Regionrådets arbeid med kommunereformen



Like dokumenter
Kommunestruktur i Molde-regionen

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Kommunestruktur i Molde-regionen

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur på Nordmøre

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Kommunestruktur på Nordmøre


Kommunereformen og Vestnes kommune

Kommunereformen og Fræna kommune

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunereformen og Tingvoll kommune

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Kommunereformen og Nesset kommune

Agenda møte

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/

Nye Molde kommune. Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Nye Molde kommune


Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Kommunestrukturer på Helgeland

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Kommunestrukturer på Helgeland

Skal vi slå oss sammen?

Kommunereformen og Stordal kommune

Kommunereform Personalseminar

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Kommunereformen og Agdenes

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Kriterier for god kommunestruktur

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00

Kommunereformen og Averøy

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Britt Rakvåg Roald

Lavangen og kommunereformen

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Gratangen og kommunereformen

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 5/

Kommunereformen og Bardu kommune

Kriterierfor god kommunestruktur

Kommunereformen og Rindal kommune

Kommunereformen og Meldal kommune

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Kommunestrukturer på Helgeland

Intensjonsavtale om Romsdalsalternativet

Kommunereformen og Hitra kommune

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kriterier for god kommunestruktur

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Målselv som egen kommune

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Lødingen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Kommunereformen. Drammen kommune

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Kommunestruktur i Lister

Moss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Ny kommune Rauma og Vestnes - Romsdal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide formannskap 16/ Eide kommunestyre 16/

Transkript:

Regionrådets arbeid med kommunereformen 16. april 2015 4/28/2015 Torgeir Dahl, Styreleder ROR Britt Rakvåg Roald, Daglig leder ROR

Samfunnsutvikling sammen Del 1: 2011 NIVI analyse Kommunene erkjente felles utfordring Del 2: 2013-2014 - «Forprosjekt interkommunalt samarbeid i ROR» Del 3: 2014-2015 «Samfunnsutvikling og kommunestruktur i ROR» 28.04.2015

Utredningsprosjektet - organisering Prosjekteier: Medlemsmøtet i ROR Styringsgruppe: Styret i ROR og to tillitsvalgte Prosjektleder Britt Rakvåg Roald 4/28/2015 Prosjektgruppe: Rådmenn i ROR og Gjemnes og Sunndal kommuner Politisk arbeidsgruppe: 3 fra hver kommune

Ekstern utredning Telemarksforskning og NIVI analyse 4 delrapporter: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati 24. april Sluttrapport 20. mai med anbefalinger Innbyggerundersøkelse: Mai: Rauma, Fræna, Eide og Molde September: Aukra, Midsund og Nesset 4/28/2015

Utredningsalternativene Alle kommunene i ROR Aukra- Eide-Fræna-Midsund-Molde-Gjemnes-Nesset Aukra-Eide-Fræna-Midsund Aukra-Fræna-Midsund Aukra-Midsund-Vestnes Eide-Fræna-Molde Aukra Midsund Nesset-Sunndal Rauma-Vestnes Fræna-Molde Eide-Fræna Aukra-Molde 4/28/2015

Kommuner Samlet oppsummering 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Alternativ Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet???? 3 Aukra Eide Fræna Midsund?? 4 Aukra Midsund Vestnes?? 5 Eide Fræna Molde?? 6 Nesset Sunndal?? 7 Rauma Vestnes?? 8 Fræna Molde?? 9 Eide Fræna?? 10 Aukra Molde?? 11 Aukra Midsund?? 12 Fræna Aukra - Midsund?? 6

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 4/28/2015

Alternativ 11: Aukra + Midsund 8

Befolkningsutvikling Nye Aukra-Midsund kommune ville per 1. januar 2014 hatt en samlet befolkning på 5 413 innbyggere. Dette er lavere enn innbyggertallet ekspertutvalget mener en kommune minst bør ha (15 000 20 000) for å ha tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling. Det er forventet at innbyggertallet vil stige en del mot 2040, hvor det antas å være 6 554. Kilde: www.nykommune.no 9

Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Aukra har en relativt stor organisasjon der oppgavene stor sett er dekt opp med fagkompetanse, og det har blitt gjennomført kompetanseutvikling gjennom utbygging av Ormen Lange. Det gis tilbakemeldinger om utfordringer med rekruttering av relevant fagkompetanse, spesielt ingeniører til teknisk sektor, og det er fremdeles sårbart dersom eksempelvis en person slutter. I Midsund har kommunen for liten kapasitet til å dekke oppgavene og følge opp sentrale krav. Det er imidlertid stor byggeaktivitet i kommunen, teknisk seksjon får utført mye, men det faller mange oppgaver på få ansatte. Det meldes om utfordringer knyttet til rekruttering av kompetent personell til teknisk sektor, særlig ingeniører til vann og avløp og med saksbehandlerkompetanse. I tabellen under har vi laget en oversikt over alderen på kommuneplanens areal- og samfunnsdel hentet fra Kostra (2013). Det kan si noe om kapasiteten og kompetansen kommunene har til å ha oppdaterte planer som legger rammene for en del av samfunnsutviklingen det jobbes med i kommunene. Aukra sin kommuneplans arealdel ble vedtatt i 2006 med planhorisont på 10-12 år og revisjon er under arbeid. Midsund har godkjent kommuneplan med 10 års planhorisont, for perioden 2010-2020. Arealdelen er imidlertid 16 år gammel. Kommune Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Aukra 7 2 Midsund 16 2 NIVI Rapport 2014:1 sier at et fagmiljø bør bestå av minimum 2 personer, og jo mindre kommunestørrelsen er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet. Vår vurdering er at en sammenslåing av de to kommunene vil føre til et større fagmiljø og mindre sårbarhet enn i dag. Kommunene vil imidlertid fortsatt ha et befolkningsgrunnlag som er mindre enn det ekspertutvalget foreslår. Rekruttering av ingeniører er en utfordring i hele kommunesektoren, og vi tror har ingen grunn til å tro at konkurransen mot andre sektorer blir enklere om Aukra og Midsund blir én kommune. Men større fagmiljø kan bidra til å holde på kompetansen. 10

Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Aukra og Midsund tilhører samme bo- og arbeidsmarkedsregion, Molde-regionen. Hovedårsaken er at begge kommunene har høy innpendling inn til Molde. I dag pendler 26,4 prosent av arbeidstakerne i Aukra til Molde, mens det tilsvarende tallet for Midsund er 15,3 prosent. Pendlingen mellom Aukra og Midsund er liten: kun 0,2 prosent av arbeidsstokken i Aukra pendler til Midsund, og kun 0,3 prosent pendler fra Midsund til Aukra. Årsaken til lav pendling er blant annet krevende kommunikasjoner. Aukra noen grenseutfordringer mot Fræna på landsiden av kommunen. I intervjuene har det ikke vært pekt på noen utfordringer med kommunegrensene mellom Aukra og Midsund, utfordringen ligger i at det hverken er vei- eller fergeforbindelse direkte mellom de to kommunene. Midsund har ifølge SSB 534 innbyggere per 1. januar 2013. Tilsvarende hadde Aukra 948 innbyggere. Siden Aukra er det største tettstedet, og siden de har nybygd administrasjonsbygg for kommunen, er det rimelig å anta at Aukra vil være kommunesenter i en ny kommune. 11

Reiseavstander SSB definerer at det er 3 tettsteder til sammen i Aukra og Midsund. Disse er Aukra (på øya) og Hollingen (fastlandet) i Aukra, og Midsund i Midsund. I Midsund er det kun 26,6 prosent av innbyggerne som bor i tettbygde strøk, vi har derfor tatt med Raknes og Gangstad når vi har sett på avstander i tabellen under. Grunnen til dette er at det er skoler på disse to stedene, og det er rimelig å anta at en del innbyggere sokner til disse områdene selv om de ifølge SSB ikke er definert som tettsteder. Tabellen nedenfor viser reiseavstandene i minutter mellom tettstedene, samt Gangstad og Raknes. Avstandene i tabellen er med utgangspunkt i situasjonene slik den er i dag. Det tar 60 minutter (forutsatt at en ikke venter på ferge) få reise fra Midsund til Aukra, noe som er høyere enn grensen på 45 minutter. Dersom Kjerringsundforbindelsen blir realisert vil reisetiden mellom Aukra og Midsund bli betydelig lavere, og mellom dagens kommunesentre vil det ikke være noen stor utfordring. Utfordringen vil da være fastlandsdelen av Aukra (Hollingen). I dag går fergeforbindelsen internt i Aukra. Dersom Kjerringsundforbindelsen og E39 Romsdalsfjorden blir realisert vil innbyggerne i denne delen av Aukra måtte kjøre gjennom Molde kommune for å komme til den nye kommunen Aukra-Midsund. Midsund Raknes Gangstad Aukra Hollingen Midsund Raknes Gangstad Aukra Hollingen 9 6 60 40 9 15 60 39 6 15 67 51 60 60 67 23 40 39 51 23 Reiseavstander i minutter mellom tettsteder (+ Raknes og Midøy) i Aukra og Midsund. Kilder: SSB og visveg.no 12

