og kulturformidling, kulturminner/kulturarv, utleie av kommunale bygg inklusive idrettshaller, bad og kulturbygg, idrettspolitiske saker, spillemidler til kultur og idrettsbygg samt nærmiljøanlegg, dessuten tilskudd til allment kulturarbeid, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Budsjett og handlingsplan Side 102

197 KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil 3 Prioritering Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 3,2 3,4 3,5 3,8 2,6 4,1 Herav: Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231), i prosent 12,2 10,7 10,0 9,2 3,6 10,3 Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370), i prosent 25,6 22,6 21,7 13,9 12,9 20,2 Netto driftsutgifter til idrett (F380), i prosent 3,4 3,1 2,4 11,2 2,5 14,0 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381), i prosent 32,4 38,8 41,0 22,1 2,8 23,5 Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler (F383), i prosent 9,3 11,4 11,7 12,6 13,1 26,5 Dekningsgrad Besøk i folkebibliotek per innbygger, i antall 6,1 5,7 5,6 4,3 2,2 5,1 Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn 6-15 år, i prosent 9,9 9,8 9,2 12,0 11,9 30,7 For kultursektoren er andel av budsjett som brukes til kulturrelaterte aktiviteter mest relevant. Netto driftsutgifter til sektoren ligger i 2013 på 3,5 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, en svak økning fra 2011 og Til sammenligning har 25 prosent av landets kommuner en verdi på 4,1 prosent eller høyere, mens 25 prosent har 2,6 prosent eller lavere. Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av kulturpotten enn tidligere år. Her har det vært en svak økning. Besøk på biblioteket er synkende for hele landet, og det gjelder også for Ski. I snitt har hver innbygger besøkt biblioteket rundt seks ganger i løpet av Andel elever i musikk- og kulturskole synker, dette til tross for at kommunen allerede ligger på et lavt nivå sammenlignet med landets beste, men omtrent i tråd med sammenlignbare kommuner i kommunegruppe Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 103

198 Utfordringer Kultur og fritid har mange tjenester. Hovedutfordringen er å opprettholde Ski kommune som en levende by, med gode tettsteder og bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet, kultur- og idrettsopplevelser, selv med begrenset økonomi. De fleste av Kultur og fritid sine tjenester må ha en viss kvalitet for at innbyggerne skal velge å bruke dem. Aktiviteten de siste årene er likevel høy og virksomheten behandler mellom utleieforhold i bygningsmassen per år. Tjenesteområdet Kultur og fritid favner mange og ulike tjenestetilbud. Ski bibliotek Biblioteket vil i løpet av sommeren ha tatt i bruk radiobrikker for identifisering og tyverisikring (RFID-brikker) og innleveringsautomater. Da vil Ski bibliotek ha fått et tilnærmet selvbetjent utlåns- og innleveringssystem. Endringen vil medføre at biblioteket i perioder kan utvide åpningstiden fordi det blir mulig å ha lav bemanning på visse tidspunkt i løpet av dagen. På sikt skal dette gi en økt åpningstid på 520 timer per år. Hovedutfordringen fremover blir å oppfylle biblioteklovens målsetting om at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Biblioteket er leietager i Ski storsenter og leieforholdet utløper 1. august I løpet av økonomiplanperioden bør bibliotekets fremtidige plassering behandles, som en naturlig del av byutviklingen. Kontra kulturskole Fokusområdet til kulturskolen er grunnskole og frivillig musikkliv, for på den måten nå flere barn og virkeliggjøre kulturskolen som et ressurssenter. Til tross for at Kontra kulturskole er svært aktiv, og har lange ventelister, deltar kun 9,8 prosent av skolebarn i Ski kommune i kulturskolen. Til sammenligning har Ås, Frogn og Oppegård en andel på henholdsvis 26, 16 og 19 prosent. En ny nasjonal rammeplan vil bli innført i løpet av planperioden. På trinn en, breddetilbudet, er det en god del aktiviteter som er basert på støtten fra den rødgrønne regjeringen til kulturskoletimen, samt midler fra Den kulturelle skolesekken (DKS) til lokale tiltak. Fylkesmannen har fjernet midlene til lokalt DKS-arbeid fra 2015 og regjeringen har fjernet midlene til kulturskoletimen. Dette gjør det vanskelig å følge opp intensjonen i den nye rammeplanen. Dette er en viktig arena som gir alle barn et møte med kultur på en grundig måte, uavhengig av foresattes økonomi. Ski Rådhusteater Rådhusteatret har et rikholdig og variert program med store og små arrangementer, og har siden 2003 vært drevet som kulturhus. Det var i 2013 om lag besøkende fordelt på 198 arrangementsdager, og aktiviteten har vedvart inn i Utfordringene har lenge vært at bygget er gammelt og dårlig vedlikeholdt, noe som har ført til at brannvesenet har gitt restriksjoner på bruk av scenen/området bak scenen, blant annet på grunn av utilfredsstillende brannsikkerhet og rømningsveier. Det er dessuten fuktskader som Budsjett og handlingsplan Side 104

199 følge av dårlig drenering og vannlekkasjer, samt behov for utbedringer på HMS-området/ universell utforming. For å etterkomme disse kravene vil rådhusteateret være preget av bygging av det vedtatte tilbygget til Rådhusteatret samt oppgradering av salen. Etter oppgraderingen vil kulturhuset ha en stor og tre små saler. Det vil bli betydelig flere seter, være universelt utformet og gi både publikum og utøvere en bedre opplevelse. Det er ennå uklart når den planlagte ombyggingen vil skje, og hvor lenge huset da må holde stengt. Kommuneskogen, vilt-, fiske-, friluftslivs- og motorferdselsforvaltning Den samfunnsøkonomiske verdien av kommuneskogene vurderes som høy, og det er viktig med stell og vedlikehold av skogsarealene. Et strengt lovverk gir føringer for forvaltningen blant annet i form av årlig hogstkvantum. Kommuneskogenes hovedinntektskilde er salg av tømmer. Skogbruksnæringen i Norge er inne i en kritisk periode, på grunn av at avsetning på tømmer blir stadig vanskeligere. Det hugges i dag m3 skog mot m3 for få år tilbake. Prognose for salg av tømmer de nærmeste årene er nedadgående, og som følge av massenedleggelser av papirfabrikker gikk tømmerprisene også nedover. Men i juli 2014 endte tømmerprisen på 16 prosentpoengs økning sammenlignet med juli Prisene på sagtømmer for gran og furu endte på en økning på henholdsvis 18,8 og 19,8 prosentpoengs økning sammenlignet med juli Det kan spores optimisme i markedet. Det finnes også alternative inntektsmuligheter noe frem i tid for Ski kommune på kommuneskogområdet. Kommunen er andelseier i Viken skog som jobber med å videreutvikle andre måter å utnytte tømmer på, blant annet til biodrivstoff til fly. Follo fjernvarmeanlegg skal også på sikt gå over fra å bruke pellets og gass til å bruke flis fra tømmer. Biobrenselanlegget på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås fyres på flis fra lokaldistriktet. Fjernvarmeanlegget på Gardermoen fyres også 100 prosent på flis, både varme og varmtvann. Bruk av biobrensel har dessuten nullutslipp av CO 2. Frivilligsentralen Frivilligsentralen er godt etablert på Waldemarhøy bygde- og kultursenter, med høy aktivitet på dagtid. Det er særlig gruppen foreldre i barselpermisjon, flyktninger, innvandrere og seniorer som er faste brukere av tjenestene. Frivilligsentralens utfordring ligger i behovet for å reise rundt og markedsføre sitt virke. Det er behov for kurs med mer, og bemanningen er derfor økt med en 30 prosent ressurs som en forsøksordning for året 2014/2015, og vil deretter bli evaluert. Fritidsklubbene i Ski; Kjeller n, Lavesi, Kråkstad og Siggerud Det drives to fritidssentre og to klubber i Ski kommune, som leverer et bredt og mangfoldig aktivitetstilbud. For klubbene er hovedutfordringen å gi et tidsriktig tilbud som appellerer til en ungdomsgruppe i stadig raskere endring, samt at kvaliteten på tjenesten opprettholdes. Budsjett og handlingsplan Side 105

200 Det foregår et kontinuerlig arbeid med å se på kostnadseffektiv organisering og aktivitet. Idretten Organisert idrett gir god folkehelsegevinst. I Ski kommune er det om lag aktive medlemmer i idrettslagene. Kommunen er rikt utstyrt med mange og store idrettsanlegg. Det finnes 14 fotballbaner, åtte haller for innendørsidrett med til sammen ni spilleflater, fem ballbinger, fem tennisbaner og fire svømmehaller, dessuten to skytebaner, en ishall og en tennishall. I tillegg finnes det et friidrettsanlegg og mange gode orienteringskart. Anleggene har høy kapasitetsutnyttelse og det etterspørres stadig nye anlegg. Hyppig bruk gir stor slitasje og mange driftsutfordringer. I tider med stram økonomi må det gjøres vanskelige avveininger, og innen idretten foreslår rådmannen innføring av en moderat leie på baner og haller for å kunne opprettholde nivået på kommunens anlegg. Dette ses på som et bedre alternativ enn kutt i tjenesten. Til sammenligning er prisen kr 130 per time i Ski IL- Alliansens egen hall, mens en kommune som Bærum tar kr 270 per time av idrettslag. Det foreslås på bakgrunn av dette en ny type egenbetaling for bruk av disse anleggene fra Kulturminner og kulturmiljø Å bevare kulturminner og kulturmiljø er svært viktig, men kan i et pressområde være utfordrende og vanskelig. Disse verdiene vil hele tiden være under press fra utbyggere. Kommunen må være kompromissløs i sitt krav til kvalitet i byutviklingen og i bo-områdene. Vennskapskommuner Ski kommune utveksler kultur med følgende vennskapskommuner; Gladsaxe, Solna, Pirkala og Viimsi. Aktuelle tiltak er barnejazzfestivalen i Ski/Kråkstad, nordisk jazzutveksling i Gladsaxe, Kjeller n rock, nordisk kunstutveksling, samt tilskudd til reiser for lag og foreninger. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Kultur og fritid i 2015 er en reduksjon på 1,4 mill. kroner. De ulike tiltakene fremkommer i tabellen på neste side. Budsjett og handlingsplan Side 106

201 (i kr) Opprinnelig budsjett Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Økte leieinntekter v/kontra Kulturskole KST 118/13: Frivilligsentralen, prøveprosjekt Nye budsjettforslag Økonomiplan Økt tilskudd til råd og foreninger Nedgang i tilskudd fra Fylkeskommunen til DKS Økning Rikskonsertene Utviklingsplan Ski idrettspark Fjerne kulturskoletimen Treningsavgift i idrettshaller Treningsavgift på idrettsbaner Netto budsjettramme Kommentarer 1. Økt tilskudd til råd og foreninger gjelder Skiforeningen, Follo Museum og Oslo og omland friluftsråd. Avtalen med Skiforeningen gir en årlig økning på tre prosent. De andre er indeksregulert og beregnes etter innbyggertallet. 2. Fylkeskommunen har vedtatt at det skal kuttes i tilskuddet til kommunene for Den kulturelle skolesekken. 3. Rikskonsertene reiser rundt til alle skoler og avholder konsert for elevene. Kommunen betaler for et økt antall elever i grunnskolen. 4. Det bør lages en helhetlig plan for Ski idrettspark for å vurdere planlagte/fremtidige investeringer med tanke på kostnadseffektiv bruk av ressursene. 5. Regjeringen avviklet ordningen med kulturskoletime i Rådmannen foreslår en innsparing på kr Kulturskoletimen gjennomføres som følge av dette frem til sommeren Dersom disse aktivitetene avvikles vil det berøre 1,4 årsverk. 6. Det foreslås å innføre treningsavgift for bruk av kommunens idrettshaller på kr 100 per time. Ski Alliansehall har til sammenligning en timepris på kr 130. Det anbefales at prisøkningen kombineres med en gradvis oppgradering av anleggene slik at det kan bli en god løsning også for idretten. 7. Det foreslås en tilsvarende avgift for bruk av alle idrettsbaner. Budsjett og handlingsplan Side 107

