Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Innstranda Bydelsutvalg Mørkvedhallen, Dato: 14.06.2010 Tidspunkt: Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Innstranda Bydelsutvalg, telefon 97591553, e-post: rita.hustad@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Vara medlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 26.04.2010. Side 1
Saksliste Saksnr PS 10/10 PS 10/11 RS 10/9 RS 10/10 Innhold Innstranda bydelsutvalg. Forslag til reguleringsplan for næringstomt på Bertnes. (Rematomten) Referatsak Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune- status og vurdering Referatsaker. Innstranda bydelsutvalg. Bodø, 22. september 2010 Elin Irgens leder Rita Hustad sekretær Side 2
Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.06.2010 31368/2010 2010/2691 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/10 Innstranda Bydelsutvalg 14.06.2010 Innstranda bydelsutvalg. Forslag til reguleringsplan for næringstomt på Bertnes. (Rematomten) Sammendrag Innstranda bydelsutvalg har mottatt brev fra byplankontoret datert 31.05.2010. Intern høring - et forslag til reguleringsplan for næringstomt ved Bertneskrysset, Rematomten. Hensikten med høringen er at det er økt fokus på trafikksikkerheten blir ivaretatt i området. Frist for å komme med innspill er satt til den 31. juni 2010. Saksbehandler: Rita Hustad Trykte vedlegg: Forslag til reguleringsplan på Bertnes. Side 3
Notat til oppfølging Byplankontoret Dato:... 31.05.2010 Saksbehandler:...Jørn Roar Moe Telefon direkte:... 755 55 291 Deres ref.:... Løpenr.:... 30542/2010 Saksnr./vår ref.:... 2010/2691 Arkivkode:... L12 Intern høring - forslag til reguleringsplan for næringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes ("Rematomten"). Planutvalget har i møte den 23. februar 2010 vedtatt å legge planforslaget for reguleringsplanen for næringstomt ved Bertneskrysset med tilliggende vegsystem ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens 27-1-2. Planområdet ligger ved Bertneskrysset ( Rema-tomten ), er på ca 9 daa, og er i dag primært regulert til næringsformål. Planen er utarbeidet av Bodø kommune, med bakgrunn i bygge- og deleforbudet som ble nedlagt i 2008. Hensikten med hovedelementet i planen er at formålet forblir næring, men med en økt fokus på at trafikksikkerheten ivaretas i området, med særlig fokus på barn. Fortau er lagt på hhv vestsiden (opp mot rv 80) og sørsiden av Fenesveien. For deler av strekningen nord for Stormyrkulveien åpner det for at noe areal kan omreguleres til bolig og tilfalle boligene som ligger langs veien, da det i dag er regulert inn gang- og sykkelvei her. Forslaget til reguleringsplan sendes med dette til høring. Frist for merknader er den 31. juli 2010. Spørsmål kan rettes til byplansjefen. Med hilsen Jørn Roar Moe Byplansjef Side 4
Intern høring - forslag til reguleringsplan for næringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes ("Rematomten").2 av 2 Side 5
Side 6
Vedlegg 2 Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 01.02.2010 3714/2010 2010/2691 FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN 2523, NÆRINGSTOMT VED BERTNESKRYSSET (MED TILGRENSENDE TRAFIKKAREAL VED RV 80 PÅ BERTNES) Dato for siste behandling i planutvalget den.. Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr. Formannskapssekretær ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- PLANBESTEMMELSER 1. GENERELT 1.1 Planens formål er a) å legge til rette for næringsvirksomhet på tomt ved krysset Rv 80- Fenesveien. b) legge til rette for trafikksikre løsninger både knyttet til næringsvirksomheten og i nærområdet 1.2 Planavgrensning Slik som vist på kart datert 02.01.2010. 1.3 Planområdets arealformål. I henhold til plan- og bygningsloven 12 er området regulert til følgende formål med feltangivelse som vist i plankart: bebyggelse og anlegg Side 7
