Trondheimkommune Møteinnkalling Byutviklingskomite Møtested: Formannskapssalen, 3.etasje Møtedato: 11.09.2014 Tid: 17.00 Eventueltforfall meldestil bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no eller telefon 95 33 00 00 Varamedlemmermøter etter nærmereavtale. Serveringav varmmati kantina,rådhusetfra kl 1530. Gruppemøteri rådhusetfra kl 1600. Møtet starter med en befaringmed buss.avreisefra rådhuset,munkegata1 kl 1700. Befaringener todelt og gjelderbådesak43/14 og framtidig utbyggingpå området Hallsteingårdi Sjetnemarka.Befaringenantaså varecaen og en halvtime. Sakliste Pkt.1 Godkjenningav innkallingog sakliste Pkt.2 Godkjenningav protokoll fra møte 14.8.2014 Pkt.3 Meldingav spørsmål/sakertil eventuelt Saksnr. Tittel PS42/14 Arkiv:12/704 Tilinnstilling TiltaksutredningNO2 PS43/14 Arkiv:14/35493 Tilinnstilling Massedeponi Trondheimsregionen- Høringsuttalelse PS44/14 Arkiv:13/730 Tilinnstilling Detaljreguleringav Sildråpevegen,fortau, sluttbehandling Eventuelt Møteinnkalling,Byutviklingskomite,11.09.2014
Trondheimkommune Saksframlegg Tiltak mot nitrogendioksid(no 2 ) for bedrefolkehelse Arkivsak.:12/704 Forslagtil innstilling: 1. Trondheimkommunestiltak for bedreluftkvalitet (NO 2 ) skalogsåbidratil reduserte klimagassutslipp(bl.a.co 2 ). 2. Bystyretvil redusereno 2 - og CO 2 - utslippenefra fossildrevnekjøretøyogber rådmannen iverksettefølgendetiltak: a. Arbeidefor at 15 %av alle person- og varebileri Trondheimer ladbarei 2017 gjennomå utrede oppgraderingav ladeinfrastrukturfor elbil, samtsamarbeide medog drive holdningsskapendearbeidoverfor nyttetransportaktører. b. Fremmeovergangtil drivstoff medlaveeller ingenno 2 ogco 2 utslipp særligfor tungekjøretøy ved å utrede alternativeneog arbeidefor etableringav kommersiellefyllestasjoner.trondheimkommuneskali størstmuliggradbenytte alternativtil diesel spesieltfor tungekjøretøy,samtværeen pådriveroverfor transportaktører gjennomkunnskapsdelingog aktivt holdningsskapendearbeid. c. Fremmebruk av elsykkelgjennomholdningsskapendearbeid. d. Oppfordrestatentil å etablereet velfungerendekonseptfor lavutslippssoner. e. Utfordre aktørerog bidra til å utvikle nær utslippsfrietransportløsningeri forbindelsemed nytt logistikknutepunkt 3. Med basisi TiltaksutredningNO 2 ber BystyretRådmannenom å følgeutviklingeni trafikkvekstogno 2 -konsentrasjonertett. Bystyretber rådmannenleggefram ytterligere tiltak til politisk behandling, dersomdet blir nødvendigfor å tilfredsstilleforskriftskrav. Sakengjelder Forurensningsforskriftenkreverat byer sombryter eller står i fare for å bryte grenseverdikravet for helseskadelignitrogendioksid(no 2 ) i uteluft skalutrede ogiverksettetiltak for å overholde kravet.rådmannenleggermed dennesakenfram en tiltaksutredningetter forskriftenskrav. Rådmannenanbefalertiltak for å overholdegrenseverdikravet.tiltaksutredningog vedtatte tiltak skaloversendesmiljødirektoratet for vurderingog godkjenning. Bakgrunn NO 2 fra forbrenningogtrafikk særligdieseleksos kangi plagerogsykdomi luftveienehosellers friskefolk, sliksomastma,allergier,lungesykdommereller hjerte- og karsykdommer.det finnes ingen trygg nedreterskel,noesombetyr at NO 2 -nivåenemå holdessålavesomoverhodet mulig. Utviklingengårriktig vei i Trondheimsomfølgeav byggingenav Nordreavlastningsvegsomtar vekktunge dieselkjøretøyfra sentrum,og særligsatsningenpå kollektivtrafikkog gassbusser Saksfremlegg- arkivsak12/704 1 218912/14
Trondheimkommune fremfor dieselbusser.trondheim oppfyller i dagforurensningsforskriftensgrenseverdikravfor NO 2. Årsmiddelkraveter overholdtpåbakkekirkesiden2008;på E6Heimdalsmyraog i Prinsenkryssetsiden2011;og med sværtliten marginpå Elgesetersiden2012. Trondheimoverskriderimidlertid forurensningsforskriftensvurderingsterskelfor NO 2. Det utløser kravom en tiltaksutredningog gjennomføringav tiltak for å sørgefor at grenseverdikravet overholdesminst 3 år fram i tid. Rådmannenhar derfor utarbeidet forslagtil tiltaksutredning i samarbeidmed Statensvegvesenregionmidt. Tiltaksutredningenbyggerpå delutredningerfra AsplanViakASog RambøllAS. Tiltakfor å redusereno 2 -nivåenehandleri hovedsakom trafikk. Deter vektlagtå finne fossilfrie ogdermedklimavennligetilt akmot NO 2. Mangeavtiltakenevil ogsåbidratil å redusere trafikkstøyog forbedretrafikkavviklingen. I