202 «Ski nye kirke, soloppgang». Foto: Anita Ingierd 7 Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Kapittelet omhandler Ski kommunes tilskudd til interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 og kommunens driftstilskudd til kirkeformål; Ski kirkelige fellesråd og lovbestemte tilskudd til livssyns- og trossamfunn. 7.1 Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer Tilskuddene gjelder interkommunale selskap (IKS), interkommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, samt andre samarbeidsformer. For tilskudd til interkommunale selskap foreslås det en netto økning på 4,3 mill. kroner fra 2014 til Ny ramme vil bli 88,6 mill. kroner for IKS ene. Tilskudd til selskap etter Kommunelovens 27 og andre samarbeidsformer får en økning på totalt 0,27 mill. kroner. Kommunens økning i tilskudd, eksklusiv de selvfinansierende områdene, beløper seg til 0,94 mill. kroner. Tilskudd knyttet til Follo Ren IKS, Nordre Follo brannvesen, feiing IKS og Nordre Follo renseanlegg IKS inngår i kommunens selvkostområder, og utgiften dekkes av gebyrer. Budsjett og handlingsplan Side 108

203 Økonomiplan for samarbeidsområdene De interkommunale selskapene følger felles opplegg for utarbeidelse av økonomiplan. I følge rundskriv fra samarbeidspartene, for budsjett og handlingsplan , skal det budsjetteres med samme prisnivå som i Det legges inn en reserve på tre prosent for å dekke lønnsoppgjør 2015, og det skal utarbeides innsparingsforslag på 2,5 prosent av brutto utgifter. Med utgangspunkt i rammen for foregående år skal det spesifiseres hvilke endringer som må foretas for å opprettholde dagens driftsaktivitet (konsekvensjusteringer). I tabellen under spesifiseres kommunens foreslåtte budsjetterte tilskudd til de enkelte interkommunale samarbeid sammenlignet med Forslag til økt/redusert tilskudd fra deltakerkommunene behandles og vedtas i respektive representantskap/styrer. Tilskuddsbeløpene er basert på innsendte budsjettforslag per september måned. Det tas forbehold om at det etter behandling i de respektive representantskap/styrer kan forekomme endringer i tilskuddsbeløpene. (i kr) IKS: Budsjett 2014 Budsjett 2015 Endring i % Endring i kr Tilskudd Follo legevakt IKS ,7 % -119 Tilskudd til Follo Ren IKS **) ,2 % Tilskudd til Follo Kvalifiseringssenter IKS ,6 % -54 Tilskudd til Krise og incestsenteret Follo IKS ,1 % 192 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS *) ,5 % Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, feiing **) ,0 % 196 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, sivilforsvar *) ,3 % 10 Tilskudd til Nordre Follo renseanlegg IKS **) ,9 % 810 Tilskudd til Follo barnevernvakt IKS ,5 % 96 27: Tilskudd til Follo distriktsrevisjon ,3 % -5 Tilskudd til Kemneren i Follo ,9 % -40 Tilskudd til FIKS ,4 % 10 (Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat) Andre samarbeidsformer: Tilskudd til Landbrukskontoret i Follo ,2 % 149 Tilskudd til Empo AS ,8 % -284 Tilskudd til Legevakt A-hus ***) ,3 % -100 SUM tilskudd ,8 % *) Herav tilskudd som inngår i Kommunalteknikk VIP ,5 % **) Herav tilskudd som inngår i Kommunalteknikk VAR (selvkost) ,0 % Endring tilskudd ekskl. Kommunalteknikk VIP og VAR ,5 % -155 ***) Budsjettert for høyt tilskudd i 2014: ikke mottatt nye beregninger av tilskuddsbeløp fra Legevakt A-hus for Budsjett og handlingsplan Side 109

204 Vertskommunesamarbeid I tillegg til de ovennevnte selskapene deltar Ski kommune i flere vertskommunesamarbeid. Vertskommunen har ansvar for selskapet og har den avgjørende myndigheten i saker som angår driften. Follo barne- og ungdomsskole er et eksempel på vertskommunesamarbeid, som er organisert etter kommunelovens 28b. Ski kommune kjøper elevplasser og har 13 elever per oktober Follo byggetilsyn er et annet vertskommunesamarbeid. Follo byggetilsyn har et felles tilsynskontor for utførelse av tilsynsoppgaver etter plan- og bygningsloven for kommunene Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Ski. Tilsynskontoret har ansvar for å utarbeide felles rutiner for tilsyn. Kontoret utarbeider halvårlige tilsynsplaner på grunnlag av bestillinger fra den enkelte kommune. Administrativt lederansvar ligger hos virksomhet Plan, byggesak og geodata. Større økninger i tilskudd Større økninger i tilskudd, utover konsekvenser av lønns- og prisjusteringer, kommenteres under. Follo Ren IKS Driftstilskudd fra deltakerkommunene i 2014 er til sammen 78 mill. kroner. Budsjettet for 2015 skisserer et behov for driftstilskudd på 88,7 mill. kroner. Ski kommune sin andel av dette beløper seg til en økning på 2,1 mill. kroner. Hovedforklaringene til økningen er en engangskostnad på 0,8 mill. kroner til blant annet et rødboks miljøprosjekt, høyere finanskostnader, økte kostnader på de store renovasjonskontraktene og om lag 900 nye abonnenter som genererer både økte renovasjonstjenester og avfallsmengder. Da Follo Ren IKS må holde seg innenfor lånerammen på 30 mill. kroner i henhold til selskapsavtalen, vil maskiner og utstyr bli finansiert gjennom leasing. Leasingkostnadene bokføres som driftskostnader og økningen blir større enn tidligere. Krise- og incestsenteret Follo IKS Det er tidligere beregnet for lite pensjonsutgifter. Dette medfører en økning på 0,2 mill. kroner. Nordre Follo Brannvesen IKS Det er vedtatt en ny brannstasjonsplassering i Ytre Enebakk samt et depot i Flateby. Flytting av brannstasjonen fra Ekebergveien til Ytre Enebakk vil sannsynligvis være klart rundt årsskiftet Leie av ny brannstasjon i Ytre Enebakk vil gi økte driftsutgifter i Det er lagt inn en økning knyttet til leie av lokaler til depot i Flateby. Kontrakt på nye lokaler ventes å inngås tidlig Follo barnevernvakt IKS Økningen gjelder i hovedsak at det ikke ble tatt høyde for økte lønnsutgifter til faste tillegg ved utvidelsen av Barnevernvakten IKS i Budsjett og handlingsplan Side 110

205 Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for området Interkommunale samarbeidsformer er en reduksjon på 0,15 mill. kroner i (i kr) Opprinnelig budsjett Nye budsjettforslag Økonomiplan Netto redusert tilskudd interkommunale jf. tabell Økning deltidsutdanning brannpersonell Netto budsjettramme Kommentarer 1. Tiltaket gjelder endring i netto tilskuddsbeløp. De enkelte samarbeidsformers tilskuddsbeløp fremgår i egen tabell. 2. I statsbudsjettet har Ski kommune som vertskommune fått en økning på kr til deltidsutdanning for brannpersonell. 7.2 Kirkeformål Området omfatter kommunens driftstilskudd til Ski kirkelig fellesråd og lovbestemte bidrag til øvrige livssyns- og trossamfunn. Rådmannen vil se på muligheten for å foreta en revisjon av tjenesteavtalen med Ski kirkelige fellesråd i Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for Ski kirkelig fellesråd er en økning på 0,5 mill. kroner i (i kr) Opprinnelig budsjett Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen Nye budsjettforslag Økonomiplan Lønnskompensasjon Lønnsoppgjør helårsvirkning av Netto budsjettramme Kommentarer 1. Korrigert for lavt beregnet kompensasjon for lønnsoppgjøret Økningen består i kompensasjon for lønnsoppgjør. Budsjett og handlingsplan Side 111

206 «Tulipaner ved rådhuset». Foto: Siri Mueller 8 Organisasjon Ski kommune skal ha robuste fagmiljø og levere tjenester av god kvalitet med effektiv ressursbruk. Vektlegging av kjerneoppgavene er nødvendig for å kunne sikre framtidig økonomisk handlingsrom og tjenestetilbud. Kommuneorganisasjonen skal ha oversikt over, utfordre og stimulere til god ressursbruk og gode resultat. Den skal kontinuerlig søke etter forbedringspotensial ved oppgaveløsning, blant annet ved bruk av ny teknologi. Kommunen har som mål å være en attraktiv arbeidsplass som klarer å rekruttere, beholde og utvikle motiverte og kompetente medarbeidere. Organisasjonen skal utfordre og stille krav til medarbeidere, men også gi tillit og aktiv støtte. 8.1 Attraktiv arbeidsplass Ski kommune er og skal være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden. Kommunen benytter flere innfallsvinkler for å være en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte. Som eksempler kan nevnes konkurransedyktig lønn sett opp mot sammenlignbare kommuner, muligheter for kompetanseutvikling finansiert via stipend/lønnstilskudd, fleksibel arbeidstid, bedriftshelsetjeneste, permisjonsordninger og gode pensjonsbetingelser via kommunens forsikringsleverandør. Kommunen skal videreføre sin strategiske rolle innenfor lærlingeområdet. Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å gi et balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel, og gi grunnlag for videre prosesser med konkrete forbedringstiltak. Budsjett og handlingsplan Side 112

207 I 2014 ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse utviklet av Kommunenes sentralforbund (KS). Samlet sett hadde kommunen en positiv utvikling på seks områder, uendret på fem områder og en negativ utvikling på to områder. Resultatet ligger over landsgjennomsnittet. Målet for 2015 er at det skal legges til rette for og bli enklere å svare på undersøkelsen slik at svarandelen øker til over 80 prosent. Svarandelen i 2014 var på 62 prosent. I etterkant av medarbeiderundersøkelsen blir oppfølgingsarbeidet ivaretatt med arbeidsmiljødager og lokale prosesser i den enkelte virksomhet. 8.2 Sykefravær Oppfølging av sykefravær vil være et viktig satsningsområde også i Sykefraværsarbeidet har vært en prioritert oppgave på alle nivåer. Det gjennomsnittlige sykefraværet i Ski kommune i 2013 var på 8,1 prosent; en reduksjon på 0,6 prosent fra Kommunenes sentralforbund (KS) har publisert tall på landsbasis fra andre kvartal 2013 til første kvartal 2014, hvor det totale sykefraværet i landets kommuner var på 9,4 prosent, mot 8,1 prosent i Ski. I andre kvartal 2014 ble sykefraværet i Ski også rapportert å være 8,1 prosent. Målsettingen om et lavere fravær enn 6,5 prosent blir fulgt opp ved at lederne får råd og bistand i fraværssaker. Det arbeides aktivt med å omplassere ansatte som av helsemessige hensyn ikke kan returnere til sin stilling. Årsaker til sykefravær er sammensatt, og det er derfor komplisert å finne de direkte årsakene. Kommunen jobber systematisk og målrettet for å redusere sykefraværet ved hjelp av blant annet følgende tiltak: Dialogmøter avholdes i henhold til NAVs anbefaling, eller hyppigere Kurs og opplæring av ledere i Ski kommune innenfor HMS-feltet Arbeidsmiljødag for ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten Egen kontaktperson i virksomhet HR for den enkelte virksomhet Bedriftshelsetjeneste og virksomhet HR har et helsefremmende fokus Virksomhetsvise prosjekter med vekt på å redusere sykefraværet Kommunen har et godt utviklet HMS-system som sikrer ansatte mot risiko for fare. I 2015 vil virksomhet HR iverksette tiltak som gjør det enklere å bruke HMS-systemet, og legge mer vekt på hva som skaper god helse og positive reaksjoner fremfor fokus på skader og uhelse. 8.3 Brukertilfredshet I 2014 ble det i tillegg til elevundersøkelsen som gjennomføres sentralt, besluttet at barnehagene, helsestasjonene og barnevernet skal ha brukerundersøkelser. Undersøkelsene har til hensikt å få frem brukertilfredsheten, det vil si hvordan brukerne opplever kvaliteten på kommunens tjenester. Budsjett og handlingsplan Side 113