- forretning/ industri 3962 m 2 - boligbebyggelse 133 m 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Areal for veg (inkl fortau/ gang- og sykkel og annen veggrunn) 5228 m 2 2. FELLES BESTEMMELSER 2.1. Bygg skal ha et helhetlig og harmonisk utrykk tilpasset formålet og situasjonen og skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Generelt gjelder - Min. 27 meter fra midtlinjen til Rv80. - Min. 6 meter fra midtlinjen på hovedvannledningen, hvis det etableres kjeller i bygningen er minimumsavstand 9 meter. - Min. 4 meter fra veikant Fenesveien - Min.11 meter fra Soløyvannsveien 2.2 Det skal etableres tilstrekkelig antall parkeringsplasser i forhold til virksomhetens art i henhold til kommunens til enhver tid gjeldene parkeringsvedtekt. 2.3 Løsninger som forutsetter at tyngre kjøretøy må rygge der hvor folk ferdes inne på tomta eller rygging i offentlig vei bør unngås. 3. OMRÅDE FOR AREALBRUKSFORMÅL 3.1 Areal for forretning/ næringsformål 3.1.1 Området kan brukes til forretning og/ eller næringsformål 3.1.2 Høyde Maks gesimshøyde mot Fenesveien, gitt som høyde over gjennomsnittlig terrengnivå, er 6 meter. Maks byggehøyde, gitt som høyde over gjennomsnittlig terrengnivå, er 8 meter. 3.1.3 Utnytting Maks utnytting % BYA = 100 % 3.1.4 Estetikk og miljø Fasadene mot Fenesveien og Rv80 skal brytes opp i form og materialitet. Det skal etableres innvendige avfallsløsninger for å hindre utvendig lagring av søppel som virker skjemmende for området rundt. Randsonen rundt arealet avsatt til forretning/ næringsformål skal beplantes. Området mot Fenesveien og Rv80 skal beplantes med trær. Evt. vifteanlegg for kjøleanlegg etc. skal ikke være vendt sørover mot boligområder. Bruk av kjøleaggregater på lastebiler forbys i tidsrom 20:00-08:00. 3.1.5 Trafikkløsninger Innkjøring angitt på plankart på østsiden kan kun benyttes til innkjøring. Avkjøring angitt på plankart på vestsiden kan kun brukes til utkjøring. Minimum avstand fra Side 8
avkjøring i vest til kryss med Fenesveien skal være 40 meter fra senter kryss. All parkering skal skje på tomta. All manøvrering av kjøretøy skal gjøres inne på tomta. 3.2 Areal for boligbebyggelse Området knyttes til plan 2502, stadfestet 3/ 7 1979. De samme bestemmelser som gitt i den plan gjelder for denne planen. 3.3 Areal for veg (inkl fortau/ gang- og sykkel og annen veggrunn) Området avsettes til samferdselsformål og er ytterligere delt i område for biler (veg), område for gående (fortau og gang- og sykkelvei) og vegkant (annen veggrunn til drenering og snølagring) Veier og fortau skal opparbeides som vist på plankart. Areal satt av til annen veggrunn kan benyttes til snølagring. Det er ikke lov med parkering her. Skilt, gatelamper og annen vegteknisk infrastruktur kan monteres i dette området. Endringer mellom underformål innenfor ytre avgrensing av området satt av til samferdselsformål kan gjøres uten behov for reguleringsmessig behandling. 4. REKKEFØLGEBESTEMMELSER 4.1 Ved søknad om rammetillatelse skal det vedlegges en situasjonsplan og en skiltplan som skal vise at kravene til trygge trafikkløsninger (atkomst, manøvrering, parkering), beplanting, miljø, støy og estetikk er ivaretatt. 4.2 Utbyggingsavtale skal være avtalt og godkjent før rammetillatelse for H/N kan gis. 4.3 Før brukstillatelse for bygg på område H/N kan gis skal fortau på sørsiden av Fenesveien, omlegging av gang- og sykkelvei på østsiden av tomten, skilting være etablert og fartsdempende tiltak i Fenesveien være opparbeidet. Bodø 2010-02-01 Side 9
