Utdanningsutvalget. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Referat og vedtaksprotokoll

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utdanningsutvalget Referat og vedtaksprotokoll Til stede: Forfall: medlemmer: Berit Kjeldstad (leder), Fredrik Shetelig (AB), Annlaug Bjørsnøs (HF), Kristian Seip (IME), Anne Borg (NT), Svein Remseth (IVT), Hilde Grimstad (DMF), Olav Fagerlid (SVT), Knut Jørgen Vie (STi), Morten Olimb (STi) observatører: Svanhild Schønberg (DMF), Lisbeth Tangen (UBiT), Marte Bratseth Johansen (Uniped) SA og prorektors stab: Anne Rossvoll, Åge Søsveen (fra kl 14), Marit Skimmeli, Ole Kr. Solbjørg, Kirsti Rye Ramberg andre: Jannicke Waage, SVT (sak 2), Vegard Moen, NTNU Videre (sak 3) Mads Nygård (FUS), Per Ramberg (FUL) Kopi til: NTNUs styre, fakultetene, Dekanmøtet, prorektorenes staber, Forskningsutvalget, Studieavdelingen, Direktør for økonomi og eiendom, Direktør for organisasjon og informasjon, Studenttinget, FUS, FUL, LMU, DION, AltUnd Gjelder: Møte i Utdanningsutvalget 16. mars 2011 Møtetid: kl Møtested: Styrerommet, Hovedbygningen Referent: Eirik Lien Dato: Arkiv: 2011/227/eili 1. Referat fra møtet 16. februar 2011 Referat utsendt Godkjent i møtet uten kommentar. 2. Kvalifikasjonsrammeverket livslang læring, runde 1 (UU 15/11) Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, livslang læring på høring til utdanningsinstitusjoner og parter i arbeidslivet. Det er en komplett kvalifikasjonsbeskrivelse av hele utdanningskjeden i Norge. Prorektor vil bruke Utdanningsutvalget til å lage høringssvaret fra NTNU, med hjelp fra en egen arbeidsgruppe. Svarfrist til departementet er 29. april dokumenter: - Høringsdokumentene fra Kunnskapsdepartementet, 3 dokumenter - Informasjon om høringssaken fra studiedirektøren til fakultetene, Studenttinget og forvaltningsutvalgene, datert Utkast fra en foreberedende gruppe i Universitets- og høgskolerådet. - Notat fra intern arbeidsgruppe, datert , forslag til tema for NTNUs høringsuttalelse synspunkt i utvalget: - Notatet fra arbeidsgruppa peker på de momentene som er vesentlige i denne saken. De vurderingene arbeidsgruppa har gjort så langt, gir et godt grunnlag for å utforme høringsuttalelsen fra NTNU. NTNU bør i uttalelsen nevne momentet om at utbyttebeskrivelsen slik den er foreslått, kan komme til å legge for stor vekt på den akademiske delen av utdannings-norge. Dermed kan det være fare for å beskrive de andre delene av utdanningssystemet ut fra at doktorgrad er det endelige målet. Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 5 NO-7491 Trondheim Høgskoleringen 1 Telefaks

2 - Uklart hvordan er det tenkt at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal fange opp etter- og videreutdanning, f eks slik det blir gjort i helsefagene. Der er det spesialistutdanninger som er offentlig godkjent, og i et perspektiv med livslang læring ser det ut til å være vanskelig å plassere dem inn i det systemet rammeverket trekker opp. - Det er uklart hvordan de uformelle utdanningsveiene passer eller er tenkt passet inn i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. - Det er spesielt viktig for NTNUs uttalelse at den tar for seg overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, for å se om den gir den riktige beskrivelsen. I den delen av NTNUs uttalelse må vi også stille spørsmål om hvordan fordypningene fra videregående skole er gjort synlig opp mot de spesielle opptakskravene som enkelte utdanninger har. Det er uklart hvordan og om det skal går fram av rammeverket. - NTNUs uttalelse bør ta opp innplassering av høgskolekandidat, som nå er et delnivå av bachelorgraden. Det kan se ut som om denne delbeskrivelsen blander sammen nivåplassering og lengde på utdanning. En 2-årig utdanning kan ha samme nivå faglig og akademisk sett som den normerte på 3 år, på samme måte som de 4-årige bachelorprogrammene ikke nødvendigvis