NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 10. mars 2011 Til stede: Forfall: Leder, professor Mads Nygård Repr., førsteamanuensis Olav Fagerlid Repr., professor Anne Borg Repr., professor Svein Remseth Repr., student Lotte Skolem Repr., student Jon Mikkel Haugen Seniorrådgiver Åge Søsveen Rådgiver Sven Erik Sivertsen (sak 17/2011) Rådgiver Marit Skimmeli (sak 18/2011) Repr., professor Kristian Seip Seksjonssjef Knut Veium Referent: Åge Søsveen Kopi: FUS-representantene Rektor Torbjørn Digernes Prorektor Berit Kjeldstad Prorektor Kari Melby Prorektor Johan Hustad Utdanningsutvalget v/eirik Lien Studiedirektør Anne Rossvoll Rådgiver Ole Solbjørg Seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg Fakultetene som gir sivilingeniørutdanning SVT-fakultetet v/seksj.sjef utdanning Studiedirektørens stab Seksj. for studentservice, SA Seksj. for studieadm. støttesystemer, SA Seksj. for etter- og videreutdanning, SA Seksjon for rekruttering og opptak, SA Internasjonal seksjon, SA Eksperter i team (EiT) UNIPED Studenttinget AltUnd
- 2 - Dato: 10.03.2011 Møtetid: kl.08.30-12.15 Møtested: Styrerommet, H-bygget * Referat fra FUS-møte 10.februar 2011. Godkjent med noen justeringer. * Referat fra FUS Fellesmøte 17.februar 2011. Ingen kommentarer. Tas til orientering. * Referatsaker: 1. Strategisk utvikling av sivilingeniørutdanningen. Drøftes i Rektoratet mandag 14.mars. 2. NOKUT-konferansen 12.-13.april 2011. Flere deltakere fra NTNU. 3. Ny rammeplan for ingeniørutdanningen. Bearbeides videre i NRT. 4. e-post-innspill om utvekslingsavtale med INSA Toulouse. Nesten ingen norske studenter søker nå Toulouse. Mange søkte dit tidligere (romfart). Hvert fagmiljø bør vurdere hvilke universiteter de anser som mest aktuell samarbeidspart. Temaet er også aktuelt på FUS-seminaret. 5. e-posthvendelse vedr. vurdering av norsk MSc i USA. Problemstillingen også kjent fra Singapor og Kina. Er vår master anerkjent i Europa? Må skille mellom universitet som kjenner NTNU og de som knapt vet om NTNU. 6. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Høring. UU har oppnevnt en gruppe som utarbeider høringsuttalelse fra NTNU. *Saker til behandling: Sak 09/2011: IKT Pådrivergruppe. Mandat - Utkast til mandat Fra drøftingene: Det er kommet positive tilbakemeldinger fra møtet med Knut Mørken, UiO, den 17.februar. Det er derfor viktig at Pådrivergruppen nå kan komme i gang raskt. Mht. mandat bør man referere hovedpunktene fra rapporten. Mandatet bør være helhetlig, og konsistent i fht. rapporten. Vil dette være en gruppe av endringsagenter? Man må begynne i basisfagene, utvikle bruk av IKT i matematikk, og hvordan man kan bruke studentassistenter. FUS vil be om et møte med matematikerne, gjerne at leder fra Pådrivergruppen deltar. 1. Mandat for IKT Pådrivergruppe justeres i hht. kommentarene i møtet. Et revidert mandat sendes til godkjenning pr. e-post. Sak 25/2010: Etablering av FUS Kontaktforum. Valg av medlemmer - Revidert notat og retningslinjer for FUS Kontaktforum - Forslag på eksterne medlemmer til FUS Kontaktforum. Fra drøftingene: De vedtatte retningslinjene for FUS Kontaktforum anses nå OK. Mht. listen med kandidater er det mange sivilingeniører. Det savnes kontakt med industri innenfor Biologiområdet. Utfordringen er at dette dreier seg om mange små firma. Kan noen fra SINTEF være aktuell? Viktig å få med leder for Stortingets Undervisningskomite. Mange navn ble drøftet og tilføyd på listen.