Vedlegg 3 Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 01.02.2010 3715/2010 2010/2691 BODØ KOMMUNE TEKNISK AVDELING PLANBESKRIVELSE TIL PLAN 2523 "NÆRINGSTOMT VED BERTNESKRYSSET" 1. Innledning. 1.1 Oppdragsgiver. Bodø kommune 1.2 Eiendoms - og eierforhold. 43/471, 145/31,43/233, 43/470, 43/456. 43/455, 43/458, 145/40 43/38 - Bodø kommune 143/2, 43/105, 43/106 - Statens veivesen 43/247 - Statsalg Invest A/S 43/243 - Per R. Moen 43/242 - Robert A. Hagen/Tone K. Jentoft 43/246 - Ragnar A. Myrbakk 43/250 - Steinar Skaugvoll 43/154, 43/153 - Harald Eilertsen/Lill I. Dreyer 43/903 - Kathrin Johansen 43/27, 43/66 Anette B. Andersen 43/101, 43/90 Innstranden bedehus 43/557 - Stein K. Pettersen 43/161 - Bjørg J. Hanssen/Oddbjørn M. Kuntze 43/164, 43/129 - Olav Snoen/Unni K. Snoen 43/107 - Kjersti F. Hundstad/Lars T. Haugland 43/244 - Wenche Tennfjord 1.3 Planlegger- opplysninger om kompetanse/ godkjenning. Bodø kommunes byplankontor. Fagmyndighet i kommunen for reguleringsplaner. 1.4 Hensikten med planen. Tilrettelegge for næring samt videreføre og oppgradere dagens gang-/sykkelveinett. 1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold. - Statens veivesen Rv 80/Soløyvannsveien Bertnes, Plan 2.516 / 30.09.2003 - Reguleringsplan Bertnes Støver, Plan 2.502 / 14.05.1979 - Reguleringsplan Bertnes, Plan 2.500 / 22.10.1991 Side 10
2. Planområdet, eksisterende forhold: 2.1 Beliggenhet og størrelse. Alt sør for Rv80 i gjeldende plan 2516 fra og med rundkjøring til og med gangvei/undergang i øst. Størrelse på planområdet: ca 9 daa. 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene. Vei og gang- /sykkelvei, resten av området ligger idag brakk, området grenser til områder med bolig, lett industri og riksvei 80. 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og ev. verneverdig bebyggelse. Ubebygd, grenser til Rv80, områder med lett industri og boligområder med 1-etasjes hus. (2.4 Demografiske forhold.) Ikke relevant 2.5 Barnehage, skole, forretninger. Barnehage ligger ca 40 meter fra sørøstre hjørne av planområdet Støver skole ligger ca 110 meter far sørøstre hjørne av planområdet. Coop Prix ligger lengre oppe i Soløyvannsveien, nord for planområdet. (2.6 Topografi og vegetasjon registrering/inntegning av verdifull vegetasjon.) Ikke relevant (2.7 Klimatiske forhold sol og vind.) Ikke relevant 2.8 Støy vegtrafikk, fly og andre støykilder. Planområdet grenser mor Rv80 i nord, ÅDT: 9300; betydelig bilstøy. 2.9 Atkomstforhold og veier/ gater innen planområdet. Atkomst fra Rv 80 ved rundkjøring i planområdets utkant. Atkomst til næringsareal fra syd i fra Fenesveien. Side 11
2.10 Grunnforhold. Et relativt tykt lag med oppfylte, relativt dårlige masser med fjell under. 2.11 Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg. Hovedvannledning går over deler av planområdet (VL1) 3. Planprosessen. 3.1 Deltagere i planprosessen. Ordinær varsling. Ingen spesielle møter med nabolag oa i planfasen. Nabolaget har igjennom prosessen i forkant av oppstart reguleringsplanarbeid vært svært involvert, både med møter med byplankontoret, folkemøte og kommunisert både ved brev og telefon. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid. Igangsetting av planarbeidet med tilhørende brev til berørte naboeiendommer, ble varslet den 9. februar 2009. Annonsen sto i Avisa Nordland den 20. februar 2009. 3.3 Innspill til planarbeidet /merknader til plan. Under følger et utdrag av innspillene. Statens vegvesen Eventuelle endringer som omfatter G/S-veisystem i tilknytning RV 80 samt evt endringer av byggegrenser mot Rv 80 må drøftes med Statens vegvesen før sending på høring. Byplankontorets kommentar Ingen endring på byggegrense og liten endring på G/S på vestsiden av krysset i samråd med bl.a Statens vegvesen. Nordland fylkeskommune Ingen reelle merknader Byplankontorets kommentar Tas til orientering Robert Hagen m.fl Unngå butikkformål, pga trafikksikkerhet (skolevei), folkehelse (barn som