tilleggtil gevinstfor folkehelsa, er det viktig at grenseverdienei forurensningsforskriften overholdesfor å imøtekommekravfra Miljødirektoratet, somigjener under hardt pressfra det europeiskekontrollorganet(esa).esatruer Norgemed rettssakfordi storbyenei en årrekkehar brutt grenseverdienei luftkvalitetsdirektivet(2008/50/ec),somliggertil grunnfor forurensningsforskriftensbestemmelserom luftkvalitet. Kommunener både forurensningsmyndighetog ansvarligforurenseri kraft av å væreanleggseier(vegeier)og er derfor ansvarligi henholdtil forurensningsforskriften,jf. 7-3 og 7-4. Fakta NO 2 -nivåerog framskrivingsomfølgeavvedtatte tiltak Nær60 %avno 2 -utslippenei Trondheimstammerfra veitrafikk,ogca75 %av veitrafikkutslippeneskyldesdieselkjøretøy.tungtransportstår for de absoluttstørsteutslippene avno 2, oggir ogsåstoreco 2 -utslippogstøy.nasjonaltransportplan(ntp)antarat godstrafikken frem mot 2040vil økemed35-40 %målt i antall tonn-kilometer. Det er gjennomførtog skalgjennomføresen rekketiltak i regi avmiljøpakkefor transport somvil bidratil reduserteno 2 -utslippog reduserteno 2 -nivåeri luft i Trondheim.Miljøpakketiltaksom iverksettesinnenutløpet av 2015og vegprosjektenee6sørog E6østvil sammenmed teknologiforbedringavkjøretøyparkenredusereantall personereksponertfor nivåerover grenseverdikravmed ca50 %sammenliknetmed 2010-situasjonen.Rambøllhar imidlertid gjennomførtmodelleringerav situasjoneni Trondheim2015,somviserat befolknings- og trafikkvekstkansnuden positiveutviklingeni nær fremtid, slikat vi igjenkanbryte forurensningsforskriftenskrav. Forslagtil nye tiltak Minst mulig trafikk og overgangtil miljøvennligedrivstoff er avgjørendefor å sikreat vi overholderkravenetil NO 2 i framtida.mangeavvirkemidlenefor å redusereno 2 -nivåenei luft liggeri statligehender, særligavgiftspolitikkfor kjøretøyog drivstoff, og nytt konseptfor lavutslippssoner(en geografiskavgrensetsonemedspesifikkeutslippskravtil kjøretøy). Trondheimkommunebør løfte sakerog tema vi menerhar betydningfor lokal luftkvalitet opp til statlignivå. Det er uansettav betydninghvatrondheimkommunegjørlokalt for å fremme lavutslippssamfunnet.mangegodetiltak mot NO 2 vil ogsåredusereutslippeneavco 2, mennoen godetiltak mot NO 2 gir økteutslipp avco 2 ogviceversa.vi har derfor vektlagtå finne godetiltak mot NO 2, somogsågir mindreco 2, slikat tiltakenefor bedreluftkvalitet er i tråd med Saksfremlegg- arkivsak12/704 2 218912/14
Trondheimkommune kommunensklimapolitikk. Gitt dagenssituasjonuten overskridelsefor NO 2 har rådmannen foreslått noenlangsiktigetiltak somder kommunensinnsatsog arbeidtas innenfor eksisterende rammeog ressurser,og somikkeer sværtkostnadskrevendefor, bileiereog transportaktører.de resterendeanbefalingenei tiltaksutredningenkanbli satt i verkdersomdet serut til at vi på nytt kankommetil å overskridegrenseverdiene.rådmannenvil i såfall fremmeen ny politisk sakder det kostnadsmessiger innpasseti framtidig budsjett. Foren fullstendigoversiktover vurdertetiltak, setabell 4 på side25 i TiltaksutredningNO 2 (vedlegg1). Fremmebrukav elsykkel Elsykkeler et sværtmiljøvennlig,effektivt og rimeligalternativtil bil for persontransporti by. Elsykkelfremmer ogsåfolkehelsebådegjennomaktivitet og null utslipp.andreelkjøretøy som kreverlangt mer energiog ressursergjennomet livsløp har momsfritakpå grunnav miljøaspektet,men ikkeelsykkelen.trondheimhar relativt korte avstander,men kupert terreng. Nettopp på slikestederhar elsykkelenet stort potensialsommiljøvennligtransportmiddel. Teknologiener imidlertid såungat den ikkehar fått særligstort gjennomslagi det norske markedetennå.det er derfor behovfor å løfte og stimulereelsykkelbruki Trondheim.Satsingpå elsykkelvil ogsåbyggeopp om Miljøpakkensomfattendesykkelsatsingerog vedtatt sykkelstrategi for Trondheim. Rådmannenvurdererfølgendevirkemidlersominteressantemen har ikkevurdert dissei forbindelsemed budsjett for 2015: Tilskuddtilsvarendemomsenvedkjøpav elsykkel Bidrai utviklingav et prøvekjøringsprosjektetter modellfra Prøvekjøre.no. Elsykkelentar degrasktog uanstrengtfra A til B,selvnår du har myemeddeg. Nasjonalttas 50 % avallereisermellom1 og 3 km medbil. 