Miljøenheten Tiltaksutredning PM10

Transkript

1 Miljøenheten Tiltaksutredning PM10 Hvordan kan vi redusere mengden svevestøv i bylufta i Trondheim?

2 Innhold Sammendrag... 4 Innledning... 5 Helseeffekter: Hvorfor er PM 10 et problem?... 5 Lovverket og anbefalinger for luftkvalitet... 5 Andre tiltaksutredninger, planer og forskrifter i kommunen... 6 Metode... 7 Del 1: Kartlegging... 9 Trondheims forurensningssituasjon for svevestøv - PM Kilder til svevestøv (PM 10 ): Piggdekk gir klart mest svevestøv... 9 Måleprogram og status Iverksatte tiltak for å redusere PM 10 -nivåene i uteluft i Trondheim Oppsummering av eksisterende og vedtatt tiltak Forslag til nye tiltak Historisk situasjon og situasjonen med nye tiltak og virkemidler Del 2: Handlingsplan Omforent framdriftsplan for bedre luftkvalitet i Trondheim Status og plan for gjennomføring Evaluering av tiltakenes effekt Andre tiltak Del 3: Ansvarfordeling i beredskapssituasjoner Kriterier for iverksettelse av forskrift om midlertidige tiltak ved fare for dårlig luftkvalitet i Trondheim kommune Iverksetting Avvikling Informasjonstiltak Aktuelle strakstiltak Forventet konsekvens for luftkvaliteten Evaluering Kilder Lovverk Veiledere og retningslinjer Nivåer av luftforurensning Informasjon om luftkvalitet og tiltak i Trondheim kommune

3 Informasjon om vegdekke og dekktyppe Helse ESAs sak mot Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv Vedlegg

4 Sammendrag Trondheim har i en årrekke brutt forurensningsforskriftens krav for svevestøv. Svevestøv kan gi en rekke helseeffekter i brede lag av befolkningen. Hovedårsaken til svevestøvproblemet i Trondheim er asfaltslitasje som følge av bruk av piggdekk på bar asfalt. I denne tiltaksutredningen har vi i del 1 forsøkt å kartlegge problemets utstrekning før og etter omforent fremdriftsplan (vedtatt 2013, se del 2 og vedlegg 2), samt å oppsummere de tiltakene som har vært brukt, er i bruk, er vedtatt eller som kan bli aktuelle. I del 2 er det gjort rede for handlingsplanen (omforent fremdriftsplan). I del 3 er ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner med midlertidig høye svevestøvverdier beskrevet. Omforent fremdriftsplan: I 2013 fikk Trondheim kommune (forurensningsmyndighet og vegeier), Statens vegvesen Region Midt og Sør-Trøndelag fylkeskommune (vegeiere) pålegg fra Miljødirektoratet om å samarbeide for å få bukt med den dårlige luftkvaliteten i byen. En omforent fremdriftsplan ble vedtatt og iverksatt, med unntak av punktet om å gjeninnføre piggdekkgebyr. Situasjonen bedret seg umiddelbart, hovedsaklig som følge av økt renhold og støvdemping (avbøtende tiltak). Andre tiltak i planen har også bidratt, slik som krav om plan for avbøtende tiltak mot støv fra anleggsvirksomhet, som har kommet inn i kommuneplanens arealdel. Videre har en ny lokal forskrift blitt vedtatt i Den åpner for å innføre strakstiltak som midlertidig piggdekkforbud, men noen praktiske avklaringer gjenstår. Endelig avgjørelse ved hver episode vil bli tatt politisk. Miljøpakken står for de fleste tiltakene som retter seg mot årsaken til utslippene: trafikk. Tuneller og omkjøringsveger sørger for at færre blir eksponert for luftforurensning fra trafikk. Kollektivtrafikk, gange og sykkel gir mindre biltrafikk eller tar i det minste unna mye av trafikkveksten i en voksende by. En stor del av tiltakene finansieres av nye bomstasjoner, som også reduserer trafikken noe. Andre viktige tiltak: Logistikkløsningene som velges ved nytt logistikknutepunkt/godsterminal vil ha stor betydning for utslipp fra godstransport og må utredes grundig med tanke på blant annet luftkvalitet, støy og klima. Elektrifisering og nylig kraftig økt togtilbud langs Meråker- og Trønderbanen gir bedre vilkår for miljøvennlig regionpendling. Satsning på fjernvarme, samt en lokal forskrift med krav om service og feiing av fyrkjeler gir lavere utslipp fra oppvarming. Tiltaksutredningens analyser og resultater: Analysene av problemet før og etter fremdriftsplanen viser at ingen lenger bor i rød sone (områder med mer enn 35 døgn med PM 10 -konsentrasjon over 50 µg/m 3 ). Gitt ingen eller lav trafikkvekst, jevn eller synkende piggdekkandel, samt at virkemiddelbruken opprettholdes så forventer vi at dette vil fortsette i de kommende årene. Årsaken til at situasjonen er vesentlig bedre fra 2013 er i all hovedsak effektive rutiner for renhold og støvdemping, selv om andre tiltak også gir viktige endringer i trafikkbildet i byen. Utslippene er imidlertid like store eller større enn før som følge av økende piggdekkbruk etter at piggdekkgebyret forsvant i

