Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1
Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS: hvorfor helhetlig og ikke stykkevis og delt.. 2
Kommunene har et stort ansvar Forebygge Håndtere Media Kriseledelse Ta hånd om rammede/pårørende 3
Sivilbeskyttelsesloven (lov av 25. juni 2010 nr 45, trådte i kraft 01.01.11) 14 helhetlig ROS-analyse: kartlegge 15 beredskapsplan Forskrift om kommunal beredskapsplikt (7.oktober 2011) Veileder til den kommunale beredskapsplikten Veileder FM tilsyn med kommunene Før sommeren: Veileder helhetlig ROS 4
Samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene Kommunene: har grunnleggende ansvar for befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder Forarbeid til loven: Manglende oppfyllelse av kommunal beredskapsplikt vil kunne ha betydelige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier 5
Hensikt - kommunal beredskapsplikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste lokal samfunn I et samfunnssikkerhetsperspektiv handler dette om kommunens ansvar for å: ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet påse ivaretakelse av kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur Både innen egne ansvarsområder og ovenfor andre leverandører av viktige funksjoner samordne på tvers av sektorene i kommunen være pådriver overfor andre samfunnssikkerhetsaktører ha god beredskap for å håndtere uønskede hendelser 6
Kommunal beredskapsplikt og annet beredskapsansvar i kommunen Kommunal beredskapsplikt Brann og redning Helse og sosial Teknikk og miljø Kultur Plan og bygg Skole og oppvekst 7
Hva er kommunen i beredskapsplikten Kommunen: kommunen som et geografisk område Kommunen som planmyndighet for det nevnte området Kommunen som en virksomhet som leverer mange kritiske tjenester til befolkningen, Kommunen (virksomheten) og befolkningen er også avhengig av andre tjenester (strøm, tele, forsyninger osv.) på disse områder vil kommunen måtte innta en rolle som pådriver overfor disse aktørene 8
Et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid Kommunen skal jobbe helhetlig og systematisk på tvers av sektorene i kommunen Et helhetlig samfunnssikkerhetsarbeidet handler om å kartlegge, forebygge, ha beredskap og evne til å håndtere uønskede hendelser og læring og utvikling Kartlegging Det systematisk samfunnssikkerhetsabeidet handler om kontinuerlig forbedring og utvikling av samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunen (internkontroll) Evaluering og utvikling Mål og forankring Gjennomføring 9
Grunnlag: Helhetlig ROS Helhetlig ROS er en gjennomgående bestemmelse i kommunal beredskapsplikt: tenke klokt på forhånd Beredskapsplikten gir krav til formål og omfang ( 1) gjennomføring av ROS-analyse visse minimumskrav ( 2) oppfølging av analysen ( 2, 3, 4, 7) evaluering, revisjon og dokumentasjon ( 6, 8 og 9) 10
Hva kan skje? 11
Forskriften sier om helhetlig ROS 12
Nivå Eksempler på risiko- og sårbarhetsanalyser Offentlig forvaltning Eksterne aktører Stat - Nasjonalt risikobilde, (departement, sektormyndigheter) Fylkesmann - FylkesROS Kommune - Helhetlig ROS Virksomhet/fagområde - ROS-analyse av kommunal virksomhet/fagområde - ROS-analyse for drikkevannforsyning, helse- og brannberedskap - ROS-analyse i utbyggingsplaner iht. plan- og bygningsloven - ROS-analyse av kraftforsyningen - ROS-analyse av storulykkevirksomhet 13
Hvorfor helhetlig ROS? Kommunens mange roller forutsetter et helhetlig perspektiv på ROSanalysen For å unngå en sammenstilling av kommunens sektorvise ROS, uten at gjensidige avhengigheter, andre forhold i kommunen og forhold i nærliggende områder blir berørt Synliggjøre kommunens viktige samordningsrolle fremme kommunens samfunnssikkerhetsansvar på tvers av kommunes virksomhetsområder, og hvordan disse påvirker hverandre få et helhetlig samfunnssikkerhetsarbeidet må ROS ha oppmerksomhet på alle fasene i samfunnssikkerhetsarbeidet: kartlegge/forebygge/forberede/håndtere/evaluering og utvikling 14
Hva finnes i dag? Det ser også ut til at hos en del kommuner er ROS lite forankret i kommunens ledelse Lite kobling mellom ROS, forebyggende tiltak og beredskapsplanlegging Viktige lokale risikoforhold mangler i analysen Stor vekt på plassering i risikomatrise, delvis ut fra tvilsomme forutsetninger Lite verbal drøfting gjør det umulig å vite hva man bygger på Veldig lite analyse av sårbarhet det blir ofte en ren risikoanalyse Lite utvikling og revisjon 15