47 %av allereisermedbil er under5 km iflg. NTPs reisevaneundersøkelse. Foto:T.v.:Skjermdumpfra jobbsykkelen.no.t.h.:flickr, Miljøpakken. Leggetil rette for 15 %ladbarekjøretøyi Trondheimi 2017 Elbilerhar null NO 2 -utslipp;plug-in hybridervil i gjennomsnittbety langtlavereno 2 -utslippenn bensin- og spesieltdieselbiler.plug-in hybriderkjørerhovedsakeligpå el i byen.15 %ladbarebiler 2017betyr ca.37,5tonn redusertno 2 -utslipppr million investert.dette ansessomet kostnadseffektivtiltak. I tilleggvil 15 %ladbarekjøretøyanslagsvisredusereco 2 -utslippenemed 16-25.000tonn CO 2 /år. Tiltaketer en forsterkingavdet nasjonalemålet om 10 %ladbarebiler innen2020. Figur1 viserantall ladbarebiler i Trondheimog prognostisertvekst.forå nå 15 %ladbare Saksfremlegg- arkivsak12/704 3 218912/14
Trondheimkommune kjøretøyi 2017er det nødvendigbådeå oppgradereladeinfrastrukturenog drive et aktivt samarbeidog holdningsskapendearbeidoverfor eiereav store kjøretøyflåter. Tiltakkanvære: Flereoffentlige ladestasjoner,inkludert hurtigladestasjoner Lademuligheterved utvalgtetaxiholdeplasser Elbilpartnerskap Fortsattnasjonaleelbilinsentiveretter 2017. Rådmannenvil leggefram en plan for disseog andretiltak, somviserkostnaderog forslagtil finansiering.detiltak somher omtalesforutsetteshensyntatti budsjettet. Tre vekstscenario for antall ladbare kjøretøy i Trondheim fram mot 2018 Utrededrivstoffmedlave/ingenNO 2 og CO 2 -utslippog etablerekommersiellefyllestasjoner Tungekjøretøyer hovedkildentil NO 2 i Trondheim.Med dagensbatteriteknologikanikketunge kjøretøykjørespå elektrisitet.biogass,bioetanolog hydrogen men ikkedagensbiodiesel kan derimot væregodedrivstoff for tunge kjøretøy,men ogsåpersonbiler. Kommunensrolle bør væreå innhenteinformasjonom aktuelledrivstoff, fremskaffearealfor kommersiellefyllestasjonerfor dissedrivstoffene,ogfungeresompådriverfor etableringav fyllestasjoner.det fins i dagén fyllestasjonfor bioetanoltil tungekjøretøy(klett),mendet er behovfor flere. Flerekommersielletransportaktørerhar ogsåvist stor interessefor biogassog hydrogen.detvil i førsteomgangværebehovfor 1-2 kommersiellefyllestasjonerfor disse drivstoffene. Kunnskapsdelingog aktivt holdningsskapendearbeid FortsattreduserteNO 2 - ogklimagassutslippkreveresmarteretransportløsningerogmindre trafikk. Nødvendigbiltransport må over på el, hydrogenog tilnærmet utslippsfriedrivstoff. Forå bidra til dette må Trondheimkommune,andrekompetansemiljø,næringslivog frivillige organisasjonerdelekunnskapog løsningerom temaet,motivere og utfordre hverandre.det er naturlig at Trondheimkommunetar ansvarfor å drive fram et slikt arbeid.mye gjøresallerede gjennomsamarbeidmellommiljøpakkensreiserådgiver,miljøenheten,greenhighwayog Smart City.Dette arbeidetmå imidlertid utvidesog videreutvikles. Saksfremlegg- arkivsak12/704 4 218912/14
Trondheimkommune Holdningsendring er nødvendig for å bryte en negativ spiral Konklusjon Avhensyntil folkehelsaer det viktigat NO 2 -konsentrasjonenei uteluft er sålavesommulig. Trondheimhar de to sisteårenetilfredsstilt kravenei forurensningsforskriften,men beregninger utført av Rambøllpåpekerat vi står i fare for nyebrudd på grenseverdikravene.rådmannenhar utarbeideten tiltaksutredingi samarbeid med Statensvegvesenregionmidt, sombyggerpå utredningog modelleringav AsplanViakog Rambøll. Hovedkildentil NO 2 i luft er trafikk, da særligtungedieselkjøretøy.forå unngåbruddpå grenseverdikravi fremtiden må vi satseviderepå myketrafikanter og kollektivtransport.for annennødvendigtransport er det avgjørendefor bådeluftforurensningog klimagassutslippat vi faserinn miljøvennligedrivstoff snarest,spesieltmed tankepå tungekjøretøysomikkekankjøres påel. Rådmannenforeslårå gjennomførenoenlangsiktigetiltak somikkeer sværtkostnadskrevende for kommune,bileiereog transportaktører.deresterendeanbefalingenei tiltaksutredningenog ytterligeretiltak kanbli satt i verkvedbehovfor å redusereno 2 -nivåeneytterligere.denne praksisener avklartmed Miljødirektoratet somskalgodkjennetiltaksutredningeni henholdtil forurensningsforskriften. Rådmanneni Trondheim,27.8.2014 EinarAassvedHansen kommunaldirektør MarianneLangedal miljøsjef Elektroniskdokumentertgodkjenninguten underskrift Vedlegg: 1) TiltaksutredningNO 2 : Hvordankanvi reduseremengdenno 2 i bylufta i Trondheim? Saksfremlegg- arkivsak12/704 5 218912/14
TiltaksutredningNO 2 Hvordankan vi redusere mengdenno 2 i bylufta i Trondheim?
INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 1.. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 5 Helseeffekter: Hvorfor er NO 2 farlig?... 5 Hvorfor tiltaksutredning?... 5 Politiske krav, vedtak og føringer... 5 Samspillet med ny kjøretøystrategi og revidert energi- og klimahandlingsplan... 7 Lokale utslippskilder: Diesel gir mest NO 2... 7 NO 2 og fossilt CO 2 : Kan vi klare to fluer i en smekk?... 10 2.. NO 2 : HVORDAN HAR UTVIKLINGEN VÆRT DE SISTE ÅRENE?... 12 Måleprogram, målehistorikk og status for NO 2... 12 3.. NO 2 : HVA FORVENTER VI I 2015?... 13 Maks timemiddel... 13 Årsmiddel... 14 4.. NO 2 -TILTAK: HVA ER GJORT OG HVA ER VEDTATT Å GJØRE?... 16 Iverksatte tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i uteluft i Trondheim... 16 Oppsummering av de viktigste historiske tiltakene og tiltak som skal gjennomføres... 18 5.. UTREDNING AV NYE NO 2 -REDUSERENDE TILTAK... 20 Tiltak underlagt effekt- og nytte/kost-beregninger... 20 Andre tiltak som må vurderes med hensyn til klima og luftkvalitet... 23 6.. ANBEFALINGER... 24 Miljøvennlige drivstoffalternativ til diesel... 26 Ladbare kjøretøy: 15 % innen utgangen av 2017... 27 Ta initiativ til et grønt bildelingskonsept... 28 Elsykkel... 29 Kommunal Traffic Jam-gruppe som fast konstellasjon... 31 Aktivt og oppsøkende arbeid og kunnskapsdeling lokalt og nasjonalt... 32 Midlertidig dieselforbud ved fare for brudd på forurensingsforskriftens grenseverdi for NO 2 33 2
Lavutslippssone for kjøretøy... 34 Minimumskrav til EURO-klasse for bestilte transporttjenester... 35 Stramme inn utslippstillatelser for konsesjonspliktige virksomheter... 36 3
SAMMENDRAG HøyenivåeravNO 2 (nitrogendioksid)utgjøret helseproblemi Trondheim.Forurensningsforskriftens grenseverdikravmedhensynpå NO 2 ble overholdti 2012og2013,mennivåeneer fremdelessåhøyeat de utløserkravom utredningogiverksettingavtiltak. NO 2 -reduserendetiltak er viktig for å unngåframtidige brudd på grenseverdikravet.dersomvi for eksempelikkeklarerå nå målet om at all framtidig trafikkvekst skaltasmed kollektiv/gang/sykkel,kanvi med økt biltrafikk i utsatteområderopplevenye brudd på grenseverdikrav. I følgessber utslippfra dieselkjøretøyhovedkildentil NO (nitrogenoksider)i luft i Trondheim.En fullstendigovergangtil bensinfor lette kjøretøy(tenkt scenario)vil i følgerambøllredusereantallno 2 - eksponertepersonermed97 %i forhold til antallet i 2010.Økt bruk av elkjøretøy,gangog sykkelvil være de bestetiltakenemot NO 2, ogco 2. Beregningerutført avrambøllviserat dersomtrondheimnår det nasjonalemåletom 10%ladbarebiler alleredei 2015og ikke2020,vil antalletno 2 -eksponertereduseres med 62 %innenutløpet av2015 sammenliknetmed 2010-situasjonen. Foren mestmulighelhetligmiljøsatsning,foreslåsfølgendetiltak: Bidratil og arbeidefor å etablerefyllestasjonerfor mer miljøvennligeenergibærere/drivstoff som hydrogen, bioetanolog biogass Nåen andelladbarekjøretøyi 2017: Etablereflere ladestasjonerog bidra til ladestasjonerfor eltaxi, etablereelbilpartnerskapfor virksomheter,og jobbefor å beholdeen bestmulignasjonal insentivpakkefor elbil ut over2017/50.000elbiler Utredeet grøntbildelingskonseptmed lavutslippskjøretøyfor innbyggereog virksomheter Etablereen kommunaltilskuddsordningfor kjøpereav elsykkel;inntil kr 4.000,- pr sykkel;totalt 1 million kr i en periodepåinntil 3 år d W elsykkelgjennomet prøvekjøreprosjektinspirertav Prøvekjøre.no d -J og tett samarbeidmellomaktøreri kommunensomjobber med transport og infrastruktur, med fokuspå avgasserog klimagasser Intensiveringav aktivt oppsøkendearbeidmed holdningerog forbruksmønsteri barnehager,skoler og bedrifter. BidragsyterekanværeMiljøpakkensreiserådgiverfunksjon,Grønnbarnebyog andre, nye prosjekt. Enberedskapsplanveddårligluftkvalitet er alleredelagt frem for Bystyret og skalbehandlesi august.midlertidig dieselforbudpå akuttdagerer ett av tiltakene,men forventesikkeeffektuert dersomikkeno 2 nivåenei byenøker Lavutslippsone:Statenoppfordrestil å utarbeideet nytt konseptder en helstinkludererkrav til bådelette og tungekjøretøy Skjerpeutslippskravtil kjøretøyfor bestiltetransporttjenesterog i andrekommunale anskaffelsesprosesser Arbeidemedog etablerepremisserfor lav- og nullutslippstransportløsningerfor varedistribusjon til/fra nytt logistikknutepunkti Trondheim Oppfordrenasjonalemyndighetertil å gjennomgåkonsesjonspliktigevirksomheter med tankepå muliginnskjerpingavutslippskravfor NOx Strengeretiltak vil vurderesfortløpendedersomno 2 -situasjoneni Trondheimforverres, ogvi ståri fare for brudd på grenseverdikravene. 4