5 Innledning Helseeffekter: Hvorfor er PM10 et problem? Svevestøv pustes inn i luftveiene og kan gi plager og sykdom hos ellers friske personer. De minste partiklene i svevestøv kan også gå over i blodbanen og forstyrre andre deler av kroppen, som for eksempel hjertet. Kort- og langtidseffekter: På kort sikt kan svevestøv gi irritasjon av øyne, nese og hals, men også bronkitt og bihulebetennelse. På lengre sikt kan svevestøv føre til kronisk hoste eller bære allergener og påvirke utvikling av allergener, samt forsterke astma og allergi. Svevestøv kan dessuten på lang sikt bidra til å utvikle både KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Utsatte grupper: Fostre, barn, eldre og personer med luftveislidelser er eksempler på grupper som er mer utsatte for plager og sykdom som følge av svevestøv og annen luftforurensning. Merk at det ikke finnes noen trygg mengde svevestøv, men at sjansen for å utvikle sykdom øker med mengde og varighet av eksponeringen. Se mer på Lovverket og anbefalinger for luftkvalitet Miljøenheten i Trondheim kommune er myndighet for lokal luftforurensning. Miljøenheten forholder seg først og fremst til forurensningsforskriften, som angir grenseverdier som skal overholdes, og vurderingsterskler som avgjør behov for tiltaksutredning, krav til målinger etc. Siden all luftforurensning har effekt på folkehelsen finnes det i tillegg en nasjonal målsetning og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier, som anbefaler mindre luftforurensning enn forurensningsforskriften tillater. Trondheim kommune har tidligere vedtatt politisk at det nasjonale målet på maksimalt 7 dager over grenseverdien skal oppfylles. Trondheim kommune er pålagt å utføre denne tiltaksutredningen fordi luftkvaliteten i tidligere år har brutt forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet, samt per 2013 bryter øvre vurderingsterskel for døgnmiddel (se tabell 1). Tiltaksutredningen er utført i samarbeid med anleggseierne, som i tillegg til Trondheim kommune (kommunale veger) er Sør-Trøndelag fylkeskommune (fylkesveger) og Statens vegvesen (riksveger). Merk at Miljødirektoratet har foreslått å skjerpe forskriftskravene til i to trinn med endelig krav om maksimalt 15 døgn med overskridelse fra

6 Tabell 1: Forskriftskrav, nasjonalt mål og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier (LKK) med hensyn på svevestøv (PM 10). Verdier er oppgitt i µg/m³ luft. Midlingstid Forskriftskrav Øvre terskel Nedre terskel Nasjonalt mål 2010 LKK PM 10 Døgn (maks 35 dager/år) (maks 35 dager/år) (maks 35 dager/år) (maks 7 dager/år) PM 10 År Forskriftskrav: Juridisk bindende krav nedfelt i Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Øvre og nedre vurderingsterskel: Forurensningsforskriften har vurderingsterskler i tillegg til forskriftskrav. Ved overskridelse av øvre terskel må det gjennomføres en tiltaksutredning, og luftkvaliteten skal overvåkes gjennom målinger; ved nivåer mellom nedre og øvre vurderingsterskel reduseres kravet til målinger. Nasjonalt mål: Regjeringens mål for luftkvaliteten innen utløpet av 2010; målene ble vedtatt i Nasjonalt mål aksepterer, i motsetning til Folkehelseinstituttets kriterier (se under), en viss risiko for helseskade og negative helseeffekter avveid mot forutsetningen for virkelig å bli nådd. Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier (LKK): Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Miljødirektoratets verdier gjeldende fra 1999, basert på at eksponering for nivåer under disse verdiene ikke vil medføre nevneverdig fare for helseskade eller negative helseeffekter. Andre tiltaksutredninger, planer og forskrifter i kommunen Tiltaksutredningen mot PM 10 (2014) erstatter tiltaksutredning mot PM 10 fra 2006 ( og er en formalisering av den omforente fremdriftsplanen mot svevestøv fra 2013 (se del 2). Tiltaksutredningen mot NO 2 (2014) inneholder tiltak for trafikkreduksjon og overgang til lav- og nullutslippskjøretøy. Trafikkreduksjon vil ha svært god effekt både på NO 2 og klimagasser fra forbrenning, men også på PM 10, som skyldes mekanisk slitasje (les: asfaltslitasje). Kjøretøystrategi for Trondheim kommune (2014). Hovedformålet er reduksjon av transportrelaterte klimagassutslipp, men strategien inneholder tiltak som vil virke positivt inn på utslipp av partikler og avgasser. Klima- og energiplan for Trondheim (revideres 2016). Energi- og klimahandlingsplanen omfatter blant annet en rekke tiltak innenfor areal- og transportplanlegging, stasjonær energibruk, samt avfall og forbruk. 6