- 3-1. FUS-leder gis fullmakt til å kontakte aktuelle personer om å stille som medlemmer til FUS Kontaktforum i hht. drøftingene i møtet. 2. Første møte i FUS Kontaktforum planlegges til siste halvdel av mai 2011. Sak 16/2011: FUS-seminar om studieprogramporteføljen 22.-23.mars 2011. - Notat med forslag til program Fra drøftingene: Forslag til en mer detaljert kjøreplan ble presentert. Pkt. 1 deles opp med en innledning og en oppsummering 1.dag. Hva med studietilbud som ikke er organisert i programmer? Det synes ikke å være stort behov for ytterligere innledninger før diskusjonen starter. Programmet bør ta for seg generelle prinsipper med utgangspunkt i de to rapportene (Et program en grad, E&M-rapporten). Seip-rapporten bør også legges til grunn. Seminaret bør også komme med noen føringer om videre utvikling av studieprogrammet Energi & Miljø. Etablering av EM-programmet Wind Energy vil komplisere bildet mht. et eventuelt program om fornybar energi (REN). Det bør være overordnet hvordan vi ivaretar nye området som kommer opp i vår portefølje, og hvordan vi synliggjør disse i en bredere sammenheng. Det skjer raske endringer i samfunnet, - hvordan møter vi disse? Mao. Hvordan ivareta dynamikken i vår studieprogramportefølje? Det er behov for en kritisk nærlesning av E&M-rapporten. Man føler seg ikke sikker på at den har gått til roten av utfordringene. Hvordan håndterer vi slike utfordringer? Erasmus Mundus-søknaden om Wind Energy er bra, og bør anbefales. Samarbeidet mellom universitetene om slike program er viktig, men erfaring tilsier at kun 2 3 av kandidatene blir i Norge. Vi bør sette opp noen hovedpunkter med underpunkter. Som underlag bør vi benytte FUS eget strategidokument fra 2010. FUS-leder og sekretær får fullmakt til å utforme endelig program. 1. Programforslaget til FUS-seminaret 22. og 23. mars vedtas med de justeringene som kom fram i møtet. Sak 17/2011: Studieplan på nett/elektronisk form. Hvordan? Innspill til komite. - Rådgiver Sven Erik Sivertsen deltok under behandling av denne saken - Notat fra Knut Veium om planlagt prosjekt, med forslag til vedtak. Fra drøftingene: Studieinformasjonen fremstilles ulikt for ulike studiekulturer ved NTNU. Sven Erik Sivertsen satte spesielt fokus på sivilingeniør og arkitekt, selv om de endelige løsningene vil gjelde alle typer utdanninger ved NTNU. Implementeringen av Emner på nett (EpN) har endret situasjonen mht. behov for Studiehåndboka. Utfordringen for emner er løst ved EpN. Det som gjenstår er presentasjon av tabellene og tekstlige beskrivelser, som også er todelt, formelle bestemmelser gitt i vedtatte dokumenter, og veiledninger knyttet til studieprogrammene. Man kan se på behovene og mulighetene for realfag og sivilingeniør sammen. Man søker løsning med studieinformasjon på nett, basert på sikker informasjon, dvs. godkjent info fra FS. Eksisterende Studiehåndbok har mange formål, men brukes lite av studenter (kun 77 eksemplarer solgt av Tapir i 2010). Informasjon brukes ved at mye hentes på nett, også via lokale nettløsninger. Man ønsker nå å lage en løsning på nett som gjør informasjonen brukervennlig tilgjengelig på nett. Men mye av informasjonen er av stor betydning også for andre formål, spesielt for administrasjonen ved revisjon av studieplanen for påfølgende studieår. Det er kritisk hvordan man ivaretar denne prosessen. FUS er eneste organ som forholder seg til hele boka! Men fremstilling på nett krever noen endringer i dagens konsept for å få til elektronisk løsninger. Prosjekteier (SASS) ønsker prinsipiell tilslutning fra FUS om å legge ned trykt Studiehåndbok. Det er også behov for noen mer prinsipielle og politiske vedtak som FUS må gjøre. Det er vesentlige forskjeller på stud.web og