208 I K-sak 63/13 Brukerundersøkelser i Ski kommune ble det orientert om status i 2013, og fremlagt forslag til vedtak for fremtidige brukerundersøkelser. Ifølge nevnte K-sak skal det gjennomføres seks til sju brukerundersøkelser i året, inkludert de sentrale undersøkelsene for skole og SFO. På bakgrunn av tidligere erfaringer med lav svarprosent, ble det besluttet å kjøpe brukerundersøkelser eksternt for 0,3 mill. kroner per år over en fireårs periode. I forbindelse med budsjett og handlingsplan det enkelte år, legges det frem forslag til hvilke fire eller fem brukerundersøkelser som skal gjennomføres kommende år. Innbyggerundersøkelsen foretas hvert fjerde år. Det ble sendt ut forespørsel til tre leverandører i forbindelse med anskaffelse av bistand til den praktiske gjennomføringen av de tre aktuelle brukerundersøkelsene i Det ble presisert at verktøyet bedrekommune.no skal brukes, for å kunne sammenligne resultatene fra år til år i egen kommune og sammenligne med andre kommuner. Sentio Research Norge fikk oppdraget, og det blir gjennomført brukerundersøkelser i barnehagene, helsestasjonene og barnevernet høsten Oppsummering av resultatene vil foreligge innen årsslutt Rådmannen forslår at det for 2015 gjennomføres brukerundersøkelser innen områdene idretten, fritidsklubber og rus-feltet, i tråd med vedtak i K-sak 63/13 Brukerundersøkelser i Ski kommune. 8.4 Brukermedvirkning i dialogprosess Kommunen har som mål å utvikle tjenestene i samspill med brukerne, forvisse seg om at brukernes og innbyggernes behov står i fokus og at tjenestene har slik kvalitet og standard som politiske vedtak forutsetter. Brukermedvirkning i brukerråd og dialogprosess skal bidra til utvikling av god og riktig tjenestekvalitet i samarbeid med brukerne av kommunens tjenester. Brukerråd på den enkelte virksomhet utgjøres av representanter for brukerne av tjenesten. Brukerrådet har rådgivende funksjon i forhold til å bedre kvalitet i tjenesten. Målet for brukerråd er å styrke engasjement og medbestemmelse, bedre kvalitet og kreativitet, tilrettelegge for dialog mellom politikere og brukere og gi politikerne kunnskap om virksomheten. Det bør avholdes minst et brukerrådsmøte om høsten etter at rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan er offentlig, og et møte om våren i forkant av dialogmøte på virksomheten. Dialogmøtene tar for seg virksomhetens prioriteringer av saker som skal løses i egen virksomhet samt virksomhetens prioriteringer inn mot rammesak. Deltakere på dialogmøtene er brukerrådets medlemmer, tre politikere fra kommunestyret, virksomhetsleder og representant for de ansatte. Det er varierende erfaringer med hvor godt ordningen med brukerråd fungerer i praksis. Det observeres at noen råd er godt fungerende, mens det er det liten aktivitet i andre, og i noen tilfeller er de ikke eksisterende. Dette kan skyldes forhold som for eksempel at virksomheten ikke har organiserte brukere, at virksomheten yter generelle tjenester overfor innbyggere, Budsjett og handlingsplan Side 114

209 eller fordi virksomheten først og fremst yter tjenester overfor andre virksomheter/politikere. Det kan også skyldes at brukerne mottar tjenester det er knyttet stor fortrolighet rundt, for eksempel barnevernet. I disse tilfellene har rådmannen bestemt at man likevel innkaller politikerne til et dialogmøte der informasjon om virksomheten generelt, måloppnåelse, kvalitet, økonomi og utfordringer/utviklingsoppgaver står på programmet, slik at politikerne blir kjent med også disse virksomhetene. Kommunens virksomheter skal årlig gjennomføre brukerrådsmøter eller dialogmøter. 8.5 Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak Samlet rammeendring for lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak blir 54,4 mill. kroner. Inkludert i beløpet er statsbudsjettets forslag til kompensasjon for anslått lønnsvekst på 3,3 prosent som er lagt til grunn for rådmannens budsjettforslag. Budsjetterte midler til lønnsoppgjør fordeles til virksomhetene når konsekvenser av tariffavtaler og lokale forhandlinger er sluttført og beregnet. Inkludert i beløpet er en økning i premieavvik 1. Premieavviket blir bokført i forbindelse med regnskapsavslutningen slik at regnskapet blir belastet med den beregnede pensjonskostnaden. Amortiseringsordningen 2 gjør at kommunen får økte pensjonskostnader i de kommende årene. Anslåtte satser og beløp knyttet til pensjon beregnes av kommunens pensjonsleverandører og vil normalt revideres halvårlig. Rådmannen vurderer da behovet for å endre de budsjettmessige forutsetningene. Satsene for pensjonspremier endres fra 2014 til 2015 som vist i tabellen nedenfor. Satser for pensjonsavsetning Kommunal Landspensjonskasse, fellesordningen 19,09 % 19,16 % Kommunal Landspensjonskasse, sykepleierordningen 21,90 % 18,36 % Statens pensjonskasse, undervisningspersonale 12,24 % 11,55 % Seniortiltak Kommunens retningslinjer for seniorpolitiske tiltak ble revidert i 2012 og gjort gjeldende fra Tiltakene gjelder alle ansatte i aldersgruppen 62 år og over. Seniortiltakene gjelder blant annet feriedager; en uke/fem dager eller kr i ekstra lønn per kalenderår og individuelt tilrettelagte tiltak tilsvarende kr Tilskuddet er ment å brukes til tiltak som letter den enkelte arbeidstakers jobbhverdag, for eksempel redusert arbeidstid, kompetansehevende tiltak eller tilrettelegging for økt mobilitet i organisasjonen. 1 Premieavvik beregnes som differanse mellom pensjonskostnader og pensjonsutgifter. Premieavviket føres i sin helhet i det året det oppstår, og amortiseres deretter årlig over den kommende tiårsperioden. 2 Stortinget endret f.o.m kommunenes regnskapsprinsipp knyttet til pensjon slik at det nå er beregnede pensjonskostnader som er tellende for resultatet i regnskapet. Hensikten med denne ordningen er å motvirke betydelige variasjoner i sektorens pensjonsutgifter fra år til år, og skape en jevnere belastning i kommuneregnskapene. Budsjett og handlingsplan Side 115

210 De økonomiske virkemidlene til tiltakene beskrevet ovenfor foreslås avviklet og gir en inndekning på to mill. kroner i året. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for området lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon i 2015 er en økning på 36,9 mill. kroner. (i kr) Opprinnelig budsjett Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak Ingen Nye budsjettforslag Økonomiplan Netto justeringer premieavvik og lønnsoppgjør ifm. statsbudsjettet Lønnsoppgjør og pensjon i Opphør ordning seniortiltak Netto budsjettramme Kommentarer 1. Netto justering av premieavviket og utligning av forrige års lønnsoppgjør. 2. Beregnet netto kostnad av lønnsoppgjør, helårsvirkning av 2014-oppgjør i 2015 og delårsvirkning av 2015-oppgjør i 2015, og beregnet premieavvik basert på siste opplysninger fra pensjonsleverandørene. 3. Reduksjonen gjelder opphør av det generelle seniortiltaket med individuell tilrettelegging; kr og seniortiltaket en ekstra ferieuke eller kr ekstra lønn per kalenderår. Budsjett og handlingsplan Side 116

211 8.6 Sentral stab og støtte Tjenesteområdet består av de sentrale stab- og støtteenhetene som utgjøres av rådmannens kontor og virksomhetene Økonomi, HR, Fellestjenester og IKT. De sentrale stab- og støtteenhetene yter service og støtte til de tjenesteytende virksomhetene og har hovedoppgaver innenfor: Planarbeid, overordnet oppfølging av kommuneplan, juridisk veiledning, informasjon Budsjett og handlingsplan, økonomirapportering, regnskapsføring, lønnskjøring, fakturering, inkasso og parkeringstjenester HR-strategi, personaladministrasjon og -forvaltning, rekruttering, kompetanse, tariff og forhandling, organisasjonsutvikling og endring, HMS, måling/statistikk og analyse Politisk sekretariat, servicetorg, post, trykkeri, arkiv, innkjøp, kvalitetskontroll, salgsog skjenkekontroll Forvaltning og drift av kommunens felles administrative systemer og større fagsystemer, innkjøp av IKT-utstyr, teknisk brukerstøtte, telefoni KOSTRA-nøkkeltall Ski 2011 Ski 2012 Ski 2013 Kommunegruppe 13 Nedre kvartil 2 Øvre kvartil 3 Prioritering Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kroner per innbygger Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kroner per innbygger Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter 5,6 6,3 6,0 6,2 6,5 9,7 Ski kommunes netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter i kroner per innbygger ligger i 2013 i likhet med tidligere år lavere enn sammenligningskommunene. Det har vært noe nedgang i netto driftsutgifter fra 2012 til 2013 i Ski. Lønnsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter i prosent av totale lønnsutgifter per innbygger ligger også i 2013 lavere enn sammenligningskommunene. Andel lønnsutgifter av administrasjon og styring av totale lønnsutgifter er gått noe ned fra 2012 til 2013 i Ski. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet). Budsjett og handlingsplan Side 117