7 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner (2004). Lokal forskrift i Trondheim som forbyr brenning av avfall og stiller strenge krav til hva som kan brennes. Forskrift om krav om feiing av og service på varmeanlegg (2009), med formål om å redusere utslipp av partikler og avgasser gjennom krav til periodisk vedlikehold/ettersyn av fyrkjeler og liknende varmeanlegg. Miljøpakken ( ): Trondheims største miljøløft på transportsektoren og et av Norges største miljøprosjekt. Tiltak for redusert bilbruk og bedre framkommelighet, investering i infrastruktur, og satsing på kollektivtransport, gang og sykkel har ført til og vil også bedre lokal luftkvalitet i Trondheim framover. Kommuneplanens samsfunnsdel : Hovedmål 2 av 4: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. Kommunen vil være en pådriver for mobilitetsplanlegging og legge til rette for bruk av lav- og nullutslippskjøretøy. I 2020 er Trondheimsregionen rollemodell for konkurransedyktige og bærekraftige areal- og transportløsninger. Kommuneplanens arealdel : Bystyret har innlemmet Miljødepartementets retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) i kommuneplanens arealdel (KPA): All bygge- og anleggsvirksomhet må ha tiltaksplan med rutiner for støvdemping fra KPA beskriver også fortettingspolitikk og parkeringsnorm, som skal gi mindre trafikk og luftforurensning. Metode Kontinuerlige målinger av luftkvalitet er gjennomført, se Måleprogram og status. Ei vurdering av situasjonen langs vegnettet i 2011 (52 overskridelser) og 2012 (44 overskridelser) er gjort ved å ta utgangspunkt i måleverdier ved målestasjonene, ÅDT ved målestasjonene og andre veger, samt lokalkunnskap om spredningsforhold. Vær er ikke vektlagt, men 2011 og 2012 var gjennomsnittlige år. Det er gjort et konservativt anslag for gul (øvre vurderingsterskel: mer enn 35 døgn per år over 35 µg/m 3 ) og rød (forskriftsbrudd: mer enn 35 døgn per år over 50 µg/m 3 ) sone. Sonene er 30 meter fra senterlinjen på hver side av vegen. Utenfor rød sone kommer gul sone i tillegg. Situasjonen i årene som kommer vil ligne situasjonen i 2013 (20 overskridelser på Elgeseter) - både med tanke på virkemiddelbruk (les om omforent fremdriftsplan i neste avsnitt) og værforhold. I mangel av et godt beregningsverktøy er fremskrivingen en vurdering av situasjonen i 2013, siden de fleste tiltak i Del 2: Handlingsplan kom i kraft i På samme måte som for 2011 og 2012, så er måleverdier og ÅDT, samt lokalkunnskap lagt til grunn for vurderingen. Været i 2013 var mildere enn normalt unntatt i januar til og med mars. Mildere vær forventes i årene som kommer. Trafikkvekst er ikke forventet (målsetning for Miljøpakken). Heimdalsmyra (nå E6-Tiller) er den eneste stasjonen hvor vi forventer avvik fra situasjonen i 2013, på grunn av omfattende anleggsarbeid i Arbeidet var antatt hovedårsak til 8 av totalt 34 dager med overskridelse av grenseverdien for PM 10 døgnmiddel. Vi forventer derfor omtrent 25 overskridelser årlig på E6-Tiller med dagens trafikk, renhold og piggdekkandel. Stasjonen forventes likevel å være den mest forurensede målestasjonen i de kommende årene, på grunn av mye (gjennomgangs-)trafikk. Gjennomgangstrafikken gjør at lokale tiltak som bompunkter og omkjøringsveger får mindre effekt her enn 7

8 på de andre målestasjonene. Midlertidig piggdekkforbud kan dessuten ikke innføres langs E6. Videre pågår det utbygging av næringsarealer sør for målestasjonen, som vil føre til økt tungtrafikk på strekningen. E6- Tiller er derfor den stasjonen som kan komme til å oppleve en økning i antall overskridelser. I vedlegg 1 finnes 4 kart som viser forurensningssituasjonen, samt hvor befolkningen bor og hvor det finnes institusjoner med sensitive brukere. 8

