Utdanningsutvalget. Sakene ble behandlet i denne rekkefølgen: 1, 2, 3, 8, 4, 5, 6, 7, 9, 10

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utdanningsutvalget Referat og vedtaksprotokoll Til stede: Forfall: Kopi til: medlemmer: Julie Feilberg (leder), Annlaug Bjørsnøs, Svein Remseth, Are Holen, Anne Borg (kom kl 1315), Olav Fagerlid, Torun Hegre, Martin Aspebakken Sværen (vara) observatører: Bjørn Torger Stokke (FUS), Per Ramberg (FUL) sekretariat: Anne Rossvoll (studiedirektør), Eirik Lien (sekretær) andre: Jon Walstad Kristian Seip, Fredrik Shetelig, Una Myklebust Halvorsen Styret NTNU, Rektor, Universitetsdirektøren, Dekanmøtet, fakultetene, Studenttinget, Forskningsutvalget, DION, FUS, FUL, LMU, Studieavdelingen, Eksperter i team, Støttesystem for utdanningskvalitet Gjelder: Møte i Utdanningsutvalget 23. mai 2007 Møtetid: kl Møtested: Styrerommet, Hovedbygningen Referent: Eirik Lien Dato: Arkiv: 2007/205/eili Sakene ble behandlet i denne rekkefølgen: 1, 2, 3, 8, 4, 5, 6, 7, 9, Referat fra møtet Godkjent med noen få kommentarer. 2. Orienteringssaker - Opplegg for undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 2007 brev fra Universitets- og høgskolerådet, datert Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer i masteroppgaver, honorering av kommisjonsmedlemmer brev fra Universitets- og høgskolerådet, datert Kvalitetsstøttesystemet for utdanning (KVASS) Skisse og forslag til kvantitative indikasjoner som hjelp til å evaluere studieprogram. - Evaluering av studieprogram, datert Få definert hva som er kriteriene for et godt studieprogram. På basis av det må vi se hvilke indikasjoner vi kan få gjennom en systematisert datafangst fra studentdatasystemet FS. Er det mulig å måle kvantitativt det som er karakteristisk for det gode studieprogram? Det fins ikke mål som sier hva kvalitet er. Vi må selv finne hva vi mener er vesentlig som kriterier for gode studieprogram: - læringsmål, dvs sammenheng mellom mål og emner - relevans, som må være klart definert - forutsetningene for å ta programmet - gjennomføringsdata Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 5 NO-7491 Trondheim Høgskoleringen 1 Telefaks

2 Det viktigste utgangspunktet for å evaluere et studieprogram er læringsmålet for programmet. Det gir også retningslinjer for å måle graden av samfunnsrelevans og gir faktorene for samspillet med omverdenen. Relevansen må være klart definert. Hva får de enkelte studentene faglig og yrkesmessig ut av studieprogrammene? Trenger gode data for gjennomføring av de enkelte studieprogram. Må ha de grunnleggende dataene for evaluering av program, og enighet om hva som er relevante data. Kan vi hente noe erfaring fra andre universitet? Evalueringen må være strategisk forankret. Forholdet mellom profesjonsstudier og frie studier er uforløst. Vi kan neppe ha samme rammeverk for de to programtypene. Prosjektgruppa for KVASS bør inntil videre ikke arbeide videre med forslaget til kvantitative indikatorer, slik det kommer fram i saksdokumentet. Hvordan gjøre systemet med referansegrupper bedre. - Skriv til Utdanningsutvalget fra AltUnd, datert Utdanningsutvalget støtter forslaget fra AltUnd og ber om at det sendes til prosjektgruppa for KVASS. 4. Nasjonalt karaktersystem Forslag til innspill fra Utdanningsutvalget etter UHR-seminaret i januar. Endelig rapport om karakterbruken i UH-sektoren for er kommet fra UHR. Utdanningsutvalget bør drøfte om og i så fall hvilke innspill vi mener NTNU bør gi til UHR om denne saken. dokumenter: - forslag til uttalelse, datert Karakterbruk i UH-sektoren , UHR Saken utsatt. 5. Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning Rapporten fra arbeidsgruppa nedsatt av Kunnskapsdepartementet, ble levert i april. Det er pr ikke registrert at det er kommet noen offisiell oversendelse fra departementet med høringsfrist. I rapporten, kap 5 Videre prosess, står det bl a: Ved innføringen i Norge mener gruppen det er viktig å skynde seg langsomt, å høste videre erfaringer fra den internasjonale utviklingen og framfor alt å få reaksjoner på forslaget før det tas stilling til hvordan det skal behandles videre. Eventuelt må det også foretas en juridisk vurdering av om innholdet i rammeverket er av en slik karakter at det bør fastsettes i forskrift. I løpet av arbeidet med rapporten er det varslet fra Kunnskapsdepartementets side at den vil bli sendt på en formell høring. Høringen bør omfatte statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner, student- og fagorganisasjoner, partene i arbeidslivet og det bredere spekteret av interesserte parter som er reflektert i sammensetningen av referansegruppen. Arbeidsgruppen foreslår at det settes en romslig høringsfrist for å gi rom for diskusjon i aktuelle miljøer. Prorektor foreslår at Utdanningsutvalget har ei intern arbeidsgruppe som går gjennom rapporten slik den foreligger nå. Gruppa plukker ut de problemstillingene som vurderes som mest aktuelle for NTNU, og presenterer dem for Utdanningsutvalget på et seinere møte, med forslag til hvilken prosess Side 2 av 5

