Utdanningsutvalget. Sakene ble behandlet i denne rekkefølgen: 2, 1, 9, 7, 8, 3, 4, 5, 6, 10, 11, O-saker

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utdanningsutvalget Referat Til stede: medlemmer: Berit Kjeldstad (prorektor, leder), Gunnar Parelius (vara, AB), Annlaug Bjørsnøs (HF), Brynjulf Owren (IME), Anne Borg (NT), Svein Remseth (IVT), Hilde Grimstad (DMF), Olav Fagerlid (SVT), Jon Mikkel Haugen (STi), Edvard Falch (STi), Mads Nygård (FUS), John Brumo (FUL), Svein Lorentzen (Uniped) SA og prorektors stab: Åge Søsveen, Jon Inge Resell, Marit Skimmeli, Ole Kr. Solbjørg, Kirsti Rye Ramberg, Marianne Sletbakk Andre: Jenny Bremer (SA/RO), Ken Stebergløkken (SA/RO) begge to på sakene 1, 2, 9 Forfall: Kopi til: Fredrik Shetelig (AB), Svanhild Schønberg (DMF), Lisbeth Tangen (UBiT), Inge Fottland (SA) NTNUs styre, fakultetene, Dekanmøtet, prorektorenes staber, Forskningsutvalget, Studieavdelingen, Direktør for økonomi og eiendom, Direktør for organisasjon og informasjon, Studenttinget, FUS, FUL, LMU, DION, AltUnd Gjelder: Møte i Utdanningsutvalget 19. september 2012 Møtetid: kl Møtested: Styrerommet, Hovedbygningen Referent: Eirik Lien Dato: Arkiv: 2012/1162 Sakene ble behandlet i denne rekkefølgen: 2, 1, 9, 7, 8, 3, 4, 5, 6, 10, 11, O-saker Referat fra møtet 22. august 2012 Ingen merknader til det utsendte referatet. 1. Rekrutteringsstrategi (UU-sak 27/12) Første drøftingsrunde om hvilken rekrutteringsstrategi NTNU skal legge opp til for opptakene i de kommende åra. Hvilke målgrupper skal NTNU henvende seg til med sitt rekrutteringsarbeid: 17- åringene, studenter bachelorgrad masterprogram/mastergrad ph.d-program, studenter til etterog videreutdanning, studenter årskurs bachelorprogram? Hvem skal ha ansvar for ulike rekrutteringsgrupper: fakultetene, NTNU sentralt? Er nå i ferd med å utvikle strategi for rekruttering. Den må være i tråd med NTNUs strategi, men hvilken basis skal vi ha ut over det? saksbehandler: Jenny Bremer dokument: Notat fra prorektor, datert drøfting: - Rekruttering til de 2-årige masterprogrammene kan være vanskelig, særlig for dem som rekrutteres utenfra (eks M2 i arkitektur). Hvordan kan vi nå dem? - Vi har også en intern rekrutteringsoppgave: overgang fra fullført bachelorgrad til masterprogram. Mange er usikre på hva en et masterprogram er og hva mastergrad gir som kvalifikasjon i arbeidslivet. Bør ha samarbeid med arbeidslivet. I rekrutteringsarbeidet må vi derfor få fram forholdet mellom studium og arbeidsliv: hva rekrutterer vi til? - Er det nødvendig i rekruttering å bygge opp merkevaren NTNU? Vi skal synliggjøre mangfoldet ved NTNU. Vi skal selge varen, ikke merket! Sekretariat: Studieavdelingen NTNU Besøksadresse tlf: Side 1 av 7 N-7491 TRONDHEIM Høgskoleringen

2 - Det har i år vært godt opptak til teknologi-programmene. Ser at det gir en positiv effekt å ha kravet om 4 i matematikk fra videregående skole. Men vi må være oppmerksom på at rekruttering til utdanning med realfagkrav må begynne 10 år før de når studentalder, i barneskolen! Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole viser seg å være kritisk. - Hvem er i målgruppa? Vi må tenke breiere enn bare elever fra avgangsår i videregående skole. Må ha ulike strategier alt etter hvem vi ønsker å nå. Vi må differensiere tiltakene ut fra hvilke fagområder vi ønsker å rekruttere til. Studiene i fremmedspråk har tilsvarende problem som fagområdene med krav om matematikk: det er for få i videregående skole som velger det. - Må se om det kan være aktuelt å profilere de ulike studietilbudene forskjellig på utdanningsmessene. Vi skal «selge» en kombinasjon av kvalitet og studie-/utdanningsmiljø. Selv innenfor sivilingeniørstudiet er det også ulike behov. - På medisinstudiet konkurrerer NTNU med Universitetet i Oslo om de beste studentene. Viktig å få fram hva som er spesielt med profilen i medisinstudiet ved NTNU for å gjøre det attraktivt å søke hit. Til 2-årige masterprogram på Det medisinske fakultet er det et rekrutteringsproblem knyttet til at de som får tilbud om plass, som regel må ha permisjon fra det arbeidet de har. - Opptak av internasjonale studenter til masterprogram er en utfordring. Hvem vi ønsker å nå og hvordan skal vi nå dem. - Er de ulike fagorienterte løypene NTNU har etablert faktiske rekrutteringstiltak (fysikkløype o l)? De kan like gjerne vise seg å fungere som en formidling uten å bli oppfattet som rekrutteringstiltak. Forskningsdagene må brukes som en viktig rekrutteringsvei. Kan være aktuelt å invitere kommende studenter til ulike forskningsmiljø for å vekke interesse. - På enkelte program bør vi kanskje vurdere å gi guttepoeng eller ha spesielle guttedager (medisin)? - Rådgiverne i ungdomsskolen og i videregående skole er en viktig gruppe å rekruttere gjennom. Vi må være aktive overfor dem nasjonalt, og fakultetene må delta i arbeidet med å informere dem. - I arbeidet med å forme NTNUs rekrutteringsstrategi må vi ta hensyn til at ytre forhold påvirker søkernes atferd, slik at søkertrender kan snu fort. Vi ser at enkelte program i sivilingeniørstudiet er konjunkturpåvirket, f eks petroleumsteknologi. Det er også ulike behov for internasjonal rekruttering innenfor teknologistudiet, ønske om mer omfattende internasjonalt innslag i programmene knyttet til petroleum og marin. Dersom intern nasjonal søkning til sivilingeniørstudiet minker, må kvoten av internasjonale studenter økes tilsvarende. - Rekrutteringsstrategien må være klar over at økt rekruttering til bestemte studier eller fagområder må harmoneres med fagmiljøenes kapasitet: å vokse fort kan gi problemer med å opprettholde ønsket kvalitet og at størrelsen på og sammensetninga av personressursene må holde tritt. - Må klargjøre hvilken rolle Utdanningsutvalget skal ha i å utforme rekrutteringsstrategien og hvordan vi skal ivareta fakultetenes ulike behov. Vi må anerkjenne at fakultetenes behov er ulike og at det må tas i bruk ulike virkemidler. Kunnskapen om behovene er på fakultetene, og de må få drive sin rekruttering ut fra egen interesse. Den sentrale oppgaven er å profilere NTNU som ikke er rekruttering! oppsummering: - Det er differensierte behov for måter å rekruttere på. Enkelte fagområder har tydelige behov. - Må avklare hvordan oppgaver og ansvar skal fordeles mellom fakultetsnivået og NTNU sentralt. - Rekruttering på det internasjonale markedet til våre program er en stor utfordring. - Vil sette ned en arbeidsgruppe med oppgave å lage overordnet prioritering av tiltakene, se på ressursbruk og sette milepæler i framdriftsplanen. Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av Utdanningsutvalget er referansegruppe. Dette blir også et tema i dialogmøtene med fakultetene. Side 2 av 7