9 Del 1: Kartlegging Trondheims forurensningssituasjon for svevestøv - PM10 Trondheim har brutt forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet til og med I 2013 fikk Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen Region midt pålegg om samarbeid for å bedre bylufta og utarbeidet en omforent fremdriftsplan, som ble vedtatt og iverksatt (se Del 2: Handlingsplan og vedlegg 2 Omforent fremdriftsplan ). Antall overskridelser (av grenseverdien for timemiddel PM 10 ) ble halvert på 3 av 4 målestasjoner i Den fjerde hadde omfattende anleggsarbeid i I 2013 ble forurensningsforskriftens krav overholdt, men øvre vurderingsterskel ble overskredet. Forskriftens krav overholdes mest sannsynlig også i 2014 (17 overskridelser per ). Trondheim har hatt et betydelig problem med svevestøv (PM 10 ). Forurensningsforskriftens krav ble overholdt først i 2013 og da med minst mulig margin. Problemet har likevel vært oversiktlig, siden det i all hovedsak har kun én kilde: asfaltslitasje fra bruk av piggdekk på bar asfalt. Tiltaksområdet for de fleste tiltak vil derfor være knyttet til kjøretøy og de mest trafikkerte vegene. Med hensyn til lokale forhold som meteorologi og topografi er problemet også oversiktlig: Det er mest svevestøv på de mest trafikkerte vegene i kalde, tørre perioder i tilknytning til piggdekksesongen. Perioder med høy solinnstråling gir mest støv (mars/april). Trondheim har svært sjelden lengre inversjonsperioder, så det er vindstyrken og retningen som bestemmer spredningen. Det er særlig mye vind og god spredning/fortynning på de høyereliggende deler av E6 (Tiller/Moholt). Dominerende vindretning er fra øst når det er problemer med høye svevestøvnivåer. Forøvrig har Trondheim kystklima: Nedbør begrenser svevestøvmengden der og da, men gir økt produksjon av svevestøv når det tørker opp. Lange, tørre perioder er uvanlig, men forekommer. Til tross for nye omkjøringsveger ( ) så ligger flere av de største vegene i tett befolkede områder, med boliger, skoler, barnehager og sykehjem. Omkjøringsvegene har likevel resultert i mindre tungtrafikk gjennom sentrum av byen; spesielt gjelder dette Osloveien, Sluppen-Ila og Nordre avlastningsveg. Kilder til svevestøv (PM 10): Piggdekk gir klart mest svevestøv I Trondheim har vi problemer med svevestøv i tørre perioder om vinteren, som følge av asfaltslitasje ved bruk av piggdekk, jamfør figur 1. Anleggsvirksomheten på Heimdalsmyra viser at bygge- og anleggsarbeider kan gi mye svevestøv ved anleggsområdet. Eksos og fyring gir marginale problemer sammenlignet med asfaltslitasje, selv om vinteren. 9

10 Antall døgn med brudd på grenseverdikrav Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet (bybakgrunn) Vegstøv Fyring Eksos Annet Forskriftsbrudd Figur 1 viser hovedårsaken til overskridelser av grenseverdien for svevestøv i Trondheim i Annet er fyrverkeri 1. jan på Elgeseter, brann på Bakke kirke og bygg- og anleggsvirksomhet på Heimdalsmyra. Måleprogram og status Trondheim (by i sone NO 3) har fire målestasjoner for svevestøv (se kart figur 2). Forurensningsforskriften krever to; en bybakgrunnstasjon og en gatestasjon. Alle posisjoner er gitt i UTM (WGS 84), sone 32v: Torvet er bybakgrunnstasjonen. Posisjon: N, Ø. Elgeseter er offisiell gatestasjon. Posisjon: N, 56930Ø. Bakke kirke er en ekstra gatestasjon. Posisjon: N, Ø. E6-Tiller er en ekstra gatestasjon. Posisjon: N, Ø. E6-Tiller erstattet Heimdalsmyra i desember Nær sanntidsmålinger kan finnes på det nasjonale nettstedet Her kan man også finne modellerte regionale bakgrunnsverdier med høy usikkerhet. Data for Trondheim viser store forskjeller på ulike lokaliteter. Bidrag fra andre regioner er neglisjerbare. Jamfør regelverket i tabell 1 har Trondheim hatt problemer med å overholde forurensningsforskriftens krav om maksimalt 35 døgnmiddelverdier over grenseverdien på 50 µg/m 3 per år. Trondheim har ikke problemer med årsmiddelverdien på 40 µg/m 3. 10

11 Figur 2: Kartene viser Trondheim og målestasjonene i byen. Elgeseter har vært den målestasjonen med flest overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) frem til 2012, se figur 3. Piggdekkgebyret fra 2001 ga lavere piggdekkandel, lavere støvproduksjon og dermed færre årlige overskridelser. Ved avvikling av gebyret i 2009 stagnerte fremgangen. Situasjonen bedret seg imidlertid betraktelig i 2013 med nytt regime for renhold og støvdemping, jamfør Iverksatte tiltak (tabell 2 b). Heimdalsmyra fikk flest overskridelser i 2013 som følge av omfattende vegarbeid, til tross for nytt regime for renhold og støvdemping. 11

12 Figur 3: Antall døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM10) i perioden Elgeseter 2006 skyldes omfattende byggevirksomhet ved målestasjonen. Iverksatte tiltak for å redusere PM10-nivåene i uteluft i Trondheim EU-direktivet for lokal luftkvalitet ble ratifisert Tabell 2a og 2b viser iverksatte tiltak henholdsvis før og etter gjeldende EU-direktiv. Tiltak og virkemidler som er vedtatt og skal gjennomføres følger i tabell 2c. Forslag til nye tiltak og virkemidler er gjengitt i tabell 3. Tabell 2a: Tiltak iverksatt før for å redusere PM10-nivåene i uteluft i Trondheim. Hvis ikke anner er oppgitt er tiltakene fortsatt i bruk. Tiltak Type tiltak: Effekt på PM 10 -nivåer Beskrivelse Piggdekkgebyr ( ) Svært god Trondheim hadde piggdekkgebyr fra Piggdekkgebyr førte til at flere valgte å kjøre piggfritt og ga dermed mindre svevestøv. Piggdekkrefusjon Middels Fra Tiltaket har hatt god effekt kombinert med gebyrordningen. Færre benytter ordningen etter at gebyret ble avviklet, men ordningen består (omforent fremdriftsplan, vedlegg 2). Holdningsskapende arbeid God Holdningsskapende arbeid har pågått siden 1995, med fokus på piggfrie dekk og luftkvalitet. Fra : Piggfriandlen økte fra ca 5 til 37 %. Videreført i omforent fremdriftsplan. 12