1 INNLEDNINGOGBAKGRUNN Helseeffekter: Hvorfor er NO2 farlig? NO 2 irriterer lungevevet.no 2 kanogsådannepartiklergjennomreaksjonmed for eksempelammoniakkog vanni lufta; partikler somi segselv kanutgjørehelsefare. Kort- og langtidsvirkninger:på EK bronkitt og bihulebetennelse.overtid kan EK, og gi økt sykelighet. Sårbaregrupper:Astmatikerekanfå nedsattlungefunksjonselvetter kort tids eksponering. Andresårbare grupperer allergikereog personermed hjerte-/karsykdomeller lungesykdom.særligbarnog eldrekan utvikle astma,allergi,lungesykdommereller hjerte- og karsykdommersomfølgeav luftforurensning,som EK Detfinnesingentryggnedre grensefor NO 2. NO 2 gir helseeffektervedallekonsentrasjoner,meneffektene økermedøkendeno 2 - /, E &,/ ^&d dt/ grenseverdienfor årsmiddel.mer stoff: www.trondheim.kommune.no/luftoghelse. Hvorfor tiltaksutredning? Trondheimhar flere år hatt brudd på Forurensningsforskriftensgrenseverdikravfor årsmiddel nitrogendioksid(no 2 ) langsog nært sterkt trafikkerte gater.nivåenehar sunketbetydelig i senereår; data fra Trondheimsmålestasjonerviserat kravetble overholdti 2012og 2013.Nivåeneer imidlertid fremdeles høyereennforurensningsforskriftenskravom tiltaksutredningog iverksettingav tiltak for å sørgefor at grenseverdikravoverholdes(forurensningsforskriften 7-9). Beregningerutført av Rambøllviserogsåat en forventet trafikkvekstgir betydeligrisikofor brudd på grenseverdikravalleredei 2015. Politiske krav, vedtak og føringer Nasjonale grenseverdikrav, nasjonale mål og helsebaserte kriterier. Tabell 1: Forskriftskrav, nasjonalt mål og Folkehelseinstituttets (FHI) luftkvalitetskriterier med hensyn på nitrogendioksid (NO 2). Verdier er oppgitt i µg NO 2/m³ luft. Forskriftskrav Øvreterskel Nedreterskel Nasjonalt mål FHIskriterie 2010 NO 2 Timegjennomsnitt 200 140 100 150 100 (maks.18 timer/år) (maks.18 timer/år) (maks.18 timer/år) (maks.8 timer/år) NO 2 Årsgjennomsnitt 40 32 26 40 5
Forskriftskrav:Juridiskbindendekravnedfelt i Forurensningsforskriftenskap.7 om lokalluftkvalitet. Øvreog nedre vurderingsterskel: Forurensningsforskriftenhar vurderingsterskleri tilleggtil forskriftskrav.ved overskridelseav øvreterskelmådet gjennomføresen tiltaksutredning, og luftkvalitetenskalovervåkesgjennom målinger; vednivåermellomnedreog øvrevurderingsterskelredusereskravet til målinger. Nasjonaltmål: Regjeringensmål for luftkvaliteteninnenutløpet av2010;måleneble vedtatt i 1999.Nasjonaltmål aksepterer,i motsetningtil Folkehelseinstituttetskriterier (seunder), en vissrisikofor helseskadeog negative helseeffekteravveidmot forutsetningenfor virkeligåbli nådd. FHIsluftkvalitetskriterier: Nasjonaltfolkehelseinstitutt(FHI)og Miljødirektoratetsverdier gjeldendefra 1999,basert på at eksponeringfor nivåerunder disseverdieneikkevil medførefare for helseskadeeller negativehelseeffekter. Lokale vedtak og føringer: Kommuneplanenssamsfunnsdel2009-2020:Hovedmål2 av 4: I 2020er Trondheimen bærekraftig by, der det er lett å levemiljøvennlig.kommunenvil væreen pådriverfor mobilitetsplanleggingog leggetil rette for bruk av lav- og nullutslippskjøretøy.i 2020er Trondheimsregionenrollemodellfor konkurransedyktigeog bærekraftigeareal- og transportløsninger. Kommuneplanensarealdel 2012-2024:Enrekkekrav,retningslinjerog føringersom fortettingspolitikk,parkeringsnorm,og innkorporeringav statligeretningslinjerfor behandlingav luftkvalitet i arealplanleggingen. Energi- og klimahandlingsplanen: Revideresi 2016.Vil ha fokuspå CO 2 -utslippi allesektorer. Kjøretøystrategifor Trondheim:Kommerhøsten2014,og vil i hovedsakomhandlekommunens egnekjøretøyog transportbehov, men vil ogsåinneholdestrategierfor arbeidmot bysamfunnet. Miljøpakken(2008-2024): Trondheimsstørstemiljøløft på transportsektorenog et av Norges størstemiljøprosjekt.tiltakfor redusertbilbruk og bedreframkommelighet,investeringi infrastruktur,og satsingpå kollektivtransport,gangog sykkelhar ført til og vil ogsåbedrelokal luftkvalitet i Trondheimframover. Andre viktige føringer og tiltak: Fortettingi kommuneplanensarealdel;forskrift om åpenbrenning og brenningavavfalli småovner,forskrift om kravom feiingav og servicepå varmeanlegg; fjernvarmeanlegg,konsesjonsområde og tilknytningsplikt:setabell2a og 