3 2. Opptaket 2012 (UU-sak 28/12) Kort informasjon om resultatet og en foreløpig analyse av opptaket i sommer til studieåret 2012/13. Oversikten er basert på møtt-tall per 15. september. Det var en svak økning i søkertall fra Rammene er fylt i overensstemmelse med styrevedtaket i desember 2011 så langt det har vært kvalifiserte søkere. Til alle profesjonsstudiene har søkertilgangen vært god, og de fleste har økt fra i fjor. På lavere grad har søkertilgangen vært god. På høgre grad humaniora og realfag var det for få kvalifiserte søkere til å fylle rammene. Til 3-årig yrkesfaglærerutdanning har NTNU for første gang fylt opp de tilgjengelige studieplassene. Studieavdelingen skal i samarbeid med aktuelle fakultet vurdere om overgangen fra årsstudier til bachelorprogram kan gjøres enklere for studentene uten å gå via Samordna Opptak. saksbehandler: Jenny Bremer og Ken Stebergløkken dokument: oversikt delt ut i møtet momenter og spørsmål etter innledning: - Til medisinstudiet var det for stor overbooking i år. Det må bli en tettere kommunikasjon mellom opptakskontoret og fakultetet i opptaksfasen. - Oversikten som ble delt ut er ikke komplett for de internasjonale studentene, det er mer manuelt arbeid med dem og det tar nødvendigvis mer tid. - Det er registrert ca 7700 nye studenter i høst, ca 800 av dem er innreisende utvekslingsstudenter. Total opptaksramme for NTNU i studieåret 2012/13 ble av styret satt til Utdanningskvalitet og kriterier i priser for god utdanningsvirksomhet (UU-sak 04/12) Bedømmingskriteriene som NOKUT bruker for sin pris, kan gi indikasjoner på hvilke kriterier vi bør legge til grunn for SFU ene (Senter for fremragende utdanning). Vi har også en intern pris som retter seg mot pedagogisk virksomhet (SINTEF-prisen). Kan vi ut fra de kriteriene disse prisene setter for god utdanning, se på vår utdanningsvirksomhet og hvilke kriterier og hvilken dokumentasjon vi skal bruke for å få indikasjoner på om våre studieprogram og våre utdanningsmiljø har god nok kvalitet? saksbehandlere: Kirsti Rye Ramberg og Eirik Lien dokument: Notat fra prorektor, datert momenter og oppsummering: - Statsbudsjettet 2013 forventes å ha midler til SFU er, der mange NTNU-miljø bør være aktuelle søkere. Kan sammenlikne med kriterier for framragende forskning, og rette oss mot å bli mer profesjonell når vi sender søknader om å få tildelt SFU er. - De enkelte fagmiljøene kan bli mer bevisst på utdanningsvirksomheten gjennom insentiver. Priser er én måte å gi insentiver på, men prisene må adressere seg til det vi oppfatter som kvalitet i utdanning. Bl a må det bli mer tydelig at utdanningsopplegg som baserer seg på samarbeid og fellesskap er det NTNU vil framheve. Synliggjøres i KVASS? - NTNU må sørge for å ha midler til utvikling i fagmiljøene. Hvis vi ønsker å få fram SFU er kan det stimuleres gjennom SO-midler. Fakultetenes budsjetter må inneholde midler til utvikling av utdanningskvalitet. - NOKUT-prisen krever dokumentasjon av resultater for at kandidatene skal bli vurdert. Kriteriene må være synlig når det er utlysing av priser. 4. Revidert sensurpraksis masteroppgaven MNT-fag (UU-sak 03/12) Oppfølging av sak 1 i forrige møte, forslag til tiltak, framdrift og avklaring av når ny sensurpraksis skal settes i verk. saksbehandler: Eirik Lien dokument: Notat fra prorektor, datert Side 3 av 7

