Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHG-15/14677-1 86020/15 15.09.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 01.10.2015 HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER Forslag til vedtak: 1. Kommunalstyret for byutvikling tar kartleggingen av hermetikkfabrikker i Stavanger til orientering. 2. Basert på denne kartleggingen skal det utarbeides en temaplan for hermetikkfabrikker i Stavanger, som legger føringer for fremtidig vern og bruk av fabrikkbygningene, spesielt i de mest intakte industriområdene i Stavanger Øst. Sammendrag Byantikvaren har sommeren 2015 utarbeidet en oversikt over bevarte hermetikkfabrikker i Stavanger. Kartleggingen gir en oversikt over hva som er bevart, hvilken vernestatus de bevarte fabrikkene har, og hvilken kontekst de i dag befinner seg i. Det er i dag 23 bevarte hermetikkfabrikker som er bygd som industribygninger i Stavanger. I tillegg er det 16 bevarte bygninger som på et tidspunkt har huset hermetikkfabrikker, og fem bygninger som har fungert som hermetikkfabrikker, men som kun er delvis bevart. Det er revet 52 bygninger som har vært (eller huset) hermetikkfabrikker. Kartleggingen gir et faktagrunnlag for å vurdere behovet for vern av flere hermetikkfabrikker i Stavanger. Rådmannen foreslår å utarbeide en bevaringsplan for hermetikkfabrikkene etter modell av bevaringsplanen for sjøhusene, «Sjøhusrekken i Stavanger» (1993), og å sette i gang et informasjonsarbeid for å øke bevisstheten rundt hermetikkhovedstaden Stavanger. 1
Bakgrunn Den direkte foranledningen for kartleggingen er brev datert 24.10.14 fra Riksantikvaren i forbindelse med plan 2475p - Vindmøllebakken, og fylkesutvalgets vedtak av 0.11.14 relatert til plan 2472p Sollandkvartalet (Viking Sardine Factory). Her ber Riksantikvaren og Rogaland Fylkeskommune om at Stavanger kommune utarbeider en helhetlig plan som synliggjør hvordan kommunen vil ivareta den nasjonale kulturarven som hermetikkindustrien i Stavanger representerer. Målet er å konkretisere sporene av hermetikk-epoken, tydeliggjøre deres kontekst og forhindre ytterligere svekking av sporene av «hermetikkbyen Stavanger», som er av betydelig nasjonal og lokal verdi. Vesentlige samarbeidspartnere i kartleggingsprosessen har vært John Gunnar Johnsen og bøkene hans, «Gatelangs i hermetikkbyen», og Stavanger Hermetikkmuseum ved Erik Rønning Bergsagel 1 Stavanger Byarkiv / Nedre Strandgate - Stavanger Preseving Co (ca. 1910) Hermetikkhistorien Stavanger hadde på slutten av 1800-tallet allerede sine inntekter knyttet til sjøen. De stadige økte forekomstene av sild på starten av 1800-tallet førte til en betydelig næringsutvikling og befolkningsøkning. Men silda var lunefull, og dette førte til tilbakegang og konkurser i 1870-årene. Silde-epoken ble avløst av en ny tid, hvor seilskuter og sild forsvant ut til fordel for ny teknologi og nye satsninger. Stavanger fikk sine første gatelykter samtidig som den første hermetikkfabrikken i Øvre Strandgate 38 i det stille startet opp med røyking av brisling, for så å nedlegge dem med olivenolje i hermetisk lukkede bokser. En ny og lysere tid var i gjære. Hermetikkindustrien i Stavanger fant seg til rette i eksisterende bygningsmasse, både bolighus, sjøhus og andre lokaler som var egnet, eller som kunne ombygges til formålet. Etter hvert som næringen virkelig skjøt fart på slutten av 1890-tallet, ble det bygget dedikerte fabrikkbygninger. Gamle trehus ble revet til fordel for moderne fabrikkbygg i mur. Stavanger var en av Norges største industribyer, og i østre bydel vokste Norges største sammenhengende industriområde fram. I dag er det gjerne de store, formålsbygde fabrikkbygningene fra starten av 1900-tallet man assosierer med hermetikkbyen Stavanger. Det er også disse fabrikkene som i hovedsak er bevart. Sporene etter 1800-tallets pionerindustri er stort sett forsvunnet. 2