bringer kandidaten fram til et nivå over bachelorgrad. Rammeverket bør ikke ha delnivåer. - NTNUs uttalelse må særlig kommentere overgangen fra fagskolene og inn i høyere utdanning, siden f eks fagskole kan være opptaksgrunnlag for sivilingeniørutdanning. - Det norske nasjonale kvalifikasjonsrammeverket må beskrives i 8 nivå, slik det europeiske rammeverket (EQF) gjør. Det vil ellers komme til å bli misforståelser og uklarheter når norske utdanninger skal sammenliknes og vurderes med andre lands utdanninger. Utdanningsutvalget støtter den framgangsmåten som prorektor har basert seg på, ved å bruke ei arbeidsgruppe til å forberede saken. Eventuelle innspill fra fakultetene og Studenttinget blir formidlet via representantene i Utdanningsutvalget. Det utsendte notatet fra arbeidsgruppa gir et godt grunnlag for forslaget til NTNUs uttalelse. Utdanningsutvalget baserer seg på å få endelig forslag til uttalelse i neste møte, med utgangspunkt i framlegget til dette møtet og uttalelsene i møtet. 3. Norgesuniversitetet, utlysing av prosjektmidler til IKT i undervisning (UU 16/11) Norgesuniversitetet (NUV) har nettopp lyst ut prosjektmidler til ikt i undervisninga, med søknadsfrist 16. mai til NUV. De inviterer til en prekvalifisering før prosjektmidlene blir endelig tildelt i høstsemesteret ut fra grundigere søknader fra de prosjektene som passerer prekvalifiseringa. NTNU lyser ut internt med søknadsfrist 6. mai for å få vurdert her hvilke søknader vi sender til NUVs prekvalifisering. Erfaring fra tidligere NUV-støtte til prosjekt ved NTNU har vist at det er lite av dem som blir ført videre og gjenbrukt i fagmiljøene etterpå. Prorektor vil derfor at søknadene skal forankres i søkerens fagmiljø, før NTNU velger ut hvilke prosjektsøknader som skal sendes til prekvalifisering i NUV. Søkerne bør reflektere over hvordan søkerne skal videreføre eventuelle tildelte midler og kompetanse etter avsluttet prosjekt. Utdanningsutvalget anbefaler at søknadene blir gjennomgått og vurdert av egen arbeidsgruppe, slik det har vært gjort de siste åra. Utdanningsutvalget ber prorektor om å gjøre den endelige vurderinga på vegne av Utdanningsutvalget før søknadene blir sendt fra NTNU til NUVs prekvalifisering. Utvelgelsen skal basere seg på forslagene fra arbeidsgruppa. Utdanningsutvalget støtter forslaget fra prorektor om at søknadene må ha forankring i søkernes fagmiljø, både med hensyn til ressursbruk og om søknaden er i tråd med fagmiljøets strategi og faglige interesser. Side 2 av 5

3 NTNU videre, ved rådgiver Vegard Moen er sekretariat i denne prosessen, både med utlysing og tilrettelegging for arbeidsgruppa og å være kontaktledd til NUV. 4. Videreutvikling av KVASS (UU 04/11) Rådgiver Marit Skimmeli summerte opp og kommenterte arbeidet fram til nå. dokument: Oppsummering fra gruppearbeidet i KVASS-seminaret 28. februar, tabellarisk Momenter fra orientering og drøfting: - KVASS kan gi inntrykk av at undervisning er forelesning, og at det er denne undervisningsformen som blir fokus for evaluering. Ved å dreie fokuset over på det studentene skal sitte igjen med etter fullført studieprogram (læringsutbytte) i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, får vi et annet grunnlag for å måle/konstatere kvaliteten på vår utdanningsvirksomhet. Undervisnings- og vurderingsformer blir da et redskap for å gi studentene deres læringsutbytte, og våre støttesystem for å vurdere utdanningskvaliteten må basere seg på det. - Vi kan dermed få flere svar på hva god kvalitet er og andre perspektiv på hva kvalitet er, ved at målet er styrende for undervisning og evaluering: hvorfor (eventuelt hvorfor ikke) når vi målet o. Det betyr at vi må basere oss på andre typer datamateriale enn spørreundersøkelser blant studentene. Slike undersøkelser blir som regel utført før studentene har avsluttet sin utdanning dvs før målet er nådd og en er