Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Like dokumenter
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Vannforskriften og fisk

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh,

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Status for fiskepassasjer i Norge og vannforskriftens føringer knyttet til konnektivitet og fiskepassasjer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa Installasjon (MW)

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

MILJØVERNAVDELINGEN. Fiskeundersøkelser i elver med fysiske inngrep i Oppland

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW)

MILJØVERNAVDELINGEN. Fiskeundersøkelser i elver med fysiske inngrep i Oppland

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Kultivering og innlandsfiskeforvaltning i Oslo og Akershus. Utarbeidelse av nye bestemmelser, forvaltningens dataoversikt, lovverk og databaser

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

RAPPORT BJUGN KOMMUNE. Undersøkelser i Eidsvatnet

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Sjøørretbekker i Trondheim AU-møte Terje Nøst Trondheim kommune

Planteplankton og støtteparametere

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Prøvefiske Lomnessjøen

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Fiskebiologiske undersøkelser i Marsjøen, Folldal kommune. Stein Ivar Johnsen & John Gunnar Dokk

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Jo Halvard Halleraker

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Vannkvaliteten i vassdraget er god. ph varierer fra

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Kurs i fiskekultivering

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø

3.28 BEGNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Kantsonens betydning for fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Karakterisering Suldal innsjø

Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken

Klassifisering av økologisk tilstand av Hurdalssjøen med fisk som kvalitetselement

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

Problemkartlegging i anadrome vassdrag i Søndre Fosen Vannområde

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?

Rådgivende Biologer AS

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751

Hvordan best restaurere vandringsmuligheter for langtvandrende fisk?

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Transkript:

Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014

Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet «Ekspertvurdering» og bruk av veilederen Bestandsnedgang Garnfangster av aure NEFI Norsk endringsindeks for fisk Pelagisk fiskeindeks (WS-FBI) Laksefisk i elver og bekker i lavlandet HyMo støtteparametere Oppsummering

Viktig når det gjelder fisk Parametere Artssammensetning i fiskesamfunnet Bestandsstørrelse eller mengde av en fiskeart Bestandsstruktur Lokalitetsspesifikk referansetilstand Dose respons-kurver mangler fremdeles (som regel)

FISK i vannforskriften Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Alle arter og årsklasser til stede med lite endrede bestander (< 10 %) sammenlignet med opprinnelig Alle arter til stede med levedyktige bestander (< 25-40 % reduksjon) sammenlignet med opprinnelig. Enkelte årsklasser kan mangle i enkelte år En eller flere arter betydelig redusert mer enn 25-40 %, sammenlignet med opprinnelig. Tydelige tegn på forplantingssvikt, ved fravær av årsklasser. Høstbart overskudd som forventet ut fra habitatets kvaliteter Ulike livshistorieformer (hos røye, sik, aure) opprettholdt som før Vandrende delbestander ikke vesentlig påvirket Prioriterte arter til stede med levedyktige og høstbare bestander (høstbart overskudd, fiskeutsettinger unødvendig) Enkelte livshistorieformer (hos sik, røye, aure) redusert, men fremdeles til stede Vandrende delbestander opprettholdt (vha. fiskepassasjer) Høstbart overskudd (dersom naturlig) av prioriterte arter opprettholdes ikke uten utsettinger Enkelte livshistorieformer (hos sik, røye, aure) tapt Vandrende delbestander tapt (men arten består)

Spesielle forhold vedr. fisk (1) Utsetting av fisk: effekten av den utsatte fisken trekkes fra i beregninger av bestandsstørrelse og -struktur før tilstanden fastsettes. Kalking: naturlig rekruttering og overlevelse øker. Vannforekomsten settes til risiko ved karakteriseringen; god tilstand i framtida avhengig av at kalkingen opprettholdes.

Spesielle forhold vedr. fisk (2) Biotoptiltak: fiskebestanden settes i stand til å bedre sin status på egen hånd gjennom engangstiltak. Beskatning: endringer er vanligvis reversible. Introduserte fiskearter: introdusert og etablert etter ca. 1900 betraktes som en miljøpåvirkning, eldre utsettinger betraktes som en naturlig del av faunaen.

Datakvaliteten påvirker hva vi kan gjøre

Beslutningstre For å vurdere fiskebestandens tilstand NB: vannforskriften krever at dagens tilstand beskrives i forhold til referansetilstand (= «forventet») Sandlund m.fl. (2011, 2013)

Se tabell 6.3 NEFI (Norsk endringsindeks for fisk)

Se tabell 6.3 NEFI - Norsk endringsindeks for fisk

Bestandsstruktur

Aure i forsurede innsjøer - prøvegarn

Oppvekstratio OR = tilgjengelig gyte- og oppvekstareal (m2 ) Innsjøens areal (ha) x 100 = 627000 m 2 /(480 ha*100) = 13 Atnsjøen Atnsjøen -95-96 (etter flommen) Hesthagen & Haugland (2008)

NEFI - Norsk endringsindeks for fisk (1) Artssammensetning og dominansforhold Vekting: W D = 1,0; W V = 0,75; W S = 0,5 Referansetilstand:

NEFI - Norsk endringsindeks for fisk (2) Eksempel:

NEFI - Norsk endringsindeks for fisk (3) Eksempel: RT = 2x1,0 + 2x0,75 + 1x0,5 = 4,0

NEFI - Norsk endringsindeks for fisk (4) NEFI = (RT Endringsgrad)/RT Endringsgrad = Tapte arter + Reduserte arter

NEFI - Norsk endringsindeks for fisk (5) Eksempel på beregning av NEFI:

NEFI - Norsk endringsindeks for fisk (6) Klassegrenser: Vatnebrynnvatnet NEFI 2010 = 0,89 NEFI 2012 = 0,82

NEFI - Norsk endringsindeks for fisk (7) Klassegrenser: Eksempel: Flom i Atna Art RT (1991-93) EG (1995-96) Aure 1 0,4 (D V) Røye 1 0 (D D) Steinsmett 0,5 0 (S S) Sum 2,5 0,4 NEFI = (RT-EG)/RT = (2,5-0,4)/2,5 = 0,84

Pelagisk fiskeindeks (WS-FBI) Basert på hydroakustikk (ekkolodd) i rel. store og djupe innsjøer Total fiskebiomasse i vannsøyla (BM tot ) Fiskebiomassens fordeling mellom epi- og hypolimnion (BM hypo /Bm tot ) Sandlund m.fl. 2013

Laksefisk i elver og bekker i lavlandet

HyMo støtteparametere Vannføring Vanndekt areal Kitting av substrat Fragmentering/ barriereeffekt Magasinregulering HRV LRV Manøvreringsmønster (tid og rom)

Fragmentering og barrierer L Fragmenteringsgrad N = 3 Barriereeffekt L rest L ref

Vannføring & vanndekt areal

Reguleringshøyde & siktedyp

Oppsummering (1) Fiskebestandene har vært utsatt for tiltak! Definisjon av referansetilstand viktig Vurdér datakvaliteten nøye! Ekspertvurdering kreves både i starten, underveis og til slutt i prosessen

Oppsummering (2) Garnfangster av aure og oppvekstratio NEFI robust indeks egnet for innsjøer med (minst) tre arter og mangelfulle data Hydroakustikk og pelagisk fisk Tetthet av laksefisk basert på el-fiskedata fra elver og bekker

OT Sandlund