kjøper godteri), fase II av Vegpakke Salten kan føre til at kundegrunnlaget forsvinner. Hvis næringsbygg, forby kjøleaggregater på lastebiler og containere om natten + vifter må være mot RV 80 Begrense BRA for å tilpasse bygg til nærmiljø Kun en ut/ innkjøring i øst av trafikksikkerhetsmessige grunner. Manøvrering inne på egen tomt legge vekt på estetikk og beplanting innvendige avfallsløsninger Tilrettelegge fortau og trafikksikkerhetsforslag Vanskelige kjøreforhold på vinterstid fra Rv 80 og ned mot Fenesveien Flere fartsdempere og tydelige og opphøyde gangfelt Øke veibredde noe mot nord for å unngå å få fortau inn i eksisterende hager på sørsiden av Side 12
vegen. Det vises ellers til tidligere innspill Byplankontorets kommentar I føringene fra planutvalget er dette ikke satt begrensinger med tanke på formål. Butikk anses som et riktig formål her, og foreslås derfor inkludert. Betraktningene om støy er hensyntatt BYA foreslås til 100 %. Det er vurdert begrensinger på bygget, men både fordi dette er i en overgangssone i forhold til riksveien og de begrensinger tomt, høyde og annet setter er det ikke lagt inn. Forholdene til estetikk og beplanting er lagt inn i forslaget. En innkjøring og en egen utkjøring er foreslått for å få totalt sett best trafikksikkerhet. Endring av vertikalkurvaturen er ikke tatt inn. Fartsdempere og fortau er lagt inn. Flytting av veg er ikke tatt inn da det er i tråd med opprinnelig plan hvor også fortau er lagt inn på sørsiden (på tomta ). Se egen vurdering om plassering av fortau. Ragnar Myrbakk Forutsetter at alle punkt i planutvalgets vedtak følges opp i planarbeidet Trafikksikkerhet for skolebarn er viktig, og fortau/ gang- og sykkelvei må følges opp for næringstomta at all manøvrering/ rygging må skje på den. forby kjøleaggregater på lastebiler og containere om natten + vifter må være mot rv 80 særlige krav om behandling og midlertidig oppbevaring av søppel for å unngå at dette blir skjemmende for tomta. estetikk Byplankontorets kommentar Punktene knyttet til trafikksikkerhet er ivaretatt For kommentar av resten se kommentarer knyttet til merknad fra Robert Hagen m.fl Innstranda Bydelsutvalg Viser til tidligere innspill Tomten bør ikke utnyttes 100% Trafikksikkerhet: Opphøyet gangfelt, en egen innkjøring (på østsiden) og egen utkjøring Fortau på nedsiden av veien (sørsiden) Parkering forbudt i skoleveien Estetikk: maks 6-8 meters høyde på bygget. Fokus på beplanting og søppelhåndtering. Byplankontorets kommentar Parkering forbudt anses som et fornuftig forslag. Foreslås derimot ikke lagt inn som en bestemmelse men at løses gjennom utbyggingsavtale/ skiltplan. Forslaget er i tråd med innspill med unntak av foreslått utnyttingsgrad. Se kommentarer knyttet til merknad fra Robert Hagen m.fl 3.4 Samarbeid. Jfr. Plan- og bygningslovens 27-1. Ved utarbeidelse av planer som vedrører barn og unges oppvekstvilkår skal barnas talsperson kontaktes for å få innspill og råd. Jfr. Rundskriv T-4/98 Barn og planlegging herunder rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. I utarbeidelsen av de trafikale løsninger er trafikksikkerhetsutvalget i Bodø kommune trukket inn. Befaring er gjennomført. Side 13
4. Planforslaget. 4.1 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål. Legge til rette for næring, videreføre og oppgradere eksisterende gang og sykkelveinett 4.2 Arealoppgave. Næring: 3890 m 2 Veg: 1840 m 2 Bolig: 133 m 2 Gang- /sykkelvei: 1535 m 2 Annen veggrunn: 1933 m 2 4.