Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver
Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger
Roeavkaring Kommunestyret/Bystyret Innstie Poitisk nivå - offentig Formannskapet Tiretteegge / gi råd Administrasjonssjefen Adm. nivå internt?
Budsjett/regnskap - kommune Driftsbudsjett/ regnskap: Investeringsbudsjett/ regnskap: Løpende inntekter Investeringsinntekter Løpende utgifter Investeringsutgifter Resutat Resutat Baanse en oversikt over eiendeer, egenkapita og gjed Økonomipan
Regnskapets måsettinger Besutningstaking Kontro
Finansiet orientert regnskapssystem Umiddebar innbetaing Senere innbetaing Senere ubetaing Umiddebar utbetaing Inntekter Utgifter Lønnsomhetsinntekt Ikke ønnsomhetsinntekt Ikke kostnader Kostnad
Styringsprobemet i privat og offentig sektor - Institusjonet - (Kide: Monsen, 2009)
Styringsprobemet i privat og offentig sektor - Økonomisk - Forretningsvirksomhet Forvatningsvirksomhet Kostnad Produkt Sag Inntekt Profitt Inntekt Prioritering Utgift Produkt Veferdseffekt
Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Pensjonspremie Pensjonskostnad Utgiften Kostnaden Premieavvik Inntekte n
Det kreves overskuddsikviditet Personig budsjett Dan Lorentzen: Personig regnskap Dan Lorentzen: Inntekt 30 000,00 Huseie -10 000,00 Strøm -3 000,00 Biutgifter -5 000,00 Mat -5 000,00 Kær -2 000,00 Pensjonskostnad -2 000,00 Andre utgifter -3 000,00 Disp.ved mnd sutt - Inntekt 30 000,00 Huseie -10 000,00 Strøm -3 000,00 Biutgifter -5 000,00 Mat -5 000,00 Kær -2 000,00 Pensjonspremie (regning) -3 000,00 Andre utgifter -3 000,00 Disp.ved mnd sutt -1 000,00 Hva hvis man ikke har da??????
Logisk brist?? Hvordan ska Dan få betat pensjonsregningen sin da han ikke har penger på bok? Ta opp angsiktig ån? Kassekreditt? Forhande med pensjonseverandør (Henstandsrente/Forsinkesesrente)? Annet forsag?
Økonomibestemmeser i ov og forskrift Roer Administrasjonens roe er å tiretteegge budsjett og økonomipangrunnaget i den form kommunestyret har bestemt. Adm.sjefen har ingen rett eer pikt ti å avgi en baansert innstiing i budsjett og økonomipan. Det er formannskapet som etter oven ska avgi sik innstiing. Regeverket er ikke ti hinder for at kommunestyret kan be adm.sjefen utarbeide et baansert forsag. Hvis adm.sjefen har utarbeidet forsag - kan fremmes som innstiing med form.skapets endringer. Da må det angis hvem som stemte for hvike endringer.
Økonomibestemmeser i ov og forskrift Roer Formannskapet kan avgi en det innstiing og det er ikke krav ti aminneig ferta for ett av forsagene. Men, ae framsatte forsag ska være fustendige, det vi si i baanse! Samtige forsag som er stemt over i formannskapet ska egges ut ti offentig ettersyn og ska framsties samet i ett dokument. Kommunestyret ska da votere over ae framsatte forsag fra formannskapet. Det er bundet andregangs votering meom de forsag som fikk fest stemmer. Budsjett og økonomipan vedtas med aminneig ferta.
Økonomibestemmeser i ov og forskrift Roer Kommunestyrets budsjettkompetanse - bestemme de økonomiske rammene og hvor mye som ska benyttes ti uike oppgaver/tjenester. Kan ikke deegeres! Kommunestyrets vedtak er bindende for underordnet organ. K-styret avgjør sev hvike fumakter underordnet organ ska ha ti ytterigere inndeing av tidet økonomisk ramme.
