Dato: Arkiv: 2011/227/eili

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utdanningsutvalget Referat og vedtaksprotokoll Til stede: Forfall: medlemmer: Berit Kjeldstad (leder), Annlaug Bjørsnøs (HF), Anne Borg (NT), Olav Fagerlid (SVT) vara: Vegard Rønning (IME), Hilde Nagelhus Lysne (IVT), Svanhild Schønberg (DMF), Johanne Søfting Borch (STi) observatører: Marte Bratseth Johansen (Uniped) SA og prorektors stab: Anne Rossvoll, Eirik Lien, Jon Inge Resell, Marit Skimmeli, Kirsti Rye Ramberg, Ole Kr. Solbjørg andre: Frode Arntsen (sak 3), Annveig Skurseth (sak 3), Nina Sindre (sak 4), Hilde Skeie (sak 4), Berit Danielsen Løvås (sak 5) Fredrik Shetelig (AB), Kristian Seip (IME), Svein Remseth (IVT), Hilde Grimstad (DMF), Knut Jørgen Vie (STi), Morten Olimb (STi)Mads Nygård (FUS), Per Ramberg (FUL), Lisbeth Tangen (UBiT) Kopi til: NTNUs styre, fakultetene, Dekanmøtet, prorektorenes staber, Forskningsutvalget, Studieavdelingen, Direktør for økonomi og eiendom, Direktør for organisasjon og informasjon, Studenttinget, FUS, FUL, LMU, DION, AltUnd Gjelder: Møte i Utdanningsutvalget 15. juni 2011 Møtetid: kl Møtested: Styrerommet, Hovedbygningen Referent: Eirik Lien Dato: Arkiv: 2011/227/eili 1. Referat fra møtet 25. mai 2011 Forslag til protokoll sendt medlemmene 6. juni for kommentarer. Ingen merknader mottatt. Godkjent i møtet uten kommentar. dokument: Referat fra møtet 25. mai 2011, datert Ny studentrepresentant fra høstsemesteret 2011 (UU 01/11) Studenttinget har oppnevnt Haakon Christopher Bakka som representant og Martine Firing som vara for perioden Bakka avløser Morten Olimb som avslutter sin periode i utvalget dokument: Brev fra Studenttinget, datert Årsrapport for etter- og videreutdanning ved NTNU 2010 (UU 31/11) Seksjonssjef Frode Arntsen, NTNU Videre, presenterte årsrapporten. dokument: Årsrapporten - Omfanget på virksomheten det siste året vært 100 kurs med ca 5000 deltakere på etterutdanning og 217 kurs med ca 3900 deltakere på videreutdanning. Inkludert arrangement av 29 konferanser har NTNU Videre hatt kontakt med ca personer i Har vært økning i antall årsenheter (60 studiepoeng) siden 2001 i videreutdanning. I 2010 var det avlagt eksamener tilsvarende 572 Sekretariat: Studieavdelingen NTNU Besøksadresse tlf: Side 1 av 7 N-7491 TRONDHEIM Høgskoleringen

2 årsenheter. Det er særlig utdanning i ledelsesfag som har økt. På de øvrige fag- og temaområdene har omfanget stort sett vært stabilt, men en liten nedgang på teknologi/arkitektur-området. Økningen har vært på alle fakultetene unntatt HF og NT. - Brukerundersøkelser viser at de som deltar på etter- og videreutdanning gjennom NTNU Videre, er godt fornøyd (gjennomsnittlig skår 4,7 på skala 1-6). - NTNU nylig vedtatte strategi har som mål å øke omfanget av og kvaliteten på NTNUs etter- og videreutdanning. Utfordring å komme markedet i møte, de etterspør i økende omfang mer fleksible utdanningstilbud. NTNU må fortelle markedet at vi er der! - NTNU Videre har registrert at de nye universitetene, som er basert på tidligere høgskoler, tar med seg sin erfaring i å gi fleksible videreutdanninger på bachelornivå inn i sin nye rolle som universitet. Skjerper konkurransen og trigger NTNU til å være mer offensiv. - Muligheter for NTNU: styrke utdanningstilbudet i teknologi, få til bedre samhandlingsrutiner med fakultetene, øke kjennskap til NTNUs rolle i etter- og videreutdanningsmarkedet, gi mer tilrettelagte fleksible utdanningstilbud på masternivå. Industribedrifter er interessert i tilrettelagte 2- årige masterprogram i teknologi fram til sivilingeniørgrad. Skal NTNU være aktiv? Utfordringa er å gi relevante tilbud som leveres tilpasset mottakernes behov. fra drøfting: - Enkelte fakultet har en kapasitetsutfordring på etter- og videreutdanning må se mer helhetlig på hele utdanningsvirksomheten. Det medisinske fakultet skal overta spesialistutdanninga, gir utfordring. - Departementet etterspør hva NTNU gjør på etter- og videreutdanning i sine