i stand til å konstatere hvordan og om læringsresultatet er oppnådd. Alternative datakilder kan f eks være eksamensoppgaver og -besvarelser, intervju etter fullført undervisning. Hvordan evaluere læring i stedet for undervisning? - Fører til at vi må teste ut ulike metoder for å evaluere, m a o vi må se om det lar seg gjøre å finne fornuftige indikatorer som gir de signalene vi trenger for å bedre vår utdanningskvalitet. - Arbeidet med å forbedre kvalitetssikringssystemet er egentlig to prosesser: å utvikle systemet som et hjelpemiddel for faglærerne og rette oppmerksomheten mot paradigmeskiftet som kvalifikasjonsrammeverket fører til, nemlig oppmerksomhet på studentenes læring i stedet for på undervisning. - Et mål for å videreutvikle støttesystemet er å støtte metoder som ikke er for ressurskrevende, og som kan porsjoneres ut over lengre tidsrom. Metodene skal ikke være kontrollerende, ikke stigmatiserende men motiverende. - Konstaterer at vi har hatt en positiv utvikling av studentenes deltakelse og innsats i referansegruppene. - Fører til at vi må stille krav i å utforme læringsmål slik at det er tydelig hvilke krav som blir stilt, til studentene og til dem som skal hjelpe studentene i å nå læringsmålet. Det er ikke nok å skrive læringsmålet. - Uniped har et prøveprosjekt på å skrive læringsmål for emner, i geografi, teknisk kybernetikk og tysk. Store faglige ulikheter gjør at en ikke kan bruker samme mal. - Vi må være oppmerksom på at også ledelseslinja er et av systemene. Verktøyet må derfor ha fokus på utdanningsledelse og ansvar. Utdanningsledelse på trinn 4 (programleder) må få mer oppmerksomhet. - Innsida 2 kan komme til å gi bedre rammebetingelser for kvalitetssikringsarbeidet, men arbeidet med KVASS etterfølger kan ikke vente på at den skal settes i drift. Signalene tyder på at det er bred enighet om hva innholdet i kvalitetsbegrepet er. Å få oppmerksomheten på at arbeidet dreier seg om utdanningsledelse og at det i realiteten er å få til en kulturendring, skal ligge som grunnlag i arbeidet med kvalitetssikring utover høsten i år. Side 3 av 5

4 Arbeidet med kvalitetssikring og videreutvikling av støttesystem for kvalitetssikring av undervisning og utdanningsvirksomhet skal utvikle og legge til rette et støttesystem for faglærerne, og det skal basere seg på - enklere og tydeligere rutiner - avklare studentenes rolle - støtte og bygge opp kompetanse å utvikle læringsmål, læringsaktiviteter, vurderingsformer - avklare roller for oppfølging og ansvar 5. Utdanningsstrategien, del av NTNUs strategi hva gjør Utdanningsutvalget? (UU 07/11) Strategien legges fram for og skal etter planen vedtas av NTNUs styre 30. mars. Utdanningsutvalget skal engasjere seg i å få delen om utdanningsvirksomheten implementert og gi fakultetene relevante innspill til å videreutvikle sine studietilbud. Universitets- og høgskolerådet gjør sine analyser, Universitetet i Bergen inviterer til nasjonal studiekvalitetskonferanse. Videreføring av sak 7 i forrige møte. dokumenter: - Forprosjekt for en mulig framsynsanalyse for UH-sektoren. Rapport fra ei arbeidsgruppe under Universitets- og høgskolerådet. - Invitasjon til nasjonal studiekvalitetskonferanse Kompetanse 2020 og bachelorgradens profil. Arrangør Universitetet i Bergen, 8. april momenter fra gjennomgang og drøfting: - NTNUs strategi har dreid fokus fra å være internasjonal fremragende over til å framheve at vi skal utvikle kunnskap for en bedre verden, og la det bli målet for NTNUs samfunnsoppdrag. Fakultetene får den utfordringa. Det er ikke noen motsetning til og forhindrer ikke at NTNU samtidig skal være internasjonalt fremragende. - I NTNUs strategi skal sammenhengen ingress (hva)og mål (hvordan) og komme tydeligere fram. - Utdanningsutvalget må være aktiv og ta ansvaret for å få utviklet de indikatorene som trengs til å realisere strategien, det er ikke en oppgave