- 4 - studiehåndboka. Forskjellen ligger typisk i at de fleste forholder seg til årets versjon, mens en gitt student i sin utdanningsplan i prinsippet forholder seg til 5 forskjellige studiehåndbøker (de er ofte ulike fra år til år). Individuelle løp er vesenlig forskjellig fra den allmenne fremstillingen. Den må ta hensyn til gjentak, utveksling, div. innpassing osv. Men Studiehåndboka i trykt papirformat er en hindring for å få til mer fleksible løsninger. Hva skjer med info fra den blir lagt inn i FS til den kan presenteres på nett? Prosjekteier stiller 3 spørsmål: a) Bok eller ikke bok? B) Prosjektet som sådan, - hvor lik bokformen må løsningen være, c) Hvordan skal prosessen være videre? Emnebeskrivelsene var vesentlige. Boka har marginal verdi etter at emnene ble tatt ut. Det er bra at boka nå legges ned. Dagens overgangsordninger kan løses mer fleksibelt. Vi bør tenke på form på tabellene, - det må være åpent for diskusjon. Kolonnene hadde en bestemt betydning, men dette kan løses på flere måter. Løsningen for realfag virker bra, men må kanskje justeres for sivilingeniørstudiet. Det å kunne klikke på et emnenummer en gang i en tabell og få fram emnebeskrivelsen fra EpN har vært et stort framskritt. FUS ønsker gjerne å se forslagene under veis i prosessen. Ikke minst er det viktig at studentene får informasjon om prosjektet under veis. Studentrepresentantene responderte meget positivt på forslaget. Erfaringer fra Berkley (utvekslingsstudent) ble ikke opplevd som gode. Boka var lagt ut på nett, og var lite brukervennlig. IVT har en mellomløsning som leder studenten fram til Emner fra A til Å. Fremtidig løsning må også ta hensyn til at timeplanleggingen blir ivaretatt. Målet må være at informasjonen ikke må bli dårligere enn da alt var samlet i en bok. En elektronisk løsning bør kunne gi den samme samlede opplevelsen som boka ga. Vi er nå i en mellomfase! Prinsippet støttes. Både innhold og form må vurderes. Det gamle trenger nødvendigvis ikke å være det beste! FUS må ha med noen inn i prosessen, og det bør jevnlig orienteres tilbake til FUS. Sven Erik Sivertsen ønsker å komme tilbake til FUS vedr. hovedprinsippene, bl.a. er ikke Hovedprofilene riktig forstått av brukerne. Prosjektet ønsker å komme med forslag til hvordan Hovedprofilene kan fremstilles. Tabeller vil kunne forenkles vesenlig, og man har ideer til det. Målsettingen er at man skal kunne nå alt med ett klikk. Prosjektplanen er foreløpig, og prosjektet vil knapt komme i gang før revisjonsprosessen 2011/12 må startes. Det ville være gunstig om en pilotløsning kunne følge en revisjonsprosess slik at disse kan samordnes. Prosessen med å få fram informasjonen fra faglærer og institutt er den viktigste og mest ressurskrevende, men er også meget kompleks. Produktet er ikke ferdig før det er testet. Det bør etableres en styringsgruppe hvor bl.a. prodekanene må være representert. 