2b. Nasjonale vedtak og føringer: Forurensningsforskriftenskrav til lokal luftkvalitet, samt vurderingsterskler:setabell1. Forurensningsforskriftener juridiskbindende.trondheimbrøt forskriftskravettil og med 2011. Endringeri Vegtrafikklovens 7: Regionaltvegkontoreller kommunenkaninnføremidlertidige tiltak i akuttsituasjoner,somforbud mot vissegrupperkjøretøy, og datokjøring. Nasjonaltransportplan(NTP): NTPsierat hvistrafikkvekstenfortsetter somnå vil det bli 17 %flere bilreiseri 2024.Veksteni persontrafikkmå derfor tasmed kollektivtransport,sykkelog gange,samt restriktivetiltak for redusertbilbruk og samordningav lokalt togtilbud og øvrigkollektivtransport. NTPslårogsåfast at miljøeffektener størstvedovergangfra bil til sykkelog gange.overgangfra busstil sykkelog gangegir ogsåbetydeligklimaeffekt.klimaeffektenaven doblingav sykkelandeleni periodentilsvarerden akkumulerteeffektenav en veksttil 100000elbiler på landsbasisi 2023(490000tonn CO 2 ). NTPspårvidereat godstransportenfrem mot 2040vil øke 6
med 35-40%målt i antall tonn-kilometer.derfor kreverntpbedrelogistikkfor godsi byene. Logistikkenskalsesi sammenhengmed miljø,transportkostnad,næringog knutepunktsutvikling. Veilederfor elektrifiseringav vegtransporten:nasjonaltmål om 10 %ladbarebiler, ca.200.000 person-/varebilerinnen2020.utenytterligerestimulerendetiltak vil Trondheimha i underkantav 4.000ladbarebiler ved utgangenav 2015(ca4 %av personbilparken). Nasjonalutfasingav oljefyrer i 2020:Figur1 viserat 10 %avno -utslippenefra stasjonær forbrenningi Trondheim2008skyldtesulike former for boligoppvarming. Bilavgifter:Satsenfor NO -utslippble økt med30 %eller ca800kr (EUROVI)i engangsavgiftenfor 2014.Årsavgiftenfor elbil er 425kr, mot 2995kr for bensin- og dieselbilermed partikkelfilter. Statligavgiftspolitikker et godt virkemiddelfor å stimuleresalgav biler med lavereutslipp. Int ernasjonale krav, føringer og retningsgivende vedtak EUsfornybardirektiv skalfremmebrukenav fornybareenergikilder.dette har ringvirkningerfor luftkvaliteten.målet for alle EU-lander 20 %fornybarenergii 2020;Norgeskraver en fornybarandelpå 67,5%. EURO-klassifisering:Stillermaksimumskravfor utslippfra kjøretøy(no, PM,CO 2 medflere),se Tabell2a. Samspillet med ny kjøretøystrategi og revidert energi - og klimahandlingsplan Foreliggendetiltaksutredningvil i stor gradhandleom miljøvennligtransport. Det samme gjelder kjøretøystrategienog blir ogsåviktig i revidert energi- og klimahandlingsplan; planenevil derfor overlappe noe. Rollerog tematikki arbeideter fordelt slik: TiltaksutredningNO 2 : Kommerførstavde tre. Tiltaksutredningenvil i hovedsakdreiesegom tiltak for å redusereno 2 -utslippenefra trafikk og særligdieselkjøretøy,somer hovedkildentil NO 2. Tiltaksomogså redusererco 2 -utslipphar høyprioritet. Planeninneholdertiltak mot trafikk i kommunensomgeografisk enhet. Kjøretøystrategien:Kjøretøystrategienkommeri kjølvannetav tiltaksutredningen.denvil leggemestvekt på å redusereco 2 -utslippenefra kjøretøyenesomvirksomhetentrondheimkommuneselveier, benytter eller kjøpertjenesterfra. Tiltakogvirkemidleri kjøretøystrategienskalikkeføretil økteno 2 -utslipp, og tiltak somredusererbådeco 2 og NO 2 vil bli vektlagt. Energi- og klimahandlingsplanen:revideresi 2016.Planenskalsørgefor at kommunensomgeografisk enhet når sineklimamålog vil omhandletiltak for mer miljøvennligtrafikk, varedistribusjon, energiforsyning, klimatilpasningmed mer. Planenvil omhandlekommunenbådesomvirksomhetog som geografiskenhet. Lokale utslippskilder : Diesel gir mest NO2 Framtil 2008publiserteSSButslippstallpå kommunenivå(figur 1). Tallenevar groveestimat,men de gaen indikasjonpå forholdetmellomde ulikekildene.den klart størstekildentil utslippavno 2 i Trondheimer vegtrafikk. 7