212 Utfordringer Agresso De fleste stab- og støtteenhetene ble engasjert i omlevering og bruk av nytt system Agresso på økonomi, HR- og innkjøpssiden i Fortsatt opplæring i og utvikling av disse systemene vil være en utfordring i En annen utfordring knyttet til Agresso er hvordan forventningene om mer effektiv drift kan realiseres. Etter innføringen av nytt økonomisystem er det nødvendig å sette fokus på prosessforbedringer som kan gi mer kostnadseffektiv drift. Det vil satses på økt tilrettelegging for selvbetjening i bruk av økonomiprosesser og -verktøy. Gode resultater på dette området vil være en avgjørende faktor for effektivitet i fremtidig drift. Parkering Ski sentrum er i endring. Etter 2015 er det uavklart hva Jernbaneverket vil foreta seg med hensyn til drift av parkeringsarealene knyttet til Ski stasjon. Disse driftes i dag av Ski kommune, som har netto inntekt på arbeidet. IKT-tjenestene Kommunestyret vedtok, i K-sak 50/13 IKT-strategi for Ski kommune , å styrke IKTtjenestene. Virksomheten ble vedtatt styrket fra og med Årlige handlingsplaner skal beskrive hvordan målene i strategidokumentet skal oppnås og økonomiske konsekvenser innarbeides i budsjett og handlingsplan. Ambisjonsnivået for virksomhet IKT med nåværende ressurser, er å bidra til en jevn utvikling av tjenestene. Det gjennomføres noen større endringer på IKT-området innenfor utvalgte tjenesteområder. Bruk av nye IKT-tjenester forventes å effektivisere organisasjonen. Bruk av nye IKT-tjenester vil effektivisere organisasjonen og bidra til at kommunens innbyggere får moderne tjenester. Utfordringen vil bli å sikre stabil drift i perioder med skifte av kommunens infrastruktur og å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere over tid. Det å inneha riktig kompetanse og til enhver tid være teknologisk oppdatert må vektlegges. Det er ønskelig å innføre trådløst nettverk som en standardtjeneste. Innovasjonsprosjektet Fri flyt skal etablereres og innføres gradvis, og hovedmålet er papirløs sentraladministrasjon. Dette er et omfattende arbeid som vil pågå i flere år fremover. Med prosjektoppstart i 2014 legges det også opp til digitalisering av post. I 2015 skal det innarbeidelse et nytt verktøy til bruk på kommunens nettsider. Verktøyet gjør det mulig for egne ansatte å utføre oppgaver som i dag utføres av eksterne konsulenter. Målet er forenkling og effektivisering. Budsjett og handlingsplan Side 118

213 Lønn og personal Det skal arbeides med å få nytt lønns- og personaldatasystem i Agresso til planlagt funksjonsnivå for å forenkle det administrative arbeidet for lederne. Det vil bli utviklet HMSsystem som målbærer det helsefremmende aspektet. Gjennomførte brukerundersøkelser viser at kommunens ledere opplever større trygghet i vanskelige personalsaker når de mottar bistand fra HR. Sykefraværet har vært synkende og antall som ikke har helse til å stå i sin stilling er for tiden lavt. Det skal tas i bruk et nytt verktøy for oppfølging av lærlinger som sikrer lik informasjon, lik veiledning og full dokumentasjon. Det tas også sikte på å utvikle og gjennomføre lederutviklingsprogram. Effektivisering I rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan foreslås det at ledige stillinger innenfor stab og støtte i utgangspunktet ikke besettes og at andre mulige effektiviseringstiltak for å redusere bemanningen iverksettes. Det antas at dette vil ha begrensede konsekvenser for innbyggerne i Ski, men enkelte konsekvenser for stab og støtte sine interne brukere, det vil si de ansatte i kommunen. Dette kan resultere i høyere responstid og at enkelte servicetjenester blir nedprioritert eller vil utgå. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for området stab og støtte i 2015 er en økning på 2,1 mill. kroner. (i kr) Opprinnelig budsjett Budsjettmessige endringer av tidligere vedtak RK: KST 118/13: Økt nærvær, sykefravær 6,5 prosent RK: KST 118/13: Generell reduksjon FT: Valg annet hvert år IKT: Styrking: nye stillinger IKT IKT: KST 118/13: Redusert vekst i bemanning IKT Nye budsjettforslag Økonomiplan Økte lisenskostnader Økt kontrollvirksomhet parkering Besparelse ved innføring av Digipost Redusere bedriftshelsetjeneste i dialogmøter Ledighold vakante stillinger og effektiviseringstiltak Generell innsparing Netto budsjettramme ØK=Økonomi, FT=Fellestjenester Budsjett og handlingsplan Side 119

214 Kommentarer 1. IKT: Økte lisenskostnader for kommunens felles programvare. 2. ØK: Det legges opp til å øke kontrollvirksomheten knyttet til overholdelse av parkeringsbestemmelsene. 3. FT: Tiltaket gjelder besparelse for virksomhet Fellestjenester ved innføring av Digipost. Overgang til et digitalt posttilbud gir lavere portoutgifter. 4. HR: Virksomhet HR vil redusere bruk av bedriftshelsetjeneste som følge av ny IAavtale. Ny IA-handlingsplan vil mest sannsynlig medføre at Bedriftshelsetjenesten ikke skal delta på dialogmøter. 5. Flere: Besparelse vil hentes inn ved fortsatt ledighold i vakante stillinger. Det vil bli en reduksjon i bruk av innleid arbeidskraft, ressursnedgang i forbindelse med avslutning av Agresso innføringsprosjekt. Posten og tiltakene må også ses i sammenheng med KST 118/13 hvor det ble vedtatt generell reduksjon på stab og støttevirksomhetene. 6. Alle: Innsparingen hentes inn i form av redusert bruk av vikarer og overtid, reduksjon i kompetansehevende tiltak, vurdering av videreføring av lisenser, samt at kommunens virksomheter vil dekke 25 prosent av lærlingelønningene. Budsjett og handlingsplan Side 120

215 9 Vedlegg Vedlegg 1 Investeringsprosjekter Investeringene ble vedtatt i Rammesak 2015, i juni 2014 i K-sak 61/14. Det er kun prosjekter med foreslått bevilgning i budsjettperioden som omtales her. Prosjektene er inndelt i eksisterende investeringsprosjekter, nye investeringsprosjekter tatt inn i Rammesaken 2015 og prosjekter tatt inn høsten Rådmannens anbefalinger til endring fra rammesaken, i form av tilleggsbevilgning/redusering eller flytting av bevilgning i tid, til forslaget i budsjett og handlingsplan , er merket med gult. EKSISTERENDE PROSJEKTER: Prosjekt nummer Prosjektnavn Prosjekteier Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/red.- i oppr. bevilgning Ny total prosjektbevilgning Akkumulert bruk tom 2013 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett IKT-investeringer 103 løpende - løpende løpende Nettsted 102 løpende - løpende løpende Parkeringsplasser 101 løpende - løpende løpende Kap.utvidelse, Kjeppestad gård Samlokaliserte boliger Follo omsorgsboliger Solborgvn. 2, inv./uts Solborg 1956 bygget Kap.utvidelse Ski ungdomsskole Hebekk skole, rehabilitering Budsjett og handlingsplan Side 121

216 EKSISTERENDE PROSJEKTER, forts.: Prosjekt nummer Prosjektnavn Prosjekteier Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/red.- i oppr. bevilgning Ny total prosjektbevilgning Akkumulert bruk tom Veilys, ombygging til måling Ventilasjon Rådhuset LBS senger Eikeliveien fortau Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Kråkstad barnehage Kråkstad bhg, inv./uts Biler, maskiner, utstyr VAR 606 løpende - løpende løpende Tiltak tiltaksplan VA 606 løpende - løpende løpende Rehabilitering komm.veier 605 løpende - løpende løpende Trafikksikring 605 løpende - løpende løpende Parkarbeider Steinlagers plass Gang-/sykkelvei Kråkstad Biler, mask,utst VIP 605 løpende - løpende løpende Oppgrad. el og brann 603 løpende - løpende løpende Oppgradering komm. bygg 603 løpende - løpende løpende Bhg/skoler oppgradering ute 603 løpende - løpende løpende Eikeliveien bhg. inkl. inv./uts Solborgvn. 2, 4 og Bygging ambulansestasjon Kjøp boliger utleie 601 løpende - løpende løpende Kulturarena, teknisk oppgradering 611 løpende - løpende løpende Oppgradering komm. utleiebygg Geodata FKB kartlegging Geodata skråfoto Geodata ortofotokart Sprinkelanlegg, verneverdig 800??? Middelalderkrk. fj. av plastmaling Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett og handlingsplan Side 122 Budsjett 2018

217 NYE PROSJEKTER TATT INN I RAMMESAKEN : Prosjekt nummer Prosjektnavn Prosjekteier Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/red.- i oppr. bevilgning Akkumulert bruk tom Solborg, utskifting av møbler Follo lokalmed. senter og legevakt ENØK tiltak kommunale bygg 603 løpende - løpende Universell utforming komm.bygg 603 løpende - løpende Kjøp av flyktningeboliger for utleie Vevelstadåsen skole HMS GS Vevelstad-Siggerud, oppgrad Ski idrettspark, møteplassen Ski idrettspark, kunstisflate Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 NYE PROSJEKTER TATT INN I ANDRE TERTIALMELDING 2014: Prosjekt nummer Prosjektnavn Ny total prosjektbevilgning Prosjekteier Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/red.- i oppr. bevilgning Akkumulert bruk tom 2013 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Oppgradering kommunale boliger NYE PROSJEKTER TATT INN I BUDSJETT- OG HANDLINGSPLAN : Prosjekt nummer Prosjektnavn Ny total prosjektbevilgning Prosjekteier Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/red.- i oppr. bevilgning Ny total prosjektbevilgning Akkumulert bruk tom 2013 NY-BHP Oppgrad.trådløst nettverk Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett og handlingsplan Side 123

218 EKSISTERENDE PROSJEKTER: IKT-investeringer Bevilgning benyttes til ny IKT-infrastruktur med oppgraderinger på områdene nettverk, servere, programvare og på skolene. Det er også kjøpt inn PC'er for å nå tetthetsmålet i skolene Nettsted Bevilgningen går til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider Parkeringsplasser Bevilgningen benyttes til opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård På sikt er det behov for utvidelse av dagens kapasitet innenfor psykiatrisk dagtilbud på Kjeppestad gård, men foreløpig ligger dette tiltaket langt frem i tid på grunn av en omfattende reguleringsprosess. Rådmannen anbefaler derfor at kommunen utnytter potensialet som ligger i eksisterende reguleringsplan, det vil si å bygge et tilbygg på 30 m2 til ett av uthusene. I tillegg bygges det rampe til hovedbygningen, og gangen heves slik at det blir flatt gulv inn til de fire rommene. Dette vil ivareta kravene til universell utforming. Resterende midler brukes til å skifte ut vinduer, utbedre kjøkken samt bad og toalett. Alle arbeidene er gjennomført med unntak av utvendige arbeider, rampe, vinduer med mer som er forutsatt utført i Samlokaliserte boliger Prosjektet er tidligere vedtatt som boliger til rusavhengige. Egen sak fremmes for Kommunestyret. BHP : Opprinnelig budsjett på 20 mill. kroner i 2015 er foreslått oppjustert med 4,55 mill. kroner flyttet fra Nytt budsjett 2015 blir 24,55 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 124

219 Follo omsorgsboliger Det bygges åtte samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming og omfattende hjelpebehov. Bygget oppføres ved siden av dagens Follo omsorgsboliger. Det nye bygget består av åtte leiligheter, et administrasjonslokale og et fellesareal, totalt et bygg på 680 m2. Kommunen har fått tilsagn på Husbankfinansiering. Eksisterende leiligheter etterisoleres. BHP : Opprinnelig budsjett på 25 mill. kroner i 2015 er foreslått oppjustert med 10 mill. kroner flyttet fra Nytt budsjett 2015 blir 35 mill. kroner Solborgveien 2, inventar og utstyr Inventar og utstyr kjøpes inn ved ferdigstillelse i Solborg 1956-bygget 1956-bygget på Solborg pusses opp. Egen sak fremmes for Kommunestyret Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole Det er behov for en kapasitetsutvidelse ved Ski ungdomsskole i planperioden. Fremdriften beror på en arbeidsgruppe (skolebehovsplan for Ski sentrum) som startet januar 2014, avventer rapport fra arbeidsgruppen "Skolebehov i Ski sentrum" Hebekk skole, rehabilitering Hebekk skole var frem til 2012 to-paralleller. Skolen fikk fra høsten 2013 tre-paralleller i innleide brakker. Nybygg/ombygging på Hebekk skole vil skje i henhold til rullert handlingsplan. Skissefase er startet opp og vil pågå frem til slutten av Budsjett og handlingsplan Side 125