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder. Dagens reguleringsplan har ikke gitt grad av utnytting eller høydebegrensning, noe som betyr at plan- og bygningslovens generelle ramme på 8 meter gjelder i forhold til høyde. Høyde Det er gjort undersøkelser i snitt, en høyde mindre enn 6 meter vil begrense bruken og potensialet til tomten til butikkformål. Eventuell lett industri; verksted med kontor, er best tjent med minimum 6 meters gesimshøyde. I utgangspunktet hvis en ønsker to fulle etasjer, burde gesimshøyden blitt satt til åtte meter for et næringsbygg. En reduksjon til mindre enn syv meter vil uansett føre til begrensinger. Som en kan se av illustrasjonene over, får en ikke to fulle etasjer ved byggehøyde seks meter. Ved en gesimshøyde på fem meter er det i realiteten et bygg på en etasje, med mulighet for en mezzaninetasje. Høyden vil ikke påvirke solforholdene for boligområdet i syd, men et bygg på tomta vil uavhengig av 5 eller 6 meter gesimshøyde i syd, antageligvis gi en kveldskygge i øst, mot industriområdet. Evt begrensing av gesimshøyde kommer av tilpasning til eksisterende bebyggelse i sør. Illustrasjonen under viser hvordan dette høydemessig vil arte seg. Det er viktig at reguleringsplanen for boligene åpner for to etasjer, altså høyere enn det som faktisk er bygget og ligger der i dag. Side 14
Gjennom snitt og fotocollage er det gjort vurderinger av høyder mot Fenesveien. Det vurderes slik at det har mindre reelle konsekvenser for naboene om bygget er fem eller seks meter mot dem. Av hensyn til mest mulig bruk av bygget bør derimot seks meter velges i byggehøyde mot sør. Ved en høyde på 6 meter bør minste avstand til Fenesveien være 4 meter. Med andre ord settes følgende høydebegrensinger - Maksimal høyde settes til 8 meter - Gesimshøyde mot Fenesveien settes til 6 meter Avstand til omliggende vei/byggegrense - Avstand til Rv80 settes til 27 meter fra midtlinje Rv80 - Avstand til vei mot vest er 11 meter - Avstand til hovedvannledning må være 6 meter, hvis det etableres kjeller må minste avstand være 9 meter. Utnytting I vedtaket fra Planutvalget ble det bedt om å vurdere bruken av BRA (begrensninger i bruttoareal). Bakgrunnen er spørsmålet om tilpasning av bygg i forhold til omgivelsene. Tomten er smal og lang, og byggegrensekravet gitt fra vegene rundt gir betydelige begrensninger. Bestemmelsene knyttet til inn- og utkjøringsmuligheten vil ytterligere begrense byggets størrelse og fasadelengde mot sør. Foreslåtte begrensinger i høyde og krav til å bryte opp fasaden i form og materialvalg vil ytterligere kunne redusere oppfattelsen av bygget mot sør. Næringstomter generelt bruker å ha 100% utnytting, selv om det svært sjeldent blir den reelle utnyttingen. Pga begrensningene i tomt og bestemmelser anses som tilstrekkelig, anbefales at en holder på utnytting % BYA = 100 %. Side 15
Estetikk Bebyggelsen skal ha et helhetlig og harmonisk utrykk tilpasset formålet og situasjonen. Fasadene mot Fenesveien og Rv80 skal brytes opp i form og materialitet. Det skal etableres innvendige avfallsløsninger for å hindre utvendig lagring av søppel som virker skjemmende for området rundt. Beplantning Ved anlegging av fortau sør for Fenesveien forsvinner en del trær og grønt. Annen veigrunn, nord for Fenesveien skal beplantes med trær for å opprettholde andel grønt i området. Trær vil også være med på å bryte opp en større fasade samt gi fasaden et skyggespill og liv. - Annen veigrunn mot gang- /sykkelvei og Rv80 skal beplantes med trær - Annen veigrunn mot kanalveien skal beplantes (4.4 Demografiske forhold - antatt befolkningstilvekst og sammensetning etter en utbygning.) Ikke relevant 4.5 Vegetasjon - behandling av eksisterende og ny. Det er ingen vegetasjon av viktighet på tomta regulert til næringsformål. Trær og busker bør plantes av estetiske grunner. (4.6 Klima - planens innvirkning på klimatiske forhold.) Ikke relevant 4.7 Støy støyberegning og tiltak som må iverksettes for å bringe støynivået i og utenfor Det legges opp til næringsbebyggelse, dvs bruk som ikke er spesielt støyfølsom. Spørsmålet om støy reguleres av rundskriv T- 8/79 og T-1/86, retningslinjer T - 1277 samt NS 8175. Bruken av bygget tilsvarer ikke at spesielle støyskjerminger mot Rv80 gjøres. Bygget i seg selv kan skape en støybarriere for bakenforliggende områder. Bruken av bygget i seg selv kan skape en viss støy. Evt. vifteanlegg for kjøleanlegg etc. vendes bort fra boligområder. Kjøleaggregater på lastebilder forbys i tidsrom 20:00-08:00 jevnfør City Nord. 4.8 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanlegging, rundskriv T- 5/93. 