etatsstyringsmøter, og ser på det som ordinær del av NTNUs virksomhet på lik linje med vår ordinære utdanning. Vi må få til en mentalitetsendring internt og gå aktivt ut i markedet, slik at det går over fra å være en sidevirksomhet til å bli inkludert i vår ordinære utdanningsvirksomhet. Departementet etterspør NTNUs rolle i videreutdanning særlig på teknologiområdet. - NTNUs videreutdanning kan gjøres mer internasjonalt kjent NTNU Videre har lagt ut informasjon om teknologiområdet på nettet. Fått positiv respons, særlig på utdanningstilbud knyttet til olje/gass-virksomhet. I doktorgradsutdanning er det marked for nettbasert fjernundervisning. Markedet etterspør også utdanning fra fagområder i humaniora og samfunnsvitenskap, men NTNUs utfordring her er å gjøre kursene mer anvendt rettet enn i den ordinære utdanningsvirksomheten. - Khan Academy, nettadresse khanacademy.org - et nettsted der det legges ut mange faglige tilbud i en form som brukes av mange studenter og blir en konkurrent til universitetenes egne utdanningstilbud. 4. Internasjonal handlingsplan for NTNU (UU 20/11) Første utkast til internasjonal handlingsplan for NTNU delt ut i forrige UU-møte. Sendt ut ny versjon til dagens møte, skal legges fram for Dekanmøtet 20. juni. Prorektor ønsker innspill på den delen av handlingsplanen som gjelder NTNUs utdanningsvirksomhet. NTNUs styre har bedt om å få saken, som del av NTNUs strategi. Innledning ved seniorrådgiver Nina Sindre og seksjonssjef Hilde Skeie. dokument: Utkast til styrenotat Internasjonal handlingsplan for NTNU , datert Planen tar for seg tre hovedtema: Side 2 av 7

3 1. Delta i det globale kunnskapssamfunnet (Europa, Kina) 2. Internasjonal mobilitet (utgående studenter, utgående forskere, internasjonal rekruttering av vitenskapelig ansatte) 3. Internasjonalisering i NTNUs forskerutdanning - (1, Europa) NTNU skal styrke sin deltakelse i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonsområdet, ved å drive aktivt søknadsarbeid for å delta i Erasmus Mundus-programmet, og til enhver tid delta i 5-7 slike program. NTNU skal øke sin deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning. NTNU skal være aktiv for å påvirke innretning av det neste europeiske rammeprogrammet, og ta andre initiativ på det felleseuropeiske samarbeidet på de aktuelle områdene. - (1, Kina) NTNU skal styrke samarbeidet med kinesiske universitet og kunnskapsinstitusjoner gjennom å etablere samarbeidsrelasjoner, utforme langsiktige planer, gi sentral tidsbegrenset økonomisk støtte, utvikle de fire JRC ene (Joint Research Center) som er etablert/er i ferd med å etableres. - (2) For utgående studentmobilitet er det i utgangspunktet ønskelig at minst 40 % av gradsstudentene skal ha et faglig relevant opphold ved en godt og anerkjent utenlandsk lærested på minst ett semester. De enkelte studieprogrammene skal legge til rette ved å identifisere et utvalg internasjonale læresteder som de anbefaler for slikt opphold. Studentrepresentantene i NTNUs styre foreslår at målet må være å legge til rette for at alle gradsstudenter ved NTNU skal kunne ha et utenlandsopphold på minst ett semester i løpet av studietida. Er i tråd med intensjonen i UHloven som gir studentene rett (men ikke plikt) til utenlandsopphold. - (3) Alle NTNUs ph.d.-kandidater skal ha en internasjonal tilknytting, enten gjennom prosjekter, nettverk eller lengre faglig relevant utenlandsopphold. Situasjonen nå viser at denne virksomheten ikke er omfattende nok. Forslaget er å ha et mål om at minst 25 % av alle ph.d.