som økonomene skal sette permissene for og utvikle! Indikatorene trenger ikke være felles for alle fagområdene på NTNU. De må justeres ut fra fagets egenart, og kan dermed bli ulik for de enkelte fakultetene. Må skille mellom rapporteringsindikator og kvalitetsindikator. Den første er gjerne det departementet ber om å få på institusjonsnivå, men som fagmiljøene ikke oppfatter som spesielt relevant for dem. Kvalitetsindikatoren blir den som er mer fagspesifikk og faglig relevant, som skal gi indikasjoner på hvor god kvaliteten er, ikke måle den eksakt. - I arbeidet med å finne de relevante indikatorene må vi være oppmerksom på at fagmiljø ikke nødvendigvis er overlappende med studieprogram. Fagmiljø er like gjerne bygd opp med basis i forskningsaktivitet og -tradisjoner. I slike sammenhenger er utdanningsvirksomheten indirekte knyttet til fagmiljøet, og blir en sekundær aktivitet i en institusjon som driver forskningsbasert utdanning. - Utdanningsutvalget må ha oppmerksomhet på at en kvalitetsindikator blir et virkemiddel for god ledelse. 6. NOKUT høring, krav og retningslinjer tildeling av SFU (UU 14/11) Forslag til høringsuttalelse fra NTNU om krav og retningslinjer for Sentre for fremragende utdanning (SFU) og kriterier for tildeling av status som SFU, utarbeidet av arbeidsgruppa som ble oppnevnt i forrige møte. Framlegg v/ seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg dokument: Forslag til NTNUs høringsuttalelse, datert Utdanningsutvalget anbefaler at Rektor bruker forslaget som NTNUs høringsuttalelse. Side 4 av 5

5 7. Eventuelt Prorektor kommenterte prosessen om å forberede søknad fra NTNU til NOKUT om at én av de 5- årige lærerutdanningene blir pilotprosjekt under Senter for fremragende utdanning (SFU). Program for lærerutdanning fikk i forrige møte i Utdanningsutvalget dette oppdraget. NTNU må være sikker på at vi sender en søknad som viser det vi er best på, siden det kommer til å blir en tøff konkurranse, og det foreløpig er uklart hvordan søknadene blir evaluert. Derfor vil prorektor at hvert av de aktuelle fakultetene skal sende sin skisse, med en frist etter at NOKUT har lyst ut midlene, antakelig i midten av april. Det skal sikre at forslagene har forankring i fagmiljøene, og at de har vilje til å gjennomføre det. Da er vi i stand til å sende søknad som vi vet er i tråd med intensjonene slik den kommer fram i utlysingsteksten. Konklusjonen fra forrige møte om at NTNU sender bare én søknad, står ved lag. Utlysing av de endelige SFU ene er planlagt å komme helt i slutten av Orienteringssaker a. Forslag til ny plan bachelorprogram i økonomi og administrasjon, høringsrunde utsendt fra Universitets- og høgskolerådet. Oppdraget gitt til Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Svarfrist 25. mars. dokument: brev fra studiedirektøren til SVT, datert b. SINTEF-prisen, endring av utdelingstidspunkt og -arrangement i Den har de siste åra vært delt ut under årets festmøte, som har doktorpromosjonen. Det kommer nå til å bli et rendyrket promosjonsmøte, mens NTNUs festmøte blir en mer omfattende personalfest i høstsemesteret, som også skal inneholde de interne prisutdelingene. SINTEF er opptatt av at utdelinga legges til et arrangement der prisen blir mest mulig synlig, og at SINTEF som prisgiver blir eksponert. Fakultetene må varsles om at fristen for å melde inn priskandidater blir forlenget. c. Reviderte mandater for Utdanningsutvalget, Forvaltningsutvalget for lærerutdanningene (FUL) og Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS). Prorektor orienterte om prosessen er i gang og er planlagt fullført med framlegg til NTNUs styre i juni i år. Forslaget blir sendt på høring til fakultetene før det blir lagt fram for styret. d. Søknader Erasmus Mundus fra NTNU i år. Oversikt delt ut i møtet. Resterende møter i vårsemesteret 2011: 6. april, 4. mai, 25. mai, 15. juni Side 5 av 5