1. Parkering/disponering av uteareal - mengde i forhold til vedtekter og plassering. Det kan åpnes for inn- og utkjøring på østsiden av bygget. Kun utkjøring på vestsiden av bygget, 40 meter fra kryss med Fenesveien. All parkering skal skje på tomta. All manøvrering av kjøretøy skal gjøres inne på tomta. Rygging med tyngre kjøretøy hvor folk ferdes inne på tomta eller i offentlig vei bør unngås. Parkeringskravet vil være i tråd med kommunens til en hver tid gjeldende parkeringsnorm. 2. Fotgjengere, syklister og veiforbindelser - tilrettelegging for denne trafikken i og utenfor planområdet.( Gang/sykkelveier til skoler, forretninger, friområder etc.) I planen er det lagt opp til fortau fra Stormyrkulveien til planens begrensning i øst mot Støver skole. En spørsmålsstilling som er vurdert er om fortauet skal være på sørsiden eller nordsiden (mot næringsarealet) av Fenesveien. Argumentene er som følger Gangkryssing fra Stormyrkulveien/ Fenes sør er tryggere å gjennomføre sør for krysset enn i eller nord for krysset inn mot Støver barneskole. Side 16
Antall kryssinger av trafikkerte samleveier og hovedveier bør reduseres. Fortau på sørsiden vil beslaglegge private arealer. Både barn og voksne tenderer å ta korteste vei. Hovedstrømmen fra vest vil være fra sør, og en kryssing til nordsiden vil kunne oppfattes som en omvei. Trafikksikkerhetsmessig bør fortauet legges på sørsiden av Fenesveien. Det sterkeste argumentet mot det er at man da må beslaglegge private arealer. Det er derimot mindre attraktive arealer da de er på nordsiden av husene. I tillegg er det i gjeldende reguleringsplan fra 1979 lagt inn fortau på sørsiden. I forhold til gang og sykkeltrafikk på nordsiden av planområdet er planen i tråd med opprinnelig plan fra statens vegvesen. Gangtrafikken er lagt under Rv 80 og i sti fra denne til krysset Fenesveien x Kanalveien. Stietablering viser at mange tar en snarvei ved enden av gang- og sykkelveien mot skoleområdet, som antas er det viktigste målpunktet. Gang og sykkelveien endres derfor og legges i tråd med gangmønsteret. Videre legges det opp til opphøyd gangfelt der hvor gang- og sykkelveien så krysser Fenesveien. Offentlige veier og fortau skal opparbeides som vist på plankart. 3. Kollektivtrafikk - tilrettelegging. Holdeplass på Rv 80 rett ved siden av planområdet. Dekkes bl.a av busser i retning Tverlandet. Atkomst til tomt og område rundt fra holdeplassene gjøres på en trygg måte ved undergang under rv 80 og innregulert sti fra holdeplass/ undergang til krysset Fenesveien x Kanalveien (4.9 Utvendige opphold - og aktivitetsareal/lekeplasser.) ikke relevant 4.10 Risiko og sårbarhet Området ligger langs høytrafikkert vegstrekning med middels fart. Med unntak av trafikksituasjonen er det ikke vurdert noen risiko eller sårbarhet av spesiell karakter på eller inntil planområder. 5. Andre tiltak i forbindelse med planen 5.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder, med forslag om tiltak. Planen legger opp til sammenkobling med fortau langs Stormyrkulveien. Forlengelse av fortau/ gang- og sykkelvei i Fenesveien bør på sikt vurderes uavhengig av evt utbygging i forhold til denne planen. 5.2 Ev. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune - barnehage, skole, kommunaltekniske anlegg og lignende. Planen legger opp til bygging av ca 120 meter fortau/ gang- og sykkelvei. Det meste er lagt inn i rekkefølgebestemmelser for denne planen og plan for Løvås boligfelt lenger vest. Evt kommunale kostnader er primært avhengig av utbyggingsavtalene. Planen vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser i forhold til sosial infrastruktur. BODØ KOMMUNE TEKNISK AVDELING BYPLANKONTORET P. b. 543, 8001 Bodø. http://www.bodo.kommune.no Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