Næringsstruktur Figuren til høyre viser lokaliseringskvotient for en kommune bestående av Aukra og Midsund. Vi ser at kommunen vil ha flere bransjer som har kvotient 1 eller høyere innenfor basis- og regionale næringer. Spesielt er olje- og gassutvinning og fisk viktige næringer for kommunen. Bransjer hvor det har vært en positiv/nøytral utvikling siden 2000, og som kommunen vil ha en del arbeidsplasser i, er olje- og gassutvinning, bygg og anlegg og verkstedindustri. Bransjer hvor det har vært nedgang siden 2000, og som kommunene vil ha en del arbeidsplasser i, er fisk og transport. Oppsummert er det noe variasjon i arbeidsplasser fordelt på ulike bransjer, og en ny kommune vil ha arbeidsplasser innenfor flere næringer. Det er positivt at en del arbeidsplasser er knyttet til vekstnæringer, men det er også en del arbeidsplasser knyttet til nedgangsnæringer. Næringsstrukturen er sårbar for konjunkturendringer, blant annet innenfor olje og gass utvinning og fisk. Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 0,0 1,8 0,0 2,4 0,0 1,0 0,0 0,5 0,0 0,4 0,5 0,9 0,0 0,5 0,4 1,0 0,5 0,2 0,2 1,3 5,4 10,5 Utleie av arbeidskraft 0,3 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Lokaliseringskvotient for Aukra og Midsund. 2013. Kilde: Telemarksforsking 13

Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Vurdering Befolkningsgrunnlag Per i dag 5 413 innbyggere. Forventet vekst til over 5 500 i 2040. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Midsund vil få bedre kapasitet og utnytte eksisterende kompetanse bedre. For begge kommunene blir det større fagmiljø. Fastlandsdelen av Aukra vil ikke henge sammen med kommunen, og vi tror det fortsatt vil være stor interaksjon mot Molde. Aukra har i dag det største kommunesenteret, og vil sannsynligvis være kommunesenter i en ny kommune. Med bygging av Kjerringsundforbindelsen vil avstandene reduseres betydelig, men Hollingen i Aukra vil ikke «henge sammen» med kommunen. Fordeling av arbeidsplasser mellom ulike bransjer, en del arbeidsplasser i vekstnæringer. Likevel noe ensidig, og utsatt for konjunktursvingninger. Samlet sett får alternativ 11 en poengscore på 30, noe som gir en dårligere rangering. 14

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4/28/2015

Oppsummering av økonomi - poeng Tabellen under viser en oppsummering av vurderingen av økonomi for hvert alternativ, vist med poengscore. Fargene i tabellen tilsvarer fargene på smileyene som er brukt i vurderingene i hvert alternativ tidligere i rapporten. Noen funn som kan være verdt å merke seg er at ingen av alternativene får null score på økonomiske virkemidler i kommunereformen og demografikostnader. Derimot får mange null poeng når det gjelder endringer i konsesjonskraftsinntekter. Dette skyldes er at det er kun alternativene med Nesset kommune som vil få en endring. Tabellen viser også at det er varierende potensial for effektiviseringsgevinster i de ulike alternativene, både når det gjelder administrasjon og tjenester. Vurderingskriterier Maks sum Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Alt 7 Alt 8 Alt 9 Alt 10 Alt 11 Alt 12 Økonomiske virkemidler kommunereform 20 10 10 20 10 10 10 10 10 10 10 20 20 Driftsresultat 10 5 5 10 10 0 5 0 0 0 10 10 10 Effekt på frie inntekter 1-15 20 20 10 20 10 0 20 20 0 20 20 0 10 Effekt på frie inntekter etter 20 år 10 0 0 0 0 5 5 5 10 5 10 0 0 Effektiviseringsgevinster administrasjon 20 20 20 20 20 0 10 10 0 0 10 20 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 5 5 5 5 0 10 0 0 0 5 10 5 Endring konsesjonskraftsinntekter 5 2,5 2,5 0 0 0 5 0 0 0 0 0 0 Demografikostnader 5 5 5 5 2,5 5 2,5 2,5 5 5 5 2,5 5 Tabell med poengsummene på hvert kriterium på økonomi i hvert alternativ. 163

Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Poengscore Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen 20 av 20 Netto driftsresultat Effekt på frie inntekter 1-15 år Effekt på frie inntekter etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Endring konsesjonskraftsinntekter Forventet endring i demografikostnader 2015-2030 Samlet vurdering økonomi alternativ 11 10 av 10 0 av 20 0 av 10 20 av 20 10 av 10 0 av 5 2,5 av 5 62,5 av 100 17

4/28/2015 Gode og likeverdige tjenester

Alternativ 11: Aukra + Midsund 19

Befolkningsutvikling Nye Aukra-Midsund kommune ville per 1. januar 2014 hatt en samlet befolkning på 5 413 innbyggere. Dette er lavere enn innbyggertallet ekspertutvalget mener en kommune minst bør ha (15 000 20 000) for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å ivareta sin rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver. Det er forventet at innbyggertallet vil stige en del mot 2040, hvor det antas å være 6 554. Kilde: www.nykommune.no 20

Interkommunalt tjenestesamarbeid Tabellen under viser behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid i dette strukturalternativet vurdert ut fra oversikten på side 30. En sammenslåing mellom Aukra og Midsund vil fortsatt kreve interkommunalt tjenestesamarbeid, blant annet på legevakt, PPT og barnevern. I tillegg er det aktuelt å videreføre samarbeid om renovasjon, krisesenter og IKT. I forbindelse med en kommunesammenslåing vil det være naturlig å ta en gjennomgang på hvilke samarbeid kommunen har, og med hvem. Hvordan kommunestrukturen endres rundt dette alternativet vil legge føringer på hvordan samarbeidene vil se ut framover. En sammenslåing av kommunene i alternativ 11 vil i liten grad føre til endringer i behovet for interkommunalt samarbeid. Samlet score: 0 poeng/20 poeng. Kommunale tjenester Behov for interkommunalt tjenestesamarbeid Ja Eventuell kommentar Anbefalte kommunestørrelse for legevakt kombinert med akutte døgnplasser er 15 000 til 30 000 innbyggere Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp Sykehjem og hjemmetjenester Nei Helsestasjon inkl. jordmor Nei Grunnskole Ja Fræna kjøper i dag ungdomsskoleplasser av Aukra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Ja Anbefalt minstestørrelse for å håndtere PPT er 10 000 innbyggere. Barnevern Ja Anbefalt minstestørrelse for å håndtere PPT er 10 000 innbyggere. Begge kommunene har samarbeid mot Molde i dag, kan tyde på Ja Brann- og eksplosjonsvern behov for en viss størrelse. Romsdal interkommunale renovasjonsselskap består av 7 Ja Renovasjon kommuner. Rusarbeid og psykisk helsearbeid Nei Kun Eide og Fræna har samarbeid på psykiatri per i dag Kulturskole Nei Krisesenter Ja Samarbeid om krisesenter i Romsdal består av 11 kommuner Bibliotek Nei 21

Kompetanse og kapasitet I spørreundersøkelsen har respondentene i alternativ 11 ulike holdninger til påstandene rundt tjenesteproduksjon. Tabellen under oppsummerer dette på en forenklet måte: Kommune Er kvaliteten i tjenestetilbudet svært bra? Gjør den økonomiske situasjonen i kommunen det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene? Er det utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft? Er små og sårbare fagmiljøer en utfordring? Har kommunen utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene? Aukra Ja Nei Ja Ja Ja Midsund Ja Ja Ja Ja Ja En kommune bestående av Aukra og Midsund vil kunne bygge litt større fagmiljøer og ha litt større kapasitet til å møte økte krav til tjenester. Men ut fra tidligere vurderinger av interkommunalt samarbeid, vil neppe kommunene kunne håndtere alle oppgaver på egenhånd. Om rekrutteringssituasjonen blir bedre, vil avhenge av hvilke type stillinger det er krevende å rekruttere til. I de åpne svarene i spørreundersøkelsen har vi sett at mange kommuner sliter med å rekruttere blant annet ingeniører og sykepleiere, noe som er en generell utfordring i kommune-norge. Vurdering: For Midsund vil det være positiv for kompetansen å inngå i en kommune sammen med Aukra. Dersom vi ser på spørreundersøkelsen, vil det også kunne gjelde økonomisk. Samlet score: 5 poeng/10 poeng 95