4 oppsummering: - Klargjøring av hvilke fag revidert sensurpraksis for masteroppgaver skal omfatte: 5-årige og 2- årige masterprogram i teknologi og realfag, 5-årig lektorutdanning realfag (LUR), 2-årige masterprogram ved Det medisinske fakultet. - Samfunnsvitenskap og humaniora tar dette opp og har en eventuell koordinering gjennom sine nasjonale fakultetsmøter, arkitektur viderefører dagens praksis som er i tråd med intensjonene i Görbitz-utvalgets forslag. - Den nye sensurpraksisen skal i utgangspunktet være for dem som starter på masterdelen i høstsemesteret Prorektor har foreslått at overgangen knyttes til når masteroppgaven leveres til sensur, for å unngå å ha overgangsperioder med ulik sensurpraksis. Den innføres derfor for masteroppgaver som leveres i vårsemesteret 2014, som er det semesteret studentene som startet på masterdelen i høstsemesteret 2012 etter normert studieløp kommer til å levere sin masteroppgave. I møtet var det konkretisert til ulike forslag for hvilken dato den nye praksisen skal tre i kraft. Prorektor fastsetter datoen gjennom brev til fakultetene med føringer for denne overgangen. - De aktuelle studentene må i løpet av høstsemesteret 2012 få informasjon om hva den nye sensurpraksisen betyr og hvem det skal gjelde for. Prorektor vil i brevet til fakultetene gi føringer for dette arbeidet. 5. Emnebeskrivelse examen philosophicum (UU-sak 29/12) Gjennomgang av forslag til beskrivelse av de nye emnevariantene. dokument: Forslag datert fra Det humanistiske fakultet, med kommentar fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. momenter: - De enkelte studieprogrammene er ikke pålagt å legge examen philosophicum til 1. studieår, men studieprogrammet har fastsatt hvilken variant som programmets studenter skal bruke. Varianten skal passe til studieprogrammets læringsmål. Det gjør det forutsigbart, og har betydning for undervisningskapasiteten på Filosofisk institutt. Det har vært en god prosess mellom HF og FUS for å få til denne ordninga for sivilingeniørstudentene. - Studenttinget har stilt spørsmålet ved hvem som skal velge variant: studenten eller studieprogrammet? - Det er en egen variant for medisinstudiet. Ved Det medisinske fakultet har ca halvparten avlagt eksamen i examen philosophicum før de begynner på medisinstudiet. Da har fakultetet godkjent det, uansett hvilken variant studenten har avlagt eksamen i. Det kan føre til at etikkdelen i medisinvarianten mangler for disse studentene. Fakultetet må vurdere hvordan det skal kompenseres. - Det synes å være lite i tråd med bruk av kvalifikasjonsrammeverket og fokus på læringsmålet å sette opp detaljert pensumliste. - Dersom det er behov for videre avklaringer, må det varsles til Utdanningsutvalget. 6. NOKUT-besøket (UU-sak 23/12) Muntlig orientering fra prorektor om det innledende besøket 6. september: - Bestillingen fra komiteen til hvilke studieprogram de vil se nærmere på i det endelige møtet 31. oktober 2. november, er ikke klar ennå. - Komiteen var spesielt opptatt av hvordan vårt kvalitetssikringssystem er bygd opp: - er det mulig for fagmiljøene å bruke det, er det for abstrakt? - med mye delegering til fakultetene: kan NTNU da vite om kvaliteten er god nok? - hvordan følges kvalitetsmeldinga opp, «lukkes sløyfene»? - er kvalitetssikringssystemet integrert i virksomhetsstyring, f eks med insentiver? Side 4 av 7

5 - Øvrige temaer som ble berørt: veileder student i doktorgradsutdanning, forskningsbasert utdanning, kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte, fange opp avviksmeldinger fra studentene, Unipeds rolle. Så snart opplegget for det endelige besøket er klart, blir fakultetene informert. 