Økonomibestemmeser i ov og forskrift Økonomibestemmesene i ov og forskrift gir en rekke overordnede roeavkaringer knyttet ti økonomistyringen. Det be innført nye bestemmeser fra 2001. Hensiktene var; Nasjona styring av kommuneforvatningen kommune-sektoren står for en vesentig de av produksjonen, syssesettingen og etterspørseen i norsk økonomi Økonomisk internstyring - sikre en forsvarig økonomiforvatning og effektiv ressursutnyttese Ree demokratisk innfytese - sikring av ree demokratisk innfytese på økonomiske disposisjoner fra fokevagte og vegere
Økonomisk styring i offentig forvatning Kommuneovens formåsbestemmese: Legge forhodene ti rette for et funksjonsdyktig kommunat og fykeskommunat fokestyre, og for en rasjone og effektiv forvatning av de kommunae feesinteresser innenfor rammen av det nasjonae feesskap og med sikte på en bærekraftig utviking. Kommuneovgivningen: Fokus på bevigningsstyring (avvik meom budsjett og regnskap) Departementet har agt vekt på å utforme de nye økonomibestemmesene sik at må- og resutatstyring kan anvendes i kommunene og fykeskommunene
Økonomisk styring i offentig forvatning Mer rammepreget regeverk - Kommunene må mer aktivt toke ov- og forskriftsbestemmeser Regene fokuserer på overordnede forhod - Kommunestyrets virke - Ingen særskite reger om deegasjon av budsjettmyndighet Enkete forskrifter fjernet eer forenket - Økonomipanforskriften er fjernet - Forskrift om avdragstid og andre ånevikår be også fjernet
Økonomipan 44 Økonomipan 1. Kommunestyret ska en gang i året vedta en ruerende økonomipan. 2. Øk.panen ska omfatte minst de 4 neste budsjettår. 3. Øk.panen ska omfatte hee kommunens virksomhet og gi en reaistisk oversikt over sannsynige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i panperioden. Panen ska være satt opp på en oversiktig måte. 4. I øk.panen ska det for hvert enket år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. 5. Depaner/sektorpaner ska integreres i øk.panen og bruken av mider ska innarbeides.
Økonomipan 44 Økonomipan 6. Kommunestyret vedtar sev øk.panen og endringer i denne. Vedtak treffes på grunnag av innstiing fra formannskapet. 7. Innstiingen ti øk.pan, med de forsag ti vedtak som foreigger, ska egges ut ti offentig ettersyn i 14 dg. Dette gjeder ikeve ikke for innstiing vedrørende endringer i panen. 8. Øk.panen og endringer i denne oversendes dep. ti orientering (de. fykesmannen) Loven er uttømmende - ikke behov for forskrifter. Krav ti innhod og framstiing gitt direkte i oven.
Økonomipan Hensikt med øk.panegging Behov for å syniggjøre angsiktige konsekvenser av titak i årsbudsjettet. Kommunestyrets må og strategier de nærmeste år må komme ti uttrykk - basert på kommunepanen. Pansamordning - mindre panaging. Kommunepanens handingsprogram kan være identisk med økonomipanen. Må være kobing for å tifredsstie kravet om reaistisk økonomipanegging.
Økonomipan Krav som føger av ovteksten Reaismekravet gjeder gjennom året. Ved avvik i årsbudsjettet ska konsekvensjusteringer gjøres. Ingen formee krav ti hovedoversikter eer andre framstiinger og kommunestyret avgjør sev hvordan øk.panen ska presenteres. Rueres hvert år - kommunestyret avgjør sev nårtid og om den ska behandes samtidig med årsbudsjettet. Driftsresutatet hvert år ska være tistrekkeig ti å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger
Økonomipan Saksbehandingsreger Formannskapet innstier - kan være det innstiing. Ikke krav ti aminneig ferta for ett av forsagene. Ae framsatte forsag ska være fustendige. Hvis adm.sjefen har utarbeidet forsag - kan fremmes som innstiing med form.skapets endringer. Da må det angis hvem som stemte for hvike endringer. Samtige forsag som er stemt over i form.skapet ska egges ut ti offentig ettersyn og ska framsties samet i ett dokument.
Økonomipan Saksbehandingsreger Kommunen ska vurdere om 14 dg. off. ettersyn er nok. Dette av hensyn ti demokratiaspektet. Vurderingen kan ikke etterprøves. Ettersyn gjeder ikke konsekvensjusteringer. Votering over ae framsatte forsag fra form.skapet. Bundet andregangs votering meom de forsag som fikk fest stemmer. Aminneig ferta.