Hermetikkbyens svanesang var på mange måter varslet allerede på 1950-tallet, og på 1960-tallet fremsto de en gang så stolte fabrikker som små, urasjonelle, utdaterte og uten mulighet til å konkurrere internasjonalt. Utbredelsen av kjøleskap og fryseboks ga folk nye måter å konservere mat på. Nedgangen i hermetikkindustrien overlapper etter hvert med overgangen til «oljealderen». I 1982 var det tre produsenter av hermetisert sjømat igjen i Stavanger, mot 60-70 fabrikker i 1920. Bygningene ble i liten grad benyttet i den etterfølgende oljeindustrien. 2 - Stavanger sett fra Hagltånet på Tinnfabrikken / Stavanger byarkiv Saksopplysninger Kommunedelplanen for kulturminner (kulturminneplanen) trekker frem hermetikkfabrikkene som verdifulle brikker i Stavangers historie. I kulturminneplanen er flere hermetikkfabrikker markert i objektlisten. Dette er hovedsakelig de mest prominente og karakteristiske fabrikkbyggene, vurdert ut i fra arkitektur. Det er tidligere i liten grad tatt hensyn til kontekst og sammenheng når hermetikkfabrikker har blitt regulert til vern eller tatt inn i kulturminneplanens objektliste. Det har ikke tidligere vært noen helhetlig plan i Stavanger kommune for å ivareta bygningene, eller noen fullstendig oversikt over bestanden. I dag er det kun noen få steder i byen hvor man kan få et inntrykk av utbredelsen av hermetikkhovedstaden Stavanger, og bygingene er etter hvert kommet til å bli en «truet art». Ved utgangen av sommeren 2015 er det 23 bevarte hermetikkfabrikker i Stavanger. Totalt er det 39 bygg som har spilt en nøkkelrolle i fremstillingen av hermetikk som fortsatt helt eller delvis står, og 52 som er revet. Bygningene kan plasseres i følgende kategorier: Kategori Totalt antall Antall vernet (medio 2015) 1. Formålsbygde 23 11 hermetikkfabrikker 2. Andre bygninger benyttet i 16 12 fremstillingen av hermetikk 3. Vesentlig endrede bygg 5 2 relatert til hermetikkindustrien 4. Revne hermetikkfabrikker 52-3
3-1936 - Widerøes Flyfotosamling / Stavanger Byarkiv - Stavanger Øst - den gamle reperbanetomta Utdypende informasjon om kategoriene: 1. Denne gruppen inneholder formålsbygde fabrikklokaler som er bevart, og/eller har vesentlige bygningselementer og form i behold. Kontekst og praktiske hensyn er her også vurdert. Byggene har et karakteristisk industri-utseende. De stammer hovedsakelig fra tidlig 1900-tall. Det er i hovedsak disse formålsbygde hermetikkfabrikkene, 23 i tallet, som har en vesentlig opplevelsesverdi, alene og i sammenheng, i dag. 2. Denne gruppen inneholder bygninger i Stavanger hvor hermetikkindustrien i en periode har hatt tilhold. Dette er hus bygget med et annet formål, og som gjerne i dag også har et vesentlig annet utrykk enn industri for eksempel boliger/kontor/hotell. Hermetikkindustriens pionerer, samt småskalaproduksjon holdt til i denne typen bygg på slutten av 1800-tallet. Dette er bygg som i dag i liten grad har konkrete spor av hermetikkvirksomheten bevart. Mange av de aktuelle byggene er vernet fordi de ligger i verneområdene i sentrum. De er ikke spesifikt vernet i kraft av å være relatert til hermetikkindustrien. 3. Denne gruppen inneholder vesentlig endrede hermetikkfabrikker som vanskelig kan tilbakeføres til opprinnelig utseende, eller igjen gis en vesentlig opplevelsesverdi. 4. Hermetikkfabrikker som er revet. Også bygg revet som resultat av brann er med i denne oversikten. Samlet for alle kategorier er tre piper bevart. To av disse er vernet. Det finnes også mindre rester av tre piper. Dette er en av de mest påfallende kontrastene til det tidligere pipedekte industrilandskapet som pleide å preget bymiljøet. Vurdering De bevarte hermetikkfabrikkene (23) ligger spredt over hele byen, men med et tyngdepunkt i Østre bydel og langs Vågen i sentrum (se vedlagt kartutsnitt/nærmiljøanalyse). Byggene i sentrum har i stor grad et reguleringsmessig vern gjennom bevaringsplaner som omfatter det meste av eldre bebyggelse i sentrum. I Stavanger Øst er det en noe annen historie. Mange av bygningene som ikke har et reguleringsmessig vern ligger i dette området. Her er ennå mengden og 4