7. Studieprogramporteføljen (UU-sak 15/12) Innspillene fra fakultetene til styresaken om NTNUs studieprogramportefølje i studieåret 2013/14. Saken gjelder del II i styrets behandling 10. oktober, som blir endelig vedtak om porteføljen basert på politisk/strategisk behandling i del I i styrets junimøte. Hovedtrekk er en konsolidering og en fortsatt sanering av parallelle nasjonale og internasjonale 2-årige masterprogram til felles masterprogram. saksbehandler: Jon Inge Resell dokument: Utkast til styrenotat, datert , med oversikt over fakultetenes forslag. drøfting: - Hva er en god strategidiskusjon i styret? Betyr det at fakultetene ikke tenker strategisk? Styret skal ha god oversikt over de nasjonale utfordringene i høyere utdanning er NTNU i posisjon i forhold til dem og hvordan svarer vi på disse utfordringene. - Vi må tenke samfunnsoppdraget: hvilke kandidater vi leverer og hva våre kandidater skal levere til samfunnet. Vi må gi en forutsigbar utdanning, eller er det slik at forskningsaktiviteten styrer sammensetninga av vår studieprogramportefølje? Vil en oppdeling i studieløp på føret til at vi får rene bachelorskoler og masterskoler? Vår portefølje må være strategisk, med sammenheng fakultet NTNU samfunnet. - Vi har et system med økonomisk rammestyring mellom nivåene: fra departement til universitet og videre internt til fakultet og institutt. Dette prinsippverktøyet er etablert og vil ikke bli endret på grunn av den pågående IFM-revisjonen. Samtidig står det i vår felles NTNU-strategi at vi skal utvikle en tydeligere profil på NTNUs samlete studieprogramportefølje, og vi har andre styrevedtak og styringsdokument som gir klare føringer for å utvikle den helhetlige porteføljen. Den utfordringa som kan ligge i motsetningsforholdet mellom økonomisk ramme og strategisk mål, krever at vi utvikler porteføljen gjennom nær og kontinuerlig dialog mellom Rektor og fakultetene. - Hvilke styringssignal gir styret, og hva ønsker vi at de skal gi? Er det å være internasjonalt fremragende utelukkende knyttet til forskningsaktiviteten? Det må henge sammen med strategien for utdanningsvirksomheten. oppsummering: - Vi må sørge for at styret får eierskap til utdanningsvirksomheten, siden det er styret som vedtar å opprette og nedlegge studieprogram. Det gjør vi ved at vi må gi dem tilstrekkelig diskusjonsgrunnlag. Må balansere overordnet forståelse opp mot et «riktig» detaljnivå. - Ser behov for å få en gjennomgang og drøfting på dekannivå om føringer for å få et samlet blikk på studieprogramporteføljen, og om det er behov for ytterligere koblinger på tvers a la FUS og FUL. Bør muligens arrangeres som eget dekanseminar. - Vi ser at en god fakultetsstrategi fører til en bedre NTNU-strategi. 8. Ambisjon for pedagogisk kompetanseheving (UU-sak 08/12) Prorektor orienterte: - Med fokus i 2013 på rekruttering, strategisk portefølje og kvalitet i utdanning sendte prorektor spørsmål til fakultetene om behov for basisopplæring i universitetspedagogikk for midlertidige i Lite respons, to fakultet svarte innen fristen! Behovet hos dem er for II stillinger og ph.d-er. - Fakultetene vil prioritere pedagogisk påfyll til fast ansatte. Kan det avhjelpes med et mangfoldseminar i løpet av vårsemesteret 2013? Målet er å bedre utdanningskvaliteten på NTNU med Side 5 av 7