220 Veilys, ombygging til måling Nettselskapene har ansvar for at energiforbruk blir målt. De fleste veilysanlegg er umålte og forbruket er stipulert etter lampeeffekt og en gjennomsnittlig brennetid på t/år, jmf. Toll og avg.dir. rundskriv nr. 10/2005, og forskrift om særavg./forbr.avg. på elektrisk kraft Det stilles nå krav til at alle nyere (2006) anlegg skal være målte. Revisjon av forskrift er sendt på høring, og det foreslås krav til avansert måle- og styringssystem fra 2014, noe som kan fordyre anleggene. Noen netteiere fakturerer nå med et påslag på 20 prosent for påstått tap i nett og forkoblingsutstyr på umålte veilysanlegg. Dette er påklaget og avvist fra de kommunene som har fått et slikt påslag. BHP : Det er foreslått at 2 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til Samtidig er det foreslått at opprinnelig budsjett på 8 mill. kroner i 2015 blir flyttet fra 2015 og fordelt på årene 2016 og 2017 med hhv. 5 mill. kroner og 3 mill. kroner. Nytt budsjett 2015 blir 2 mill. kroner, 2016 blir 5 mill. kroner og 2017 blir 3 mill. kroner Ventilasjon Rådhuset Siden sjette etasje hovedsakelig brukes til kveldsmøter er det installert et eget ventilasjonsanlegg. Et eget ventilasjonsanlegg vil forbedre inneklimaet i resten av bygningen (tilgang på mer luft). Dette forventes å redusere energiforbruket, og dermed styrke Ski rådhus som miljøfyrtårn. Ventilasjon i tredje etasje er bygget om, og alle rom har fått til- og fra luft som er iht. normen. Distribusjonsnettet i hele fjerde etasje og store deler av andre etasje er omgjort, samtidig som disse etasjene er delvis ombygget og pusset opp LBS senger Langhus bo- og servicesenters senger av type Princess 300 produseres ikke lenger, og det er heller ikke mulig å få kjøpt deler til reparasjon av sengene. Sengene har vært i bruk i over 12 år, og det kommer nå en del reparasjoner fremover. Virksomheten kjøpte restlager av deler fra produsent av sengen da de sluttet å produsere denne typen. Det finnes ikke lenger restlager, og det vil i årene fremover være behov for å skifte ut sengene. Markedspris per seng er omlag kr , og virksomheten bytter ut sengene fortløpende i 2014, 2015, 2016 og Eikeliveien fortau Prosjektet gjelder bygging av fortau langs Eikeliveiens østside. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien. Budsjett og handlingsplan Side 126

221 Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Prosjekt / / er innbakt i dette prosjektet, og ledige budsjettmidler er flyttet over hit. Prosjektet inneholder oppgradering av kjøkken/lokaler i andre etasje i Kirkeveien 3. Dessuten nytt tilbygg til Rådhusteateret som inneholder garderobefasiliteter, ny kantine og sal/møterom. Prosjeket inneholder også ombygging av arkiv, samt nytt serverrom i underetasjen på rådhuset. BHP : Det er foreslått at 27,5 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til Samtidig er det foreslått at opprinnelig budsjett på 33 mill. kroner i 2015 blir flyttet fra 2015 til Nytt budsjett 2015 blir 27,5 mill. kroner og 2016 blir 33 mill. kroner Kråkstad barnehage Fremdriften har blitt noe forsinket, men reguleringsplan er nå vedtatt, og anskaffelsesprosessen pågår. BHP : Det er foreslått at 3 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til Nytt budsjett 2015 blir 28 mill. kroner Kråkstad barnehage, inventar og utstyr Inventar og utstyr vil bli innkjøpt så snart barnehagen står ferdig Fornyelse biler og maskiner, VAR Fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og avløpsområdet Tiltak tiltaksplan VA Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler ca. 40 prosjekter for perioden Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag. Budsjett og handlingsplan Side 127

222 Rehabilitering kommunale veier Rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier. Kommunalteknikk sin beregning av vedlikeholds- og driftsutgiftene for de kommunale veiene viser at for å opprettholde dagens standard på gater og veier kreves det 11,6 mill. kroner. Evt. kutt vil bygge opp ett ytterligere etterslep i vedlikeholdet. Dagens etterslep estimeres til 16,8 mill. kroner. Dagens budsjett er med på og stadig øke etterslepet, samt senke standarden på veiene våre. BHP : Det er foreslått å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i årene 2017 og Nytt budsjett blir 4 mill. kroner i årene 2017 og Trafikksikring Sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Gjennomføres i sommersesongen. Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak Parkarbeider «Steinlagers plass» Opprusting av området ved «Steinlager-skulpturen». Fremdriften er utsatt på grunn av pågående planlegging for Stasjonstorg og kollektivområde. Ble flyttet fra 2015 til 2017 i K-sak 118/ Gang-/sykkelvei Kråkstadveien Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet på skolevei. Plan er utarbeidet og grunnerverv pågår per i dag. Statens vegvesen har i sin handlingsplan stipulert prosjektet på ca 2,8 km til om lag 41 mill. kroner. Ski kommune vil søke fylket om midler, men vil måtte dekke grunnerverv, planlegging og muligens noe av anleggskostnadene. Prosjektet er oppstartet, busslomme og kryss v/kollenveien tas i 2014, resten i BHP : Det er foreslått at 5 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til Nytt budsjett 2015 blir 23 mill. kroner Biler, maskiner, utstyr VIP Fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. Det er behov for to traktorer til idretten, Langhus og Ski, som bør kjøpes inn. Evt. kjøpe idretten sin brukte. Det blir mye flikking på maskiner og utstyr, og akutte innkjøp. Bør foreligge en plan over innkjøpene. Budsjett og handlingsplan Side 128

223 Oppgradering elektrisitet og brann På flere kommunale bygg er det utført utbedringsarbeider i el-tavler, branntettinger og utskifting av branndører og -vegger, samt utskifting av alarmanlegg. Oppgradering av elektriske anlegg og brannteknisk utbedring planlegges for å etterkomme pålegg fra myndighetene Oppgradering kommunale bygg På en rekke bygg er det utført bygningsmessige oppgraderinger; rehabilitering av dusj/garderobeanlegg, utskifting av vinduer, ombygginger/flere kontorplasser i rådhuset. På dette prosjektet føres også påløpte kostnader til etterarbeider fra andre avsluttede byggeprosjekter Barnehager/skoler oppgradering ute Ved flere bygg er det asfaltert, det er satt ut nye lekeapparater, husker, klatrestativer, samt oppgradert sandkasser, for å tilfredsstille forskriftskrav og for å opprettholde tilbudet til barn og unge. Etter en kontroll av alle lekeapparater er det behov for noen utskiftinger/oppgraderinger Eikeliveien barnehage Anskaffelse av forprosjekt og senere totalentreprise beror på utfallet av grunnundersøkelsen. Anbefalt byggeteknikk på grunn av grunnforhold, forsinker fremdriften. Det er bestemt at det på grunn av dårlige grunnforhold må detaljprosjekteres før utlysning på Doffin. Oppstart av prosjektering i september Solborgveien 2, 4, 6 Dette blir ny base for hjemmetjenesten, samt avlastningsbolig for barn med hovedvekt på spesialboliger. Prosjektgruppe med innspill fra flere arbeidsgrupper har lagt frem romprogram. Det foreligger et skisseprosjekt fra arkitekt, men prosjektet er foreløpig utsatt. Rådmannen fremmer egen sak Bygging av ambulansestasjon for utleie Det er laget et forprosjekt for bygging av ambulansestasjon i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS). i henhold til samarbeidsavtale. Avventer tilbakemelding fra Oslo universitetssykehus Budsjett og handlingsplan Side 129

224 Kjøp av boliger for utleie I KST sak 67/13 av ble det vedtatt at Ski kommune skulle kjøpe Nordbyveien 23 på forkjøpsrett for 20 mill. kroner. Det ble ikke avsatt midler til kjøpet, og ved overtagelse ble det besluttet å belaste prosjekt 77704, og finansiere med lån og tilskudd fra Husbanken. Ski kommune har i boligsosial handlingsplan pekt på behov for kjøp av boliger både til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet Kulturarena, teknisk oppgradering Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. De fleste lysene er erstattet av led-lamper, noe som reduserer strømutgiftene Oppgradering kommunale utleiebygg Det ble forsinkelser i arbeidet med Waldemarhøy bygde- og kultursenter fordi overføring av Frivilligsentralen til Waldemarhøy ble forsinket. Oppgraderingen var planlagt gjennomført i 2014, men arbeidet utføres ved rammeavtaler og det blir derfor noe venting på kapasitet. BHP : Det er foreslått at 1 mill. kroner blir flyttet fra 2014 til Nytt budsjett 2015 blir 1 mill. kroner Geodata FKB kartlegging Ajourføring og oppgradering av basiskartdata (terreng, veier, bygg etc.) i Follo. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med kommunene i Follo og andre offentlige etater (GEOVEKST). Prosjektet er iht. geodataplanen for Akershus, med periodisk ajourhold av kartdata hvert 3-4. år. Noe usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter Geodata skråfoto Periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Noe usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter Geodata ortofotokart Periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Noe usikkerhet i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter Sprinkelanlegg, verneverdig Arbeid gjenstår på grunn av problemer med vanntrykk til sprinkelanleggene. Budsjett og handlingsplan Side 130

225 Middelalderkirkene, fjerning plastmaling Kirken samarbeider med Riksantikvar for å finne en god løsning på fjerning av plastmalingen, samt nytt innvendig og utvendig malerarbeid. NYE PROSJEKTER TATT INN I RAMMESAKEN : Solborg, utskifting av møbler Gamle, slitte møbler må byttes ut Follo lokalmedisinske senter og legevakt Detaljprosjektering pågår. 9,5 mill. kroner er nettobeløp og vil bli endret etter prosjektering ENØK tiltak kommunale bygg Energiøkonomisering Universell utforming kommunale bygg Kommunale bygg bør tilrettelegges i henhold til forskrifter og regelverk. Skoler vil bli prioritert Kjøp av flyktningebolig for utleie Kjøp av boliger til flyktninger for utleie. Organiseres under Boligforvaltningen (selvfinansierende modell), dvs at FDV, renter og avdrag betjenes av husleieinntekter Vevelstadåsen skole HMS HMS tiltak, herunder brannvegg og nødvendig innvendig rehabilitering Gang og sykkelvei Vevelstad Siggerud, oppgradering Det skal legges et dekke på eksisterende anleggsvei og tilrettelegges for turgåere. En øljegrusløsning vil redusere kostnadene. Budsjett og handlingsplan Side 131

226 Ski idrettspark, møteplassen Ski kommune bygger "Møteplassen" i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen. Kommunen inngår driftsavtale med Ski IL Alliansen, som påtar seg driftsansvaret. "Møteplassen" utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis, se investeringsprosjekt Etablering av prosjektene "Møteplassen og "Kunstisflate" gjøres samtidig og i sammenheng, slik at synergier kan hentes ut på kostnader til prosjektering, grunnarbeider, graving m.m Ski idrettspark, kunstisflate Det etableres en kunstisflate på minimum 800 m2 på deler av og i tilknytning til "Møteplassen". Etablering av prosjektene "Møteplassen" og "Kunstisflate" gjøres samtidig og i sammenheng, slik at synergier kan hentes ut på kostnader til prosjektering, grunnarbeider, graving m.m. Det bes om at det raskest mulig sørges for idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse for kunstis, så prosjektet realiseres raskest mulig, uten ytterligere unødvendige forsinkelser. NYE PROSJEKTER TATT INN I ANDRE TERTIALMELDING 2014: Oppgradering kommunale boliger Generell oppgradering av kommunale boliger, herunder spesielt Nordbyveien 23, iht. HMS krav. BHP : Det er foreslått at 2,7 mill. kroner legges inn i Budsjett 2015 blir 2,7 mill. kroner. NYE PROSJEKTER TATT INN I BUDSJETT- OG HANDLINGSPLAN : NY BHP - Oppgradering trådløst nettverk Bytte ut for å supplere trådløse aksesspunkter i kommunen, da de punktene vi har i dag er for få, og har gammel teknologi. BHP : Det er foreslått at 1,5 mill. kroner legges inn i Budsjett 2015 blir 1,5 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 132