3 NTNU bør legge opp til. Gruppa bør også observere hva som skjer for øvrig i denne saken, særlig nasjonalt, og orientere Utdanningsutvalget om det. Forslag til medlemmer i denne gruppa: Bjørn Torger Stokke, Annlaug Bjørsnøs, Torun Hegre, Eirik Lien. Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning, rapport april 2007 Arbeidsgruppas innspill legges fram i Utdanningsutvalgets første møte i september. 6. Årsmelding kvalitetssikring ved NTNU Orientering om utforming av og innhold i rapporten. oversikt over fakultetenes innspill, systematisert etter den malen som Utdanningsutvalget vedtok i forrige møte. Rektors rapport bør bygge videre på den skisserte strukturen. Fordrer at vi får beskrevet hvordan de enkelte målepunktene ser ut, supplert med en analyse. Viktig å få en stabil struktur på rapporten, slik at det er mulig å sammenlikne fra år til år og se om det skjer forbedringer. Må gi en rapport som gir NTNUs styre et godt nok bilde. Skal det pekes ut et bestemt område i utdanningsvirksomheten som skal få spesiell oppmerksomhet i kvalitetssikringsarbeidet? For å gi et bilde av studentenes tilfredshet bør sentio-rapporten fra 2006 brukes. Når det sendes bestilling til fakultetet i neste runde, må bestillingen gjøres tydelig. Se på hvilke tiltak som ble skissert i 2006-rapporten og hva som er implementert siden da. Innspillene fra Utdanningsutvalget tas med i videre bearbeiding av rapporten. 7. Evaluering av Kvalitetsreformen ved NTNU Utdanningsutvalget har i tidligere møte hatt synspunkt på innhold og tema for NTNUs evaluering. Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har ferdigstilt sine evalueringsrapporter. I løpet av 2006 gav Norges Forskningsråd ut 10 delrapporter med evaluering av Kvalitetsreformen, i samarbeid med Rokkansentret og NIFU/STEP. Sluttrapporten kom i januar Prorektor foreslår at NTNU tar for seg Oppfølging av studentene underveis i semesteret, undervisnings- og vurderingsformer som hovedtema. Evaluering av Kvalitetsreformen - forslag til tema, prosedyre og framdriftsplan; ble lagt fram til møtet i desember Utdanningsutvalget er enig i prorektors forslag å organisere arbeidet på, med utførende sekretariatsgruppe og referansegruppe. NTNUs evaluering av Kvalitetsreformen må få fram det som er spesifikt for NTNU. Vi trenger ikke gjennomføre en evaluering som avdekker de samme forholdene som de andre evalueringene allerede har avdekket. Evalueringen bør konsentrere seg om temaer som NTNU kan gjøre noe med. Side 3 av 5