6 pedagogisk kompetanseutvikling. Det skal gi de som underviser et grunnlag for å undervise de utenlandske studentene (H-12: ca 1900) og gi veiledning og undervisning til ph.d-kandidater (H- 12: ca 2000 fra 87 nasjoner). Mange av de utenlandske ph.d-kandidatene gir undervisning. Må skape økt bevissthet om hvilke utfordringer som kommer. Hvordan gjøre dem kompetent nok. - Uniped skal ha oppgaven, men har i dag et kapasitetsproblem. Den er en liten seksjon med begrenset kapasitet til å møte alle oppdragene. Driver i dag en form for førstehjelp med pedupkurs, men behovet er stort. Hvert fakultet har sin egen kontakt i Uniped. - Må få tydeligere fram hva som er ansvaret for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse i dette fellesskapet, siden Uniped er organisert under SVT. - Å gi bare basiskompetanse løser ikke problemet. En overordnet strategi krever ressurser. Ambisjonen er å ha mer enn slik det er i dag. Retningslinjene for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner hos søkere til vitenskapelige stillinger ble vedtatt av Kollegiet i 1998: betyr det at alle som skal undervise må ha pedagogisk basiskompetanse? En avklaring av det fra Personalavdelingen kommer i Utdanningsutvalgets møte i oktober. 9. Opptaksrammer for studieåret (UU-sak 30/12) Oppdraget til fakultetene om opptaksrammer for kommende studieår sendes ut på denne tida. Vi vil legge det fram til drøfting i Utdanningsutvalget denne gangen, fordi det inneholder noen nye momenter; enhetlig bruk av 2-årige masterprogram, uansett internasjonalt/nordisk innretning og hvordan vi skal forholde oss til inn- og utreisende studenters innvirkning på registertall og opptaksrammer. saksbehandler: Eirik Lien dokument: Forslag til brev til fakultetene og forvaltningsutvalgene oppsummering: - Vi må få bedre oversikt over hvordan innreisende utvekslingsstudenter virker inn på opptaksprosesser, kapasitet på institutt og fakultet, registertall, studietilbud, produksjon av studiepoeng. Hvordan vi skal ta hensyn til disse studentene når de fleste av dem i realiteten ikke er tatt opp på studieprogram, men følger undervisning på enkeltemner. Disse studentene har liten forankring på fakultetet. - Den lave produksjonen de har av studiepoeng går inn i NTNUs totale studiepoengproduksjon og påvirker dermed gjennomsnittlig produksjon. NTNU må ikke primært bli et «reisebyrå» for utenlandske studenter vi må ha kvalitet på dem vi sender ut og vi bør vel ha tilsvarende på dem vi tar imot. - Vi må legge opp til å ha en balanse mellom inn- og utreisende studenter. Kan være en fare for at vi gjør dette for komplisert. - Nye studieplasser, slik det bl a kom i sommer, er fullfinansiert. Det betyr at de som har fått tildelt nye studieplasser, kan starte nytilsetting umiddelbart. - De 2-årige masterprogrammene skal sees på som samlet portefølje, uansett fordeling mellom norske/nordiske og internasjonale studenter. Vi har ikke en egen kategori med internasjonale masterprogram. - Fakultetet har uansett fått tilsvarende oppdrag som tidligere, foreslå opptaksrammer for de studieprogrammene de skal ha opptak til i studieåret 2013/ Endring av møtedato i november, Utdanningsutvalget Etter innspill fra medlemmene om mulig endring av møtedato i november, har prorektor fastsatt at møtet flyttes fra 21. november til 14. november. Side 6 av 7

7 11. Eventuelt Ingen saker. Orienteringssaker a. Konferanse i Tromsø november 2012 om digital eksamen og podcast, et samarbeid mellom Norgesuniversitetet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og ecampus. b. Utvikling av studieprogramporteføljen i et langsiktig perspektiv, framdriftsplan og skisse av prosjektet. c. Informasjon fra Forvaltningsutvalget for lektorutdanning (FUL) om framdriftsplan ved NTNU for å implementere ny forskrift om rammeplaner for lærerutdanningene. Resterende møter i høstsemesteret 2012: 24. oktober, 14. november, 12. desember Side 7 av 7