227 Vedlegg 2 Mål i Kommuneplan Kommuneplanen skal fungere som et overordnet politisk og administrativt styringsverktøy på lang og kort sikt. Målene til Ski kommune slik de fremgår i kommuneplanen, er: Samfunnsutvikling Ski kommune fyller sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, følger opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling og samhandler aktivt og målrettet med regionale aktører og nabokommuner. Utbyggingsmønstret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grønnstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem. Transportsystemet i Ski skal være effektivt og miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Det skal på en rasjonell måte knytte kommunen sammen og til resten av hovedstadsregionen. Ski kommune har et boligtilbud som i volum svarer til den planlagte befolkningsveksten i kommuneplanperioden, og med en geografisk fordeling som sikrer at hovedtyngden av veksten skal legges til tettsteder med et godt jernbanetilbud. Ski kommune bidrar til et variert tilbud av arbeidsplasser med hovedvekt på utvikling av arbeidsplassintensive virksomheter i kort gangavstand fra Ski stasjon. Lokalisering av logistikkvirksomheter og handel med plasskrevende varer skjer etter ABC-prinsippet (rett virksomhet på rett plass), og er i tråd med omforente føringer i hovedstadsregionen. Ski kommune er forutsigbar og imøtekommende i samhandlingen med næringslivet, og vektlegger regionalt samarbeid om næringsutvikling. Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunal virksomhet og kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Ski kommune bidrar til å nå nasjonale mål om bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Ski kommune oppnår god økologisk og kjemisk vannkvalitet i vannforekomstene innen Ski kommune skal følge opp nasjonale og regionale føringer for folkehelsearbeidet i en form som er tilpasset lokalsamfunnene i Ski. Ski kommune skal opprettholde sin godkjenning som trygt lokalsamfunn. Ski kommune skal være en kommune med et rikt kulturliv og et godt tilbud innen idrett og friluftsliv Budsjett og handlingsplan Side 133

228 Ski kommune legger stor vekt på å bevare og etablere bolignære grønne områder for aktivitet og rekreasjon. Ski kommune skal være pådriver for at prinsippene for universell utforming brukes i utformingen av våre lokalsamfunn. Ski kommune skal oppfylle krav i sivilbeskyttelsesloven Tjeneste- og organisasjonsutvikling Ski kommune har et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med nærliggende kommuner regionalt og sammenlignbare kommuner nasjonalt. Pleie og omsorg Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever god informasjon, service og tilgjengelighet Helsetjenester Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever en god informasjon, service og tilgjengelighet Sosialtjenester Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever en god informasjon, service og tilgjengelighet Barnevern Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Tiltak er iverksatt for å sikre brukermedvirkning Brukerne opplever en god informasjon, service og tilgjengelighet Grunnskole Barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter. Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte krav til kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne. Barnehage: Gode barnehager med plass til alle. Budsjett og handlingsplan Side 134

229 Alle som ønsker det skal ha tilbud om plass i barnehage med tilsyn, omsorg, lek, læring og sosial utvikling. Barn skal oppleve å bli sett, hørt og forstått, og gjennom dette få være med å påvirke egen hverdag. Tekniske tjenester Utvikle og tilrettelegge veg- og gatenettet i kommunen for god trafikksikkerhet, og høy kollektivandel og redusert bilandel i persontransporten. Godt vedlikehold av offentlige rom og effektiv og trygg fremkommelighet på kommunale veier og gang-/sykkelveinett hele året. God miljøtilstand i vassdrag og grunnvann i henhold til EUs vanndirektiv. Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Kvalitet og forutsigbarhet i saksbehandling og forvaltning av areal, infrastruktur og bebyggelse. Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil Eiendommer som er gode nok til å huse de tjenester kommunen skal tilby Redusere energiforbruket og øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i samsvar med vedtatt klima- og energiplan Effektiv arealutnyttelse av eiendommene Vedlikehold og renhold er slik at verdiene ikke forringes og inneklima og ytre miljø ivaretas Etterslep på vedlikehold skal reduseres i løpet av planperioden Gode utearealer som inviterer til fysisk aktivitet Mål, kultur og idrett: En levende by og gode tettsteder med bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet og kultur- og idrettsopplevelser. Gode kultur- og fritidstilbud til unge, både organisert og uorganisert. Levende, variert og inkluderende organisasjonsliv. Gode sosiale og kulturelle møteplasser. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Skis identitet. Mål, kultur og idrett En levende by og gode tettsteder med bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet og kultur- og idrettsopplevelser. Gode kultur- og fritidstilbud til unge, både organisert og uorganisert. Levende, variert og inkluderende organisasjonsliv. Gode sosiale og kulturelle møteplasser. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Skis identitet. Budsjett og handlingsplan Side 135

230 Medarbeidere/organisasjon Rettssikkerhet og faglig forsvarlighet i saksbehandling. Effektivitet gjennom velfunderte prioriteringer, formålsrettede virkemidler, god ressursutnyttelse og kostnadskontroll. Lederne skal ha ansvar med tilstrekkelig myndighet for å nå mål og resultatkrav. Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass som klarer å rekruttere, beholde og utvikle motiverte og kompetente medarbeidere. God informasjonsflyt. Økonomi Ski kommune skal ha et netto driftsresultat på 3-5 prosent innen 2015 Budsjett og handlingsplan Side 136

231 Vedlegg 3 Overordnet målkart Fokusområde Mål Indikator Siste resultat Ambisjonsnivå 1 Brukere Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess % God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent førskolelærerutd. (KOSTRA) 5. trinn: 2,1 Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing (nasjonale prøver) 3 8. trinn: 3,2 84,3 % 87 % Blant de 1/3 beste resultatene Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk (nasjonale prøver) Elevenes grunnleggende ferdigheter i regning (nasjonale prøver) 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,0 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,1 Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år (egen opptelling) 22,1 % 25 % Hjemmetjenestens fremmøte ift. tildelt hjelp (egen registrering) % Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) 4,9 mnd. 6 mnd. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre mnd. (KOSTRA, egen telling) 8,3 % 0 % God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder % Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass 6 (medarbeiderundersøkelse) 4,6 av 6 5,0 Sykefravær Sykefravær siste 12 måneder 8,1 % 6,5 % Samfunn og miljø 7 God håndtering av miljøutfordringer Energiforbruk KWh/m 2 /år 7,8 % reduksjon 10 % reduksjon Miljøsertifiserte virksomheter 50 % 67 % Økonomi God budsjettoppfølging Budsjettforbruk 99,5 % 99,5 % 100,5 % Sunn kommuneøkonomi Netto resultatgrad siste 4 år 4,4 % 3,0 % 1. Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, for eksempel 1-4 eller 1-6. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra % for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 %. 2. Se kap Barnetrinnet har en skala på 1-3, mens ungdomstrinnet har en skala på Eksakt måling har ikke vært mulig 5. Se kap.8.3 Budsjett og handlingsplan Side 137

232 6. Resultat på påstander om meningsfylte oppgaver, god lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutvikling, seniortiltak, etc. 7. Indikatorer for ønsket lokalsamfunnsutvikling (areal, samferdsel, næring m.m.) vil bli utviklet i løpet av HP-perioden. Budsjett og handlingsplan Side 138

233 Vedlegg 2 Avgifter, gebyr og brukerbetaling Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Administrasjon Parkering Forslag: Tidsintervallet settes til kl (08-18) på samtlige parkeringsplasser, ekskl. Ski nye kirke og Idrettsplassen/Ski stadion. Ski nye kirke (gratis lørdag) og Idrettsplassen/Ski stadion settes til (gratis lørdag). Parkering ved parkeringsplassene ved Torget og Jernbanen. 6 - Maksimum 3 timer 1. time inkl. mva 2. time inkl. mva 3. time inkl. mva Parkering Idrettsplassen/Ski stadion Per time inkl. mva Per døgn inkl. mva Parkering ved plassene Vestvegen og Ski nye kirke Per time inkl. mva Parkering ved parkeringsplassene ved øst for Rådhuset, Ski eldresenter, Vestråt og Jernbaneplassen Parkering ved alle parkeringsplasser unntatt Torget, Jernbanevn. 6, nærmest Rådhuset og Ski eldresenter Per time inkl. mva Per døgn inkl. mva Leie av parkeringsplass/periodekort Per mnd.: 1-3 mnd inkl. mva Fakturering og inkasso Per mnd.: 4-6 mnd inkl. mva Per mnd.: 7-9 mnd inkl. mva Per mnd.: mnd inkl. mva 10 kort for 12 mnd. Per kort inkl. mva Fakturagebyr Per faktura ekskl. mva 1. gangs purring Per faktura 1/10 av inkassosatsen 1/10 av inkassosatsen ingen mva 2. gangs purring Per faktura 3/10 av inkassosatsen 3/10 av inkassosatsen ingen mva Forsinkelsesrente i hht Finansdepartementets forskrift Prosent per år iht Finansdepartementets forskrift ingen mva

234 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Abonnement på sakspapirer Formannskapspapirer Per år ekskl.mva Kommunestyrepapirer Per år ekskl.mva Formannskap- og kommunestyrepapirer Per år ekskl.mva Etablererprøve for leder av serveringssted Per avlagt prøve ingen mva Kunnskapsprøve for salg eller skjenking av alkohol Per avlagt prøve ingen mva Gebyr for ambulerende bevilling/for enkelt anledning Per bevilling 290 Ingen mva Barnehage* Maksimal månedlig sats per barn, (husstandens samlede brutto årsinntekt over kr ) Minimum månedlig sats per barn, (husstandens samlede brutto årsinntekt mellom kr 0 og kr ) Per barn/mnd ingen mva Per barn/mnd ingen mva Kosttillegg i henhold til plasstørrelse Hel plass/mnd ingen mva * Juli måned er betalingsfri Søskenmoderasjon barn nr. 2 i barnehage Per barn/mnd ingen mva Søskenmoderasjon fra barn nr. 3 i barnehage Per barn/mnd ingen mva SFO 5 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd ingen mva 4 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd ingen mva 3 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd ingen mva Søskenmoderasjon 5 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd ingen mva Søskenmoderasjon 4 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd ingen mva Søskenmoderasjon 3 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd ingen mva Enkeltdag (når skolen er åpen) Per barn/dag ingen mva Enkeltdag (når skolen er stengt) Per barn/dag ingen mva Gebyr for sen henting av barn Per påbegynt kvarter ingen mva Levekår

235 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Praktisk bistand Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag: Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. - Under 2 G Per time ingen mva Maks. per måned ingen mva - 2G-3G Per time ingen mva Maks. per måned ingen mva - 3G-4G Per time ingen mva Maks. per måned ingen mva - 4G-5G Per time ingen mva Maks. per måned ingen mva - Over 5G Per time ingen mva Trygghetsalarm - Husstandens samlede inntekt under 3G - Husstandens samlede inntekt over 3G Maks. per måned ingen mva Per måned, analog linje ingen mva Per måned, GSM linje ingen mva Per måned, analog ingen mva linje Per måned, GSM linje ingen mva Etableringsgebyr ingen mva Kråkstadtunet Kostpris Per måned ingen mva Servicesenteret for eldre og uføre, Kirkeveien 3 Kaféen - Frokost inkl. mva - Middag Per porsjon inkl. mva