1. FUS støtter at det igangsettes et prosjekt med målsetting om at framtidig informasjon om sivilingeniørstudier kun skal framvises i en web-basert løsning. Prodekanene for NT og IME støtter at løsningen samordnes med realfagene. 2. FUS ber om å bli fortløpende orientert om fremdriften i prosjektet, og ønsker å bli trukket inn i diskusjoner av mer prinsipiell karakter. 3. FUS oppnevner student Jon Mikkel Haugen som representant i prosjektgruppen. Sak 18/2011: Erasmus Mundus-søknader 2011. - Søknader om Erasmus Mundus-studieprogram - Anbefalingsbrev fra de angjeldende fakultetene Fra drøftingene: Programmet om Advanced Supply Chain Management innbefatter også et amerikansk universitet. I hht. reglene kan man ha assosierte konsortiemedlemmer utenfor EU. Søknaden bør presisere dette. Det norske 2-årige programmet Coastal and Marin Civil Engineering
- 5 - avvikles/ legges på is dersom EM-søknaden (CoMEM) blir innvilget. Hvordan er kvalitetssikring ivaretatt på EM-program? Et viktig aspekt ved et slik programsamarbeid er å få inn den internasjonale erfaringen. Programmene er positive bidrag til å forbedre vårt totale utdanningstilbud på områder hvor vi ikke kan (eller bør) dekke hele fagfeltet alene. Men det er behov for å finne fram til en god strukturering og synliggjøring av hele porteføljen, jfr. FUS-seminaret 22.-23.mars. Hvilke kriterier skal man legge vekt på ved valg av struktur? Hvordan kan vi tilrettelegge for at slike program kan velges inn emne for emne i de 5-årige programmene? Internasjonalt samarbeid gjør det mulig å engasjere utenlandske spesialister som professor II ved NTNU. Erfaringen med CoMEM-programmet har gitt mange positive sideeffekter, spesielt vedr. arbeidet mot nordområdene. Flere fagmiljø ved NTNU bør kunne bidra positivt innenfor fagområdet logistikk (Marin, IØT). Det er litt forskjellig innfallsvinkel til fagområdet i de ulike miljøene. FUS vil vurdere hvordan disse nye programmene eventuelt skal innpasses i NTNUs totale studieprogramportefølje. 1. FUS anbefaler at de tre søknadene for 2011 om Erasmus Mundus-program fra NTNU blir godkjent, med eventuell implementering i studieåret 2012/13: a. Videreføring av Coastal and Marine Engineering and Management (IVT) b. Nytt program i Advanced Supply Chain Management (IVT). FUS oppfordrer fagmiljøet om å tilstrebe samarbeid med andre aktuelle miljøer på NTNU for å etablere en bredere faglig plattform for programmet. c. Nytt program i Wind Energy (IME). 2. Vertsfakultetene for Erasmus Mundus-programmene må sørge for et tilfredsstillende mottak, sikre gode bomuligheter og legge til rette for god veiledning av studentene mens de oppholder seg ved vedkommende institusjon. 3. Endelige studieplaner for de programmene som blir innvilget, må legges fram til godkjenning i FUS innen 1.mai 2012, i hht. kravspesifikasjonen for nye studieprogram. Sak 13/2011: Utdanningsnettverk i Norge. Hva gjør NTNU? Oppdrag fra rektor - Revidert notat med momenter til drøfting og forslag til vedtak 1. Saken vil inngå som en del av strategidrøftingene på FUS-seminaret 22.- 23.mars. Sak 19/2011: Praksis i siving.utdanningen. Innstilling fra utredningsgruppe. - Innstilling om praksiskravet i siving-utdanningen 1. Saken utsettes til FUS-møtet 23.mars. Sak 01/2011: Årsrapport for FUS 2010 - Utkast til årsrapport for FUS 2010, 2.behandling. 1. Saken utsettes til FUS-møtet 23.mars.