Årsbudsjettet 45 Årsbudsjettet 1. Kommunestyret ska innen årets utgang vedta budsjett for kommende kaenderår. 2. Kommunestyret vedtar sev årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtak treffes på grunnag av innstiing fra formannskapet. 3. Innstiingen ti årsbudsjettet, med ae forsag ti vedtak som foreigger, egges ut ti offentig ettersyn minst i 14 dg. Dette gjeder ikeve ikke for innstiing vedrørende endringer i årsbudsjettet. 4. Vedtak om årsbudsjett, samt tihørende saksdokumenter over-sendes dep. ti orientering (de. fykesmannen)
Årsbudsjettet Årsbudsjettet ska : Legge ti rette for må- og rammestyring. I tiknytning ti den enkete bevigning ska kommunestyret angi må og premisser knyttet ti bruken av bevigningen. Settes opp i baanse. Årsbudsjettet kan : Fastsettes netto. Tipasses ansvarsstruktur. Innehode avsetninger ti bruk i senere budsjettår.
Årsbudsjettet Årsbudsjettets oppgaver Angi prioriteringer Informere innbyggerne Angi øk. fumakter Informere off. myndigheter Nytt i forhod ti tidigere ov: Automatisk ovighetskontro er erstattet av betinget ovighetskontro.
Årsbudsjettet 46 Årsbudsjettets innhod 1. Årsbudsjettet er en bindende pan for kommunens mider og anvendesen av disse i budsjettåret. I bevigninger ti formå kan det ikeve gjøres fradrag for tihørende inntekter(netto). Kravet om budsjetthjemme fravikes etter andre rettsige forpikteser. 2. Årsbudsjettet ska omfatte hee kommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet ska være reaistisk. Det ska fastsettes på grunnag av forventede inntekter og utgifter. 4. Årsbudsjettet ska være stit opp på en oversiktig måte. Kommunestyrets prioriteringer, samt de måsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, ska komme tydeig fram.
Årsbudsjettet 46 Årsbudsjettets innhod 5. Årsbudsjettet ska være inndet i en driftsde og en investeringsde. 6. Det ska budsjetteres med et driftsresutat som minst er tistrekkeig ti å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes mider ti senere bruk. 8. Departementet kan gi nærmere reger om årsbudsjettet. I disse regene kan det sties krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens samede virksomhet.
Årsbudsjettet 47 Årsbudsjettets bindende virkning 1. Kommunestyrets bevigninger i årsbudsjettet er bindene for underordnede organer. Dette gjeder ikke for utbetainger kommunen er rettsig forpiktet ti å foreta. 2. Skjer det endringer i året som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, ska adm.sjefen gi meding ti kommunestyret. 3. Får kommunestyret sik meding, ska det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjeder når det på annen måte gjøres kjent med forhod som kan bety vesentig svikt i inntekter eer vesentige økninger i utgifter i forhod ti budsjettet.
Forskrift om årsbudsjett noen definisjoner v Budsjettmyndighet Myndighet ti å vedta, herunder reguere årsbudsjettet både for inntekter og bevigninger. v Bruttobevigning Øvre ramme for utgifter/utbetainger/avsetninger ti formå uavhengig av inntekter/innbetainger som er direkte henførbar ti formået. v Nettobevigning Øvre ramme for utgifter/utbetainger/avsetninger ti formå etter fradrag for de inntekter/innbetainger som er direkte henførbar ti formået. v Disponeringsfumakt Myndighet ti å disponere bevigninger i budsjettet (anvisn.myndighet).
Forskrift om årsbudsjett Dersom kommunestyret sev ikke har bestemt noe annet er det adm.sjefen som har disponeringsfumakten. Denne kan begrenses ved at underordnet organ får fumakt ti å fordee bevigninger videre. Fordeingen av bevigningen setter da rammer for adm.sjefens disposisjonsfumakter. Kan fortsatt ikke deegeres ti andre i administrasjonen enn adm.sjefen. Adm.sjefen kan videredeegere disponeringsfumakten ti sine edere. På vegne av rådmannen kan disse da disponere mider innenfor sine ansvarsområder. Adm.sjefen kan når som hest inndra dette ansvaret. Kommunestyret kan kun ansvariggjøre adm.sjefen ved budsjettoverskrideser.