-kandidatene skal ha et lengre forskningsopphold i utenlandsk fagmiljø. Internasjonalisering skal inngå i planen for hver enkelt kandidat. fra drøfting: - Viktig å ha fokus på at NTNU skal delta i Erasmus Mundus. Det i seg selv er en svært god kvalitetssikring av vår utdanningsvirksomhet. Søknader om tildeling av Erasmus Mundus er ressurskrevende, gode saksbehandlere på fakultetene reduserer behovet for byråkratisk innsats videre i søknadsprosessen. - Må legge til rette for og oppfordre til utgående studentmobilitet. NTNU må kvalitetssikre utenlandsoppholdet for studentene, sikre at det blir faglig relevant. Skal bidra til å gi kvalitet i studiet, unngå at det blir en hvileperiode uten faglig relevans. NTNU må legge til rette for utreise og ha avtale med utenlandske læresteder. - Selv om studentene har en rett til å reise ut, er det ikke dermed sagt at alle bør eller skal gjøre det. må vurdere formuleringa alle skal reise ut til alle bør reise ut eller alle skal ha tilbud om å reise ut. I dag er det enkelte studieprogram der mer enn 50 % av studentene reiser ut. - Er administrativt og faglig ressurskrevende for fakultetene å legge til rette for utreise. Kan begrense ambisjonene. Bl a kan det være problem med å gi undervisning til de studentene som ikke reiser ut på enkelte 2-årige masterprogram kan det være så få igjen at det ikke er grunnlag for faglige tilbud. - Det gir mange positive gevinster for studentene å reise ut, uansett gir det nye perspektiv. - For å få det til å fungere må fakultetene be instituttene om å legge opp pakker som er tilpasset de enkelte studieprogrammene. i pakken må det også ligge anbefaling av når det er gunstig i studieløpet å reise ut. Men spesielt i disiplinstudiene er det vanskelig å tilby stabile pakker ved utenlandske universitet fordi det faglige innholdet kan endres uten varsling! Side 3 av 7

4 - Studenter som ønsker å reise ut, støter på en del praktiske problemer: vankelig å få nok veiledning på fakultetet, bedre samarbeid mellom fakultet og SA/Internasjonal seksjon, vanskelig å finne og få god nok informasjon fra utenlandske universitet, må ha åpen utveksling ikke bare pakker, få tydeligere sammenheng mellom forskersamarbeid og studentutveksling, uklart NTNU-ansvar: det solidariske ansvaret mangler i planen! Utenlandsopphold teller i karrieren. - Må ha som mål at alle studentene skal reise ut, selv om det ikke er realistisk å nå målet! - Utenlandsoppholdet må sees i sammenheng med den totale kompetansen studentene skal ha. - Studentmobilitet er ressurskrevende, derfor er det et prioriteringsproblem. Kan derfor ikke være for ambisiøse. Må få fram hvorfor studentene skal reise ut, ikke nok med det eksotiske og et mål om at alle skal ut. Må være et faglig utbytte, utreise er ikke en plikt. Må passe på at det ikke blir de kvantitative målene ved utreise som skal oppfylles, internasjonalisering gjør at gjennomsnittskostnaden per student går opp. oppsummering: Erasmus Mundus er viktig. Strategisk mål for utenlandsopphold å øke kvaliteten faglig og at den også skal gi andre perspektiv. Er 40 % riktig mål på det omfanget virksomheten skal ha, og er det realistisk å nå det målet? Kostnadsaspektet er en utfordring, må finne løsning om omfanget av utreisende studenter skal øke som forutsatt i strategien. 5. Forprosjekt for utredning av nytt e-læringssystem (UU 32/11) Innledning ved rådgiver Berit Danielsen Løvås, Studieavdelingen/Seksjon for studieadministrative støttesystemer. dokument: Sluttrapport, forstudie om framtidas e-læringssystem ved NTNU, datert Oppgradering / omlegging / nyinnkjøp av NTNUs e-læringssystem er utredet i rapporten. Den viser en innkjøpsteknisk prosess, der vi nå er på overtid med it s learning på grunn av den kontrakten NTNU har med leverandøren. - Det er ulik grad av fornøydhet blant brukerne med dagens system, bl a fordi det er varierende bruk av systemet blant faglærerne. Blir derfor mange og uensartete kilder for informasjon om undervisning. - Dagens system lever ikke opp til dagens forventninger om å kunne knyttes til andre typer system for formidling og sosiale medier. Med LMS som i dag (Learning Management System) er det ikke mulig å tilby det systemet som kan løse ønskete oppgaver i et framtidig utdanningsmiljø. - Ønske å skaffe et system der det er mulig å bygge sammen enkeltdeler for å få PLE, Private Learning Environment med mulighet for å få et brukertilpassert