4 I tillegg til tema foreslått av prorektor, bør vår evaluering inkludere semesterinndeling, fellesemnenes plass i studieprogrammene, internasjonalisering. Hvordan blir bachelorprogrammene oppfattet av arbeidsmarkedet? Vår evaluering bør prøve å finne ut av det. I evalueringsarbeidet må intervjuer med fagmiljøene gjennom fakultetene være grunnleggende. 1. Tema for NTNUs evaluering av Kvalitetsreformen er - oppfølging av studentene underveis i semesteret, undervisnings- og vurderingsformer - fellesemnenes plass i studieprogrammene 2. Arbeidet organiseres med en sekretariatsgruppe som gjennomfører undersøkelsen, og samhandler med en bredt sammensatt referansegruppe fra fagmiljøene og studentene. Framdriftsplan er etablering av gruppene før sommeren, intervju i løpet av september og rapport til Utdanningsutvalget før siste møte i høstsemesteret Studieprogramporteføljen Prorektor har etablert ei arbeidsgruppe ledet av seniorrådgiver Jon Walstad som skal forberede framlegget til NTNUs styre i juni. Utdanningsutvalget drøftet aktuelle problemstillinger, presentert av Jon Walstad. Drøftingen var fokusert på hvilke spørsmål NTNUs styre må ta stilling til for å gi fakultetene gode retningslinjer når de skal konkretisere sin studieprogramportefølje. Det gjelder særlig for studieåret 2008/09, men også på lengre sikt. Planen er at NTNUs styre behandler opptaksporteføljen for studieåret 2008/09 i november dokumenter: - Fakultetenes innspill, utsendt - Innspill fra FUS, delt ut i møtet konklusjon: Utdanningsutvalget mener det er viktig at NTNUs styre gir gode og tydelige styringssignal for fakultetenes videre arbeid med å utvikle studieprogramporteføljen. Derfor må framlegget til styret inneholde konkrete spørsmål som gir grunnlag for disse signalene. Videreutvikling av NTNUs studieprogramportefølje må ta utgangspunkt i det som er særegent ved NTNU. Alle studieprogrammene ved NTNU skal inneholde en FoU-komponent. Utdanningsutvalget foreslår at problemstillinger omkring følgende temaer blir lagt fram for NTNUs styre: - NTNUs hovedprofil vs bredde. Hvordan skal NTNU ivareta omfanget og kvaliteten på høyere teknisk utdanning i Norge og hva skal være karakteristisk for den? Hvilke retningslinjer skal NTNUs følge i sin videre utvikling av studieporteføljen, for å kombinere det nasjonale ansvaret gitt av hovedprofilen, med NTNUs oppgave også som et ordinært breddeuniversitet, med både regionale og nasjonale oppgaver. Lærerutdanning er et av NTNUs viktige kompetanseområder. - Hva NTNUs bachelorprogram skal være. Det betyr at framlegget til styret må synliggjøre grunnlag for å drøfte temaer som læringsmål, innhold, faglig spesialisering, grunnlag for opptak til masterprogram, status i forhold til integrerte 5-årig masterprogram i samme fag-/utdanningsområde, avveiing av i hvilken grad de skal det være profesjonsstudier (eventuelt noen av dem) og disiplinstudier, likhet/ulikhet i forhold til parallelle bachelorprogram i høgskolesektoren (hvilken annen merverdi kan NTNU gi som høgskolene ikke gir), hvilke masterprogram de enkelte bachelorprogrammene skal gi grunnlag for, om alle bachelorprogram ved NTNU skal ha en etterfølger i form av masterprogram. Side 4 av 5

5 - De små fags posisjon og funksjon ved NTNU. Hvilke fag av denne kategorien skal NTNU ha? Det må drøftes ut fra NTNUs nasjonale forpliktelse, ut fra NTNUs eget behov, ut fra NTNU som et universitet med nasjonal profil, ut fra NTNU som et stort breddeuniversitet. Framlegget må drøfte hva som ligger i begrepet små fag. Det må inngå refleksjon omkring finansiering av disse fagene. - Internasjonale masterprogram. Det er stor variasjon i kvalitet på disse programmene, og mange av dem er kostbare å drive. Imidlertid er de fleste av disse programmene opprettet som synliggjøring av NTNUs internasjonale profil, og det er politisk viktig at NTNU har dem. I hvilken grad skal statusen ha fortrinn framfor kvaliteten? Skal NTNU være mer restriktiv med å opprette nye internasjonale masterprogram, skal kanskje noen av dem legges ned? - Etter- og videreutdanning. NTNUs styre må gi signal om hvilket omfang etter- og videreutdanningen skal ha og hvilken funksjon denne virksomheten skal ha i forhold til NTNUs ordinære utdanningsvirksomhet. Styret må oppfordres til å gi synspunkt på om NTNUs utdanningsvirksomhet fram til og med masternivået kanskje skal være mindre faglig spisset, og at spesialitetene i større grad er rettet mot etter- og videreutdanning. Skal NTNU være enda mer aktiv i å tilby etter- og videreutdanning overfor aktuelle grupper og institusjoner i arbeidslivet? Vi vet det er mange tilbydere på dette markedet, også mindre seriøse. Hvordan skal NTNU markedsføre sin faglige profil. - Tverrfaglighet. NTNU markedsfører seg som et tverrfaglig universitet. Den økonomiske situasjonen er nå slik at enkelte fagmiljø må tone ned sin tverrfaglige virksomhet, fordi den trekker så mye ressurser at det går ut over den ordinære basisutdanningen. Skal NTNU fortsatt holde på og videreutvikle en markert tverrfaglig profil, og hvordan skal NTNU i så fall sikre at det er økonomisk mulig å gjøre det. 9. Møteplan og temaer i Utdanningsutvalget, høstsemesteret 2007 Liste over aktuelle temaer (samme som ble sendt ut til forrige møte). Møtedatoer for Utdanningsutvalget i høstsemesteret 2007: 22. august (Styremøte/strategiseminar 30. august og Styremøte 13. september) 26. september (Styremøte 10. oktober) 24. oktober (Styremøte 14. november) 21. november (Styremøte 5-6. desember) 12. desember Prorektor foreslår at disse møtene brukes til å behandle saker som krever vedtak i Utdanningsutvalget, og saker som skal fram for NTNUs styre. I tillegg har Utdanningsutvalget to møter i løpet av høstsemesteret som er konsentrert omkring utdanningspolitiske og -strategiske temaer: 5. september og onsdag 17. oktober. Tema for disse to møtene blir bestemt på siste møte i Utdanningsutvalget i vårsemesteret Eventuelt Resterende møter i vårsemesteret 2007: 6. juni 20. juni Side 5 av 5