Uønsket hendelse : Helhetlig-ROS: Overordnet nivå. Det skal fokuseres på å identifisere følgende typer uønskede hendelser: Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser Uønskede hendelser som berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Risiko- og sårbarhet 16
Modell: 17
Hver enkelt hendelse skal analyseres: Årsaker og sannsynlighet Sårbarhet Konsekvenser Usikkerhet 18
Sårbarhetsvurdering, kritiske samfunnsfunksjoner Forsyning av mat og medisiner Ivaretakelse av behov for husly og varme Forsyning av elektrisitet Forsyning av drivstoff Tilgang til elektronisk kommunikasjon Forsyning av vann og avløpshåndtering Fremkommelighet for personer og gods Oppfølging av særlig sårbare grupper Ivaretakelse av nødvendige helse- og omsorgstjenester Nød- og redningstjeneste Kommunens kriseledelse og krisehåndtering 19
Hva må vi ha for å gjennomføre en helhetlig ROS? Kompetanse om risiko- og sårbarhetsanalyser Kunnskap om kommunen Sikre inkluderende prosesser der de som kan noe relevant blir dratt med Dokumentere! 20
Kunnskap om kommunen: Naturgitte forhold Samfunnsmessige forhold; sosiale, demografiske og økonomiske forhold Samferdsel (veg, bane, luft, sjø) Næringsvirksomhet/industri Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur Planer for fremtidig utvikling Fremtidig klima 21
Kunnskap: Risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført av virksomheter/fagområder i kommunen Risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført på fylkesnivå Nasjonalt risikobilde Rapporter og temakart fra fagetater, for eksempel skredog flomfarekart Evalueringer og andre rapporter om tidligere hendelser med store konsekvenser Rapporter fra tilsyn og øvelser Eksterne analyser av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner (eksempler kan være politiets responstid i kommunen utenom kontortid eller hyppighet og varighet av strømbrudd i kommunen) 22
Eksempler på uønskede hendelser: Naturhendelser Ekstremvær Fjellskred Pandemi Flom Skog/gressbrann Store ulykker Atomulykke Skipsulykke Farlige stoffer Offshore-ulykke Transportulykke Stor brann 23
Brannvesenets rolle og oppfølging av helhetlig ROS Vi anbefaler at helhetlig ROS utarbeides i et prosjekt med bred deltakelse Brannvesenet er naturlige representanter i både prosjektgruppen og i analysemøter. Brannvesenets ros-analyse og annen aktuell dokumentasjon fra brannvesen er naturlige grunnlagsdokumenter Helhetlig ROS danner grunnlag for innspill og scenarioer for brannvesenets ROS og planer, innspill til behov og dimensjonering av aktuelle ressurser og bakgrunn for øvelser i kommunen der også brannvesenet deltar 24
Lærdal 18.januar 2014 25
So what? Oppfølging Under arbeidet med helhetlig ROS noteres forslag til tiltak forebyggende tiltak og beredskapstiltak. Disse bringes videre til det oppfølgingsarbeidet som skal skje når ROS-analysen er gjennomført. For da sier forskriften: 26
Oppfølgingsplanen kan bl.a. inneholde forslag til Forebyggende og skadebegrensende tiltak i arealplanleggingen. Funn som må analyseres videre eller kartlegges bedre i ROS for utbyggingsplaner Mer detaljerte ROS-analyser i virksomhetene Tiltak i sektorene hvis ROS-analysen har avdekket sårbarhet under store hendelser (for eksempel i hjemmetjenesten) Tiltak for å sikre forsyning under hendelser, for eksempel telefoni/samband og nødstrøm Tiltak som pådriver i forhold til eksterne aktører Informasjonstiltak rettet mot befolkningen om egenbeskyttelsestiltak 27
Oppfølging Forebyggende tiltak Helhetlig ROS Plan for oppfølging Beredskapsplanlegging Kommunen som pådriver 28
Brannvesenets rolle i overordnet beredskapsplan Viktig med bevissthet rundt brannvesenets rolle brannvesenet er kommunes viktigste redningsressurs behov for tilpasning av denne på bakgrunn av funn i helhetlig ROS? Samarbeid om samordning av beredskapsplanlegging i kommunen opptil kommunen å organisere arbeidet og integrere brannvesenet, for eksempel i: arbeidet med å samordne og integrere overordnet beredskapsplan i kommunene kriseledelse, krisekommunikasjon og som aktør i kommunenes krisehåndtering arbeidet med i kommunens arbeid med ressursoversikter og varslingslister i kommunens ev. planer for evakuering og befolkningsvarsling 29
Spørsmål? 30