Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no



Like dokumenter
Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Fettstoffer og kolesterol

Hva er egentlig (god) helse?

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Vil du være med i en undersøkelse?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Vanlig mat som holder deg frisk

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Spis for livet - spis for hjertet

Velge gode kilder til karbohydrater

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Leve med FH. i Form og

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

DET SKUMLE SALTET. Nettverkssamling 5. desember 2014

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Utviklingen i norsk kosthold

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Kostrådene i praksis

Velg sunnere på idrettsarenaen

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Sjømat og helse hos eldre

Forebygging av hjerteog karsykdom

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Nasjonale retningslinjer/råd

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Skolemat viktig for elevene og skolen?

ABONNEMENTSORDNINGEN

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Transkript:

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD, Mills DA

INNHOLD Risikofaktorer og risiko for hjerte- kar sykdom Hva kan du gjøre selv? Hvor mye er det som skal til? 3

Livsstilsblogg: http://www.agderposten.no/sport/den-ukjente-risikoen-1.1451218 4

Hvor mange har høyt kolesterol? Kolesterolnivå øker med alderen 1-2 % av menn og kvinner i alderen 30-45 år har kolesterol på 8 mmol/l Høyt kolesterolnivå gir ikke symptomer Antas at mange har høye verdier uten å vite om det selv Tidsskr Nor Laegeforen. 2007 Oct 4;127(19):2537-41. Risk factors for myocardial infarction, stroke and diabetes in Norway.Graff- 5 Iversen S, Jenum AK, Grøtvedt L, Bakken B, Selmer RM, Søgaard AJ.

Uoppdaget sykdom 110 000 (+) med uoppdaget type 2 diabetes 10-15 000 (+) med arvelig høyt kolesterolnivå Arvelig høyt kolesterol:http://nktforfh.no/ 6

40-årskontrollen Du må måle deg for å finne ut om du har høye verdier av viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Frem til 2003 fantes 40-års kontrollen; «EU-sjekk» for helsen din I dag er det ditt ansvar å måle deg for å finne ut om du har høye verdier Sosiale forskjeller i hvem som får denne muligheten i dag Foto: Brukes med tillatelse

Kan apotek (eller andre) ta over 40-årskontrollen? Foto: Camilla Maarud (privat) Svendsen et al. Vaskulære Helseundersøkelser i Apotek: VISA-studien. 8

Kjenn risikoverdiene dine Foto: Privat Mål kolesterol, blodtrykk og blodsukker Amerikanske retningslinjer anbefaler å måle kolesterol og blodtrykk fra 20-30 års alder I Norge anbefales det å sjekke seg om man har høye verdier i familien Kan måle det hos fastlege eller på apotek USA: http://www.heart.org/heartorg/conditions/heart-health-screenings_ucm_428687_article.jsp#.vq47c_nhahc Norge: https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/444/nasjonal-retningslinje-for-individuellprim%c3%a6rforebygging-av-hjerte-og-karsykdommer-is-1550.pdf 9

Gunstige verdier Kolesterol < 5 mmol/l Blodtrykk: <130/85 mmhg Langtidsblodsukker <6,5 % https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-individuell-primerforebygging-av-hjerte-ogkarsykdommer 10

Gir kunnskap om verdier beskyttelse? Vil det å få vite at: Du har forhøyet hjerte-kar risiko Hjertet ditt er eldre enn deg selv motivere deg til å ta tak i helsen din? Undersøkes i doktorgradsprosjekt: Vaskulære Helseundersøkelser i apotek (VISA-studien) 11

Hjertealder Risikokalkulator lansert i Storbritannina i 2014 Motivere til livsstilsendringer hvis hjertet ditt er eldre enn deg selv Små endringer i hver enkelt faktor (som kolesterol og blodtrykk) kan ha stor effekt på å redusere hjertealder og hjerte-kar risiko Beregn din hjertealder her: http://www.jbs3risk.com/jbs3risk.swf

Risikofaktorer Hva kan du IKKE gjøre noe med? Arv Kjønn Alder Feil på gener Hva KAN du gjøre noe med? Miljø (Usunt) kosthold Fysisk (in)aktivitet Røyking Overvekt Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Høyt blodsukker

Trange blodårer/åreforkalkning Underliggende årsak til bl.a hjerteinfarkt Arv + miljø Fettstoffer legger seg i åreveggen og gjør den trangere Naturlig prosess som starter tidlig i livet Påvirkes av livsstil Sammenligning med tetting av kjøkkenvask McGill HC, Jr., McMahan CA, Zieske AW, et al. Association of Coronary Heart Disease Risk Factors with microscopic qualities of coronary atherosclerosis in youth. Circulation 2000;102(4):374-9. 14

Dette må ikke i kjøkkenvasken: Ribbefett Baconfett Stekefett generelt Sauser Supper Stekeoljer Kaffegrut Dette fettet liker ikke blodårene dine: Ribbefett Baconfett Stekefett som hardt smør og hard margarin Sauser og supper laget på fete meieriprodukter Kokekaffe http://www.klikk.no/bolig/vedlikehold/article1638225.ece

Hvordan få ned kolesterol og andre fettstoffer i blodet? Mindre/bytt ut: Mer/bytt til: Fett: Kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter Hardt smør og harde margariner Fete melk- og meieriprodukter Karbohydrater: Tilsatt sukker Fett: Fisk og tran Oljer og myke/flytende margariner Nøtter og frø Karbohydrater: Grønnsaker, bønner og belgfrukter Grove kornprodukter Spesielt gunstig: havre og bygg Foto: Privat

Visste du at matvarer med Hva påvirker blodtrykket? inneholder mindre salt enn tilsvarende produkter? Blodtrykk Stress Salt (natrium) i maten ------------------------------------------- Plantemat (kalium) Magre meieriprodukter (kalsium) Nøtter og frø (magnesium) Blodtrykk Kilde: Faktaark LHL & DASH-dietten

Jo mer fysisk aktivitet jo bedre? Fysisk aktivitet vinner i snitt 8 leveår med god helse Moderat nivå reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer med 20-30 % Høyt nivå reduserer risiko med 30-40 % Helsedirektoratet (2014): Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet. Li,J. 2. Curr Opin Cardiol (2013)

Kostråd Helsedirektoratet Små grep - stor forskjell Troverdige https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/1014/helsedirektoratets%20kostr%c3% A5d%20IS-2377.pdf 19

Dette har vi jo hørt før- det funker ikke <1 % følger kostrådene Nordic monitoring of diet, physical activity and overweight (2011): http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:701468/fulltext01.pdf 20

Enkelt å ta raske, sunne valg i hverdagen http://www.nokkelhullsmerket.no/ http://brodogkorn.no/fakta/brodskalaen/ 21

Take home message Smart å kjenne til risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Du må måle deg for å vite om du har høye verdier av kolesterol, blodtrykk og blodsukker; kroppen sier ikke ifra Ikke så mye som skal til for å redusere høye verdier Mest å vinne på å starte forebygging I DAG 22

SAMARBEIDSPARTNERE: University of Minnesota: David R. Jacobs Interessekonflikter: Direkte forskningsmidler: Universitetet i Oslo Wedel Jarlsberg Fond Mills DA Indirekte forskningsmidler: Boots Norge AS Boots apotek: Kjersti W. Garstad Lisa Mørch-Reiersen Maren Hoff Mills DA: Marte Byfuglien Vibeke Telle-Hansen Universitetet i Oslo Kjetil Retterstøl Høgskolen i Oslo og Akershus Beate Østengen Ida Tonning Røyseth 23