- 6 - Sak 18/2011: KVASS-revisjon. Orientering til og innspill fra FUS - Rådgiver Marit Skimmeli deltok under behandlingen av denne saken - Notat fra Marit Skimmeli om revisjonen av KVASS, trinn 2 - Notat med noen problemstillinger og forslag til vedtak Fra drøftingene: Marit Skimmeli innledet. KVASS ble etablert i 2005/06. Det er kommet opp behov for å gjøre en evaluering og justering av KVASS. Spesielt har implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (KRV) aktualisert saken. Det er behov for en grundigere gjennomgang, som er startet opp nå. Man ser for seg en ny versjon, som hovedsakelig vil gå ut på å forenkle systemet. Oppryddingsdelen er gjort, og man starter nå på trinn 2 med revisjon av hele systemet. Utfordringen er å gå over til en ny måte å tenke kvalitetssikring på. Arbeidsgruppen består av både fagpersoner, studenter og administrativt personale. Bl.a. vil man se på hvordan Innsida 2.0 vil påvirke systemutformingen og gi nye muligheter. Man vil beskrive roller. Det vil være behov på ulike nivåer i fht. ulike roller. Det er viktig å være klar over at man har ulike roller/funksjoner i KVASS. UU er styringsgruppe, og vil spesielt ivareta ledelsesperspektivet. Hva er felles, og hva bør gjøres mer behovstilpasset? Plantenkningen høres fornuftig ut. Effekten av trinn 1 er allerede erfart som positiv. FUS må fokusere på hva som skal være den overordnede strukturen i KVASS. Hvordan skal kvalitetssikring av sivilingeniørutdanningen bygges inn i et støttesystem? Dette bør FUS komme tilbake til litt lenger fram i prosessen. Det er meget viktig at KVASS blir enkelt tilgjengelig for faglærerne! KVASS må fungere bra for dem. Ledelsen kan også innhente sin informasjon fra andre kanaler. Faglærer bør for eksempel kunne ha nytte av KVASS når det skal etableres læringsmål i hht. KRV, - hva trenger han da? Begrepet ufravikelige standarder kan oppfattes som uheldig, både som diktering og sovepute. Et vedtak er ikke det samme som en ufravikelig standard. Detaljeringsnivået er viktig, systemet må ikke bli for omfattende, - hva er nødvendig og tilstrekkelig? Man må unngå at brukerne blir overdynget med informasjon. Faglærer er en viktig aktør, men også studentene er sentrale brukere, bl.a. i forbindelse med praksis og ekskursjoner. Det er dessuten viktig å fram at studenten er ansvarlig for egen læringsprosess. Studieprogramlederne er også en viktig brukergruppe. Hvordan skal KVASS nå ut til Sti og studenter generelt? Studentene må motiveres til å engasjere seg. Prosjektet skal i nær framtid ha en konferanse for å få ut informasjon til ulike deltakerne. Medlemmer av referansegruppen må informeres godt om hva formålet med KVASS er. Man må skille mellom kvalitetssikring og støttesystem. KVASS må oppleves nyttig både for den som skal frembringe informasjonen og de som skal bruke den. KVASS har lidd av at informasjonen ikke har vært oppdatert. Derfor bør man heller få litt for lite enn for mye informasjon, men at den man får er oppdatert. KVASS er ikke det eneste verktøyet i kvalitetssikringen. Systemet brukes ulikt av forskjellige brukere, og kan fort oppleves å bli for ambisiøst. Da blir ikke systemet brukt, og vil raskt forvitre. Det er viktig å tenke både vedlikehold av og hovedadressat for systemet. Man må etter hvert fokusere mer på drifts- kontra utviklingsansvar. Etter hvert som strukturen kommer på plass må FUS vurdere om man har spesielle behov på vegne av utdanningsområdet. Skal man ha egne knapper for de ulike fakultetene? Marit Skimmeli inviteres til FUS Fellesmøte 6.mai for å informere studieprogrammene om KVASS. 1. FUS takker Marit Skimmeli for statusgjennomgangen vedr. revisjon av KVASS. 2. FUS vil bidra med innspill i den videre utviklingen av KVASS i hht. drøftingene i møtet.
- 7 - Sak 20/2011: Møteplan for FUS høsten 2011 - Forslag til møteplan 1. Forslag til møtedatoer avklares via Doodle. Eventuelt - Spørsmål om kontinuasjonseksamen. Det går rykter blant studentene om at kontinuasjonseksamen er lettere enn ordinær eksamen. Det ble referert til vedtatt rutine for godkjenning av eksamensoppgaver (Sensorforskriften). - Det eksisterer et emne benevnt Ledelse i praksis på 15 Stp. Dette ble tidligere godkjent som perspektivemne. Blir emnet godkjent som K-emne? Settes opp som sak i FUS. - Det er kommet henvendelse fra Ådne Cappelen og rektor vedr. kapasitet i utdanningssystemet for teknologer i Norge. Man etterlyser ideer til politikk for å sikre god nok utdanningskapasitet. Men det er også spørsmål om å få fram flere kvalifiserte søkere til teknologiutdanning. Mads Nygård Leder i FUS Åge Søsveen Sekretær i FUS