Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser Tine S. Prøitz HBV/NIFU
Formål med kvalifikasjonsrammeverk Bologna deklarasjonen, Bergen kommunikeet: Formål: oppnå sammenliknbarhet og transparens innenfor EHEA fremme studenters bevegelsesmuligheter innenfor og mellom systemer for høyere utdanning støtte arbeidet med å utvikle læringsutbytte- baserte studieprogrammer forbedre anerkjennelsen av kvalifikasjoner Learning outcomes: Statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to do at the end of a period of learning. EU, European Qualifications Framework: Formål: EQF skal være et oversetter verktøy som skal gjøre nasjonale kvalifikasjoner mer forståelige på tvers av land I Europa fremme arbeideres og studenters mobilitet mellom land fremme livslang læring Learning outcomes: what a learner knows, understands and is able to do.
Det Nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Ma let med arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk er a gjøre utdanningssystemene mer forsta elige ba de nasjonalt og internasjonalt, legge til rette for a øke mobiliteten innenfor og mellom landene, bidra til fleksible læringsveier og dermed styrke livslang læring. Det grunnleggende elementet i et kvalifikasjonsrammeverk er at kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte og ikke gjennom innsatsfaktorer. Ma let er at læringsutbyttet for de enkelte kvalifikasjonene er beskrevet pa en slik ma te at det er enkelt a se sammenhengen mellom dem, og dermed ogsa de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de ulike niva ene og veiene gjennom utdanningssystemet. (Kunnskapsdepartementet 2014: 4)
NKR: primært eksternt orientert? dreie oppmerksomheten fra undervisning til læring fra innsatsfaktorer til læringsutbytte lette planleggingen av utdanningsløp for den enkelte beskrive de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de ulike niva ene legge til rette for livslang læring gjøre kvalifikasjonene mer forsta elige for arbeidslivet og samfunnet generelt, og klargjøre hva slags overordnede kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse den enkelte kandidat egentlig har lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene sikre bedre utnyttelse av kompetanse for ba de den enkelte og samfunnet
Forventninger om en bevegelse fra kvalifikasjon til læringsutbytte, undervisning og resultat Læringsutbytte på overordnet nivå Læringsutbytte på programnivå Læringsutbytte på kursnivå Læringsutbytte på emne- og enhetsnivå Læringsutbytte på undervisningsnivå Læringsutbytte sekvensdesign (Spady 1988/Prøitz 2016)
Hva sier norske studenter? Dominerende mønster i datamaterialet: studentene oppgir at de ikke har nytte av LU i arbeid med læring men, de oppgir at LU har en funksjon: på starten av et studium og på slutten? *N=20 studenter i 7 gruppeintervjuer ved fire U&H- institusjoner i Norge, fire hovedgrupper av studier, U2020 NFR prosjekt Higher Education Learning Outcomes HELO (Prøitz & Havnes 2015)
Studenters oppfatning av og erfaringer med læringsutbytte i undervisning Svak eller ingen sammenheng mellom definerte læringsutbytter og undervisningspraksis Lærere beskriver sjelden LU Når det skjer er det på begynnelsen av semesteret Ulike lærere forholder seg ulikt til LU i kursplaner En del lærere underviser svært bredt og oppfattes å undervise langt utenfor de definerte LU Forelesninger, fagstoff, arbeidskrav og tidligere gitte eksamener som legges ut på læringsplattformer gir studenter retning for eget læringsarbeid mer enn definerte LU.