system, der det er mulig å bruke forskjellig formidlings- og debattmedier og bygge inn komponenter etter behov. - Ønsker Utdanningsutvalgets syn på den foreslåtte løsningen. Dersom det er aktuelt å følge konklusjonen, må kontrakten med it s learning forlenges, inntil det er mulig å få levert nytt system. fra drøfting: - Arbeidsutvalget som har stått bak forstudien, har ikke vært enige i konklusjonene! Den pedagogiske ambisjonen har manglet. Systemet er ikke bare et teknisk produkt, men virker inn på de undervisningsmetodene som skal brukes. Forslaget som legges fram, er basert på å finne en rent teknisk løsning. NTNU innførte it s learning uten noen pedagogisk refleksjon. Må få med flere til å vurdere ny løsning. Side 4 av 7

5 - Løsningen slik den er skissert i forslaget, blir en komplisert løsning. Mye av den finnes er ikke tatt i bruk, er vanskelig tigjengelig. Forstudien har bare vist hva som er mulig, ved anskaffelse må NTNU være realistisk. Vi må få det nye systemet til å matche organisasjonen, og trenger vi det ultimale systemet for å få til det? - Et e-læringssystem skal dekke noen enkle grunnbehov. Derfor må vi ikke gjøre det mer komplisert enn at det blir oppfylt. Vi trenger et system som er praktisk og pedagogisk støttende, selv om det kan være fascinerende å inkludere alle mulighetene. Kan vær en fare for å bli overambisiøs, jf erfaringene så langt med Innsida2. - Vi skal inn i en ny tid med nye metoder, kan derfor ikke binde oss til en bestemt måte å bruke e- læringssystem. oppsummering: Må finne en løsning som dekker dagens behov inntil et nytt system er på plass. NTNU trenger mer tid på å finne den, må derfor forlenge kontrakten med bruken av it s learning. Skal ha en framtidig løsning med høy brukervennlighet. Må klargjøre hvilken ambisjon NTNU skal ha, hvilket nivå på systemet NTNU faktisk trenger, hvilken pedagogisk ambisjon skal vi ha med valget pålegger vi fagmiljøet noen føringer faglig ledelse må inn i vurderingsfasen. Beskrivelse av kravspesifikasjon på nytt LMS blir svært viktig og bør ha en god prosess. Det bør vi bruke tid på gjennom bred innvirkning. 6. Strategi for sivilingeniørutdanning (UU 30/11) Innledning ved prodekan Olav Fagerlid, SVT. dokumenter: - Notat fra FUS om strategisk utvikling av NTNUs sivilingeniørutdanning, datert Informasjon om behandling av saken i FUS Hvordan sivilingeniørstudiet har blitt formet siden VK (Virksomhetskomiteen i 1993) leverte sitt forslag og det ble implementert: Det er blitt formet og har fungert strategisk og fleksibelt uten at det egentlig var lagt opp til det! - Utfordringene har vært: Det skal rekruttere nye studenter blant et begrenset antall kvalifiserte søkere, som også andre utdanninger konkurrerer om. Det skal styres som et flerfaglig studium i en universitetsorganisasjon som er bygd etter disiplinfaglige prinsipper. - Studiet gir per definisjon en samfunnsrelevant utdanning, men det skal utdanne til en usikker og ukjent framtid som kandidatene skal være med på å påvirke. Hvordan skal vi da lage en robust studiestruktur og gi et studium som krever store investeringer? - VK1-forslagets svar var å etablere en struktur bygd på fire studiekronlogiske prinsipper: basisfaglig fundament (matematikk, naturvitenskap, generiske ingeniørfaglige emner) perspektivbredde (visst omfang ikke-teknologiske emner) tverrfaglig møte ( Eksperter i team ) ingeniørfaglig fordypning (en gjennomgående fagstreng som ender i sterk fordypning) Samtidig skulle strukturen være transparent og gi mulighet for ulike fordypninger og være forskningsforankret. - Hvordan er det blitt? Sivilingeniørstudiet har i dag en struktur der alle har en fellesfaglig plattform som gir grunnlag for fleksibel spesialisering i et bredt spekter av mulige fordypninger. Side 5 av 7