13 Renhold og støvdemping, vår- og høstrengjøring Avbøtende: God Renhold og støvdemping fra februar Fjerner svevestøv innen rimelig tid etter produksjon, for å hindre gjenoppvirvling. Følges opp med støvdempende tiltak (MgCl 2 -løsning) Rutiner og metodikk ble forbedret frem mot 2013, da de ble kraftig styket i omforent fremdriftsplan. Vår- og høstrengjøring fra Rutinene er senere forbedret og inngår også i omforent fremdriftsplan. Bar vegstrategi på hovedvegnettet og kollektivårer Middels Tiltaket skal få flere til å kjøre piggfritt, samt øke sikkerhet og fremkommelighet for kollektivtrafikken. Valg av asfaltkvalitet som gir mindre svevestøv God Hovedforbedringen skjedde på 90-tallet og tidlig 2000-tallet, men prosessen er kontinuerlig. Statens vegvesens prosjekt om miljøvennlige vegdekker har gitt økt bevissthet og kompetanse på området. Videreført i omforent fremdriftsplan. MILJØPAKKEN (MP): Fortetting Middels Mål om at 80 % av boligbygging skal foregå innenfor eksisterende tettstedsavgrensning, og 60 % av arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres i kollektivbuen (sentrale byområder) langs hovedkollektivårer og i sentrum; sterkt fokus på redusert transportomfang og energibruk. NB: Kan føre til at flere blir utsatt for svevestøv, hvis ikke svevestøvmengden samtidig går ned. Fjernvarme med tilknytningsplikt for bygg over 500 m 2. Middels Konsesjonsområdet for fjernvarme ble betydelig utvidet fram til Nye utbyggingsområder blir stort sett tilkoblet fjernvarme.fjernvarme har i stor grad fortrengt ved og olje som oppvarming. Dårlig forbrenning av ved og olje gir svevestøv. Bygg >500 m² etablert innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal tilknyttes fjernvarme. Dersom samlet utbygging for et avgrenset område blir >500 m², skal alle bygg i området tilknyttes fjernvarme. Utskifting til rentbrennende vedovner Middels Krav til nybygg, sammen med en del utskifting av gamle vedovner i eksisterende boliger Parkeringspolitikk: Innskjerping av parkeringsnorm, økt avgift og differensiert P-avgift. Begrenset/ Middels Omfatter nybygging av bolig/boligområder, kontorbygg og forretningsvirksomhet. Sonedifferensiering omfatter høyere avgift i sentrumsområder enn ellers, og høyere P-avgift for korttidsparkering. Effekten av tiltaket bedres ved samtidige kollektivfremmende tiltak. Vegstrekninger med kollektivprioritering inkl. sambruksfelt Begrenset Totalt 17 km kollektivfelt og sambruksfelt fram til juni Liten direkte effekt på PM 10. Flere, samtidige kollektivtiltak som bidrar til skifte fra bil til kollektiv og reduserer trafikkmengde gir god effekt på PM 10. Vasking av strøsand til fortau, gang- og Begrenset Strenge krav til kornfordeling fra ca Fjerner svevestøvet før det blir lagt ut på vegene. Krav ved anskaffelse. Metoden benyttes også i 13

14 sykkelveger, og kommunal grunn (skoler etc.) skolegårder og ved andre offentlige eiendommer og virksomheter Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall I småovner Begrenset Generelt forbud mot åpen brenning og brenning i småovner unntatt brenning med rent trevirke/kull; brenning av impregnert trevirke, malt trevirke etc er ikke tillatt. Forskriften er underlagt tilsynsordning. Tabell 2b: Tiltak iverksatt etter for å redusere PM10-nivåene i uteluft i Trondheim. Tiltak Type tiltak: Effekt på PM10-nivåer Beskrivelse OMFORENT FREMDRIFSPLAN LUFT (PLAN) Alle typer tiltak: Svært god Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune lagde i 2013 en omforent plan for å få bukt med svevestøvproblemet i Trondheim (se vedlegg 2). Kombinerer nye tiltak med forsterking av eksisterende tiltak (se tabell 2a). PLAN: Nye rutiner og forbedret metodikk renhold og støvdemping Avbøtende: Inngår i plan. Fra 2013, del av omforent fremdriftsplan. Effekten er svært god der det drives renhold og støvdemping hyppig og jevnlig. Effekten varer maks to dager. PLAN: Nye rutiner vår- og høstrengjøring Avbøtende: Inngår i plan. Del av omforent fremdriftsplan. PLAN: Håndheving av piggdekkforbud utenom sesong Avbøtende/ strakstiltak: Inngår i plan Del av omforent fremdriftsplan. De fleste overskridelser av grenseverdiene skjer utenom piggdekksesongen. Vi søker å øke aktiviteten ytterligere. Etablering av Nordre avlastningsveg; veg/tunnel Sluppen- Stavne/Marienborgtunnelen/Strind heimtunellen Avbøtende: Svært god Hovedmengde tungtransport og annen næringstransport med bil pluss en del personbiltrafikk flyttet fra sentrum ut på det nye vegnettet. Strindheimtunnelen ferdigstilt 2014, full effekt fra MILJØPAKKEN (MP) Avbøtende: Svært god Storstilt satsning på fortetting, kollektivtrafikk, gange, sykkel, bomveger, men også vegutbygging. NB: Fortetting kan føre til at flere blir utsatt for svevestøv, hvis ikke svevestøvmengden samtidig går ned. MP: En rekke tiltak for å stimulere kollektivtrafikk på bekostning av personbilbruk Svært god Tiltak i regi av Miljøpakken. Det skal totalt i Miljøpakken investeres 11,08 mrd kr i tiltak til 2024 for å begrense bilbruk, øke antall kollektivreisende, og øke andel gående og syklende vesentlig. En rekke tiltak er gjennomført i 14