236 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Fotpleie Per behandling ingen mva Dagtilbud Opphold dagtilbud Kirkeveien 3 ekskl. mat og transport Per dag Iht. Statens satser ingen mva Opphold dagtilbud Langhus ekskl. mat og transport Per dag Iht. Statens satser ingen mva - Mat dagtilbud Langhus; frokost, middag, frukt og kaffe/te Per dag inkl. mva Egenbetaling for lunsj, Idrettsvn. 7/Kjeppestad gård Per dag /10 ingen mva Transport til og fra dagtilbud Tur/retur ingen mva. Rehabiliteringsavdelingen Bassengtilbud Dagbo Per semester ingen mva. Tekniske hjelpemidler, korttidsutlån 500 Boligkontoret ingen mva. Etableringsgebyr startlån Per lån ingen mva Inngå fastrenteavtale i lånetiden Per avtale ingen mva Endring av låneavtale ved prioritetsfravikelse, pantefrafall mv Per endring ingen mva Brudd på fastrenteavtale Per brudd ingen mva Termingebyr Per termin ingen mva Kultur og fritid Kråkstad samfunnshus, sporadisk utleie - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - torsdag per dag Storsal Gratis Gratis Gratis Spisesal Gratis Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Gratis

237 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Fredag - søndag, per dag Storsal ekskl. mva. - For pensjonister og funksjonshemmede Spisesal ekskl. mva. Kjøkken ekskl. mva. Hele huset ekskl. mva. Mandag - torsdag, per dag Storsal Gratis Gratis Gratis Spisesal Gratis Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Gratis Fredag til søndag, per dag Storsal ekskl. mva. - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Spisesal ekskl. mva. Kjøkken ekskl. mva. Hele huset ekskl. mva. Mandag - torsdag, per dag Storsal 725 Gratis Gratis Spisesal 520 Gratis Gratis Kjøkken 270 Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Fredag til søndag, per dag Storsal ekskl. mva. - For forretningsmessige kurs, private arrangementer, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Spisesal ekskl. mva. Kjøkken ekskl. mva. Hele huset ekskl. mva. Mandag - torsdag, per dag Storsal ekskl. mva. Spisesal ekskl. mva. Kjøkken ekskl. mva.

238 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Hele huset ekskl. mva. Fredag til søndag, per dag Storsal ekskl. mva. Spisesal ekskl. mva. Kjøkken ekskl. mva. Hele huset ekskl. mva. Kråkstad samfunnshus, fast utleie - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - torsdag, 1. kveld i uken fra tom Storsal Gratis Gratis Gratis Spisesal Gratis Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For pensjonister og funksjonshemmede Spisesal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal Gratis Gratis Gratis Spisesal Gratis Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Spisesal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie

239 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal ekskl. mva. Spisesal ekskl. mva. Kjøkken - - ekskl. mva. Hele huset ekskl. mva. Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For forretningsmessige kurs, private arrangementer, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Spisesal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Spisesal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Spisesal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Langhuset - sporadisk utleie - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - torsdag per dag Storsal Gratis Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Gratis Møterom 2. etg Gratis Gratis Gratis Tilfluktsrom Gratis Gratis Gratis «Bokkafe» Gratis Gratis Gratis Fredag - søndag, per dag Storsal ekskl. mva. Kjøkken ekskl. mva.

240 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Møterom 2. etg ekskl. mva. Tilfluktsrom ekskl. mva. «Bokkafe» ekskl. mva. - For pensjonister og funksjonshemmede Mandag - torsdag, per dag Storsal Gratis Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Gratis Møterom 2. etg. Gratis Gratis Gratis Tilfluktsrom Gratis Gratis Gratis «Bokkafe» Gratis Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal ekskl. mva. - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Kjøkken ekskl. mva. Møterom 2. etg ekskl. mva. Tilfluktsrom ekskl. mva. «Bokkafe» ekskl. mva. Mandag - torsdag, per dag Storsal 725 Gratis Gratis Kjøkken 270 Gratis Gratis Møterom 2. etg. 310 Gratis Gratis Tilfluktsrom 310 Gratis Gratis «Bokkafe» 570 Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For forretningsmessige kurs, private arrangementer, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg. Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie

241 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Mandag - torsdag, per dag Storsal ekskl. mva. Kjøkken ekskl. mva. Møterom 2. etg ekskl. mva. Tilfluktsrom ekskl. mva. «Bokkafe» ekskl. mva. Fredag til søndag, per dag Storsal ekskl. mva. Kjøkken ekskl. mva. Møterom 2. etg ekskl. mva. Tilfluktsrom ekskl. mva. «Bokkafe» ekskl. mva. Langhuset - fast utleie - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - torsdag, 1. kveld i uken fra tom Storsal Gratis Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Gratis Møterom 2. etg Gratis Gratis Gratis Tilfluktsrom Gratis Gratis Gratis «Bokkafe» Gratis Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For pensjonister og funksjonshemmede Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal Gratis Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Gratis Møterom 2. etg Gratis Gratis Gratis

242 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Tilfluktsrom Gratis Gratis Gratis «Bokkafe» Gratis Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal ekskl. mva. Kjøkken - Møterom 2. etg Gratis Gratis Tilfluktsrom Gratis Gratis «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie -

243 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Møterom 2. etg Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Waldemarhøy - sporadisk utleie - For lag og foreninger /kommunale avdelinger Mandag - torsdag pr dag Storsal m/kjøkken 520 Gratis Gratis Møterom 2. etg. Gratis Gratis Fredag, lørdag, søndag og helligdager Storsal m/kjøkken ekskl. mva. Møterom 2. etg. Gratis Gratis - Private arrangementer Mandag - torsdag Storsal m/kjøkken ekskl. mva. Fredag, lørdag, søndag og helligdager Storsal m/kjøkken ekskl. mva. Waldemarhøy - fast utleie - For lag og foreninger Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal m/kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Fredag, lørdag, søndag og helligdager Storsal m/kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - Private arrangementer Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal m/kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Fredag, lørdag, søndag og helligdager Storsal m/kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie

244 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Dagbo peisestue - sporadisk utleie - KUN For lag og foreninger /kommunale avdelinger Mandag - torsdag Peisestue m/kjøkken 410 Gratis Gratis Fredag, lørdag, søndag og helligdager Peisestue m/kjøkken ekskl. mva. Dagbo peisestue - fast utleie - KUN For lag og foreninger /kommunale avdelinger Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Peisestue m/kjøkken ekskl. mva. Fredag, lørdag, søndag og helligdager Peisestue m/kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie ekskl. mva. Skolelokaler sporadisk utleie - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - fredag per dag Gymsaler Gratis Gratis Gratis Auditorier, aula m Gratis Gratis Gratis Spesialrom Gratis Gratis Gratis Klasserom Gratis Gratis Gratis Grupperom Gratis Gratis Gratis Kantiner Gratis Gratis Gratis Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Lørdag - søndag, per dag Gymsaler ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva. Spesialrom ekskl. mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva.

245 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. - For pensjonister og funksjonshemmede Mandag - fredag, per dag Gymsaler Gratis Gratis Gratis Auditorier, aula m Gratis Gratis Gratis Spesialrom Gratis Gratis Gratis Klasserom Gratis Gratis Gratis Grupperom Gratis Gratis Gratis Kantiner Gratis Gratis Gratis Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Lørdag - søndag, per dag Gymsaler ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva. Spesialrom ekskl. mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Mandag - fredag, per dag Gymsaler ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva. Spesialrom ekskl. mva.

246 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Lørdag - søndag, per dag Gymsaler ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva. Spesialrom ekskl. mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Mandag - fredag, per dag Gymsaler 930 Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva. Spesialrom ekskl. mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Lørdag - søndag, per dag Gymsaler ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva.

247 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Spesialrom ekskl. mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Per time per uke i ett skoleår Gymsaler Gratis Gratis Gratis Auditorier, aula m Gratis Gratis Gratis Spesialrom Gratis Gratis Gratis Klasserom Gratis Gratis Gratis Grupperom Gratis Gratis Gratis Kantiner Gratis Gratis Gratis Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. - For pensjonister og funksjonshemmede Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Per time per uke i ett skoleår Gymsaler ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva. Spesialrom ekskl. mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva.

248 - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Per time per uke i ett skoleår Gymsaler ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva. Spesialrom ekskl. mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Per time per uke i ett skoleår Gymsaler ekskl. mva. Auditorier, aula m ekskl. mva. Spesialrom ekskl. mva. Klasserom ekskl. mva. Grupperom ekskl. mva. Kantiner ekskl. mva. Dagbo + badene: Gymsal ekskl. mva. Svømmehall m/gard ekskl. mva. Gymsal + svømmehall ekskl. mva. Leie Kontra kulturskole og kulturverksted (fast leie) - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - fredag per dag Store sal Gratis Gratis Gratis Lille sal, atelier og klasserom Gratis Gratis Gratis

249 Studioer Gratis Gratis Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. - For pensjonister og funksjonshemmede Mandag - fredag per dag Store sal ekskl. mva. For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Lille sal, atelier og klasserom ekskl. mva. Studioer ekskl. mva. Mandag - fredag per dag Store sal ekskl. mva. - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Lille sal, atelier og klasserom ekskl. mva. Studioer ekskl. mva. Mandag - fredag per dag Store sal ekskl. mva. Lille sal, atelier og klasserom ekskl. mva. Studioer ekskl. mva. Leie Kontra kulturskole og kulturverksted (sporadisk leie) - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) og pensjonister/funksjonshemmede Mandag - fredag per dag Hele huset ekskl. mva. Store sal og bandrom ekskl. mva. Lille sal, atelier og klasserom Gratis Gratis Gratis ekskl. mva. Studioer Gratis Gratis Gratis ekskl. mva. Lørdag - søndag Hele huset 900* 900* 950 ekskl. mva. Store sal og bandrom ekskl. mva.

250 For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Lille sal, atelier og klasserom Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva ekskl. mva. Studioer ekskl. mva. Mandag - fredag per dag Hele huset ekskl. mva. Store sal og bandrom ekskl. mva. Lille sal, atelier og klasserom ekskl. mva. Studioer ekskl. mva. Lørdag - søndag Hele huset 1 500* 1 500* ekskl. mva. - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Store sal og bandrom ekskl. mva. Lille sal, atelier og klasserom ekskl. mva. Studioer ekskl. mva. Mandag - fredag per dag Hele huset ekskl. mva. Store sal og bandrom ekskl. mva. Lille sal, atelier og klasserom ekskl. mva. Studioer ekskl. mva. Lørdag - søndag Hele huset 2 000* 2 000* 2 100* ekskl. mva. * for overnatting legges 50 % av rimeligste dagsbeløp til Store sal og bandrom ekskl. mva. Lille sal, atelier og klasserom ekskl. mva. Studioer ekskl. mva.

251 Utleie Kontra Kulturverksteds øvingsrom, Kontra kulturskoles bandrom og lyd/filmstudio ved Kontra kulturskole Utleiepriser fast utleie for ett halvår i 3 timer pr uke - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Bandrom 500* 500* 525 ekskl. mva. Lagerrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. - For pensjonister og funksjonshemmede Bandrom ekskl. mva. For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende * = det er 500 kr pr ungdom pr semester for en 3 timers økt Timepriser for kortere utleie: - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Lagerrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. Bandrom ekskl. mva. Lagerrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. Bandrom ekskl. mva. Lagerrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. Bandrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. - For pensjonister og funksjonshemmede Bandrom ekskl. mva. For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Studio ekskl. mva. Bandrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. Bandrom ekskl. mva.

