Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.



Like dokumenter
EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs nye klima og energipolitikk

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

EUs klimapolitikk: Er handlingsrommet borte?

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Energieffektivisering i Europa

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Det nye klimaforskningsprogrammet

Forventninger til energimeldingen

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Veien til et klimavennlig samfunn

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser

I sum et meget vellykket toppmøte. Nok en gang viste Sarkozy at han har godt grep på å lede toppmøter. Stor tilfredshet med og svært viktig for de

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klima, melding. og kvoter

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november Miljøverndepartementet

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Mandat for Transnova

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet. Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad

Regjeringens visjon om grønn skipsfart

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Uoffisiell, foreløpig norsk oversettelse. nr. 152/2012 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)

EØS-rettens betydning i miljøretten

Internasjonale rammebetingelser for 2009

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Energi EU - Norge. Studiereise energi Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Skog som biomasseressurs

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Nittedal kommune

Transkript:

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008

EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket i hver traktatsendring Kommisjonen, Rådet, Europaparlementet Ulik kompetanse på ulike områder Parlamentet får mer makt Eks: klima, biomangfold, hav/vann

Norge og EU på miljøområdet felles mål står ofte sammen i internasjonale forhandlinger EU premissleverandør EFTA/EØS partnere Kommisjonen

EUs Klimapolitikk Kyoto-forpliktelser: Minus 8% EU15 innen 2010 klimaboble og burden sharing Kvotedirektivet (2003) det viktigste virkemiddelet 2 fase: 2008-2012. Allokeringsplaner (NAP) Vedtatt i EØS-komiteen 26.10.07

Transport og miljø Direktiv for å integrere flytrafikken i EUs kvotesystem Direktiv for å redusere utslipp fra biler (CO2-direktiv) Vurderer regelverk for utslipp fra skip Samspill med internasjonale konvensjoner

Første klima- og energipakke: 10.01.07 Vedtatt å EUs toppmøte 9. mars 3x20x20 20 % red. av klimagasser innen 2020 20 % energisparing innen 2020 20 % andel fornybar energi innen 2020 Mandat til Kommisjonen

Ny klima- og energipakke 23.01.08 revidert kvotedirektiv byrdedelingsdirektiv fornybar energidirektiv karbonfangst og lagring (CCS) direktiv CCS demonstrasjonsprosjekter

Revidert kvotedirektiv 3 fase: 2013-2018 - Flere gasser og flere sektorer - Økt andel salg, 2/3, ingen gratistildeling til energisektoren - Kobling til andre land et globalt kvotesystem - status?

Fornybar energidirektivet - Bindende mål om 20 % av total konsum - 10 % av det totale drivstoffet skal være biodrivstoff (eller andre fornybare) innen 2020-1, 2 eller 3 generasjon teknologi? status - forhandlinger

Bærekraftkriterier for biodrivstoff spare 35 % klimagassutslipp eller 50 %? ikke dyrke på arealer som vil føre til endret biodiversitet integrere miljøpolitikken i landbrukspolitikken (cross compliance) status - forhandlinger

CCS - direktivet direktivforslag om sikkerhet ved lagring - hvordan velge ut lagringssteder - ansvarsforhold ved lekkasje, miljøansvar demonstrasjonsprosjekter: Mongstad/Kårstø nye retningslinjer for statstøtte status - forhandlinger

Tilpasning til klimaendringene Koster mer å la være Behov for mer sektorintegrering Vannmangel og tørke, stor utfordring for landbruket Flom og stormer, stor utfordring for infrastruktur etc Klima inn i EUs støtteprogrammer Klima inn i EUs internasjonale samarbeid Klima inn i EUs bistandsprosjekter

Europaparlamentet - klimainitiativ Midlertidig klimakomité med 60 MEPs forlenget til 2009 Hovedformål: koordinere arbeidet, øke bevisstheten, dialog med nasjonale parlamenter og andre sentrale aktører komme med innspill til løsninger Dialog med Kina, India og USA

Virkninger for Norge Vi ønsker å være med i prosessen Viktig for globale arbeidet Viktig for EØS Tett dialog med Kommisjonen om CCS-demo prosjekter vi vil delta!

Prosessen videre Toppmøte 13.-14. mars: gav sin tilslutning uavklarte saker: karbonlekkasje, øremerking, CDM, bærekraftkriterier, finansiering Enighet mellom Råd og EP innen 2008 Vedtak innen våren 2009 valg...vil presset holde helt frem? Internasjonale klimaforhandlinger, København, desember 2009

Biologisk mangfold Halting the Loss of Biodiversity by 2010- and Beyond; sustaining ecosystem services for human well-being for 2007-2013 Klar kobling til klimaendringene Viktigste virkemiddel: Habitat og fugledirektivet Fokus på gjennomføring av Natura 2000 programmet Utvidelse av habitatområder til havet

Biologisk mangfold Høyt prioritert hos Miljøkommissær Dimas Truer Polen for å få gjennomført Natura 2000 programmet Hovedutfordringer Mangler pengene/implementering Økosystem-tilnærmingen i landbruks-, fiskeri-, energipolitikken Nye medlemsland har mye natur, vil ha raskt økonomisk vekst

Marin strategi + havmiljødirektivet + rammedirektivet for vann Rammeverk for fellesskapspolitikk på havmiljøområdet Etablering av Natura 2000 områder i havet Havmiljødirektiv vedtatt Vannrammedirektivet ny vannforvaltning!

Kjemikalier - REACH REACH helt nytt regime for dokumentere tryggheten til kjemikalier på markedet registrering evaluering autorisering nytt byrå Kvikksølv forbud, globale forhandlinger Revidert forurensningsdirektiv

Oppsummering Klima høyest prioritet i EU nå, og hovedfokus for dette innlegge men andre områder viktige!! Klima og miljø inn i energi, transport, fiskeri og landbrukspol....biologisk mangfold For EU: Gjøre jobben hjemme klima- og energipakken, kjemikalier, biomangfold Troverdighet ute drivkraft i internasjonale forhandlinger Dialog med omverden: Russland, India, Kina, USA etc.