PS 10/11 Referatsak Side 24
Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.05.2010 30411/2010 2010/3886 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/9 Innstranda Bydelsutvalg 14.06.2010 Kommunedelsutvalgene i Bodø - status og vurdering Sammendrag Innstranda bydelsutvalg har mottatt brev fra Karin Bjune Sveen og Linda Storjord datert 26.04.2010 angående Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune status og vurdering av lokalutvalgene. I brevet var det bedt om tilbakemeldinger innen 21.05.10. Ny frist for tilbakemeldinger er 1.10.10. Saksopplysninger Etter fristen vil det bli utarbeidet politisk saksfremlegg med innstilling til bystyret den 28.10.10. I PS 08/170 Økonomiplanen 2009-2010 ble følgende vedtatt: Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. Forslag til uttalelse Saksbehandler: Rita Hustad Trykte vedlegg: 1. Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune Side 25
Vedlegg Politisk sekretariat Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 23.04.2010 23006/2010 2010/3886 033 Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune - status og vurdering Sammendrag I PS 08/170 økonomiplan 2009-2012 ble følgende vedtatt: Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. I det følgende så brukes betegnelsen kommunedelsutvalg som er enslydende med Kommunelovens betegnelse på disse utvalgene. I denne saken beskrives kommunedelsutvalg-modellen i forhold til politisk og administrativ organisering, funksjon og rolle i det demokratiske system, valg og valgordning samt ressursbruk. Det beskrives to ulike modeller med at kommunedelsutvalgene i periferien opprettholdes, dvs. Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad eventuelt at hele kommunen deles inn i kommunedelsutvalg. Vedtekter må i den politiske saken som fremmes etter dette revideres. Denne saken omhandler den politiske delen ved kommunedelsutvalgene og ikke nærmiljøkontorene og deres organisering. Saksopplysninger Omfang og funksjon Pr i dag er det 5 lokalutvalg i Bodø kommune: Kjerringøy lokalutvalg (Tiltaksrådet opprettet i 1979) Saltstraumen lokalutvalg (Tiltaksrådet opprettet i 1980/81) Skjerstad lokalutvalg (etter kommunesammenslåing med Bodø i 2005) Tverlandet lokalutvalg (2007/08) (Tverlandet Grendeutvalg1984 til 1988) Innstranda bydelsutvalg(1994) (Innstranda nærmiljøprosjekt 1993) Lokalutvalgene/bydelsutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 12 hvor benevnelsen er kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalg er ikke en egen kommunedelsadministrasjon, men er et fast utvalg som skal ivareta det avgrensende geografiske område. Kommunedelsutvalgene er en del av den kommunale forvaltningen, slik at nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skal godkjennes og forankres i kommunens økonomiplaner og godkjennes av bystyret. Alle økonomiske transaksjoner skal følge de samme retningslinjer som for øvrige kommunale organ eller enheter. Nærmiljølederne/sekretærene er kommunalt ansatte innenfor enheten Politisk sekretariat. Saksbehandlingen i kommunedelsutvalgene skal foregå ut fra Kommunelovens saksbehandlingsregler i folkevalgte organer som omhandler blant annet regler om åpne eller lukkede møter, sakslister, innkallinger