252 Dagsleie lørdag/søndag: - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Studio ekskl. mva. Bandrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. - For pensjonister og funksjonshemmede Bandrom ekskl. mva. For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Studio ekskl. mva. Bandrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. Bandrom ekskl. mva. Studio ekskl. mva. Leie av Kråkstadhallen, Skihallen, Langhushallen og Siggerudhallen - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Trening - pris per time Gratis Gratis 100 Kamper/arrangementer pris per time ekskl. mva. - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Trening - pris per time Gratis Gratis 100 Kamper/arrangementer - pris per time ekskl. mva. - Bedriftsidrettslag i Ski Trening - pris per time ekskl. mva. Kamper/arrangementer - pris per time Lag og foreninger utenom Ski ekskl. mva. Kamper/arrangementer - pris per time ekskl. mva. - Utstillinger, messer, demonstrasjoner, konserter m.m. per dag ekskl. mva.

253 Leie av Follotrykk Arena - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Trening - pris per time Gratis Gratis 100 Kamper/arrangementer - pris per time per bane ekskl. mva. - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Trening - pris per time - for medlemmer av Ski IR Gratis Gratis 100 Kamper/arrangementer - pris per time per bane ekskl. mva. - Bedriftsidrettslag i Ski Trening - pris per time per bane ekskl. mva. Kamper/arrangementer - pris per time per bane ekskl. mva. - Lag og foreninger utenom Ski Trening - pris per time per bane ekskl. mva. Kamper/arrangementer - pris per time ekskl. mva. - Utstillinger, messer, demonstrasjoner, konserter m.m. per dag ekskl. mva. - Som ovenfor, men for lengre tidspunkt - per dag ekskl. mva. Leie av fotballbaner i Ski idrettspark, Langhus idrettspark og Siggerud idrettspark Kunstgress 11 er og gressbane (7 er og 5 er baner tilsvarende mindre) Alle lag Trening - pris per time Gratis Gratis 100 ekskl. mva Kamper/arrangementer pris per time ekskl. mva. - Bedriftsidrettslag i Ski Trening - pris per time ekskl. mva. Leie av kunstgressbane m/undervarme Ski idrettspark

254 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Alle lag Trening pris pr time Gratis Gratis 200 ekskl. mva Kamper/arrangementer man fre, pris per time 500 ekskl. mva Kamper/arrangementer fre-lør, pris per time 700 ekskl. mva Leie av friidrettsbane Ski idrettspark Alle lag Trening pris per time Gratis Gratis 100 ekskl. mva Stevner/arrangementer pris per time ekskl. mva Bibliotek Erstatning for tapt lånekort Per kort ekskl. mva. Nøkkelkort til lesesal Per kort ekskl. mva. Depositum for avtale på lesesalskort Per bruker ekskl. mva. Gebyrer - Voksne - 1. purring Per purring ekskl. mva. - Voksne - 2. purring Per purring ekskl. mva. - Barn - 1. purring Per purring Barn - 2. purring Per purring ekskl. mva. Erstatning av tapt materiale - veiledende priser - Bøker voksne Per bok ekskl. mva. - Bøker barn Per bok ekskl. mva. - Tegneserier Per hefte ekskl. mva. - Tidsskrifter Per tidsskrift ekskl. mva. - DVD Per DVD ekskl. mva. - Musikk-CD enkelt Per CD ekskl. mva. - Musikk-CD dobbel 2 CD'er ekskl. mva. - Lydbøker voksne Per bok ekskl. mva.

255 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. - Lydbøker barn Per bok ekskl. mva. - Språkkurs Per kurs ekskl. mva. - Enkel CD lydbok Per CD ekskl. mva. - PC-spill Per spill ekskl. mva. - Bygdebøker Per bok ekskl. mva. Andre inntekter - Kopieringsinntekter kort a 5 klipp Per kort ekskl. mva. kort a 10 klipp Per kort ekskl. mva. kort a 20 klipp Per kort ekskl. mva. kort a 100 klipp Per kort ekskl. mva. - Salg av bæreposer Per pose ekskl. mva. - Salg av bærenett Per nett Attestering stemplet RETT KOPI Per side 10 ekskl. mva. Kontra kulturskole - Sang Per semester ekskl. mva. - Piano Per semester ekskl. mva. - Gitar - klassisk Per semester ekskl. mva. - El-gitar Per semester ekskl. mva. - El-bass Per semester ekskl. mva. - Trekkspill Per semester ekskl. mva. - Fiolin Per semester ekskl. mva. - Cello Per semester ekskl. mva. - Kontrabass Per semester ekskl. mva. - Fløyte Per semester ekskl. mva. - Obo Per semester ekskl. mva.

256 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. - Klarinett Per semester ekskl. mva. - Saksofon Per semester ekskl. mva. - Trompet/kornett Per semester ekskl. mva. - Slagverk Per semester ekskl. mva. - Gitargruppe Per semester ekskl. mva. - Band * Per semester ekskl. mva. - Musikk ved livets begynnelse, 0-3 år Per semester ekskl. mva. - Spillopp'n, 4-5 år Per semester ekskl. mva. - Sangskatten *, 6-8 år Per semester ekskl. mva. - Barnekor *, 9-12 år (4.-7. kl) Per semester ekskl. mva. - Ungdomskor *, år (fra 8.kl) Per semester ekskl. mva. - Aspirantorkester (strykere) ** (Spilt 1-2 år) Per semester ekskl. mva. - Juniororkester (strykere) ** (Spilt 3-4 år) Per semester ekskl. mva. - Ungdomsorkester (strykere) ** (Spilt mer enn 4 år) Per semester ekskl. mva. - Noas Ark Per semester ekskl. mva. - Kunstverksted (fra 7 år, 2 kl.) Per semester ekskl. mva. * Halv pris for alle elever som får sang- eller instrumentundervisning ** Gratis for elever som får opplæring på strykeinstrumenter Fritidsklubbene Inngang juniorklubb ekskl. mva. Leie fritidsklubb ekskl. mva. Folkebad Ski bad: Enkeltbillett (1 times bading) Barn/honnør ekskl. mva.

257 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Enkeltbillett (1 times bading) Voksen ekskl. mva. Klippekort 10 klipp Barn/honnør ekskl. mva. Klippekort 10 klipp Voksen ekskl. mva. 1/2-års kort Barn/honnør ekskl. mva. 1/2-års kort Voksen ekskl. mva. Langhus bad: Enkeltbillett (1 times bading) Barn/honnør ekskl. mva. Enkeltbillett (1 times bading) Voksen ekskl. mva. Klippekort 10 klipp Barn/honnør ekskl. mva. Klippekort 10 klipp Voksen ekskl. mva. 1/2-års kort Barn/honnør ekskl. mva. 1/2-års kort Voksen ekskl. mva. Vann: Vann per m³ 17,93 17,93 20,05 ekskl. mva. Fast gebyr vann u/vannmåler (2,5m³ x BRA x pris/m³) 17,93 17,93 20,05 ekskl. mva. Abonnementsgebyr vann - bolig Per år ekskl. mva. Abonnementsgebyr vann - borettslag, sameier og boliger med mer enn to boenheter og felles måler Abonnementsgebyr vann - næring: Per år ekskl. mva. Forbruk < 500 m³ per år ekskl. mva. Forbruk m³ per år ekskl. mva. Forbruk > 5000 m³ per år ekskl. mva. Avløp: Avløp per m³ 15,52 15,52 15,52 ekskl. mva. Fast gebyr avløp u/vannmåler (2,5m³ x BRA x pris/m³) 15,52 15,52 15,52 ekskl. mva. Abonnementsgebyr avløp - bolig Per år ekskl. mva.

258 Abonnementsgebyr avløp - borettslag, sameier og boliger med mer enn to boenheter og felles måler Abonnementsgebyr avløp - næring: Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Per år ekskl. mva. Forbruk < 500 m³ per år ekskl. mva. Forbruk m³ per år ekskl. mva. Forbruk > 5000 m³ per pr ekskl. mva. Vannmålerleie: Vannmålerleie per bolig Per år ekskl. mva. Vannmålerleie øvrige bygg og næringsbygg: Liten måler Per år ekskl. mva. Middels måler Per år ekskl. mva. Stor måler Per år ekskl. mva. Ødelagt vannmåler ekskl. mva. Kontroll av vannmåler ekskl. mva. Avlesningsgebyr ekskl. mva. Slamtømming: Slamavskiller med WC tilknyttet Per år ekskl. mva. Slamavskiller med WC for flere boenehter¹ Per boenhet per år ekskl. mva. Slamavskiller gråvann (uten WC) Per år ekskl. mva. Slamavskiller gråvann for flere boenheter¹ Per boenhet per år ekskl. mva. Tett tank inntil 6 m³ Per år ekskl. mva. Tilleggsvolum ut over 6 m³ per m³ Per år ekskl. mva. Minirenseanlegg Per år ekskl. mva. Minirenseanlegg for flere boenheter Per år ekskl. mva. Renovasjon: Helårsrenovasjon (240 l beholder) Per år ekskl. mva.

259 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. Helårsrenovasjon Større (370 l beholder) Per år ekskl. mva. Helårsrenovasjon Mindre (140 l beholder) Per år ekskl. mva. Felles renovasjon¹ Per år ekskl. mva. Felles renovasjon Større Per år ekskl. mva. Felles renovasjon Mindre³ (240 l beholder) Per år ekskl. mva. Felles renovasjon Delt² Per år ekskl. mva. Felles renovasjon Nabodeling (370 l beholder) Per år ekskl. mva. Kompostrabatt (godkjent hjemmekompostering) Per år ekskl. mva. Hytterenovasjon Per år ekskl. mva. Gangtillegg restavfall per m: 7-27 m (26 tømminger/år) Per tømming ekskl. mva. Gangtillegg papir per m: 7-27 m (12 tømminger/år) Per tømming ekskl. mva. Gangtillegg papir per m: m (12 tømminger/år) Per tømming 3 3 ekskl. mva. Ikke hentet avfallsfraksjon (Tømmedag + 7 dager)/uke Per uke ekskl. mva. ¹ Gjelder på felles renovasjonspunkt hvor totalvolumet er l/uke/abonnement og volumbehovet hovedsakelig dekkes opp med 660 liter beholdere uten reduksjon i gebyr ²Gjelder volumbesparende løsninger som nedgravde løsninger, silo og containere ³Gjelder fellesløsninger hvor totalvolumet er likt eller mindre enn 70 l/uke/abonnent Feiing og tilsyn: Feiegebyr per pipeløp Per år ekskl. mva. Feiegebyr per pipeløp over 3 etasje Per år ekskl. mva. Engangsgebyrer for tilknytning: Boliger - Vann Per m² BRA ekskl. mva. - Avløp Per m² BRA ekskl. mva. Øvrige bygg - Vann, bygg til og med 500 m² BRA Per m² BRA ekskl. mva. - Vann, bygg BRA fra 501 m² Per m² BRA ekskl. mva.

260 Sats 2013 Sats 2014 Forslag 2015 Mva. - Avløp, bygg til og med 500 m² BRA Per m² BRA ekskl. mva. - Avløp, bygg BRA fra 501 m² Per m² BRA ekskl. mva. Tilknytningsgebyr Nordre Langen Per boenhet ekskl. mva.