Figur1 viserat NO -utslippenei 2008vardominertavvegtrafikk, ogsærligfra tungedieselkjøretøy. Utslippenefra tungedieselkjøretøyansesnå å væreen del laverepå grunnavovergangtil gassbusser,og at implementeringav EUROV utslippskravfor nyekjøretøyi 2008har ført til en vissfornyingav dentunge kjøretøyparken. Figur1 viserogsåat NOx-utslippfra bensinbilervar høyereenn for dieselbileri 2008.Dieselbilerslipper imidlertid ut langt mer NOxennbensinbilerpr. km, og andelendieselbilerhar økt kraftig siden2008etter avgiftsreduksjoneri 2007.NOx-utslippenefra dieselbilerantasnå å være høyereennfra bensinbiler,jfr. situasjoneni Oslo2010(figur 2). O 2 1200 N1000 n 800 T o r: 600 e k ild 400 d v e 200 o H 0 57% k fik e itra V 21% 14% 6 % 2 % g in n re rb fo r æ n sjo S ta a p sk d re to o M r å te /B S k ip e a n b rn Je 48% 21% 14%14% Ḏ y tø re k jø g e n T u ilḇ b n rso e P ilḏ b n rso e P Ḏ te le re d n A 1 % 1 % 1 % tē B le re d n A Ḇ y tø re k jø g e n T u r e e d p o /M C M 63% g in n rsy ifo e rg n E 19% 10% 8 % rk v e rg e b g o stri u d In e r lig o i b g in n re rb F o r g e rin æ n re d n A 500 400 300 200 100 0 O 2 N n o g : T in n re rb fo g o k fik ra T Hovedkilder Detaljer:Veitrafikk Detaljer:Stasjonærforbrenning Figur 1: Utslipp av NOx i Trondheim (tonn og prosent). D = diesel, B = bensin. Kilde: SSB, 2008. 2008-tall er sist tilgjengelige ko mmunefordelte utslippstall. Figur 2: Til venstre vises trafikkarbeidet (andel av alle kjørte kilometer) for hver kjøretøygruppe. Til høyre vises NO 2-utslippet fra de samme kjøretøygruppene (andel av totalutslippet ). 8
Tallenei figur 6 gjelderfor Stor-Oslo,men viserhvor stor betydningdieselbilerog tungedieselkjøretøyhar for luftkvaliteten.(kilde:tøi,rapport 1168/2011). Dieselkjøretøy(det allermesteav bussog tungekjøretøy er ogsådiesel)står for cahalvpartenav trafikkarbeidet,menmer enn 90 %av NOx-utslippene. 9
NO2 og fossilt CO2: Kan vi klare to fluer i en smekk? NO 2 påvirkerhelsenvår,mensfossiltco 2 påvirkerklimaet.beggeskyldesforbrenningavfornybareog fossileorganiske materialerinnenformobil og stasjonærsektor. Brukenav fossiltbrenselmå reduseres betydeligfor å hindre utslippav fossiltkarbon. Fordelenmed fornybart organiskmaterialesomtrevirke er i tilleggtil et mindreno 2 -utslipp er at det ikkefrigjør fossiltkarbon. Debestefornybareenergikildene uten direkte utslippavno 2 eller CO 2 er for øvrigsol-, vind-, bølge- ogvannkraft. Førstmå det understrekes at med tankepå persontransport i en by, er tiltak og infrastruktursomfremmer (el-)sykkel,beina,eller miljøvennligkollektivtransportavgjørendefor luftforurensning,klimagassutslipp, energiforbruk,støy,folkehelse,arealbruk,trafikkavviklingog offentlige utgifter til samferdsel. Å prioritere myke trafikanter er avgjørende for miljøet i en hver by. Foto: Flickr, Miljøpakken. Nårmanlikeveltrengerlette kjøretøy,såkanlette dieselog bensinbileri dagi betydeliggraderstattesav elkjøretøy.detteer en sværtgodløsningsålengeelektrisitetenkommerfra sol-, vind-, bølge- eller vannkraft. Elmotorer aleneer ingen løsningfor tungekjøretøymed dagensbatteriteknologi.forbrenningsmotorenvil spilleen sentralrolle i mangeår, mendet er avgjørendemedhensyntil bådeno 2 ogco 2 påsikt å faseut den tradisjonelledieselmotoren. Dieselmotorenehar langlevetid og bør i sinlevetidprimært drivesmed et drivstoff og en type teknologisomgir mindreno 2 ogfossiltco 2 ennvanligdiesel.herutgjør påkort sikt gass(spesieltbiogass)og bioetanolgodeløsninger.såkaltdual-fuel teknologi(flytendeog gassformig drivstoff brukessammen;er spesielten godløsningnår det benyttesbiogass)er ogsåen interessant teknologi, og vil kunnebidratil utslippskutt. Dagensbiodieselgir myemindrefossiltco 2, menvesentligmer NO 2 ennvanligdiesel.dagensbiodieseler derfor et dårligalternativmed tankepå luftforurensningi sentralestrøk.biodieselreduserer imidlertid det fossileco 2 -utslippeten del. Etannetalternativer syntetiskdiesel,somgir noemindreno 2 ogmyemindre direkteutslippavfossiltco 2. Produksjonenper i dagfrigjør imidlertid myefossiltco 2, sådette er heller ingenspesieltgodløsningpå kort sikt. Biodieselkanværeet alternativutenfor tettbebygdestrøk. 10
Pålitt lengresikt måimidlertid dieselmotorenemedhøyeno 2 - og fossiltco 2 -utslippfasesut. Sidentunge kjøretøyhar langlevetidmåomstillingenbegynnenå.bybussenei Trondheimhar alleredevist at omstilling til gassgir en solidreduksjoni utslippavno 2 og annenluftforurensning.enomstillingtil biogassville i tilleggredusertutslippetavfossiltco 2. Kommersielleaktørerviseralleredestor interessefor en omstilling til biogass.bioetanoleller -metanolvil ogsåværegodealternativ,sidende gir mindreno 2, samtfossiltco 2. Bioetanoler alleredekommersielt tilgjengeligi Trondheim.Det er viktig å merke segat biogass,bioetanol og biometanolkanproduseresfra for eksempelavfallog avfallstrevirkeuten å fortrengematproduksjonog lignende.forbybussersomgårfastetraseerkanstrømbli et godt alternativinnenkort tid. Tunge kjøretøy må over på mer miljøvennlige og helst fornybare energikilder som biogass. Bussen over går på naturgass, som frigjør mindre NO 2 enn diesel, men likevel frigjør fossilt CO 2. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 DieselEURO DieselEURO III IV Biodiesel EUROV DieselEURO V HVO Bioetanol DieselEURO VI Gass Figur 3 viser NOx-utslipp for ulike drivstoff sammenlignet med diesel EURO V. HVO: Hydro -treated Vegetable Oil (bl a syntetisk diesel). Kilder: VTT Technology 46 (2012), MARINTEK Rapport MT22 F10-116 (2010), og EUROklassifiseringer). 11