15 perioden , se og under. Utskifting av dieselbusser med ca. 200 gassbusser og 10 diesel/hybridbusser Inngår i stimulering av kollektivtrafikk Fra Nye ruter og hyppigere avganger fra Bussene kjører piggfritt på de sentrale rutene. MP: Nytt kollektivknutepunkt Inngår i stimulering av kollektivtrafikk Fra Gjør det enklere og raskere å reise kollektivt. MP: Innføring av gjennomgående kollektivfelt; nye kollektivfelt og kollektivgateprosjekt Inngår i stimulering av kollektivtrafikk En rekke prosjekt i regi av Miljøpakken. Tiltakene gir noe avvisning av personbiler. MP: Etablering av innfartsparkeringer og park & buss Inngår i stimulering av kollektivtrafikk Fra lokaliteter med gode bussforbindelser; 1038 P- plasser totalt, samt ca 360 for sykkel. For fullstendig oversikt, se MP: Bomstasjoner God Langsiktig tiltak, Miljøpakken. 16 nye i 2014, 24 totalt: De fleste har høyere avgift i rushet. Leder trafikken utenom sentrum og gir redusert motorisert trafikkvekst. Stor overgang til kollektiv skyldes blant annet bomstasjonene. Finansierer ytterligere tiltak for kollektivtrafikk, gange og sykkel. Høyere avgift for tunge kjøretøy inn mot sentrum, for å lede trafikken rundt. MP: Tilrettelegging for økt sykkelbruk og gange, inkludert bar vegstrategi for sentrale gang- og sykkelveger God Over 40 små og store prosjekt i regi av Miljøpakken hvor et sammenhengende sykkelvegnett, samt kartlegging og skilting av snarveger skal gi økt sykkelbruk og gange. Andelen sykkelreiser skal dobles innen Totalt skal det investeres 1,3 mrd kr. Effekten avhenger av reell overgang fra bil til sykkel/gange. Bar veg strategi gir bedre fremkommelighet og hindrer at områdene blir støvdepoter. Kommuneplanens arealdel (KPA) : Krever tiltaksplan med rutiner for støvdemping ved anleggsarbeid. Følsom arealbruk skal ikke etableres i rød sone. for PM10. Hindrer årsak eller avbøtende: God Restriktiv P-politikk og fortettingspolitikk videre ført (Detaljer: se tabell 2a). Nytt: Nasjonale planretningslinjer for å ivareta luftkvalitet ved anleggsarbeid inkludert (avbøtende tiltak). Krav om ikke følsom arealbruk i rød sone for PM 10, mens det i gul sone skal utvises varsomhet ved etablering av følsom arealbruk (soner jfr T-1520). Fjerning av snødepot Avbøtende: God Hindrer oppvirvling av støv akkumulert i snødepotene, særlig om våren. Rutine fra ca OPPVARMING: Fjernvarme - utvidelser i konsesjonsområdet, krav om årlig feiing og service på fyrkjeler, krav om fornybar energi i God Mer fjernvarme og lokal forskrift med krav til feiing/service på alle fyrkjeler gir renere og mer energieffektiv forbrenning, samt raskere utfasing av fyrkjeler. Bygg >500 m² utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme har krav om 15