tettheten av fabrikkene påfallende, og dette gir et bilde og en forståelse av dimensjonene på datidens største sammenhengende industriområde i Norge. En annen vesentlig dimensjon ved dette området, er at selv om området har gjennomgått og gjennomgår vesentlige transformasjoner, er nærmiljøet til fabrikkene til dels bevart. Støttenæringer, samt småskala bebyggelse med arbeiderboliger, bygg som har huset skoler, barnehage, kooperativer og bedehus, der livene til arbeidere og deres familier utspilte seg, er ennå å finne i umiddelbar nærhet av fabrikkene. Sammen med nyere tids bebyggelse, både bolig og industri, har man innenfor et avgrenset område 200 år med historie om industri og samfunnsutvikling å vise til. Industribyggene har vist seg sårbare, og den ovennevnte opplevelsen av industriens størrelse og tilhørende kontekst er i ferd med å forsvinne. 57 hermetikkfabrikker er vesentlig endret eller revet, og nærområder vesentlig transformert. Særlig i Stavanger Øst var det i byens glansdager som industriby også en mengde fabrikker som produserte emballasje og andre produkter som var nødvendige i hermtikknæringen og dessuten industribygninger med helt andre formål. Summen av dette var et imponerende industriområde som man kan få et visst inntrykk av ved å studere de historiske fotografiene i denne saken. Dette industrilandskapet med sin «pipeskog» er i dag så godt som borte. Området langs den tidligere reperbanen i Stavanger Øst (vedlagt kartutsnitt) er det bystrøket hvor man i dag får best inntrykk av hermetikkbyen Stavanger. Det var nettopp i øst det industrielle tyngdepunktet til næringen etter hvert havnet. Av begge årsaker er dette et særlig aktuelt og interessant område å ta vare på. Det er her et mangfold av både fabrikker, støttenæringer og sosiale funksjoner som fortsatt til dels er bevart. 2 - Hermetikkfabrikker langs reperbanetomta, 2015 / Google Enkelte av bygningene her er nennsomt transformert, mens andre er foreslått revet eller betydelig omformet. Det gjelder blant annet de tidligere nevnte prosjektene Vindmøllebakken og Sollandkvartalet, to områder som ikke har vært vernet. Så langt det er mulig bør vi unngå en ytterligere fragmentering av det siste området i byen hvor sporene av hermetikkindustrien har et betydelig nærvær. Rådmannen mener at det trengs en plan for vern og forvaltning av de gjenværende minnene fra hermetikkindustrien. En verneplan, som også legger til rette for ny bruk, vil være en god og viktig investering for å bevare sporene av hermetikkhovedstaden, Stavanger. Det er også et ønske å sondere muligheten for å øke bevisstheten rundt hermetikkhistorien gjennom for eksempel utstillinger og informasjonsoppslag sammen med MUST/Hermetikkmuseet i det aktuelle byområdet. 5
Konklusjon En stor mengde hermetikkfabrikker og fabrikker som har huset støttenæringer er revet. Fragmenter av hermetikkbyen Stavanger kan likevel fremdeles oppleves, særlig i Stavanger Øst, der mange av de 23 bevarte hermetikkfabrikkene ligger. Denne kartleggingen bør danne grunnlag for utarbeidelse av en temaplan for vern og fornyelse av de bevarte hermetikkfabrikkene, og da særlig de miljøene som oppleves som mest helhetlige industrimiljøer. Konkret gjelder dette først og fremst området langs den gamle reperbanen i Stavanger Øst. De gjenværende fabrikkbyggene og deres kontekst bør sikres ved anledning i fremtidig reguleringsarbeid, kommuneplan og kulturminneplanen. Frem til dette skjer, anbefaler rådmannen at det utarbeides en plan av samme type som «Sjøhusrekken i Stavanger», hvor målsetninger for vern og fornyelse, samt forslag til vernebestemmelser inngår. Gunn Jorunn Aasland direktør Hanne Windsholt byantikvar Knut Haaland Grøttland saksbehandler Vedlegg: 1 Oversikt over hermetikkfabrikker 2 Kartutsnitt / Nærmiljøanalyse Stavanger Øst-Reperbanetomten 3 Utdypende informasjon og bilder av objektene 4 Skjematisk oversikt over hermetikkfabrikker, eksisterende og revede 5 Fylkesrådmannens innsigelse til plan 2472p 6 Fylkesrådmannens innsigelse til plan 2472p melding om vedtak 7 Riksantikvarens brev 24.10.14 ang. plan 2472p Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 6