og avstemminger. Kommunedelsutvalgene er ikke eget forvaltningsnivå. Fagkontorene saksbehandler innenfor sine saksfelt og sender så videre til det aktuelle kommunedelsutvalg. Av dette følger at kommunedelsutvalgene ikke kan behandle saker med realitetsavgjørelse uten saksutredning fra rådmannen i forkant. Driftsmessige forhold som knytter seg til innhold og organisering av kommunens tjenesteyting er ikke naturlig å tillegge kommunedelsutvalgene. Kommunedelsutvalgene kan gjerne være opptatt av brukermedvirkning på generelt grunnlag og kan ta opp enkeltsaker med tanke på forbedring av kommunens tjenester i kommunedelen både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Side 26
Kommunedelsutvalgene er ikke brukerorgan og skal ikke engasjere seg i saker som kan påklages med hjemmel i lov. Formelle organ som skal ivareta dette er for eksempel beboerråd, samarbeidsutvalg, rådet for funksjonshemmede osv. Enkelte kommunedelsutvalg er representert i driftsstyrer. I 2010 er kommunedelsutvalget i Saltstraumen representert i driftstyret ved Saltstraumen skole og Stiftelsen Saltstraumen museum, mens kommunedelsutvalget i Kjerringøy er representert i driftsstyret ved Kjerringøy skole/barnehage og SFO. Deltakelse i driftstyrene oppnevnes av det enkelte kommunedelsutvalg. I de områdene det ikke er driftsutvalg oppnevner bystyret samarbeidsutvalg ved skolene. Når det gjelder Skjerstad så skal medlemmer til beboerråd for sykehjemmet i Misvær og til samarbeidsutvalget for skolene i Misvær/Skjerstad, velges blant medlemmene i kommunedelsutvalget. Funksjonen som rådgivende organ stiller krav til kommunens administrative ledelse og saksbehandlere ved å sørge for at det legges til rette for reelle høringsmuligheter. Kommunedelsutvalgene skal være høringsinstans i forhold til saker som omhandler fysisk struktur og planer innenfor dere geografiske områder. Kommunedelsutvalget må selv sørge for å holde seg oppdaterte på øvrig saksbehandling for eksempel ved å gå gjennom sakskart til politiske komiteer, formannskap og bystyre. En viktig funksjon for lokalutvalgene er å være talerør mellom lokalmiljøet og de øvrige politiske organer. Informasjonsflyten er viktig for å kunne ivareta denne funksjonen. Arbeidsområdene for kommunedelsutvalgene er formulert slik i vedtektene: 3 Arbeidsområder Lokalutvalgets viktigste arbeidsområder er: Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området. Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess. Kommunelovens 12.3 sier at det er anledning for kommunestyret å tildele oppgaver og avgjørelsesmyndighet til kommunedelsutvalg som ikke ved lov er tillagt andre. Kommunedelsutvalgene i Bodø har generelt ikke beslutningsmyndighet, med unntak av Skjerstad lokalutvalg som har en særordning hvor behandling av søknader om motorferdsel i utmark. Kommunedelsutvalget her har også fullmakt til å fatte avgjørelser innenfor prosjektet Kulturarv i Skjerstad innenfor de økonomiske rammer som bystyret setter. I tillegg så skal kommunedelsutvalget foreta valg til en del nemnder og råd i sitt geografiske område. Kommunedelsutvalgenes betydning i lokaldemokratisk sammenheng kan være vanskelig å måle. Lokaldemokrati er et begrep som favner mye. Muligheten for beboere i et geografisk område til å påvirke samfunnsutviklingen der de bor er viktig. I følge vedtektene skal kommunedelsutvalgene ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Dette kan for eksempel skje gjennom at et kommunedelsutvalg blir hørt tidlig i en saksbehandling som angår det geografiske området eller at de tar opp saker på eget initiativ. Kommunedelsutvalgene er faste utvalg hvor medlemmene har offentlige verv på vegne av Bodø kommune. De har altså ulike roller enn eksempelvis medlemmer av lag og foreninger. Det Side 27