16 nybygg over 500 m2. minst 60 % fornybare energikilder; som fornybart gjelder ikke strøm. Energi- og klimahandlingsplan 2010 med handlingsplan Framtidens Byer Middels Skal gjøre Trondheim tilnærmet utslippsfri (CO 2 og klimagasser) i løpet av et par tiår. Vil ha ringvirkninger for luftkvalitet. Fornyes i Se Tjenestesykler Begrenset Både kommunen inkludert hjemmetjenesten, fylkeskommunen og vegvesenet har (el-)sykler for å begrense bilbruk i tjenesten. Kan bidra til å introdusere de ansatte til helårssykling og gir god signaleffekt. Elbiler: Nasjonale incentiver, lokal etablering av ladeinfrastruktur, tjeneste-elbiler, gratis utlån til virksomheter med mer. Begrenset Elbilandelen har skutt i været, men det har størst betydning for klimagasser og NO 2, siden mange kjører med piggdekk. Piggdekk gir mye mer PM 10 enn eksosen ville gitt. Nasjonale grenseverdikrav for bl a PM10 Usikker Juridisk bindende grenseverdikrav for time- og årsmiddel mhp PM 10 hjemlet i Forurensningsforskriften; gjelder fra Grenseverdikravene er de samme som EUs minimumskrav. Tabell 2c: Vedtatte tiltak som skal gjennomføres og som vil ha ringvirkninger for luftkvalitet. Tiltak Type tiltak: Tidsperspektiv Beskrivelse, effekt og ringvirkninger Nytt logistikknutepunkt (godsterminal)? Ringvirkningene av tiltaket avhenger av logistikkløsning til og fra godsterminalen. Miljøvennlige løsninger må få svært høy prioritet for å møte krav til klimagassutslipp og luftforurensning. Løsninger som bane inn til byen kombinert med lokal distribusjon vha. elkjøretøy må utredes. Også regional transport må over på bane i størst mulig grad med tanke på klimaet. MP: Kollektivfelt, superbuss, gang- og sykkelveger, samt reiserådgivning Å favorisere kollektivtrafikk og myke trafikanter er svært viktig for luftkvalitet, klima, trafikksikkerhet og støy. Reiserådgiverfunksjonen skal styrkes vesentlig. MP - nye vegprosjekter: Ny E6, Byåstunnelen, Johan Tillers veg, med flere. Frem mot 2025 Miljøpakken planlegger mange nye vegprosjekter, kollektivårer, samt gang- og sykkelveger. Reduserer køkjøring og legger hovedvegene lengre unna folk. Milljøpakken går frem mot

17 PLAN: Lokal forskrift om midlertidig piggdekkforbud og nedsatt hastighet langs E6 Strakstiltak: I løpet av 2015 Vedtatt høst Administrasjonen vil anbefale midlertidig piggdekkforbud sentralt i Trondheim og/eller nedsatt hastighet langs E6 ved fare for mer enn to dager på rad med forskriftsbrudd. Endelig avgjørelse tas av kommunens formannskap og fylkesutvalget. Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen Elektrifisering og dobbeltspor er nødvendig med tanke på effektiv person- og særlig godstransport. Tiltaksplan mot NO2 Løpende. Vedtatt høst Fremmer mer miljøvennlig transportløsninger og - midler, som lav/nullutslippskjøretøy, kollektivtrafikk, gange og sykkel. Ingen tiltak mot piggdekk som sådan. NO 2 : Kjøretøystrategi for Trondheim kommune som by og organisasjon Forventes vedtatt januar 2015, har mål for Kjøretøystrategien blir et viktig verktøy for luftkvaliteten og klimautslippene i Trondheim de neste årene. Strategien inneholder mål om 15 % ladbare kjøretøy i kommunen, øke antall ladbare biler brukt til næringstransport etc. Kommunen skal også være pådriver for å få overgang til drivstoff med lave utslipp - særlig for tunge kjøretøy - gjennom tilrettelegging for kommersielle fyllestasjoner og gjennom holdningsdrivende arbeid rettet mot bedrifter. Internt skal det bl.a. kurses i økonomisk kjøring og organisasjonen skal gå foran med et godt eksempel ved å nå 200 elbiler innen utgangen av Enhet for helse og velferd har allerede vedtatt at nye biler skal være elbiler. Info vil komme på OPPVARMING: Stadig vekst i fjernvarmenettet. Nasjonalt forbud mot olje som grunnlast. Løpende. Blant annet skal ny varmesentral for Trondheim Øst konsekvensutredes. Det gjelder et generelt forbud mot olje som grunnlast for oppvarming fra Oppsummering av eksisterende og vedtatt tiltak Nye rutiner for avbøtende renhold og støvdemping har gitt umiddelbar effekt. Utslippene er imidlertid like store eller større enn før, som følge av stabile trafikktall og økende piggdekkandel. Andre avbøtende tiltak som tuneller og omkjøringsveger bidrar imidlertid også til at færre eksponeres før høye svevestøvverdier. Samtidig har krav om plan for avbøtende tiltak mot støv fra anleggsvirksomhet kommet inn i KPA. Hvis det skulle komme en periode med fare for overskridelser, så er lokal forskrift med mulighet for å innføre strakstiltak som piggdekkforbud vedtatt. Noen praktiske avklaringer gjenstår og endelig avgjørelse ved hver episode vil bli tatt politisk. Blant tiltak som hindrer årsaken (trafikk) finner vi storstilt satsing på kollektivtrafikk, gange og sykkel i regi av blant annet Miljøpakken, samt elektrifisering og økt tilbud langs Meråker og Trønderbanen. Tiltakene vil ha betydning for hvordan vi takler trafikkveksten i en voksende by. Logistikkløsningene som velges ved nytt 17