Modeller for tjenesteyting Som vi så i delrapporten om samfunnsutvikling, så er en realisering av «Aukra-Midsund»-kommune kun realistisk dersom man realiserer Kjerringsundforbindelsen. Da vil avstandene være betydelig kortere enn i dag, men fastlandsdelen av Aukra vil ikke henge naturlig sammen med kommunen (må kjøre gjennom Molde kommune). Når det gjelder valg av modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester, mener vi denne kommunene vil kunne velge blant de tre modellene som er skissert: Samlokaliseringsmodell Funksjonsdelingsmodell Desentralisert modell Med realisering av Kjerringsundforbindelsen vil ikke avstand være et hinder for et slikt valg. Samlet score: 10 poeng/10 poeng 23

Framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Framtidig tjenesteproduksjon I spørreundersøkelsen ble respondentene fra hver av kommunene spurt om kommunen deres er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Holdningen til påstanden fra respondentene i kommunene som inngår i dette alternativet var følgende: Negativ: Aukra og Midsund Oversikten over behov for framtidige årsverk viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Hvis vi ser fram mot 2040, vil alternativ 11 ha vekst i antall årsverk knyttet til pleie og omsorg, mens årsverk knyttet til barnehage og grunnskole vil gå ned. Alle kommunene i utredningen vil ha vekst i årsverk knyttet til pleie og omsorg. Vi har derfor lagt vekt på at det også er vekst i den sammenslåtte kommunen i de yngste aldersgruppene. Samlet sett mener vi alternativ 11 vil stå mindre rustet til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon. Valgfrihet Side 62-68 viser en oversikt over kommunenes tilbud innenfor barnehage, skole og pleie og omsorg knyttet til kriteriet valgfrihet. En sammenslåing av kommunene i alternativ 11 vil gi mindre god valgfrihet innenfor kommunens grenser. Tilstrekkelig distanse Gjennom intervjuene er det ikke avdekket store utfordringer i noen av kommunene knyttet til rettssikkerhet og habilitet. Vi har derfor vurdert alternativene likt, men antar at frekvensen av habilitetssaker vil kunne reduseres ved en større kommune. Samlet score: 0 poeng/20 poeng 24

Effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon Beregningene gjennomført i delrapport 2 om økonomi, viser at det er potensial for innsparing på 48 millioner samlet for administrasjon og tjenesteproduksjon for dette alternativet. Økonomisk soliditet Disposisjonsfond samlet for kommunene som inngår i alternativet, utgjør 26,3 % av brutto driftsinntekter. I % av brutto driftsinntekter utgjør dette 7,4 %. Score: 10 poeng/10 poeng Score: 10 poeng/10 poeng 178

Oppsummering alternativ 11 - Aukra + Midsund Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Per i dag 5 413 innbyggere. Forventet vekst til over 5 500 i 2040. 0/20 Interkommunalt tjenestesamarbeid Kompetanse og kapasitet Modeller for tjenesteyting Framtidig tjenesteproduksjon, valgfrihet og tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Samlet vurdering Sammenslåing vil i liten grad føre til endringer i behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid. Sammenslåing vil i noen grad føre til positive endringer i tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for de involverte kommunene. Avstandene innad i en ny kommune vil ikke være større enn at en ny, sammenslått kommune kan velge hvilken modell for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester man vil bruke. En kommunesammenslåing vil i liten grad gjøre de involverte kommunene i bedre stand til å håndtere framtidig tjenesteproduksjon, øke valgfriheten og sikre tilstrekkelig distanse. Effektiviseringsgevinst over 5 prosent av brutto driftsinntekter (7,4 prosent). Disposisjonsfond tilsvarende over 5 prosent av brutto driftsinntekter (26,3 prosent). Alternativ 11 får en samlet poengscore på 35 poeng. 0/20 5/10 10/10 0/20 10/10 10/10 35/100 26

Kommuner Samlet oppsummering 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Alternativ Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet???? 3 Aukra Eide Fræna Midsund?? 4 Aukra Midsund Vestnes?? 5 Eide Fræna Molde?? 6 Nesset Sunndal?? 7 Rauma Vestnes?? 8 Fræna Molde?? 9 Eide Fræna?? 10 Aukra Molde?? 11 Aukra Midsund?? 12 Fræna Aukra - Midsund?? 27

Mer om utredningsprosjektet og om ROR RORs nettside: http://www.romsdalregionrad.no/ Om utredningsprosjektet: http://www.romsdalregionrad.no/index.php?p age_id=3741 4/28/2015

4/28/2015

4/28/2015 Takk for oss