12 2 NO2: HVORDANHAR UTVIKLINGENVÆRTDE SISTEÅRENE? Måleprogram, målehistorikk og status for NO2 NO 2 i TrondheimovervåkesvedElgeseter,Heimdalsmyra,BakkekirkeogTorvetmålestasjon. Sanntidsmålingerer tilgjengeligfor alle via det nasjonalenettstedet www.luftkvalitet.info.målingeneviser at Trondheimikkehar problemermed grenseverdienfor timemiddel, men kravetfor årsmiddel(setabell 1). I 2012og 2013ble ogsådette årsmiddelkravetinnfridd (figur 4). Deviktigsteårsakenetil reduksjoni NO 2 -nivåeneetter 2010: Overgangfra diesel- til gassbusserfor bybussene;gassgir betydeliglaverenox-utslippenndiesel DenyebussenetilfredsstillerEEV-kravene(EnhancedEnvironmentally friendly Vehicle) somogsåer strengereenneurov utslippskrav.føromleggingenvar gjennomsnittligutslippsklassefor bybussene EUROIII. Omleggingav vegnettetslikat langt mer av tungtrafikkenledesutom sentrum. Figur 4: Årsmiddelkonsentrasjoner for NO 2 på de ulike målestasjonene i Trondheim i perioden 2007-2013. Enkelteår utfører Miljøenhetenet utvidet måleprogramder det benyttespassiveprøvetakeresomhenges opp en rekkestederi Trondheimi perioderpå cato uker av gangen.dissemålingenehar ogsåvist en nedadgåendetrend for NO 2 -nivåenei byen. 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 2 0 0 7 2 0 0 8 2 0 0 9 2 0 1 0 2 0 1 1 2 0 1 2 2 0 1 3 2 0 0 8 2 0 0 9 2 0 1 0 2 0 1 1 2 0 1 2 2 0 1 3 2 0 0 7 2 0 0 8 2 0 0 9 2 0 1 0 2 0 1 1 2 0 1 2 2 0 1 3 2 0 0 7 2 0 0 8 2 0 0 9 2 0 1 0 2 0 1 1 2 0 1 2 2 0 1 3 2 0 0 7 2 0 0 8 2 0 0 9 2 0 1 0 2 0 1 1 2 0 1 2 2 0 1 3 Elgeseter Heimdalsmyra Torvet(gate) Bakkekirke Torvet (bybakgrunn) N O 2 ḵ o n s e n tra sjo n (µ g / m 3 ) År og målestasjon Målte verdier Grenseverdi
3 NO2: HVA FORVENTERVI I 2015? Makstime- og årsmiddeler beregnetut fra 2010-situasjonenog forutsetter: Miljøpakkenstiltak somskal gjennomføresinnenutløpet av2015, forventet trafikkvekst,endringeri trafikkmønster,samtgenerell teknologiforbedringi kjøretøyparken. Maks timemiddel AsplanViak(NO 2 i uteluft i Trondheim,19.12.2012) har beregnetmakstimemiddelno 2 for vegnetteti 2010 s>h&d Z med antatt vegnetti 2015inkl. E6-øst,med beregnedetrafikktall for 2014(figur 5). Figur 5: Beregnede maks. timekons entrasjoner med hensyn på NO 2 ift nasjonalt mål (150 µg/m³) og grenseverdi (200 µg/m³) for 2015. Kilde: AsplanViak Trondheim. 13
Det forventesvesentligfærretimer og vegstrekningermed nivåerover nasjonaltmål og grenseverdi 2015 sammenliknetmed2010.det er kun på en mindrestrekninglangselgesetergatevi forventer timekonsentrasjonerfor NO 2 overgrenseverdieni 2015. Elgesetergateer tett bebygdogdet er liten grad avutlufting; det samme gjelderflere andreveglenkeri sentrum. BeregnedeNO 2 -konsentrasjonerfor 2010 viseroverskridelseav grenseverdipå størrestrekningerav Elgesetergateog delerav Midtbyen. Deberegnedenivåreduksjoneneskyldesalleredegjennomførteog planlagtevegprosjektmed hensyntil avlastendevegnettog tunneler,og teknologiforbedringeri kjøretøyparkensommedførerreduserte avgassutslipp. Årsmiddel Rambøll(NO 2 i Trondheim.Beregningerog vurderingeravtiltak for å oppfyllegrenseverdikrav,10.01.2014) har beregnetårsmiddelno 2 ^ D/^<D Z av en rekkemuligetiltak, somfor eksempeldatokjøringog dieselforbud,vedå sammenlignesituasjonen tidlig i 2010med effekten tiltaket ville ha i 2015. Figur 6: Beregnede årsmiddelkonsentrasjoner for 2015, inklu dert planlagte tiltak i Miljøpakken. Røde vegstrekninger angir forventede brudd på grenseverdikravet. Gule vegstrekninger angir fare for brudd på grenseverdien. Kilde: Rambøll, 2014. TrondheimsNO 2 -utfordringerer jevnt høyeno 2 -nivåeri vinterhalvåret,ikkehøyeøyeblikkskonsentrasjoner i rushtiden.trondheimsliter altsåmed årsmiddel-, ikketimemiddelkravet(setabell 1). I 2012og -13 ble årsmiddelkravetoverholdt.rambøllsberegningerviserlikevelat vi kanfå brudd på grenseverdikravetfor årsmiddelno 2 i 2015på storedeleravhovedvegnettetogannetvegnettmedbetydeligetrafikkmengder 14