18 logistikknutepunkt vil ha stor betydning for utslipp fra godstransport og må utredes grundig med tanke på blant annet luftkvalitet, støy og klima. Forslag til nye tiltak Nye tiltak mot PM 10 kan grovt deles i tre grupper. Tiltak mot piggdekk, trafikkreduserende tiltak og tiltak mot fyring. Alle tiltak er tatt med, uavhengig av hvor gjennomførbare de er, se tabell 3. Vi har ikke vektlagt satsning på elkjøretøy nevneverdig. Det skyldes at svevestøvbidraget fra eksos er marginalt sammenlignet med svevestøvproduksjonen fra piggdekk, som også brukes på elbiler. For detaljer om Trondheims satsning på elkjøretøy, se tiltaksutredningen mot NO 2 og kjøretøystrategien. Merk at ytterligere tiltak mot fyring ikke anses som nødvendige, da Trondheim kommune allerede har en forskrift for fyrkjeler, som sikrer jevnlig feiing og service, samt utfasing av oljefyrer. Det har over lengre tid foregått en betydelig utskifting fra eldre til nye, rentbrennende ildsteder. Tabell 3: Nye tiltak for mindre PM10. Listen er å anse som en plukkliste ved behov for ytterligere tiltak. Listen er ikke politisk vedtatt. Hovedtiltak Tiltak/virkemiddel Beskrivelse og hinder Heve piggfriandel Gjeninnføre piggdekkgebyr Piggdekkgebyr gjør at flere velger piggfrie dekk. Krever et lokalt politisk vedtak eller et pålegg fra vegdirektoratet. Tillate lokalt piggdekkforbud Piggdekkforbud i enkelte gater eller begrensede områder, ville gi en høyere piggfriandel, særlig i det aktuelle området. Krever lov- eller forskriftsendring. Tillate lavutslippssone Som over, men også med tanke på PM 2,5, NO 2 og annen luftforurensning fra eksos. Krever forskrift og lokalt politisk vedtak. Endre piggdekksesongen Piggdekksesongen bør ende på en fast dato, f.eks. 1. april. Krever nasjonal forskriftsendring. Avgift på piggdekk Piggfrie dekk kunne fått et økonomisk fortrinn i form av en avgift ved kjøp av piggdekk. Avhenger av statlig avgiftspolitikk. Piggdekkgebyr utenom piggdekksesongen Mange av overskridelsene kommer rett før eller etter piggdekksesongen som følge av at folk tøyer piggdekksesongen. Krever forskriftsendring. Piggfrie P-hus i sentrum Tiltaket ville bidratt til at flere valgte piggfritt i sentrum. Tiltaket er privatrettslig og kan innføres av eier Registrer piggdekk på AUTOpassbrikke. Ta høyere Flere ville velge piggfrie dekk hvis de måtte betale mer i 18

19 bomavgift med piggdekk. bomavgift. Vanskelig å forvalte. Redusere fordeler for elbiler med piggdekk. Elbiler skal være miljøvennlige, men du får piggdekk momsfritt på kjøpet og får en mengde fordeler. Krever et nasjonalpolitisk vedtak. Redusere trafikk Lokal drivstoffavgift, differensiert i nabokommuner Gjør annen transport mer konkurransedyktig. Avgiften kan finansiere kollektivtransport, trafikksikkerhetstiltak etc. Krever lokal forskrift. Høyere rushtidsavgift Som over. Flere bilfrie gater Mer areal til myke trafikanter og økt trivsel i byen. Det blir mindre attraktivt å kjøre bil hvis det tar lengre tid enn annen transport. Krever lokalpolitisk vedtak. Færre P-plasser og høyere P- avgift Gjør det vanskeligere å bruke bil i sentrum. Krever lokalpolitisk vedtak. Fysiske hinder for gjennomkjøring med bil i sentrum. Gir annen transport et konkurransefortrinn. Krever lokalpolitisk vedtak. Mer godstransport på bane og båt. Gir mindre tungtransport langs vegene. Nasjonal politikk styrer dette. Tildekking av last ved massetransport Massetransport gir mye svevestøv langs veger nær anleggsområder. Regelverket eksisterer, men håndheves dessverre ikke. Utvide park & buss Mer innfartsparkering og kollektivtransport gir en tryggere og renere by. Krever lokalpolitisk vedtak. Redusere olje- og vedfyring Ytterligere utbygging av fjernvarmenett Gir økt kontroll med fyring som oppvarming. Historisk situasjon og situasjonen med nye tiltak og virkemidler Jamfør metodekapittelet i innledningen, så har vi forsøkt å illustrere situasjonen i 2011/-12 - som var de to siste årene med brudd på forurensningsforskriftens krav til svevestøv - og situasjonen i som var det første året med nye tiltak og virkemidler etter pålegg fra Miljødirektoratet. Vi har ikke forsøkt å gjøre fremskrivinger, siden et godt beregningsverktøy ikke foreligger. 19

20 Figur 4 viser situasjonen i 2011/-12, med brudd på forurensningsforskriften langs Elgeseter og trolig på enkelte strekninger eller i trafikkmaskiner langs E6. Målestasjonene er vist med røde kulepunkter. For å se hvor folk bor og hvor det er institusjoner med sensitive brukere, se flere kart i vedlegg 1. 20