Historikk læringsutbytte og undervisning Historisk sett er læringsutbytte/learning outcomes forankret i flere teorier og skoleretninger innenfor utdanningsvitenskap og pedagogikk. Teorier om rational planning (Bobbitt 1918, 1924 og Tyler 1949) og objectives movement innenfor studier av læreplanutvikling og læreplanteori tidlig i forrige århundre Teorier om mastery learning og B. Blooms arbeider i 1950 årene Teorier forankret i the pragmatist movement og John Deweys arbeider i USA tidlig i forrigeårhundre (Ewell 2005) Det er også pekt på berepets tilhørighet i the assessment movement på midten av 1980 tallet i forbindelse med myndigheters undersøkelser av effektivitet i offentlig finansiering (Ewell 2005, Biesta 2009). I dag finner vi en internasjonal outcome- based education (OBE) movement med opprinnelse i USA og i UK. (Burke 1995, Jessup 1995, Spady 1988). I høyere utdanning knyttes gjerne LU til Biggs (1996, 2003), Biggs & Tang (2011) arbeider og begrepet constructive alignment
Definisjoner av LU i politikk og administasjon Dominerende definisjon: Learning outcomes are statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate after completion of a process of learning (Kennedy et al. 2007). Learning outcomes have been defined as a statement of what a learner is expected to know, understand, or be able to do at the end of a learning process (European Union 2011). A learning outcome is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification. (Adam 2004)
Definisjoner av LU for undervisning - klassikere Distinguishing the types of human capabilities, considered as learning outcomes, makes possible a refined understanding of the learning process and thus permits a drawing of relatively precise implications for the design of instruction (Gagnè 1974:51) n essentiallywhat one ends up with, intended or not, after some form of engagement (Eisner 1979:101) Syn på læring
Resultatorientert, predefinert og lukket beskrivelse, målbart Eksempler på LUB Prosessorientert, åpen beskrivelse, begrenset målbarhet Atferds- LUB Den lærende kan: - løpe 60 m på 11 sekunder Problemløsnings- LUB Den lærende kan finne ut: - hvordan resultatene fra klassens 60 m løp kan beregnes og vurderes Ekspressive LUB - jeg har erfart spenning og energi i forbindelse med å løpe på tid. - beskrive tre kjennetegn for den Nordiske modellen og begrunne hvordan den er utfordret av internasjonale trender - hvordan forberede og presentere en prøveforelesning, om den Nordiske modellen og vurdere om den er utfordret av internasjonale trender, i henhold til komiteens krav - inspirert av et gitt tema kan jeg bruke teorier og begreper om den Nordiske modellen for å utvikle mine ideer og uttrykke dem i en prøveforelesning (Prøitz 2010, 2016)
Implikasjoner Læringsutbytte er et sammensatt og komplisert begrep med funksjonsområder på flere systemnivåer samtidig å skape sammenheng mellom nivåer med ulike formål er en krevende øvelse Læringsutbytte er et ikke- entydig begrep og fenomen, på overordnede styringsnivå og i policy brukes likevel LU ofte som om det finnes en felles og universell forståelse, både internasjonalt og i Norge. Læringsutbytte som policy tilbyr i begrenset grad en pedagogisk plattform for læringsarbeid ofte overlates dette til undervisere og fagpersonale Læringsutbytte kan bidra til å øke bevissthet hos alle involverte aktører i arbeid med planer, mål, prosess og resultat for læring Introduksjon av læringsutbytte på undervisningsnivå er ressurs- og kompetansekrevende Læringsutbytte handler i stor grad om å gjøre metodiske grep for å strukturere og gir retning til undervisning, vurdering og kvalitetssikring Den største feilen som gjøres når læringsutbytte orienterte tilnærminger skal innføres er å stole på modellenes tekniske rasjonalitet (egen oversettelse, Hargreaves & Moore (2000:41).
Noen referanser: Adam, S. (2004) Using learning outcomes. A consideration of the nature, role, application and implications for European education of employing learning outcomes at the local, national and international levels. UK Bologna seminar 1 2 July, Heriott- Wyatt University, Edinburgh. Scotland. Allan, J. (1996). Learning outcomes in higher education. In Studies in Higher Education, 21(1), 93 108. Eisner, E. W. (1979). The education imagination. On the design and evaluation of school programs. Macmillan Publishing Co., Inc New York, Collier Macmillan Publishers London. Gagné, R. M. (1974). Learning for instruction. Illinois: The Dryden Press Hinsdale. Prøitz, T. S. & Havnes, A. (2014), Student understandings of learning outcomes in teaching and assessment in higher education. EARLI SIG 1 Conference, Madrid, 27-29 August 2014 Prøitz, T. S. (2010) Learning outcomes. What are they? Who defines them? When and where are they defined? Educational assessment, evaluation and accountability. Vol 22, No 2. http://www.universitetsforlaget.no/nett butikk/laeringsutbytte- uf.html