6 Den sterke basisfaglige og generiske startdelen av studiet gir fleksible muligheter for ulike karriereveier. Strukturen åpner for å endre utdanningsporteføljen i større og mindre grad innenfor samme struktur og uten å endre basisdelen. Strukturen har gitt i hovedsak tre ulike profiler: 1. konstruksjon, materialkunnskap, design, analyse, beregning 2. systemorientert, analyse av komplekse sammenhenger, system som er tilpasset omgivelsene 3. teknologistyring og -ledelse - Strukturens fordeler: kan enkelt etablere nye studieprogram og utvikle tverrfaglige studieprogram er ressurseffektiv, særlig i første del av studiet har sterke flerfaglige bindinger på tvers av fagområder og fakultet åpner for mange spesialiseringsvarianter i sluttfasen av studiet har sterk legitimitet - Strukturens utfordringer er knyttet til å virkelig gi et ikke-teknologisk perspektiv å rekruttere de riktige studentene siden startfasen er faglig krevende å gi en internasjonalisering overfor utenlandske utdanninger med andre strukturer å være avhengig av en sterk overfakultær styring Innspill fra europeisk synspunkt er tilpassing til a strict Bologna structure, bl a en tydeliggjøring av en lavere og en høyere grad i det 5-årige løpet. FUS har drøftet seg fram til å beholde den 5-årige integrerte masterprogramstrukturen. - Dilemma: NTNU kan ikke styrke linjemyndigheten uten samtidig å svekke og erodere fundamentet til VKmodellen. NTNU kan ikke styrke styringsfundamentet uten samtidig å svekke linjeautonomien. NTNU har nasjonalt ansvar for høyere teknologisk utdanning i Norge: dilemmaet blir en strategisk utfordring! NTNU har ikke per i dag gjort valget blant mulige alternativ: (1) reorganisere fakultetsstrukturen: ett fakultet for teknologi (2) reorganisere sivilingeniørstudiet: fakultetene fastsetter innhold og utvikling for sine program (3) kompromiss: en balansekunst! 7. Videreutvikling av støttesystem for kvalitetssikring, mandat (UU 04/11) Kort orientering om at mandatet nå er samlet i ett dokument, etter å ha vært behandlet i Utdanningsutvalget i to runder: (sak 5) og (sak 2). Revidert vedleggsdokument datert som erstatter det utsendte, som var datert Rådgiver Marit Skimmeli, studiedirektørens stab, orienterte. dokument: Mandat, datert Mulige kvalitetsindikatorer, jf NTNUs strategi (UU 33/11) Noen av fakultetene (IME, IVT) har begynt å forme ut mulige indikatorer. Arbeidet framover i å finne indikatorer som kan gi relevante signal om kvaliteten på de ulike typene utdanningsprogram ved NTNU, skal knyttes tett til dem som gir undervisning. Viktig å få til eierskap der virksomheten er og der indikatorene skal brukes. Prorektor Berit Kjeldstad orienterte. 9. Styresakene Kvalitetsmelding 2010 og Studieprogramportefølje 2012/13 (UU 06/11, 07/11) Prorektor Berit Kjeldstad orienterte fra styrets behandling: Side 6 av 7

7 Kvalitetsmeldinga: Godt mottatt, styret vil ha tydeligere signal om tiltakene. Stor oppmerksomhet på fusk ( koking ) og tiltak mot det. Studieprogramporteføljen: Konstaterer at det er i gang en konsentrasjon av porteføljen, men at den ikke er omfattende nok. Ingen signal om ønsket utvikling. 10. Eventuelt Vegard Rønning, IME: Det har oppstått spørsmål i fagmiljøene om hvilken status ClassMate har som e-læringssystem ved NTNU. Systemet er laget av noen studenter, og promoterer et relativt åpent diskusjonsforum knyttet til enkeltemner. Det gir bl a enkeltpersoners synspunkt på nytte av de enkelte emnene, og alternative anbefalinger. Hvilken funksjon skal det ha til bruk i referansegrupper? Prorektor: - ClassMate er ikke et NTNU-produkt. Det er etablert av noen enkeltstudenter. - Det er ikke et alternativ til referansegrupper. - Det har ingen offisiell funksjon, og anbefales ikke brukt. - Bruken er ikke styrt fra noen av ledelsesnivåene: verken sentralt, fakultet eller institutt. Studenttinget: - Studenttinget står ikke bak etableringen av ClassMate. - Studenttinget kommer til å ta opp denne saken, særlig med tanke på at det kan sparke bein under bruk av referansegrupper. Neste møte: 31. august Øvrige møter i høstsemesteret 2011: 21. september, 20. oktober, 2. november, 23. november, 14. desember Side 7 av 7